Elisabeth Gulløy, Svein Blom og Agnes Aall Ritland

Transkript

1 976 Noaer 997 lsabeh Gulløy Sven Blom og Agnes Aall Rland Levekår blan nnvandrere 996 Dokumenasjonsrappor med abeller Avdelng for personsaskk/seksjon for nervjuundersøkelser

2 Forord Undersøkelsen om levekår blan nnvandrere 996 er gjennomfor på oppdrag fra nnvandrngsavdelngen Kommunal- og Arbedsdeparemene. Bjørg Unsad og va aagensen har vær konakpersoner deparemene. Mar Soløy ved Ulendngsdrekorae og Sverre Frs-Peersen Arbedsdrekorae har dela uformngen av spørreskjemae. Sven Blom ved Seksjon for demograf og levekårsforsknng Sassk senralbyrå er ansvarlg for analyse av daamaerale og har dela planleggng gjennomforng og eerarbed av undersøkelsen. Ved Seksjon for nervjuundersøkelser Sassk senralbyrd har prosjeklederansvare vær odel. lsabeh Gulløy var prosjekleder den førse den under planleggngen av undersøkelsen og uformng av spørreskjemae. Under selve gjennomforngen og eerarbede av undersøkelsen var Agnes Aall Rland prosjekleder. Sen pdahl uarbede uvalgsplanen og var rådgver for øvrge meodemessge sder ved undersøkelsen. Jan aslund og Thore Nafsad-Bakke har ha ansvare for daaarbede. Greha Røyne Gree Korsvoll og Kar Grohol var ansvarlge for rekruerng av de spesalengasjere nervjuerne l undersøkelsen. De var også ansvarlge for nervjuopplærngen og konaken med nervjuerne under daannsamlngen. brahm M. Shakh so for arbede med usendng av skjemaene og Gunnar Tynnng var ansvarlg for daaregsrerngen. Rapporen er uarbede av Agnes Aall Rland under rådgvng fra Sven Blom og Sen pdahl.

3 NNLD: L NNLDNNG G BAKGRUNN. UTVALG G GJNNMFRNG.. UTVALGT _..._._..._._......_...._._ Valg av landbakgrunn _ _ _..... _ nnvandrerbefolknngen _ _..3. Uvalgskommuner Uvalgsdesgn..._ ndelg MTD FR GJNNMFRNG _..._ FLTARBDSPRDN _..."."..." _..... _.... _ 4 3. FRAFALL G UTVALGSKJVT UTVALGSVARANS _.._..._ _....._ UTVALGSSKJVT G FRAFALL _ FRAFALLSTABLLR FR VR AV D ÅTT LANDGRUPPN Frafallsabell - De dlgere Jugoslava Frafallsabell Tyrka Frafallsabell Frafallsabell Paksan._...._... _._....._._ _._ Frafallsabell - Venam Frafallsabell Sr Lanka._..._._ Frafallsabell - Somala _._ Frafallsabell - Chle NNSAMLNGS- G BARBDNGSFL... _...._._......_..._.._.._... 9 TABLLPLAN TABLLR DL TABLLR :)L VDLGG NFRMASJNSBRV (-BRV) _......_.._ SPØRRSKJMAT..._ _._.._.._ _

4 . nnlednng og bakgrunn Rapporen omhandler en levekårsundersøkelse blan personer med nnvandrerbakgrunn bosa Norge (Levekår blan nnvandrere 996). Undersøkelsen ble gjennomfor på oppdrag fra nnvandrngsavdelngen Kommunal- og Arbedsdeparemene peroden 9. mars l 6. jul 996. Formåle med denne rapporen er å redegjøre for uvalg og frafall undersøkelsen og gjeng en del abeller med resulaer fra undersøkelsen. Gjennom de jevnlge levekårsundersøkelsene får en daa som belyser en rekke sder ved levekårene for befolknngen Norge dag. Tl ross for a nnvandrere ugjør e beydelg anall personer represenerer de en såpass len andel av befolknngen a de enhver vanlg uvalgsundersøkelse vl bl for sparsom represener l a deres suasjon kan belyses med aksepabel grad av skkerhe. 983 ble de gjennomfør en landsomfaende levekårsundersøkelse blan uenlandske sasborgere Norge. løpe av de sse reen år har nnvandrngens omfang karaker og regonale nedslagsfel endre seg. Undersøkelsen 983 var også begrense på den måen a den bare omhandle nnvandrere som kke var norske sasborgere eller hadde få norsk sasborgerskap. Denne gangen har v også få med personer med nnvandrerbakgrunn som er norske sasborgere llegg l personer med uenlandsk sasborgerskap. Undersøkelsen omfaer både såkale. og. generasjonsnnvandrere. Med. generasjonsnnvandrere menes personer som er fød Norge av foreldre som har nnvandre. Med andre ord er de personer med o uenlandsfede foreldre som er rukke u l undersøkelsen. De vkgse formåle med undersøkelsen er å karlegge vkge sder av levekårene hos ulke nnvandrergrupper Norge dag. Levekår kan måles gjennom ulke ndkaorer eller levekårsmål som for eksempel en persons bo- og udannngsforhold sosale neverk forhold l arbedslve eller frdsbeskjefgelser. Gjennom e sor anall levekårsmål skal undersøkelsen belyse levekårene for de ulke nnvandrergruppene og mulggjøre sammenlknng med levekårene for nordmenn. De kan nnvendes a spørsmålssllnger og eknkker som er uvkle for å karlegge majoresbefolknngens levekår kan være problemaske å «overføre» l personer med en annen bakgrunn. Når v lkevel denne undersøkelsen benyer oss av de samme «verkøy» og meoder som v ellers benyer er de neopp for å kunne gjøre sammenlknnger mellom personer med nnvandrerbakgrunn og nordmenn for øvrg selv om de nnebærer a levekår dermed blr mål eer en «norsk mal». For a resulaene fra denne levekårsundersøkelsen skal kunne sammenlknes med resulaene fra den ordnære levekårsundersøkelsen besår spørreskjemae av en kjerne med spørsmål hene fra Levekårsundersøkelsen 995. nkele av spørsmålene er hene fra Boforholdsundersøkelsen 995 Undersøkelsen av levekår blan langdsledge 99 (e llegg l Levekårsundersøkelsen 99) og den før omale levekårsundersøkelsen blan uenlandske sasborgere fra 983. Følgende emaer berøres undersøkelsen: Fodeland språk bolgforhold flyng Norge planer for framden famle Norge og hjemlande husholdnngssammensenng udannng ulønne arbed sysselseng arbedsforhold og -mljø arbedsløshe økonomske forhold helse vold og urygghe sosal konak hjelpejeneser/nabohjelp og frdsbruk.

5 . Uvalg og gjennomforng.. Uvalge... Valg av landbakgrunn De ble veda å avgrense undersøkelsen l å gjelde personer med med bakgrunn fra deler av De dlgere Jugoslava' Tyrka ran Paksan Venam Sr Lanka Somala og Chle. De åe nnvandrergruppene som er med undersøkelsen er valg ford de hver for seg represenerer allmessg beydelge nasjonale grupper av kke-veslge nnvandrere. Med kke-veslge nnvandrere sker v l personer fra s-uropa land Asa (nkluder Tyrka) Afrka Sør- og Mellom Amerka. rfarngene fra 983 (da også Sorbranna var med) lsa a de kke var nødvendg å nkludere veslge nnvandrere. Brenes levekår var kke særlg forskjellg fra nordmenns. Ved å a med de åe uvalge nnvandrergruppene følger v opp fre av de fem av gruppene fra 983 (chlenere paksanere venamesere og yrkere). Samdg får v med alle de re gruppene fra nnvandreruvalge levekårsundersokelsen slo som Forsknngssfelsen FAF gjennomføre 993 (paksanere chlenere og sr lankesere (amler)) og fem av de seks gruppene som var med FAF's levekårsundersøkelse blan flyknnger slo 995 (chlenere ranere amler somalere og venamesere).... nnvandrerbefolknngen Som «nnvandrere» regnes her personer som uanse sasborgerskap enen er fod ulande av o uenlandske foreldre eller er fod Norge av foreldre som begge er fod ulande. undersøkelsen er uvalge vdere begrense l personer som selv har bodd Norge mns o år (per...996). «Personer med nnvandrerbakgrunn» omfaer dermed denne sammenhengen alle personer som på kjennemerke landbakgrunn på Sassk senralbyrås Foceandsfl 3 er oppfor med e av de respekve åe landene. Varabelen landbakgrunn er konsruer med ugangspunk opplysnnger om ege evenuel mors/fars uenlandske fødeland...3. Uvalgskommuner ersom daannsamlngen skulle skje ved besøksnervju lo de seg kke gjøre nnenfor realsske kosnadsrammer å operere med fullsendg landsdekkende uvalg. De ble derfor besem å uelukke områder med svær lav andel av populasjonen fra rekkegrunnlage. Men ford varasjoner levekår neopp kan enkes å følge en slk senrum-perfer-dmensjon var de vkg å få dekke så sor del av populasjonen som mulg. På bakgrunn av dee ble de separa for hver folkegruppe avgrense områder som vlle omfae mns 5 nervjuobjeker ved proporsjonal rekkng fra gruppen. mrådene ble sa sammen eer en skjønnsmessg vurderng av reseavsander. Samdg måe de as hensyn l a de l hver folkegruppe skulle brukes nervjuere og a arbedsmengden kke skulle bl for ujevn fordel mellom dsse. den endelge uvalgsplanen nngkk alle kommuner med mns én prosen av den akuelle folkegruppen sam nabokommuner nnenfor en overkommelg reseaysand. nese unnak var Bergen hvor andelen av personer fra De dlgere Jugoslava var 33 prosen men hvor den samlede andelen med slk landbakgrunn Bergensområde var for lay l å forsvare å rekruere en nervjuer der. Personer fra Bosna-erzegovna er søk hold uenfor denne undersøkelsen. Dee er gjor dels ford de kun har mdlerdg oppholdsllaelse og dels ford de suderes nærmere andre undersøkelser fnanser av Kommunal- og Arbedsdeparemene. rapporen vl personer eller grupper av personer med bakgrunn fra de ulke landene nnmellom bl omal som yrkere chlenere ranere ec. og personer med samme bakgrunn som «landsmenn». Dsse beegnelsene brukes da bare den beydnng a de har bakgrunn fra de samme respekve landene. Beegnelsen har verken noe med sasborgersskap egen lhorghesfølelse eller noen annen form for lknynng l lande. 3 Nærmere opplysnnger om «Fodelandsflen» kan fås ved Seksjon for befolknngs- og udannngssaskk SSB.

6 Tabell. Anall personer populasjonen anall personer uvalgskommuner og «deknngsgraden» ( prosen) som rekkegrunnlage for hver av de åe nnvandergruppene ugjør.. De dl. Jugoslava Tyrka ran Paksan. Sr Venam Lanka Somala Chle Populasjonen Uv. kommuner Deknngsgrad (prosen) Uvalgsdesgn n regner med a rapporerng og analyse av resulaer fra undersøkelsen sor usreknng vl skje med referanse l hver enkel nnvandrergruppe og a de mndre grad er akuel å fokusere på all for alle 8 grupper under e. De ble derfor vkg å skre a alle på nervjuer ble lsrekkelg sor l akuelle nedbrynger kryssabulernger og sammenfaende analyser hver gruppe. n avveng mellom nnsamlngskosnader og krav l pressjon resulaene lsa e bruouvalg på ca. 5 personer fra hver befolknngsgruppe. ersom de er sore varasjoner samle folkeall mellom de åe akuelle nnvandrergruppene nnebar dee a uvalgene ble rukke med ulk rekkesannsynlghe fra gruppe l gruppe. Ved beregnng av resulaer for o eller flere grupper under e må de as hensyn l dee ved a hver gruppe gs en vek som er omvend proporsjonal med rekkesannsynlgeen. Ved generalserng l hele nnvandrerpopulasjonen bør de også as hensyn l a deknngsgraden varerer en god del mellom gruppene. nnen hver gruppe ble rekkegrunnlage srafser med hensyn l kjønn alder og bosed. Srafserng skrer a dsse varablene får lnærme samme fordelng uvalge som populasjonen. Uvalge denne undersøkelsen er således rukke dsprosjonal med hensyn l landlhorghe og proporsjonal med hensyn l kjønn alder og geografsk fordelng...5. ndelg uvalg Ford andelen av nnvandrerbefolknngen som er eldre enn 7 år er len og a dee vlle være en spesel krevende gruppe å få med ble undersøkelsen avgrense l å omfae personer 6-7 år regne per Blan nnvandrerpopulasjonen dee aldersnervalle som forsa so de senrale personregsere per mars 996 ble de rukke ca. 495 personer fra hver land l sammen 396 personer. Under felarbede vse de seg a 7 personer var (lode eller flye fas l ulande og således kke lhøre populasjonen. Bruouvalge l undersøkelsen ble dermed på 3835 personer... Meode for gjennomførng nervjueren sle nervjupersonen eller nervjuobjeke (Q) spørsmål fra e paprsporreskjema med fase svaralernav. enkele spørsmål skulle nervjueren opplyse J om de ulke svaralernavene mens andre spørsmål skulle T selv svare uen å få oppg noen svaralernav. ver nervjuer hadde med seg spørreskjemaer på J's morsmål norsk og engelsk. På grunn av spørreskjemaes lengde forerakk v å samle nn daa form av personlge besøksnervju. Samme meode blr bruk de ordnære levekårsundersøkelsene. Språkvansker og andre msforsåelser kan leere ordnes opp «ansk l ansk». en del lfeller ble de lkevel åpne for bruk av elefon spesel når alernave var mse nervjue. Så lange elefonnervju berakes som belasende både for og for nervjueren 3

7 samdg som konrollen med nervjusuasjonen også generel er dårlgere ved elefonnervju. V vurdere a fordelen med å få gjennomfør dsse nervjuene vede opp ulempene ved å nervjue pr. elefon. J kunne velge mellom å bl nervjue på norsk engelsk eller deres ege morsmål. 93 prosen av nervjuene ble gjennomfør form av personlge besøksnervju. De reserende syv prosen ble gjennomfør va elefonnervju. nervjue ok gjennomsn me og 4 mnuer. For a de flese skulle ha mulghe l å bl nervjue på s ege språk ble en hel ny nervjuersab engasjer spesel for denne undersøkelsen. Va kommunale nnvandrereaer og olkejeneser rund lande ble 8 personer med nnvandrerbakgrunn fra de akuelle landene eller nordmenn med gode språkferdgheer og -kunnskaper de akuelle språkene rekruer l å være nervjuere. Dessuen var de e krav a nervjuerne også beherske norsk god. For å dekke de akuelle områdene/uvalgskommunene for hver av landgruppene var de vdere nødvendg a nervjuerne var bosa eller nærheen av de akuelle uvalgskommunene denne undersøkelsen. alle språkgruppene med unnak av ran valge v bare å rekruere nye nervjuere med gode ferdgheer de akuelle språkene. Blan de som skulle nervjue ranere valge v mdlerd nye nervjuere l å nervjue om lag halvparen av 'ene denne gruppa. Resen skulle nervjues av SSW fase nervjuersab. Denne beslunngen ble a ford v fra ulke hold fkk opplysnnger om a en del personer fra ran anagelg vlle være skepske l å bl nervjue av personer med samme landbakgrunn. For J fra De dlgere Jugoslava hadde v rekruer både albanskalende og serbokroaskalende nervjuere. Dersom e J var albanskalende kunne v derfor lby han/hun en nervjuer med samme bakgrunn. For J fra Tyrka med kurdsk bakgrunn hadde v lgang på en kurdskalende nervjuer. Alle de nye 8 nervjuerne gkk gjennom en sandard nervjuopplærng reg av SSB. pplærngen av nervjuerne var odel. Fors gjennomføre alle e brevkurs med oblgaorske kursoppgaver. Dereer delok de på e oblgaorsk re dagers nernakurs. løpe kurse fkk nervjuerne undervsnng form av forelesnnger gruppeundervsnng og -oppgaver. De fkk nnførng undersøkelsens formål og bakgrunn opplærng nervjueknkk opplærng undersøkelsenes krav l anonyme daaskkerhe og personvern. ver nervjuer skulle løpe av daannsamlngsperoden nervjue mellom 5 og 5 personer. Analle J varere en del eer hvlken språkgruppe og hvor lande nerjvueme hold l. Spørreskjemaene ble oversa l n språk foruen engelsk: somal spansk urdu fars (perssk) venamessk yrksk aml albansk og serbokroask. llegg skulle kunne nervjues på norsk dersom han/hun ønske de. Når man skal oversee noe fra e språk l e anne vl dee alld nnebære en del problemer. Dee kan for de førse gjelde ren språklge nyanser og ulkheer som kan være vanskelg å få frem og a menngsnnholde kke alld vl være hel overenssemmende. denne undersøkelsen benye v overseere med bred overseelseserfarng fra offenlg vrksomhe. Den senrale overseelsesenheen Ulendngsdrekorae (ST) levere overseelsejenesene. nervjuerne kom mdlerd med enkele renger og kommenarer l de ferdge oversae versjonene. Dsse kommenarene ble samordne på nernakurse slk a alle nervjuerne hadde e lk konsep de de gkk u felen. De spanske skjemae ble revder av nervjuerne og nyoppryk. anne problem som er svær akuell denne ype undersøkelser er a spørsmålene slles nnenfor en «norsk koneks». Dee nnebærer a spørmål som de er problemfr å slle l «norske nordmenn» ofe kke vl være lke problemfre å slle l personer med en annen ensk eller kulurell bakgrunn. Dee kan føre l en underrapporerng på enkele spørsmål. Dee blr kommener kapel Felarbedsperoden Før felarbede sare ble de send u e nformasjonsbrev (J-brev) l de som var rukke u l å dela undersøkelsen. Breve nnehold nformasjon om undersøkelsen opplyse om a de var frvl- 4

8 lg å dela og nformere om aushesplken som alle som er engasjer. undersøkelsen er pålag. Alle nervjupersonene fkk lsend e nformasjonsbrev på s anae morsmål og på norsk. Tl J under 8 år som var rukke u l å dela undersøkelsen ble de llegg send e nformasjonsbrev l deres foresae. Dee breve oppfordre de foresae l å samykke a deres sønn/daer skulle få dela undersøkelsen. Breve l foresae ble også send på nervjupersonens anae morsmål og på norsk. (ksempel på J-brev fnnes vedlegge). pprnnelg var daannsamlngsperoden spuler l å gå over uker; fra 9. mars l. jun. På grunn av regere svarnngang enn forusa (se fgur ) ble daannsamlngsperoden uvde o ganger med henholdvs re og o uker. Samle ble daannsamlngsperoden dermed 6 uker og endelg slu for felarbede ble sa l 8.7. Per. sludao hadde v få nervjuer med 56 personer av de 3835 som ugjorde bruouvalge. De lsvarer en svarprosen på 668. Dee er e resula som sn kan beegnes som relav lfredssllende undersøkelsens karaker og omfang a beraknng. Fgur. Svarnngangen (oppnådde nervju) løpe av daannsamlngsperoden alle landgrupper se under e. Prosen Svarnngang ( prosen) 7 % Svarnngang (oppnådde nervju) 6 % - 5 % -- 4 % -- 3 % % slu Ukenr. daannsamlngsperoden Ford v denne undersøkelsen benye en hel ny og uerfaren nervjuersab var de nødvendg å følge nervjuerne nøye opp. Allerede fra førse uke daannsamlngsperoden hadde v konnuerlg konak med alle nerjuerne og fulge opp deres arbedsnnsas og -fremgang. er a daannsamlngen hadde pågå fem uker begyne svarnngangen å sagnere. følge våre nervjuere skyldes dee dels a folk var vanskelge å få ak og le hjemme og dels a de kke hadde d l å være med. Lav svarnngang skyldes nok også a flere av nervjuerne kke var komme skkkelg gang med daannsamlngen og nervjuarbede s. V sende da u e kombner oppmunrngs- og oppsrammngsbrev l nervjuerne noe som fore l a arbedsnnsasen øke. løpe av denne den fal også en del av de opprnnelg nervjuerne fra av ulke årsaker. Dsse ble ersae med SSB's fas ansae nervjuere. løpe av de nese o-re ukene seg svarprosenen med prosenpoeng; fra 3 l 5. Den opprnnelge frsen for daannsamlngsperoden var som nevn sa l. jun. Per den dao (uke daannsamlngsperoden) hadde v oppnådd en svarprosen på 64. Dee ble anse å være 5

9 for lav. V beslue A uvde daannsamlngen med re uker for A oppnå en høyere svarprosen. er dsse re oppfølgngsukene (uke 4 daannsamlngsperoden) hadde v forsa for lav svarprosen (64). Som følge av dee forlenge v daannsamlngsperoden yerlgere o uker håp om å komme over 65 prosen som v anså som vkg for daakvaleen. Ved felperodens endelge slu (uke 6 daannsamlngsperoden) hadde v oppnådd en svarprosen på 668. Fem ukers uvdelse av daannsamlngsperoden ga dermed en bedrng svarprosenen med 54 prosenpoeng. De endelge resulae og de fakum a felarbedsperoden måe forlenges o ganger ndkerer a daannsamlngen denne undersøkelsen kke forløp uen problemer. Kommenarer fra nervjuerenes sde yder på a de denne undersøkelsen var vanskelg å fnne de som var rukke u l A dela undersøkelsen. Dels var de le hjemme og dels var de kke å fnne på den adressen de sod oppfør på folkeregsere. nervjuerne måe derfor drve omfaende sporngsarbed for å få ak nervjupersoene. Svarnngangen varere mdlerd mellom de ulke landgruppene og mellom de ulke nerjvueme nnen hver landgruppe. Ved nervjuperodens slu er de derfor sore varasjoner når de gjelder den endelge svarprosenen. Fgur. Svarprosen ved daannsamlngslu samle og for de ulke enkelgruppene. Prosen Resula ved daannsamlngperodens slu Samle 67 % Sr Lanka 8 'A Venam 74 % De dlgere Jugoslava 7 % Somala Chle 66 % 66 % ran 6 % -- Paksan 6 % Tyrka 54 % % % % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % % Svarprosen Som fgur vser oppnådde Sr Lanka høyes svarprosen. Blan personer med nnvandrerbakgrunn fra Sr Lanka ende v opp med en svarprosen på 85 noe som må berakes som svær lfredsllende. Dereer følger personer med bakgrunn fra Venam med 743 prosen svar og fra De dlgere Jugoslava med en svarprosen på 695. For gruppene fra Somala og Chle ende v opp med en svarprosen rund sne oal og for ran med en svarprosen som var l lavere (6). De sørse problemene hadde v forhold l personer med nnvandrerbakgrunn fra Paksan og Tyrka. For Paksan klare v med nnsas fra mange norske erfarne nerjvuere å oppnå på en svarprosen på 67. For Tyrkas vedkommende srande v på 54 prosen ross herdg oppfølgng med erfarne nervjuere de sse ukene. Svarprosenen når de gjelder Tyrka er dermed en del lavere enn ønske og forvene. følge våre nervjuere var de en ubred skepss blan denne gruppen l å dela. n nervjuer som var engasjer som nerjvuer også l undersøkelsen 983 hevde a yrkerne var mer skepske l å være med denne gangen enn de han opplevde for reen år sden. Vdere var de særlg blan nervjuere for denne gruppen (og blan de paksanske nervjuerne) a v hadde enkele problemer. Problemene 6

10 gkk blan anne u på a nervjuarbede var mye mer omfaende enn de de på forhånd hadde foresl seg. Flere klare dermed kke å følge opp sne forplkelser og s arbed forhold l SSB. 3. Frafall og uvalgskjevhe 3.. Uvalgsvarans Den uskkerhe man får resulaene ford man bygger på opplysnnger om en del av den befolknngen som undersøkelsen dekker kalles uvalgsvarans. Sandardavvke er e mål på denne uskkerheen. Sørrelsen på sandardavvke avhenger blan anne av alle på observasjoner uvalge og av fordelngen l de akuelle kjennemerke hele befolknngsgruppen som omfaes av undersøkelsen. Sandardavvke kan anslås ved hjelp av observasjonene uvalge. SSB har kke forea speselle beregnnger av sandardavvke for allene de vedlage abellene men abell vser lnærme sørrelse på sandardavvke for observere prosenandeler ved ulke uvalgssørrelser. Ford populasjonene fra hver land er av varerende sørrelse vl de eksake sandardavvkene være noe mndre for resulaer fra for eksempel Somala og Chle enn for Paksan og Venam. Forskjellene er prakss såvd små a en for alle prakske formal kan bruke allene abell. Ved hjelp av sandardavvke er de mulg å beregne e nervall som med en besem sannsynlghe nneholder den sanne verd av en beregne sørrelse (den verden v vlle ha få dersom v hadde forea en oalellng sede for en uvalgsundersøkelse). Slke nervaller kalles konfdensnervaller dersom de er konsruer på en besem måe: La M være den beregnede sørrelsen og S være e anslag for sandardavvke l M. Konfdensnervalle blr da nervalle med grenser (M-S) og (M+S). Denne meoden gr med ca. 95 prosens sannsynlghe e nervall som nneholder den sanne verd. Følgende eksempel llusrerer hvordan en kan bruke abell X for å fnne konfdensnervalle: Anslage på sandardavvke l e observer prosenall på 7 er når anall observasjoner er 4. Konfdensnervalle for den sanne verd får dermed grensen 7 prosen +/- * prosen de vl s a de srekker seg fra 656 l 744 prosen. Tabell Sørrelsen av sandardavvke. Prosen Anall 5(95) (9) 5(85) (8) 5(75) 3(7) 35(65) 4(6) 5(5) observasjoner

11 Som de fremgår av abellen øker sørrelsen på sandardavvke når analle observasjoner synker. Ved mndre enn 5 observasjoner blr konfdensnervalle og dermed uskkerheen så sor a de kke lenger er forsvarlg å offenlggjøre prosenberegnnger baser på så få observasjoner. fe er de ønskelg å sammenlkne prosenall for flere grupper. Da er de vkg å være oppmerksom på a når o uskre all sammenlknes vl uskkerheen på forskjellen mellom dem vanlgvs bl sørre enn uskkerheen knye l hver enkel all. 3.. Uvalgsskjevhe og frafall al ble 396 personer med nnvandrerbakgrunn fra de åe respekve landene konake for nervju. Av dsse var de 7 personer som enen var døde eller flye permanen l ulande. De lhører derfor kke målgruppen. Bruouvalge blr dermed på 3835 personer. Av dsse var de 74 personer eller 33 som fal fra. Fgur 3. versk over uvklngen av den samlede frafallsprosenen4. Frafall ( prosen) Frafallsuvklng 35 % 3 % 5 % % 5 % slu Uke nr. daannsamlngsperoden Frafallsprosenen sger som fguren vser jevn uover løpe av daannsamlngsperoden. Dee føre l a v den førse peroden hadde e relav opmssk syn på frafalle. De er ydelg a J som var vanskelge å få ak førse omgang ble usa for å bl oppsøk gjen. Dee resulere serk øknng av frafallsprosenen de sse ukene. Ved sluen av den opprnnelge daannsamlngsperoden (uke ) var frafalle på 5 prosen. Men dereer seg de beydelg. løpe av de sse fre ukene seg frafallsprosenen lke mye som svarprosenen og de sse o ukene sger den mer enn svarprosenen. Ved a v måe ersae noen av de spesalengasjere nervjuerne med nervjuere fra SSBs fase nervjuersab oppnådde v kke a alle som var rukke u l å dela undersøkelsen fkk mulghe l å bl nerjvue på s ege morsmål. Denne nensjonen ble l en vss grad lkevel fulg opp ved a de norske nervjuerne opplyse (eller andre J's hushold) om a dersom J kke var sand l gjennomføre nervjue på norsk skulle v lkevel søke å fnne en løsnng. slke lfeller gjennomføre en nervjuer fra den spesalengasjere saben e elefonnervju. Løsnngen v valge med å see nn norske nervjuere der de spesalengasjere fal fra var den enese v hadde mulghe l å gjennomføre. V fan a de var bedre å bruke norske nervjuere enn a v kke skulle oppnå nervju med J de hele a 4 Med frafall her forsås anall som er fal fra forhold l de anall som l enhver d er sjekke nn (når avgang holdes uenfor 8

12 Toal ble 38 av de urukne konake av den spesalengasjere nervjusaben. Dee omfaer 759 prosen av bruouvalge. Andelen J som ble konake av personer med samme språkbakgrunn varere mellom de ulke landgrupppene (se abell 3). De skyldes ulke fakorer. Tabell 3. Andel personer som ble konake (dee omfaer både J som ble nervjue og de som gkk l frafall /avgang) av den spesalengasjere nervjuersaben. Prosen. nnvandrergruppe: Andel konake av den spesalengasjere saben ran 4 Tyrka 58 6 Paksan 59 3 Somala 73 Venam 89 3 Sr Lanka 95 Chle 95 De dlgere Jugoslava 96 3 Toal 75 9 (N) 396 Som abellen vser var de laves andel som ble konake av personer med samme språkbakgrunn som dem selv blan ranere (4 prosen). Dee var som dlgere nevn bevss lske fra SSBs sde. Allerede planleggngsperoden rekruere v halvparen av nervjuerne som skulle nervjue ranere blan SSB's fase nervjuersab. Som dlgere nevn anok v a mange av denne gruppen vlle være skepske l å bl nervjue av landsmenn på grunn av den polske konflken hjemlande. Den lave andelen som ble konake av den opprnnelge nervjusaben blan paksanere og yrkere var dermo kke planlag ugangspunke fra SSBs sde. Problemer med nervjuere som fal fra gjorde a v var nød l også her å a bruk SSBs fase sab. Kun underkan av 6 prosen ble her konake av den opprnnelge nervjusaben. Blan somalerne ble dermo re av fre konake av en nervjuer med samme språkbakgrunn og blan venamesere fre av fem. Blan de øvrge gruppene (chlenere personer fra De dlgere Jugoslava og fra Sr Lanka) ble nesen alle konake av nervjuere med samme språkbakgrunn. Toal ble alså underkan av 5 prosen av bruouvalge konake av «norske» nervjuere. De kan være neressan å se hvordan dee evenuel har vrke nn på frafallsprosenen. 9

13 Fgur 4. Frafallsprosen blan den spesalengasjere nervjuersaben og blan SSB's fase nervjuere for de fre nnvandrergruppene der v sørs grad benye norske nervjuere llegg. Prosen. Venam Paksan ran Tyrka % % % 3% 4/o 5% 6 % Spesalengasjer sab o SSBs fase nervjuersab Fguren vser a med unnak for ran er frafallsprosenen høyere blan de norske nerjvueme enn blan de spesalengasjere nervjuerne med samme språkbakgrunn som J. gjennomsn er frafallsprosenen høyere blan SSBs fase nervjuersab enn for de spesalengasjere nervjuerne. Dee kan ndkere a nervjupersonene var mer skepske l å bl nerjvue av nervjuere uen nnvandrerbakgrunn. Man skal mdlerd være forskg med å rekke for basane konklusjoner her. SSBs fase nervjuersab som skulle nervjue paksanere yrkere og venamesere ble engasjer forholdsvs sen undersøkelsen. V var da komme e sykke u på sommeren noe som naurlg nok fører l a folk mndre grad oppholder seg nnendørs og er hjemme. Dee kan ha påvrke frafallsprosenen for dsse nervjuerne. De kan også noen grad ha vær 'vanskelge' J som ble overfør l norske nervjuere eer a de spesalengasjere nervjuerne hadde rukke seg u. Fordelngen av frafalle blan de ulke nnvandrergruppene eer årsak l frafalle er g abell 4.

14 e9 fr-4 cl) C:;\ C) N 7-7- occ - 45 c)- clr -zz -- cr) C).' kr -sr. c c. C) 7" rn N.f5' (-4\ cnn.47.5 C> (N C) ' r C)77 '7-7 r".7n C7 Cr) kr.) oo C) oc) cq el- C) N 4 (4 (4 n' Cn ' kr) - oon.t.. CN r-4 5 c) -cs 4-4. c) a) c..c) -'-' c+.. ;-. oc. ec c) o.-.7 ().....=.._.- a)... v c) = a oc 7: ' c4. a)... a)..'\.. o ; a) :... ;- a) oc -- ;.- o 75 C P-) = c/)

15 De vanlgse årsakene l a personer som var rukke u for å dela undersøkelsen fal fra er a de neker (enen selv eller ved a andre neker for dem) a de er borres eller a deres bolg kke er funne. Frafallsårsakene varerer mdlerd en del mellom de ulke landgruppene. Nekng er gjennomgående en senral frafallsårsak. Nekerandelen er høyes blan personer med nnvandrerbakgrunn fra Chle og De dlgere Jugoslava og laves blan personer med bakgrunn fra Somala. Andelen som kke kunne dela ford de var borres enen på skole arbed fere eller av andre grunner kke var å reffe hjemme er høyes blan personer med bakgrunn fra Tyrka. Denne frafallsårsaken ugjør nesen halvparen av frafalle denne gruppen. n redje senral frafallsårsak vse seg å være a 's adresse kke var å oppdrve. Denne frafallsårsaken var særlg ubred blan personer med nnvandrerbakgrunn fra Somala. Frafallsårsaker som sykdom og språkproblemer ugjør som abellen vser kke sore uslag på frafalle. Frafalle kan fore l uvalgskjevhe. vs frafallsprosenen grupper av personer med beseme egenskaper er spesel ff/lay vl dee medføre a neouvalge (personer uvalge som en har oppnådd nervju med) bare lnærme har de samme sasske egenskaper som bruouvalge (personer som er rukke u for nervju). Usagn om skjevheer på grunn av frafall må prnsppe knyes l de enkele kjennemerker. Uvalgsskjevhe forhold l e kjennemerke medfører kke nødvendgvs a neouvalge er skjev forhold l andre kjennemerker. mvend nnebærer god samsvar mellom fordelngen neo- og bruoualge for e eller flere kjennemerker kke noen garan for a uvalge kke er skjev på andre kjennemerker. De følgende abeller gr mulghe for å belyse evenuelle skjevheer på grunn av frafalle for enkele kjennemerker. n sammenlkner fordelngen på e kjennemerke populasjonen' bruouvalge og neouvalge for de ulke nnvandrergruppene. Dersom de er sore avvk mellom fordelngen på kjennemerke bruo- og neouvalg vser dee a de forelgger en uvalgsskjevhe for dee kjennemerke. 5 Kolonnen «Populasjon» de følgende abellene gjelder alle regsrere personer fra de akuelle landene. Beegnelsen populasjon omfaer dermed den regsere befolknngen de ulke gruppene og begrenses med andre ord kke l delen som rekkegrunnlage ble geografsk avgrense l A omfae. 6 De vl kke bl presener samleall for de oale frafalle på 74 personer. Bakgrunnen for dee er a kjønns- og aldersfordelngen de oale uvalge skller seg fra lsvarende fordelng den samlede befolknng (6-7 år) av nnvandrere fra de ulke landene. Dee skyldes a de åe deluvalgene er omren lke sore mens befolknngsgrupper de represenerer er av svær ulk sørrelse - som seg mellom har ulk kjønns- og alderssammensenng.

16 3.3. Frafallsabeller for hver av de åe landgruppene Frafallsabell De dlgere Jugoslava Personer Norge med nnvandrerbakgrunn fra De dlgere Jugoslava (med unnak av personer fra Bosna-erzegovna) (6-7 år); Populasjon bruouvalg 7 frafall neouvalg og frafallsprosen eer kjønn alder ekeskapelg saus og bosed. Prosen. De dlgere Jugoslava Populasjon Bruouvalg Frafall Neouvalg Frafallsprosen Toal 35 Kjønn Menn Kvnner Alder 6-4år år år år år keskapelg saus Ugf Gf Forgf Bosed 8 slo Byer ellers Resen Anall personer Bruouvalg denne og de folgende abeller er de endelge bruouvalge eer a avgang er rukke fra (for alle gruppene samle er bruouvalge på 3835 personer men de varerer l mellom de ulke nnvandrergruppene). 8 «Byer ellers» omfaer Drammen Krsansand Bergen Trondhem Savanger og Tromso mens «Resen» omfaer alle seder lande uenom slo og dsse seks byene. 3

17 3.3.. Frafallsabell Tyrka Personer Norge med nnvandrerbakgrunn fra Tyrka (6-7 år); Populasjon bruouvalg frafall neouvalg og frafallsprosen eer kjønn alder ekeskapelg saus og bosed. Prosen. Tyrka Populasjon Bruouvalg Frafall Neouvalg - Frafallsprosen Toal 46 Kjønn Menn Kvnner Alder 6-4 år 5-34 år år år 55-7 år keskapelg saus Ugf Gf Førgf Bosed slo Byer Resen Anall personer Frafallsabell - ran Personer Norge med nnvandrerbakgrunn fra ran (6-7 år); Populasjon bruouvalg frafall neouvalg og frafallsprosen eer kjønn alder ekeskapelg saus og bosed. Prosen ran Populasjon Bruouvalg Frafall Neouvalg Frafallsprosen Toal M M M 378 Kjønn Menn Kvnner Alder 6-4 år 5-34 år år år 55-7 år keskapelg saus Ugf Gf Førgf Based slo Byer ellers Resen Anall personer

18 Frafallsabell - Paksan Personer Norge med nnvandrerbakgrunn fra Paksan (6-7 år); Populasjonbruouvalg frafall neouvalg og frafallsprosen eer kjønn alder ekeskapelg saus og bosed. Prosen. Paksan Populasjon Bruouvalg Frafall Neouvalg Frafallsprosen Toal 38 3 Kjønn Menn Kvnner Alder 6-4år år år år år keskapelg saus Ugf Gf Forgf Bosed slo Byer ellers Resen Anall personer Frafallsabell - Venam Personer Norge med nnvandrerbakgrunn fra Venam (6-7 år); 'Populasjon bruouvalg frafall neouvalg og frafallsprosen eer kjønn alder ekeskapelg saus og bosed. Prosen. Venam Populasjon Bruouvalg Frafall Neouvalg Frafallsprosen Toal 5 7 Kjønn Menn Kvnner Alder 6-4år år år år år keskapelg saus Ugf Gf Forgf Bosed slo Byer ellers Resen Anall personer

19 Frafallsabell - Sr Lanka Personer Norge med nnvandrerbakgrunn fra Sr Lanka (6-7 år); Populasjon bruouvalg frafall neouvalg og frafallsprosen eer kjønn alder ekeskapelg saus og bosed. Pr osen. Sr Lanka Populasjon Bruouvalg Frafall Neouvalg Toal Frafallsprosen 95 Kjønn 65 Menn Kvnner Alder 6-4 år 5-34 år år år 55-7 år keskaplg saus Ugf Gf Forgf Bosed slo Byer ellers Resen Anall personer Frafallsabell Somala Personer Norge med nnvandrerbakgrunn fra Somala (6-7 år); Populasjon bruouvalg frafall neouvalg og frafallsprosen eer kjønn alder ekeskapelg saus og bosed. Prosen. Toal Kjønn Menn Kvnner Alder 6-4 år 5-34 år år år 55-7 år keskapelg saus Ugf Gf Forgf Bosed slo Byer ellers Resen Anall personer Somala Populasjon Bruouvalg Frafall Neouvalg Frafallsprosen :

20 Frafallsabell - Chle Personer Norge med nnvandrerbakgrunn fra Chle (6-7 år); Populasjon bruouvalg frafall neouvalg og frafallsprosen eer kjønn alder ekeskapelg saus og bosed. Prosen. Chle Populasjon Bruouvalg Frafall Neouvalg Frafallsprosen Toal 338 Kjønn Menn Kvnner Alder 6-4år år år år år keskapelg saus Ugf Gf Førgf Bosed slo Byer ellers Resen Anall personer Avvk mellom fordelngen av e kjennemerke bruouvalge og befolknngen som undersøkelsen gjelder vl vanlg vs skyldes lfeldgheer under rekkngen av uvalge. denne undersøkelsen er mdlerd rekkegrunnlage for hver landgruppe noe geografsk avgrense ved a områder med svær lav andel med nnvandrerbakgrunn fra de respekve landene kke er med. Derfor skal forholde mellom populasjon og bruouvalg kommeneres før frafalle kommeneres. Fordelngen av de kjennemerker som nngår abellene vser førs avvk mellom populasjonen og bruouvalge. Dee må sees lys av avgrensnngen rekkegrunnlage. n naurlg følge av avgrensnngen er a avvke er bl særlg sor for kjennemerke 'bosed'. For alle nasjonaleer er personer bosa uenfor de syv sørse byene bl underrepresener bruouvalge når en ser de forhold l fordelngen eer bosed befolknngen. Dee gjelder sørs grad for personer med bakgrunn fra Chle og ran og mns grad personer med bakgrunn fra Paksan og Venam. Fordelngen av de øvrge kjennemerkene vser ellers sor se de samme hovedrekk bruouvalgene som den regsrere befolknngen (populasjonen). Avvke andelen kvnner mellom populasjon og bruouvalge er under re prosenpoeng for alle gruppene. Avvke aldersfordelngen mellom populasjon og bruouvalg er kke nevneverdg sor noen gruppe. Blan personer med nnvandrerbakgrunn fra ran og Somala er de en l lavere andel ugfe bruouvalge enn blan den regsrere befolknngen. genskaper ved nasjonaleene slk de er regsrer gjenspeles med andre ord god bruouvalgene. anne spørsmål er om frafalle har før l uvalgsskjevhe de vl s om ulk fordelng av frafalle har før l a neouvalgene skller seg mye fra bruouvalgene. Frafallsprosenen er som sag laves 7

21 blan personer med nnvandrerbakgrunn fra Sr Lanka (95 prosen) og høyes blan personer med nnvandrerbakgrunn fra Tyrka (46 prosen). abellen nedenfor vses grupper nnenfor hver av landgruppene som forhold l kjennemerkene kjønn alder ekeskapelg saus og bosed er over- eller underrepresener neouvalge forhold l bruouvalge med mer enn +/- prosenpoeng. Tabell 5. Grupper som er under- eller overrepresener neouvalge forhold l bruouvalge med +- prosenpoeng eller mer de ulke landgruppene. De dl. Jugoslava Tyrka ran Paksan Venam Sr Lanka Somala Chle Kjønn Menn Kvnner Alder 6-4år år år år år keskapelg saus Ugf Gf Forgf Bosed slo Byer ellers Resen Frafalle varerer som abellen vser en del på kjennemerke 'kjønn'. Særlg blan personer med nnvandrerbakgrunn fra Somala og Chle er frafallsandelen blan menn mye høyere noe som fører l en overrepresenasjon av kvnner dsse neouvalgene. De er også en gjennomgående endens l e høyere frafall blan 'ugfe'. Dee kan ha sn naurlge forklarng ved a ugfe/ueablere mndre grad er bofase og mndre hjemme. n samle vurderng av de re kjennemerkene kjønn alder og ekeskapelg saus når de gjelder fordelngen bruo- og neouvalgene er a skjevheene kke er av særlg beydnng. n kan påpeke a frafallsprosenen gjennomgående er høyere slo enn resen av lande (unna fra Sr Lanka). Men ford slo er overrepresener bruouvalge forhold l populasjonen bdrar dee en vss forsand l å ujevne den regonale skjevheen som oppsod ved rekkngen av bru-ouvalge. 8

22 3.4. nnsamlngs- og bearbedngsfel enhver undersøkelse både oalellnger og uvalgsundersøkelser vl de forekomme svar som er fel. Felene kan oppså både forbndelse med nnsamlngen og under bearbedngen av daaene. rfarngen er a de sasske resulaene fra undersøkelser de flese leller påvrkes le av fel eer a en har ree opp fel daa så lang som mulg. Men vrknngen av fel kan noen lfeller være av beydnng. Fel under nnsamlngen målefel oppsår ved a nervjupersonen avgr fel svar eller ved a nervjueren krysser av for svare fel rubrkk eller skrver ufullsendge opplysnnger skjemae. Bearbedngsfel er felkodng av for eksempel nærng yrke og udannng fel avlednnger (omkodnger) eller fel som oppsår når opplysnngene fra spørreskjemae punches e edb-oppse. Gjennom manuell skjemarevsjon og auomaske edb-konroller har en søk å fnne slke fel og ree dem opp. De er mdlerd klar a kke alle målngs- og bearbedngsfel oppdages. Målefel kan oppså på mange måer. De kan skyldes vansker med å huske lenger lbake den. Når en sller spørsmål om for eksempel frdsakveer de sse måneder må en regne med a respondenen kke klarer å oppg nøyakg anall en har for eksempel høre på levende muskk. Mnnesfel kan mdlerd også oppså når en spør om sammensae forhold. Når en spør om medlemskap organsasjoner er de en erfarng a folk le glemmer enkele medlemskap. Målefel kan også skyldes msforsåelse av spørsmål. Når en spør om forhold som folk erfarngsmessg fnner komplser for eksempel. om moak av ulke sønader og rygdeyelser må en regne med å få noen felakge svar. nkele spørsmål vl også kunne oppfaes som ømålge. nervjupersonene kan slke lfeller bevss g felakge svar eller de vurdernger som lgger l grunn for svare blr påvrke av hva nervjupersonene oppfaer som sosal ønskelg. Slke fel kan for eksempel enkes forbndelse med konak med famle venner og naboer og økonomske forhold. denne undersøkelsen er de særlg sannsynlg a enkele spørsmål kan ha bl msforså. De er o hovedgrunner l dee: nkele spørsmål som sor grad gjelder norske forhold kan en kke regne med a alle med kke-norsk bakgrunn kan besvare lke god. For personer som kke er god kjen med norske forhold vl selv en god overseelse kunne være ulsrekkelg overfor fenomen og beegnelser som kke forekommer hjemlande. Gjennom kursopplærng av nervjuerne prøvenervjuer og nervjunsruksen har v forsøk å gjøre denne felklden så len som mulg. anne mulg opphav l msforsåelser berører selve overseelsen av spørreskjemae. De kan være sor dalek/språkforskjeller mellom nervjupersoner fra samme land. De hende også når sporreskjemae var oversa l hjemlandes hovedspråk a nervjuerne var uenge overseelsen eller a de seg mellom la ulk beydnng enkele ord og urykk. Dee opplevde v på nervjukurse. verseesene ble korrger når nervjuerne påpeke a dee var nødvendg - slk a alle nervjuerne så lang som mulg hadde samme spørsmålformulernger når de gkk u fele. Lkevel kan slke felklder som skyldes språk- og kulurforskjeller represenere en felklde. 9

23 Tabellplan Tabellene fra undersøkelsen vl bl presener o deler. Fors én som ar for seg abeller over de vkgse bakgrunnsvarablene krysse med varabelen landbakgrunn. Dereer følger abeller fra spørreskjemae samme rekkefølge som spørsmålene er sl. De er grupper eer ulke ema slk de er spørreskjemae. Temanndelngen kan nnmellom vrke l ulogsk og spørsmål man skulle forvene å fnne under e ema kan sede høre l under e anne. De preseneres eer spørsmålsnummere de har spørreskjemae. Foran alle spørreskjemaabellene fnnes en oversk over ph hvlken sde abellene under de ulke emaene begynner. Alle abellene preseneres eer samme mal. Varablene bryes ned på bakgrunnsvarabelen «landbakgrunn». Dee er gjor for å kunne gjøre sammenlknnger på vers av de ulke nnvandrergruppene. llegg vses fordelngen for en oal hver spørsmål. Denne oalen er veke. Populasjonen av paksanere er omren fem ganger så sor som populasjonen av personer med bakgrunn fra Somala. Bruouvalge for dsse gruppene er mdlerd omren lke sore. Den vekede oalen er konsruer slk a personer de nnvandrergruppene som ugjør en sørre andel populasjonen veer lsvarende serkere nn på oalen enn de som ugjør en mndre andel populasjonen. llegg juseres veken for de ujevne frafalle de ulke nnvandrergruppene. Følgende veker er bruk ved sammenveng l oalen: SraumVek' Somala 364 Sr Lanka 696 Chle 73 ran 966 De dlgere Jugoslava 999 Tyrka 56 Venam 37 Paksan 973 Analle som har svar (N) er oppg for hver spørsmål slk a de som kke vlle svare eller av andre grunner har havne under verden «uoppg» er uelukke fra abellene. Vekene er beregne eer formelen vs=n/n*nn (s=...8) der vs er de enkele sraums (nasjonaleegruppes) vek n er anall personer de enkele sraums neouvalg n er anall personer hele neouvalge (56) N er anall personer de enkele sraums populasjon mens N er anall personer hele populasjonen (47675).

24 Ðo rs- m a) '.DLn rn k.d - CV r rn k) r- - r-- rn - 4. N o o n n o --.4 N o G) c) v Ln..g r- )- N rn N (...) -...g C-) 5 C - r N V' (" rn V L) c Cy).) n hl. N n n" - L').4 ocnnn al r) C) ) (... N V) 4 N : -. CA as co 5 c... rn rn lo ) m o r- N N r-. C g.. C D l. N ( U) -- C) N ()Cr co n csl CA C.- rn on N L r- Ln Ln rn C.) rn CPL V)lC c L V ) N LC) r- rn N r ) > a) -- > co o Nm al N o L al C. co m N 4-) Cn () C r c L;4 CN ks) c N k..c c en Ln rn connv g () oe al N Ln N r rn co L k. Cn N l) g al 4..) g W Ðo N al N' r/ (n $. - Ln N cx as... N o L co LC 5 L () N L r- Zr f'n -- - > _(a-4 P > F $4 Y._ P ez cd (a a) Ln e' ko C yl>.no N L /4D N N --) S m. V -d a) m g CD- mod m (a m Vs N L.. N Ln () L R re C/ V) C. Ln N a) r- -r 4) 7) $47- C) 4 l - a) 4-) "") 4..) en 4.) (L) 4.) a) g --) "") W g a) Q C C N l en 4-) rn Ll N $. Ln --- Lo n ll L. C.r 5. N l. L L r ) NLn vs (N V) 5 ell A 5 re P (a 5 4-.X P 7 G).r 4.) 44 4 e el 4 l b C (a a) 9- Y) :n ) rcs N* C) 3 ZC Z..r a) $4 - - r '5 o e) CD Z CD "r.) T- 3 CD () S- a) P c) CD -- P = a) r- (a -- 6) 'C - ) -- cs) CD Y) Cl.) 7:$ N l... X o 4-) () 44 () v CD 3-.) a) :T. p.. Sa..4 )q -. ' Cf) a) 7) rcl Z cv.as.(a.(a (a 4-7:5 r. 4) Pa) s.. r-'. as s-) z -) g 4.) $. 4 k.9 M u) a g g r- n5 r- a) N ' v) N. y) r- a) 4-) r3 a) 4J cd - a)._. rs " a) 4 V rn A C A CL) w n Ln c--a)... u) 7) a) G ( f: -- X cd g -..:4 N 4 v) C..9 g4 S K4 > C) Z ll.

25 e) er o a a) r- r- r- o Lcx) op cx) Ls) Ln N r- l z CY) r - - re.) - r- P n N (Y) rn o r- l N *-- l) l-;.. ( a) a r- N (..) r (..) M - M CY) l4 N C N CY) l n CY) CY) r- ( en a a r- N 5 n L).4. Øl. N : a o CY) n -r-# CN re) r (r) n (r) al... r- a co o r m co o N o r-.o co.. C C L n. re5 a). C co. rn CD T N V) f-- - re).:r M z v) C r- r- o n co a N cfl r- - (.. () - ) a5 N n L C... C M L) rn rn N r N.. L n 4-) (Y) l' LC) r- co a (J) er N.) Lf) C.- C.- L N a) o ro c\ c' 5 N - > 4-) a) -r > ( C re) C l C V) c oo N r- r'. c-- co N r-.. N 4-) C n N CX) ) re) N. cal M. _n N ' ( r:4 l CY) r- Ç (TS CV mc. 4-) M n (S : l C rn re) Va k.o.. C-- rn c c r- al o co er a cr. ca ("N o c o --- r- a 4 k. CY).. C k. l CV l N N CV.-4 :3! (5 -r k. n V' -4 ) L N rn r L..44 CN l (e).4 : 4.) n -- CV N C L) N N ell er ro N N rn CV.. > N r- rn --. ( ( mn $4 A > () 4.) (CS d () 4) al > a l N CN a n a e co r- N k.c) C C". C. N -r- 5 CY) P a) () r- M lre)nmc M n-r M CDMNV./. $4 rc5 rn a (N rg. -- > a c-- N N 4-3 C 4...) T) A r r-- 'x - U) 4-)b -) a) n Y) Q r- 3..) $4 CV b.) $4 f) -- 4 ) N CN co n en (). --- nmlnmen( arn CV n N 5 r- n 4.) kr.c 5 n r.- '..- pmcogn 4.) n.4. P CN N n N N CV / ca -- r- re) N CD 4. ca of) --. d r-- k (l()..4 U T 4 of W 44 () : J) 4.).) g fs.. p r G.) _C -Q -r cl) a).š Q) 4J oc( al CD 4-) U) rn a) 4-) (Q Q)) ' b") a) co l -$4 r5 >. -r C/ ØM $4 < qcs a z - e nczs er.5.c) o -r. -ca )- al la N a) 4 ¼D() W 3-) e) ()... se6 *CZ M r-4 n.) r--- UCD ) aNo 'V erz al er n a S cl o el-. a) c) - - k.o Ls- r. 4 4 $.4 'cr er C.- l a.) N N Ln -C) ).4 Ln r- (J 4 CV 4- cz3 CZ (5 (5 L re) M a -Q - - L -- r-f m :73 :7 n -" s'--. -" **.. b n r- 4-) Øl cr en ).) -r r - -r ( k.onn co coa C r.-- ).) CD 4.) al 4-.) RS CJ) rf) U) 44 U) -. U U).C. V n V) (S k s) r- r- co a) o- X as ; W l.[g»4 Tcal5A : 4.

26 r- mo m r- a)o C C.) en oc " -r (. C) œo C ) mo o a) n5 C C.4 /4 N (.. CT rcl o 'N NLP L NN S N k L N ocn Cd > () n r- (5 P dj momw r C ra - r- T ) $.4- b) J d.4 '4-) D Q) Lo ul o.4..) N C C 4.) a) a) 4-) CS r.- () 4-) Q g c) v b z. 3

27 TABLLR DL TMA SD BFRLD M FLYTTNG G PLANR FR FRMTDN M FAMLN ULØNNT ARBD 6 SYSSLSTTNG ARBDSFRLD ARBDSMLJ KTFLLSARBD ØKNMSKFRLD UTDANNNG LS VLDG UTRYGGT SSALKNTAKT JLPTJNSTRNABJLP

28 C.) rn C ed en N V) N /4. L. en N - m C/ Lfl e. e; rn mn N N N o l N rn al /4 en en en rn Cr!Ln kr L.D m N co re) o nene NCNP rn ' Ln C C)! N C ec c ld. rn.d rn C en ( a) a) rn mnnpn re) o C N k. rd rel (5 - C/)..Z (5 C) - cc N Ln r ) La C v.3') a) :;r C N N L) o L oa):ocom N co Lr) NmN () - Lr) a\ e. C r- /4 La D N en. e. rn N Lr) r N L) C r-. CN r- r- PC (a e..) C) - - as C) rn /4. /4. od e4 ra L ) Cl N N. L.n rn N Noe 44 ( (j) 5 a/4 $. W 4.) W! N r-. rn 4 N. /4. N N op ezr '4 en N Ln L N N rn Ln N Le N N N. L N r4 () r- Ln CD rn N r-. Cs. lo co s`.. () L rn (N n /4D enrln c) C - m LNLNC W sa) - s--clrnen ) 4 (j) n N - cs rc - C/ C rr (j) 4-) op* 'D 4-) () () rn 44 co N m r- N CvrlV.lDCM Ln. NNNCN W r") n N NNenNLnmhooN o. /) N S.. a W g ) c r- 4_) ( o. n 4-.) () -.. () (j c) ") n CC - - ).(ab J n n r- n n 4-) W Z (a A - Z > > 3 3) W : /). ) Crl - r) a) - (j r) Q z r-(j 4-) - r4.) rfl...) C) -4 > (5 }- 3-)a5a)cS - Z rz:..) _Z a).44c/ () z s: ms Z Z - 4.) -. a) 4-) - a) 7 a) --(a 3.3 Z (j 4j4.)..Q n ) (. - (.) (j 4-) n 4.) (f) Z a) 4 a) a) a) rn >- -. a) a) n rl r- TS 5 /)4 (j -- >4 c)) ( ) co rn c)) C) y) (3 (j).4-) c)) (j '75 r- :7) (j rc ") S co ) 7 4.) (TS n ") r)..! - A a. r.) 4--) ") - e- 4 CD CD C))-- RS 4 -.: Z - () n r- Z _s4 _) r-- () R Cn G) r-;! 4_) (j - a 4-) 4-) a) (j r-- 4..) -r 4.)..s4 4-) - a). a) a) Z.4 Z - 4-) Z 4o g=4). C 4!.P al 4-) (CS 3") () 7: 4.). - CD () r) CD -r_t ' 5