Strategi for reduksjon av påkjørsel av hjortevilt og rein på vei og bane i Nordland

Transkript

1 2015 Strategi for reduksjon av påkjørsel av hjortevilt og rein på vei og bane i Nordland HØRINGSUTKAST - SEPTEMBER 2015

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Hjorteviltportalen om registrering av fallvilt Nordland fylkeskommunes mål og strategier NINA-rapport 463: Hjortevilt og trafikk i Norge Vei Jernbane Reduserende tiltak a) Skoging hogst langs vei og bane b) Fôring c) Gjerder d) Varsling og skilt/saktekjøring e) Strategisk bestandsplanlegging f) Arealdisponering g) Teknologiske løsninger Regelverk og rollefordeling Prioritert og bindende tiltaksplan

3 1. Innledning Påkjørsler av dyr på vei og bane har store konsekvenser. For den enkelte bilist kan møtet med elgen på veien få store personlige konsekvenser. For samfunnet kan en påkjørsel føre til store kostnader, og påkjørslene gir store dyrelidelser. Det finnes gode registreringer for møte mellom bil eller tog og hjortevilt eller rein. I tillegg antas det at bilfører i mange situasjoner søker å unngå påkjørsel, og ender opp med å skade seg selv og eventuelle passasjerer. Derfor er det sannsynlig at det er store mørketall knyttet til antallet tilfeller hvor møtet mellom dyr og bilister har resultert i menneskelige eller materielle konsekvenser og kostnader. Avgang av høstbart vilt ved påkjørsel av bil eller tog er i tillegg et tap for rettshavere til jakt. Påkjørsler i Nordland Registrert avgang av hjortevilt Registrert avgang av hjortevilt Registrert avgang av hjortevilt Registrert avgang av hjortevilt Påkjørt av bil Elg Påkjørt av bil Rådyr Påkjørt av tog Elg Påkjørt av tog Rådyr Figur 1: Avgang av hjortevilt i perioden 2010 til 2014 Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir følgende tall for avgang i periodene for de hjortevilt med villrein (tamrein ikke inkludert): I alt ble i underkant av hjortevilt registrert omkommet eller drept utenom jakta i jaktåret 2013/2014. Det er en nedgang på 650 dyr fra jaktåret 2012/2013. Trafikken var som vanlig den viktigste dødsårsaken. Til sammen ble om lag hjortevilt drept av motorkjøretøy og 650 av tog. I underkant av av de påkjørte dyrene var rådyr, mens omkring elg og 750 hjort omkom på vei og bane. Påkjørselshyppigheten har økt i perioden. Dette har sannsynligvis sammenheng med at bestandene av hjortevilt og tamrein, og trafikkmengden har økt i samme periode. Dersom det ikke tas grep som reduserer mengden påkjørsler, vil vi i Nordland oppleve at det blir flere ulykkesbelastede strekninger. En situasjon med null påkjørsler er neppe realistisk. Prinsippet må likevel være at èn påkjørsel er èn for mye. 2

4 Figur 2: Påkjørsler i løpet av året (til venstre) og døgnet (til høyre) I Nordland er det hvert år et stort antall påkjørsler på bane. Noen strekninger er mer belastet enn andre. På enkelte av disse strekningene har påkjørselsproblematikken vært mest knyttet til tamrein. Vi ser at påkjørsler ikke er jevt fordelt i løpet av året og døgnet. Nesten hver vinter skjer det store dyretragedier langs jernbanelinja. Kartet under viser påkjørsler på vei og bane i Nordland fra 1. januar 2010 til 31. desember Figur 3: Påkjørsler vei og bane i Nordland 2010 til og med 2013, Hjorteviltregisteret 3

5 Med bakgrunn i det store antallet påkjørsler er det etablert et eget utvalg bestående av vegvesenet, jernbaneverket, en del av kommunene tilknyttet Nordlandsbanen og fylkeskommunen. Dette utvalget har besluttet å utarbeide en strategi for å redusere påkjørsler. Det viktigste verktøyet vi har i arbeidet er en bindende avtale om gjennomføring av tiltak for å redusere påkjørsler. Avtalen skal angi hvilke av partene som er ansvarlig for å gjennomføre de ulike tiltakene, og når de skal ha oppstart. Gjennom arbeidet i dette utvalget er det i tillegg til oppfølging av tiltakslisten også viktig å drive et utviklingsarbeid. Ulike tiltak må prøves ut for å høste erfaringer som har en overføringsverdi. Dette dokumentet vil bli lagt ved den regionale planen for høstbart vilt og innlandsfiske som en del av kunnskapsgrunnlaget. Det skal rapporteres på tiltakslisten i forbindelse med årlig rapportering til Nordland Fylkesting på handlingsprogrammet for Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk. Tiltakslisten vil bli revidert i samarbeid mellom partene i avtalen med jevne mellomrom, eller når en ser behov for revisjon. 4

