INFORMASJON GARDERÅSEN BARNEHAGE

Transkript

1 INFORMASJON GARDERÅSEN BARNEHAGE

2 VELKOMMEN TIL GARDERÅSEN BARNEHAGE Garderåsvn Fetsund Dette er informasjon til deg som ønsker eller har fått plass til barnet ditt i barnehagen vår. I tillegg har vi laget en årsplan hvor kommunens og barnehagens utviklingsmål er nærmere beskrevet. Barnehagene i Fet har en felles visjon, som vi jobber etter: Sammen skaper vi trivsel og utvikling i barnehagen. Med utgangspunkt i dette, legger Garderåsen barnehage vekt på at: barna utvikler språket barna lærer å omgås andre barnas lærelyst stimuleres barna møter ulike kulturuttrykk og er med på å skape kultur barna opplever fellesskap, humor og god omsorg barna opplever gleden over lek med andre barn Barnehagen/avd. Telefonnr. Mobilnr. Garderåsen barnehage: Maurtua: Rødskrubben: Fåresoppen: Kantarellen: Blåbærtua: Tyttebærtua: Styrers mail adresse: hege.flatebo@fet.kommune.no Informasjon om barnehagene finnes på Fet kommunes hjemmeside, barn og unge:

3 GARDERÅSEN BARNEHAGE Garderåsen barnehage er en kommunal barnehage som ble åpnet i februar Barnehagen har i alt ca 108 heldagsplasser for barn i alderen 1 til 6 år fordelt på 6 avdelinger: Kantarellen, Rødskrubben, Fåresoppen og Maurtua (3-6 år), Blåbærtua og Tyttebærtua (1-3 år). Den ligger fint til med skogen som nærmeste nabo. Ved siden av barnehagen ligger skolen. Sammen lager skole og barnehage et hyggelig tun. Vi har en åpen barnehage hvor det samarbeides på tvers av avdelinger og i nært samarbeid med foreldrene om enkeltbarnas trivsel og utvikling, interesser og behov. Her skal barna få oppleve trygghet, glede, vennskap, lek og læring. Vi ferdes mye i skogen som er i umiddelbar nærhet. Livet i skogen gir ubegrensede muligheter for opplevelser og læring. Barnehagen har egen lavo med ovn og bålplass. Maurtua vektlegger spesielt at barn kan være mye ute, være aktive og drive med fysisk utfoldelse i naturen. Avdelingen har sammen med Blåbærtua og Tyttebærtua lyse trivelige lokaler på skolen i nær tilknytning til barnehagen. Barnegruppene Barnegruppenes sammensetning kan variere fra år til år. På 3-6års-avdelingene har vi plasser. På småbarnsavdelingene, 1-3 år, er det henholdsvis 14-15plasser. Antallet justeres etter alder på barna og barnehagens inneareal. Barna får plass på avdelingene ut fra ledighet, alder og gruppesammensetning. De som søker seg til uteavdelingen bør ha sluttet med bleie, og de eldste søkerne vil bli prioritert. Barnehagens planer og aktiviteter er lagt til rette etter alder og utvikling. Vi legger opp til en progresjon i tilbudet, hvor de eldste barna er med på flest aktiviteter og turer. De yngste barna trenger lengre tid til å bli kjent og trygge. Aktivitetene for dem foregår for det meste i nær tilknytning til barnehagen. Barnehagen kan også ha barn med spesielle behov som trenger ekstra hjelp og støtte. Personalet Garderåsen barnehage har et trofast og stabilt personale med et godt arbeidsmiljø hvor voksne og barn trives. Styrer er førskolelærer, eiers representant, administrativ leder og har det overordnede ansvaret for barnehagen og det pedagogiske innholdet. Pedagogisk leder på avdelingen, er førskolelærer, har medansvar for drift og ledelse av barnehagen og ansvarlig for avdelingens pedagogiske arbeid. Assistenter skal i samarbeid med ped. leder være med å drive barnehagen, planlegge og gjennomføre det pedagogiske arbeidet. Mange av assistentene er fagarbeidere og er utdannet barnepleiere eller barn- og ungdomsarbeidere. Det kan søkes om ekstra hjelp til enkeltbarn eller en barnegruppe etter behov. I tillegg har barnehagen ulike studenter/elever i praksis gjennom året. Barnehagen har en del reduserte stillinger.

4 BARNEHAGENS INNHOLD: Dagsrytmen Små Store : Barnehagen åpner : Rolig morgenstund på Storstua, på Blåbærtua eller avdelingsvis : : Frokost : : Aktiviteter/evt. samlingsstund Lek inne/ute : : Lunsj : : Hviling etter behov/ påkledning : Lek ute/inne : : Fruktmåltid : : Rolig lek avdelingsvis inne, ute eller i Storstua eller Blåbærtua : Barnehagen stenger Tidene kan variere noe mellom avdelingene og fra dag til dag. På småbarnsavdelingene våre tilpasses dagsrytmen og måltidene barnas behov. Også på de andre avdelingene tilpasses dagsrytme noe det enkelte barnet. Maurtua har en litt annen dagsrytme. De dagene de går på tur, går de fra barnehagen kl og er tilbake ca 13.40/14.00 Kommentarer til dagsrytmen Måltider: Barnehagen serverer et måltid, brød eller varmmat daglig. Foreldrene har med matpakke og frukt. Barna får drikke, melk og/eller vann. På de fleste avdelingene spises matpakka til frokost, mens barnehagen serverer lunsj. Maurtua gjør motsatt. Vi legger til rette for et sunt kosthold med grønnsaker og frukt, og lite fett og sukker. Før vi spiser vasker vi hender. Under måltidene legger vi vekt på å ha det koselig. Vi bruker god tid slik at vi kan snakke sammen mens vi spiser. De eldste barna får øve på å smøre/lage maten sin selv og trene på å bli selvstendige. Det legges vekt på god bordskikk som: sitte i ro, smake på det vi serverer, sende til hverandre, takke for maten og vente med å forlate bordet til de fleste er ferdige. Aktiviteter/Samlingsstund: Aktiviteter/samling er ofte knyttet til temaer, forberedelser til eller bearbeidelse av noe vi skal gjøre eller har gjort, og til andre ting barna er opptatt av. Aktivitetene våre er forming, musikk, matte, matlaging eller baking. I samling har vi samtaler, leser, synger, leker og vi dramatiserer.

5 Av-/påkledning: Å kunne kle av og på seg selv er viktig i barnas selvstendighetstrening. Vi bruker god tid på dette, slik at barna får et positivt forhold til det å kle på seg selv når de er modne for det. Vi oppfordrer barna til å prøve mest mulig selv, mens vi hjelper dem til å finne frem de klærne som er nødvendige. Vi øver også på å sette ting på plass og holde orden på plassen/hylla. Det er foreldrenes ansvar at barna har det de trenger av tøy til enhver tid, tar vått/skittent tøy med hjem og vasker. De trenger vanntett regntøy og støvler hver dag. Barna skal ha ekstra skift liggende i barnehagen. Husk innesko/tøfler. Skjerf og snorer fjernes fra sekker og tøy og merkes med barnets navn. Inne- og utelek: Vi vil gi barna nok tid og ro til leken, og la dem holde på med det som interesserer dem. De voksne observerer og stimulerer leken der det er behov. Vi prøver å legge til rette for positiv utviklende lek med masse humor og glede. Det er viktig at barna får bruke fantasi og være kreative. Vi prøver også å la barna få velge om de skal være ute/inne når de er store nok til å kunne være med å bestemme det. I samarbeid med foreldrene får de eldste barna ute-pass etter vinterferien, dvs at de får være alene på barnehagens uteområde etter avtale med avdelingen. Barna må følge regler for ute-passet. Hvile: Tilpasses hvert enkelt barn i samarbeid med foresatte. Noen barn sover inne, men de fleste sover ute i vognene sine. Vi oppfordrer foresatte til å ta med vogn og utstyr til barna hjemmefra. Dette kan oppbevares i barnehagen på eget ansvar. UKEPLAN/ aktiviteter for de minste Ved måltider, bleieskift og påkledning inviterer voksne barna til gode samtaler og undring. Minirøris: Er en aktivitet med musikk og bevegelse som de minste er veldig glad i og som vi bruker jevnlig gjennom hele året. Samlingsstund: De minste samles for en kort samling, hvor vi synger faste sanger, gjerne med bevegelse og musikk. Der lærer de rim og regler og hører på fortellinger og eventyr. Vi bruker ofte bilder og gjenstander til historiene. Fysisk aktivitet og utfoldelse: Avdelingene legger vekt på mye uteaktiviteter og lære barna og få god kroppsbeherskelse. Målet er at de skal bli glad i og vant med å ferdes ute i naturen i all slags vær. De skal bli kjent og trygge med uteområdet i barnehagen og nærmiljøet.

