Å kunne regne i norsk Materiell til etterutdanningskurs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å kunne regne i norsk Materiell til etterutdanningskurs"

Transkript

1 Å kunne regne i norsk Materiell til etterutdanningskurs Utarbeidet av Trine Gedde-Dahl, Høgskolen i Oslo Bjørn Smestad, Høgskolen i Oslo Tuva Bjørkvold, Høgskolen i Oslo Magni Elén Hope Lossius, Hilde Tråvik, Svein H. Torkildsen, Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen Matematikksenteret

2 Plan for etterutdanningskurs i den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i norsk Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Dette kan sees som at regning kommer inn på to måter i norskfaget: Konkret i form av tall, geometriske figurer, diagram, grafer og tabeller i ulike former for tekster. Abstrakt i form av begrepsutvikling, logikk, problemløsning, systemer, komposisjon, tid, rom og kategorisering. I presentasjonen av regning i norsk vil primært områder hentet fra punkt 1 om konkret regning bli lagt til grunn. Dette er i henhold til den overordnete planen innen regning for alle fag. Punkt 2 der regning blir sett på som en abstrakt komponent innen elevenes begrepsutvikling og logikkforståelse blir forstått som en felles plattform innenfor fagene norsk og matematikk. Innenfor dette feltet skal elevene lære å organisere sin verden, øve seg i å tenke mer abstrakt, drive problemløsning med økende grad av teori. Denne delen vil bli berørt prinsipielt. Den grunnleggende ferdigheten å regne gjenspeiler seg i mange av kompetansemålene i norsk. Særlig gjelder dette innenfor hovedområdene sammensatte tekster og språk og kultur. De aktuelle kompetansemålene vil bli trukket fram i aktuelle undervisningsopplegg. Hovedområder Tall Geometri Måling Statistikk 2

3 Læringsmål Etter endt kurs skal læreren bli i stand til å se og bruke regning som en naturlig del av norskfaget. Læreren skal trenes i å trekke fram regning der dette oppstår i tekster. Samtidig skal hun kunne gjennomføre undervisning der regning spiller en avgjørende rolle i arbeid i norskfaget. Læreren skal utnytte og legge til rette for situasjoner der elevene Tall får utvidet sine tallbegreper, blant annet gjennom kjennskap til tallenes rolle i ulike situasjoner og kulturkontekster får erfaring i telling, for eksempel gjennom rim og regler arbeider med og tolker tekster som inneholder brøk, prosent, desimaltall. arbeider med bruk av tall i argumentasjon, og ser på hvordan tall kan brukes og misbrukes må regne for å kunne tolke eller skape en tekst Geometri bruker begreper innen geometri, for eksempel i bokstavinnlæring og arbeid med sammensatte tekster Måling jobber med måling, for eksempel gjennom tidtaking, plassering av forfatterskap og tekst i tid eller fortellingsstruktur bruker måling til grafisk utforming av sammensatte tekster får kjennskap til målenheter, myntenheter og liknende der dette er relevant bakgrunnskunnskap Statistikk må både tolke og lage tabeller og diagrammer. De skal for eksempel kunne beregne sentralmål og variasjonsmål der det er nyttig for å presentere tallmateriale på en forståelig måte skal lese statistikk og sette seg inn i og være kritisk til hvilke slutninger man kan trekke på grunnlag av statistikk 3

4 Oppgaveoversikt for regning som grunnleggende ferdighet i norsk trinn Inger Hagerups Mauren: størrelser, sammenlikning og måling Eika som vokste for hvert hogg: utlede regnestykke, system trinn Jomfruen på glassberget: måling Hvor mange ark trenger du for å tegne en hest? målestokk trinn Jomfruen på glassberget: måling Hvor mange ark trenger du for å tegne en hest? målestokk Vikingene og vi: arbeid med statistikk og resonnement, hvis så Flyforsøk: fart og avstand LIKS: kan vi telle oss til hva som er en vanskelig tekst? trinn og Vg1 Vikingene og vi: arbeid med statistikk og resonnement, hvis så Hvilke ordklasser: frekvenstabell, lage og tolke digram LIKS: kan vi telle oss til hva som er en vanskelig tekst? Dei vanlegaste norske orda: frekvens, prosent og promille Argumentasjon: prosent, dobling, auke Statistikk: prosent, desimaltall, brøk Hyperlink til oppleggene Tilbake til denne siden Mauren s. 5 Eika s. 6-7 Jomfruen s. 8 Hesten s Jomfruen s. 8 Hesten s Vikingene og vi s Flyforsøk s. 14 LIKS s Vikingene og vi s Hvilke ordklasser s LIKS s Vanlige ord s Argumentasjon s Statistikk s Ekstra oppgaver som ligger ved, men som hører mer hjemme i andre fag. Pannekaka: Mat og helse Pannekaka s Idebank fra Svein Torkildsen som stort sett er innarbeidet som egen oppgave, LIKS, og i PP-gjennomgangen. 4