6 2. Hjorteviltportalen om registrering av fallvilt "Uansett dødsårsak, er det i det offentliges interesse at fallvilt av hjortevilt registreres i Hjorteviltregisteret. Det er i utgangspunktet kommunene som er ansvarlig for å legge inn slike data, men også ettersøkspersonell kan få mulighet til å legge inn hendelser. Godt samarbeid med veg- og banemyndigheter er nødvendig for å få tilgang til data om eventuelle påkjørsler. Alle som registrerer påkjørt vilt kan kartfeste ulykkesstedet i fallviltbasten i hjorteviltregisteret. Dette er viktig for å få en oversikt over hvilke strekninger som er spesielt ulykkesutsatte. Påkjørselsdata kan brukes til å vurdere hvilke veistrekninger som trenger siktingstiltak. Med en god registrering både før og etter sikringstiltak er man i stand til å vurdere hvor godt avbøtende tiltak fungerer. Den beste evalueringen får man hvis alle hjortevilttrafikkulykker, uansett utfall, registreres." 5

7 3. Nordland fylkeskommunes mål og strategier I regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk er det tatt inn mål og strategier for påkjørsel. Målsetting 4. Påkjørsler av hjortevilt på vei og bane skal reduseres Strategier 1. Den kommunale arealplanleggingen og bestandsplaner skal brukes som verktøy for å redusere påkjørsler. 2. Det skal arbeides for bedre kunnskap som kan brukes i vurderinger av tiltak som reduserer påkjørsler på vei og bane. 3. Hjorteviltregisterets fallviltmodul skal være oppdatert. 4. Fylkeskommunens viltfond skal brukes aktivt til tiltak som kan bidra til å redusere påkjørsler av hjortevilt og øke kunnskapen om påkjørselsproblematikk. 6

8 4. NINA-rapport 463: Hjortevilt og trafikk i Norge (2009). Rapporten forteller om: - En stor økning i trafikkulykker hvor hjortevilt er involvert - Det er flest rådyr som dør av påkjørsler - Mørke utgjør risiko for ulykker - Det er flest ulykker vinterstid - Hanndyr påkjøres oftere enn hunndyr - Bestandstetthet og trafikkbelastning er viktige faktorer - Flere personbiler gir flere ulykker - Snø og snømengde er viktige faktorer i påkjørselstatistikken - Temperatur påvirker dyrenes aktivitetsnivå - Det blir færre påkjørsler med lav andel okser i elgbestanden - Mange faktorer spiller inn Rapportens råd til lokal viltforvaltning Lokal viltforvaltning som ønsker å redusere antallet hjortevilt-trafikkulykker vil på kort sikt være best tjent med å redusere bestandstettheten eller trafikkbelastningen. Den effektive trafikkbelastningen (dvs. den som erfares av hjorteviltet) kan reduseres ved viltgjerding eller andre tiltak som holder hjorteviltet borte fra veinettet (eks. fôring). Effekten av dette synes dog å være begrenset, med mindre det gjennomføres tiltak i utstrakt grad. Resultatene antyder dessuten at antall HTU (hjortevilt-trafikkulykker) øker proporsjonalt med antall dyr skutt, men mindre enn proporsjonalt med trafikkbelastningen. Det antyder at bestandstettheten må halveres, mens trafikkbelastningen må mer enn halveres for å oppnå en halvering av antall HTU. En vesentlig reduksjon i bestandsstørrelse kan således medføre en stor reduksjon i antall HTU og relaterte kostnader. Samtidig vil jaktinntektene reduseres for mange jaktrettshavere. Hvor mye vil avhenge av lokale bestandsforhold og andre kostnader forbundet med hjortevilt (eks. beiteskader). Med dagens påkjørselsfrekvens av elg er kostnadene vel så store som jaktinntekter i mange områder. Selv etter vesentlig bestandsreduksjon er det vår oppfatning at hjortevilt-trafikkulykker vil forbli et problem, med konsekvenser for mennesker og dyrs velferd. For å ytterligere å redusere problemet er det nødvendig med flere observasjonsstudier (som dette) og eksperimentelle studier av avbøtende tiltak. For begge typer studier er det viktig å forholde seg til en romlig skala som avspeiler hjorteviltets varierende arealbruk. Det betyr at mange kommuner vil være for små arealenheter til at fornuftige studier kan gjennomføres. Tilsvarende bør observasjonsstudiene i større grad benytte HTU-data med tilleggsinformasjon om påkjørselstidspunkt, sted, kjøretøy og værforhold. Dette er informasjon som ofte registreres av kommunale viltnemder, men som inntil nylig ikke har vært mulig å registrere i offentlig tilgjengelig databaser. Denne muligheten eksisterer nå i form av Hjorteviltregistret ved NINA naturdata ( 7

9 Figur hentet fra rapport 463 Figur 4: Variasjon i antallet dyr påkjørt og felt i jakt 8

10 5. Vei De fleste ulykkene på vei skjer når elgen trekker fra sommerbeite til vinterbeiteområdene. Trekket kommer ofte med det første store snøfallet, og de første elgene begynner sitt trekk ved omtrent 40 cm dyp snø. De typiske vinterleveområdene er lavereliggende strøk med forholdsvis lite snø og gode beiteforhold. Slike områder ligger ofte i nærheten av hovedveger. Påkjørselsstatistikk bekrefter disse funnene. Det årlige antall viltulykker per kilometer veg er ca. 0,06 i Norge (hele landet). På Rv3 i Stor-Elvdal, et vinterleveområde med stor elgtetthet om vinteren, er det 0,29 elgpåkjørsler, hvorav 80 % skjer om vinteren. Det anslås at i slike utsatte områder er skadekostnadene knyttet til Foto: Aftenposten personskader i elgpåkjørsler på opp til ca kroner per kilometer vei per år (Erke, 2008). Dette inkluderer alle samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til personskadene, inkludert tap av liv eller livskvalitet. I tillegg kommer kostnader knyttet til bl.a. ettersøk etter påkjørte elg. En tilsvarende investering i tiltak kan derfor være samfunnsøkonomisk forsvarlig. Statistikken for diagrammet under er hentet fra Hjorteviltregisteret, og viser utviklingen av påkjørsler med elg i Nordland for perioden 1. januar 2010 til 1. november Påkjørt av bil Figur 5: Elgpåkjørsler av bil i perioden til okt Under er det vist statistikk fra hjorteviltregisteret. Kartene viser nordre del av Nordland, Saltenområdet og Helgeland. Kartene til venstre viser påkjørsler i perioden fra 1. januar 2010 til 31. desember Kartene til høyre viser påkjørsler i løpet av

11 Nordre del av Nordland Påkjørsler av bil i nordre del av Nordland for perioden 1. jan 2010 til 31. des Kilde: Hjorteviltregisteret. Påkjørsler av bil i nordre del av Nordland i løpet av Kilde: Hjorteviltregisteret. Figur 6: Påkjørsler av bil i nordre Nordland perioden 2010 til 2013, Kilde Hjorteviltregisteret Kartet viser at det nå er påkjørt elg i nesten alle kommuner i nordre del av fylket. Kartet viser også at det er de store riks- og fylkesveiene som har en påkjørselsproblematikk. Kartet viser også at det nå er påkjørt elg helt ut til Leknes og opp til Andenes. For øvrig blir det også påkjørt noen oter og rever i Lofoten og Vesterålen. Elgen har de siste årene kommet tilbake til Lofoten og Vesterålen. Med mildere klima vil beitegrunnlaget for elgen bedres. Dette øker sannsynligheten for at elgen blir værende i disse områdene, og innebærer at antallet påkjørsler vil øke hvis tiltak ikke settes inn. Salten For samme periode ( ) viser registrerte påkjørsler at det er Bodøhalvøya, rundt Fauske og Junkerdalen som har høyest frekvens. I Salten ser vi også at det er en del påkjørsler av rådyr. Jakt på dette hjortedyret er ikke utbredt. Hvis antallet påkjørsler stiger bør jakt på rådyr sterkt vurderes. Kartet til høyre som viser situasjonen i 2013 viser de samme strekningene med stort antall påkjørsler. Tallene i statistikken viser at det i 2013 var 119 påkjørsler av elg i Salten. 10

12 Påkjørsler av bil i Salten i perioden 1. jan 2010 til 31. des 2013 Påkjørsler av bil i Salten i perioden 1. jan 2013 til 31. des 2013 Figur 7: Påkjørsler i Salten 2010 til 2013 blå prikker er elgpåkjørsler og røde prikker er påkjørsler av rådyr. Kilde Hjorteviltregisteret Helgeland Påkjørsler på Helgeland i perioden 1. januar 2010 til 31. desember Kilde Hjorteviltregisteret Påkjørsler på Helgeland i Kilde Hjorteviltregisteret Figur 8: Påkjørsler på Helgeland i perioden 2010 til blå prikker er elgpåkjørsler og røde prikker er rådyrpåkjørsler. Kilde Hjorteviltregisteret Samtidig ser vi at antallet påkjørsler av rådyr er langt større. Spesielt er rådyrproblematikken markant ute på kysten fra Leirfjord og Dønna og ned til Vega, Brønnøy og Sømna. 11

13 På Helgeland er det en klar overvekt av påkjørsler langs E6. I Rana kommune fordelte påkjørslene seg slik i løpet av året: Figur 9: Elgpåkjørsler i Rana 2013 fordelt på året, Kilde Hjorteviltregisteret. Dette er et typisk bilde på fordelingen i løpet av året. Antallet påkjørsler er størst i vintermånedene og minst på sommeren. 12

14 6. Jernbane Hvert år blir det påkjørt svært mange dyr av toget. Hovedsakelig er dette elg, rein og sau. Jernbaneverkets handlingsplan for å redusere antall påkjørte dyr er nå endelig vedtatt vår Planen omhandler tiltak mot påkjørsler av elg, tamrein og sau. Jernbaneverkets mål er: Antall påkjørte dyr skal reduseres med 25 % sammenlignet med 2007-nivå slik at antall påkjørte dyr blir maksimalt 1400 i 2013 Målet videreføres etter dette tidspunktet. Jernbaneverket ser et behov for forpliktende samarbeid med andre aktører for at målet skal nås. I dette samarbeidet vil kommunene være en sentral part. Figur 10; Fra NINA rapport Påkjørsler på bane fordelt på strekning og året Nordlandsbanen er spesielt belastet med påkjørsler. Hele strekningen står for mer enn 35% av alle påkjørslene i landet. Tabellen under viser hvilke strekninger som hadde flere enn 50 påkjørte elg per mil i perioden dvs. mer enn 0,5 påkjørte elg per km per år i Nordland. Sammenlignet med andre påkjørselsbelastede strekninger så har flere av disse på Nordlandsbanen svært høy frekvens. Jernbaneverket uttrykker selv at: "Når det gjelder tiltak for å redusere elgpåkjørsler bør disse strekningene ha høy prioritet." De mest belastede strekningene i Nordland i sammenligning med resten av landet er: Strekning Antallet påkjørte elg pr. mil 9. Trofors - Kvalfors, km km Skonseng Ørtfjell, km km Lønsdal Rognan, km km Siden 1. januar 2010 er det rapportert inn til hjorteviltregisteret følgende utvikling i påkjørsler av elg langs jernbanelinja i Nordland: 13

15 Påkjørt av tog Figur 11: Elgpåkjørsler langs jernbanen i Nordland, Kilde Hjorteviltregisteret Den positive nedgangen fra 2010 til 2011 ser dessverre ut til å ta seg opp igjen. Imidlertid kan det inneværende år bli en svært positiv situasjon hvis det bare blir 37 påkjørsler. Antallet vil erfaringsmessig stige når snøen kommer og alle tallene blir rapportert inn. I 2013 ble det av toget påkjørt 32 elg, Under vises et kart for Nordland hvor påkjørsel av elg på de ulike strekningene i Nordland er vist. I figuren under ser vi klart at strekningen fra Mo og nordover er den mest utsatte banestrekningen i Nordland. Her blir det påkjørt mer enn 1 elg pr. km. Strekningen nord for Mosjøen og strekningen fra Majavatn og ned til Trofors har også stedvis høy frekvens av påkjørsler. På grunn av det høye antallet påkjørsler på strekningen nord for Mo er det etablert et samarbeidsprosjekt mellom Rana kommune, Miljødirektoratet og Nordland fylkeskommune. Prosjektet tar sikte på å redusere antallet påkjørsler ved å rydde skog og vegetasjon langs linja. Dette er gjort av kommunen, samtidig som etterveksten blir holdt nede. I tillegg er det lagt ut rundballer for å holde elgen vekk fra jernbanelinja. Nå er vegetasjonen ryddet og oppfølgingen for å holde etterveksten nede skjer hvert år. Etter en periode 50på fem år vil det være behov for en evaluering. Reinsdyr Figur 12: Jernbaneverket: påkjørsler på ulike strekninger i Nordland 14

16 Utviklingen i antallet påkjørte reinsdyr i Nordland viser en urovekkende tendens. Nedgangen fra 2010 til 2012 er i 2013 snudd til det negative. Dette kommer klart fram i fylkesmannens statistikk. 600 Rein drept på jernbanen pr. reindriftsår Antall Figur 13: Reinsdyrpåkjørsler i perioden 2008 til 2013, Fylkesmannen i Nordland Enkelte strekninger på Saltfjellet hadde tidligere svært mange påkjørsler av rein. Nå er det satt opp 4 km med reingjerde langs jernbanen noe som har hatt positiv effekt. Etter at gjerdene kom på plass og togene ble varslet hvis det var rein langs linja har det ikke vært påkjørsler på denne utsatte strekningen Jernbaneverket har vesentlig utfordringer knyttet til påkjørsler av reinsdyr på Helgeland og Saltfjellet. Viktige tiltak for å unngå påkjørsler av reinsdyr har vist seg å være oppsetting av midlertidige varselskilt ved flytting og samling av reinflokker Påkjørsler i reinbeitedistriktene Figur 14: Reinpåkjørsler fordelt på reinbeitedistrikt i Nordland, Fylkesmannen i Nordland En annen svært ulykkeutsatt strekning er i Holmvassdalen i Grane kommune. Der er det også nylig satt opp gjerder. Arbeidene ble avsluttet i 2014, og effekten vil vi se i årene framover. 15

17 7. Reduserende tiltak Det er mange forskjellige typer tiltak som kan iverksettes for å redusere antallet påkjørsler, eller med andre ord redusere samfunnets og enkeltpersoners kostnader samt mye dyrelidelse. Tiltakene kan i hovedsak grupperes innfor: - Skoging hogst langs vei og bane - Fôring - Gjerder - Varsling og skilt/saktekjøring - Strategisk bestandsplanlegging - Arealdisponering - Teknologiske løsninger a) Skoging hogst langs vei og bane Veg Antall elgpåkjørsler lar seg i en viss grad også redusere gjennom rydding av skog. Ulykkesreduksjonen er på ca. 20 %, ifølge Statens vägverk (1987). Skogrydding reduserer tilbudet for lett tilgjengelig mat og gjør det mindre attraktivt for elg å oppholde seg ved vegen. Dessuten øker sikten for bilistene. Langs veiene er bredden på skogingen avhengig av fartsgrensene og følger veidirektoratets håndbok 111: Ryddebredde kantslåttareal langs vei, gang- og sykkelvei og fortau omfatter areal ut fra veikant med bredde gitt av ryddebredden. Ryddebredden langs veg skal være som angitt under: ÅDT* 50 km/t og lavere 60 km/t 70 km/t 80 km/t 90 km/t 100 km/t Under 3000 Over meter 4 meter 8 meter 6 meter Langs gang- og sykkelvei skal ryddebredden være 2 meter I områder med mye vilt kan ryddebredden økes etter spesiell beskrivelse * ÅDT: Gjennomsnittlig årsdøgntrafikk Skoging er et av tiltakene som nå utprøves på bane i Rana på strekningen nord for Mo. Etter at forsøksperioden er over vil tiltaket bli evaluert. 16

18 I følge forsker Christer Moe Rolandsen er skogrydding langs vei et tiltak som kan redusere antall ulykker, og at det viktigste i områder uten viltgjerder er å sørge for at bilføreren har best mulig oversikt. En undersøkelse gjort på hjort i Sunndalen i Møre og Romsdal, viser at det å rydde skog langs veien kan redusere ulykkesfrekvensen med opptil 45 prosent. Han påpeker at dersom ryddingen ikke vedlikeholdes kan resultatet bli flere ulykker fremfor færre. Er det først ryddet må det også vedlikeholdes. Hvis ikke vokser det fort opp løvtrær, som skaper et attraktivt beite som tiltrekker seg dyr. Bane Jernbaneverket startet i 2008 et skogryddingsprosjekt. Planen er å gjennomføre skogrydding langs alle hovedbaner med en samlet lengde på ca km i perioden frem til 2013 Ryddingen er også effektivt i forhold til dyrepåkjørsler. Normalt blir det ryddet langs sporet i en bredde på meter ut fra sporet på hver side (noen steder ryddes det også lenger ut). I handlingsplanen til jernbaneverket er det omtalt som aktuelle tiltak å rydde vegetasjonen langs linja for å redusere påkjørsler av elg. For tamrein er det nevnt at økonomisk bistand til bruk av helikopter ved samling og flytting av tamrein mellom sommer og vinterbeiteområder er aktuelt tiltak. I tillegg vil det være aktuelt med saktekjøring etter varsling i avgrensede perioder. Figur 15: Nordlandsbanen, Foto Google b) Fôring I perioden ble det utført et prøveprosjekt i Stor-Elvdal. Ved å legge ut fôr i sidedaler om vinteren var ønsket at elgen holdt god avstand fra jernbanesporet og lot være å trekke ned til jernbanesporet for å lete etter mat. Resultatet fra forsøket i viste at en kunne oppnå reduksjon i påkjørslene med opptil 50 prosent ved hjelp av tiltaket. Slik vinterfôring av elg har vært gjennomført flere steder og gjerne i kombinasjon med brøyting av skogsveger for å lede elg til trygge områder. Kostnader ved fôring med rundballer er på vel 1000 kr per vinterfora elg. (400 kr per rundball). Det er delte meninger om det er riktig å fôre ville dyr på denne måten. Jernbaneverket fraråder selv fôringstiltak, og vektlegger at midler heller bør gå til brøyting av skogsveier for å lede elg til trygge områder enn direkte støtte til fôring. I enkelte tilfeller har Jernbaneverket gått inn i spleiselag med lokale samarbeidspartnere for å støtte fôringstiltak. Dette gjøres i dag blant annet i Hallingdal og på Rørosbanen. Jernbaneverkets konklusjonen fra disse stedene er at fôring bare bør brukes ved store snødybder. 17

19 c) Gjerder Permanente gjerder er det mest effektive tiltaket og skaper nye krysningspunkter. Når det gjelder delstrekningene som er foreslått mener jernbaneverket at delstrekning 1 (Lønsdal- Kjemånasen ca 6,1 km og delstrekning 2 Kjemånasen-Varghola ca. 7,3 km bør prioriteres. Permanente gjerder Arbeidet med å sette opp gjerde for reinsdyr på begge sider av banen mellom Semska og Sørelva på Saltfjellet (4 km) er ferdig. Kostnaden ble kroner for dobbeltsidig gjerde langs en 4 km strekning. Totalt 8 km gjerde. Viltgjerder blir ofte satt opp for å holde vilt borte fra vegen. Flere studier fra skandinaviske land og USA har vist at viltgjerder kan være effektive, men kun under noen forutsetninger som gjør tiltaket svært dyrt. For det første må gjerdene være helt vilttette. Elg og annet hjortevilt kan hoppe høyt og er veldig flinke til å finne eller lage hull i gjerder. Dyr som kommer mellom gjerde og veg har kun små overlevelsessjanser. For det andre må det installeres sikre krysningsmuligheter (bruer, tunneler eller sikrede plankryss). Uten krysningsmuligheter vil vilt gå rundt gjerdet, påkjørslene vil da skje ved endene av gjerdet istedenfor i midten. Når det ikke er godt nok tilrettelagt med krysningsmuligheter, kan det under trekk samle seg store mengder dyr på den ene siden av gjerdet. Dette, er uheldig både for dyrene som ikke kommer fram til beiteområdene sine, og for skogen på den aktuelle siden av gjerdet. På lang sikt kan dette ha negative virkninger på bestandsutviklingen. Viltgjerder med sikre krysningsmuligheter kan være et aktuelt tiltak på høyt trafikkerte veger med få kryss i områder med stor risiko for viltpåkjørsler. For strekningen i Holmvassdalen langs Nordlandsbanen er det aktuelt med etablering av reingjerder. Dette skal være ferdigstilt i Midlertidige gjerder Oppsetting av midlertidig gjerde (alpingjerde) ble prøvd på en 8 km strekning på Nordlandsbanen vinteren 2010 (jf vedlegg 3 rad 33). Jernbaneverkets statistikk over antallet påkjørte rein viser at på tross av tiltaket ble det påkjørt flere reinsdyr på denne strekningen i 2010 enn noen andre steder. Det er derfor tvilsomt om tiltaket hadde noen positiv effekt. Dette gjerdet blir for lavt (ca. 1m) og er følsomt i forhold til vind og snø. Dermed er det lite egnet som hinder for å holde reinsdyr bort fra linjen. Innkjøp av gjerdet var finansiert av Fylkesmannen i Nordland. Jernbaneverket bidro som sikkerhetsvakt i forbindelse med oppsett av gjerdet. Reineierene disponerer gjerdet og styrer bruken av det. 18

20 d) Varsling og skilt/saktekjøring Variable trafikkskilt (fareskilt og redusert fartsgrense til 40 km/t) som gir troverdig informasjon om akutt viltfare, har vist seg å være effektivt for å redusere både bilenes fart og viltpåkjørsler. Slike skilt er utprøvd blant annet i Sveits. Disse skiltene blir aktivisert kun når bevegelsesdetektorer langs vegen registrerer vilt. For å oppnå en langvarig virkning, er det trolig en forutsetning at skiltene ikke mister sin troverdighet, dvs. at det er en reell sjanse for å se vilt når skiltene lyser. Redusert fart vil også bidra til å øke sjansen for å se vilt ved (eller i) vegen. Tiltaket kan derfor tenkes å være mest effektivt (og mest lønnsomt) i områder med mye vilt i nærheten av vegen. En fordel i forhold til mer permanente fartsreduserende tiltak er at gjennomsnittsfarten ikke blir nevneverdig redusert. Etter melding fra reineier om at det er rein på eller ved linja, gjennomføres det saktekjøring over avtalt strekning (maks 5 km) for en periode på 6 timer under forutsetning av at reineier gjennomfører tiltak for å flytte dyrene fra linja. Ved behov for sikkerhetsvakt avtales dette med oppsynsvakt. Langs Nordlandsbanen har en erfart at dialog med reineiere/ reindriftsforvaltningen har resultert i forbedring av varslingsrutiner e) Strategisk bestandsplanlegging Mengden med elg i nærheten av veger i problemområder lar seg også redusere med ulike tiltak som tar hensyn til elgenes adferd (matopptak og vintertrekk) og bestand. Elgbestanden kan være svært stor i vinterleveområder om vinteren, slik at både påkjørsler og skogsskader øker dramatisk. Beiteskader kan ødelegge over 80 % av ungskogen i vinterleveområder. En elgforvaltningsstrategi som tar utgangspunkt i vinterbestanden av elg kan være effektiv for å redusere trafikkulykker. Dette forutsetter at imidlertid enten: En avskyting av flere koller og kalver At jakt blir mulig når elg har trukket til vinterleveområdene, og at kvotene også fastsettes basert på hele årsbestanden. Inntekter fra jakt i vinterleveområdene om vinteren kan også være stimulerende for gjennomføring av vilttiltak som kan bidra til å redusere antallet påkjørsler. NINA rapporten om påkjørselsproblematikk sier at: I tillegg fant vi at andelen elg og rådyr som påkjøres er høyere i kommuner med mye snø. Andel hjort som påkjøres er høyere i kommuner med mye høytliggende terreng, der en kan forvente større konsentrasjoner av dyr i dalgangene om vinteren. Også andelen av veinettet bestående av høytrafikkerte riks- og Europaveier hadde betydning for andelen HTU-bil, særlig for elg og hjort. For elgen var det dessuten en positiv effekt av andel okser i bestanden, og av andel kalv. Sistnevnte kan skyldes at ku med kalv er mer ømfintlig for dyp snø og derfor i større grad trekker mot mer snøfattige og veitette områder vinterstid. 19

21 f) Arealdisponering Samfunnet har et stort behov for arealer til byggeformål (bolig, næring og hytter) og til etablering av infrastruktur (veier, jernbane og kraftlinjer). Dette har redusert naturområdene og kulturlandskapet. Konsekvensene er mindre areal til alle dyr og deres behov, slik som hjortedyrenes leveområder og trekkveier. Samfunnets arealdisponering har bidratt til at leveområder har blitt oppdelt og trekkveier har blitt stengt. Denne utviklingen har resultert i at kontaktpunktene mellom menneskene og dyrene har økt. Og konfliktene har blitt flere. Samtidig har det i Nordland de siste tiårene vært en betydelig økning i hjorteviltbestanden. Hele fylket har nå elg. De søndre deler av kysten har også godt med rådyr, og hjorten er på vei nordover. I den kommunale arealpolitikken er det flere virkemidler som må tas i bruk. For det første må det foretas kartlegginger av trekkveier og leveområder for viltet. Kunnskapen om disse må tas med når effektene av ny arealdisponering vurderes i forhold hvilke konsekvenser som skapes for viltet. Og ikke minst hvilke følger får dette for en enkelte trafikant og samfunnet. Disse må hensyntas ved utlegging av nye byggeområder og ved planlegging av nye veitraseer. Figur 16 Infrastruktur og bebyggelse, Foto Google Det er først når vi vet konsekvensene at avbøtende tiltak kan vurderes. Det er vanskelig å tenke seg løsninger for å redusere antallet påkjørsler som ikke inkludere en vurdering av reduksjon av enkelte bestander. Dette vil spesielt være viktig på strekninger av vei og bane hvor det er et høyt antall påkjørsler. g) Teknologiske løsninger Det er prøvd ut mange ulike teknologiske løsninger, og nye innovative løsninger prøves hele tiden. Felles for disse er at de enten har til hensikt å varsle føreren eller å varsle dyrene at tog og bil kommer. Mange av løsningene som har til hensikt å varsle bilisten eller togfører har vist seg å ha dårlig langtidseffekt. Det ser altså ut til at mennesket har en evne til å overse informasjon som er repeterende og som ikke har konsekvenser. Langs kystriksvegen Rv 17 prøver vegvesenet ut bruk av lys og teknologi som varsler dyr i vegkanten. Langtidsvirkningen av disse vil ha stor interesse. 20

22 8. Regelverk og rollefordeling Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 29. Den som utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode kommer over skadet storvilt eller kongeørn som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal sørge for avliving dersom dyret ikke kan bli friskt. Gjelder dette gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn skal kommunen straks varsle fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell. Dersom det felte dyret er hjortevilt eller bever, tilfaller viltet kommunen. Dersom det er annet storvilt, tilfaller viltet Viltfondet. Forskrift om ivaretakelse av dødt vilt Forskriften uttrykker at ivaretakelsen av dødt vilt skal skje på en måte som sikrer vernet av viltet, fremmer vitenskapelige, museale og andre offentlige formål, og samtidig ivaretar hensynet til preparantyrket som næring. Vider heter det i 4. at alt registreringspliktig vilt skal disponeres over av Viltfondet v/direktoratet for naturforvaltning til offentlige museale og vitenskapelige formål. Den som tar hånd om fallvilt av arter som Viltfondet hevder eiendomsrett til plikter å rapportere dette til kommunen, samt å ta vare på viltet på en forsvarlig måte ved innpakking og innfrysing. Dersom finneren ønsker å beholde vilt som Viltfondet hevder eiendomsretten til, plikter han å ta vare på det slik at det ikke blir ødelagt. Viltet skal leveres til autorisert preparant innen 4 uker etter at det ble funnet. Vilt som ved undersøkelser viser seg å være ulovlig avlivet, skal inndras til fordel for Viltfondet. Dette gjelder alt vilt mottatt for preparering, og inntil preparatet leveres ut. Kommunen Kommunen har ansvaret for ettersøk av skadet hjortevilt (utenom ordinær jakt) og håndtering av fallvilt jf. viltloven 48. Det inn gås avtale med arbeidstakere som har hvert sitt ansvarsområde i ulike deler av kommunen. Kommunen anbefales å inngå avtaler med personer som kan: A. Ha ansvar for å ivareta skadet vilt av elg, hjort og rådyr. Avtalen gjelder ikke vilt som er skadeskutt ved lovlig jakt. Dette skal være dekket av egne ettersøksavtaler. De som utgjør 21

23 ettersøkslaget, må utarbeide rutiner og ansvarsdeling i forhold til praktisk gjennomføring (vaktliste osv.). B. Ha beredskap og være i stand til å rykke ut i forbindelse med skadet elg, hjort og rådyr 24 timer i døgnet hele året. Oppdragstaker skal sørge for en beredskap slik at det ikke i mer enn 10% av tilfellene tar mer enn en time fra melding om skadd/påkjørt vilt til fremmøte på stedet C. Til enhver tid ha hund(er) som er godkjent for ettersøk av elg, hjort og rådyr. D. Føre rapport på skjema utarbeidet av oppdragsgiver over hvert skadetilfelle. Rapportene skal inneholde oversikt over utrykninger, fallvilt, medgått tid osv. Rapportene leveres kvartalsvis til oppdragsgiver. E. Følge de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og regler for denne typen arbeid, inkludert regler for kjøttkontroll. F. Sørge for destruksjon av skadde dyr (hele eller deler) som ikke er salgbare. G. Alltid bære med seg legitimasjon. I forbindelse med slike oppdrag er det hensiktsmessig å pålegge at oppdragsgiver skal A. Utarbeide rapporteringsskjema. B. Informere om ordningen til politi/lensmann, jernbaneverket, bensinstasjoner og lignende og informere disse om hvem som er med i ettersøkslaget. C. Rapportere om irregulær avgang til Statistisk Sentralbyrå. D. Eventuelt stille allerede innkjøpt utstyr til disposisjon for oppdragstaker etter nærmere avtale. E. Informere oppdragstaker ved endring av lover/forskrifter som har betydning for arbeidet. Fylkeskommunen A. Koordinere arbeidet B. Utarbeide samlet rapportering til Fylkestinget Fylkesmannen A. Vegvesenet A. Jernbaneverket A. Politiet A. 22

24 9. Prioritert og bindende tiltaksplan Forslag til handlingsprogram - Utvalg for arbeid mot påkjørsel av hjortevilt og rein Jernbaneverket Tiltak Samarbeidsparter Sette opp sperregjerder ved Holmvassdal Sluttfør sperregjerder Saltfjellet Skogrydding Majavatn - Svenningdal Kontroll ettervekst Majavatn Svenningdal Kontroll ettervekst Svenningdal - Trofors Tamreintiltak Majavatn - Svenningdal Sperregjerder Lønsdal Rognan Tamreintiltak Lønsdal Rognan Kontroll ettervekst utsatte strekninger i Saltdal (Lønsdal Rognan) Kontroll ettervekst Trofors Kvalfors Elgtiltak Dunderland Bolna Kontroll ettervekst Dunderland Bolna Kontroll ettervekst Skonseng Ørtfjell Elgtiltak Skonseng Ørtfjell Tamreintiltak Fauske Oteråga Kontroll ettervekst Fauske Oteråga Tamreintiltak Oteråga - Bodø Kontroll ettervekst Oteråga Bodø Kontroll ettervekst Mosjøen - Drevvatn Kontroll ettervekst Drevvatn - Bjerka JBV, Saltdal kommune og Saltfjellet reinbeitedistrikt x x x Statens vegvesen Tiltak Samarbeidsparter Belysning av utsatte strekninger 23

25 Rydding utsatte strekninger SVV og kommuner Nordland fylkeskommune x x x Tiltak Samarbeidsparter Utarbeide regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk X Hente inn innspill fra kommuner til Jbv X Koordinere og arrangere møter i utvalget to ganger i året X X Utarbeide strategi for reduksjon av påkjørsler X Reindriftsseksjonen FMNO Tiltak Samarbeidsparter Vefsn kommune Tiltak Samarbeidsparter Grane kommune Tiltak Samarbeidsparter Brøyting langs skogsbilvei og utlegging av Privat initiativ, x x x saltslikkestein for å lede elgen unna vei/bane. tilskudd fra komm. Rana kommune Tiltak Samarbeidsparter Skogrydding langs vei og bane i Rana MD, Nfk x x Vinterforing av elg x x x Bodø kommune Tiltak Samarbeidsparter Skogrydding langs jernbanen JBV, Nfk, Fk, Sk x x x Skogrydding langs veg x Saltdal kommune Tiltak Samarbeidsparter

26 Viltgjerde mellom tunnellene på strekningen Lønsdal - Berghulnes Rydding på Rv og E6 etter behov JBV, Saltfjellet reinbeitedistrikt x x x x x x MD = Miljødirektoratet JBV = Jernbaneverket SVV = Statens vegvesen Nfk= Nordland fylkeskommune FmN = Fylkesmannen i Nordland Vk= Vefsn kommune Rk= Rana kommune Fk= Fauske kommune Sk= Saltdal kommune Stk= Steigen kommune Søk= Sørfold kommune Gk= Gildeskål kommune Bodø kommune samordner skogrydding langs veg nord for Saltfjellet t.o.m. Tysfjord i forhold til søknad om midler fra Statens vegvesen og utførelse av tiltak. For 2015 er det meldt inn behov fra følgende kommuner: Steigen kommune: Fv 5 km Sørfold kommune: E6 15 km, Fv 6 km Fauske kommune: Fv 5 km Saltdal kommune: Fv 2 km Gildeskål kommune: Rv 1 km, Fv 2 km Bodø kommune: Rv 2 km, Fv 7 km 25