6 UKEPLAN/ aktiviteter for de eldste Tur utenfor barnehagen: Barna deles i grupper og går på turer utenfor barnehagen. Turen benyttes til å bli kjent med nærmiljøet for eks. besøke/se hvor barna bor, gå i skogen osv. Noen ganger spiser vi lunsjen ute. Maurtua går på turer 2-3 ganger i uka, og turgruppa har flere ulike turplasser de kan velge mellom. Av og til reiser barnehagen på litt lengre turer, f.eks bondegård eller Tertitten. Som regel skjer det avdelingsvis, men avdelingene samarbeider også. Smågrupper: Smågruppene er vanligvis avdelingsvis. Gruppene leker, baker, maler, eller går på turer, eller de har språk, matte eller motorisk trening Vi prøver å fange opp hva barna er opptatte av, og gjør noe positivt sammen. På denne måten blir vi bedre kjent med hverandre. Aldersinndelte grupper: Barna blir delt i grupper etter alder på tvers av avdelingene. Den eldste gruppen, 5-åringene, går på turer og har aktiviteter utenfor barnehagen. 4- åringene har musikkstund i Storstua. 3-åringene har språkgruppe eller forming. Førskole: Dette er et tilbud for de eldste barna, de som har 1 år igjen før de begynner på skolen. Vi har språkstimulerende aktiviteter, med vekt på arbeid i tilpassede arbeidsbøker, høytlesning fra fortsettelsesbøker, lek m/ tulleord, rim og regler, skriving av dikt og fortellinger til bl.a Soppnytt (barnehageavisen vår), lek/ innlæring av matematiske begreper med mer. Det samarbeides på tvers av avdelingene i 2 grupper 2 timer i uka. Kor: Vi har kor for alle 5 åringene. Annen hver uke møtes vi for å «varme opp», øve på gamle og nye sanger og ha det gøy. De opptrer for de andre i barnehagen og for foreldrene til jul eller på sommerfesten. Alle 5-åringene i kommunen har egen konsert på våren med oppvisning for foreldre/familie i Ridderhallen. Fellessamling: Ca. en fredag i måneden har Kantarellen, Rødskrubben, Fåresoppen eller Maurtua ansvar for en felles samlingsstund i Storstua. Ofte er det en spesiell begivenhet eller et tema vi tar opp, hvor vi synger, spiller teater eller leser. De minste barna har egne samlinger av og til. BEGIVENHETER, TRADISJONER OG MERKEDAGER Lokale kulturbegivenheter: Den enkelte barnehage har sine lokale tradisjoner som er viktig for barn, foreldre og personalet. Det er viktig å ta vare på barnehagens identitet. Barnehagene skal ta del i det lokale kulturlivet. Vi har etablert et samarbeid med Fet kommunes kulturenhet, og det kan også være naturlig å samarbeide med lokale lag og foreninger. Vi synes det er viktig å markere enkelte dager og begivenheter ved å gi barna positive opplevelser som de kan huske. Noen av barnehagens begivenheter/ merkedager er:

7 Fødselsdager: Når barna fyller år markerer vi dagen med å lage i stand en liten fest. Vi lager krone til bursdagsbarnet, henger ut flagg og pynter langbord med bl.a. lys for antall år. Barnet kan ha med seg noe å spise hjemme i fra. Vi synger bursdagssanger, «skyter» opp raketter og løfter barnet opp i lufta like mange ganger som det fyller år. Vil noen invitere barna hjem, deles kortene ut privat. Hvis dere inviterer alle barna på avdeling i samme aldersgruppe kan kortene legges på plassene. Fjernadopsjon: I samarbeid med foreldrene har barnehagen fjernadoptert et barn. gjennom stiftelsen SOS-barnebyer Norge. Det er en politisk og religiøs nøytral organisasjon, som har som formål å gi langsiktig hjelp til foreldreløse og forsømte barn. Sibonginkhosi Maziya er født 3. september 2009 og bor i Swaziland, sør i Afrika. P.g.a. hans lange og vanskelig navn kaller vi han Sibong. På bursdagen hans, introduserer vi han for nye barn, og markerer dagen på tradisjonelt vis med flagg, lys og krone. Hver måned samler vi inn 5 kr fra barna på de store avdelingene. Det er viktig at det er barna som betaler pengene, slik at de stadig minnes om sine plikter/ansvar i forhold til han. Vi får regelmessig informasjon om han som vi deler med barna og foreldrene. En dag på høsten inviteres foreldre og søsken på 3-5 års avdelingen til hjemmelaget suppe, som selges til inntekt for han og SOS-barnebyer. Høsttakkefest: Vi har fellessamling hvor vi snakker, synger og evt. dramatiserer rundt temaet markens grøde. Til lunsj spiser vi noe barna selv har laget, som de har vært med og kjøpt eller plukket. Julekalender: Vår tradisjon er å både gi og få i adventstiden. Vår kalender er at barna tar med et pent klesplagg de selv har brukt, innpakket i gavepapir. Hver dag får et av barna åpne sin pakke og vise det fram. En pyntet pepperkakemann/ kone blir gaven barna får med seg hjem den dagen de åpner sin pakke. Etter jul reiser de eldste barna til Frelsesarmeen med klærne. Lucia-fest: I den mørke årstiden synes vi det er viktig med en lysfest, som Luciatradisjonen er. Vi starter om morgenen med at barna er Lucia-kledde og går i eget opptog. Foreldre og søsken inviteres til å se Lucia-tog med sang, lussekatter og gløgg. Barna på småbarnsavdelingene ser på toget. Hvis noen har lyst kan de være med å gå sammen med foreldrene. Nissefest: Vi korter ned førjulstiden ved at barna kler seg ut som nisser i røde klær. Vi har fellessamling med gang rundt juletreet, julesanger og nissemoro. Vi spiser grøt og setter ut grøt til nissen. Kanskje kommer han på besøk? Barnehagens fødselsdag: Barnehagen ble åpnet 7. februar Vi markerer dagen med fellessamling og moro. Karneval: Vi pynter barnehagen til fest. Barna kommer utkledd om morgenen og vi har samling på avdelingen. «Zambamusikk» fører oss til dans, lek og moro på Storstua/ Blåbærtua. Vi slår katta ut av sekken og koser oss avdelingsvis etterpå. Aktivitetsuke: En uke om vinteren arrangerer vi vinteraktiviteter. Vi bruker enten området i og rundt barnehagen eller går andre steder hvor vi går på ski, aker og har snøaktiviteter. De eldste barna bruker en av dagene til skiaktiviteter på Hvalstjern og Skistadion. Siste dagen samles vi til diplomutdeling og felles pølsebod.

8 Påskekaffe: Vi inviterer foreldre og søsken til en hyggestund sammen med oss før påske. Vi serverer noe å bite i og de eldste barna lager litt påskepynt sammen. 17.mai: En av de siste virkedagene før 17.mai har vi felles-samling, der vi snakker om 17.mai, synger 17.mai-sanger, har leker og øver på å gå i tog. Vi lager 17. maipynt og pynter barnehagen. Det er FAU som organiserer toget 17.mai. Skoguke: Barnehagen ligger nær skogen, og vi har skogen som felles tema hele året. I løpet av våren har vi en uke der vi bruker skogen mye. Vi spiser frokost i barnehagen, og går til forskjellige steder i skogen. Hele dagen er vi ute; vi leker, synger, leser, samler skogsmateriale, spiser og går på do ute. Foreldrene henter barna på avtalt sted i skogskanten. Småbarnsavdelingene tilpasser opplegget til sine barn. Sommerfest: Barnehageåret avslutter vi med en sommerfest, hvor barn, foreldre og søsken er velkommen til en uformell fest med underholdning og leker. Vi har grillene klare, og foreldrene tar med grillmat. ANDRE OPPLYSNINGER Opptak til barnehagen: Opptaket i barnehagene er samordnet mellom kommunale og private barnehager. Felles søknadsskjema, finnes på Frist for søknad til hovedopptak er 1. mars. Oppstart ved nytt barnehageår er i august, men det er mulig å starte til andre tider ved ledighet. Klageadgang: Alle søkere til kommunale og private barnehager har klagerett ved avslag på barnehageplass, eller dersom søkere ikke får 1. eller 2. ønske oppfylt ved tildeling. Skriftlig klage på avgjørelse rettes til kommunen. Klagefristen er 3 uker. Oppsigelse: Avtalen om plass gjelder til den sies opp skriftlig. Oppsigelsestiden er 2 kalendermåneder, dvs plassen må sies opp innen den 1. i mnd, 2 mnd før barnet slutter. Barn som skal begynne på skolen betaler ut barnehageåret, og skal ha avviklet full ferie, 4 uker før de slutter. Betaling: Barnehagens eier fastsetter satsene for foreldrebetaling. Stortinget har vedtatt en max-pris. I tillegg skal det betales for kost. I de kommunale barnehagene er satsene gradert etter brutto inntekt. Det gis søskenmoderasjon. Forsikring: Barn i kommunens barnehager er til enhver tid ulykkesforsikret på linje med den forsikringen som gjelder i skolen. Reduserte plasser: Barnet kan delta på alle arrangementer i barnehagen som faller på sine dager. På karnevalet og nissefesten kan alle barn komme i nærmere angitt tidspunkt. På tilstelninger der foreldrene er invitert kan alle komme. Oppstart i barnehagen: På våren inviterer vi til et foreldremøte for nye barn. Der gir vi informasjon om barnehagen, avdelingen, dagsrytme og oppstart. Barnehagen sender et brev/ kort om oppstartsdato og hvilken avdeling barnet skal begynne på. Vi forventer at dere setter av god tid til oppstart( minst3 dager.) Dette gir trygghet og trivsel for barnet.

9 Tjenesteavtale: Ved oppstart inngås det en tjenesteavtale mellom foreldre og barnehagen, hvor barnehagen får informasjon om barnet og aktuelle tillatelser blir gitt. Tjenesteavtalen er en gjensidig bindende avtale og er ment for å skape trygghet for begge parter. Begge er ansvarlige for å melde eventuelle endringer. Avtalen tas opp på foreldresamtaler. Åpningstider: Barnehagen er åpen mand.- fred. fra kl , og vi ber dere respektere barnehagens åpningstider. Barnehagen er stengt: julaften, 3. juledag og nyttårsaften. Det er 5 planleggingsdager i året, da barnehagen er stengt. Onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagen kl Ferie: Vi minner om punkt 10, ferie, i vedtektene for Fet kommunes barnehager. På grunn av regelen om 11 måneders betaling, skal alle barn ha 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret.. 3 av disse skal være sammenhengende og avvikles i løpet av 1. mai til 31. september. For førskolebarna må ferien avvikles før 31.juli. Dere oppfordres til å ta hoveddelen av ferien i juli. Det er viktig at vi får opplysninger om reelle ferieuker, da vi slår oss sammen med andre barnehager i juli. Målet er at de ansatte får avviklet sin ferie i juli, slik at vi får en bedre voksentetthet resten av barnehageåret. Levering og henting: Barnet kan komme og gå når som helst innen åpningstiden, men de fleste aktiviteter vil foregå mellom og Alle som skal være med på tur må være klare kl Foreldre må følge barnet inn og gi beskjed til en voksen når barnet kommer/ går. Hvis andre skal hente, jfr. tjenesteavtalen, må barnehagen ha beskjed. Det er foreldrenes ansvar å følge med på oppslagstavler og måneds/ukeplaner om avdelingen/barnet skal på turer og lignende. Sykdom/ fravær: Gi beskjed til barnehagen dersom barnet er hjemme p.g.a. sykdom eller har fri. Når barnet er sykt må det holdes hjemme til det er friskt nok til å være i barnehagen og kunne delta i leken ute. Barn med feber skal holdes hjemme, og ha en feberfri dag hjemme, før de kommer i barnehagen. Når barnet får en smittsom sykdom må det meldes til barnehagen straks. Ved diare og oppkast (Norovirus) skal barnet holdes hjemme to dager etter sykdomsfri. Se for øvrig skriv om Sykdom og helse, som vi har i barnehagen. Lus: Barnehage og skole er av og til utsatt for tilfeller av lus. Det oppfordres til at foreldrene jevnlig sjekker sine barn, bruker lusekam og melder i fra så fort det eventuelt oppdages lus. Barnehagen gir beskjed til foreldrene på den avdelingen der det er oppdaget lus og vurderer evt. behov for ytterligere informasjon. Barn med lus må holdes hjemme og behandles før det kommer tilbake i barnehagen. Medisinering: Medisinering av barn er foreldrenes ansvar, og bør i størst mulig grad legges til tider da barnet er hjemme. Barnehagen kan være behjelpelig til å gi medisin som er ferdig oppmålt i doseringer etter skriftlig avtale med foreldre. Vi kan imidlertid ikke garantere at medisinen vil bli gitt i rett tid. Porten til barnehagen: Lukk igjen porten og sett på låsen. Det er en ekstra sikkerhet for at ingen barn går ut. Slipp ikke barn ut alene på parkeringsplassen. Kjøring/parkering: Vi ber foreldre kjøre forsiktig og ta hensyn til små og store som går langs veien og på parkeringsplassen. Det er ikke lov å kjøre inn på skolegården.

10 MIN BLOMSTERENG Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin har du lyst å høre litt om blomsterengen min? Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett fram mens andre er dusere og fulle av sjarm. Enkelte er små og litt pjuskete og stille til sinn en er rank som et siv, sikker på sitt liv men faller lett vekk hvis den får seg en liten knekk. Andre er små, som vi må, være forsiktige for ikke å trå på. Noen kan ha torner som stikker til alle kanter i min blomstereng finner vi alle slags varianter. De må behandles på sin spesielle måte for hver og en gjemmer på sin lille gåte. Et par kan være sårbare og skjøre så de prøver vi å gjøre-litt sterkere gi troen på seg selv slik at de kan møte hverdagen og kveld. En annen stikker sin torne bort i andre men se, den skal vi ikke klandre den hadde sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent. Blomstene må pleies, stelles og koses med slik at de trives på sitt lille sted. Og felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig vel for blir de stående der helt for seg selv mister de fellesskapets fargerike glød og prakt og vi, vi må gjøre alt i vår makt for å gi blomstene alt de trenger slik at de får spille på alle sine strenger. Sissel Holt

11