Årsregnskap Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkeskassen

Transkript

1 Årsregnskap 2008 Nord-Trøndelag fylkeskommune fylkeskassen

2 Internt notat uten behandlingskontroll Til: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Dato: Trygve Bendikssen 08/ Økonomifunksjonen Saksnummer 08/ Redigering og layout Administrasjonsavdelingen ved økonomifunksjonen Trykk Hustrykkeriet Fylkets Hus 2

3 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING ÅRSREGNSKAPET FOR FYLKESKASSEN 2008, SAMMENDRAG FYLKESKOMMUNENS FORVALTNINGSOMRÅDER ÅRSREGNSKAPETS ORGANISERING OG DOKUMENTER DRIFTSREGNSKAPET PRINSIPPENE FOR REGNSKAPSFØRINGEN HOVEDTALL OG KOMMENTARER DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - KOMMENTAR Fylkesordfører, fylkesting Politisk virksomhet, ledelse og stab Utdanning Sektor Helse og sosial Regional utvikling Kultur Kontroll og tilsyn DRIFTSREGNSKAPET OG SEKTORENE - TABELLER INVESTERINGSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAPET PRINSIPPER HOVEDTALL INVESTERINGSREGNSKAPET KOMMENTARER TIL INVESTERINGSREGNSKAPET Skoleinvesteringer Fylkesveginvesteringer BALANSEREGNSKAPET HOVEDTALL BALANSEN KOMMENTARER TIL BALANSEREGNSKAPET FORSKRIFTSREGNSKAPET - OBLIGATORISKE OVERSIKTER NOTER NOTE 1 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL NOTE 2 PENSJON, PENSJONSFORPLIKTELSER, PENSJONSMIDLER NOTE 3 GARANTIFORPLIKTELSER NOTE 4 MELLOMVÆRENDER - FYLKESKOMMUNALE FORETAK, ANDRE NOTE 5 AKSJER OG ANDELER FØRT SOM ANLEGGSMIDLER, OBLIGASJONER NOTE 6 EGENKAPITAL OG FOND NOTE 7 KAPITALKONTO NOTE 8 LIKVIDITETSRESERVE NOTE 9 LANGSIKTIG GJELD OG AVDRAG PÅ LÅN NOTE 10 UTSTYR, MASKINER, TRANSPORTMIDLER, EIENDOMMER OG ANLEGG NOTE 11 STØRRE BYGGEPROSJEKT NOTE 12 KLASSIFISERING OMLØPSMIDLER OG KORTSIKTIG GJELD NOTE 13 LEVERANDØRGJELD, KUNDEFORDRINGER, UTLÅN NOTE 14 VESENTLIGE TRANSAKSJONER NOTE 15 VESENTLIGE FORPLIKTELSER, AVTALER NOTE 16 ORGANISERING AV VIRKSOMHETEN, UTSKILLELSE AV VIRKSOMHET NOTE 17 BEMANNING, LØNN OG GODTGJØRELSE TIL LEDELSE NOTE 18 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN SPESIFISERTE REGNSKAPSOVERSIKTER FYLKESKASSEN REGNSKAPSOVERSIKTER RUF (REGIONALT UTVIKLINGSFOND)

4 1. Innledning 1.1 Årsregnskapet for fylkeskassen 2008, sammendrag Tilgang til og bruk av midler 2008 Årsregnskapet som framgår av dette dokumentet, gjelder Nord-Trøndelag fylkeskommune eksklusive NTE-konsernet. Fylkeskommunen hadde i 2008 en samlet tilgang av midler i drift og investering på 2071 mill. kroner. I dette inngikk bruk av lån på 183 mill. kroner til investering i anleggsmidler. Sum tilgang av midler ble forvaltet eller brukt som følger: I alt 1746 mill. kroner ble brukt i drift, 205 mill. kroner til investering i anleggsmidler og 111 mill. kroner gikk med til å betjene lån og lånerenter samt til å finansiere noe utlån og aksjekjøp. Det var da igjen til disposisjon 9 mill. kroner, som sammen med endring i ubrukte lånemidler, ga en negativ endring i arbeidskapitalen (likviditeten) på 47 mill. kroner. Det vises til rapport Anskaffelse og anvendelse av midler under punkt 5 samt til note 1 i dette dokumentet om arbeidskapitalen. Drift og resultatutvikling Fylkeskommunen hadde et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) i drift på 24,6 mill. kroner i 2008, mot 48,6 mill kroner i Hovedårsaken til overskuddet i 2008 var sentrale merinntekter med vel 15 mill. kroner, 8,9 mill. kroner i mindreforbruk i sektorene samt vel 4,7 mill. kroner i lavere avsetning til frie fonds enn budsjettert. Netto eksterne finansinntekter og utgifter ble 3,1 mill. kroner lavere enn budsjettert etter en belastning på 17 mill. kroner for en midlertidig verdiregulering av obligasjoner/ansvarlig låneinnskudd i Sparebank 1. Verdireguleringen er nærmere omtalt i denne rapporten under punkt 4.2. Resultatutviklingen kan illustreres som følger (mill. kroner): , , Fig. 1 Netto dr.res Regnskapsmessig mindreforbruk Det vises til nærmere kommentar til driftsregnskapet under rapportens punkt 2 samt til regnskapsoppstillingene under punkt 5 (regnskapsskjema 1A). Sammendrag investering Det var i 2008 investert i anleggsmidler på i alt 207,7 mill. kroner, som var 33,9 mill. kroner høyere enn budsjettert for året. Dette representerte en investering i skolesaken på 43,6 over årets budsjett, mens for veiinvesteringer var investeringene 12,6 mill. kroner under årets budsjett. Imidlertid må skoleinvesteringene ses i sammenheng med den 6-årige 4

5 utbyggingsplan. Gjennomføringsgraden pr var 22 % av budsjett/økonomplan I forhold til budsjett for perioden var gjennomføringsgraden pr på 67 %. Investeringsregnskapet inneholdt i tillegg poster for utlån og noen aksjer samt inntekter fra salg av eiendommer. Slike inntekter ble avsatt til sentralt kapitalfond som forutsatt. Det vises til rapportens punkt 3 om investeringer. Sammendrag balanse Likviditeten i form av arbeidskapitalutviklingen (betalingsevnen på kort sikt), var noe svekket pr i forhold til utgangen av Den var likevel på et betryggende nivå. En ser da omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld. Arbeidskapitalen ut 2008 var 17,9 % av driftsinntektene. Tilsvarende for 2007 var på 21,3 %. Fylkeskassen hadde en egenkapitalandel ut 2008 på 63 % (65 % ut 2007). Denne var ca. 21 % dersom en holder utenfor aksjeinnskudd og ansvarlig lånekapital i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS (NTE Holding AS). Diverse nøkkeltall (beløp i mill. kroner) Beskrivelse Regnskap 2008 Regnskap 2007 Regnskap 2006 Netto driftsresultat (resultat før interne finansieringsposter) 5,2 95,1 74,2 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 0,3 % 5,9 % 4,9 % Regnskapsmessig mindreforbruk (årets overskudd) 24,6 48,6 48,2 Investering i anleggsmidler 207,7 106,9 92,1 Andel lånefinansiering av anleggsmidler 87,9 % 71,8 % 69,3 % Arbeidskapitalen (omløpsmidler med fradrag av kortsiktig gjeld) 297,2 344,2 148,4 Likviditetsgrad (omløpsmidler i forhold til kortsiktig gjeld) 1,9 2,1 1,45 Arbeidskapitalen i % av driftsinntekter 17,9 % 21,3 % 9,9 % Egenkapitalandel i % før eierinnskudd og lånekapitalinnskudd i NTE Holding AS Egenkapitalandel i % inkl. eierinnskudd og lånekapitalinnskudd i NTE Holding AS 21 % 21 % 20 % 63 % 65 % Det vises til økonomiske oversikter under punkt 5, rapporter i henhold til regnskapsforskriften og til nedenstående kommentarer og oppstillinger. Steinkjer, Trygve Bendikssen fagsjef for regnskap (sign.) 5

6 1.2 Fylkeskommunens forvaltningsområder Nord-Trøndelag fylkeskommune består av fylkeskassen og konsernet NTE ved morsselskapet Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS. Tidligere NTE FKF (fylkeskommunalt foretak) er ikke formelt avviklet, men er finansielt integrert i fylkeskassens regnskap uten driftseffekt i 2008 (gjelder rest lånegjeld og fordring mot det nye NTE på vel 33 mill. kroner). Årsregnskapet for fylkeskassen (dette dokumentet) er utarbeidet i henhold til kommunelovens 48 og tilhørende regnskapsforskrift, med fokus på 3-5. Årsregnskapet for NTE Holding AS er utarbeidet etter regnskapslovens regler og behandles parallelt med fylkeskassens årsregnskap i de politiske organene. Fylkeskommunens årsberetning er utarbeidet i henhold til kommunelovens 48 punkt 5 og god kommunal regnskapsskikk, standard nr. 6. Årsberetningen og administrasjonens årsmelding legges fram for fylkestinget som et selvstendig dokument sammen med årsregnskapet for fylkeskassen og NTE. Til sammen utgjør dette fylkeskommunens årsrapport for Fylkeskassens årsregnskap viser økonomisk resultat og utvikling for fylkeskommunens primærvirksomheter. Dette er spesifisert på sektor- og virksomhetsnivå. 1.3 Årsregnskapets organisering og dokumenter Organisering av rapporten Årsregnskapet omfatter rapportering av drift, investering og balanse. Det er derfor valgt å kommentere disse hoveddelene hver for seg. Det vises til punktene 2 4. Her inngår omtale av driften på sektor-/virksomhetsnivå. Kommentarene og notene til regnskapet skal gi nødvendige faktaopplysninger, som bl.a. utdyper innholdet i regnskapsoppstillingene i henhold til regnskapsforskriften, rapportens punkt 5. Årsregnskapets punkt 5 inneholder: Anskaffelse og anvendelse av midler (drift og investering samlet). Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1 A og sum fordelt til drift, skjema 1 B) Økonomisk oversikt drift (driftsregnskapet spesifisert på hovedposer) Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2 A samt oversikt over fordelt investering i anleggsmidler på sektorer, skjema 2 B) Økonomiske oversikt investering (investeringsregnskapet spesifisert på hovedposter) Økonomisk oversikt balanse (spesifisert på hovedposter/kontogrupper). Årsregnskapets i alt 18 noter, framgår av punkt 6. Disse omfatter både forskriftsbestemte noter samt noter i henhold til god kommunal regnskapsskikk (regnskapsstandard nr. 6) I punkt 7 er det gjengitt noen utvalgte og mer detaljerte regnskapsspesifikasjoner samt at det i punkt 8 er vist en økonomisk oversikt over drift og investering for området RUF (regionalt utviklingsfond). Det vises til etterfølgende oversikter, kommentarer, regnskapsoppstillinger og noter, som skal gi et samlet bilde av fylkeskassens regnskap for Dokumenter Som en oppsummering av årsregnskapets organisering, viser oversikten nedenfor hvilke dokumenter som utarbeides i forbindelse med fylkeskassens årsregnskap, både de formelle (eksterne) og de mer administrative/interne rapportene. 6

7 Dokumenter for behandling i fylkesrådet, kontrollutvalget og fylkestinget i henhold til regnskapsforskriften (inngår i dette dokumentet): Drifts-, investerings-, og balanseregnskap i henhold til regnskapsforskriften 3 Økonomiske oversikter og noteopplysninger, regnskapsforskriften 3, 5 og 13 Sektorregnskap m/kommentarer (bygger på internregnskapet) Utvalgte detaljerte regnskapsspesifikasjoner for drift, investering og balanse (bygger på internregnskapet). Rapporter for intern, administrativ drift (tilgjengelig på forespørsel Gulbok 1-3): Del 1 Spesifisert årsregnskap, som dekker drift, investering, balanse og låneoversikt. Del 2 Tjenesteoversikter, i sammendrag pr. tjeneste og pr. ansvar. Del 3 Budsjettendringer detaljert (sak/konto). Både de eksterne og interne regnskapsrapportene tar hensyn til strukturen i KOSTRA- (kommune-stat-)rapporteringen. Internregnskapet skal i tillegg tilfredsstille det interne styrings- og rapporteringsbehovet på økonomiområdet. Årsberetningen (separat dokument som behandles i fylkestinget samtidig med årsregnskapet) utgjør årsmeldingens regnskapsdel. Denne er ytterligere analyseorientert og er i hovedsak utarbeidet i henhold til god kommunal regnskapsskikk, standard nr. 6. KOSTRA-tall som er gjengitt i årsberetningen, er en foreløpig tilbakerapportering fra Statistisk Sentralbyrå. Endelige tall herfra vil foreligge først i juni Det vises til årsmeldingen. 2. Driftsregnskapet 2.1 Prinsippene for regnskapsføringen Regnskapet er ført etter gjeldende lover og regler, med følgende hovedprinsipp. Regnskapet er ført etter anordningsprinsippet. Det vil si at alle kjente utgifter og inntekter i 2008 er tatt med i regnskapet. Ubenyttede eksterne, øremerkede tilskudd og inntekter for øvrig, er avsatt til bundne driftsfond og påvirker dermed ikke resultatet. Skillet mellom drift og investering er basert på regnskapsforskriften og god kommunal regnskapsskikk, standard 4. Regnskapet er ført etter bruttoprinsippet. Pensjonskostnader, pensjonsmidler og forpliktelser er ført i henhold til regnskapsforskriftens 13 og god kommunal regnskapsskikk, standard nr. 6. Reglene gjelder for begge pensjonsordningene, Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Det vises til egen note om pensjon, note 2. Utgiftsføring på virksomhetene er (fra og med 2005) budsjettert og regnskapsført uten merverdiavgift. Dette gjelder utgiftstyper som berettiger momskompensasjon. Kompensasjon for investeringsmoms er i henhold til gjeldende regler, ført som inntekt i drift og har resultateffekt. Dette prinsippet er under forskriftsmessig endring. Fylkeskommunens utfakturering har skjedd desentralt, støttet av fylkeskommunens økonomisystem. Det samme gjelder oppfølging av utestående fordringer. Fylkeskommunen har sentralt fakturamottak for skanning og tilrettelegging for elektronisk kontroll, attestasjon og anvisning til bokføring desentralt. Betaling av inngående fakturaer har skjedd gjennom sentral remitteringsordning. Det siste omfatter utbetaling av lønn og reiseutgifter, som er behandlet og bokført i økonomisystemet. 7

8 Regnskapet er sluttført av administrasjonsavdelingen ved økonomifunksjonen, som også er hovedansvarlig for framlagt årsregnskap med noter og regnskapsdelen i årsmeldingen for fylkeskassen. Under tilsyn av fagsjef regnskap, har imidlertid sektor helse og sosial (fylkestannlegen) ført bilag for egen virksomhet. Tilsvarende er transaksjoner i tilknytning til utadrettet forvaltning av midler fra regional utvikling (RUA) og regionalt utviklingsfond (RUF), registrert av Innovasjon Norge. Registreringen her ble foretatt direkte mot økonomisystemet. 2.2 Hovedtall og kommentarer Fylkeskommunen hadde et regnskapsmessig mindreforbruk eller overskudd på 24,6 mill. kroner i Dette var betydelig lavere enn resultatet i 2007 på 48,6 mill. kroner. Hovedårsaken til overskuddet i 2008 var sentrale merinntekter og noe mindreforbruk i sektorene. Det siste var betydelig høyere i 2007 (49 mill. kroner). Det vises til oversikten og kommentarene nedenfor og til rapportene under punkt 5. Resultatet i sektorene (budsjettavvik i forhold til netto driftsramme), er nærmere omtalt i nedenstående punkt 2.3 og 2.4. I det etterfølgende kommenteres hovedpostene og resultatlinjene i sammendratt regnskapsoversikt i drift. Resultatbegrepene som er benyttet, er brutto driftsresultat, netto driftsresultat og regnskapsmessig mindreforbruk (overskuddet). Det vises til nedenstående tabell og kommentarer. Driftsregnskapet kan sammenfattes som følger (bruttotall, mill. kroner): Beskrivelse Regnskap 2008 Budsjett 2008 Avvik Regnskap Regnskap Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter 85,2 72,3 12,9 86,0 77,8 2 Overføringer med krav til motytelse (øremerkede 376,7 301,7 75,0 380,2 309,5 tilskudd, momsrefusjon sykepenger mv) 3 Rammetilskudd 622,4 621,7 0,7 587,8 562,3 4 Inntektsutjevning 114,1 110,9 3,2 106,7 108,3 5 Inntekts- og formuesskatt 432,9 431,4 1,5 416,2 418,4 6 Andre frie inntekter og tilskudd som konsesjonskraftinntekt, tilskudd fra komm., fylkeskommuner 36,9 26,2 10,7 33,1 28,5 7 Sum driftsinntekter 1 668, ,2 104, , ,8 8 Lønn og sosiale utgifter 830,5 799,8-30,7 770,6 726,3 9 Varer og tjenester i egenproduksjon 497,2 403,2-94,0 389,0 346,5 10 Kjøp av tjenester eksternt (bla vei, samf.) 303,1 283,7-19,4 276,3 258,5 11 Overføringer; regional utvikling mv 249,8 266,3 16,5 280,0 281,6 12 Fordelte utgifter -134,3-69,8 64,5-109,0-91,5 13 Avskrivninger (se linje 18) 47,1 47,1 0,0 45,5 44,8 14 Sum driftsutgifter 1 793, ,3-63, , ,2 15 Brutto driftsresultat -125,2-166,1 40,9-42,4-61,4 16 Renteinnt., eieruttak og avdrag utlån 186,4 163,7 22,7 165,2 147,3 17 Renteutg., avdrag innlån, just oblig. 103,0 84,9-18,1 73,2 56,5 18 Motpost årets avskrivninger 47,1 47,1 0,0 45,4 44,8 19 Netto driftsresultat (før interne 5,3-40,2 45,5 95,0 74,2 finans.transaksjoner) 20 Netto bruk av og avsetning til fonds (intern 19,3 40,2-20,9-46,4-26,0 finansiering) 21 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) 24,6 0,0 24,6 48,6 48,2 Kommentarer til hovedpostene i tabellen over med henvisning til linjenummer (tabellen er et sammendrag av økonomisk oversikt drift under punkt 5 i denne rapporten): Overføringer fra andre I linje 2 i tabellen over inngår inntektsført investeringsmoms med 26,4 mill. kroner, mot budsjettert 35,6 mill. kroner (et avvik på 9,2 mill. kroner). For øvrig inngår her øremerkede tilskudd som bl.a. regionale utviklingsmidler, tilskudd til utdanning, kultur mv. Ubenyttede øremerkede midler er avsatt til bundne driftsfond (inngår i linje 20). 8

9 Fylkesskatt og inntektsutjevning (linje 4 og 5) var i 2008 samlet på 4,6 mill kroner over revidert budsjett. Sammenlignet med de øvrige fylkeskommunene, har utviklingen vært som følger: Beløp i mill. kroner Skatteinngangen for Nord-Trøndelag 432,9 416,2 418,3 384,8 352,2 374,3 Prosentvis vekst/nedgang (-) fra foregående år 4,0 % -0,5 % 8,7 % 9,2 % -5,9 % 12,2 % Prosentvis nedgang/vekst alle fylkeskommuner 5,1 % -0,25 % 11,5 % 12,1 % -6,4 % 8,4 % Inntektsutjevning 114,1 106,7 108,3 88,1 74,1 80,7 Sum skatt og inntektsutjevning 547,0 522,9 516,4 475,1 426,3 455,0 Sum skatt og inntektsutjevning i % av landsgjennomsnittet 96,6 % 96,5 % 96,2 % 96,7 % 97,2 % 96,7 % Fylkeskommunen hadde en skatteinngang i 2008 på 432,9 mill. kroner. Det var 4 % mer enn tilsvarende i 2007 (416,2). Målt pr. innbygger var veksten 3,4 % (Innbyggertallet har økt med 0,6 %). Budsjettet for 2008 var på 431,45 mill. kroner, etter oppjustering i juni Det er beregnet en inntektsutjevning for 2008 på 114,1 mill. kroner. Det er 6,9 % over fjoråret (106,7). Budsjettert inntektsutjevning for 2008 var 110,9 mill. kroner. Sum skatt og inntektsutjevning ble 547,0 mill. kroner. Det var 4,6 % over fjoråret (522,9) og 96,6 % av landsgjennomsnittet. Målt pr. innbygger var veksten 4,0 % (Innbyggertallet har økt med 0,6 %). Budsjettert sum skatt og inntektsutjevning for året 2008 er 542,3 mill. kroner, etter ovennevnte budsjettjustering. En endte altså 4,7 mill. kroner over revidert budsjett for I driftsrapport til fylkestinget pr. september 2008 (og i eget notat av ), ble det antydet at sum skatt og inntektsutjevning ville bli "godt i samsvar med det som er budsjettert". For 2009 er det budsjettert en skatt på 442,5 mill. kroner og en inntektsutjevning på 111,1 mill. kroner, sum 553,6 mill. kroner. For fylkeskommunene samlet ble skatteinngangen mill. kroner. Det var 129 mill. kroner mer enn siste prognose fra staten (20 530), og 5,0 % høyere enn 2007 (19 666). Målt pr. innbygger var veksten 3,8 % (Innbyggertallet har økt med 1,2 %). De fylkeskommunene som hadde sterkest skattevekst målt pr. innbygger, var Rogaland med 6,5 %, Møre og Romsdal med 6,4 %, Akershus med 5,6 % og Sogn og Fjordane med 5,5 %. De fylkeskommunene som hadde svakest vekst var Finnmark (- 1,6 %), Troms (0,0 %) og Oppland (2,1 %). Når det gjelder skatt pr. innbygger, ligger Nord-Trøndelag lavest (76,5 % av landsgjennomsnittet). Nærmest ligger Hedmark (77,4 %) og Oppland (81,1 %). Oslo hadde mest fylkesskatt pr. innbygger med 129,8 % av landsgjennomsnittet. Deretter følger Akershus (119,0 %) og Rogaland (117,3 %). Utviklingen i sum skatt og inntektsutjevning for Nord-Trøndelag fylkeskommune kan illustreres som følger (mill. kroner og % av landsgjennomsnittet): 9

10 , ,2 426,3 384,8 475,1 418,3 516,4 416,2 522,9 432, ,7 96,7 74,1 97,2 88,1 96,7 108,3 96,2 106,796,5 114,1 96, Skatt Innt.utjevn Sum % landet fig 2 Andre inntekter og tilskudd (linje 6) Her inngår diverse statlige, fylkeskommunale og kommunale overføringer på 13 mill. kroner og konsesjonskraftinntekter på samlet 23,9 mill. kroner. Det siste var 5,8 mill. kroner over revidert budsjett for Konsesjonskraftinntektene ble regnskapsmessig fordelt som budsjettert på sektor for regional utvikling og resten på økonomi sentralt, henholdsvis 6,4 mill. kroner og 17,5 mill. kroner. Lønn og sosiale utgifter (linje 8) Sum lønn og sosiale utgifter på 830,5 mill. kroner, var 30,7 mill. kroner eller 3,8 % høyere enn revidert budsjett. En må imidlertid se noe av merkostnaden lønn og sosiale utgifter mot sykelønnsrefusjoner (inntektsført), ikke budsjettert lønn på ressurssentre mv som dekkes inn av refusjoner/kursinntekter mv. Selve lønnsoppgjøret 2008 ble samlet for fylkeskommunen på ca. 1 % over budsjettert ramme. I sosiale utgifter inngår sluttføring av pensjonskostnadene i henhold til selskapenes endelige aktuarberegninger for 2008 (januar 2009). Fylkeskommunens samlede pensjonskostnader, som omfatter SPK (Statens Pensjonskasse) og KLP-området, var 3,4 mill. kroner under revidert budsjett for Pensjonskostnader sammen med øvrige personforsikringer og arbeidsgiveravgift, var samlet 2,1 mill. kroner lavere enn revidert budsjett. For nærmere detaljer om pensjon, vises til note 2. Renteinntekter, utbytte og garantiprovisjon, renteutgifter og avdrag innlån (linje 16 og 17 i tabellen). Dette var de eksterne finansieringstransaksjonene i 2008 og kan sammendratt spesifiseres som følger, tall i mill. kroner: Eksterne finansieringstransaksjoner 2008 Beskrivelse Regnskap 2008 Revidert budsjett 2008 Avvik 2008 Regnskap 2007 Finansinntekter: Renteinntekter inkl. RUA/RUF, kultur og fra Husbanken 39,1 17,5 21,6 28,8 Eieruttak/utbytte, hovedsakelig NTE 136,2 136,2 0,0 130,7 Garantiprovisjon (FT 07/54) 11,1 10,0 1,1 5,7 Sum eksterne finansinntekter 186,4 163,7 22,7 165,2 Finansutgifter: Renter innlån, diverse renteutgifter 40,5 39,4-1,1 33,6 Verdiregulering obligasjoner (innsk Spareb 1) 17,0 0,0-17,0 Avdrag innlån 45,5 45,5 0,0 39,6 Sum eksterne finansutgifter 103,0 84,9-18,1 73,2 10

11 Samlede renteinntekter var 21 mill kroner over budsjettert. Tidlig låneopptak og forskjøvet investering i anleggsmidler, bidro til merinntekten for innskuddsrenter. Garantiprovisjonen ble regnet av fylkeskommunens netto garantistillelser overfor NTE Holding AS sine lån pr Det ble benyttet en sats på 0,5 %. Det vises til fylkestingets sak 07/54. Se for øvrig note 3 om garantiforpliktelser. Verdireguleringen av obligasjonsinnskudd i Sparebank1, var avviket mellom bokført verdi og såkalt ligningsverdi (Verdipapirsentralens opplysninger). Slik regulering har ingen reell tapseffekt, da obligasjonene innløses til pari = 100 % av pålydende ved forfall. Dette var en bokføringsteknisk korrigering ut fra regnskapsforskrift og god kommunal regnskapsskikk, standard 1. Se nærmere omtale med vurdering av reguleringen i punkt 4.2. Netto fondsbevegelser (linje 20 i tabellen over) var de interne finansieringstransaksjonene. Disse var inklusive netto fondsbevegelser vedrørende eksterne øremerkede midler. Ubenyttede øremerkede tilskudd (fra stat, fylker, kommuner og andre) ble avsatt til bundne driftsfond og hadde dermed ingen resultateffekt. De forklarer imidlertid budsjettavviket for intern finansiering. Bruk av og avsetning til fonds var for øvrig i henhold til revidert budsjett, med unntak av avsetningen på 4 mill. kroner til disposisjonsfond. Dette var knyttet til budsjettert inntekt fra investeringsmoms, som var 9,2 mill. kroner under budsjettert. Se nærmere om fonds mv under nedenstående kommentar til Regnskapsmessig mindreforbruk (overskuddet). Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat framkommer som differansen mellom sum driftsinntekter og sum driftsutgifter inklusive avskrivninger. Bruttoresultatet var i 2008 på (negativt) 125,2 mill. kroner, mot budsjettert (negativt) 166,1. Dette var altså resultatet før eksterne finansieringstransaksjoner. Hovedårsaken til positivt avvik fra budsjettet her, var høyere driftsinntekter en budsjettert. Disse er nærmere kommentert foran. Utviklingen i brutto driftsresultat kan vises som følger (mill. kroner): , , ,0 1668, , , ,5-125,2 Inntekt Utgift Brto. Res fig 3 11

12 Netto driftsresultat Brutto driftsresultat korrigert for eksterne finansieringstransaksjoner og tilbakeførte avskrivninger, ga netto driftsresultat på positive 5,3 mill. kroner i 2008 (se linje i tabellen over). Det var budsjettert med et (negativt) netto driftsresultat på 40,2 mill. kroner, altså et bedre resultat enn budsjettert på 45,5 mill. kroner. Tilsvarende positive netto driftsresultat i 2007 var på 95,0 mill. kroner. Endret mindreforbruk i sektorene og lavere resultat fra eksterne finansposter, var hovedårsakene til vesentlig endret bilde fra 2007 til For året 2008 var hovedårsaken til det positive avviket fra budsjett som nevnt foran, høyere driftsinntekter og et bedre brutto driftsresultat enn forventet. Se tabellen foran. Netto driftsresultat i % av driftsinntektene var på 0,3 % mot 5,9 % i For 2008 var dette lavt i henhold til faglig anbefalt nivå (4-5 %). Utviklingen i netto driftsresultat kan illustreres som følger (beløp i mill. kroner, fig. 4): ,3-40, ,2 0,9 4,9 5,9 0, Netto dr.res Budsjett fig. 4 fig. 5 Viser netto driftsresultat i % av driftsinntekter Regnskapsmessig mindreforbruk / overskudd 2008 Dette var som nevnt på 24,6 mill. kroner, mot budsjettert null i overskudd. Overskuddet framkom som netto driftsresultat korrigert for de interne finansieringstransaksjonene. Disse var bl.a. disponering av tidligere års overskudd i henhold til budsjett, bruk av og avsetning til fonds samt virksomhetenes overføringer fra drift til investering. Samlet bruk av og avsetning til fonds mv kan spesifiseres som følger: Interne finansieringstransaksjoner 2008 Regnskap 2008 Revidert bud 2008 Avvik 2008 Regnskap 2007 Bruk av overskudd fra tidligere år; gjelder resultatet ,6 48,6 0,0 48,2 Bruk av fonds: Disposisjonsfondet 21,7 21,0 0,7 56,5 Bundne driftsfond 121,4 51,2 70,2 74,8 Sum bruk av interne finansieringstransaksjoner 191,7 120,8 70,9 131,3 Overføring til investeringregnskapet 8,9 10,6 1,7 11,5 Avsetning til fonds: 0,0 Disposisjonsfond 25,7 17,9-7,8 65,7 Bundne driftsfond 137,7 52,1-85,6 148,4 172,3 80,6-91,7 214,1 Netto interne finansieringstransaksjoner 19,4 40,2 14,4-46,4 12

13 Netto interne finansieringstransaksjoner i 2008 var på 19,4 mill. kroner (det vil si større bruk enn avsetning). Her inngikk bl.a. bruk av overskudd fra 2007, bruk av disposisjonsfond og avsetning til fond i henhold til vedtak i fylkestinget i Imidlertid ble budsjettert avsetning til disposisjonsfond på 4 mill. kroner med bakgrunn i inntektsført investeringsmoms på budsjettert nivå, ikke gjennomført. Investeringsmomsen ble 9,2 mill. kroner lavere enn budsjettert. Avvikene fra revidert budsjett for bruk av og avsetning til bundne driftsfond, skyldtes bevegelser av øremerkede midler som ikke var budsjettert, i hovedsak innenfor regionalt utviklingsfond (RUF) og behandling av statlige 551-midler. Disse ble satt av på bundet fond ved mottak, men brukt i samsvar med gitte tilsagn via RUF-systemet. Avsetning til bundne driftsfond for øvrig gjaldt ledige eksterne, øremerkede midler i virksomhetene. Dette var bl.a. ledige prosjektmidler som gjennom avsetninger ikke påvirket regnskapsmessig mindreforbruk. Siste linje i fondsoversikten over svarer til linje 20 i innledende tabell under punkt 2.2 samt at bevegelsene her framgår av Økonomisk oversikt drift under punkt 5. Netto driftsresultat som vist over, korrigert for netto avsetning til fonds på 19,3 mill. kroner, ga et regnskapsmessig mindreforbruk i 2008 på 24,6 mill. kroner. Utviklingen i regnskapsmessig mindreforbruk / overskudd kan illustreres som følger (mill. kroner): , fig 6 13

14 2.3 Driftsregnskapet og sektorene - kommentar Netto driftsutgifter i sektorene, svarer samlet til Fordelt i drift i regnskapsrapport 1A under punkt 5. Sektorene (virksomhetene) hadde en samlet netto utgift i 2008 på 1381,3 mill. kroner. Dette var 8,9 mill. kroner lavere enn revidert budsjett. Det vises til kommentarene nedenfor, til sektortabellene under punkt 2.4 samt regnskapsrapport 1A under punkt 5. Sammendratt var sektorenes nettoutgifter i 2008 som følger: Sektor Beskrivelse Regnskap 2008 Rev. bud 2008 Avvik 2008 Regnskap 2007 Regnskap Fylkesordfører, fylkesting 11,1 11,1 0,0 4,7 3,6 1 Politisk virksomhet, ledelse, stab 84,7 87,3 2,6 79,3 75,2 2 Utdanning / videregående opplæring 808,3 816,2 7,9 755,6 703,9 3 Helse og sosial 66,9 64,4-2,5 63,7 51,7 7 Regional utvikling 350,7 356,1 5,4 318,9 312,3 8 Kultur 55,1 49,8-5,3 51,1 40,0 6 Kontroll og tilsyn 4,5 5,3 0,8 2,6 3,8 Sum sektorene 1381, ,2 8, , ,5 I forskriftsregnskapets skjema 1B er sektorene 0 og 1 slått sammen (punkt 5). De enkelte sektorene er kommentert nedenfor. De innledende tabellene før hver sektorkommentar, viser hovedpostene i drift på sektornivå og sum netto driftsutgift pr. virksomhet som inngår i sektoren Fylkesordfører, fylkesting Sektor 0 FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2008 hele Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Sum utgifter Refusjoner Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2008 hele FYLKESORDFØRER OG FYLKESTING Netto driftsutgifter Oppsummering Sektoren hadde et driftsmessig resultat tilnærmet i balanse i Fylkesordfører Innenfor fylkesordførerens ansvarsområde, var det i 2008 et merforbruk 0,17 mill kroner. Avviket skyldtes merutgifter på skyss og kost, og utgifter relatert til møte- og konferansevirksomhet. 14

15 Fylkestinget Fylkestinget hadde et mindreforbruk på 0,15 mill. kroner i Utgiftene her var knyttet til gjennomføring av selve fylkestingssamlingene inklusive komitébehandlingene. Ulike politiske utvalg som forretningsutvalget, Trøndelagsrådet og støtte til politiske partier var en del av fylkestingets budsjett i Politisk virksomhet, ledelse og stab Sektor 1 POLITISK VIRKSOMHET, LEDELSE OG STAB UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2008 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2008 hele FYLKESRÅDET ADMINISTRASJONSSJEF POLITISK SEKRETARIAT ADMINISTRASJONSAVDELINGEN INFORMASJONSAVDELINGEN Netto driftsutgifter Oppsummering Sektoren hadde en netto driftsutgift på 84,6 mill. kroner i I forhold til opprinnelig budsjett viser regnskapet for 2008 et merforbruk på 2,8 mill. kroner. I gjenbevilgningen fra 2007 til 2008 ble sektoren tilført 5,4 mill. kroner, slik at sektoren fikk et mindreforbruk på 2,6 mill. kroner i forhold til revidert budsjett. En gjennomgang av regnskapet viser at sektoren i 2008 har hatt merutgifter på lønn på grunn av at lønnsoppgjøret 2008 ble høyere enn budsjettert. Merutgiften på lønn er 1,4 mill. kroner i Fellesutgifter for NTFK som kontigenter og lisenser budsjetters også på sektor 1. Regnskapet for 2008 viser at man her har hatt et overforbruk på 1,0 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Sektoren har også ansvaret for enkelte fylkeskommunale satsingsområder/prosjekter som Ung i Nord-Trøndelag, Plant tre no og Engasjement uansett. Dette er prosjekter som er vedtatt gjennomført uten at det er vedtatt en endelig finansiering av disse. Fylkesrådet Budsjett og regnskap omfatter partistøtten og støtten til fylkestingsgruppene som vesentlige poster, i tillegg til driften av selve fylkesrådet. 15

16 Trafikksikkerhetsutvalget, landsdelsutvalget, samt midler til tilrettelegging for næringsvirksomhet var også budsjettert her. Fylkesrådet hadde i 2008 et mindreforbruk på 1,7 mill. kroner. Hovedforklaringene til avviket: Mindreforbruk knyttet til fylkesrådets disposisjonskonto 0,2 mill. kroner Fylkesrådet hadde i 2008 en besparelse på 0,5 mill. kroner vedrørende overføring til LU som følge av tilbakebetaling av for mye innbetalt i Skyss og kost samt representasjon for fylkesrådet viser et mindreforbruk på 0,6 mill kroner. Trafikksikkerhetsutvalget har et mindreforbruk på 0,2 mill. kroner fordelt på div. utgiftsposter Det var en besparelse på ca. 0,2 mill. kroner på grunn av overbudsjettering av utgifter til KLP i Administrasjonssjefen Virksomheten omfattet i 2008 administrasjonssjefen og assisterende administrasjonssjef. På administrasjonssjefens budsjettområde viser regnskapet et mindreforbruk på 1,2 mill. kroner. Mindreforbruket skyldtes først og fremst at kjøp av konsulenttjenester var 1,1 mill kroner mindre enn budsjettert, herunder en gjenbevilgning av mindreforbruk i 2007 på 0,7 mill. kroner. Administrasjonssjefen har også mindre bruk av midler til representasjon enn budsjettert på til sammen 0,1 mill. kroner. Politisk sekretariat Virksomheten omfatter sekretariatstjenesten for fylkestinget og fylkesrådet. Regnskapet viste et overforbruk på 0,2 mill. kroner i forhold til budsjettet. Overforbruket skyldes i det vesentligste et merforbruk på lønn som følge av lønnsoppgjøret Administrasjonsavdelingen Virksomheten omfatter drift og utvikling av sentrale, gjennomgående funksjoner som brukes av hele fylkeskommunen. Disse kan kort beskrives som følger: Økonomi, som omfatter økonomiplanlegging, budsjett og regnskap. Funksjonen inkluderer sektorøkonomer, som bistår sektorene i deres økonomistyring. Intern drift, som omfatter driften av Fylkets Hus, kopitjenester og sentralbordtjenester, som også betjener andre virksomheter ved behov. Lønn og personal, herunder ulike fellestjenester/utgifter, eksempelvis tillitsmannsapparatet, elevombudet og ikke minst midler til personaltiltak som benyttes av alle virksomheter. IKT, omfatter drift og utvikling av IKT-systemer. I tillegg til de gjennomgående systemene som økonomi, lønn, personal, saks/arkiv, har funksjonsområdet utgifter knyttet til andre, sektorvise fagsystemer og nettverk. Funksjonsområdet har også ansvaret for driften av fylkeskommunens 6000 elev PC er. Innkjøp, som i tillegg til å fremforhandle rammeavtaler og bistå egne virksomheter i innkjøpsprosesser, er også sterkt involvert i å utvikle det lokale næringslivet gjennom leverandørutviklingsarbeidet. Arkiv og saksstyring, som sørger for forsvarlig journalføring og arkivering av fylkeskommunens arkivverdige korrespondanse og i tillegg utvikler rutiner, systemer og holdninger knyttet til god saksstyring. 16

17 Stab. Stabssjefen har 3 medarbeidere som i tillegg til driftsoppgaver, jobber med oppgaver på tvers av de andre funksjonene, gjerne ulike utviklingsoppgaver og oppgaver knyttet til det politiske nivå. Administrasjonsavdelingen hadde i 2008 et regnskapsmessig mindreforbruk i forhold til revidert budsjett på 0,7 mill. kroner. Som medelt i driftsrapport 2/2008 (FT sak 08/67), er det avsatt 3,4 mill. kroner til ubundet driftsfond. Dette er gjenbevilgede midler fra 2007, vedrørende IT-prosjekter, personalpolitiske virkemidler og utviklingsmidler som skal benyttes i De viktigste årsakene til mindreforbruket på 0,7 mill. kroner var bl.a. følgende: Mindreforbruk kjøp av konsulenttjenester utgjorde 0,4 mill. kroner. Mindreforbruk som følge av stillingsvakanser utgjorde 0,5 mill. kroner. Mindreforbruk på diverse utgifts- og inntektsposter 0,2 mill. kroner. Merforbruk som følge av bortfall av husleieinntekter da barnevernet flyttet ut av Fylkets hus utgjør 0,4 mill. kroner. Informasjon Virksomheten omfatter informasjon, samt inntekter og utgifter knyttet til fylkeskommunens satsning på utbygging av bredbånd i Nord-Trøndelag. Videre har virksomheten gjennomføring av satsingsområder som Ung i Nord-Trøndelag, Plant tre no og Engasjement uansett. Virksomheten har i 2008 hatt et merforbruk på 0,6 mill. kroner. De viktigste årsakene til dette har vært: Merforbruk på 0,3 mill. kroner knyttet til informasjonsavdelingens kjernevirksomhet. Derav 0,2 mill. kroner i merforbruk på konto for informasjon og markedsføring. Prosjektene Ung i Nord-Trøndelag og Engasjement uansett representerer et merforbruk på 0,3 mill. kroner som følge av at det ikke er vedtatt finansiering av disse prosjektene i Mottatte tilskudd til bredbåndsutbygging (øremerkede midler) som ikke er benyttet i 2008, er avsatt til bundet driftsfond. 17

18 2.3.3 Utdanning Sektor 2 UTDANNING UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) hele 2008 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2008 hele AVDELING VIDEREGÅENDE OPPLÆRING EIENDOMSAVDELINGEN MERÅKER VIDEREGÅENDE SKOLE OLE VIG VIDEREGÅENDE SKOLE LEVANGER VIDEREGÅENDE SKOLE VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE LEKSVIK VIDEREGÅENDE SKOLE INDERØY VIDEREGÅENDE SKOLE MÆRE LANDBRUKSSKOLE STEINKJER VGS (AVD STEINKJER VGS (AVD EGGE) OLAV DUUN VIDEREGÅENDE SKOLE GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE YTRE NAMDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Netto driftsutgifter Oppsummering drift utdanning Sektor utdanning med bl.a. de videregående skolene, voksenopplæringen, fagopplæringen mv., hadde en total nettoutgift i 2008 på 808,3 mill. kroner. Avviket fra revidert budsjett var positivt med 7,7 mill. kroner. For de videregående skolene var det et samlet netto merforbruk på ca. 1,6 mill. kroner. Av generelle årsaker til avvikene kan nevnes følgende: De økonomiske styringsprinsippene ovenfor skolene, som bl.a. tryggheten for at et mindreforbruk gjenbevilges påfølgende år, gir utslag i at de fleste skolene driver virksomhetene økonomisk ut i fra et forsiktighetsprinsipp. Flere skoler har drevet en nøktern drift i Flere skoler hadde underskudd i 2007 som måtte dekkes inn i De fleste av disse klarte å innfri inndekningen, mens resterende må dekkes inn i

19 Resultat på ansvarsområder Fylkesutdanningssjefen Regnskapet innenfor fylkesutdanningssjefens ansvarsområde viste et netto forbruk i 2008 på 143,9 mill. kroner. Det var 0,7 mill. kroner mindre enn revidert budsjett. Dette besto av både positive og negative avvik samt periodiseringer ut fra at skoleåret går over to kalenderår. Fylkesutdanningssjefen har flere prosjekt/tiltak liggende sentralt som sees over et skoleår. De som hadde statlige tilskudd, ble saldert mot bundne driftsfond. Slike midler tas inn igjen i Noen av årsakene til avviket på fylkesutdanningssjefens ansvarsområde var som følger: I prosjektet Flere gjennom var det et mindreforbruk på ca. 3,4 mill. kroner. Årsaken var som beskrevet innledningsvis, at midlene må sees brukt over skoleåret 2008/2009. Resterende midler vil bli brukt våren Det var et mindreforbruk på ca. 4,1 mill. kroner på IKT. Også her sees midlene over et skoleår. Det ble avsatt 4 mill. kroner på utstyrsfond av gjenbevilgningen fra Dette ble gjort for å bygge opp et fond til større utstyrsinvesteringer i forbindelse med skolesaken. Mindre kjøp av elevplasser utenfor fylket og salg av flere plasser enn forutsatt, ga et mindreforbruk på ca. 3,1 mill. på gjesteelever. Inkludert i dette var også elever med tilleggsressurser. Postene spesielt tilrettelagt opplæring samt opplæring innenfor sos.-/med. institusjoner, hadde et merforbruk på ca. 6,8 mill. kroner. Det ble i 2008 innført nye retningslinjer fra staten vedrørende hvem som har ansvar for elever på institusjoner, samt justering av satsene på tilskuddet. I budsjettkommentarene fra 2008 ble det sagt at det var flere usikkerhetsmomenter knyttet til en tilbakejustering av ordningen. Det viser seg at antallet nordtrøndere på institusjon har økt ut over budsjettert kapasitet, samt at antallet elever i den kategorien med størst tilretteleggingsbehov ble høyere enn planlagt. I tillegg ble inntektene fra gjesteelevsoppgjøret også for de med tilleggsressurser, inntektsført under gjesteelever. Antall læreplasser fortsetter å stige utover de målsettingene Yrkesopplæringsnemnda har satt, og som var grunnlaget for økonomiplan Dette medførte at man hadde et merforbruk på lærlingtilskudd med ca. 1,4 mill. kroner i Totalt sett hadde fagopplæring et merforbruk på underkant av 2 mill. kroner. For de resterende poster var det samlet sett et mindreforbruk på ca. 2,9 mill. kroner. Årsresultatet for utdanningssektoren totalt sett for 2008 viser generelt en økonomi som fylkesutdanningssjefen er fornøyd med. Totalt sett viser resultatet tilsvarende 1 % i pluss av netto driftsramme, noe som anses som et meget godt resultat. Imidlertid vil fylkesutdanningssjefen bemerke at det er litt for stor spredning mellom virksomhetene. 6 virksomheter hadde et bedre resultat større enn 1 % i forhold til netto driftsramme, mens 5 virksomheter hadde et dårligere resultat enn 1 % i forhold til netto driftsramme. 2 virksomheter holdt seg innenfor pluss/minus 1 % av netto driftsramme. Dette er noe fylkesutdanningssjefen vil følge opp. Nedenfor er det gjengitt deler av virksomhetenes kommentarer til regnskapet

20 Eiendomsavdelingen Eiendomsavdelingen hadde et mindreforbruk i 2008 på ca. 8,6 mill. kroner. Av dette var 4,7 mill. kroner vedtatt overført fra drift til investering. På grunn av endret framdrift, ble disse midlene ikke benyttet som finansiering i skolesaken i Sentrale vedlikeholdsmidler hadde et mindreforbruk på ca. 3,9 mill. kroner. Dette gjelder vedlikeholdsprosjekt som ble satt i gang i 2008, men der utgiftsbelastningen kommer noe senere. Midler forutsettes gjenbevilget for sluttføring av prosjektene i Leksvik vgs (videregående skole) Regnskapet for 2008 viste et mindreforbruk på ca. 0,2 mill. kroner. Dette består av flere poster med plusser og minuser. Inderøy vgs Skolen kom i 2008 i balanse, noe som er et meget godt resultat. Verdal vgs Regnskapet viste et merforbruk på ca. 0,3 mill. kroner. Selve skoledriften gikk med et mindreforbruk på ca. 0,3 mill. kroner. Årsaken til dette var blant annet ubrukte prosjektmidler som må videreføres til våren Kursavdelingen viste derimot et merforbruk på ca. 0,6 mill. kroner. Skolen har i dette brukt kursavdelingens oppsparte fondsmidler på ca. 0,4 mill. til delvis dekning av underskuddet. Det har i 2008 som i fjor, vært mindre kursaktivitet og dermed mindre inntjening til løpende faste utgifter. Steinkjer vgs, avd. Guldbergaunet Regnskapsresultatet viste et mindreforbruk på ca. 1,3 mill. kroner. Korrigert for ikke anvendte prosjektmidler på 0,7 mill. kroner, som ventes gjenbevilget og skal brukes våren 2009, framkommer et reelt driftsresultat på ca. 0,6 mill. kroner. Årsaken til mindreforbruket skyldes blant annet; Maksimal ressursutlegging i forhold til fag- og timefordeling. Redusert antall programfaggrupper for elevene (økt antall elever pr. gruppe). Utskifting av lærernes bærbare PC-er er delvis utsatt, og tas over flere år. Infrastrukturtiltak er utsatt i påvente av de forestående ombygginger. Steinkjer vgs, avd. Egge Skolens årsregnskap viste et mindreforbruk på ca. 1,2 mill. kroner. I dette mindreforbruket ligger midler som må sees over et skoleår og som ventes gjenbevilget for bruk våren Dette gjelder midler tiltenkt nettverksarbeid samt utgifter til buss. Dette utgjør til sammen ca. 0,4 mill. kroner. Reelt sett gikk derfor skolen med et mindreforbruk på ca. 0,8 mill. kroner. Mære landbruksskole Regnskapet viste et merforbruk i 2008 på 1,3 mill. kroner. Hovedsaken var først og fremst: Oppstart produksjon og drift av nytt Veksthus på 0,6 mill. kroner. I oppstartsåret har man ikke hatt optimal produksjon, samt at energikostnadene har vært uforholdsmessige høye på grunn av generelt prisnivå. Kjøkken/internat på 0,5 mill. kroner, som skyldtes færre elever på internatet samt at økningen i omsetningen ikke ble så stor som forventet. 20

21 Grong vgs Skolens årsregnskap viste et mindreforbruk i underkant av 0,4 mill. kroner. Kursavdelingen ved skolen har bidratt med et positivt resultat. I tillegg ble prosjektmidler som går over to år, utbetalt i desember Reelt sett gikk derfor skolen i balanse i Meråker vgs Årsregnskapet for 2008 viste et merforbruk i forhold til budsjett på ca. 0,9 mill. kroner. Merforbruket gjaldt for det meste overforbruk på lønnspostene. Ole Vig vgs Regnskapet for 2008 for hele skolen viste et merforbruk på ca. 1,3 mill. kroner. Merforbruket skyldtes i hovedsak lønnspostene samt at yrkessjåføropplæringa som landslinje, gikk med underskudd. Olav Duun vgs Regnskapet viste et merforbruk på ca. 1,5 mill. kroner for Skolen har i løpet av året iverksatt flere tiltak for å bedre budsjettbalansen ved årets slutt. Skolen har meldt i sine driftsrapporter at de ville komme ut med et overforbruk på over 2 mill. kroner. Dette har skolen forbedret. Levanger vgs Skolen hadde et merforbruk i 2008 på ca. 1,2 mill. kroner. Dett skyldtes i hovedsak store utgifter i forbindelse med spesialundervisning og kantinedrift. Ytre Namdal vgs Skolen hadde i 2008 et mindreforbruk på ca. 1,9 mill. kroner for skolens samlede virksomhet. Av dette har skolens ordinære virksomhet hatt et mindreforbruk på ca. 2,1 mill. kroner. Hver enkelt avdeling drev meget nøkternt med tanke på å skaffe midler til nødvendige tiltak i forbindelse med byggeprosessen. Ekstern virksomhet hadde samlet sett et driftsmessig merforbruk på ca. 0,2 mill. kroner. Sikkerhetssenteret hadde et mindreforbruk på ca. 1,04 mill. kroner, før avsetning av 0,6 mill. kroner til bundne driftsfond (ikke benyttede statlige overføringer). Norsk elæring gikk så godt som i balanse. Skolens båtdrift gikk med et mindreforbruk på ca. 0,3 mill. kroner. Fagskolen hadde et merforbruk på ca. 0,9 mill. kroner. Investering Det viser til punkt 3 om investeringsregnskapet KOSTRA Utdrag av foreløpige KOSTRA-tall som blir offentliggjort fra SSB 15. mars 2009, blir tatt med i årsberetningen for 2008 for fylkeskommunen samlet. 21

22 2.3.4 Sektor Helse og sosial Sektor 3 HELSE OG SOSIAL UTGIFTER/INNTEKTER Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Rev. Budsj. (Tall i 1000 kr.) p p p p p hele p2008 hele Fast lønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Godtgj. fylkeskommunale ombud Sosiale utgifter Sum lønn og sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester Kjøp av tjenester som erst. f.k. egenproduksjon Overføringer Finansutgifter Sum utgifter Salgsinntekter Refusjoner Overføringer Finansinntekter Sum inntekter Netto driftsutgifter VIRKSOMHETER INNEN SEKTOREN Oppr. budsj. Rev.budsj Regnskap Avvik Oppr. budsj. Budsjett (Tall i kr.) hele 2008 hele TANNHELSE OG FOLKEHELSE Netto driftsutgifter Regnskapsresultat For sektor Helse og Sosial vises regnskapstall for tjenesteområdene tannhelse og folkehelse. Disse to tjenesteområdene hadde i 2008 et samlet merforbruk (driftsunderskudd) på 2,4 mill. kroner. Dette fordelte seg på et overskudd innenfor folkehelse på 0,3 mill. kroner og et underskudd innenfor tannhelse på 2,7 mill. kroner. Folkehelsevirksomheten er i stor grad prosjektbasert, og representerer i liten grad styringsmessige utfordringer. Underskuddet innenfor tannhelse oppsto etter at det i løpet av året ble inntektsført tilleggsbevilgninger med i alt 3,5 mill. kroner, samt ca. 1,5 mill. kroner av øremerkede statlige utviklingsmidler, i alt ca. 5 mill. kr. i ekstraordinære inntekter. I forhold til opprinnelig budsjett for 2008 var det derfor det reelle driftsunderskuddet innenfor tannhelsetjenesten på ca. 7,6 mill. kr. i Hovedårsaker til driftsunderskuddet Driftsunderskuddet innenfor tannhelsevirksomheten skyldtes bl.a. ekstraordinær driftsfinansiering av ny tannklinikk med utstyr i Overhalla (ca. 1,1 mill. kroner) og utstyr med sikte på å dekke behov i tilknytning til framtidige hovedtannklinikker i Stjørdal og Levanger (ca. 0,8 mill. kroner). Dette representerte en ekstraordinær kapitalutgift på ca. 1,9 mill. kroner. Det kan også vises til effekten av en generell forventning og praksis i retning av dyrere behandlingsmetoder, for eksempel implantater i stedet for broer. I løpet av 2008 økte antallet egne tannleger gradvis fra 25 til 33 på grunn av liten gjennomtrekk. Dette medførte høyere grunnbemanning og økte driftskostnader enn for tidligere år. Nye tannleger har imidlertid ikke kommet inn tidsnok til å unngå økte kjøp av tjenester fra private tannleger, og heller ikke til å unngå nedgang i inntekter fra betalende pasienter. 22