GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT

Transkript

1 GROVFÔR OG FEITTSYRESAMANSETJINGA I MJØLK OG STORFEKJØTT Håvard Steinshamn Foredrag på «Norsk fôr og grovfôr til kjøtt og mjølk» Røros 8. november 2016

2 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer Umetta feittsyrer Fôringsstrategi Beite vs. surfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Grassurfôr vs. maissurfôr 2

3 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk α-linolensyre (n3) n3/n6 feittsyrer Fôringsstrategi Beite vs. surfôr Høy vs. surfôr Raudkløversurfôr vs. grassurfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Lite vs. mye kraftfôr i rasjonen oljefrø med høgt innhald av n-3 feittsyrer Økologisk vs konvensjonelt CLA (konjugert linolsyre) Beite vs surfôr Oljefrø med høgt innhald av n-6 feittssyrer 3

4 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Fôringsstrategi A vitamin E vitamin Beite vs surfôr Godt surfôr vs sein slått surfôr Grassurfôr vs. maissurfôr Vitamintilskot 4

5 Pil ~ g day -1 C12:0 C14:0 C16:0 Opptak Bladmage Mjølk De novo De novo De novo C18:0 C18:1c9 9 -desaturase C18:1 (t11+t10) C18:2c9t11 CLA BH 9 -desaturase C18:2 n-6 C18:3 n-3 Steffen Adler

6 DISPOSISJON Litt om feittsyrer Litt om omsetjingi vom Effekt av fôring på feittsyremønsteret i mjølk og kjøtt Kraftfôr Kløver Høy Beiting Driftsmåte Oppsummering

7 BAKGRUNN Mjølk og storfekjøtt inneheld viktige næringsstoff med høg biologisk verdi Protein og essensielle feittsyrer Mineral Vitamin Totalt over komponenter i mjølk! Ernæringsråda talar i mot mjølkefeittog raudtkjøtt Fôring kan påverkeinnhaldetav komponentari både mjølk og kjøtt frådrøvtyggare, spesielt feitt

8 FEITT Mjølkefett er i all hovudsak triglyserid = glyserol + feittsyrer Glyserol

9 FEITTSYRER Feittsyrer er C, H og O arrangert i eit karbonkjedeskjelett med ei karboksylgruppe (-COOH) i den eine enden

10 FEITTSYRER Metta feittsyrerhar alle deih som C kan halde, og har derfor ingen dobbeltbindingar

11 FEITTSYRER Einumetta feittsyrer har ei dobbeltbinding Fleirumetta feittsyrer har meir enn ei dobbelbinding

12 LITT OM FEITTSYRER Metta feittsyrer Einumetta feittsyrer Fleirumettafeittsyrermed 2 dobbeltbindingar Fleirumettafeittsyrermed 3 dobbeltbindingar

13 FEITTSYRER I MJØLK Lipidklasse % av alt feitt Triglyserider Diglyserider 1,26-1,59 Frie feittsyrer 0,10-0,44 Fosfolipid 0,8-1,00 Sterol 0, Feittsyre(FS) % av FS 4:0 (smørsyre) 3-4 6:0 (kapronsyre) 2-3 C8:0 (kaprylsyre) 1-2 C10:0 (kaprinsyre) 2-4 C12:0 (laurinsyre) 3-4 C14:0 (Myristinsyre) 9-12 C16:0 (palmitinsyre) C18:0 (Stearinsyre) C18:1 (Oljesyre) C18:2(Linolsyre) omega-6 (n6) 1-3 C18:3 (linolensyre) omega-3 (n3) 0,9-1,2 C18:1t11 (vaksensyre)? C18:2c9t11 (konjugert linolsyre) 0,8-1,5 13

14 FEITTSYRER I PLANTER Timotei Feittinhald, ca3% av TS Bygg Feittinhald, ca2% av TS 5 % 5 % 6 % 18 % 19 % 52 % C18:3n3 C18:2n6 C16:0 C18:1c9 Andre 23 % 14 % 2 % 56 % C18:3n3 C18:2n6 C16:0 C18:1c9 Andre Harstad & Steinshamn 2010 Innleiing 14

15 VIKTIGE FEITTSYRER I FÔR Alfa-linolensyre (omega 3 eller n 3 feittsyre) Linoljesyre (omega 6 eller n 6 feittsyre) Kjelde:

16 α linolensyre (cis-9, cis-12, cis-15 C 18:3 )

17 Omsetjing av feitt i vom Hydrolyse Kjelde: Dale Bauman

18 Omsetjing av feitt i vom Isomering frå cis til transfigurasjon Hydrogenering Kilde: Dale Bauman

19 Pil ~ g day -1 C12:0 C14:0 C16:0 Opptak Bladmage Mjølk De novo De novo De novo C18:0 C18:1c9 9 -desaturase C18:1 (t11+t10) C18:2c9t11 CLA BH 9 -desaturase C18:2 n-6 C18:3 n-3 Steffen Adler

20 OMSETJING AV FEITTSYRER I VOMMA Grovfôr Linfrø Korn Protein- og oljefrø C18:2n-6 linolsyre C18:2n-6 1% C18:3n-3 linolensyre C18:2c9t11 CLA C18:3n-3 C18:2c9t11 CLA 1% 0,8% C18:1t-11 Trans-vaksensyre C18:1t-11 0,9% C18:0 stearinsyre VOMMA C18:0 12% C18:1c918% JURET oljesyre Innleiing 20

21 OVERFØRING AV LINOLSYRE OG LINOLENSYRE FRÅ FÔR TIL MJØLK (Khiaosa-ard et al 2015) 21

22 EFFEKT AV KRAFTFÔRNIVÅ 22

23 MJØLK: KRAFTFÔR OG KLØVERART 70 3, , ,5 1 SFA MUFA PUFA 10 0,5 0 Kvitkløver 0 Kvitkløver 8 Raudkløver 0 Raudkløver 8 0 Ingen effekt av kraftfôrnivå på summen av SFA, MUFA og PUFA Raudkløver gir meir PUFA og mindre SFA enn kvitkløver (Steinshamn og Thuen 2008) 23

24 MJØLK: KLØVERART OG KRAFTFÔR Raudkløver gav meir C18:2 og C18:3 Kraftfôr gav meirc18:2 og mindre C18:1t11, C18:3 og C18:2t9c11 (CLA) 2 2 1,8 1,8 1,6 1,6 1,4 1,4 1,2 1, ,8 0,8 0,6 0,6 0,4 0,4 0,2 0,2 0 Kvitkløver Raukløver C18:1 t-11 C18:2 C18:3 C18:2t9c11 C18:1 t-11 C18:2 C18:3 C18:2t9c11 (Steinshamn og Thuen 2008) 24

25 MJØLK: KRAFTFÔR OG KLØVERART 2 1,6 1,2 0,8 n-6/n-3 0,4 0 KG 0 KG 8 RG 0 RG 8 Raudkløver gav lågare n-6/n-3 forhold Kraftfôr gav høgare n-6/n-3 forhold (Steinshamn og Thuen 2008) 25

26 MJØLK: BOTANISK SAMANSETJING I SURFÔR, SAME KRAFTFÔRTYPE OG MENGD 2,5 2 1,5 1 0,5 0 C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 Øko-kort Øko-lang Kon-raigras Kon-timotei Raudkløversurfôrog botanisk allsidig surfôr gav meirc18:1t11, C19:2n6, CLA og C18:3n3 enn reint grassurfôr av raigras og timotei (Adler et al 2012) 26

27 KJØTT: EFFEKT AV RAUDKLØVERSURFÔR 48 Ytrefilet 7 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) SFA MUFA PUFA 36 Gras Raudkløver 0 Raudkløversurfôr gav kjøtt med større andel PUFA enn grassurfôr Lee et al

28 KJØTT: EFFEKT AV RAUDKLØVERSURFÔR Ytrefilet 1,8 3 1,6 1,4 2,5 1, ,8 1,5 0,6 1 0,4 0,2 0,5 0 Gras Raudkløver 0 C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 n6:n3 Raudkløversurfôrgav kjøtt med større andel C182:n6 og C18:3n3 og lågare n6:n3 forhold enn grassurfôr Lee et al

29 MJØLK: HØY 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 C18:3n3 Høy Uten tilsetting Inokulant maursyre Høy innheldmindre enn 1/3 av feittsyrac18:3n3 samanliknamed surfôr, likevel var innhaldet i mjølk høgare (Shingfieldet al 2005) 29

30 BEITE 30

31 MJØLK: BEITE VS INNEFÔRING ,5 4 3,5 Innefôring vs beite gav: - Større andel metta feittsyrer - Mindre andel einumetta feittsyrer - Mindre andel fleirumetta feittsyrer , , ,5 0 Innefôring Beite 0 SFA MUFA PUFA (Adler et al 2013) 31

32 MJØLK: BEITE VS INNEFÔRING Innefôring vs beite gav: - Meir palmitinsyre (C16:0) - Mindre oljesyre og stearinsyre Innefôring C16:0 C18:1c9 C18:0 Beite (Adler et al 2013) 32

33 MJØLK: BEITE VS INNEFÔRING 4 3,5 3 2,5 Innefôring vs beite gav mindre - Linolsyre (C18:2n6) - Linolensyre (C18:3n-3) - Konjugert linolsyre (C18:2c9t11) - Transvaksensyre(C18:1t11) 2 1,5 1 0,5 0 Innefôring Beite C18:2n-6 C18:3n3 CLA C18:1t11 (Adler et al 2013) 33

34 KJØTT: SLUTTFÔRING AV LAM Kontroll Raigras 24 Raigras 44 Kraftfôr 24 Kraftfôr 44 C16:0 27,4 27,0 27,1 29,3 28,0 C18:0 19,8 19,0 22,9 18,7 19,5 C18:1t11 5,9 5,7 6,6 4,7 4,1 C18:1n-9 32,2 34,6 31,3 34,3 35,2 C18:2n-6 1,38 0,99 1,20 1,51 1,65 C18:3n-3 1,66 1,59 1,59 1,52 0,96 n-6/n-3 0,83 0,63 0,78 1,00 1,80 Sluttfôring med kraftfôr i meir enn 4 veker endra feittsyremønsteret betydeleg frå beitekjøtt - Mindre C18:t11 og C18:3n3 og høgare forholdstal n6/n3 34

35 KJØTT: EFFEKT AV BEITE SAMANLIKNA MED SURFÔR OG KRAFTFÔR Ytrefilet 3 4,5 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) 2,5 2 1,5 1 0,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 C18:2 CLA C18:3 n6:n3 0 Surfôr-kraftfôr Kraftfôr Lite beite Mye beite Bare beite 0 Aukamengdbeite i rasjonen aukarmengdcla og C18:3n3 Ingen effekt av rasjon på C18:2n6 Dermed minka n6/n3 med mengd beite French et al

36 KJØTT: EFFEKT AV TAL DAGAR PÅ BEITE SOM SLUTTFÔRING (KVIGER) 3,5 Ytrefilet 2,5 Feittsyrer, g/100 g feittsyrer) 3 2,5 2 1,5 1 0,5 2 1,5 1 0,5 C18:1t11 C18:2n6 CLA C18:3n3 n6:n C18:1t11, CLA og C18:3n3 aukarmed tal dagarpå beite C18:2n6 endra seg ikkje Dermed minka n6:n3 med tal dagarapå beite 0 Nociet al

37 ØKOLOGISK 37

38 ØKOLOGISK Sum SFA Sum MUFA SUM PUFA Økologisk meir SFA og mindre MUFA Ingen forskjell i sum PUFA Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-lang (Adler et al 2013) 38

39 ØKOLOGISK 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 C18:2n6 Sum n6 C18:3n3 Sum n3 n6/n3 Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-lang Liten effekt av driftsmåte på C18:2n6 og sum n6 feittsyrer Økologisk gir meirc18:3n3 og sum n-3, dermed lågaren6/n3 forhold (Adler et al 2013) 39

40 ØKOLOGISK Meta-analyse, ca 170 publiserte arbeid Økologisk gir meirpufa, C18:1t11, CLA, C18:3n3, (Srednicka-Toberet al 2016) 40

41 ØKOLOGISK Feittsyrer Vitamin Driftsmåte raseindeks Piler er diettar MS = maissurfôr GA = beiting GS= grassurfôr CO = kraftfôr OS= anna surfôr Beiting- og kraftfôrbasert diettar på kvar sin ende av horisontalaksen Økologisk og konvensjonell grupperar seg frå kvarandre (Srednicka-Toberet al 2016) 41

42 BEITING, «ØKO.» VS «KONV. LOW-INPUT BEITE» Kon. Beitesystem Økologisk Konvensjonell (Stergiadis et al 2015) 42

43 OPPSUMMERING FÔRING OG FEITTSYRER Kraftfôrbasert Mais surfôr Raigras Permanent grasmark Surfôr Høy Høy Beita Grovfôr% i rasjonen Mjølk FS (g/100g total FS) C C C C16: C18: C18:1c C18:1 t C18:2 c9c C18:3 c9c12c C18:2 c9 t11 (CLA) (Ferlayet al 2006) Innleiing 43

44 OPPSUMMERING: INNHALD AV FEITTSYRER I FÔR Om lag 2/3 av feittsyrenei gras og kløver er α-linolensyre Innhaldet er påverka av sesong og dyrking Relative små tap av feittsyrer under fortørking Bare små effektarav ensilering og ensileringsmiddel 44

45 OPPSUMMERING: INNHALD AV FEITTSYRER I MJØLK Opptak av bladrikt materiale aukar innhald innhaldet av CLA og α- linolensyre i mjølk Surfôr med raudkløver aukar innhaldet av α-linolensyre i mjølk Effekt av grovfôr er mye mindre enn det einkan oppnå med vegetabilsk feitt (linfrø og rapsfrø) i kraftfôr 45

46 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk Metta feittsyrer Umetta feittsyrer Fôringsstrategi Beite vs. surfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Grassurfôr vs. maissurfôr α-linolensyre (n3) n3/n6 feittsyrer Beite vs. surfôr Høy vs. surfôr Raudkløversurfôr vs. grassurfôr Botanisk allsidig vs. rein gras Lite vs. mye kraftfôr i rasjonen oljefrø med høgt innhald av n-3 feittsyrer Økologisk vs konvensjonelt 46

47 OPPSUMMERING Innhaldsstoff i mjølk CLA (konjugert linolsyre) Fôringsstrategi Beite vs surfôr Oljefrø med høgt innhald av n-6 feittssyrer A vitamin E vitamin Beite vs surfôr Godt surfôr Grassurfôr vs. maissurfôr Vitamintilskot 47

48 TAKK FOR AT DE HØYRDE PÅ!

49 BEITING, «ØKO.» VS «KONV. LOW-INPUT BEITE» KONV beitesystem ØKO Tradisjonelt (Butler et al 2008) 49

50 OVERFØRING AV LINOLSYRE OG LINOLENSYRE FRÅ FÔR TIL MJØLK Beite Grovfôrbasert konservert fôr Kraftfôrbasert (Khiaosa-ard et al 2015) 50

51 PLANTEØSTROGEN Equol Enterolakton 50 0 Øko-kort Øko-lang Kon-kort Kon-ang Kortvarig økologisk engbruk hadde høgareinnhaldav planteøstrogen i mjølk (Adler et al 2015) 51