Nyheter fra Kommunalbanken 2/2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nyheter fra Kommunalbanken 2/2013"

Transkript

1 Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken 2/2013 Finansiering Valdres Lokalmedisinske senter blir et bindeledd mellom dagens kommune- og spesialisthelsetjenester Side 4 Sårbarhetsanalysen De mest sårbare kommunene ved målingen i år 2000 er nesten uten unntak de mest sårbare også i dag. Side 5 Valg 2013 KBNdialog har gjennomgått partienes valgkampprogram og sett hva de skriver om kommunal sektor. Side 3 Samarbeid gir resultater Kommunalbanken har finansiert Storfjord Helsesenter, som nylig ble åpnet. Helsesenteret er et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunen, organisasjoner og private aktører. Side 2 Foto: Jan Walbeck 1

2 Lederen Kapital koster Et enstemmig storting vedtok 10. juni en lovendring i finansieringsloven og verdipapirhandelloven. Lovendringen innebærer at finansinstitusjoner, deriblant Kommunalbanken, pålegges nye og strengere kapitalkrav. I tillegg til disse er det ventet en rekke nye, regulatoriske krav i årene som kommer og Kommunalbanken følger den regulatoriske utviklingen tett. De brede og omfattende endringene er ment å adressere de manglene i bankenes forretningsmodeller som ble avdekket i kjølvannet av finanskrisen i 2008/2009. Strengere kapitalkrav innebærer at finansinstitusjoner må ha mer egenkapital for hver krone de låner ut til sine kunder. Den raskeste måten å oppnå dette på er å redusere beregningsgrunnlaget. Det vil i praksis si at bankens utlånsvekst reduseres betydelig eller kanskje til og med stanser helt opp. Ut fra det investeringsbehovet vi ser i kommunal sektor fremover tror vi ikke det er et godt alternativ. Alternativet er å bygge opp mer egenkapital gjennom å tjene mer penger, enten ved å øke marginene på utlån, eller ved å redusere egne kostnader. Kommunalbanken drives i dag svært kostnadseffektivt. Med 54 ansatte har vi driftskostnader på svært lave 0,03 prosent av vår totale balanse på 350 milliarder kroner. Vår forretningsmodell er tuftet på å utnytte norske kommuners høye kredittverdighet. Denne gir tilgang til rimelig finansiering i internasjonale kapitalmarkeder. Vi henter penger der de til enhver tid er billigst. Jo rimeligere vi kan finansiere oss, jo bedre priser kan vi tilby våre kunder. En gradvis normalisering av finansmarkedene har imidlertid medført at vår innlånskostnad nå øker noe. Soliditetskrav og innlånskostnad er noe vi løpende må ta hensyn til når vi priser våre utlånsprodukter. Kommunalbankens innlånsavdeling mottok nylig prisen for beste funding team av bransjebladet Euroweek. Dette er en prestisjefylt pris, stemt frem av bransjen selv. Prisen betyr at Kommunalbanken har den beste innlåns avdelingen blant internasjonale Sovereign, Supratantional og Agency låntakere. Vi slo blant andre Verdensbanken, FN og andre store, internasjonale låntakere. Kommunalbanken er til for kommunene, og vi følger dem tett. I denne utgaven av KBNdialog har vi blant annet sett på hva de ulike partiene har sagt om kommunesektoren i sine valgkampprogram. Vi registrerer at svært mange partier nå ønsker kommunesammenslåing. Flere valgforskere og politiske kommentatorer har spådd at færre kommuner kan bli en av de store reformene etter årets stortingsvalg. Uansett utfall av valget, Kommunalbanken skal fortsatt være den viktigste tilbyderen av finansiering til kommunal sektor. Det jobber vi for hver dag. Riktig god sommer til alle våre kunder og samarbeidspartnere. Administrerende direktør Kristine Falkgård Kommunalbanken finansierer Et helsebygg for fremtiden Liv Signe Navarsete sa i åpningstalen at Storfjord Helsesenter skal være en motor i folkehelsen. Her har fylkeskommunen, kommunen, helseorganisasjoner/lag og private aktører jobbet tett og godt sammen gjennom hele byggeprosessen. Navarsete poengterte også viktigheten av at Kommunalbanken tilbyr gode finansielle løsninger. Valldal var pyntet til fest. Flaggene vaiet. Solen skinte. Nesten som om det skulle feires 17. mai en gang til. Storfjord Helsesenter skulle ha offisiell åpningsmarkering, og det var all grunn til å feire. Gjester fra nær og fjern var invitert med statsråd Liv Signe Navarsete i spissen. Snorklipp er statsrådens oppgave, men slik ble det ikke. Knytte bånd - Helseklynga i Muriparken her i Valldal er et spennende prosjekt, et ektefødt barn av samhandlingsreformen, sa Navarsete før hun skulle erklære det hele for åpnet. I stedet for snorklipp ønsket Stordal Helsesenter ved styreformann Arne Sandnes å markere det gode samarbeidet mellom kommune, fylkeskommune, entreprenører og helseorganisasjoner/lag. Hver representant fikk utdelt et farget bånd, som ble overrakt statsråden. Navarsete knyttet alle båndene sammen til en blomst. Dette for å illustrere at samarbeidet mellom mange aktører gir flotte resultater. Ressurs- og kompetansesenter for hele fylket Flere institusjoner og helsetilbud er nå samlet under samme tak. Valldal på Sunnmøre har fått et helsesenter de kan være stolte av. Det kom tydelig frem i ordførerens tale. Dette helsesenteret er bygd etter dagens miljøkrav. Blant annet kommer gulvvarme fra sjøvann. Prisen er 86 millioner kroner og planleggingstiden har vært nesten 10 år. Selve bygging en tok bare seks måneder. Kommunalbanken har finansiert bygget. Fylkesordføreren mente at folkehelsebegrepet har fått mer innhold i Storfjord Helsesenter. I tillegg har ordføreren gitt alle innbyggerne gratis trening i senteret ut sommeren. Dette som en inspirasjon til bedre helse. Storfjord Helsesenter er bygd vegg i vegg med det etablerte rehabiliteringssenteret Muritunet. På sine 3400 kvadratmeter inneholder helsesenteret en rekke tilbud, blant annet, tannklinikk, treningssenter, ambulansestasjon, Nav-kontor og Norddal kommunes helse avdeling. I tillegg vil det bli leid ut kontorer til private aktører innen helse. Muritunet eier 51 prosent av senteret og Norddal kommune resten. Til sammen har 100 ansatte arbeidsplassen sin her. Tekst og foto: Jan Walbeck 2

3 Stortingsvalget og kommunesektoren Hva mener partiene? Det sies at med en blå regjering får kommunene mye frihet men lite penger, mens med en rødgrønn regjering blir det mye penger men lite frihet. Men stemmer dette? KBNdialog har gjennomgått partienes valgkampprogram og sett hva de skriver om kommunal sektor. Arbeiderpartiet Kommuneøkonomi: En god kommuneøkonomi er viktig for å sørge for gode skoler, gode omsorgstjenester og gode lokalmiljøer. Kommunestruktur: Endringer i dagens kommuneinndeling i noen tilfeller er nødvendig for å sikre funksjonelle og bærekraftige kommuner. Endringer bør bygge på lokale ønsker. Enkeltkommunene må ikke kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionalhensyn. Fylkeskommunen: Vil at alle fylker sikres tilstrekkelig med midler til å skjøtte sitt ansvar for regional utvikling. Fremskrittspartiet Kommuneøkonomi: Omlegging av kommunenes inntektssystem. Kommunestruktur: Iverksette en demokratireform som sikrer sterke kommuner tillagt mest mulig lokalt selvstyre. Kommunestrukturen bestemmes av Stortinget. Lokalt selvstyre: Overføring av flere oppgaver fra stat og fylke til kommune. Erstatte fylkesmannsembeter med en forvaltningsdomstol. Fjerne fylkesmannens innsigelsesrett i kommunal plan- og arealvedtak. Fylkeskommunen: Nedleggelse. Fordele oppgavene mellom kommune, stat og private. Allerede nå kan påstanden over egentlig dementeres. For under den rødgrønne regjeringen har kommunal sektor hatt en betydelig inntektsvekst og en stor andel av dette har kommet som frie midler. Men nå er det snart valg. Gjennom våren har alle partiene gjennomført sine landsmøter og ny politikk er staket ut. Kommunesammenslåing kan bli en av de store reformene etter valget. Ønsker politisk kontroll - Ingen partier benekter kommunesammenslåing. Den politiske skillelinjen går egentlig på i hvilken grad man er for eller mot tvang, sier professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot. Mens Sp og SV er klart imot, sier Ap at det foretrekker at det gjøres frivillig samtidig som partiet åpner for tvang i tilfeller «hvor det er hensiktsmessig ut fra regionale hensyn» som det står i partiprogrammet. Også KrF har en mild form for tvang i sitt program der det skriver at «lokal enighet er en stor fordel, men ikke et krav». Venstre, Høyre og FrP er de partiene som klarest har sagt at de ønsker en statlig initiert reform med færre kommuner som resultat. - Det man ser er at også de folkevalgte selv i mange tilfeller ønsker større kommuner. Grunnen til det tror jeg er at kommunene pålegges stadig større og mer kompliserte oppgaver. For små kommuner har løsningen til nå vært å opprette interkommunale selskap. Svakheten med disse er at kommunestyrene mister den politiske kontrollen. Større kommuner vil kunne gjøre interkommunalt samarbeid overflødig og dermed innebære at denne kontrollen føres tilbake til kommunestyret, mener Frank Aarebrot. Statsviter Frank Aarebrot tror kommunesammenslåing kan bli en av de største reformene etter valget i Lokalt selvstyre Også i synet på fylkeskommunen er det store forskjeller mellom partiene. Høyre og FrP ønsker å legge ned fylkeskommunen, og fordele oppgavene mellom stat og kommune. KrF og SV ønsker færre og større regioner som erstatning for dagens fylker. Ap, Venstre og Sp ønsker å beholde fylkeskommunen i sin nåværende form. Sp har også i sitt partiprogram at det vil grunnlovsfeste det lokale selvstyret. Høyre, FrP og Venstre har alle i sine program formuleringer om at de vil begrense statens og fylkenes innsigelsesrett mot kommunene. - Sp er nok det partiet som er mest opptatt av lokalt selvstyre. Det ser man blant annet gjennom at kommunene har fått større andel av sine inntekter som frie midler og mindre øremerkinger med Sp i Kommunal og regionaldepartementet, sier Aarebrot. Kommuneøkonomi Høyre og FrP ønsker å endre kommunenes inntektssystem og redusere den statlige økonomiske utjevningen mellom kommunene. De ønsker også at kommunene beholder en andel av selskapsskatten lokalt. De øvrige partiene ønsker mindre endringer i dagens inntektssystem. Av Tor Ole Steinsland Venstre Kommuneøkonomi: Kommunene må få beholde mer av egne skatteinntekter og få økt frihet til å innføre egne skatter og avgifter til bestemte formål. Nye oppgaver som pålegges kommunene av staten, må finansieres gjennom økte overføringer. Kommunestruktur: Kommunereform med større kommuner og desentralisering av statlige oppgaver. Skal være økonomisk gunstig å slå seg sammen. Lokalt selvstyre: Redusere antallet statlige innsigelsesmyndigheter slik at lokal saksgang går lettere. Fylkeskommunen: Fylkeskommunen skal bestå som et mellomnivå mellom kommune og stat. Senterpartiet Kommuneøkonomi: Prioritet å sørge for rammer som sikrer en god skole og en god omsorg i alle landets kommuner. Kommunestruktur: Garantist mot tvangssammenslåing, men åpen for frivillig sammenslåing av kommuner. Lokalt selvstyre: Vil grunnlovsfeste det lokale selvstyret. Vitalisere lokaldemokratiet og folkestyret generelt ved å gi alle folkevalgte nivå mer reell makt over utviklingen i sitt område. Fylkeskommunen: Ønsker sterkt regionalt folkevalgt nivå i tillegg til kommune og stat. Oppgaveoverføringen i forvaltningsreformen må videreføres. Høyre Kommuneøkonomi: Helhetlig endring av inntektssystemet. La kommunene beholde en andel av selskapsskatten lokalt. Kommunestruktur: Ha større og mer robuste kommuner med sterke fagmiljøer. Oppgave- og kommunereform som sikrer lokalsamfunnet mer frihet og større ansvar for å skape bedre tjenester. Lokalt selvstyre: Overføre flere oppgaver fra stat og fylke til kommune. Styrke det lokale selvstyret bl.a. ved å begrense statens innsigelsesrett. Fylkeskommunen: Nedleggelse. Flytte oppgavene over til kommunene og staten. Kristelig Folkeparti Kommuneøkonomi: Systematisk forbedring av kommuneøkonomien. Kommunestruktur: Ønsker sammenslåing. Enighet fra det lokale nivå er en stor fordel, men ikke et krav. Lokalt selvstyre: Større frihet for den enkelte kommune til å foreta prioriteringer lokalt. Fylkeskommunen: Vil erstatte dagens fylkeskommuner med færre og større regioner og sikre at disse blir direkte folkevalgt styrt. Sosialistisk Venstreparti Kommuneøkonomi: Like tjenestetilbud i alle kommuner. Styrke kommunene gjennom økte overføringer. Hovedregelen ved nye oppgaver til kommunene bør være at det følges opp med økte ressurser eller overføringer fra staten. Kommunestruktur: Avviser ikke sammenslåing, men er imot tvang. Fylkeskommunen: Vil erstatte dagens fylkeskommune med større, folkevalgte regioner. 3

4 Våre samarbeidspartnere har ordet Midt i Språkåret I desse dagar er me midt inne i Språkåret skulle bli året då norske kvinner og menn i hus og hytte feira det språklege mangfaldet i Noreg. I fylgje det amerikanske språkvitskaplege tidsskriftet Ethnologue har Noreg vore eit fleirspråkleg samfunn så lenge me har hatt skriftkultur her i landet. Sjølv om me held innvandrarspråka unna statistikken, har Ethnologue rekna seg fram til at landet vårt har ti skriftspråk i aktiv bruk i Dersom me tek med innvandrarspråk har me mest 200 aktive skriftspråk i Noreg i Språkåret Me er ikkje åleine. I Europa er det truleg berre Vatikanet og Island som har eitt språk. Eit land som Frankrike har til dømes 23 språk, men mange av desse er truga. Papua, Ny Guinea har meir enn 800 språk og dei har færre innbyggjarar enn Noreg. I fleire afrikanske land er det ikkje uvanleg at barn veks opp med fire-fem språk som dei plukkar opp i grannelaget. Desse språka kjem ofte frå ulike språkfamiliar, og ofte har dei ulike alfabet. Barn har ei utruleg evne til å tileigna seg språk. På NTNU i Trondheim driv det språkfaglege miljøet for tida på med eit særs interessant forskingsprosjekt. NTNU har dokumentert at barn som er reelt tospråklege, har kognitive fordelar framfor andre. Dei har lettare for å tileigna seg kunnskap i andre fag enn dei som berre kan eitt språk. Dei som kan meir enn eitt språk har altså betre føresetnader for å læra seg andre språk og andre fag enn dei som berre kan eitt. Dette er i tråd med forskingsresultat frå andre land. Det nye som kjem fram i NTNU-prosjektet er at det å læra relativt like språk som nynorsk og bokmål har den same effekten. Dei to største skriftkulturane i Noreg er nynorsk og bokmål. I om lag 120 norske kommunar har meir enn halvparten av elevane i grunnskulen nynorsk som fyrsteval og bokmål som sidemål. Eit stort fleirtal av elevane har altså nynorsk som sidemål. Sidan Noreg i prinsippet har ein politikk som skal sikra at alle barn i landet får opplæring i to språk nynorsk og bokmål er me privilegerte. Dersom undervisninga blir lagd til rette slik at alle norske barn blir reelt tospråklege, har me gitt dei ei vakker og verdfull gåve. Dei vert i stand til å kunna forstå heile den norske kulturen, og som ein bonus vil dei ha lettare for å læra seg andre fag. Ha eit godt språkår vidare. Av Vidar Høviskeland Kommunaløkonomisk utsyn Sårbarhetsanalysen 2012: Alle har potensiale for vekst Oppfatning av egen sårbarhet og motstandsevne påvirker handlingsvalg. - Sårbarhetsanalysen er et viktig innspill til debatten om hvordan norske kommuner og regioner bør arbeide med nærings- og samfunnsutvikling, hevder seniorrådgiver Torbjørn Wekre i Distriktssenteret. - Økt bevissthet om egen næringsmessig sårbarhet kan i seg selv være et viktig grunnlag for strategivalg. På oppdrag fra Distriktssenteret har Telemarksforsking veiet og målt alle Norges kommuner i forhold til tre faktorer og laget en sårbarhetsindeks på bakgrunn av dette: Hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. Rælingen kommune kommer best ut. Årdal kommune i Sogn og Fjordane kommer dårligst ut og er ifølge indeksen Norges mest sårbare kommune. - Sårbarhetsanalysen gir en meget god pekepinn på hvilke kommuner og regioner som de neste 10 årene kan oppleve nedgang i sysselsetting. De mest sårbare kommunene ved målingen i år 2000 er nesten uten unntak de mest sårbare også i dag, sier Torbjørn Wekre. - Flere av de mest sårbare kommunene er både svært avhengige av én hjørnesteinsbedrift, har en stor del av sysselsettingen sin innenfor én og samme bransje og ligger samtidig isolert fra en større arbeidsmarkedsregion. Et interessant poeng er også at næringslivet i de fleste av disse kommunene representerer en viktig del av norsk eksportindustri. Distriktssenteret mener norske kommuner og regioner kan forholde seg til næringsmessig sårbarhet på tre måter. Det er å leve med sårbarheten og satse på de fortrinn man har. Skape større bo- og arbeidsmarkedsregioner gjennom samferdselsprosjekter eller satse på bredere næringsutvikling, altså flere ben å stå på. Regionforstørring Dette handler om å forbedre muligheten for inn- og utpendling, og dermed i større grad bli integrert som en del av en større bo- og arbeidsmarkedsregion. Ved bortfall av mange arbeids plasser over kort tid på et sted, vil det å kunne nå et større arbeidsmarked innenfor rimelig pendlingsavstand være av stor betydning. Leve med sårbarheten De sårbare kommunene og regionene som faller utenfor områdene med potensial for regionforstørring, vil i stor grad måtte leve med en fremtidig avhengighet til en stor bedrift eller en bransje. Kompetanseutvikling, teknologi- og produktutvikling og driftsmessige omlegginger kan styrke konkurranseevnen til hjørnesteinsbedriften eller den lokale bransjen. Dette handlingsrommet kan utnyttes i et godt samspill mellom næringsliv, kommune og et regionalt partnerskap. Dersom hjørnesteinsbedriften eller -bransjen tilhører en vekstbransje, som for eksempel fiskeoppdrett eller offshorerelatert industri, vil dette for mange norske distriktssamfunn være et godt grunnlag for vekst og utvikling i mange år. Næringsmessig sårbarhet vil imidlertid være mer krevende å håndtere for de kommuner og regioner som har sin avhengighet innenfor bransjer som de siste årene har vist en negativ sysselsettingsutvikling. Bredere næringsutviklingsstrategi Alle kommuner og regioner har i utgangspunktet et potensial for å skape nye arbeidsplasser i bransjer som de pr. i dag enten ikke har eller har lite av. Dette gjelder i alle fall arbeidsplasser som ikke betinger et stort lokalt marked. Man må finne de rette levedyktige næringene som utnytter Norges konkurransefortrinn! Bare satse på historiske konkurransefortrinn vil føre til at de blir enda mer spisset, derav enda mer sårbar steder. En av de største utfordringene for distriktskommuner med et ensidig og sårbart næringsliv, er at ungdom i stor grad fortsatt trekker mot de store universitetsbyene for å ta høyere utdanning, og i liten grad kommer tilbake til distriktene. Nesten 70% av den nasjonale arbeidsplassveksten de siste 10 årene har kommet i disse hovedstads- og storbyregionene og i stor grad innenfor bransjer som fordrer kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. - Er mer offentlige utviklingspenger det som skal til for å endre en kommunes næringsmessige sårbarhet? - Nei, offentlige penger er ikke nok. Et omstillingsprogram med mange millioner kroner i utviklingspotten har i seg selv ikke omstilt et eneste norsks lokalsamfunn. Det er heller ikke bevis for at en bestemt organisering av utviklingsarbeidet er avgjørende for resultatene. All utvikling handler om dyktige mennesker i god samhandling og en offensiv utviklingskultur, sier Wekre. Av Sissel Johnsen Lie Distriktssenteret ble etablert høsten 2008, og i dag arbeider 23 personer i senteret fordelt på kontorer i Steinkjer, Alstahaug og Sogndal. Distriktssenteret er et faglig uavhengig forvaltningsorgan knyttet til Kommunal- og regionaldepartementet. Distriktssenteret støtter kommuner, regioner og andre som arbeider for å skape god lokal samfunnsutvikling og bolyst. Distriktssenteret arbeider hovedsakelig med å innhente, systematisere og formidle kunnskap og erfaringer om lokale samfunnsutviklingstiltak fra hele landet. Senteret har også en rolle som kompetanseorgan, rådgiver og bidragsyter overfor nasjonale, regionale og lokale myndigheter. 4

5 Kommunalbanken finansierer Valdres Lokalmedisinske senter blir et binde ledd mellom dagens kommune- og spesialisthelsetjenester, og skal stå klart i Foto: Aursand og Spangen AS Sivilarkitekter Friskere i Valdres Et unikt fellesprosjekt i regi av seks Valdreskommuner er godt etablert. Formålet er å samle lokal medisinsk kompetanse og kapasitet i Valdres, for å gi befolkningen best mulig tilbud. Valdres Lokalmedisinske senter skal gi et moderne helsetilbud til ca innbyggere. Skolen i bakgrunn skal rives til fordel for nytt helsebygg. Fra venstre: kunde- og Torger M. Jonasen (Kommunalbanken), rådmann Øivind Langseth (Øystre Slidre), kommunalsjef Jorun Ø. Bjerke (Nord-Aurdal) og kommuneoverlege Per Einar Jahr (Nord-Aurdal). Valdres Lokalmedisinske senter (VLMS) er ikke et minisykehus, slik det er beskrevet i enkelte medier. Det er et lokalt medisinsk senter. Et binde ledd mellom dagens kommune- og spesialisthelsetjenester. Torger M. Jonasen og redaksjonen i KBNdialog tok turen til Fagernes for å høre mer om kommunesamarbeidet og om VLMS, som Kommunal banken har finans iert. Vi møtte kommuneoverlege i Nord-Aurdal Per Einar Jahr, kommunalsjef i Nord-Aurdal Jorun Ø. Bjerke og rådmann i Øystre Slidre Øivind Langseth. Han er samtidig styreleder i Valdres Lokalmedisinske senter- Eiendom IKS. Alle tre har vært ideskapere og pådrivere til dette prosjektet. Uten dem, ikke noe Valdres lokalmedisinske senter. Norgesmester i kommunalt samarbeid? - Bakgrunnen for vårt unike samarbeid er samhandlingsreformen, forteller kommunalsjef Jorun Ø. Bjerke. Vi var godt forberedt på reformen som ble varslet i 2008 og satt ut i livet Fagernes har i dag også et lokalmedisinsk senter, men med dagens krav kan vi trygt si at det har gått ut på dato. Vi måtte foreta oss noe, og hvorfor ikke samarbeide med naboene. Å samarbeide på tvers av kommunegrenser kan være utfordrende, men ikke i Valdres. Kommune styrene i Øystre Slidre, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Sør-Aurdal og Vang vedtok enstemmig i januar 2012 å opprette et felles eiendoms selskap, som skal bygge Valdres Lokalmedisinske senter. Selv ikke plasseringen var det diskusjon om. Den naturlige plasseringen var Fagernes. - Det er første gangen i landet at så mange kommuner samarbeider om å bygge et lokalt helsesenter, og det er vi stolte av. Folk i Valdres er flinke til å snakke sammen og samarbeide, sier Bjerke. Styreleder Øivind Langseth forteller at de møtte noe motstand fra medisinsk fagmiljø. De mente hver kommune sitt helsesenter. Fra politisk hold var det ingen protester heller tvert i mot, sier han. Attraktiv arbeidsplass - Jahr forteller at helsesenteret vil skape attraktive arbeidsplasser og samtidig bli et regionalt kompetansesenter. Målet er i tillegg å få utflyttet helsepersonell hjem til Valdres igjen. Mye av kompetansen har vi allerede i dag, men vi må utvikle oss videre. Flere stillinger vil bli utlyst. Vi får også nye utfordringer med nye pasientgrupper personer kan få jobb på helsesenteret og dermed blir VLMS en av kommunens største arbeidsgivere. Visjon - Før prosjektet kom skikkelig i gang, mente vi det var viktig og samlende å forankre en visjon, forteller Bjerke. Visjonen ble «Friskere i Valdres». Det forteller hva vi skal strekke oss etter og er relativt tydelig i sitt budskap. Et omforent mål. Vårt verdigrunnlag er også nedfelt: Fremtidsretta, nært og trygt. VLMS Med et lokalt helsesenter vil man begrense behovet for pasientreiser og -transporter til konsultasjoner og behandling ved sykehusene. Det nærm-este er 10 mil unna, i Gjøvik. Samhandlingsreformen innebærer at kommunene får både det praktiske og økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter. Dette gir et økt behov for korttidsplasser og medisinsk og teknisk forsterkede sykehjemsplasser, kalt intermediærplasser. VLMS skal derfor dekke et bredt spekter av funksjoner: korttids sykehjemsplasser, intermediære sykehjemsplasser med øyeblikkelig hjelp senger, jordmortjeneste, legevakt, legevaktsentral, spesialistpoliklinikk, bildediagnostikk, dialysetilbud, tannhelsetjenesten, fysioterapi/ergoterapi, protesetekniker, samt deler av privat legesenter. Det skal også bygges omsorgsboliger og nye lokaler for hjemmetjenesten i Nord-Aurdal kommune som skal inngå i planområdet. Til sammen blir bygningsmassen på kvm brutto. - Alt går etter planen og anbudsprosessen på bygging av VLMS er i rute. Riving av den gamle skolen er påbegynt, slik at valdresfolk nå kan se at vi i gang, forteller rådmannen i Øystre Slidre Øivind Langseth. Tekst og foto: Jan Walbeck 5

6 Kommunalbanken søkte studenter ved universiteter og høgskoler som ønsket å skrive en master- eller bacheloroppgave om kommunaløkonomiske problemstillinger. Formålet med stipendet er å fremme interesse for og innsikt i kommuneøkonomi med sikte på fremtidig rekruttering til kommunal sektor. Det deles ut inntil tre stipender per år. Hvert stipend er på kroner, avhengig av oppgavens relevans og omfang. Vi fikk inn fem gode søknader, og hvem som skulle få tildelt stipendpenger av oss var vanskelig, forteller kommunikasjonsdirektør Tor Ole Steinsland. 6 Kommunalbankens studiestipend Tre studiestipend utdelt Monica Tøsdal fra Høgskolen i Bergen ble veldig motivert da hun fikk vite at de fikk tildelt ett av de tre studentstipendene fra Kommunalbanken. Sammen med tre gutter skal hun skrive om hva som er mest lønnsomt for kommunene av OPS eller tradisjonell anskaffelse. Euroweek award Kommunalbanken mottok prisen for beste funding team av bransjebladet Euroweek. En prestisjefylt pris, stemt frem av bransjen selv. Prisen betyr at Kommunalbanken har den beste innlåns avdelingen blant internasjonale Sovereign, Supratantional og Agency låntakere. Kommunalbanken representerer norsk offentlig sektor og har beste rating AAA, lik den norske stat. Det er viktig for Kommunalbanken at investormiljøene foretrekker å plassere pengene hos oss. Topp kredittvurdering og høy anerkjennelse gir gunstige innlånsvilkår, og er avgjørende for prisen på lån til kommunene. - Førsteprisen er en honnør fra de OPS, er det lønnsomt? - Vi visste nesten ingen ting om OPS, forteller Monica Tøsdal. Vi er økonomistudenter og fattet interesse for temaet og ønsket å finne mer ut om bakgrunnen for argumentasjonen som ble brukt, særlig den økonomiske. Er det korrekt alt som sies når det gjelder lønnsomhet med OPS, lurte vi på, forteller Tøsdal. Studentene, Kristian Boge (22), Kristian Vikne (21), Monica Tøsdal (21) og Martin Karlsen (22) tar en bachelorutdanning innen økonomi og administrasjon på Høgskolen i Bergen (HiB). At de valgte OPS som tema var blant annet på grunn av alle medieoppslag og debatter omkring temaet, særlig nå i et valgår. - Høgskolelektor Torstein Dahle har vært en aktiv lærer, som har gitt oss masse informasjon, og full støtte til å skrive denne bacheloroppgaven. Det setter vi pris på, forteller Monica Tøsdal. store finansmiljøene og de internasjonale bankene som tilretteleggere for den måten vi håndterer denne siden av bankens virksomhet på, forteller Møller. Kommunalbanken har vært nominert tidligere som en av topp tre, men det er første gangen de oppnår å stå øverst på listen. - Det at vi vant gjenspeiler den profesjonalitet vi har i alle ledd i Kommunalbanken, forteller Møller. - Vi kan ikke oppnå en bedre anerkjennelse for den jobben vi gjør, og vi skal ikke hvile på våre laurbær. Det er hard konkurranse blant verdens funding team om å være best, og vi legger opp til å vinne igjen. Ikke lett å finne fakta - Hvordan har dere skaffet bakgrunnsmateriale til oppgaven? - Vi har konsentrert oss om storkommuner, slik som Oslo og Bergen, og det har ikke vært lett å finne faktainformasjon, forteller Tøsdal. Nesten umulig å få svar på spørsmålene vi har stilt til kommunene. Det vi da har brukt som bakgrunnsmateriale er tilgjengelige rapporter, regnskapsinformasjon, økonomiplaner med mer og analysert dette, slik at vi kunne komme frem til en konklusjon. Oppgaven ble levert 14. mai, så vi er spent på resultatet og studiestipendet, hva skal pengene brukes til? - Spare dem, sier hun kjapt. Vi har ikke hatt så mye utlegg, men vi har heller ikke prioritert å jobbe ved siden av, så derfor kommer stipendpengene godt med. Hvem fikk stipend? - Det er også to andre interessante oppgaver, som har fått tildelt studentstipend fra oss, forteller Steinsland. Det er: Hvordan vil en renteøkning påvirke kommunens økonomi? skrevet av Bent Gunnar Næss (Nord Hordaland Utviklingsselskap IKS) og Victoria Ortega (Every). Hva er de viktigste strategiske ledelsesutfordringer en rådmann står overfor ved gjennomføring av implementeringsprosessen ved en kommunesammenslåing? Det er Per Sverre Ersvik som står for denne oppgaven. Han er student på BI. -Vi ser virkelig frem til å kunne lese de tre oppgavene, som det ligger mye arbeid bak, sier Tor Ole Steinsland. Oppgavene vil bli presentert på behørig måte ved en senere anledning. Av Jan Walbeck Internasjonal prestisjepris til Kommunalbanken Kommunalbanken finansierer sin virksomhet i de internasjonale kapitalmarkedene. Vi er en av Norges største utstedere med årlig låneprogram, alt fra store USD-emisjoner til mindre låneopptak rettet mot småsparere. Til denne oppgaven kreves et profesjonelt team som nå er kåret til Europas beste. - Dette er motiverende og ikke minst er det en teampris, sier leder av innlån Thomas Møller. HiB-studentene Kristian Boge, Kristian Vikne, Monica Tøsdal og Martin Karlsen er tildelt Kommunalbankens studentstipend for sin oppgave om OPS. Av Jan Walbeck To representanter fra fagtidsskriftet Euroweek (t.v.), Thomas Møller, Evan Rodger Morgan og Kristine Henriksen Lien fra Kommunalbankens innlånsavdeling.

7 På innsiden Fra venstre rundt bordet: Bergljot Leganger, Annette Nielsen, Kristin Lorentzen og Tove Storberget. Kommunalbankens hjerte - Når finansavdeling og utlånsavdeling ikke hører noe fra Back Office er det et friskhetstegn, forteller leder av avdelingen Annette Nielsen. Som regel hører de sjelden fra oss. Back Office håndterer ca betalinger og milliarder kroner per år i 23 ulike valutaer. - Vi setter vår ære i at alt skal stemme. Bestandig, sier hun. På Wikipedia står det at Back Office er generelt ansett for å være den teknologi, tjenester og menneskelige ressurs som kreves for å administrere en bedrift i seg selv. Før Kommunalbanken ble AS i 1999 hadde banken nesten ikke valutalån. Ved overgangen til AS åpnet muligheten seg for å låne i utlandet, og det skjedde derfor store endringer i banken. Back Office ble opprettet da det var nødvendig å ha en kontrollenhet blant annet med bakgrunn i alle finanstransaksjonene og kontrollrutinene som oppstod. Avdelingen har fire medarbeidere med bred erfaring fra bankvirksomhet.arbeidet er preget av at hver enkelt har mye ansvar. Alle må jobbe effektivt og strukturert. - Vi følger opp mange kontrollrutiner, forteller Annette Nielsen. - Vi har som mål å unngå avvik og feil av alle slag. Selv om feil ved store transaksjoner tar seg dårligere ut, aksepterer vi heller ikke avvik ved mindre beløp. Vi fire passer derfor på at alt stemmer til enhver tid, og kontrollrutinene tas alvorlig. Annette Nielsen forteller videre at mars er en virkelig travel tid. Da er det årsavslutning i Japan. Mye skal avstemmes, betales og gjøres opp. Hovedprosessene er bankavstemning, kontroll av nye handler, vedlikehold av eksisterende handler og utføre betalinger/forhåndsmeldinger. - Blir det mye rutinejobb? - Ja enkelte oppgaver er rutinepreget, forteller Kristin Lorentzen. - Det som gjør at vi trives på Back Office er at vi har varierte arbeidsoppgaver og kommer bort i de fleste typer finansprodukter. - Vi setter vår ære i at alt skal stemme fra dag til dag, legger Bergljot Leganger til. - Alle har sine ansvarsområder, og det gir en god flyt på rutinene. Vi er fleksible og kan fint overlappe hverandre når ferie skal avvikles. Nielsen forteller at en av for delene ved å jobbe i Back Office er at de ser verdien av sitt arbeid i sammenheng med resten av banken. Det er lett å få oversikt over verdikjeden, det vil si fra pengene lånes inn til de skal lånes ut til en kommune. Det betyr at vi må ha god kommunikasjon med bankens øvrige avdeling er. Det gjør jobben interessant. - Vi er liksom hjertet i banken, sier hun. Avdelingen skal ha oversikt over hvor mye penger banken har til rådighet tre dager frem, og det betyr at vi må vite hva som skjer hele tiden. - Det meste pulserer gjennom oss, sier damene i kor. Tekst og foto: Jan Walbeck E-faktura kommer Flere kommuner har allerede etablert og tatt i bruk systemer for e-faktura. Kommunalbanken jobber nå med en overgang til elektronisk fakturering, og har inngått en avtale med Pagero for å kunne tilby kundene e-faktura på avdrag og renter. Fra 1. januar 2015 vil dette kravet gjelde for kommunene og fylkeskommunene. De tradisjonelle terminvarslene på giroblanketter vil bli erstattet med e-faktura ferdig utfylt med KID, kontonummer og beløp, som går rett inn i kundenes økonomisystemer. For å kunne benytte seg av tjenesten, må kundene ha et økonomisystem som er tilrettelagt for å motta og behandle e-faktura, og være knyttet til et offentlig godkjent aksesspunkt. - Papirbasert faktura blir ikke borte med det samme, forteller økonomidirektør i Kommunalbanken Karina Folvik. Det er viktig for oss å tilby en fleksibel faktureringsløsning tilpasset kundenes behov. Kommunalbankens kunder som fortsatt tar imot papirfaktura vil kunne benytte seg av den tradisjonelle løsningen. - Vi regner med at overgangen til e-faktura vil bidra til økt effektivitet og økonomiske besparelser for bankens kunder, forteller hun. 7

8 SISTE SIDE Kommune-Norge i sosiale medier Borgerundersøkelsen Trygge kommuner 2013 viser at Lillehammer oppleves som en av de tryggeste kommunene i Sysselsetting, kunnskap, samferdsel og ansvarlig økonomisk politikk er viktig for velferdssamfunnet, jensstoltenberg på Norheimsund vann Statens pris for attraktiv stad 2013! Utlånsfordeling Her treffer du oss: Grafen viser fordeling av nye utlån så langt i % 10% 30% 20% 17% 17% Infrastruktur Kultur, idrett, kirke Helse og omsorg Oppvekst VAR Ikke spesifisert aug: Rådmannsskolen/Rådmannsforum, Oslo Det årlige rådmannsforumet retter seg eksklusivt mot rådmenn og deres stedfortredere. Den bærende problemstilling er; Hvordan lykkes som rådmann? sep: Norsk Vann årskonferanse, Bergen Tema: Klimatilpasning, overvann, fornyelse av VA-anlegg og utvikling i vann- og avløpssektoren. 26. sep: BI Karrieredagene, Oslo 03. okt: NHH Karrieredagen, Bergen okt: Norvegkonferansen, Stavanger Konferansen legger vekt på store nasjonale samferdselsprosjekter og faktorer som påvirker utviklingen av norsk vegpolitikk. Spør oss om lån Tilfredsstillende resultat Kommunalbanken oppnådde et overskudd etter skatt på 280 millioner kroner i første kvartal mot 945 millioner i samme periode i En normalisering i finansmarkedene gir noe lavere rentemarginer samtidig som fjoråret var preget av ekstraordinære verdiendringer på bankens sikringsinstrumenter. Anette Berg Utlånsdirektør Børge Daviknes Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane og Vestfold Jarle Byre Buskerud, Vest- Agder og Nordland Rådgivning hovedbankavaler Lars Maurits Bekkelund Akershus, Finnmark og Hedmark Marit Urmo Harstad Møre og Romsdal, Svalbard og Troms - Vi er godt fornøyd med første kvartal og vi leverer et resultat som er helt i tråd med budsjettet. Vi har det siste året sett en gradvis normalisering av finansmarkedene og det reflekteres i tallene våre, sier administrerende direktør Kristine Falkgård. Netto renteinntekter i første kvartal 2013 var på 434 millioner kroner, en nedgang på 135 millioner fra samme periode i fjor. Rentemarginer på utlån og likviditet ble redusert som følge av en normalisering av situasjonen i markedet for bankens sikringsinstrumenter. Terje Christer Dalby Aust-Agder, Hordaland og Østfold Torger M. Jonasen Nord-Trøndelag, Oppland, Sør-Trøndelag og Telemark Åse Kristensen Leder Låneadministrasjonen Anita Kullberg Depotkonsulent Låneadministrasjonen Torill Lund Låneadministrasjonen Høyere utlånsvekst Kommunalbanken hadde en utlånsvekst på 3,5 prosent i første kvartal Dette er noe høyere enn samme periode i fjor da veksten var på 2,0 prosent. I første kvartal 2013 utbetalte Kommunalbanken nye lån for NOK 11,1 milliarder kroner. Om lag 25 prosent av nye lån gikk til finansiering av infrastrukturprosjekter. I tillegg har banken finansiert kommunale investeringer i vann og avløp, helse og omsorg, oppvekst og idrett og kultur. - Kommunalbanken forventer at lånebehovet i kommunene opprettholdes. Befolkningsvekst og demografiske endringer krever økte investeringer i hovedsak innenfor velferdstjenester. Samtidig varsler Nasjonal transportplan betydelige investeringer i infrastrukturprosjekter, uttaler Falkgård. (Pressemelding fra Kommunalbanken 30. april 2013) Nyheter fra Kommunalbanken AS Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Kristine Falkgård Redaktør: Jan Walbeck Layout: Therese Murberg, Trykk: Nr1 Trykk AS Opplag: Kommunalbanken AS Haakon VIIs gt. 5b Pb Vika N-0110 Oslo Telefon

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no?

Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Kommunereform og regionreform to sider av same sak? Oppgåver og forvaltning kva no? Den viktigaste komiteen for lokalpolitikken 2 Kommunalkomiteen Ansvarsområder: Kommuneøkonomi Kommunereformen IKT Innvandringspolitikk

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik)

Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik og Granvin (40% koordinator Joakim Øren, rådmann i Ulvik) Bjørnar Dagstad, rådgiver Kvam herad. 40% avsatt til utgreiing av alternativ sør (2 alternativ) Alt 1: Ullensvang, Odda og Jondal Alt 2: Odda, Jondal og Kvam Utgreiing nord Ullensvang, Eidfjord, Ulvik

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid

Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Mangfold og inkludering som strategi i planlegging og samfunnsutviklingsarbeid Dialogmøte om mangfold og inkludering i, Ålesund 13. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Identitet og tilhørighet

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS

Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi. Siri Westgård, KS Stolte og unike: Velferdsutvikling i kommunal regi Siri Westgård, KS 2 Barnehagesektoren har blitt stor 120 100 80 60 40 20 53,9 90,6 92,8 94,4 95,5 96,2 74,7 77,1 69,3 61,8 0 2005 2006 2007 2008 2009

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994

NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 NASJONAL MENINGSMÅLING 1994 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1994. "EU-prøvevalget

Detaljer

Oppstart og framdrift i nye Valdres lokalmedisinske senter

Oppstart og framdrift i nye Valdres lokalmedisinske senter Oppstart og framdrift i nye Valdres lokalmedisinske senter Møte med brukerutvalg i Sykehuset Innlandet og VLMS 20.05.15 Toril Naustdal Virksomhetsleder VLMS Visjon, verdigrunnlag og kjennetegn på samarbeid

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Strategiseminar 22. mai 2014

Strategiseminar 22. mai 2014 Strategiseminar 22. mai 2014 Evaluering Ta et fugleperspektiv Status evaluering Årsrapporten Måloppnåelse Kostra-rapporteringen SWOT (styrker, svakheter, muligheter og trusler) SWOT i kommunestyret/utvalg/samarbeidsutvalg

Detaljer

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?

Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Valdres lokalmedisinske senter organisering på kryss og tvers. Toril Naustdal Virksomhetsleder VLMS 25.09.15

Valdres lokalmedisinske senter organisering på kryss og tvers. Toril Naustdal Virksomhetsleder VLMS 25.09.15 Valdres lokalmedisinske senter organisering på kryss og tvers Toril Naustdal Virksomhetsleder VLMS 25.09.15 Visjon, verdigrunnlag og kjennetegn på samarbeid Visjon Friskere i Valdres Verdigrunnlag Framtidsretta

Detaljer

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE

AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE AAA-DAGENE ROMA, 13. SEPTEMBER 2014 TEMPERATUREN I AS NORGE PER EINAR RUUD - FAGANSVARLIG KREDITT BISNODE ANALYTICS INNHOLD Utviklingen i AS Norge Konkurser Inntjening og soliditet Henger fortsatt finanskrisen

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Informasjon om innhold og planlegging av drift av VLMS fra 2015. 09.04.14 Toril Naustdal Virksomhetsleder VLMS

Informasjon om innhold og planlegging av drift av VLMS fra 2015. 09.04.14 Toril Naustdal Virksomhetsleder VLMS Informasjon om innhold og planlegging av drift av VLMS fra 2015 09.04.14 Toril Naustdal Virksomhetsleder VLMS Visjon og verdigrunnlag Visjon Friskere i Valdres Verdigrunnlag Framtidsretta nært og trygt

Detaljer

13. Sendetida på TV aukar

13. Sendetida på TV aukar Kulturstatistikk 2004 Radio og TV 3. Sendetida på TV aukar Dei siste fire åra ser det ut til at folk brukte mindre tid på radiolytting og fjernsynssjåing. Samstundes har sendetida i TV auka, medan sendetida

Detaljer

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen.

Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Velkommen til Folkemøte om Kommunereformen. Ordfører Inga Balstad Folkemøte 8. januar 2015 Målene for kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012

Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 Noen muligheter og utfordringer i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning ØFs Næringslivsseminar, Lillehammer 8.november 2012 1. Hvordan har befolkningsutviklingen i Innlandet vært? 2. Hvordan ser det

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Listetoppundersøkelse 2011

Listetoppundersøkelse 2011 Landbrukets Utredningskontor Listetoppundersøkelse 2011 Hele landet Eivinn Fjellhammer LU RAPPORT 2011 Forord Denne rapporten er skrevet basert på en spørreundersøkelse, rettet til listetopper i kommuneog

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida?

Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Spørsmål 1: Det forutsettes at Fet kommune også i framtida er egen kommune. Hvilke sterke og svake sider har kommunen som tjenesteutøver i framtida? Sterkt lokaldemokrati Bestemme selv Sterkere involvering

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål

Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Foto: Torbjørn Tandberg Inkludering og lokal samfunnsutvikling med felles mål Integreringskonferansen på Gjøvik 4. november 2014 Marianne Solbakken, Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT

FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012

Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 Ferske statistikker med blikk på fremtiden Morten Ørbeck, Østlandsforskning Mjøskonferansen, Gjøvik gård, 21.juni 2012 1. Befolkningsutviklingen i Innlandet og omgivelsene 2. Demografiske muligheter og

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER

Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Vi trenger arbeidsplasser og vi trenger MER Kirkenes 23.09.2010, Frodig fokus på Finnmark Regiondirektør Marit Helene Pedersen, NHO Dette er NHO i Nord-Norge Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv

Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv -Ein tydeleg medspelar Hvor går utviklingen på Nordmøre? mulighetsrommet sett i et regionalt perspektiv Nordmørskonferansen 22.januar 2015, Fylkesrådmann Ottar Brage Guttelvik Nasjonale utviklingstrekk

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fylkeskommunen og inntektssystemet

Fylkeskommunen og inntektssystemet Fylkeskommunen og inntektssystemet Møte med KrF, 1.september 2014 Lånegjelda, utvikling 2010-14 Samla lånegjeld auka med over 1 mrd. kr frå 2010-14 Kapitalutgiftene, 2010-14 Brutto kapitalutgifter auka

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Innovasjon i Lister Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Slipp taket fest grepet Hurra for kommunen Lokalt fellesskap Politisk folkestyre Samfunnsmessig forvaltning Kommune betyr felleskap noe vi er sammen

Detaljer

Kommunetest. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest Anne Haabeth Rygg Fagdirektør offentlige tjenester og samferdsel FNs grunnleggende forbrukerrettigheter Rett til grunnleggende goder som mat, klær, husly, helse, utdanning og hygiene Rett til

Detaljer

Referat frå folkemøta:

Referat frå folkemøta: Referat frå folkemøta: Liabygda 17.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 40 personar Hellesylt 18.02.2016, kl. 19.30 21.30, om lag 30 personar Stranda 22.02.2016, kl.18.00 20.00, om lag 97 personar Geiranger

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer