Fylkesrådet Protokoll

Transkript

1 Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 204/15 15/9111 Regional medfinansiering VRI- Innlandet 205/15 15/9116 Bredbåndsutbygging Hedmark /15 15/5104 Søknad om tillatelse til oppdrett av røye på Løpet kultiveringsanlegg- Åmot kommune 207/15 15/9055 Handlingsprogram for fylkesveier definisjon av programområder 208/15 13/5236 Høring - vurdering om enkelte fylkesveger bør omklassifiseres til riksveg 209/15 15/6862 Høring - forenklinger av plan- og bygningsloven 210/15 15/9350 Hovedarbeidsmiljøutvalget - oppvenvning 211/15 15/9364 Valg av fylkesrådets medlemmer til Samarbeidsutvalget 212/15 15/9387 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2016

3 SAK 204/15 Regional medfinansiering VRI- Innlandet s innstilling til vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse inn i VRI Innlandet (Virkemiddel for regional FOU og innovasjon), under det nasjonale programmet som går ut finner VRI Innlandet som et sentralt virkemiddel i fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet følgende som regional medfinansiering til VRI- programmet: 1) Kr til Hedmark fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 2 2) Kr til Oppland fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 3 for 2014 og ) Kr til Oppland fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 3 for 2016, men med forbehold om Stortingets bevilgning av regionale utviklingsmidler for Tilskudd bevilges fra regionale utviklingsmidler, ansvar tjeneste Støtten gis til et nasjonalt FoUi program og er på den bakgrunn ikke vurdert i forhold til statsstøtteregelverket. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget har gjennom tidligere vedtak gitt grunnlag for Hedmark fylkeskommunes deltakelse inn i VRI Innlandet (Virkemiddel for regional FOU og innovasjon), under det nasjonale programmet som går ut finner VRI Innlandet som et sentralt virkemiddel i fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. På bakgrunn av dette bevilger fylkesrådet følgende som regional medfinansiering til VRI- programmet:

4 1) Kr til Hedmark fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 2 2) Kr til Oppland fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 3 for 2014 og ) Kr til Oppland fylkeskommune som regional medfinansiering til VRI 3 for 2016, men med forbehold om Stortingets bevilgning av regionale utviklingsmidler for Tilskudd bevilges fra regionale utviklingsmidler, ansvar tjeneste Støtten gis til et nasjonalt FoUi program og er på den bakgrunn ikke vurdert i forhold til statsstøtteregelverket.

5 SAK 205/15 Bredbåndsutbygging Hedmark s innstilling til vedtak: Bredbåndsutbygging er et viktig virkemiddel for å sikre utvikling i hele Hedmark. Hedmark fylkeskommune har totalt 33,8 mill.kr. avsatt til dette formålet. vil videreføre og videreutvikle det tidligere prosjektet inn i et to- årig prosjekt, med tilsetting av ny prosjektleder snarlig i finner dette viktig for å ivareta Hedmark fylkeskommune sin rolle som regional samfunnsutvikler. Prosjektleder skal mobilisere, veilede og koordinere kvalitativt gode utbyggingsprosjekter i Hedmark. I tillegg skal prosjektleder bidra til å iverksette vedtatte satsinger for bredbåndsutbygging. Midlene dekkes over avsatte bredbåndsmidler ansvar 11607, tjeneste 6200 prosjektnummer Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Bredbåndsutbygging er et viktig virkemiddel for å sikre utvikling i hele Hedmark. Hedmark fylkeskommune har totalt 33,8 mill.kr. avsatt til dette formålet. vil videreføre og videreutvikle det tidligere prosjektet inn i et to- årig prosjekt, med tilsetting av ny prosjektleder snarlig i finner dette viktig for å ivareta Hedmark fylkeskommune sin rolle som regional samfunnsutvikler. Prosjektleder skal mobilisere, veilede og koordinere kvalitativt gode utbyggingsprosjekter i Hedmark. I tillegg skal prosjektleder bidra til å iverksette vedtatte satsinger for bredbåndsutbygging. Midlene dekkes over avsatte bredbåndsmidler ansvar 11607, tjeneste 6200 prosjektnummer 2457.

6 SAK 206/15 Søknad om tillatelse til oppdrett av røye på Løpet kultiveringsanlegg- Åmot kommune s innstilling til vedtak: Ut fra en samlet vurdering finner Hedmark fylkeskommune å kunne gi Hedmark kunnskapspark A/S tillatelse til å drive landbasert fiskeoppdrett av røye, Salvelinus alpinus, på eiendom med gnr. 34, bnr. 15 i Åmot kommune på nærmere bestemte vilkår. I og med at forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter en laks, ørret og regnbueørret 4c. bestemmer at det skal gis separate tillatelser for tidlige livsstadier og senere livsstadier vedtas det her to tillatelser med to ulike registreringsnummer. Vedtakspunkt 1 gjelder tidlige livsstadier, og vedtakspunkt 2 gjelder senere livsstadier. 1. Tillatelsen gjelder: Anleggets navn: Løpet Lokalitet: Løpet, gnr. 34, bnr. 15. Lokalitetnr: Kartreferanse: N61 09,825 Ø11 27,232 Kommune: Åmot Fiskeart: Røye (Salvelinus alpinus) Produksjon: Produksjon av settefisk av røye, maksimalt pr år. Herunder oppbevaring og klekking av rogn og produksjon av yngel (tidlige livsstadier). - År 1 og år 2; årlig innsett av rognkorn per år fra 4-5 ulike stammer. - Deretter fra år 3, innsett av ca rognkorn per år fra egen stamme. Vannkilde: Løpsjøen, grunnvann Avløpsanlegg: Rensing av avløpsvann, vaske- og spylevann med utslipp til Renavassdraget. Slam skal samles i egen slamtank. Sanitært avløpsvann skal ledes til eksisterende anlegg. Registreringsnummer: HE-AA-12 Vilkår: -Tiltaket skal utføres i samsvar med de planer som tiltakshaver har fremlagt i søknaden. -Vanninntak og avløp skal være sikret mot rømming av fisk, mot inntak av villfisk og mot flom. -Det skal kun tas inn rognmateriale av stammer som til enhver tid oppfyller vilkårene i godkjenningen av anlegget utstedt av mattilsynet Anlegget skal drives i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i Hedmark av 18. september 2015, saknr. 2015/4445, tillatelse nr T. -Fisketettheten i oppdrettskarene skal til enhver tid kunne vurderes av ansvarlig tilsynsveterinær godkjent av Mattilsynet.

7 -Oppdrettet skal drives i samsvar med lov av. 19 desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., og lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. 2. Tillatelsen gjelder: Anleggets navn: Løpet Lokalitet: Løpet, gnr. 34, bnr. 15. Lokalitetnr: Kartreferanse: N61 09,825 Ø11 27,232 Kommune: Åmot Fiskeart: Røye (Salvelinus alpinus) Produksjon: Hold av stamfisk og matfiskproduksjon (senere livsstadier) - Begrenset til 1000 individer pr generasjon, maksimalt 6000 individer i år 6. - Total årlig biomasse: kg Vannkilde: Løpsjøen, grunnvann Avløpsanlegg: Rensing av avløpsvann, vaske- og spylevann med utslipp til Renavassdraget. Slam skal samles i egen slamtank. Sanitært avløpsvann skal ledes til eksisterende anlegg. Registreringsnummer: HE-AA-13 Vilkår: -Tiltaket skal utføres i samsvar med de planer som tiltakshaver har fremlagt i søknaden. -Vanninntak og avløp skal være sikret mot rømming av fisk, mot inntak av villfisk og mot flom. -Det skal kun holdes fisk av stammer fra lokaliteter som til enhver tid oppfyller vilkårene i godkjenningen av anlegget utstedt av mattilsynet Anlegget skal drives i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i Hedmark av 18. september 2015, saknr. 2015/4445, tillatelse nr T. -Fisketettheten i oppdrettskarene skal til enhver tid kunne vurderes av ansvarlig tilsynsveterinær godkjent av Mattilsynet. -Oppdrettet skal drives i samsvar med lov av. 19 desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., og lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. Tillatelsene er gitt med hjemmel i forskrift av nr. 1799, om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

8 Ut fra en samlet vurdering finner Hedmark fylkeskommune å kunne gi Hedmark kunnskapspark A/S tillatelse til å drive landbasert fiskeoppdrett av røye, Salvelinus alpinus, på eiendom med gnr. 34, bnr. 15 i Åmot kommune på nærmere bestemte vilkår. I og med at forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter en laks, ørret og regnbueørret 4c. bestemmer at det skal gis separate tillatelser for tidlige livsstadier og senere livsstadier vedtas det her to tillatelser med to ulike registreringsnummer. Vedtakspunkt 1 gjelder tidlige livsstadier, og vedtakspunkt 2 gjelder senere livsstadier. 1. Tillatelsen gjelder: Anleggets navn: Løpet Lokalitet: Løpet, gnr. 34, bnr. 15. Lokalitetnr: Kartreferanse: N61 09,825 Ø11 27,232 Kommune: Åmot Fiskeart: Røye (Salvelinus alpinus) Produksjon: Produksjon av settefisk av røye, maksimalt pr år. Herunder oppbevaring og klekking av rogn og produksjon av yngel (tidlige livsstadier). - År 1 og år 2; årlig innsett av rognkorn per år fra 4-5 ulike stammer. - Deretter fra år 3, innsett av ca rognkorn per år fra egen stamme. Vannkilde: Løpsjøen, grunnvann Avløpsanlegg: Rensing av avløpsvann, vaske- og spylevann med utslipp til Renavassdraget. Slam skal samles i egen slamtank. Sanitært avløpsvann skal ledes til eksisterende anlegg. Registreringsnummer: HE-AA-12 Vilkår: -Tiltaket skal utføres i samsvar med de planer som tiltakshaver har fremlagt i søknaden. -Vanninntak og avløp skal være sikret mot rømming av fisk, mot inntak av villfisk og mot flom. -Det skal kun tas inn rognmateriale av stammer som til enhver tid oppfyller vilkårene i godkjenningen av anlegget utstedt av mattilsynet Anlegget skal drives i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i Hedmark av 18. september 2015, saknr. 2015/4445, tillatelse nr T. -Fisketettheten i oppdrettskarene skal til enhver tid kunne vurderes av ansvarlig tilsynsveterinær godkjent av Mattilsynet. -Oppdrettet skal drives i samsvar med lov av. 19 desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., og lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. 2. Tillatelsen gjelder: Anleggets navn: Løpet Lokalitet: Løpet, gnr. 34, bnr. 15. Lokalitetnr: Kartreferanse: N61 09,825 Ø11 27,232

9 Kommune: Åmot Fiskeart: Røye (Salvelinus alpinus) Produksjon: Hold av stamfisk og matfiskproduksjon (senere livsstadier) - Begrenset til 1000 individer pr generasjon, maksimalt 6000 individer i år 6. - Total årlig biomasse: kg Vannkilde: Løpsjøen, grunnvann Avløpsanlegg: Rensing av avløpsvann, vaske- og spylevann med utslipp til Renavassdraget. Slam skal samles i egen slamtank. Sanitært avløpsvann skal ledes til eksisterende anlegg. Registreringsnummer: HE-AA-13 Vilkår: -Tiltaket skal utføres i samsvar med de planer som tiltakshaver har fremlagt i søknaden. -Vanninntak og avløp skal være sikret mot rømming av fisk, mot inntak av villfisk og mot flom. -Det skal kun holdes fisk av stammer fra lokaliteter som til enhver tid oppfyller vilkårene i godkjenningen av anlegget utstedt av mattilsynet Anlegget skal drives i henhold til utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i Hedmark av 18. september 2015, saknr. 2015/4445, tillatelse nr T. -Fisketettheten i oppdrettskarene skal til enhver tid kunne vurderes av ansvarlig tilsynsveterinær godkjent av Mattilsynet. -Oppdrettet skal drives i samsvar med lov av. 19 desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., og lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd. Tillatelsene er gitt med hjemmel i forskrift av nr. 1799, om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret 4.

10 SAK 207/15 Handlingsprogram for fylkesveier definisjon av programområder s innstilling til vedtak: vedtar at Handlingsprogram for fylkesveger vil bli utarbeidet på grunnlag av følgende: 1. Programområdene opprettholdes slik som inneværende handlingsprogram med følgende justeringer: -Tiltak under «Store prosjekt» omfatter større og kostnadskrevende tiltak uavhengig av tilhørighet til programområder -Tiltak til «Utbedringer» omfatter gjennomføring av standardforbedringer ved at grusveger utbedres for å sikre tilfredsstillende avvikling av næringstransport og at grusveger utbedres til veger med fast dekke for å sikre tilfredsstillende avvikling av personbiltransport. Ved valg av standard vektlegges vegens funksjon og type trafikk. Veger med mindre trafikk enn 500 ÅDT vil således bli vurdert utbedret enten med grusdekke eller fast dekke avhengig av vegens hovedfunksjon. Valg av standard konkretiseres og beskrives i omtalen av det enkelte tiltak. -Tiltak for «Gående og syklende» søkes gjennomført på en trafikksikker og hensiktsmessig måte, men hvor en vektlegger rimeligst mulig løsning. -Tiltak for «Trafikktsikkerhet» omfatter TS-tiltak som tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, kryssutbedring og kontroll- og kjettingplasser. -Tiltak til «Miljø- og service» omfatter midler til stedsutvikling, ivaretakelse av biologisk mangfold og utvikling av rasteplasser. -Tiltak til «Kollektivtiltak» omfatter kollektivknutepunkt, holdeplasser og fremkommelighetstiltak for busstrafikk. 2. Endelig fordeling av midler til de enkelte programområdene i investeringsprogrammet fastsettes etter at en har fått oversikt over de enkelte tiltak innen hvert programområde. Tilsvarende vil forholdet mellom investeringsmidler og vedlikehold- og driftsmidler skje når behovet er nærmere klarlagt.

11 3. Ved vurderingen av hvilke investeringstiltak som skal gjennomføres, må det være en rimelig fordeling mellom distrikt og de mer sentrale byområder/tettsteder, slik at det ikke skjer forfordeling av midler. 4. Ved gjennomføring av tiltak både innen vegutbedring og tiltak til gående og syklende, må det tilstrebes valg av enkel men tilfredsstillende standard, slik at kostnadene kan holdes på et akseptabelt nivå. 5. Tiltak skal gjennomføres på en rasjonell måte, dvs. at antall tiltak søkes redusert i forhold til nåværende handlingsprogram da det vil gi mer rasjonell utnyttelse av ressursene. 6. forutsetter at en får best mulig sikkerhet i kostnadsanslagene for de tiltakene som foreslås gjennomført i handlingsprogrammet. 7. forutsetter at evalueringsrapport for gjennomføring av Handlingsprogram for fylkesveger legges fram før oppstartmøte Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: vedtar at Handlingsprogram for fylkesveger vil bli utarbeidet på grunnlag av følgende: 1. Programområdene opprettholdes slik som inneværende handlingsprogram med følgende justeringer: -Tiltak under «Store prosjekt» omfatter større og kostnadskrevende tiltak uavhengig av tilhørighet til programområder -Tiltak til «Utbedringer» omfatter gjennomføring av standardforbedringer ved at grusveger utbedres for å sikre tilfredsstillende avvikling av næringstransport og at grusveger utbedres til veger med fast dekke for å sikre tilfredsstillende avvikling av personbiltransport. Ved valg av standard vektlegges vegens funksjon og type trafikk. Veger med mindre trafikk enn 500 ÅDT vil således bli vurdert utbedret enten med grusdekke eller fast dekke avhengig av vegens hovedfunksjon. Valg av standard konkretiseres og beskrives i omtalen av det enkelte tiltak.

12 -Tiltak for «Gående og syklende» søkes gjennomført på en trafikksikker og hensiktsmessig måte, men hvor en vektlegger rimeligst mulig løsning. -Tiltak for «Trafikktsikkerhet» omfatter TS-tiltak som tiltak mot utforkjøringsulykker, vegbelysning, kryssutbedring og kontroll- og kjettingplasser. -Tiltak til «Miljø- og service» omfatter midler til stedsutvikling, ivaretakelse av biologisk mangfold og utvikling av rasteplasser. -Tiltak til «Kollektivtiltak» omfatter kollektivknutepunkt, holdeplasser og fremkommelighetstiltak for busstrafikk. 2. Endelig fordeling av midler til de enkelte programområdene i investeringsprogrammet fastsettes etter at en har fått oversikt over de enkelte tiltak innen hvert programområde. Tilsvarende vil forholdet mellom investeringsmidler og vedlikehold- og driftsmidler skje når behovet er nærmere klarlagt. 3. Ved vurderingen av hvilke investeringstiltak som skal gjennomføres, må det være en rimelig fordeling mellom distrikt og de mer sentrale byområder/tettsteder, slik at det ikke skjer forfordeling av midler. 4. Ved gjennomføring av tiltak både innen vegutbedring og tiltak til gående og syklende, må det tilstrebes valg av enkel men tilfredsstillende standard, slik at kostnadene kan holdes på et akseptabelt nivå. 5. Tiltak skal gjennomføres på en rasjonell måte, dvs. at antall tiltak søkes redusert i forhold til nåværende handlingsprogram da det vil gi mer rasjonell utnyttelse av ressursene. 6. forutsetter at en får best mulig sikkerhet i kostnadsanslagene for de tiltakene som foreslås gjennomført i handlingsprogrammet. 7. forutsetter at evalueringsrapport for gjennomføring av Handlingsprogram for fylkesveger legges fram før oppstartmøte SAK 208/15 Høring - vurdering om enkelte fylkesveger bør omklassifiseres til riksveg

13 s innstilling til vedtak: 1. viser til fylkestingets vedtak , sak 8/15, hvor fylkestinget behandlet prinsipper for et fremtidig folkevalgt nivå. Fylkestinget vedtok bl.a. : «I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring» og «Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger» mener det er viktig å se utviklingen av vegnettet mest mulig i sammenheng. Fylkeskommunen som største vegeier bør ha avgjørelsesmyndighet mht. prioritering av investerings- og drift/vedlikeholdsmidler på vegnettet innen regionen, og som en vesentlig del av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. viser til fylkestingets vedtak , sak 8/15, hvor fylkestinget behandlet prinsipper for et fremtidig folkevalgt nivå. Fylkestinget vedtok bl.a. : «I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring» og «Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger» mener det er viktig å se utviklingen av vegnettet mest mulig i sammenheng. Fylkeskommunen som største vegeier bør ha avgjørelsesmyndighet mht. prioritering av investerings- og drift/vedlikeholdsmidler på vegnettet innen regionen, og som en vesentlig del av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler.

14

15 SAK 209/15 Høring - forenklinger av plan- og bygningsloven s innstilling til vedtak: har følgende merknader til forslaget til endringer i plan- og bygningsloven: (punktene i vedtaket refererer til kapittelinndelingen i «Høringsnotat forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven», datert ) Kapittel 1 (lovforslag: pbl. 12-8) støtter intensjonen bak forslaget om en mer formalisert oppstartfase. Når det gjelder planforslagene som skal drøftes politisk, bør det likevel ikke være et mål at en beslutning omkring planinitiativet skal tas før det er blitt presentert i oppstartmøtet. Kapittel 2 (lovforslag pbl ) går imot forslaget om at kommunens frist for å legge et planforslag ut til offentlig ettersyn, skal reduseres til seks uker når det ikke avvises i oppstartfasen. Dette anses å gå ut over kvaliteten på saksforberedelsene. Kapittel 3 (lovforslag pbl ) er enig i at reglene i forbindelse med mindre endringer i reguleringsplan kan forenkles. vil likevel peke på at det er viktig å sikre at lovens regler for endring av plan må være tydelige og forutsigbare. Kapittel 4 (lovforslag pbl og 19-2) går imot forslaget om at kommunene skal vurdere om viktige regionale interesser blir berørt i en dispensasjonssak, og ut fra det avgjør om regionale myndigheter skal forelegges saken for uttalelse. Vurderingen av om en viktig regional interesse berøres, må ligge hos det regionale folkevalgte nivå og sektormyndighetene. Ordet «viktig» må derfor tas ut av forslaget. går imot foreslått omformulering av lovteksten i 19-2, som tar ut beskrivelsen av begrensningen i adgang til å gi dispensasjon, til fordel for å beskrive hva som kan gi dispensasjon. Foreslått formulering «Det kan gis dispensasjon hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre» er for generell, og kan undergrave plansystemet.

16 går imot forslaget om å fjerne kravene om at det ved dispensasjon skal legges særlig vekt på konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, og at statlige og regionale mål skal tillegges vekt. Kapittel 5 (lovforslag pbl og 33-1) støtter ikke forslaget om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering. Det er viktig at områderegulering er kommunens plan, selv om utarbeidelse kan overlates til private. Det er derfor problematisk å ta gebyr for utarbeidelse av denne plantypen Kapittel 6 (lovforslag pbl. 7-2) mener godkjenningsordningen for regional planstrategi bør utvikles til en arena for avklaring omkring gjensidige forventninger og forpliktelser mellom regional og statlig nivå. Kapittel 7 (lovforslag pbl. 8-1) er positiv til forslaget om at kravet om årlig rullering av handlingsprogram for regional plan, erstattes av et krav om hvert år å vurdere behovet for rullering. Dette er ressursbesparende og gir fleksibilitet. Kapittel 8 (lovforslag pbl. 34-2) støtter ikke forslaget om å lovfeste at byggeforbudet langs sjøen ( pbl. 1-) ikke skal gjelde for reguleringsplaner uten byggegrense, som er utarbeidet etter eldre lovverk enn plan- og bygningsloven av Kapittel 9 ( lovforslag pbl. 12-3) støtter forslaget om etablering av en frivillig sentral godkjenning for virksomheter som på vegne av andre utarbeider private planforslag Kapittel 10 (lovforslag 1-5, 13-1 og 21-7) mener at byggesaker som ikke krever dispensasjon bør behandles etter den planen som var gjeldende da søknaden ble stemplet som komplett inn til kommunen. Det må være helt unntaksvis at en byggesak kan danne grunnlag for bygge- og deleforbud. Dersom en byggesak krever dispensasjon, kan kommunen med bakgrunn i grunnlaget for dispensasjonssøknaden, vurdere å legge ned bygge- og deleforbud. Behandling: s innstilling enstemmig vedtatt.

17 Vedtak: har følgende merknader til forslaget til endringer i plan- og bygningsloven: (punktene i vedtaket refererer til kapittelinndelingen i «Høringsnotat forenklinger i plandelen av plan- og bygningsloven», datert ) Kapittel 1 (lovforslag: pbl. 12-8) støtter intensjonen bak forslaget om en mer formalisert oppstartfase. Når det gjelder planforslagene som skal drøftes politisk, bør det likevel ikke være et mål at en beslutning omkring planinitiativet skal tas før det er blitt presentert i oppstartmøtet. Kapittel 2 (lovforslag pbl ) går imot forslaget om at kommunens frist for å legge et planforslag ut til offentlig ettersyn, skal reduseres til seks uker når det ikke avvises i oppstartfasen. Dette anses å gå ut over kvaliteten på saksforberedelsene. Kapittel 3 (lovforslag pbl ) er enig i at reglene i forbindelse med mindre endringer i reguleringsplan kan forenkles. vil likevel peke på at det er viktig å sikre at lovens regler for endring av plan må være tydelige og forutsigbare. Kapittel 4 (lovforslag pbl og 19-2) går imot forslaget om at kommunene skal vurdere om viktige regionale interesser blir berørt i en dispensasjonssak, og ut fra det avgjør om regionale myndigheter skal forelegges saken for uttalelse. Vurderingen av om en viktig regional interesse berøres, må ligge hos det regionale folkevalgte nivå og sektormyndighetene. Ordet «viktig» må derfor tas ut av forslaget. går imot foreslått omformulering av lovteksten i 19-2, som tar ut beskrivelsen av begrensningen i adgang til å gi dispensasjon, til fordel for å beskrive hva som kan gi dispensasjon. Foreslått formulering «Det kan gis dispensasjon hvis kommunen finner at andre viktige samfunnshensyn veier tyngre» er for generell, og kan undergrave plansystemet. går imot forslaget om å fjerne kravene om at det ved dispensasjon skal legges særlig vekt på konsekvensene for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, og at statlige og regionale mål skal tillegges vekt. Kapittel 5 (lovforslag pbl og 33-1)

18 støtter ikke forslaget om utvidet gebyrgrunnlag ved behandling av områderegulering. Det er viktig at områderegulering er kommunens plan, selv om utarbeidelse kan overlates til private. Det er derfor problematisk å ta gebyr for utarbeidelse av denne plantypen Kapittel 6 (lovforslag pbl. 7-2) mener godkjenningsordningen for regional planstrategi bør utvikles til en arena for avklaring omkring gjensidige forventninger og forpliktelser mellom regional og statlig nivå. Kapittel 7 (lovforslag pbl. 8-1) er positiv til forslaget om at kravet om årlig rullering av handlingsprogram for regional plan, erstattes av et krav om hvert år å vurdere behovet for rullering. Dette er ressursbesparende og gir fleksibilitet. Kapittel 8 (lovforslag pbl. 34-2) støtter ikke forslaget om å lovfeste at byggeforbudet langs sjøen ( pbl. 1-) ikke skal gjelde for reguleringsplaner uten byggegrense, som er utarbeidet etter eldre lovverk enn plan- og bygningsloven av Kapittel 9 ( lovforslag pbl. 12-3) støtter forslaget om etablering av en frivillig sentral godkjenning for virksomheter som på vegne av andre utarbeider private planforslag Kapittel 10 (lovforslag 1-5, 13-1 og 21-7) mener at byggesaker som ikke krever dispensasjon bør behandles etter den planen som var gjeldende da søknaden ble stemplet som komplett inn til kommunen. Det må være helt unntaksvis at en byggesak kan danne grunnlag for bygge- og deleforbud. Dersom en byggesak krever dispensasjon, kan kommunen med bakgrunn i grunnlaget for dispensasjonssøknaden, vurdere å legge ned bygge- og deleforbud.

19 SAK 210/15 Hovedarbeidsmiljøutvalget - oppnevning Innstilling til vedtak: Som fylkesrådets tre faste representanter i Hovedarbeidsmiljøutvalget i Hedmark fylkeskommune oppnevnes: Som vararepresentant oppnevnes: Behandling: Fylkesrådsleder fremmet slikt forslag: Som fylkesrådets tre faste representanter i Hovedarbeidsmiljøutvalget i Hedmark fylkeskommune oppnevnes: Aasa Gjestvang Thomas Breen Anne Karin Torp Adolfsen Som vararepresentant oppnevnes: Per-Gunnar Sveen Votering: Forslag enstemmig vedtatt. Vedtak:

20 Som fylkesrådets tre faste representanter i Hovedarbeidsmiljøutvalget i Hedmark fylkeskommune oppnevnes: Aasa Gjestvang Thomas Breen Anne Karin Torp Adolfsen Som vararepresentant oppnevnes: Per-Gunnar Sveen

21 SAK 211/15 Valg av fylkesrådets medlemmer til Samarbeidsutvalget s innstilling til vedtak: Som fylkesrådets tre faste representanter i Samarbeidsutvalget i Hedmark fylkeskommune oppnevnes: Leder Nestleder Som fylkesrådets vararepresentant oppnevnes: Behandling: Fylkesrådsleder fremmet slikt forslag: Som fylkesrådets tre faste representanter i Samarbeidsutvalget i Hedmark fylkeskommune oppnevnes: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Thomas Breen Leder Nestleder Som fylkesrådets vararepresentant oppnevnes: Anne Karin Torp Adolfsen Votering: Forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Som fylkesrådets tre faste representanter i Samarbeidsutvalget i Hedmark fylkeskommune oppnevnes: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Leder Nestleder

22 Thomas Breen Som fylkesrådets vararepresentant oppnevnes: Anne Karin Torp Adolfsen

23 SAK 212/15 Møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2016 s innstilling til vedtak: vedtar slik møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2016: Måned Januar 18. Februar Mars * April Mai Juni Juli August 22. September Oktober November Desember * 29. mars er (tirsdag) dagen etter påske. Møtestart for møte 29. februar, 11. april, 6. juni, 17. oktober, 5. desember settes til kl Dette gjøres fordi det er møte i fylkestinget eller fylkestingets saksforberedende fagkomiteer på de samme datoene som det er møte i fylkesrådet. Møtestart for resten av møtene settes til kl Behandling: Fylkesrådsleder fremmet slikt forslag: Det settes inn et eventuelt ekstraordinært møte den 27. juni.

24 Votering: s innstilling med forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: vedtar slik møteplan for fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune 2016: Måned Januar 18. Februar Mars * April Mai Juni ** Juli August 22. September Oktober November Desember * 29. mars er (tirsdag) dagen etter påske. ** 27. juni er et eventuelt ekstraordinært møte. Møtestart for møte 29. februar, 11. april, 6. juni, 17. oktober, 5. desember settes til kl Dette gjøres fordi det er møte i fylkestinget eller fylkestingets saksforberedende fagkomiteer på de samme datoene som det er møte i fylkesrådet. Møtestart for resten av møtene settes til kl

25 Møtet hevet. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder