Kristin Alsos og Dag Olberg. Åpningstider og arbeidstid i varehandelen

Transkript

1 Kristin Alsos og Dag Olberg Åpningstider og arbeidstid i varehandelen

2

3 Kristin Alsos og Dag Olberg Åpningstider og arbeidstid i varehandelen Fafo-notat 2012:10

4 Fafo 2012 ISSN

5 Innhold Forord Innledning Fastsettelse av arbeidstiden Tariffreguleringer Oppsummering Fastsettelse av åpningstid og arbeidstid Markedet (og konkurrentene) bestemmer Ansatte medvirker ikke Konsekvenser for arbeidstiden Utsikter Oppsummering Arbeidstider i detaljhandelen Oppsummering Driftstid og arbeidstid i tre andre bransjer reguleringsmodeller og interesseavveininger Innledning og problemstillinger Virksomheter, overenskomster og ansattegrupper Regulering av arbeidstidens lengde Arbeidstidens plassering Bestemmelser om ulempekompensasjon Forholdet mellom sentral overenskomst og lokale ordninger Overenskomstenes rom for særskilte ordninger Bestemmelser om fordeling av ulempe ved ukurant arbeidstid Diskusjon om ordninger, erfaringer, synspunkter Reguleringsmodeller i andre land Østerrike Nederland Finland

6 7 Sammenfatning og utfordringer Økt medbestemmelse Reguleringsmodeller i tariffavtaler Begrensninger forankret i lovverket Temaer for videre diskusjon Referanser

7 Forord Dette notatet er laget på oppdrag for LO og omhandler arbeidstid i detaljhandelen. Gjennom dokumentstudier og dybdeintervjuer med tillitsvalgte og ledere innenfor varehandelen har vi sett på hvilken innflytelse Handel og Kontors medlemmer har på arbeidstidsrammene. I notatet gjøres det også noen sammenligninger av hvordan andre bransjer og detaljhandelen i andre land har løst spørsmål knyttet til forholdet mellom ansattes arbeidstid og virksomhetenes driftsbehov. Formålet med notatet er å danne et grunnlag for en videre diskusjon innad i Handel og Kontor om hvordan deres medlemmer skal få større innflytelse over arbeidstidsrammene enn det de har i dag. Prosjektet har vært gjennomført i et samarbeid mellom Dag Olberg og Kristin Alsos. Dag Olberg har hatt hovedansvaret for kapittel 4 og 5, mens Kristin Alsos har vært prosjektleder og har hatt hovedansvar for kapittel 1, 2, 3, 6 og 7. Kapittel 6 er i hovedsak basert på rapporter fra forskere i tre ulike land, og vi vil med dette takke Bernadette Allinger ved Forba (Forschungs- und Beratungsstelle Arbeitswelt) i Østerrike, Robert van het Kaar ved Universitetet i Amsterdam og Heidi Kervinen ved Universitetet i Tammerfors for deres bidrag. Vi vil også benytte anledningen til å takke Øyvind Rongevær i LO og Ove Magnus Hallkjær i Handel og Kontor for å ha bidratt med faglige innspill og kommentarer. I tillegg vil vi takke Peggy Hessen Følsvik og Margit Glomm for kommentarer. Takk også til alle som har stilt opp til intervjuer. I Fafo vil vi takke Sissel C. Trygstad og Kristine Nergaard for faglige innspill og kommentarer samt Fafos publikasjonsavdeling for å ha ferdigstilt notatet. Oslo, september 2012 Kristin Alsos (prosjektleder) 5

8 1 Innledning I diskusjoner om butikkenes åpningstider har det historisk sett blitt vektlagt to ulike perspektiv hensynet til de ansatte i bransjen og hensynet til forbrukerne. På 1970-tallet sto ansatteperspektivet sterkt, og det sentrale spørsmålet var om butikkene skulle ha stengt på lørdager. Dette endret seg ut over 1980-tallet da kvinnene i større grad hadde gått ut i arbeidslivet. Samtidig ønsket Willoch-regjeringen å øke forbrukernes tilgjengelighet til butikkene ut over de daværende grensene på klokken 17 på hverdager og klokken 13 på lørdager. Tilsvarende førte forbrukerperspektivet til at vi på 1990-tallet fikk diskusjonen om søndagsåpent opp for fullt. På 2000-tallet har det imidlertid vært færre diskusjoner rundt denne problematikken (Lavik & Schjøll 2012). Da åpningstidsloven ble opphevet i 2003, ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager, fjernet. Søndager er imidlertid fremdeles undergitt visse begrensninger. Som vi skal se senere, plasserer dette Norge blant gruppen av land med liberale åpningstider, men ikke blant de mest liberale. Lavik & Schjøll (2012) viser at både åpningstidene og antallet søndagsåpne dagligvarebutikker har økt ut over 2000-tallet. Samtidig har kundenes handletidspunkter forskjøvet seg noe. Forbrukerne handler stadig senere på dagen, både på hverdager og lørdager, men det er ikke mange som vanligvis handler sent om kvelden. Utvidede åpningstider og endringer i når på døgnet kundene besøker butikkene, betyr også at behovet for arbeidskraft til ulike tidspunkt endres. Dette kan innebære utfordringer for arbeidsgivere når det gjelder å skaffe arbeidskraft, samt for arbeidstakere som ønsker å ha fri når andre har fri. Nergaard (2012) viser at vakter på lørdags ettermiddag er vanskeligere å fylle enn vakter på hverdager og lørdag formiddag. Inntrykket er at flertallet av de ansatte ikke ønsker å jobbe mer om kvelden eller i helgene. Samtidig mener arbeidsgiverne at det er lett å rekruttere arbeidskraft. Handel og Kontor organiserer ansatte innen detaljhandelen og har vært opptatt av hvilke konsekvenser endringene i butikkenes åpningstider har fått for de ansatte. Sentralt i denne sammenheng er spørsmålet om hvilken innflytelse de ansatte har på sin egen arbeidstid, når på døgnet de skal arbeide, og hvordan de ansatte i størst mulig grad kan påvirke arbeidstidens plassering. Formålet med dette notatet er å gi et grunnlag for en videre diskusjon om utviklingen på arbeidstidsområdet for Handel og Kontors medlemmer i detaljhandelen. 6

9 Vi vil innledningsvis i dette notatet ta for oss de rettslige rammene for arbeidstiden for ansatte i detaljhandelen samt gjøre rede for lovfestede begrensninger i åpningstidene (kapittel 2). Deretter ser vi på hvordan åpningstidene faktisk fastsettes, og hvilken innflytelse de ansatte har på dette (kapittel 3). I kapittel 4 undersøker vi omfanget av arbeidstakere som arbeider kveld, helg og natt. I rapportens to påfølgende kapitler ser vi på alternative reguleringsmodeller ut over den som per i dag eksisterer i norsk detaljhandel. Kapittel 5 ser på hvordan partene i andre bransjer har regulert arbeid som foregår kveld og natt, mens kapittel 6 omhandler forholdet mellom arbeidstid og åpningstid i tre andre europeiske land. Avslutningsvis i kapittel 7 sammenfatter vi funnene og drøfter hvilke muligheter som finnes for regulering av arbeidstid og åpningstid i Norge. Rapporten bygger på intervjuer med aktører innenfor detaljhandelen samt representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner i andre bransjer, se tabell 1.1. Intervjuene ble gjort muntlig, enten over telefon eller personlig, med unntak av ett som ble gjort skriftlig. I tillegg har vi gjennomført dokumentstudier og benyttet data fra Statistisk sentralbyrå. Kapittel 6 er i hovedsak basert på landrapporter bestilt fra forskere i de aktuelle landene. Landrapportene er publisert sammen med dette notatet. Tabell 1.1 Oversikt over intervjuer Arbeidsgiverorganisasjoner Fagforeninger Senterledere Kjederepresentanter Tillitsvalgte Totalt

10 2 Fastsettelse av arbeidstiden Arbeidsmiljøloven 1 setter grenser for arbeidstidens lengde og plassering. Disse reglene kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre loven uttrykkelig åpner for dette. Det er likevel ingenting i veien for at det fastsettes bestemmelser som er gunstigere for arbeidstakere enn det som ligger i loven, noe som er vanlig å gjøre blant annet i tariffavtaler. Loven setter i og begrensninger på plasseringen av arbeidstiden ved at søndagsarbeid (og arbeid på helgedager) og nattarbeid som hovedregel ikke er tillatt. Søndag er definert som fra klokken 18 dagen før søndag og frem til klokken 22 på søndagen (såkalt utvidet søndagsdøgn), mens nattarbeid er arbeid som finner sted i tidsrommet klokken 21 til klokken 6. Det finnes imidlertid flere unntak fra disse hovedreglene. For begge forbudene gjelder det at arbeid er tillatt dersom «arbeidets art gjør det nødvendig». Dette er en formulering som ikke fantes i den tidligere arbeidsmiljøloven fra 1977, men som kom inn med den nye loven i Formuleringen er en såkalt rettslig standard og kan endre innhold over tid, det vil si at hva som anses som nødvendig, kan være noe annet i dag enn i I forarbeidene til loven heter det: Utgangspunktet for nødvendighetsvurderingen vil være hvorvidt nattarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Den samfunnsmessige utviklingen vil således være normgivende for i hvilken grad nattarbeid skal tillates i fremtiden. Lovpålagte oppgaver som må utføres om natten for eksempel innenfor kommunesektoren, vil være tillatt fordi det av lovgiver er ansett nødvendig for å dekke samfunnets behov (Ot.prp. nr. 49 ( ):321). Utgangspunktet er imidlertid at formuleringen skal forstås på samme måte som regelen var etter 1977-loven. Bestemmelsen i 1977-loven inneholdt en oppramsing av hvilke grunner som tillot søndags- og nattarbeid. Etter denne måtte en eller flere av de nærmere angitte unntaksgrunnene være til stede for at arbeid på disse tidspunktene skulle være tillatt. Mest relevant i denne sammenheng er den tidligere 42 andre ledd, l) der nattarbeid «ved utsalgs- 1 Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 8

11 steder» var tillatt. 2 Denne unntok dermed detaljhandelen fra forbudet mot nattarbeid. 3 Arbeid på søndager var på samme måte unntatt for utsalgssteder etter 1977-loven 44 andre ledd k. Adgangen til å arbeide på søndager ved utsalgssteder er per i dag noe mer begrenset enn når det gjelder nattarbeid. Dette henger sammen med at det ligger begrensninger på adgangen til å holde åpent på disse tidspunktene i søn- og helligdagslovgivningen. Arbeidsmiljøloven søker også å begrense hvor ofte den enkelte arbeider søndager; utgangspunktet er at en arbeidstaker kun kan arbeide annenhver søndag. Både når det gjelder natt- og søndagsarbeid, skal nødvendigheten av dette drøftes med de tillitsvalgte før arbeidet iverksettes. Mens nattarbeid først og fremst er begrenset av hensyn til liv, helse og sikkerhet, er det andre hensyn som ligger bak et forbud mot søndagsjobbing. Dette er relatert til arbeidstakerens sosiale og velferdsmessige behov. Felles fridager skal muliggjøre aktiviteter som skaper følelse av fellesskap og kollektiv tilhørighet i samfunnet, ivareta det menneskelige behovet for en livsrytme og vise at det er forskjell på hverdag og helg. 4 Frem til 2003 inneholdt 1977-loven også en henvisning til åpningstidsrammene, ved at arbeid ved utsalgssteder kun var tillatt innenfor de åpningstidsrammer som var fastsatt i annen lovgivning. Da åpningstidsloven ble opphevet i 2003, fjernet en samtidig begrensningene på nattarbeid for ansatte på utsalgssteder. Endringen ble begrunnet med at en ønsket at tilbud og etterspørsel skulle være styrende for åpningstidene, og at en ville fjerne uheldige konkurransevridninger som følger ved at enkelte typer utsalg er unntatt fra reguleringene. 5 Det skjedde da ingen videre drøfting av hvilke konsekvenser dette ville få for de ansatte. For å oppnå intensjonen om å fjerne reguleringa av opningstidene må ein også oppheve det vern i arbeidsmiljølova som arbeidstakarane har mot å arbeide utover normalarbeidstida, dvs. etter kl. 21 og fram til kl. 06. Fleire av høringsinstansane har av den grunn gått imot forslaget. 2 Bestemmelsen nevnte en rekke unntaksgrunner, bl.a. toskiftsarbeid, vakthold, transportvirksomhet med tilknyttet lasting, lossing og lagring, syke- og pleiehjelp, internat, politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer, tilsyn med og stell av planter, produksjon av bakervarer. 3 Etter denne bestemmelsen hadde arbeidstilsynet myndighet til å avgjøre tvister mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne om nattarbeid var tillatt. 4 Se Ot.prp nr. 49 ( ) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) pkt Se Ot.prp. nr. 11 ( ) Om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred m.v. 9

12 Dette gjeld særleg dei organisasjonane som representerer arbeidstakarinteressene. Departementet vil her vise til at allereie etter dagens system er vernet oppheva for arbeidstakarar som er knytte til dei utsalsstadene som er unnatekne frå lova. Vidare må ein rekne med at marknadsstyring av opningstidene på kvardagar i staden for lovregulering neppe vil føre til at utsalsstader held ope etter kl. 21 i vesentleg større omfang enn i dag (Ot.prp. nr. 11 ( )). Overtredelser av lov om helligdager og helligdagsfred kan straffes med bøter, se 6. I forbindelse med opphevingen av åpningstidsloven uttalte Kultur- og kirkedepartementet at Arbeidstilsynet kunne kontrollere om arbeidstiden er i samsvar med loven, herunder om utsalgsstedene har lov til å holde åpent på søndager i henhold til lov om helligdager og helligdagsfred. 6 Når det gjeld unntaka for kioskar og bensinstasjonar, vil dette kunne gjerast ved å sjå til at utsalsstaden oppfyller dei krav til tilfredsstillande dokumentasjon som er stilte etter lov om helligdager og helligdagsfred 5 andre ledd nr. 1 og nr. 2, og fjerde ledd. Dersom utsalsstaden ikkje har slik dokumentasjon tilgjengeleg, vil det normalt ikkje vere høve til søn- eller helgedagsarbeid ved verksemda, og Arbeidstilsynet vil kunne gi pålegg for brot på arbeidsmiljølova. Arbeidstilsynet sin tilsynskompetanse knyter seg på denne bakgrunn berre til dei rettane arbeidstakarane har når det gjeld arbeidsforhold i samsvar med arbeidsmiljølova. Dagens rettstilstand innebærer at ansatte ved utsalgssteder har samme vern som andre ansatte hva gjelder arbeidstidens lengde. I likhet med flere andre grupper er det imidlertid gjort vesentlige inngrep i vernet knyttet til arbeidstidens plassering. 7 Forbudet mot nattarbeid gjelder ikke for ansatte ved utsalgssteder, og forbudet mot søndagsarbeid er knyttet til når disse har anledning til å holde åpent etter helligdagslovgivningen. Dette innebærer at ansatte i dagligvarebutikker/kiosker under 100 kvadratmeter, utsalgssteder for blomster, planter og andre hageartikler, utsalgssteder på turiststeder, bensinstasjoner mv. har redusert vern for arbeid på søn- og helligdager sammenlignet med hva som er hovedregelen etter arbeidsmiljøloven. Lovens begrensning knyttet til hvor ofte de ansatte skal arbeide søndager, gjelder imidlertid også for denne gruppen. 6 Ibid. pkt Dette omfatter blant annet arbeid tilknyttet vakthold, transportvirksomhet og dertil knyttet nødvendig lasting, lossing og lagring, arbeid på to skift som legges mellom kl. 6 og 24, arbeid i syke- og pleiehjelp, internatskoler, barnehjem, barnehager o.l., hoteller o.l., arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening og arbeid ved redningssentraler, kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer, teatre o.l. og bakerier. 10

13 Arbeidsmiljøloven fastsetter at dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides arbeidsplaner, jf Disse arbeidsplanene skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før planen skal iverksettes. 2.1 Tariffreguleringer Landsoverenskomsten mellom Virke og LO / Handel og Kontor regulerer også spørsmål knyttet til nattarbeid og søndagsarbeid. Overenskomsten setter ikke begrensninger for arbeidstidens plassering, men fastsetter at arbeidstid kveld, natt og i helger skal kompenseres med et tillegg. Satsene for arbeid på disse tidspunktene ble justert i tariffoppgjøret 2012 og er på hverdager etter klokken 18 på kroner 22, og etter klokken 21 kroner 45. På lørdag etter klokken 13 skal det gis et tillegg på kroner 45 og fra klokken 16 kroner 90. Alle timer på søndag godtgjøres med et tillegg på 90 kroner per time. Disse tilleggene gis imidlertid ikke til deltidsansatte som arbeider under 12 timer per uke. Avtalen har også bestemmelser om skift, og der skiftordninger brukes, skal dette godtgjøres med skifttillegg. I overenskomsten punkt heter det at dersom driften krever at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal ordinær effektiv arbeidstid ikke overstige 9 timer i døgnet og 35,5 timer i uken. Overenskomsten gir rett på fri annenhver lørdag (2.2.3). Fastsettelse av arbeidsplaner skal gjøres etter forhandlinger med de tillitsvalgte og gjennom en særskilt avtale. Endringer i denne avtalen kan bare skje etter nye forhandlinger og etter at bestående ordning er sagt opp med fire ukers varsel (pkt. 2.3). Avtalen legger også opp til at skiftordninger kan innføres, men kun etter enighet mellom bedriften og de tillitsvalgte (2.12.3). Etter Hovedavtalen mellom Virke og LO har arbeidsgiver også plikt til å drøfte sysselsettingsspørsmål med de tillitsvalgte. Dette skal skje så tidlig som mulig og før beslutning fattes, se 4-5.2, b. Dette innebærer at bedrifter som planlegger å utvide eller innskrenke åpningstiden, og der dette får konsekvenser for sysselsettingen, kan være pliktig til å diskutere dette med tillitsvalgte før de fatter et slikt vedtak. Formålet er at de tillitsvalgte skal ha mulighet til å øve innflytelse på denne beslutningen. 11

14 2.2 Oppsummering Ansatte ved utsalgssteder er ikke omfattet av arbeidsmiljølovens forbud mot nattarbeid. Ansatte ved utsalgssteder har dessuten et redusert vern sammenlignet med det generelle forbudet mot søndagsarbeid. Nødvendigheten av natt- og søndagsarbeid skal drøftes med de tillitsvalgte før det iverksettes. Lov- og avtaleverk setter begrensninger på hvor mange søndager de ansatte kan arbeide. Avtaleverket inneholder ingen begrensninger om når på døgnet den ansatte kan jobbe, men arbeid om kvelden og i helger skal kompenseres særskilt. Endringer i driften skal etter Hovedavtalen mellom Virke og LO drøftes med de tillitsvalgte. Endringer i arbeidsplanene skal forhandles med den tillitsvalgte. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at det ikke arbeides i strid med arbeidsmiljøloven, herunder om vilkårene for å gjøre unntak fra natt- og søndagsarbeid er oppfylt. 12

15 3 Fastsettelse av åpningstid og arbeidstid I forrige kapittel omtalte vi lov om helligdager og helligdagsfred som setter de rettslige rammene for når utsalgssteder kan holde åpent. Hvorvidt butikkene faktisk holder åpent innenfor dette tidsrommet, vil imidlertid avhenge av andre faktorer. Det er i første omgang dagligvarekjedene som har utvidet åpningstidene om kvelden, natten og i helgene. I tillegg har enkelte kjøpesentre og varehus utvidet sine åpningstider de siste årene. Utvidede åpningstider for de enkelte butikkene har med andre ord sammenheng med hvilken politikk de ulike kjedene og de ulike kjøpesentrene fører på dette området. I denne delen vil vi se på hvilke faktorer kjeder innenfor detaljhandelen samt kjøpesentre vektlegger når åpningstidene vedtas, samt hvordan disse prosessene foregår. 3.1 Markedet (og konkurrentene) bestemmer Både kjederepresentantene og senterlederne vi har intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, svarer gjennomgående at det er markedet som bestemmer når butikkene og kjøpesentrene holder åpent. På den ene siden vurderer eierne og driverne kundestrømmen og beregner når på dagen de kan ha en inntjening som gjør det lønnsomt å holde åpent. Samtidig ser de også hen til hva konkurrentene gjør. Dersom konkurrentene utvider åpningstidene, kan dette være medvirkende til at de selv følger etter. Flere trekker imidlertid frem at dersom det skulle vise seg at det ikke er lønnsomt å fortsette med den utvidede åpningstiden, så vil de stenge tidligere. Dette gjelder også selv om en ligger tett opptil en konkurrent som har lengre åpningstider. Butikker på gateplan ser i stor grad hen til det andre i samme området gjør. Dersom alle har stengt, vil det være lite folk i gatene og lite lønnsomt å holde en butikk åpen. Men hvis en eller flere butikker utvider åpningstidene sine, kan det gjøre det mer attraktivt for andre å følge etter. Ligger butikkene i tilknytning til trafikknutepunkter eller andre områder der mange ferdes, vil dette også være en faktor som kan gjøre det lønnsomt å holde lenger åpent. Da vil butikkene ha en helt annen kundestrøm på kveldstid enn det som for eksempel er mulig for et bilbasert kjøpesenter med tilsvarende bu- 13

16 tikker i utkanten av sentrum. Selv om omsetningen er lavere om kvelden og på søndager, er det ikke dermed gitt at det ikke lønner seg å holde åpent. Vi trenger relativt lav omsetning for å gå i null. Husleien er høy, men den er lik uavhengig av hvor mye vi har åpent, så da kan vi heller holde åpent noe lenger og øke omsetningen. (leder, detaljhandel) Beliggenhet avgjør leieprisene, og butikker i sentrumsområdene i de større byene har gjennomgående høyere leiepriser enn butikker på mindre steder. Er leien så høy at lønnskostnadene relativt sett utgjør kun en liten andel av de faste kostnadene som påløper uavhengig om butikken er åpen eller ikke, og butikken er sikret en viss kundestrøm, vil økonomiske hensyn kunne tale for utvidede åpningstider. Butikker som er lokalisert i et kjøpesenter, har mindre frihet til å bestemme sine åpningstider enn butikker på gateplan. Kjøpesenterbutikkene er derfor i større grad avhengig av hvilke vurdering gårdeier og senterledelse gjør. Beslutningsmodellene varierer (se nedenfor), men gårdeier har gjennomgående stor innflytelse på de enkelte sentrenes åpningstider. Butikkene ved de større kjøpesentrene vil være forpliktet til å holde åpent når senteret holder åpent. Det finnes imidlertid enkelte kategorier av leietakere som har avvikende åpningstider fra senteret. Enkelte butikker, særskilt innen dagligvare og blomster, kan ha åpent ut over sentrets åpningstider for å møte konkurransen fra frittliggende butikker med lengre åpningstid. Vinmonopolet, banktjenester og posten kan også ha avvikende åpningstider ved at de stenger tidligere. 3.2 Ansatte medvirker ikke Etter Landsoverenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor skal planer om forandring av drift/arbeidstiden som vil få innvirkning på arbeidstidsordningen, behandles etter Hovedavtalens kapittel IV. Som nevnt i kapittel 2 innebærer det at eventuelle konsekvenser for sysselsettingen skal drøftes med den tillitsvalgte før beslutning tas. Tariffavtalen binder imidlertid kun den enkelte virksomhet hvor avtalen er opprettet, og har for eksempel ingen virkning for det kjøpesentret butikken ligger i. Beslutningsmodellene som finnes på kjøpesentrene og i kjedene, vil dermed ha betydning for om de ansatte har innflytelse på butikkenes åpningstider. Som nevnt har gårdeier stor makt når det gjelder fastsetting av kjøpesentrenes åpningstider. I figur 3.1 har vi illustrert hvordan en typisk beslutningsmodell for et kjøpesenter kan se ut. 14

17 Figur 3.1 Eksempel på beslutningsmodell for fastsetting av åpningstid ved kjøpesenter Gårdeier Eierstyre Leiekontrakt Senterstyre (gårdeiere, butikkeiere) Leiekontrakt Butikker Senterleder Arbeidsmiljøloven ev. tariffavtale Ansatte Gårdeier kan enten påvirke åpningstidene direkte gjennom klausuler i utleiekontrakten eller sikre at synspunktene hans får gjennomslag ved å være direkte representert i kjøpesenterets øverste beslutningsorgan. Et eksempel på den første modellen er at leiekontrakten mellom gårdeier og kjøpesentret har fastsatt en form for «kjernetid». Denne kan typisk si at kjøpesentret er forpliktet til å holde åpent i et bestemt tidsrom, for eksempel fra klokken 10 til 20 på hverdager og klokken 10 til 18 på lørdager. Ut over disse bestemmelsene kan senterstyret selv fastsette senterets åpningstid. På andre kjøpesentre sier ikke leiekontrakten noe om åpningstidene, men disse vedtas av representanter for gårdeierne alene eller i et organ der disse er i flertall. Butikkenes interesser på kjøpesentrene blir som regel søkt ivaretatt gjennom et senterstyre. Styrerepresentantene velges blant leietakerne. Senterstyrets kompetanse kan variere, noe som delvis kan ha sammenheng med om gårdeier sitter i styret. Der gårdeier er representert i styret, kan dette organet fatte beslutninger om åpningstidene. Er gårdeier ikke representert, fungerer senterstyret gjerne mer som et rådgivende organ i denne type spørsmål. Avgjørelsen om åpningstidene tas da av eierstyret. Uavhengig av beslutningsmodell fastsettes åpningstidene gjerne for ett år av gangen, og da også med avvik i form av tiden før jul, dager med nattåpent med videre. 15

18 Leietakernes (butikkenes) representanter i styret representerer i første omgang eierne av de enkelte butikkene. Det er ikke vanlig å ha ansatterepresentasjon i dette organet. Ansattes synspunkter vil i første omgang kunne fremkomme i drøftinger med arbeidsgiver/butikkeier. Det blir så opp til den enkelte arbeidsgiver om dette er noe som skal bringes inn i senterstyrene. Selv om åpningstidsspørsmålet drøftes mellom partene i den enkelte butikk, er det med andre ord langt frem til at arbeidstakerne faktisk har innflytelse på kjøpesentrenes åpningstid. Dette fremkommer også i intervjuene med tillitsvalgte: Jevnt over mener de tillitsvalgte at de ikke har muligheter for å påvirke senterets åpningstid og dermed de ytre rammene for ansattes arbeidstid. Intervjuene med senterlederne tyder på at det er ulike oppfatninger blant butikkene når spørsmål om utvidede åpningstider diskuteres. Dette gjelder både om det er gjennomførbart med den arbeidskraften de har tilgang på, og om det er økonomisk lønnsomt. Senterledelsen og det organ som har beslutningsmyndighet, må derfor prøve å avveie disse synspunktene mot andre faktorer av betydning. En senterleder uttrykker det slik: Vi diskuterer i alle fora, men så må noen ta en beslutning. Dette innebærer at man må ha en senterledelse som vet å balansere. Hvis vi går for langt i en eller annen retning, så mister vi tillit. (senterleder) Også innenfor kjedene fattes i utgangspunktet beslutningene om åpningstidene sentralt. Flere av kjedene, både innen dagligvare og faghandel, har ulike driftskonsepter med ulike profiler. Profilen kan omfatte mange elementer, og åpningstid inngår gjerne som ett av disse. Med dette menes at butikker innenfor ett konsept kan ha én åpningstid, mens butikker innenfor et annet konsept kan ha en annen åpningstid. Selve utarbeidelsen av konseptenes ulike profiler skjer sentralt i kjedene og uten at ansatterepresentantene deltar i dette arbeidet. I en av kjedene informeres tillitsvalgte om hva som ligger i de nye konseptene, men uten at de har noen innflytelse over innholdet. I den grad denne type saker diskuteres i styret der det sitter ansattevalgte representanter, vil imidlertid disse kunne ha en mulighet til å påvirke utformingen. Tillitsvalgte har også mulighet til å ta opp denne type spørsmål i andre møter/samtaler som de har med lederne, men da vil det i hovedsak dreie seg om praktisering av konseptene og ikke utformingen. Én av de tillitsvalgte vi har intervjuet, sier at kjedens beslutningsstruktur gjør det mulig for tillitsvalgte på lokalt nivå å ha en viss påvirkning på butikkenes åpningstider. Slike lokale beslutninger kan gjelde endringer som gjør at en går ut over konseptets kjernetid, eller at en velger å fravike hovedregelen i konseptet i form av kortere åpningstider. Disse spørsmålene drøftes årlig med den lokale tillitsvalgte, og denne kan da ha innflytelse på de vedtakene som fattes lokalt. De fleste av informantene, både tillitsvalgte og 16

19 kjederepresentanter, sier imidlertid at denne type beslutninger tas på sentralt eller regionalt hold, og uten at tillitsvalgte involveres. I kjeder med franchisetakere kan det til en viss grad være lettere for franchisebutikkene enn for de kjededrevne butikkene å fastsette avvikende åpningstider, men dette vil avhenge av hvilken kontrakt de har med kjeden. De tillitsvalgte vi har intervjuet, har i varierende grad krevd å få delta i drøftinger om hvilke åpningstider kjedene eller enkeltbutikkene skal ha. I intervjuene fremkom det likevel at de tillitsvalgte gjennomgående ønsker å ha mer innflytelse på disse spørsmålene, men de ikke hvordan kjedeledelsen vil stille seg til et krav om større medbestemmelse. Formelt sett kan det vise seg vanskelig å nå frem med et slikt krav. Verken innenfor kjøpesentrene eller innenfor franchisedrevne kjeder har de tillitsvalgte noe formelt grunnlag for å øve slik medbestemmelse. Med dagens rettstilstand vil innflytelse innenfor disse driftsmodellene derfor måtte bygge på en avtale mellom de ulike aktørene. 3.3 Konsekvenser for arbeidstiden Arbeidsavtalene til ansatte innen detaljhandelen vil normalt ikke ha fastsatt hvilke tidspunkt på dagen den enkelte skal arbeide, men kun den enkeltes stillingsstørrelse. Dette innebærer at tidspunktet for når på dagen den ansatte skal jobbe, kan endres. Dette er noe de ansatte også som regel vil være klar over når de inngår arbeidsavtalen. Endring av åpningstidene har direkte konsekvenser for plassering av arbeidstiden for de ansatte. Som nevnt over er det imidlertid få av de tillitsvalgte vi har intervjuet, som sier at de medvirker i disse beslutningene. Tillitsvalgte blir oftere dratt inn i det når konsekvensene av endringer av åpningstider skal overføres til arbeidsplanene. Ifølge en undersøkelse blant butikksjefer i fem kjeder fremkom det likevel at kun fire av ti butikksjefer sier at hvordan arbeidsplaner settes opp, regelmessig diskuteres med de ansatte, mens mer enn én av fem sier at dette sjelden eller aldri gjøres. De resterende sier at det kun gjøres ved henvendelse fra tillitsvalgte (Nergaard 2012). 8 For tariffbundne butikker kan endring av arbeidsplaner, etter Landsoverenskomsten 2.4, bare iverksettes etter forhandlinger med den tillitsvalgte. Det ligger imidlertid ikke i dette at en må bli enige, men hvis det ikke er enighet, kan ikke nye arbeidsplaner iverksettes før etter fire uker. På tidspunktet for disse forhandlingene vil imidlertid rammene (åpningstidene) være lagt, og forhandlingene vil kun omfatte hvilke konsekvenser dette får 8 Det ble ikke konkret spurt om «endring av arbeidsplaner». 17

20 for den enkelte. Dersom en reduksjon av åpningstiden innebærer at ansatte må sies opp, vil også tillitsvalgte bli involvert. Noen av informantene sier at det er laget prinsipper for hvordan den ubekvemme arbeidstiden (det vil si kvelder og helger) skal fordeles mellom de ulike ansatte. Dette kan være prinsipper som sier at alle skal arbeide én eller to kvelder i uken og annenhver lørdag. Det er tross dette ikke noe automatikk i at prinsippene følges ute i den enkelte butikk. Dersom ansatte med omsorgsansvar ikke ønsker å jobbe kveldstid mens andre ansatte gjerne vil arbeide flere kvelder, så justeres dette på den enkelte butikk. En informant trekker i tillegg frem at også skoleelever og studenter synes at det er lenge å være på jobb til klokken 23, og at dette får konsekvenser for hva de klarer å yte den påfølgende dag. En av informantene på arbeidsgiversiden mener at enkelte av de ansatte ville foretrukket å jobbe mer de helgene de jobbet, for dermed å jobbe færre helger. Tariffavtalen gir de ansatte rett til fri annenhver lørdag, men denne informanten mener at dersom de ansatte hadde arbeidet lengre vakter på lørdager, ville en kunne laget arbeidsplaner som gjorde at det kun var nødvendig å jobbe hver tredje lørdag. Flere trekker også frem at lange åpningstider kan være et særlig problem for butikksjefene. I kjedeeide butikker vil butikksjefen i mindre grad ha myndighet til å fastsette åpningstiden, men butikksjefen innehar samtidig en stilling som gjør at vedkommende må være tilgjengelig i hele butikkens åpningstid, for eksempel der andre ansatte blir syke, eller der det oppstår situasjoner som andre ansatte ikke har kompetanse til å løse. Lang åpningstid gjør at butikksjefen dermed får mindre skjermet fritid. Butikksjefen kan i slike tilfeller velge å delegere ansvar til andre ansatte, men på mindre butikker kan budsjettbegrensninger forhindre det. 3.4 Utsikter Informantene har ulike oppfatninger om den fremtidige utviklingen knyttet til åpningstider. Flere refererer til at det fremstår som om reguleringer knyttet til dette spørsmålet er politisk døde, slik at regelverket vil bli stående som i dag også i tiden fremover. Noen mener imidlertid at en på sikt vil få anledning til å holde åpent på søndagene, og at dette vil være attraktivt for enkelte aktører og spesielt de store kjøpesentrene. Flere understreker likevel at de ikke tror det blir mer handel av utvidede åpningstider, og at en slik utvidelse kan medføre høye kostnader for mindre butikker og dermed true eksistensen til disse. En informant mener at søndagsåpne butikker kan innebære at noe av handelslekkasjen til Sverige vil stoppes. Andre mener på 18