5 Mauren Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Inger Hagerup Les diktet sammen med elevene, og snakk om innhold, ord og begreper: Opplever elevene seg store, små eller akkurat passe? Begrepet stor kan ha ulik betydning. Hva tenker dere på når jeg sier stor? Hva tenker dere på når jeg sier liten? Går det an å være større enn seg selv? Hva betyr på langs og på tvers? Hva betyr øverst og nederst? Jobb sammen to og to. Gjør dette hver sin gang: Den ene lukker øynene og den andre måler en gjenstand ved pulten som han eller hun mener er stor. Etterpå sammenlikner dere det dere målte. Hva er størst av de to gjenstandene? Tenk over om det er mulig å være både stor og liten samtidig? Nivå: trinn. Omfang: minst 2 timer Kompetansemål i norsk: lese store og små trykte bokstaver lese enkle tekster med sammenheng og forståelse bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Regnefaglige ferdigheter: sammenligne størrelser som gjelder lengde ved hjelp av passende måleenheter Aktuelle begreper: stor liten på langs på tvers øverst nederst Skriv av, så pent du kan, de setningene du liker best i diktet. Valgte du lange eller korte setninger? Hvor mange ord er det i setningene du skrev av? Lag en tegning som passer til det du har skrevet av. Hvis læreren velger å la elevene skrive og tegne på ark, kan arkene settes sammen til et felles bokprodukt, som bør få behørig oppmerksomhet. 5

6 Eika som vokste for hvert hogg Det var engang en mann som hadde tre sønner, Per og Pål og Espen Askeladd; men annet enn de tre sønnene hadde han ikke heller, for han var så fattig at han eide ikke nåla på kroppen, og derfor sa han titt og ofte til dem, at de fikk ut i verden og se å tjene sitt brød; hjemme hos ham ble det så ikke annet enn sveltihjel likevel. Et godt stykke borte fra stua hans lå kongsgården, og like utenfor vinduene til kongen hadde det vokset opp en eik, som var så stor og diger at den skygget for lyset i kongsgården; kongen hadde lovt ut mange, mange penger til den som kunne hugge ned eika; men ingen var god for det, for så fort en fikk skåret av en flis av eikeleggen, vokste det to isteden Kongen lot lyse opp på alle kirkebakker både vidt og bredt, at den som kunne hugge ned den store eika i kongsgården, han skulle få kongsdatteren og halve riket. Men den som prøvde seg og ikke kunne felle eika, skulle settes ut på en øy og begge ørene skulle klippes av dem. (Fra: Per, Pål og Espen Askeladd i Asbjørnsen og Moe Samlede eventyr III) Undervisningsopplegg 1. økt: Felles samtale: Les utdraget fra Per, Pål og Espen Askeladd som er sitert over. Snakk med elevene om hva som skjedde: - Hvem handler det om? - Hva vokste utenfor vinduene til kongen? - Hva var spesielt med den eika? - Hvorfor ville kongen bli kvitt eika? - Hvilken straff fikk den som ikke klarte å hogge eika? - Hvorfor var denne straffen så streng? Felles rollespill med lærer i rolle: Finn fram to bokser med kapla. Tell opp 50 klosser fra den ene sammen med elevene. Tenk dere at det er eika til kongen. Læreren spiller nå kongen, elevene er alle dem som skal prøve å hogge ned eika. Nivå: trinn Omfang: 1 time Utstyr: kaplaklosser eller liknende Kompetansemål i norsk: samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Regnefaglig ferdighet: trekke tall- og regneinformasjon ut av tekst omsette tall- og regneinformasjon til praksis utlede et regnestykke av egen erfaring Aktuelle begreper: system Litteratur: Per, Pål og Espen Askeladd i Asbjørnsen og Moe Samlede eventyr III, Gyldendal Norsk Forlag 1975 Elevene skal hogge på treet. For hvert hogg de tar, skal de fjerne en kloss fra eiketrehaugen. Men de må også legge til to klosser fra en kaplaboks som står ved siden av dem og legge tilbake i eikehaugen. Alle elevene får hogge ett hogg. De må selv ta en kloss bort og legge to tilbake i eiketrehaugen. Kongen, læreren i rolle, ordner alle som frister 6

7 lykken. Kongen må skjære ørene av på dem alle sammen og sette dem ut på en øy. Ingen klarte å felle eika. Felles samtale: Etter en stund samler læreren elevene og ber dem se på eiketrehaugen. - Vi hadde 50 klosser, hvor mange tror dere det er nå? - Hvorfor tror dere det er flere eller færre? Tell opp klossene. Felles rollespill: Fortsett rollespillet, men nå skal elevene si hvor mange klosser de til enhver tid tror det er i eiketrehaugen. Dette kan de godt gjøre i fellesskap. - Eksempel: Det er 72 klosser. Per hogger alle sier 71. Per legger til klosser alle sier 73. La alle elevene hogge, legge til klosser og få ørene skåret av. Felles samtale: Læreren spør om de vet hvor mange klosser det er nå? Kontrolltelling sammen. Skjønner elevene noe system? Hva skjer egentlig? Kan noen elever sette opp et regnestykke for eiketreet? hogg = ( 1 kloss + 2 klosser) ( ) = 1 Det vil si at for hvert hogg blir eiketreet en kloss større. Dette bør elevene selv finne fram til, læreren skal ikke servere det matematiske til dem. Felles: Hvordan tror dere eika kan hogges? Prøv dere gjerne fram. Les til slutt hele eventyret Per, Pål og Espen Askeladd. 7

8 Jomfruen på glassberget av Asbjørnsen og Moe Innledning: Syng Vi ere en nasjon, vi med av Henrik Wergeland, men begynn med en forberedende samtale, slik at elevene får innhold i ord og begrep som ere (gammel flertallsform) og alen (gammel måleenhet). Snakk videre om hvem det kan være som er en alen lange og hvor langt elevene kan tenke seg at en alen er. Les eventyret for elevene, for eksempel hentet fra Snakk med elevene om innholdet: - Hva skjedde med høyet på Sankthans-natten? - Hvordan gikk det da Askeladden skulle passe på høyet? - Mange menn ville vinne prinsessen, men hva måtte de gjøre for å få lov å gifte seg med prinsessen? - Hva betyr det at ingen kom så mye som en halv alen oppover glassberget? Fortell elevene at en alen opprinnelig var avstanden fra enden av en bøyd albue til tuppen på langfingeren, pekefingeren eller lillefingeren. Del elevene inn i grupper på to og la dem måle denne avstanden på hverandre med målebånd eller linjal. En av elevene kan måle avstanden mellom lærerens albu og fingertupp. Klassesamtale: Hvor mye kan en halv alen bli? Hva er forskjellen på å måle i alen og måle i cm? Hvorfor kan det være praktisk å bruke måleenheten alen, og hvilke fordeler har måleenheter som tomme, alen, fot, i forhold til de faste vi bruker i vår tid? Nivå: trinn Omfang: 1 2 timer Utstyr: Målebånd eller linjal Kompetansemål i norsk: Samtale om personer og handlinger i eventyr og fortellinger Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Regnefaglige ferdigheter: Arbeide med måleenheter og forklare formålet med å standardisere måleenheter. Regne om mellom ulike måleenheter Litteratur: forsk/norskem.htm Alen r/?p=70 Bruker elevene noen gang kroppsmål (skritte opp banen, bestemme hvor store målene på banen skal være osv.) eller har de sett andre gjøre det? For mellomtrinnet: Bruk biblioteket eller Internett til å lese om alen eller andre gamle måleenheter som tomme og fot. Når ble de brukt, og til hvilket formål? Lag eventyret om til en tegneserie. 8

9 Hvor mange ark trenger du for å tegne en hest? Och fröken, son nu började tycka, att Pippi var ett bråkigt och besvärligt barn, föreslog, att klassen skulle rita ett slag i stället. Säkert skulle Pippi sitta lungt och stilla och rita, tänkte fröken. Och hon plockade fram papper och pennor och delade ut bland barnen. - Ni får rita, vad ni vill, sa hon och så satte hon sig själv vit katetern och började rätta skrivböcker. Om en stund höjde hon blicken för att se, hur det gik med ritningen. Då satt alla barnen och tittade på Pippi, som låg på golvet och ritade av hjärtans lust. - Ja, men Pippi, sa fröken otåligt, varför ritar du inte på papperet? - Det har jag ritat fullt för länge sen, men inte får hela min häst rum på det där lilla fnuttiga papperet, sa Pippi. Just nu håller jag på med frambenen, men när jag kommer til svansen, får jag nog ge mig ut i korridoren. (Fra kapittelet Pippi börjar skolan i Pippi Långstrump av Astrid Lindgren) Undervisningsopplegg 1.økt: Felles: Les utdraget fra Pippi begynner på skolen, helst i svensk utgave. Snakk med elevene om hva Pippi gjorde. - Hva ville Pippi tegne? - Hvordan tegnet hun? - Hva spurte Pippi om å få? - Hvorfor ville hun ha flere ark? Gå videre i å undersøke hvordan man kan tegne en hest. - Hvor mange ark trenger man for å tegne en hest? Gruppevis / felles: Elevene skal finne ut hvor mange ark de trenger for å tegne en hest i full størrelse. De skal legge ark utover gulvet og tegne omrisset av hesten. La elevene prøve seg fram før de søker informasjon. Etter en stund må elevene finne ut hvor stor en hest er i naturlig størrelse. Dette faktasøket kan differensieres: Noen elever trekker informasjon fra faktaarket om hest som er vedlagt. Andre elever søker i faktabøker. Enkelte elever kan søke på Internett, for eksempel i nettbasert leksikon. Elevene må ha metermål for å måle hvor stor hesten blir på gulvet. Nivå: 3. trinn (4. 7. trinn) Omfang: 2 timer Utstyr: mange A4-ark måleutstyr, metermål, linjal blyant, tegneutstyr faktabok om hester stor gulvplass Kompetansemål i norsk: forstå noe svensk og dansk tale uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer bruke lesestrategier og tekstkunnskap målrettet for å lære finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon Regnefaglige ferdigheter: få erfaring med hva naturlig størrelse er og hvorfor det kan være nyttig å forminske eller forstørre trekke ut tallinformasjon fra faktabok eller Internett beregne størrelse ut fra tallinformasjon finne hvor på meterstokken og linjal ulike tallmål er Aktuelle begreper: full størrelse naturlig størrelse forminske forstørre målestokk Litteratur: Astrid Lindgren Pippi börjar skolan i Pippi Långstrump Rabén & Sjögren, Stockholm 1945 /

10 La elevene legge ut nok ark til å tegne en hest i full størrelse. De skal nå lage omrisset av en hest med tilnærmet riktige mål. Individuelt: Elevene skal etter dette tegne en hel hest kun på ett A4-ark. La dem måle hvor høy denne hesten er. Mål videre beina på den forminskede hesten og hesten i full størrelse. Sammenlikne lengden av kroppen, halen, hodet osv. Elevene noterer målene underveis. Felles: Avslutt med å samtale om begrepene full størrelse, naturlig størrelse, forminsking og forstørring: - Hvorfor kan det være lurt å forminske noen ganger? - Når kan det være lurt å forminske? - Hvor mye er hesten på ett A4-ark forminsket? - Finner dere andre tegninger eller bilder med forminskelser? Felles: Hvor stor er en flue? Ha med en flue om mulig. Snakk sammen om hvordan man kan måle en flue. Individuelt: Elevene tegner en flue i naturlig størrelse. Elevene tegner en flue som fyller et helt A4-ark. Mål bein, kropp, følehorn og vinger på begge fluene. Felles: Snakk om forstørring. Hvor mange ganger er flue som fyller et helt ark forstørret? - Hvorfor kan det være lurt å forstørre noen ganger? - Finner dere andre tegninger eller bilder med forstørrelser? Felles: Avslutt gjerne med å lese hele kapittelet om Pippi som begynner på skolen. Faglig differensiering: Ved å legge vekt på utregning av forholdene på forminskelsen og forstørrelsen, kan dette opplegget passe også på høyere trinn. Elevene for eksempel lære at målestokk 1:10 betyr at tegningen er 1/10 eller 10% av hva den forestiller i virkeligheten. Hesten er kanskje 15 cm høy på tegningen. Det betyr at den er 15 cm ganger 10 i virkeligheten. Det blir 150 cm. Målestokken 10:1 betyr at tegningen er ti ganger større enn hva den viser i virkeligheten. Om flua er 20 cm lang på tegningen, er den 2 cm i virkeligheten. 10

11 Fakta om hest Rase: Araberhest Kommer fra den arabiske halvøy. Mankehøyden er ca. 150 cm. Finnes i alle farger bortsett fra botet og blakk. Brukes særlig til langriding og oppvisning. 11

12 Vikingene og vi Undervisningsopplegg Felles: Les utdraget fra Tre små venner av Kjell Aukrust. Diskuter om Solan Gundersen har rett i hvor høye vikingene var. Hva er galt? Elevoppgave (eventuelt for plenumdiskusjon): Felles: a) Sjekk om regnestykket i utdraget stemmer: er det slik at dersom soldatene har blitt 0,8 mm høyere per år, så var de 28 cm høye for cirka 1000 år siden? b) Kan det stemme at soldatene har blitt 0,8 mm høyere per år? Hvor høye var de i så fall for 2000 år siden? Eller 3000 år siden? c) Her er en tabell over norske rekrutters gjennomsnittshøyde. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå ( År Høyde , , , ,7 Hvor mye har rekruttene økt i gjennomsnittshøyde per år fra 1900 til 1990? Eller fra 1900 til 1930? Snakk om hvordan man kan bruke en kjent utvikling til å argumentere for hvordan utviklingen vil fortsette. Hvis det fortsetter slik, så vil I virkeligheten er det sjelden at utviklingen er helt jevn, så dette vil ofte være misvisende. Nivå: trinn Omfang: 1 time Kompetansemål i norsk: lese kritisk og vurdere teksters troverdighet gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster Regnefaglige ferdigheter: arbeide med bruk av tall i argumentasjon, og se hvordan tall kan brukes og misbrukes. Aktuelle begreper: regresjon funksjon måleenheter Litteratur: Kjell Aukrust: Tre små venner, Helge Erichsens Forlag 1979 Bjørn Smestad: Uhemmet regresjon det er fali det, Tangenten 3/2000. Ved å søke på Google på Hvis utviklingen fortsetter får man i skrivende stund over treff. Presenter noen eksempler til elevene: Hvis utviklingen fortsetter som i dag vil prosent av alle europeere være overvektige i Hvis utviklingen fortsetter, betyr det at én av to forlater arbeidslivet som uføretrygdet. Nærmere halvparten av de ansatte i NRK vil i år 2010 være over femti år hvis utviklingen fortsetter. Hvis utviklingen fortsetter slik, vil vi mennesker kanskje være overflødige i en verden fylt av maskiner. 12

13 Hvilke spørsmål bør man stille når man møter slike påstander? (For eksempel: er det rimelig å tro at utviklingen vil fortsette slik? Finnes det noen mekanismer som vil bremse utviklingen av seg selv? Osv.) Lekse: Finn eksempler i en av lærebøkene eller i aviser på at slik argumentasjon brukes. Felles: Diskutér eksemplene elevene har funnet. Vedlegg: Utdrag fra Tre små venner: (Vi kommer inn i historien i det Solan Gundersen forsøker å åpne et syltetøyglass, og Ludvig kommer med et forslag:) - Hadde man enda hatt disse jomsvikingene, de som bet i skjoldkantene. De hadde vel bitt lokket fint av, store og utvokste karer som de var! - Hva var det denne Ludvig n satt og babla om? Gundersen var irritert: - Store og kraftige vikinger? Sludder og våsprat fra ende til annen. Vikingene var noen oppskrytte små puslinger! Ludvig så mistenksom på Solan: Hvor hadde sagbruksarbeideren disse opplysningene fra? Solan Gundersen hadde det fra sjølveste forskningssjefen i Statistisk Sentralbyrå. Ekspertene regna seg tel sånt. Dagens norske soldat vokste nemlig 0.8 millimeter om året. I dag var gjennomsnittshøyden 179 centimeter. Det var bare å regne seg attende i tia med null komma åtte, tel slaget på Stiklestad Da skulle n Ludvig få sjå svart på kvitt å mye det vart att tå n Olav den Hellige, Gaukatore, Afrafaste og n Hårek fra Tjøtta! Nei, her nytta det itte å telle på fingra! Men Solan Gundersen kunne fortelle det han: - Dessa oppskrytte råskinna som barka sammen i slaget på Stiklestad var itte høyere enn 29 centimeter! Ja Ludvig kunne bare måpe. På Stiklestad ville han verken ha sett snurten av bondehæren eller kara hass Olav den Hellige. Døm var rett og slett borte neri graset. - Det eneste Ludvig ville sett og hørt, var kamprop og ei skur av knappnåler som pilsvermer over grastorva. Så kom itte og fortell en sagbruksarbeider at vikingene kunne skru lokket av et syltetøyglass fra Nora fabrikker! Målløs over slike statistiske kjensgjerninger satte Ludvig seg ende ned Dagen etter holdt han seg til opptråkkete stier. Gjennom høgt gras ville han ikke ta seg fram: Rote seg bort i etterdønningene fra slaget på Stiklestad, det var fali det! (Fra Kjell Aukrust: Tre små venner, Helge Erichsens Forlag 1979) 13

14 Les teksten Flyforsøk av Eirik Newt. I: Jorda Rundt, En bok om reiser, Hugin og Munin, Gyldendal 1995 Skriv en kort artikkel der du refererer og oppsummerer det du mener er viktigst i teksten. Har du reist med fly noen gang? Hvor gikk reisen? Hvor lenge varte den? Likte du flyreisen? Hvorfor/hvorfor ikke? (Denne oppgaven kan utføres enten muntlig eller skriftlig.) I et av avsnittene står følgende: Superflyet Concorde Amelia Earhart brukte ca. 15 timer på ferden over Atlanterhavet. Moderne passasjerfly bruker åtte timer. Men den som har riktig dårlig tid bruker jetflyet Concorde. Med en hastighet på 2200 km/t flyr Concorde mer enn dobbelt så raskt som andre passasjerfly Amelia Earhart fløy ca km. Kan du regne ut gjennomsnittsfarten hennes per time? Hvor fort er dette i forhold til Concorde-flyets hastighet? Fra Bergen til New York er det ca km og det tar ca. 8 timer å fly denne strekningen. Hva er gjennomsnittsfarten i dette tilfellet? Vurder denne faktaopplysningen opp mot de opplysningene du regnet ut i forrige oppgave: Med en hastighet på 2200 km/t flyr Concorde mer enn dobbelt så raskt som andre passasjerfly Her er det også en mulighet at elevene kan søke etter opplysninger om Amelia Earhart på nettet, for å finne ut at hun fløy fra New Foundland, New Jersey til Londonberry i Irland. Deretter kan elever søke etter distance calculator og få opp verktøy hvor man kan legge inn til og fra byer for å få nøyaktig avstand mellom disse. Nivå: trinn. Omfang: Minst 2 timer Utstyr: kalkulator internettilgang Kompetansemål i norsk: lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster Kompetansemål i samfunnsfag: planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy Regnefaglige ferdigheter: Regne med fart, vurdere rimeligheten av faktakunnskaper i tekster 14

15 Nivå: trinn. Omfang: 1 time Utstyr: Kopier av materiellet Hvilke ordklasser? Oppgaver La først elevene lese de to tekstene Medina og Marrakesh stemninger. Be dem sammenlikn tekstene. Finn likheter og forskjeller. Elevene kan så dele på arbeidet med disse tre oppgavene som også står på kopiarket som følger med. 1. Gå nøye gjennom tekstene og tell opp antatall substantiv, verb og adjektiv i tekstene. Sett resultatene inn i tabellen. 2. Lag et diagram som viser antall ord i hver av de tre ordklassene i de to tekstene. 3. Hva viser diagrammet om forskjellen på tekstene. Kompetansemål i norsk: grunnlag for dette kompetansemålet: forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk Regnefaglige ferdigheter: sortere data lage frekvenstabell lage og tolke søylediagram Teksten Medina er en leksikon-tekst med en del tørre fakta. Teksten Marrakesh er langt mer beskrivende, og dette vil vise seg i en utstrakt bruk av adjektiv. Forslag til organisering: Elevene deles i fire grupper som for eksempel kan dele arbeidet med opptelling av antall ord i hver ordklasse: Gruppe A: Medina, første del, 98 ord Gruppe B: Medina, andre del, 122 ord Gruppe C: Marrakesh, første del, 95 ord Gruppe D: Marrakesh, andre del, 138 ord Elevene i hver av gruppene kan arbeide sammen to og to, og arbeidsparene må til slutt bli enige om hvor mange ord som hører til hver ordklasse. Deretter kan resultatene fra hele klassen samles, og hver enkelt elev kan lage sitt diagram. 15

16 Medina (utdrag) En medina er en bydel man finner i mange byer i det nordlige Afrika. Den består som regel av trange gater innenfor en bymur. Mange medinaer er formet som labyrinter av smågater og murhus. Inne i en slik bydel finner man mange små butikker, plasser med fontener, moskeer og gamle palasser. Fordi medinaen i alle disse byene er gamle, er det ikke plass til biler der. Menneskene som beveger seg gjennom bydelen, må gjøre det til fots. Det er sjelden plass til sykler eller mopeder. Varene til de mange butikkene blir som regel fraktet på esler eller muldyr. (98) ( ) En av de største medinaene i Nord-Afrika finner vi i den marokkanske byen Marrakesh. Marrakesh er en gammel kongeby, og plasseringen i nærheten av ørkenen gjør at den i århundrer har vært en markedsby for kamelkaravanene som har kommet sørfra med varer. Viktige varer som har blitt solgt i medinaen i Marrakesh er salt, krydder, lær, tepper og klær. Inne i medinaen i Marrakesh bor det mange tusen mennesker av ulike folkeslag. Her finnes svarte afrikanere som har kommet sydfra, berbere, arabere og jøder. Jødene som bor her er etterkommere av de jødene som ble kastet ut av Spania på 1400-tallet. Noen europeere og amerikanere bor også inne i medinaen, bl.a. flere kunstnere som har bosatt seg her på 1960 og 1970-tallet. (122) 16

17 Marrakesh stemninger (innledning) Martin Kvamsdal Den østre porten er alltid åpen. Ut og inn strømmer det kjøpmenn av alle nasjonaliteter. Noen har solgt, andre har kjøpt. De nedslitte muldyrene deres har triste blikk innenfor skylappene. Alltid må de bære; purpur- og karmosinfargede stoffer som i skredderhender skal bli til de vakreste kledninger. Skinnende oransje appelsiner fra dalene mot vest, søte plommer og druer fra åssidene utenfor byen. Alltid må de sørgmodige pakkdyrene slite. På ryggene deres har de nådeløse eierne balansert meterhøye stabler med varer. Den eneste takken de får er et par rapp med spanskrøret over den ømme muldyrskinka. (95) Innenfor murene står tiggerne. De blinde, de som mangler kroppsdeler, de sinnssyke, ofre for krig og uheldige omstendigheter alle ber de om et lite bidrag. For en kobbermynt framsier de velsignelser fra den hellige koranen. Alle har en tiggerteknikk som de er alene om, noe som gjør dem spesielle. I andre deler av byen er det mange barn blant tiggerne, men ikke her ved porten. Det er ikke bare øynene som oppdager at verden innenfor medinaens murer er annerledes enn den utenfor. Gjennom nesen kommer krydderdufter av søt kanel og vanilje. Den blandet seg med den litt bitrere duften av fersk kakao og svartbrent kaffe. I noen deler av medinaen kan du, om du er der på de riktige dagene, lukte frykten fra kameler som skal slaktes, og grillene hvor kjøttet deres tilberedes på spidd av trente gatekokker. (138) 17

18 Hvilke ordklasser? 1. Gå nøye gjennom tekstene og tell opp antatall substantiv, verb og adjektiv i tekstene. Sett resultatene inn i tabellen. 2. Lag et diagram som viser antall ord i hver av de tre ordklassene i de to tekstene. 3. Hva viser diagrammet om forskjellen på tekstene. Medina (utdrag) Første Ordklasse del A Substantiv B Verb C Adjektiv D Annet Marrakesh stemninger Første Ordklasse del A Substantiv B Verb C Adjektiv D Annet Andre del SUM Andre del SUM Hele teksten Hele teksten Medina Marrakesh Medina Marrakesh Medina Marrakesh Medina Marrakesh A A B B C C D D 18

19 Nivå: trinn og Vg1 Omfang: minst 2 timer Lesbarhet - måles med lesbarhetsindeks (LIKS) Oppgaver Velg ulike teksttyper. La elevgrupper arbeide med hver sine tekster og sammenlikn resultatene til slutt. Tell antall ord: A setninger: B ord mer enn seks bokstaver: C Lesbarhetsindeksen (LIKS) beregnes slik: Regn ut A : B og C : A * 100 Legg sammen de to tallene og rund av til helt tall. Utstyr: lommeregner Kompetansemål i norsk: bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen, vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster Regnefaglige ferdigheter: sortere data behandle enkle algebrauttrykk, og regne med formler Hva betyr tallene? 60 og over: svært vanskelig 50-59: vanskelig 40-49: middels 30-39: lett Under 30: svært lett Denne oppgaven kan brukes på ulike sjangre som gjerne har ulik LIKS. Man kunne teste fagtekster mot ukebladtekster og læreboktekster, eller teste elevenes lærebøker. Elevene kunne få velge ut tekster i lærebøkene de syns er vanskelige og så kunne man diskutere årsaken til at de er vanskelige med utgangspunkt i LIKS. Det er jo ikke nødvendigvis LIKS-verdien som gjør en tekst vanskeligere enn en annen. LIKS sier noe om generell leselighet. Det er for eksempel slik at noen typer avis- og fagtekster har høy LIKS, mens tekster for barn har lavere LIKS. Men når det gjelder hvilken læreboktekst elevene syns er vanskelige, kan det bunne i helt andre ting. Det er jo viktig hvilke forkunnskaper leseren har før han går i gang med en tekst, ordforråd, erfaringer m.m. Undersøkelsene kan kanskje føre til en bevisstgjørende diskusjon om hvorfor elevene oppfatter visse tekster som vanskeligere enn andre. 19

20 LIKS En metode som kan gi oss et hint om en tekst er vanskelig å lese eller ikke, er Å gjennomføre en statistisk undersøkelse som vi kaller lesbarhetsindeks (LIKS). Skal du likse en tekst, må du finne antall ord, A setninger, B ord med mer enn 6 bokstaver, C Modellen for beregning av LIKS: A C B A Rund svaret av til helt tall Svært lett Lett Middels Vanskelig 60 Svært vanskelig A B C A B C 100 A A + B C 100 A Vanskegrad 20

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE:

Årsplan i norsk for 8. klasse 2015-2016 EMNE: -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk -mestre formverk, ortografi og tekstbinding -lese og

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Norsk Frakkagjerd ungdomsskole 8.trinn 2019-20 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)

FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster

Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side Kort sagt side 41. informasjon i muntlige tekster Kommunikasjon Hvorfor vi skriver - hensikt Uke [1] Lytte til, oppsummere Jeg forstår hva som kjennetegner god KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Løpende hovedinnhold og trekke ut relevant kommunikasjon. Les side 10-13

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN

ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning

Læringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett orientere seg i store world Frakkagjerd ungdomsskole, 9.trinn 2019-20 FAG: NORSK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Our fantastic Tverrfaglig, alle fag Nett 34-35 orientere seg i store world Bibliotek tekstmengder

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering

Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD LÆRERVERK: ZEPPELIN 6 FORFATTERE: DAGNY HOLM OG BJØRG GILLEBERG LØKKEN FORLAG: ASCHEHOUG MÅLENE ER FRA

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

En nesten pinlig affære

En nesten pinlig affære En nesten pinlig affære En novelle av Johan Harstad Kompetansemål etter 10. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne delta i utforskende samtaler om litteratur, teater og film

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38

Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Fag: Norsk Trinn: 6. Lesekurs / Studieteknikk Tidsperiode; 34-38 Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der

Detaljer

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole

Norsk 10. trinn , Haraldsvang skole Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse

LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal

Detaljer

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer!

Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Vårplan i norsk for 7.klasse Kaldfjord skole. Vi tar forbehold om endringer! Lærebøker i lesing/leseforståelse, Hydén, Schubert m.fl. Lesing i fagene, Mer lesing i fagene, tekster fra nasjonale prøver

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole

ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN Åkra ungdomsskole 2016-2017 SENTRALE KOMPETANSEMÅL ELEVENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst LÆRERENS KOLONNE Læreverk: Nye Kontekst Lærerens bok, Nye Kontekst Oppgaver, Nye Kontekst,

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Tema: argumentasjon og debatt

Tema: argumentasjon og debatt Fag: Norsk Faglærere: Marthe Elise Hodne og Tommy Mjåland Trinn: 9 Skoleår: 2016-2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Kompetansemål: 1, 4, 7, 10, 12,13, 14, 16, 18, 19, 20, 21, Læringsressurser

Detaljer

Tema: argumentasjon og debatt

Tema: argumentasjon og debatt Fag: Norsk Faglærere: SAS og SB Trinn: 9 Skoleår: 2016-2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. Finn din strategi 1, 4, 7, 10, 12,13, 14, 16, 18, 19, 20, 21, Læringsressurser Tema: argumentasjon og

Detaljer

Norsk 5. kl

Norsk 5. kl Antall timer pr uke: 5,5 timer Lærere: Marianne Fjose og Eva Ternstein Læreverk: Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto 5A Elevbok, Gyldendal undervisning Teigen/Sunne/Brovold/Bjørndal/Aslam: Salto

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015. Periode 1: UKE 34-UKE 39. Kompetansemål: Læringsmål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-UKE 39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesning

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi. ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord Veke MÅL (K06) TEMA INNHALD ARBEIDSFORM ANNA (Vurdering, læringsstrategi.) 33-34 Reflektera over eiga læring Motivera for arbeidet med faget

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse

Årsplan i norsk for 8. klasse Årsplan i norsk for 8. klasse 2019-2020 Læreverk: Nye Kontekst; Basisbok, Tekstar 1 og 3 Klassesteg: 8. klasse Skuleår: 2019 2020 Lærar: Anne Ølnes Hestethun, Janne Øvstetun, Christian Stedje, Kristin

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse

Årsplan i norsk for 8. klasse Årsplan i norsk for 8. klasse 2017-2018 Læreverk: Nye Kosmos Klasse/steg: 8A og 8B Skuleår: 2017 2018 Lærar: Heidi Svori, Anne Ølnes Hestethun, Øystein Jarle Wangen -beherske grammatiske begreper som beskriver

Detaljer

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Årsplan: Norsk 2015 2016 Årstrinn: Lærer: 8. årstrinn Lena, Lasse, Anne Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan NORSK 8. trinn 2018/19

Årsplan NORSK 8. trinn 2018/19 Årsplan NORSK 8. trinn 2018/19 Arbeidsform og vurdering Gjennom hele skoleåret vil man i norsktimene benytte muntlige, skriftlige og digitale ferdigheter. Dette vil foregå både individuelt, i par og i

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Lokal læreplan for Norsk, 7.kl. Vartdal skule

Lokal læreplan for Norsk, 7.kl. Vartdal skule 34-36 lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres mening drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider 37-38 lese og uttrykkje forståing

Detaljer

Lokal læreplan i norsk 10

Lokal læreplan i norsk 10 Lokal læreplan i norsk 10 -Romanen -Rep. nynorsk: substantiv, adjektiv - samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering - lese og analysere

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015

Årsplan Norsk 2014 2015 Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: Lærere: 9.årstrinn Anniken Løvdal, Lena Veimoen, Siri Wergeland Maria S. Grün, Hanne Marie Haagensen Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn

ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter

Detaljer

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk Plan i norsk 2014/2015 Følger læreverket Zeppelin Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk 35-36 Læresamtale sammendrag Lære ulike læringsstrategier. Bli bevisst egne

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN

ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN ÅRSPLAN NORSK FOR 7. TRINN 2017-2018 Periode 34-36 Kapittel i Kaleido 7 Tekstbok Kompetansemål Gå til kilden -å lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i -referere, oppsummere og reflektere over

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:

Lokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av: Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2017/18 Følgende mål dekkes gjennom tverrfaglige opplegg; - Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta

Detaljer

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon

Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17. Lytting og muntlig kommunikasjon: 1.1 Kommunikasjon Fag: Norsk Faglærere: Ida Wessman og Tommy Mjåland Trinn: 8. Skoleår: 2016/17 Period e Kompetansemål 1+2 lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Grunnlegge

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen

ORDINÆR EKSAMEN FOR 1R BOKMÅL Sensur faller innen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Skriftlig eksamen i MATEMATIKK, MX30SKR-C 0 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN FOR R 03.06.09. BOKMÅL Sensur faller innen 4.06.09. Resultatet blir

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Samtale om. lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.

UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Samtale om. lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma. HALVÅRSPLAN VÅREN 2017 TRINN: 5. FAG: NORSK UKE TEMA / EMNE LÆREMIDLER KOMPETANSEMÅL VURDERING Ansvar Uke 1 Venn- diagram Kopi fra «Salto». Samtale om lærere måloppnåelse. Gjøre ferdig tegnsetting komma.

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Årsplan i norsk 9. trinn 2018-2019 Lærere: Julie Strøm og Aksel Mygland Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder Arbeidsmetoder/aktiviteter Vurderingsformer

ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder Arbeidsmetoder/aktiviteter Vurderingsformer Sandefjordskolen VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 8. TRINN 2018-2019 Faglærere: SVERRE D. BANG, TRINE LISE KJELLEVOLD OG HANNE REIDUN STORSTEIN Tidsbruk/perioder Emne/Tema Læringsmål Lærestoff/Kilder

Detaljer

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan i norsk for 6. klasse Uke Tema/fagemne Kompetansemål (eleven skal kunne) Hele året Lesing av ulike tekster med samtaler (begreper) Håndskrift Skrive på tastatur Rettskriving Ordklasser Årsplan i norsk for 6. klasse 2018-2019.

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål

Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Norsk Trinn: 10 Kontekst 8-10, Gyldendal Lærere: Oddlaug H. Tjomsland og Bente Bruskeland Uke Tema Lærestoff, læremidler Kompetansemål 37 38 Muntlighet KURS 1.1 KOMMUNIKASJON Les

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Kontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse. Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne

Detaljer

Årsplan i norsk 10.trinn

Årsplan i norsk 10.trinn Årsplan i norsk 10.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering August, september, oktober September /Oktober Kap. 8 Roman, s. 153 175 Kap. 5 Sidemålet i bruk, s. 95 101 Kap. 2 Fordypningsemne s.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger

Eksempel fra veiledning til læreplan i matematikk. Se skolenettet.no/veiledninger side 1 Detaljert eksempel om Matematikk i restaurant- og matfag Dette forslaget til undervisningsopplegg viser hvordan kompetansemål fra læreplan i matematikk kan knyttes til kompetansemål i felles programfag

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring. ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NORSK FOR 9.KLASSE 2011/2012 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35 Film vs. tekst Delta i utforskende samtale om litteratur og

Detaljer

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse

Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse 7. Trinn Fag: NORSK VÅR 2016 Satsingsområder: Lesing, skriving og regning Tilpasset opplæring Digital kompetanse Grunnleggende ferdigheter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne regne å kunne

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse

Årsplan i norsk 9. trinn Lærere: Lena, Julie, Lasse Årsplan i norsk 9. trinn 2016-2017 Lærere: Lena, Julie, Lasse Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: Muntlig kommunikasjon 1. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater

Detaljer

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke

Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter og læringsressurser skrive bruke Årsplan 2016/2017 Norsk 5. trinn Læreverk: Zeppelin språkbok 5 Zeppelin lesebok 5 Zeppelin arbeidsbok til språkbok 5 Zeppelin arbeidsbok til lesebok 5 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder, aktiviteter

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Årsplan i norsk 9. trinn

Årsplan i norsk 9. trinn Årsplan i norsk 9. trinn 2019-20 Lærere: Lasse Agerup / Elias Inderhaug / Marianne Beichmann (særskilt norskopplæring) Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen

Detaljer

Årsplan i norsk for 8. klasse

Årsplan i norsk for 8. klasse Årsplan i norsk for 8. klasse 2018-2019 Fredagar Måndagar -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp tekster(..)og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i NORSK Trinn 10 Skoleåret 2016-2017 Faglærere: BEDA,HØWE Læreverk: Nye kontekst 8-10, Gyldendal Tids rom 34 Kompetansemål Eleven skal kunne - (21) forklare bakgrunnen for at det er to likestilte

Detaljer

Årsplan Norsk

Årsplan Norsk Årsplan Norsk 2019 2020 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Espen Sandnes, Mia Skjøld-Lorange og Harald Emil Verpe Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema

På spor av forfatteren Læringsstrategier. Zeppelin SB kap.1 «Lær å lære» s Tankekart BISON Nøkkelord Sammendrag Samskjema Lokal læreplan etter LK-06 ved Vardåsen skole Fag: Norsk 7.trinn Timefordeling på trinnet: 5 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter Uke Kompetansemål i LK-06

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår *

Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår * Fagplan Skoleår 17/18 Fag Faglærer Klasse Høst * NORSK Roar Hornnes 9 C Vår * Tid Tema Kompetanse mål Uke 33/34/ 35 Kurs 1.1 KOMMUNIKASJON Les s. 10-13 + Kort sagt side 41 Oppg. 8 side 15 Kurs 1.2 DELTA

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer