Fagplan for Bachelor i vernepleie

Transkript

1 0 Fagplan for Bachelor i vernepleie Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag, Program for Vernepleierutdanning Trondheim Fagplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/ Revisjon godkjent av dekan mars 2013

2 1 Innhold 1. Innledning Studiets faglige forankring oppbygging Mål 6 2. Studiekvalitet Utdanningsplan Studie og kvalitetsutvalg Internasjonalisering Samarbeidsavtaler Undervisning og litteratur på engelsk 7 4. Faglig innhold og organisering av studiet. 7 Modul 1: Introduksjon til vernepleieyrket, 5 studiepoeng. 8 Forkunnskapskrav: 8 Læringsmål: 8 Innhold: 8 Læringsformer: 8 Arbeidskrav: 8 Modul 2: Funksjonshemning, samfunn og politikk, 10 studiepoeng. 9 Forkunnskapskrav: Opptak til studie i vernepleie 9 Læringsmål: 9 Innhold: 9 Læringsformer: 9 Arbeidskrav: 9 Modul 3: Psykologi og pedagogikk, læring og utvikling, del 1, studiepoeng. 10 Forkunnskapskrav: Opptak til studie i vernepleie 10 Læringsmål: 10 Innhold: 10 Læringsformer: 10 Arbeidskrav: 10 Modul 4: Ulike funksjonshemninger, del 1, 5 studiepoeng. 11 Forkunnskapskrav: 11 Læringsmål: 11 Innhold: 11 Læringsformer: 11 Arbeidskrav: 11 Modul 5 Helsefaglige emner, del 1, 10 studiepoeng 12 Forkunnskapskrav: 12 Læringsmål: 12

3 2 Innhold: 12 Læringsformer: 12 Vurderingsform: 12 Vurderingsuttrykk: 12 Modul 6. Kommunikasjon, hverdagsliv og relasjoner, 8 studiepoeng 13 Forkunnskapskrav: 13 Læringsmål: 13 Innhold: 13 Læringsformer: 13 Arbeidskrav: 13 Modul 7: P1, Hverdagsliv og samhandling, 12 studiepoeng. 14 Forkunnskapskrav: 14 Læringsmål: 14 Innhold: 14 Arbeidskrav: 14 Vurderingsuttrykk: 14 Modul 8: Psykologi og Pedagogikk, Læring og Utvikling Del 2, 15 5 studiepoeng 15 Forkunnskapskrav: 15 Læringsmål: 15 Innhold: 15 Læringsformer: 15 Arbeidskrav: 15 Modul 9: Metodisk arbeid, 8 studiepoeng. 16 Forkunnskapskrav: 16 Læringsmål: 16 Innhold: 16 Læringsformer: 16 Arbeidskrav: 16 Modul 10: Helsefaglige emner, del studiepoeng. 17 Forkunnskapskrav: 17 Læringsmål: 17 Innhold: 17 Læringsformer: 17 Vurderingsuttrykk: 17 Modul 11: Rehabilitering, 5 studiepoeng. 18 Forkunnskapskrav: 18 Læringsmål: 18 Innhold: 18 Læringsformer: 18 Arbeidskrav: 18 Modul 12: Psykisk helsearbeid, 10 studiepoeng 19 Forkunnskapskrav: 19 Læringsmål: 19 Innhold: 19 Læringsformer: 19

4 3 Arbeidskrav: 19 Modul 13: P2, Helse, pleie og omsorg og rehabilitering, 18 studiepoeng. 20 Forkunnskapskrav: 20 Læringsmål: 20 Innhold: 20 Arbeidskrav: 20 Vurderingsuttrykk: 20 Modul 14: Ulike funksjonshemninger, del 2; Utviklingshemning, 21 8 studiepoeng 21 Forkunnskapskrav: 21 Læringsmål: 21 Innhold: 21 Læringsformer: 21 Arbeidskrav: 21 Modul 15: P3, Fordypningspraksis, 18 studiepoeng 22 Forkunnskapskrav: 22 Læringsmål: 22 Innhold: 22 Arbeidskrav: 22 Vurderingsuttrykk: 22 Modul 16: Organisasjon, ledelse og samfunnsarbeid, 10 studiepoeng 23 Forkunnskapskrav: 23 Læringsmål: 23 Innhold: 23 Læringsformer: 23 Arbeidskrav: 23 Modul 17: Samhandling og samarbeid, 10 studiepoeng 24 Forkunnskapskrav: 24 Læringsmål: 24 Innhold: Feil! Bokmerke er ikke definert. Læringsformer: Feil! Bokmerke er ikke definert. Arbeidskrav: Feil! Bokmerke er ikke definert. Modul 18: Forvaltning og juss, 14 studiepoeng 26 Forkunnskapskrav: 26 Læringsmål: 26 Innhold: 26 Læringsformer: 26 Arbeidskrav: Studieform og læringsaktivitet Studieform Læringsaktiviteter Vurderingsordninger og oversikt over eksamener Vurderingsordninger 27

5 4 6.2 Tilstedeværelse Oversikt over eksamener 27 Første studieår 60 studiepoeng: 28 Andre studieår 60 studiepoeng: 28 Tredje studieår 60 studiepoeng: 28

6 5 1. INNLEDNING Bachelor i vernepleie er en tre-årig helsefagutdanning på i alt 180 studiepoeng, som i henhold til rammeplan er fordelt på fire hovedemner; helsefaglige emner, miljøarbeid og habiliterings og rehabiliteringsarbeid, samfunnsvitenskapelige og juridiske emner, og psykologiske og pedagogiske emner 1 Vernepleieutdanningen skal utdanne kompetente og reflekterte yrkesutøvere, som er aktører i samspill med tjenestemottaker, og som kan støtte vedkommendes egen innsats for å nå egne mål. Derfor er selvbestemmelse og brukermedvirkning sentrale tema i studieforløpet. Vernepleieutdanningen kvalifiserer for at vernepleieren som yrkesutøver skal yte bistand til mennesker med ulike funksjonshemninger; herunder mennesker med utviklingshemning, kognitive funksjonsnedsettelser, sammensatte funksjonsvansker, demens og psykiske vansker. Livsløpsperspektiv er vektlagt i utdanningen, med eksplisitt fokus på eldre som befolkningsgruppe. Vernepleiere arbeider i ulike deler av velferdstjenestene. Disse er den kommunale pleieomsorgs- og rehabiliteringstjenesten, og skole og undervisningssektoren Flere og flere vernepleiere er ansatt innenfor spesialisthelsetjenesten, og da særlig i psykisk helsevern og rehabiliteringstjenester. Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell 3, jfr STUDIETS FAGLIGE FORANKRING OPPBYGGING Vernepleierutdanningen legger vekt på at studentene skal utvikle en profesjonell kompetanse gjennom å få aktualisert, integrert og utdypet kunnskaper fra teori og praksisstudier, og relatert disse til yrkesutøvelsen. Det legges også vekt på at studentene skal lære å kvalitetssikre, dokumentere og evaluere eget arbeid. Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og utgjør minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng er praksisrelatert. Innhold i praksis er relatert til samtlige hovedemner. En praksisperiode er organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse, med gode ferdigheter i medikamenthåndtering. Eksamen er organisert og gjennomføres i henhold til gjeldene forskrift 3 Eksamen omfatter alle hovedemner i rammeplanen, og/eller elementer fra flere av disse. Det skal avlegges egen eksamen i medikamentregning, og denne må være feilfri for å bli vurdert til bestått. 4 Det skal i siste studieår, utarbeides en bacheloroppgave over et faglig relevant tema, med et omfang på 12 studiepoeng. 5 1 Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet, etter lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 (2). 2 Lov om helsepersonell av 2. juli 1999, nr Forskrift om studier og eksamen ved høgskolen i Sør-Trøndelag, fastsatt av styret for Høgskolen i Sør-Trøndelag 19. juni 2008, med hjemmel i lov nr Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, av 1. mai Se også Rundskriv IS-09/ Se forskrift til Rammeplan for vernepleieutdanning, 4 siste ledd.

7 6 1.2 MÅL Målet med vernepleieutdanningen er å utdanne kompetente og reflekterte yrkesutøvere, som er aktører i samspill med tjenestemottaker, og som kan støtte vedkommendes egen innsats for å nå egne mål. For personer med moderat og alvorlig til dyp grad av utviklingshemning, kan dette representere særlige utfordringer. Derfor har vernepleieren en viktig rolle i å bidra til å definere og velge mål i samarbeid med tjenestemottaker. Studentene skal derfor lære å planlegge, organisere og gjennomføre tiltak i henhold til tjenestemottakers ønsker og behov. Studentene skal gjennom studiet kunne utvikle et helhetlig syn på mennesket, med respekt for tjenestemottakers integritet og rettigheter. Viktig her er derfor ivaretakelse av tjenestemottakers autonomi og selvbestemmelsesrett. Som yrkesutøver skal vernepleieren kunne samarbeide med andre relevante aktører innen velferdstjenestene, i tråd med intensjonene i relevante og gjeldende lover. Studentene skal gjennom studiet utvikle ferdigheter i samarbeid og samhandling. Det er nødvendig at studentene tilegner seg kunnskaper i kommunikasjons- og relasjonsferdigheter, i tillegg til gruppedannelser og prosesser. Vernepleieutdanningen vektlegger fokus på forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Vernepleieren må ha grunnleggende kompetanse innen vitenskapelig tenkemåte, metode og fagetikk, med evne til kritisk tenkning. En kandidat med fullførte kvalifikasjoner skal ha et totalt læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Dette i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for Høyere utdanning STUDIEKVALITET 2.1 UTDANNINGSPLAN Fagplan for bachelor i vernepleie er en avtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og studentene for å sikre gjensidig og forpliktene samarbeid. Den enkelte student skal ha en individuell utdanningsplan som inneholder høgskolens ansvar og forpliktelse overfor studenten, og studentens ansvar og forpliktelser overfor høgskolen. 7 Studentene vil få ny semesterplan hvert semester, som nærmere beskriver detaljert innhold i de ulike modulene, og hvilke krav som forventes i henhold til disse. Oppgaver og arbeidskrav m.m. vil bli utarbeidet i eget hefte. I tillegg utarbeides eget praksishefte som nærmere beskriver detaljer i innhold i praksismodulene, og oppgaver knyttet til praksis. Det er fra og med opptak 2006 innført skikkethetsvurdering ved avdelingens programmer. Den enkelte students skikkethet vurderes løpende gjennom hele studietiden. 8 6 Kunnskapsdepartementet Se Lov om universiteter og høyskoler, Se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, 2. Gitt med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler 4-10, sjette ledd.

8 7 2.2 STUDIE OG KVALITETSUTVALG. Høgskolen i Sør-Trøndelag har eget studiekvalitetsutvalg som jevnlig gjennomfører undersøkelser om studietilfredshet. Kilden for slik evaluering er studentene selv. I tillegg har program for vernepleie eget studie- og kvalitetsutvalg som har som mandat å kvalitetssikre studiegjennomføringen i tråd med gjeldende fagplan, lover og retningslinjer for Høgskolen i Sør-Trøndelag. For å sikre at fagplanen, studiet og læringsprosessene bindes sammen og ikke fragmenteres i 18 frittstående moduler, har program for vernepleie egen fagkoordinator for studiegjennomføringen. Denne er også representert i studiets kvalitetsutvalg. 3. INTERNASJONALISERING Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap, varer og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser og har følgelig enkeltland som ståsted og perspektiv. Innen høyere utdanning vil internasjonalisering være prosessen med å integrere en internasjonal, interkulturell og global dimensjon i mål, organisering og handling.8 Utdanningen skal legge til rette grunnlaget for at både institusjoner og mennesker kan møte utfordringer og muligheter som følger med globalisering og økt internasjonal samhandling. 9 Utdanningens mål, profil og utforming, vil ligge til grunn for de avtaler som inngås med internasjonale samarbeidspartnere. 3.1 SAMARBEIDSAVTALER Høgskolen i Sør-Trøndelag legger til rette for samarbeidsavtaler vedrørende fagutveksling og studentutveksling. Program for vernepleie deltar i nasjonale utvekslingsprogram som Nordplus og Socrates/Erasmus, hvor studentene gis stipend ved praksis og/eller delutdanning i utlandet. 3.2 UNDERVISNING OG LITTERATUR PÅ ENGELSK Både engelskspråklig og norsk litteratur blir benyttet i studiet. Studentene må være forberedt på at deler av ordinær undervisning og pensumlitteratur, vil kunne foregå på engelsk. 4. FAGLIG INNHOLD OG ORGANISERING AV STUDIET. 4.1 Faglig innhold De ulike læringsmål som presenteres i modulene, er i tråd med det nye studie og kvalifikasjonsrammeverket utgitt av Kunnskapsdepartementet Organisering av studiet Studiet er organisert i 18 moduler, hvorav 3 av disse er praksis. Første studieår er organisert i 7 moduler. Andre studieår er organisert i 6 moduler og tredje studieår er organisert i 5 moduler. Nedenfor følger en presentasjon av fagliginnhold i disse modulene. 9 Se senter for internasjonalisering av høgare utdanning, Strategi St.meld. nr. 14 ( )

9 8 FØRSTE STUDIEÅR: MODUL 1: INTRODUKSJON TIL VERNEPLEIEYRKET, 5 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Opptak til studiet i vernepleie Studentene skal tilegne seg Kunnskap om vernepleieryrket i historisk perspektiv og yrket i dag Kunnskap om hvordan utvikle profesjonell kompetanse som vernepleier Kjennskap til etisk grunnlagsforståelse Kjennskap til sentrale lover Kjennskap til kriterier for vitenskapelig arbeid Studenten skal opparbeide kunnskap om vernepleieryrket, arbeidsfeltet og bli kjent med etisk teori. Videre skal studenten bli kjent med hva profesjonell kompetanse innebærer (teoretisk kunnskap, yrkesspesifikke ferdigheter og personlig kompetanse), og hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for å utvikle denne. Modulen inneholder også en introduksjon til studieteknikk og oppgaveskriving samt vitenskapsteori, vitenskapens betydning for generell fagkunnskap, fagkritikk og ulike metoder for innhenting og bearbeiding av data. Orientering om sentraler lover for vernepleierens yrkesutøvelse. Viser til semesterplan. Mappearbeid.

10 9 MODUL 2: FUNKSJONSHEMNING, SAMFUNN OG POLITIKK, 10 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Opptak til studie i vernepleie Studenten skal tilegne seg Kunnskap om velferdsapparatet som yter tjenester og utøver tiltaksarbeid overfor mennesker med ulike bistandsbehov Kunnskap om funksjonshemming som fenomen i et sosiologisk og sosialantropologisk perspektiv Kunnskap om politiske mål og tiltak som retter seg mot integrasjon, inkludering og normalisering Kjennskap til det flerkulturelle samfunn Kunnskap om forståelsen av funksjonshemning i et historisk perspektiv Kjennskap til ulike forståelser av funksjonshemning, og hvordan disse kan ha konsekvenser for yrkesutøvelsen. Modulen omhandler samfunnsvitenskapelig perspektiv på hvordan levekår for funksjonshemmede har sammenheng med utformingen av samfunn, og hvordan politikk og tjenester rettet mot funksjonshemming er utformet. Modulen tar også opp perspektiver som omhandler det flerkulturelle samfunn, kulturforståelse, kultursensitivitet og kulturanalytiske perspektiver Viser til semesterplan Mappearbeid.

11 10 MODUL 3: PSYKOLOGI OG PEDAGOGIKK, LÆRING OG UTVIKLING, DEL 1, 10 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Opptak til studie i vernepleie Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om utviklingspsykologi med vekt på kunnskap om sentrale forhold ved menneskers utvikling gjennom livsløpet Bred kunnskap om og innsikt i psykologi med vekt på forståelse for kompleksiteten i menneskers mentale liv og menneskelig samspill, adferd og læring Kunnskap om hva som stimulerer vekst og utvikling hos barn og unge generelt, med vekt på barn og unge med særskilte behov. Kunnskap om hvordan menneske tilegner seg kunnskap, verdier, holdninger og ferdigheter som samlet kan skape mening og mestring i tilværelsen. Kunnskap om oppdragelse og sosialisering på ulike arenaer som hjem, barnehage, skole, fritid. Anvende faglig kunnskap om og ferdigheter i hvordan en best tilrettelegger for et positivt læringsmiljø. Innføring i psykologi skal gi innblikk i den vitenskapelige tradisjonen i psykologi som omfatter flere felt og teoretiske perspektiver. Utviklingspsykologien skal gi kunnskap om menneskelig utvikling i et livsløpsperspektiv, med hovedvekt på kognitiv og sosial utvikling og sårbarhetsfaktorer relatert til dette.innføring i pedagogikk skal gi innsikt i pedagogisk grunnsyn; fagets historikk, idegrunnlag og ulike teoretiske perspektiver, herunder forståelse for didaktikk som den faglige aksen innefor pedagogikkfaget Viser til semesterplan. Mappearbeid.

12 11 MODUL 4: ULIKE FUNKSJONSHEMNINGER, DEL 1, 5 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Opptak til studie i vernepleie Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om diagnosekriterier knyttet til ulike funksjonshemninger med spesiell vekt på psykisk utviklingshemning Bred kunnskap om årsaker til ulike funksjonshemninger med spesiell vekt på psykisk utviklingshemning Kunnskap om hvilke konsekvenser ulike funksjonshemninger kan få for den enkelte Innholdet i denne modulen bygger på grunnlagsforståelsen av funksjonshemning presentert i modul 2: Funksjonshemning, samfunn og politikk. Denne videreføres her, nå knyttet til mennesker med ulke funksjonshemninger med vekt på utviklingshemning. Studentene vil få en grundig innføring i ulike diagnosekriterier, samt årsaker til og konsekvenser av ulike funksjonshemninger. Når det gjelder konsekvenser, vil sårbarhetsfaktorer bli vektlagt. Studentene vil også få en innføring i ulike funksjonsvansker som ofte opptrer i kombinasjon med utviklingshemning. Dette er et tema som videreføres og utdypes i modul 12 i andre studieår og modul 14 i 3. studieår. Viser til semesterplan. Mappearbeid.

13 12 MODUL 5 HELSEFAGLIGE EMNER, DEL 1, 10 STUDIEPOENG FORKUNNSKAPSKRAV: Opptak til studie i vernepleie Studentene skal tilegne seg Bred kunnskap om helsebegrepet og forholdet mellom helse, aktivitet, livsløp, sykdom og funksjonshemming Bred kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå. Kjennskap til sammenhenger mellom helse, livskvalitet, livsstil og levekår. Kunnskap om mikrobiologi og hygiene Bred kunnskap om anatomi, nevroanatomi og fysiologi - oppbyggingen av menneskekroppen, og kroppens funksjoner. I denne modulen får studenten kunnskap om forhold som har avgjørende betydning for god helse, og tiltak for å oppnå god helse i hverdagen. Eksempel på dette er; kosthold og ernæring, hygiene, mobilitet og aktivitet, kultur, fysisk kontakt og seksualitet. Studentene skal ha kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid og metode for kartlegging av livsstilfaktorer, i tillegg til helseveiledning og oppfølging. Studentene skal tilegne seg kunnskap om de normale kroppsfunksjonene slik at de har forutsetninger for å kunne forstå utviklingen av sykelige tilstander. Modulen må ses i sammenheng med modul 10 Helsefaglige emner, del 2, og modul 14 Helsefaglige emner del 3. Viser til semesterplan. VURDERINGSFORM: Individuell skriftlig eksamen. (Skoleeksamen) VURDERINGSUTTRYKK: Bokstavkarakter

14 13 MODUL 6. KOMMUNIKASJON, HVERDAGSLIV OG RELASJONER, 8 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Opptak til studie i vernepleie. Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om kommunikasjon og relasjoner Kunnskap om kommunikasjonsforstyrrelser Kunnskap om relasjonsforstyrrelser Bred kunnskap om samhandlings- og relasjonskompetanse i yrkesrollen Kunnskap om den betydning hverdagslivet har for kommunikasjon og samhandling Kompetanse i kommunikasjon blir vesentlig i vernepleierutdanningen. Som vernepleier møter en personer med ulike uttrykk- og kommunikasjonsformer, og ulike kulturell bakgrunn. For å kunne møte disse ulike uttrykk- og kommunikasjonsformene, blir det vesentlig å ha kunnskap om kommunikasjon og relasjonskompetanse. Viser til semesterplan. Obligatorisk arbeidskrav.

15 14 MODUL 7: P1, HVERDAGSLIV OG SAMHANDLING, 12 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Deltatt i praksisforberedelse, herunder obligatorisk undervisning relatert til praksis. Studentene skal tilegne seg og anvende faglig kunnskap om hverdagslivets utfordringer knyttet til funksjonshemninger og lærevansker og anvende faglig kunnskap om og ferdigheter i utfordringer knyttet til kommunikasjon og samhandling og anvende faglig kunnskap om forhold som har avgjørende betydning for god helse og anvende faglig kunnskap og ferdigheter i utvikling av den profesjonelle kompetansen som vernepleier ferdigheter i etisk refleksjon knyttet til egen faglig utøvelse Se eget praksishefte ved program for vernepleie. Studentene skal i løpet av praksisperioden gjennomføre en aktivitet i samhandling og forståelse, med en tjenestemottaker ved praksisstedet. Kartleggingsoppgave VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått

16 15 ANNET STUDIEÅR: MODUL 8: PSYKOLOGI OG PEDAGOGIKK, LÆRING OG UTVIKLING DEL 2, 5 STUDIEPOENG FORKUNNSKAPSKRAV: Bestått eksamener første studieår. 10 Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om psykologisk og pedagogisk teori knyttet til menneskets generelle utvikling, sosialisering og læring i et livsløpsperspektiv. Kunnskap om sårbarhet, og sårbarhetsfaktorer relatert til utvikling og sosialisering generelt, og spesielt for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser. Bred kunnskap om tilrettelegging av læringsmiljø, sosial pedagogikk og spesialpedagogiske metoder og tiltak ved ulike lærevansker, spesielt relatert til kognitive lærevansker. Bred kunnskap om sosialpedagogikk og spesialpedagogikk. Bred kunnskap om læring, motivasjon og sosialisering Studenten skal i løpet av denne modulen få dypere kunnskap om ulike teorier knyttet til menneskets utvikling, og sårbarhetsfaktorer knyttet til denne. Viktig her blir tilrettelegging av læringsmiljø og kunnskap om læring, samt kunnskap om lærevansker for personer med kognitivsvikt. Viser til semesterplan. Mappearbeid. 10 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

17 16 MODUL 9: METODISK ARBEID, 8 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Bestått eksamener første studieår. 11 Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om og ferdigheter i metodisk arbeid og bruk av ulike strategier hvor målet er å bidra til sosial- og samfunnsmessig deltakelse. Bred kunnskap om ferdigheter knyttet til metodisk arbeid. og beherske kunnskap om og ferdigheter i hvordan å fremlegge faglig arbeid for andre og imøtekomme kritiske innspill på en profesjonell måte. Bred kunnskap om aktuelt regelverk, herunder bruk av individuell plan som metode. Det er viktig at studenten trener på ferdigheter som er knyttet til metodisk arbeid. Studenten skal i denne modulen få kunnskap og ferdigheter i forhold til kartlegging og analyse. Det å velge mål for andre eller å bistå andre i å velge mål for eget liv krever at man skiller egne og andres verdier. Studenten skal lære å skille metoder og tiltak og utarbeide disse slik at tjenestemottaker gis mulighet til å nå sine mål. Da vil også en plan for evaluering av eget arbeid være sentralt. Studentene utfordres i rollen som kyndig medspiller til tjenestemottaker, og til å utvikle profesjonelle kompetanse. Videre er det viktig at studenten får trent på å legge fram for andre det faglige bidraget som er arbeidet fram. Kritisk tilbakemelding er relevant å trene på for å kunne imøtekomme kritikk på en profesjonell måte. Viser til semesterplan. Mappearbeid. 11 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

18 17 MODUL 10: HELSEFAGLIGE EMNER, DEL STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Bestått eksamener første studieår. 12 Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om årsaker til og kunne gjenkjenne og observere symptomer på de vanligste sykdommer i kroppens ulike organsystemer Kunnskap om ulike behandlingsformer ved somatisk sykdom Bred kunnskap om tjenestemottakerens helsetilstand, og forebyggende arbeid i tilknytning til dette Bred kunnskap om generell og spesiell farmakologi, ulike medikamenters virkning, bivirkninger, og interaksjoner. Faglig kunnskap om og ferdigheter i å administrere medikamenter i henhold til Legemiddelhåndteringsforskriften 13 Modulen er en videreføring fra modul 5, første studieår, og gir kunnskap om sykdomslære. Modulen gir en innføring i og oversikt over de vanligste sykdommer, årsaker, symptomer, observasjons- og behandlingsmetoder. Viktig i vernepleiefaglig arbeid er kunnskap om kartlegging og observasjoner av de vanligste sykdommer, for derigjennom å kunne bidra til økt helse for personer med ulike funksjonsvansker, med fokus på forebyggende arbeid. Denne modulen skal gi bred kunnskap om farmakologi og medikamentlære. Modulen skal gjøre studenten i stand til å kunne redegjøre for viktig kunnskap innenfor administrasjon av legemidler, kunnskaper om farmakologi/farmakokinetikk og legemiddelregning. Disse kunnskapene kan man se som et ledd i forberedelse til gjennomføring av praksismodulen Helse, pleie og omsorg og rehabilitering modul 13. Viser til semesterplan. VURDERINGSFORM: Individuell skriftlig eksamen (skoleeksamen) i Medisin- og naturvitenskapelige emner, 11,5 studiepoeng Individuell skriftlig eksamen (skoleeksamen) i medikamentregning, 3,5 studiepoeng VURDERINGSUTTRYKK: Medisin- og naturvitenskapelige emner, Bokstavkarakter Medikamentregning, Bestått/ikke bestått 12 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 13 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, FOR

19 18 MODUL 11: REHABILITERING, 5 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Bestått eksamener første studieår. 14 Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om rehabilitering og kjenne til forsknings og utviklingsarbeid innen fagområdet. Bred kunnskap om tjenestemottakers rolle i egen rehabiliteringsprosess Bred kunnskap om vernepleieren som profesjonell aktør i en rehabiliteringsprosess, og kunne reflektere over egen faglig utøvelse Bred kunnskap om og ferdigheter i samhandling og samarbeid i rehabiliteringsprosessen, og kunne reflektere over egen faglig utøvelse I samsvar med moderne rehabilitering forstår vi begrepet rehabilitering som et overordnet begrep i forhold til habilitering/rehabilitering. 15 Studentene må kjenne til ideologien som ligger i moderne rehabilitering hvor tjenestemottaker har den sentrale posisjonen. Særlig sentralt vil dette være i forhold til tjenestemottakere med kommunikasjonsvansker og vansker knyttet til ivaretakelse av selvbestemmelse. Vernepleieren må derfor kunne drøfte etiske og faglige forhold knyttet til selvbestemmelse i en rehabiliteringsprosess. Rehabilitering skal forstås som en individuell prosess knyttet til behov og mål hos den enkelte tjenestemottaker og ikke til sykdomsgrupper. Det er viktig at studentene får kunnskap om betydningen av samhandling og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper og tjenestemottaker i en rehabiliteringsprosess. Viser til semesterplan. Mappearbeid. 14 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 15 St.meld.nr. 21( )

20 19 MODUL 12: PSYKISK HELSEARBEID, 10 STUDIEPOENG FORKUNNSKAPSKRAV: Bestått eksamener første studieår. 16 Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om ulike former for psykiske problemer og forhold som kan bidra til at psykiske problemer oppstår Bred kunnskap om barn og unges psykiske helse Bred kunnskap om utfordringer og tilnærminger som kan være spesielt aktuelle for personer med utviklingshemning og psykiske problemer Bred kunnskap om behandlingstilbud og velferdstjenester som er utformet for å bidra til rehabilitering og bistand til personer med psykiske problemer Kjennskap til forsknings og utviklingsarbeid om hvordan personer med psykiske problemer opplever å være brukere av helse- og velferdstjenester Faglig kunnskap og anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid om ulike former for psykisk helsearbeid i tilknytning til egen yrkesrolle Modulen omhandler psykisk helse på flere områder, og må ses i sammenheng med modul 5 første studieår. Modulen gir en bred innføring i diagnosekriterier knyttet til spesifikke psykiske lidelser. Viktig her er kunnskap om barn og unges psykiske helse. Modulen vektlegger forhold som kan ha betydning for psykisk helse, som for eksempel utviklingshemning, rus, incest og seksuelle overgrep, og sosialt nettverk. Det gis en grundig presentasjon over behandlings- og velferdsapparatet og psykisk helsearbeid som utføres på ulike nivå og fra ulike instanser. Videre rettes fokus på tjenestemottakerens rolle og organisasjoner knyttet til arbeid innenfor dette området. For kunnskap om psykisk helsearbeid i tilknytning til egen yrkesrolle, må studenten også tilegne seg kunnskap om samarbeid og samhandling med andre relevante yrkesgrupper. Viser til semesterplan. Mappearbeid. 16 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

21 20 MODUL 13: P2, HELSE, PLEIE OG OMSORG OG REHABILITERING, 18 STUDIEPOENG. FORKUNNSKAPSKRAV: Deltakelse i praksisforberedelse, herunder obligatorisk undervisning relatert til praksis. Studenten skal tilegne seg Faglig kunnskap og relevante resultater om helse og rehabiliteringsarbeid, hvor fokus på tilrettelegging av miljøbetingelser blir særlig sentralt. og beherske kunnskap om og ferdigheter i anvendelse av metodisk arbeid basert på økologisk tenkning Anvende faglig kunnskap om og ferdigheter i legemiddelhåndtering og grunnleggende pleie- og omsorgsfunksjoner Kunnskap om refleksjon vedrørende aktuelle etiske problemstillinger Anvende faglig kunnskap om og ferdigheter i metoder for relasjonsorientert kommunikasjon, alternative kommunikasjonsmetoder og hjelpemidler. Anvende faglig kunnskap og ferdigheter i utvikling av den profesjonelle kompetansen som Vernepleier Se eget praksishefte utarbeidet ved program for vernepleie Oppgave knyttet til metodisk arbeid. Oppgave knyttet til etisk refleksjon. VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått

22 21 TREDJE STUDIEÅR: MODUL 14: ULIKE FUNKSJONSHEMNINGER, DEL 2; UTVIKLINGSHEMNING, 8 STUDIEPOENG FORKUNNSKAPSKRAV: Bestått eksamener første og andre studieår. 17 Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om utviklingshemning Bred kunnskap om levekår til mennesker med utviklingshemning Bred kunnskap om utviklingshemning og aldring, herunder demens Bred kunnskap om utviklingshemning og psykiske lidelser Anvende faglig kunnskap om og ferdigheter i hvordan man kan arbeide med å tilrettelegge for mestring, utvikling og selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemning I denne modulen skal studenten få fordypet kunnskap om utviklingshemning samt til spesielle områder som aldring, demens og psykiske lidelser. Videre vil studenten få kunnskap om hvordan man skal arbeide for å bedre utviklingshemmendes livssituasjon med sikte på økt livskvalitet og mestring. Viser til semesterplan. Obligatorisk arbeidskrav. 17 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

23 22 MODUL 15: P3, FORDYPNINGSPRAKSIS, 18 STUDIEPOENG FORKUNNSKAPSKRAV: Deltakelse i praksisforberedelse, herunder obligatorisk undervisning relatert til praksis. Studenten skal kunne beherske relevante faglige verktøy, herunder kunnskap om organisering av tjenestetilbud og rammebetingelser. Studenten skal kunne tilegne seg kunnskap om sentrale arbeidsmetoder og behandlingsformer kvalitetssikring Anvende faglig kunnskap om ulike funksjonshemninger Anvende faglig kunnskap om samhandling kommunikasjon og arbeidsmiljø g utøvelse relatert til utvikling av den profesjonelle kompetansen som vernepleier Studenten skal ha kjennskap til nytenkning og innovasjonsprosesser Se eget praksishefte utarbeidet ved program for vernepleie Prosjektskisse i tilknytning til Bacheloroppgaven VURDERINGSUTTRYKK: Bestått/ikke bestått

24 23 MODUL 16: ORGANISASJON, LEDELSE OG SAMFUNNSARBEID, 10 STUDIEPOENG FORKUNNSKAPSKRAV: Beståtte eksamener andre studieår. 18 Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om hvordan organisasjoner fungerer på sentrale områder som økonomi og struktur. Bred kunnskap om samhandling, kommunikasjon og arbeidsmiljø Bred kunnskap om sentrale teorier om ledelse samt ha kjennskap til praktisk ledelse og personalansvar Kunnskap om forsknings og utviklingsarbeid i organisasjon og lokalsamfunn, herunder vitenskapsteori og metode Innsikt i ulike samarbeidsformer herunder tverretatlig, politisk, frivillighetsarbeid og privat sektor Modulen omhandler teorier innen organisasjonspsykologi og ledelse samt praktisk organisasjonskunnskap mht, organisering og personalledelse. Videre er området samfunnsarbeid en del av denne modulen. I tilknyting til dette vektlegges arbeid med forståelse av samfunnsarbeidsbegrepet og hvordan denne metodiske tilnærming kan organiseres og gjennomføres som et ledd i vernepleiernes yrkesutøvelse. Studenten skal i denne modulen kunne beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttryksformer, og fremstille dette slik at det belyser en problemstilling. Viser til semesterplan. Obligatorisk arbeidskrav. 18 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

25 24 MODUL 17: SAMHANDLING OG SAMARBEID, 10 STUDIEPOENG FORKUNNSKAPSKRAV: Beståtte eksamener første og andre studieår. 19 Studenten skal tilegne seg Bred kunnskap om samarbeid og samhandling som fenomen og kjennskap til forskning og utvikling innen fagområdet Bred kunnskap om muligheter og begrensninger vedrørende egen og andre profesjoner Faglig kunnskap og ferdigheter i tverrfaglig og flerfaglig samhandling basert på resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid Bred kunnskap om behovet for samhandling på tvers av nivåer og sektorgrense Faglig kunnskap om samhandlingsstrategier og trening i å anvende samhandlingsferdigheter i praktisk gjennomføring av samarbeid Kjennskap til de sentrale elementene innen samhandling og pasientforløp Kjennskap til de sentrale elementene innen egen profesjons kompetanse i forhold til andre profesjoners kompetanse innen samhandling og pasientforløp Vernepleieren som helsepersonell samarbeider med andre yrkesgrupper på ulike arenaer. Studenter skal i denne modulen få kunnskap om andre yrkesgruppers kompetanse og hvordan man kan samarbeide og samhandle med disse. Det vil bli lagt vekt på at studentene kan anvende sin fagkompetanse og utvikle sin samhandlingskompetanse gjennom å arbeide med problemstillinger fra yrkesfeltet, samt øke sin bevissthet om gruppeprosesser og øve på samarbeid, veiledning og fasilitering gjennom deltakelse i gruppeprosesser. Modulen består av to deler: Del I: Tverrfaglig utdanning innen samhandling består av 2 dager med et undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre helse- og sosialfagutdanninger ved HiST og NTNU. Del II: Samhandling i team utgjør hoveddelen av modulen og går over 5 uker. Samhandling i team utgjør et monofaglig undervisningsopplegg med fokus på prosjektarbeid og gruppeprosesser. Viser til semesterplanen for utdypende informasjon. OBLIGATORISK TILSTEDEVÆRELSE: Dette er en modul hvor studentene jobber i grupper/team. Del I vektlegger tverrfaglig samarbeid i grupper. Del II vektlegger erfaringslæring gjennom deltakelse i mindre grupper med vekt på forståelse av egen gruppeprosess. Undervisningsopplegget i både del I og del II forutsetter derfor obligatorisk tilstedeværelse. 19 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

26 25 Viser til semesterplan. Obligatoriske arbeidskrav ved ugyldig fravær: Del I. Studenter med ugyldig fravær fra undervisningen i Del I: Tverrfaglig utdanning innen samhandling, skal levere inn en skriftlig oppgave innen 14 dager. Del II. Studenter med ugyldig fravær fra undervisningen i Del II: Samhandling i team, gis en oppgave som skal presenteres muntlig for faglærer ved slutten av modulen. Viser til semesterplanen for utdypende informasjon. Obligatoriske arbeidskrav sluttarbeider: Studentene skal: a) utarbeide et produkt på basis av det gjennomførte utviklingsprosjektet. Produktet kan være en forelesning, en video, en plan om et tiltak, en samling case m.v. b) presentere muntlig en powerpoint-presentasjon av arbeidsprosessen knyttet til arbeid med produktet c) skrive en prosessrapport på grunnlag av den prosessen teamet har gått gjennom i arbeidet med produktet d) presentere muntlig sin samhandlingsprosess/prosessrapport i et lukket forum med veileder + annen faglærer til stede Viser til semesterplanen for utdypende informasjon. Vurderingskriterier for alle obligatoriske arbeidskrav nevnt ovenfor er «godkjent»/ikke godkjent». Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

27 26 MODUL 18: FORVALTNING OG JUSS, 14 STUDIEPOENG FORKUNNSKAPSKRAV: Beståtte eksamener andre studieår. 20 Studenten skal tilegne seg Innsikt i juridisk tenkemåte og metode Bred kunnskap om reglene som danner den juridiske ramme for vernepleierens helsefagkompetanse Innsikt i reglene for forsvarlig saksbehandling, og betydningen av disse Innsikt i forvaltningssystemet og dets oppbygging Bred kunnskap om rettssikkerhet knyttet til regler om bruk av tvang og makt Modulen skal gi studentene kunnskap om forvaltningssystemet og det sentrale lovgrunnlaget for vernepleierens yrkesutøvelse. Tildeling av tjenester i henhold til enkeltvedtak, og hjemmet som arena for yrkesutøvelsen blir sentralt. Ivaretakelse av pasientrettigheter blir et viktig tema, herunder tjenestemottakers selvbestemmelsesrett. Et viktig fokus vil være rettssikkerhet knyttet til ulike regler for bruk av tvang og makt. Viser til semesterplan. Obligatorisk arbeidskrav. 5. STUDIEFORM OG LÆRINGSAKTIVITET 5.1 STUDIEFORM Bachelor i vernepleie er organisert i 18 moduler, hvorav 3 av disse er moduler i praksis. 20 Se eksamensforskrift ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

28 LÆRINGSAKTIVITETER Bachelor i vernepleie er i løpet av studiet sammensatt av ulike former for læringsaktiviteter. Studiet er lagt opp med tradisjonell undervisning, og obligatorisk praksis og ferdighetstrening. I tillegg vil andre former for studentaktiviserende læringsforme bli benyttet. Nye læringsformer er under stadig utvikling, og studentene må i løpet av studietiden kunne påregne å bli presentert for disse. 6. VURDERINGSORDNINGER OG OVERSIKT OVER EKSAMENER 6.1 VURDERINGSORDNINGER Vurderingsordningene er utarbeidet for å gi student og høyskole fortløpende informasjon om studentens faglige og personlige utvikling, studieforløp fremgang, samt om utdanningens kvalitet. Hensikten med vurderingsordningene er å sikre tjenestemottakerne, pårørende og offentlighet, at studenten har tilegnet seg de kunnskaper og ferdigheter som fagplanen forutsetter. Vurderingsordningene er utarbeidet med utgangspunkt i Gjeldende rammeplan med forskrift for bachelor i vernepleie 21 Gjeldende lov om Universitet og Høyskoler 22 Gjeldende forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag TILSTEDEVÆRELSE Det er pliktig tilstedeværelse ved undervisning der studentenes medvirkning er viktig for egen og andres læring, eller dersom tema for undervisningen ikke er tilstrekkelig dekket i tilgjengelig faglitteratur. Undervisning med pliktig fremmøte fremgår av semesterplanene. Det er alltid pliktig fremmøte til praksisundervisning i forkant av praksisperiodene. 6.3 OVERSIKT OVER EKSAMENER Bachleor i vernepleie anvender ulike vurderingsordninger gjennom studiet. Dette i samsvar med eksamensforskriften 4-4 (1), jfr. 5-1 (3) KD 1. juli april 2005 nr juni 2008

29 28 FØRSTE STUDIEÅR 60 STUDIEPOENG: Individuell skriftlig eksamen 6 timer : Helsefaglige emner del-1: 10 studiepoeng: vurderingsuttrykk: bokstavkarakter A-F Forprøve: Førstehjelpkurs Godkjent/ikke godkjent Kontroll av læringsmappe Godkjent/ikke godkjent Mappeeksamen: Modul 1, 2, 3, 4 og 6: 38 studiepoeng: vurderingsutrykk: bokstavkarakter A-F Praksis: 12 studiepoeng: vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått ANDRE STUDIEÅR 60 STUDIEPOENG: Individuell skriftlig eksamen 6 timer: Helsefaglige emner del 2, 11,5 studiepoeng: vurderingsuttrykk: bokstavkarakter A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer: Medikamentregning, 3,5 studiepoeng: vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått Forprøve: Kontroll av læringsmappe Godkjent/ikke godkjent Mappeeksamen: Modul 8, 9, 11 og 12, 27 studiepoeng: vurderingsuttrykk: bokstavkarakter A-F Praksis. 18 studiepoeng: vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått TREDJE STUDIEÅR 60 STUDIEPOENG: Obligatoriske arbeidskrav. Godkjent/ikke godkjent Individuell skriftlig hjemmeeksamen: 72 timer/3 dager Modul 14, 16, 17 og 18, 30 studiepoeng: vurderingsuttrykk: bokstavkarakterer : A-F Bacheloroppgave: 12 studiepoeng. vurderingsuttrykk: bokstavkarakter: A-F Praksis: 18 studiepoeng: vurderingsuttrykk: bestått/ikke bestått 21 Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, fastsatt 19. juni 2008.