Kristin Alsos og Dag Olberg. Åpningstider og arbeidstid i varehandelen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kristin Alsos og Dag Olberg. Åpningstider og arbeidstid i varehandelen"

Transkript

1 Kristin Alsos og Dag Olberg Åpningstider og arbeidstid i varehandelen

2

3 Kristin Alsos og Dag Olberg Åpningstider og arbeidstid i varehandelen Fafo-notat 2012:10

4 Fafo 2012 ISSN

5 Innhold Forord Innledning Fastsettelse av arbeidstiden Tariffreguleringer Oppsummering Fastsettelse av åpningstid og arbeidstid Markedet (og konkurrentene) bestemmer Ansatte medvirker ikke Konsekvenser for arbeidstiden Utsikter Oppsummering Arbeidstider i detaljhandelen Oppsummering Driftstid og arbeidstid i tre andre bransjer reguleringsmodeller og interesseavveininger Innledning og problemstillinger Virksomheter, overenskomster og ansattegrupper Regulering av arbeidstidens lengde Arbeidstidens plassering Bestemmelser om ulempekompensasjon Forholdet mellom sentral overenskomst og lokale ordninger Overenskomstenes rom for særskilte ordninger Bestemmelser om fordeling av ulempe ved ukurant arbeidstid Diskusjon om ordninger, erfaringer, synspunkter Reguleringsmodeller i andre land Østerrike Nederland Finland

6 7 Sammenfatning og utfordringer Økt medbestemmelse Reguleringsmodeller i tariffavtaler Begrensninger forankret i lovverket Temaer for videre diskusjon Referanser

7 Forord Dette notatet er laget på oppdrag for LO og omhandler arbeidstid i detaljhandelen. Gjennom dokumentstudier og dybdeintervjuer med tillitsvalgte og ledere innenfor varehandelen har vi sett på hvilken innflytelse Handel og Kontors medlemmer har på arbeidstidsrammene. I notatet gjøres det også noen sammenligninger av hvordan andre bransjer og detaljhandelen i andre land har løst spørsmål knyttet til forholdet mellom ansattes arbeidstid og virksomhetenes driftsbehov. Formålet med notatet er å danne et grunnlag for en videre diskusjon innad i Handel og Kontor om hvordan deres medlemmer skal få større innflytelse over arbeidstidsrammene enn det de har i dag. Prosjektet har vært gjennomført i et samarbeid mellom Dag Olberg og Kristin Alsos. Dag Olberg har hatt hovedansvaret for kapittel 4 og 5, mens Kristin Alsos har vært prosjektleder og har hatt hovedansvar for kapittel 1, 2, 3, 6 og 7. Kapittel 6 er i hovedsak basert på rapporter fra forskere i tre ulike land, og vi vil med dette takke Bernadette Allinger ved Forba (Forschungs- und Beratungsstelle Arbeitswelt) i Østerrike, Robert van het Kaar ved Universitetet i Amsterdam og Heidi Kervinen ved Universitetet i Tammerfors for deres bidrag. Vi vil også benytte anledningen til å takke Øyvind Rongevær i LO og Ove Magnus Hallkjær i Handel og Kontor for å ha bidratt med faglige innspill og kommentarer. I tillegg vil vi takke Peggy Hessen Følsvik og Margit Glomm for kommentarer. Takk også til alle som har stilt opp til intervjuer. I Fafo vil vi takke Sissel C. Trygstad og Kristine Nergaard for faglige innspill og kommentarer samt Fafos publikasjonsavdeling for å ha ferdigstilt notatet. Oslo, september 2012 Kristin Alsos (prosjektleder) 5

8 1 Innledning I diskusjoner om butikkenes åpningstider har det historisk sett blitt vektlagt to ulike perspektiv hensynet til de ansatte i bransjen og hensynet til forbrukerne. På 1970-tallet sto ansatteperspektivet sterkt, og det sentrale spørsmålet var om butikkene skulle ha stengt på lørdager. Dette endret seg ut over 1980-tallet da kvinnene i større grad hadde gått ut i arbeidslivet. Samtidig ønsket Willoch-regjeringen å øke forbrukernes tilgjengelighet til butikkene ut over de daværende grensene på klokken 17 på hverdager og klokken 13 på lørdager. Tilsvarende førte forbrukerperspektivet til at vi på 1990-tallet fikk diskusjonen om søndagsåpent opp for fullt. På 2000-tallet har det imidlertid vært færre diskusjoner rundt denne problematikken (Lavik & Schjøll 2012). Da åpningstidsloven ble opphevet i 2003, ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent på hverdager og lørdager, fjernet. Søndager er imidlertid fremdeles undergitt visse begrensninger. Som vi skal se senere, plasserer dette Norge blant gruppen av land med liberale åpningstider, men ikke blant de mest liberale. Lavik & Schjøll (2012) viser at både åpningstidene og antallet søndagsåpne dagligvarebutikker har økt ut over 2000-tallet. Samtidig har kundenes handletidspunkter forskjøvet seg noe. Forbrukerne handler stadig senere på dagen, både på hverdager og lørdager, men det er ikke mange som vanligvis handler sent om kvelden. Utvidede åpningstider og endringer i når på døgnet kundene besøker butikkene, betyr også at behovet for arbeidskraft til ulike tidspunkt endres. Dette kan innebære utfordringer for arbeidsgivere når det gjelder å skaffe arbeidskraft, samt for arbeidstakere som ønsker å ha fri når andre har fri. Nergaard (2012) viser at vakter på lørdags ettermiddag er vanskeligere å fylle enn vakter på hverdager og lørdag formiddag. Inntrykket er at flertallet av de ansatte ikke ønsker å jobbe mer om kvelden eller i helgene. Samtidig mener arbeidsgiverne at det er lett å rekruttere arbeidskraft. Handel og Kontor organiserer ansatte innen detaljhandelen og har vært opptatt av hvilke konsekvenser endringene i butikkenes åpningstider har fått for de ansatte. Sentralt i denne sammenheng er spørsmålet om hvilken innflytelse de ansatte har på sin egen arbeidstid, når på døgnet de skal arbeide, og hvordan de ansatte i størst mulig grad kan påvirke arbeidstidens plassering. Formålet med dette notatet er å gi et grunnlag for en videre diskusjon om utviklingen på arbeidstidsområdet for Handel og Kontors medlemmer i detaljhandelen. 6

9 Vi vil innledningsvis i dette notatet ta for oss de rettslige rammene for arbeidstiden for ansatte i detaljhandelen samt gjøre rede for lovfestede begrensninger i åpningstidene (kapittel 2). Deretter ser vi på hvordan åpningstidene faktisk fastsettes, og hvilken innflytelse de ansatte har på dette (kapittel 3). I kapittel 4 undersøker vi omfanget av arbeidstakere som arbeider kveld, helg og natt. I rapportens to påfølgende kapitler ser vi på alternative reguleringsmodeller ut over den som per i dag eksisterer i norsk detaljhandel. Kapittel 5 ser på hvordan partene i andre bransjer har regulert arbeid som foregår kveld og natt, mens kapittel 6 omhandler forholdet mellom arbeidstid og åpningstid i tre andre europeiske land. Avslutningsvis i kapittel 7 sammenfatter vi funnene og drøfter hvilke muligheter som finnes for regulering av arbeidstid og åpningstid i Norge. Rapporten bygger på intervjuer med aktører innenfor detaljhandelen samt representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner i andre bransjer, se tabell 1.1. Intervjuene ble gjort muntlig, enten over telefon eller personlig, med unntak av ett som ble gjort skriftlig. I tillegg har vi gjennomført dokumentstudier og benyttet data fra Statistisk sentralbyrå. Kapittel 6 er i hovedsak basert på landrapporter bestilt fra forskere i de aktuelle landene. Landrapportene er publisert sammen med dette notatet. Tabell 1.1 Oversikt over intervjuer Arbeidsgiverorganisasjoner Fagforeninger Senterledere Kjederepresentanter Tillitsvalgte Totalt

10 2 Fastsettelse av arbeidstiden Arbeidsmiljøloven 1 setter grenser for arbeidstidens lengde og plassering. Disse reglene kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre loven uttrykkelig åpner for dette. Det er likevel ingenting i veien for at det fastsettes bestemmelser som er gunstigere for arbeidstakere enn det som ligger i loven, noe som er vanlig å gjøre blant annet i tariffavtaler. Loven setter i og begrensninger på plasseringen av arbeidstiden ved at søndagsarbeid (og arbeid på helgedager) og nattarbeid som hovedregel ikke er tillatt. Søndag er definert som fra klokken 18 dagen før søndag og frem til klokken 22 på søndagen (såkalt utvidet søndagsdøgn), mens nattarbeid er arbeid som finner sted i tidsrommet klokken 21 til klokken 6. Det finnes imidlertid flere unntak fra disse hovedreglene. For begge forbudene gjelder det at arbeid er tillatt dersom «arbeidets art gjør det nødvendig». Dette er en formulering som ikke fantes i den tidligere arbeidsmiljøloven fra 1977, men som kom inn med den nye loven i Formuleringen er en såkalt rettslig standard og kan endre innhold over tid, det vil si at hva som anses som nødvendig, kan være noe annet i dag enn i I forarbeidene til loven heter det: Utgangspunktet for nødvendighetsvurderingen vil være hvorvidt nattarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Den samfunnsmessige utviklingen vil således være normgivende for i hvilken grad nattarbeid skal tillates i fremtiden. Lovpålagte oppgaver som må utføres om natten for eksempel innenfor kommunesektoren, vil være tillatt fordi det av lovgiver er ansett nødvendig for å dekke samfunnets behov (Ot.prp. nr. 49 ( ):321). Utgangspunktet er imidlertid at formuleringen skal forstås på samme måte som regelen var etter 1977-loven. Bestemmelsen i 1977-loven inneholdt en oppramsing av hvilke grunner som tillot søndags- og nattarbeid. Etter denne måtte en eller flere av de nærmere angitte unntaksgrunnene være til stede for at arbeid på disse tidspunktene skulle være tillatt. Mest relevant i denne sammenheng er den tidligere 42 andre ledd, l) der nattarbeid «ved utsalgs- 1 Lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 8

11 steder» var tillatt. 2 Denne unntok dermed detaljhandelen fra forbudet mot nattarbeid. 3 Arbeid på søndager var på samme måte unntatt for utsalgssteder etter 1977-loven 44 andre ledd k. Adgangen til å arbeide på søndager ved utsalgssteder er per i dag noe mer begrenset enn når det gjelder nattarbeid. Dette henger sammen med at det ligger begrensninger på adgangen til å holde åpent på disse tidspunktene i søn- og helligdagslovgivningen. Arbeidsmiljøloven søker også å begrense hvor ofte den enkelte arbeider søndager; utgangspunktet er at en arbeidstaker kun kan arbeide annenhver søndag. Både når det gjelder natt- og søndagsarbeid, skal nødvendigheten av dette drøftes med de tillitsvalgte før arbeidet iverksettes. Mens nattarbeid først og fremst er begrenset av hensyn til liv, helse og sikkerhet, er det andre hensyn som ligger bak et forbud mot søndagsjobbing. Dette er relatert til arbeidstakerens sosiale og velferdsmessige behov. Felles fridager skal muliggjøre aktiviteter som skaper følelse av fellesskap og kollektiv tilhørighet i samfunnet, ivareta det menneskelige behovet for en livsrytme og vise at det er forskjell på hverdag og helg. 4 Frem til 2003 inneholdt 1977-loven også en henvisning til åpningstidsrammene, ved at arbeid ved utsalgssteder kun var tillatt innenfor de åpningstidsrammer som var fastsatt i annen lovgivning. Da åpningstidsloven ble opphevet i 2003, fjernet en samtidig begrensningene på nattarbeid for ansatte på utsalgssteder. Endringen ble begrunnet med at en ønsket at tilbud og etterspørsel skulle være styrende for åpningstidene, og at en ville fjerne uheldige konkurransevridninger som følger ved at enkelte typer utsalg er unntatt fra reguleringene. 5 Det skjedde da ingen videre drøfting av hvilke konsekvenser dette ville få for de ansatte. For å oppnå intensjonen om å fjerne reguleringa av opningstidene må ein også oppheve det vern i arbeidsmiljølova som arbeidstakarane har mot å arbeide utover normalarbeidstida, dvs. etter kl. 21 og fram til kl. 06. Fleire av høringsinstansane har av den grunn gått imot forslaget. 2 Bestemmelsen nevnte en rekke unntaksgrunner, bl.a. toskiftsarbeid, vakthold, transportvirksomhet med tilknyttet lasting, lossing og lagring, syke- og pleiehjelp, internat, politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening, kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer, tilsyn med og stell av planter, produksjon av bakervarer. 3 Etter denne bestemmelsen hadde arbeidstilsynet myndighet til å avgjøre tvister mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne om nattarbeid var tillatt. 4 Se Ot.prp nr. 49 ( ) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) pkt Se Ot.prp. nr. 11 ( ) Om lov om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred m.v. 9

12 Dette gjeld særleg dei organisasjonane som representerer arbeidstakarinteressene. Departementet vil her vise til at allereie etter dagens system er vernet oppheva for arbeidstakarar som er knytte til dei utsalsstadene som er unnatekne frå lova. Vidare må ein rekne med at marknadsstyring av opningstidene på kvardagar i staden for lovregulering neppe vil føre til at utsalsstader held ope etter kl. 21 i vesentleg større omfang enn i dag (Ot.prp. nr. 11 ( )). Overtredelser av lov om helligdager og helligdagsfred kan straffes med bøter, se 6. I forbindelse med opphevingen av åpningstidsloven uttalte Kultur- og kirkedepartementet at Arbeidstilsynet kunne kontrollere om arbeidstiden er i samsvar med loven, herunder om utsalgsstedene har lov til å holde åpent på søndager i henhold til lov om helligdager og helligdagsfred. 6 Når det gjeld unntaka for kioskar og bensinstasjonar, vil dette kunne gjerast ved å sjå til at utsalsstaden oppfyller dei krav til tilfredsstillande dokumentasjon som er stilte etter lov om helligdager og helligdagsfred 5 andre ledd nr. 1 og nr. 2, og fjerde ledd. Dersom utsalsstaden ikkje har slik dokumentasjon tilgjengeleg, vil det normalt ikkje vere høve til søn- eller helgedagsarbeid ved verksemda, og Arbeidstilsynet vil kunne gi pålegg for brot på arbeidsmiljølova. Arbeidstilsynet sin tilsynskompetanse knyter seg på denne bakgrunn berre til dei rettane arbeidstakarane har når det gjeld arbeidsforhold i samsvar med arbeidsmiljølova. Dagens rettstilstand innebærer at ansatte ved utsalgssteder har samme vern som andre ansatte hva gjelder arbeidstidens lengde. I likhet med flere andre grupper er det imidlertid gjort vesentlige inngrep i vernet knyttet til arbeidstidens plassering. 7 Forbudet mot nattarbeid gjelder ikke for ansatte ved utsalgssteder, og forbudet mot søndagsarbeid er knyttet til når disse har anledning til å holde åpent etter helligdagslovgivningen. Dette innebærer at ansatte i dagligvarebutikker/kiosker under 100 kvadratmeter, utsalgssteder for blomster, planter og andre hageartikler, utsalgssteder på turiststeder, bensinstasjoner mv. har redusert vern for arbeid på søn- og helligdager sammenlignet med hva som er hovedregelen etter arbeidsmiljøloven. Lovens begrensning knyttet til hvor ofte de ansatte skal arbeide søndager, gjelder imidlertid også for denne gruppen. 6 Ibid. pkt Dette omfatter blant annet arbeid tilknyttet vakthold, transportvirksomhet og dertil knyttet nødvendig lasting, lossing og lagring, arbeid på to skift som legges mellom kl. 6 og 24, arbeid i syke- og pleiehjelp, internatskoler, barnehjem, barnehager o.l., hoteller o.l., arbeid av politi, brannvesen, tollvesen, kriminalomsorg, kirkelig betjening og arbeid ved redningssentraler, kringkasting, aviser, telegram- og nyhetsbyråer, teatre o.l. og bakerier. 10

13 Arbeidsmiljøloven fastsetter at dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides arbeidsplaner, jf Disse arbeidsplanene skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte så tidlig som mulig og senest to uker før planen skal iverksettes. 2.1 Tariffreguleringer Landsoverenskomsten mellom Virke og LO / Handel og Kontor regulerer også spørsmål knyttet til nattarbeid og søndagsarbeid. Overenskomsten setter ikke begrensninger for arbeidstidens plassering, men fastsetter at arbeidstid kveld, natt og i helger skal kompenseres med et tillegg. Satsene for arbeid på disse tidspunktene ble justert i tariffoppgjøret 2012 og er på hverdager etter klokken 18 på kroner 22, og etter klokken 21 kroner 45. På lørdag etter klokken 13 skal det gis et tillegg på kroner 45 og fra klokken 16 kroner 90. Alle timer på søndag godtgjøres med et tillegg på 90 kroner per time. Disse tilleggene gis imidlertid ikke til deltidsansatte som arbeider under 12 timer per uke. Avtalen har også bestemmelser om skift, og der skiftordninger brukes, skal dette godtgjøres med skifttillegg. I overenskomsten punkt heter det at dersom driften krever at den enkelte arbeidstaker må arbeide minst hver tredje søndag, skal ordinær effektiv arbeidstid ikke overstige 9 timer i døgnet og 35,5 timer i uken. Overenskomsten gir rett på fri annenhver lørdag (2.2.3). Fastsettelse av arbeidsplaner skal gjøres etter forhandlinger med de tillitsvalgte og gjennom en særskilt avtale. Endringer i denne avtalen kan bare skje etter nye forhandlinger og etter at bestående ordning er sagt opp med fire ukers varsel (pkt. 2.3). Avtalen legger også opp til at skiftordninger kan innføres, men kun etter enighet mellom bedriften og de tillitsvalgte (2.12.3). Etter Hovedavtalen mellom Virke og LO har arbeidsgiver også plikt til å drøfte sysselsettingsspørsmål med de tillitsvalgte. Dette skal skje så tidlig som mulig og før beslutning fattes, se 4-5.2, b. Dette innebærer at bedrifter som planlegger å utvide eller innskrenke åpningstiden, og der dette får konsekvenser for sysselsettingen, kan være pliktig til å diskutere dette med tillitsvalgte før de fatter et slikt vedtak. Formålet er at de tillitsvalgte skal ha mulighet til å øve innflytelse på denne beslutningen. 11

14 2.2 Oppsummering Ansatte ved utsalgssteder er ikke omfattet av arbeidsmiljølovens forbud mot nattarbeid. Ansatte ved utsalgssteder har dessuten et redusert vern sammenlignet med det generelle forbudet mot søndagsarbeid. Nødvendigheten av natt- og søndagsarbeid skal drøftes med de tillitsvalgte før det iverksettes. Lov- og avtaleverk setter begrensninger på hvor mange søndager de ansatte kan arbeide. Avtaleverket inneholder ingen begrensninger om når på døgnet den ansatte kan jobbe, men arbeid om kvelden og i helger skal kompenseres særskilt. Endringer i driften skal etter Hovedavtalen mellom Virke og LO drøftes med de tillitsvalgte. Endringer i arbeidsplanene skal forhandles med den tillitsvalgte. Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at det ikke arbeides i strid med arbeidsmiljøloven, herunder om vilkårene for å gjøre unntak fra natt- og søndagsarbeid er oppfylt. 12

15 3 Fastsettelse av åpningstid og arbeidstid I forrige kapittel omtalte vi lov om helligdager og helligdagsfred som setter de rettslige rammene for når utsalgssteder kan holde åpent. Hvorvidt butikkene faktisk holder åpent innenfor dette tidsrommet, vil imidlertid avhenge av andre faktorer. Det er i første omgang dagligvarekjedene som har utvidet åpningstidene om kvelden, natten og i helgene. I tillegg har enkelte kjøpesentre og varehus utvidet sine åpningstider de siste årene. Utvidede åpningstider for de enkelte butikkene har med andre ord sammenheng med hvilken politikk de ulike kjedene og de ulike kjøpesentrene fører på dette området. I denne delen vil vi se på hvilke faktorer kjeder innenfor detaljhandelen samt kjøpesentre vektlegger når åpningstidene vedtas, samt hvordan disse prosessene foregår. 3.1 Markedet (og konkurrentene) bestemmer Både kjederepresentantene og senterlederne vi har intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, svarer gjennomgående at det er markedet som bestemmer når butikkene og kjøpesentrene holder åpent. På den ene siden vurderer eierne og driverne kundestrømmen og beregner når på dagen de kan ha en inntjening som gjør det lønnsomt å holde åpent. Samtidig ser de også hen til hva konkurrentene gjør. Dersom konkurrentene utvider åpningstidene, kan dette være medvirkende til at de selv følger etter. Flere trekker imidlertid frem at dersom det skulle vise seg at det ikke er lønnsomt å fortsette med den utvidede åpningstiden, så vil de stenge tidligere. Dette gjelder også selv om en ligger tett opptil en konkurrent som har lengre åpningstider. Butikker på gateplan ser i stor grad hen til det andre i samme området gjør. Dersom alle har stengt, vil det være lite folk i gatene og lite lønnsomt å holde en butikk åpen. Men hvis en eller flere butikker utvider åpningstidene sine, kan det gjøre det mer attraktivt for andre å følge etter. Ligger butikkene i tilknytning til trafikknutepunkter eller andre områder der mange ferdes, vil dette også være en faktor som kan gjøre det lønnsomt å holde lenger åpent. Da vil butikkene ha en helt annen kundestrøm på kveldstid enn det som for eksempel er mulig for et bilbasert kjøpesenter med tilsvarende bu- 13

16 tikker i utkanten av sentrum. Selv om omsetningen er lavere om kvelden og på søndager, er det ikke dermed gitt at det ikke lønner seg å holde åpent. Vi trenger relativt lav omsetning for å gå i null. Husleien er høy, men den er lik uavhengig av hvor mye vi har åpent, så da kan vi heller holde åpent noe lenger og øke omsetningen. (leder, detaljhandel) Beliggenhet avgjør leieprisene, og butikker i sentrumsområdene i de større byene har gjennomgående høyere leiepriser enn butikker på mindre steder. Er leien så høy at lønnskostnadene relativt sett utgjør kun en liten andel av de faste kostnadene som påløper uavhengig om butikken er åpen eller ikke, og butikken er sikret en viss kundestrøm, vil økonomiske hensyn kunne tale for utvidede åpningstider. Butikker som er lokalisert i et kjøpesenter, har mindre frihet til å bestemme sine åpningstider enn butikker på gateplan. Kjøpesenterbutikkene er derfor i større grad avhengig av hvilke vurdering gårdeier og senterledelse gjør. Beslutningsmodellene varierer (se nedenfor), men gårdeier har gjennomgående stor innflytelse på de enkelte sentrenes åpningstider. Butikkene ved de større kjøpesentrene vil være forpliktet til å holde åpent når senteret holder åpent. Det finnes imidlertid enkelte kategorier av leietakere som har avvikende åpningstider fra senteret. Enkelte butikker, særskilt innen dagligvare og blomster, kan ha åpent ut over sentrets åpningstider for å møte konkurransen fra frittliggende butikker med lengre åpningstid. Vinmonopolet, banktjenester og posten kan også ha avvikende åpningstider ved at de stenger tidligere. 3.2 Ansatte medvirker ikke Etter Landsoverenskomsten mellom Virke og Handel og Kontor skal planer om forandring av drift/arbeidstiden som vil få innvirkning på arbeidstidsordningen, behandles etter Hovedavtalens kapittel IV. Som nevnt i kapittel 2 innebærer det at eventuelle konsekvenser for sysselsettingen skal drøftes med den tillitsvalgte før beslutning tas. Tariffavtalen binder imidlertid kun den enkelte virksomhet hvor avtalen er opprettet, og har for eksempel ingen virkning for det kjøpesentret butikken ligger i. Beslutningsmodellene som finnes på kjøpesentrene og i kjedene, vil dermed ha betydning for om de ansatte har innflytelse på butikkenes åpningstider. Som nevnt har gårdeier stor makt når det gjelder fastsetting av kjøpesentrenes åpningstider. I figur 3.1 har vi illustrert hvordan en typisk beslutningsmodell for et kjøpesenter kan se ut. 14

17 Figur 3.1 Eksempel på beslutningsmodell for fastsetting av åpningstid ved kjøpesenter Gårdeier Eierstyre Leiekontrakt Senterstyre (gårdeiere, butikkeiere) Leiekontrakt Butikker Senterleder Arbeidsmiljøloven ev. tariffavtale Ansatte Gårdeier kan enten påvirke åpningstidene direkte gjennom klausuler i utleiekontrakten eller sikre at synspunktene hans får gjennomslag ved å være direkte representert i kjøpesenterets øverste beslutningsorgan. Et eksempel på den første modellen er at leiekontrakten mellom gårdeier og kjøpesentret har fastsatt en form for «kjernetid». Denne kan typisk si at kjøpesentret er forpliktet til å holde åpent i et bestemt tidsrom, for eksempel fra klokken 10 til 20 på hverdager og klokken 10 til 18 på lørdager. Ut over disse bestemmelsene kan senterstyret selv fastsette senterets åpningstid. På andre kjøpesentre sier ikke leiekontrakten noe om åpningstidene, men disse vedtas av representanter for gårdeierne alene eller i et organ der disse er i flertall. Butikkenes interesser på kjøpesentrene blir som regel søkt ivaretatt gjennom et senterstyre. Styrerepresentantene velges blant leietakerne. Senterstyrets kompetanse kan variere, noe som delvis kan ha sammenheng med om gårdeier sitter i styret. Der gårdeier er representert i styret, kan dette organet fatte beslutninger om åpningstidene. Er gårdeier ikke representert, fungerer senterstyret gjerne mer som et rådgivende organ i denne type spørsmål. Avgjørelsen om åpningstidene tas da av eierstyret. Uavhengig av beslutningsmodell fastsettes åpningstidene gjerne for ett år av gangen, og da også med avvik i form av tiden før jul, dager med nattåpent med videre. 15

18 Leietakernes (butikkenes) representanter i styret representerer i første omgang eierne av de enkelte butikkene. Det er ikke vanlig å ha ansatterepresentasjon i dette organet. Ansattes synspunkter vil i første omgang kunne fremkomme i drøftinger med arbeidsgiver/butikkeier. Det blir så opp til den enkelte arbeidsgiver om dette er noe som skal bringes inn i senterstyrene. Selv om åpningstidsspørsmålet drøftes mellom partene i den enkelte butikk, er det med andre ord langt frem til at arbeidstakerne faktisk har innflytelse på kjøpesentrenes åpningstid. Dette fremkommer også i intervjuene med tillitsvalgte: Jevnt over mener de tillitsvalgte at de ikke har muligheter for å påvirke senterets åpningstid og dermed de ytre rammene for ansattes arbeidstid. Intervjuene med senterlederne tyder på at det er ulike oppfatninger blant butikkene når spørsmål om utvidede åpningstider diskuteres. Dette gjelder både om det er gjennomførbart med den arbeidskraften de har tilgang på, og om det er økonomisk lønnsomt. Senterledelsen og det organ som har beslutningsmyndighet, må derfor prøve å avveie disse synspunktene mot andre faktorer av betydning. En senterleder uttrykker det slik: Vi diskuterer i alle fora, men så må noen ta en beslutning. Dette innebærer at man må ha en senterledelse som vet å balansere. Hvis vi går for langt i en eller annen retning, så mister vi tillit. (senterleder) Også innenfor kjedene fattes i utgangspunktet beslutningene om åpningstidene sentralt. Flere av kjedene, både innen dagligvare og faghandel, har ulike driftskonsepter med ulike profiler. Profilen kan omfatte mange elementer, og åpningstid inngår gjerne som ett av disse. Med dette menes at butikker innenfor ett konsept kan ha én åpningstid, mens butikker innenfor et annet konsept kan ha en annen åpningstid. Selve utarbeidelsen av konseptenes ulike profiler skjer sentralt i kjedene og uten at ansatterepresentantene deltar i dette arbeidet. I en av kjedene informeres tillitsvalgte om hva som ligger i de nye konseptene, men uten at de har noen innflytelse over innholdet. I den grad denne type saker diskuteres i styret der det sitter ansattevalgte representanter, vil imidlertid disse kunne ha en mulighet til å påvirke utformingen. Tillitsvalgte har også mulighet til å ta opp denne type spørsmål i andre møter/samtaler som de har med lederne, men da vil det i hovedsak dreie seg om praktisering av konseptene og ikke utformingen. Én av de tillitsvalgte vi har intervjuet, sier at kjedens beslutningsstruktur gjør det mulig for tillitsvalgte på lokalt nivå å ha en viss påvirkning på butikkenes åpningstider. Slike lokale beslutninger kan gjelde endringer som gjør at en går ut over konseptets kjernetid, eller at en velger å fravike hovedregelen i konseptet i form av kortere åpningstider. Disse spørsmålene drøftes årlig med den lokale tillitsvalgte, og denne kan da ha innflytelse på de vedtakene som fattes lokalt. De fleste av informantene, både tillitsvalgte og 16

19 kjederepresentanter, sier imidlertid at denne type beslutninger tas på sentralt eller regionalt hold, og uten at tillitsvalgte involveres. I kjeder med franchisetakere kan det til en viss grad være lettere for franchisebutikkene enn for de kjededrevne butikkene å fastsette avvikende åpningstider, men dette vil avhenge av hvilken kontrakt de har med kjeden. De tillitsvalgte vi har intervjuet, har i varierende grad krevd å få delta i drøftinger om hvilke åpningstider kjedene eller enkeltbutikkene skal ha. I intervjuene fremkom det likevel at de tillitsvalgte gjennomgående ønsker å ha mer innflytelse på disse spørsmålene, men de ikke hvordan kjedeledelsen vil stille seg til et krav om større medbestemmelse. Formelt sett kan det vise seg vanskelig å nå frem med et slikt krav. Verken innenfor kjøpesentrene eller innenfor franchisedrevne kjeder har de tillitsvalgte noe formelt grunnlag for å øve slik medbestemmelse. Med dagens rettstilstand vil innflytelse innenfor disse driftsmodellene derfor måtte bygge på en avtale mellom de ulike aktørene. 3.3 Konsekvenser for arbeidstiden Arbeidsavtalene til ansatte innen detaljhandelen vil normalt ikke ha fastsatt hvilke tidspunkt på dagen den enkelte skal arbeide, men kun den enkeltes stillingsstørrelse. Dette innebærer at tidspunktet for når på dagen den ansatte skal jobbe, kan endres. Dette er noe de ansatte også som regel vil være klar over når de inngår arbeidsavtalen. Endring av åpningstidene har direkte konsekvenser for plassering av arbeidstiden for de ansatte. Som nevnt over er det imidlertid få av de tillitsvalgte vi har intervjuet, som sier at de medvirker i disse beslutningene. Tillitsvalgte blir oftere dratt inn i det når konsekvensene av endringer av åpningstider skal overføres til arbeidsplanene. Ifølge en undersøkelse blant butikksjefer i fem kjeder fremkom det likevel at kun fire av ti butikksjefer sier at hvordan arbeidsplaner settes opp, regelmessig diskuteres med de ansatte, mens mer enn én av fem sier at dette sjelden eller aldri gjøres. De resterende sier at det kun gjøres ved henvendelse fra tillitsvalgte (Nergaard 2012). 8 For tariffbundne butikker kan endring av arbeidsplaner, etter Landsoverenskomsten 2.4, bare iverksettes etter forhandlinger med den tillitsvalgte. Det ligger imidlertid ikke i dette at en må bli enige, men hvis det ikke er enighet, kan ikke nye arbeidsplaner iverksettes før etter fire uker. På tidspunktet for disse forhandlingene vil imidlertid rammene (åpningstidene) være lagt, og forhandlingene vil kun omfatte hvilke konsekvenser dette får 8 Det ble ikke konkret spurt om «endring av arbeidsplaner». 17

20 for den enkelte. Dersom en reduksjon av åpningstiden innebærer at ansatte må sies opp, vil også tillitsvalgte bli involvert. Noen av informantene sier at det er laget prinsipper for hvordan den ubekvemme arbeidstiden (det vil si kvelder og helger) skal fordeles mellom de ulike ansatte. Dette kan være prinsipper som sier at alle skal arbeide én eller to kvelder i uken og annenhver lørdag. Det er tross dette ikke noe automatikk i at prinsippene følges ute i den enkelte butikk. Dersom ansatte med omsorgsansvar ikke ønsker å jobbe kveldstid mens andre ansatte gjerne vil arbeide flere kvelder, så justeres dette på den enkelte butikk. En informant trekker i tillegg frem at også skoleelever og studenter synes at det er lenge å være på jobb til klokken 23, og at dette får konsekvenser for hva de klarer å yte den påfølgende dag. En av informantene på arbeidsgiversiden mener at enkelte av de ansatte ville foretrukket å jobbe mer de helgene de jobbet, for dermed å jobbe færre helger. Tariffavtalen gir de ansatte rett til fri annenhver lørdag, men denne informanten mener at dersom de ansatte hadde arbeidet lengre vakter på lørdager, ville en kunne laget arbeidsplaner som gjorde at det kun var nødvendig å jobbe hver tredje lørdag. Flere trekker også frem at lange åpningstider kan være et særlig problem for butikksjefene. I kjedeeide butikker vil butikksjefen i mindre grad ha myndighet til å fastsette åpningstiden, men butikksjefen innehar samtidig en stilling som gjør at vedkommende må være tilgjengelig i hele butikkens åpningstid, for eksempel der andre ansatte blir syke, eller der det oppstår situasjoner som andre ansatte ikke har kompetanse til å løse. Lang åpningstid gjør at butikksjefen dermed får mindre skjermet fritid. Butikksjefen kan i slike tilfeller velge å delegere ansvar til andre ansatte, men på mindre butikker kan budsjettbegrensninger forhindre det. 3.4 Utsikter Informantene har ulike oppfatninger om den fremtidige utviklingen knyttet til åpningstider. Flere refererer til at det fremstår som om reguleringer knyttet til dette spørsmålet er politisk døde, slik at regelverket vil bli stående som i dag også i tiden fremover. Noen mener imidlertid at en på sikt vil få anledning til å holde åpent på søndagene, og at dette vil være attraktivt for enkelte aktører og spesielt de store kjøpesentrene. Flere understreker likevel at de ikke tror det blir mer handel av utvidede åpningstider, og at en slik utvidelse kan medføre høye kostnader for mindre butikker og dermed true eksistensen til disse. En informant mener at søndagsåpne butikker kan innebære at noe av handelslekkasjen til Sverige vil stoppes. Andre mener på 18

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder

Temahefte. arbeidstider ved utsalgssteder Temahefte arbeidstider ved utsalgssteder HANDEL OG KONTOR I NORGE Vinter 2013 1 Innhold Innledning... 3 Kort historikk... 4 Perioden 1. januar 1998 1. april 2003... 4 Fra 1. april 2003.... 4 Dagens situasjon...

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo

Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Arbeids- og sosialdepartementet Fredrikstad 18. september 2014 Akersgata 64 Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo E-post: postmottak@asd.dep.no Endringer i arbeidsmiljøloven Norges Kommunistiske Parti (NKP) i Østfold

Detaljer

Arbeidstidsbestemmelsene

Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstidsbestemmelsene Partner Johan Hveding e-post: johv@grette.no, mob: 90 20 49 95 Fast advokat Hege G. Abrahamsen e-post: heab@grette.no, mob: 97 08 43 12 Arbeidstid - generelt Arbeidsmiljøloven

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Kapittel 10. Arbeidstid

Kapittel 10. Arbeidstid Kapittel 1. Arbeidstid 1-1.Definisjoner (1) Med arbeidstid menes den tid arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. (2) Med arbeidsfri menes den tid arbeidstaker ikke står til disposisjon for

Detaljer

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5

Forord 3. Fritid i forbindelse med helg og høytid 4. Søndagsarbeid, Aml 10-10 5. Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 1 Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og F5 markering 7 Ulike måter å utarbeide

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse Forord... 5 Fritid i forbindelse med helg og høytid... 6 Søndagsarbeid, Aml 10-10... 7 Daglig og ukentlig arbeidsfri, Aml 10-8... 7 F1, F2,

Detaljer

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015

RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 RETNINGSLINJER VED UTARBEIDING AV TURNUSPLANER (arbeidsplan) Gjelder fra 01.06.2015 Turnusavtale for hver virksomhet gjelder som hoveddokument. Retningslinjene danner grunnlag for utarbeiding av Turnusavtale

Detaljer

Arbeidstid. Styrkeløftet 2015

Arbeidstid. Styrkeløftet 2015 Arbeidstid Styrkeløftet 2015 Problemer Hvor lenge skal vi arbeide Beredskap Gjennomsnittsberegning Pauser Søndager Overtid Når begynner arbeidet? Tyco-dommen Teknikere som installerte sikkerhetssystemer

Detaljer

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE

ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE ARBEIDSTILSYNETS SATSNING MOT UNGE ARBEIDSTAKERE Innledning: Arbeidstilsynet har i perioden 2008-2011 å Øke arbeidsmiljøkunnskapen hos unge arbeidstakere som et av syv hovedsatsningsområder. Målet er som

Detaljer

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid

Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift og turnus gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid Skift/turnusutvalget 007 008 Utvalgets mandat Kartlegge omfanget av turnusarbeid i ulike næringer, sammenhengen mellom deltid/småbrøksstillinger/uønsket

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

2 Søndagsåpne butikker?

2 Søndagsåpne butikker? Dette notatet er et utdrag fra Norsk Ledelsesbarometer 13. Norsk Ledelsesbarometer publiseres normalt i to deler, en lønnsdel som ble publisert i vår, og en mer generell del som publiseres i sin helhet

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven

Endringer i arbeidsmiljøloven Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Annicken Iversen, Thomas Scheen og Bjarne Brunæs BNL Hovedområder 1. Ny adgang til midlertidig ansettelser på generelt grunnlag, samt endring i "fireårsregelen" 2.

Detaljer

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting

SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse. 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting nr 05/06 SOM NORMALT? 1. Hver tiende uten fast ansettelse 2. Overtida noe opp 3. Mindre deltid blant kvinner, men rekordhøg undersysselsetting 4. Hver fjerde kvinne i skift- og turnusarbeid 5. Arbeid på

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten B-rundskriv nr.: B/8-2013 Dokument nr.: 13/01571-1 Arkivkode: 0 Dato: 22.10.2013 Saksbehandler: KS Forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeid og fritid i helge- og høytider På bakgrunn

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247

Endringer i arbeidsmiljøloven. Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Advokat Andrea Wisløff Andrea.wisloff@eurojuris.no /32255546/47465247 Endringer i arbeidsmiljøloven Viktige endringer som trådte i kraft 1. juli 2015: Heving av aldersgrensen

Detaljer

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen

I resten av skjemaet ber vi deg svare ut fra den jobben du hadde i restaurant- og serveringsbransjen Vedlegg 1 Spørreskjema uteliv 1. Jobber du i restaurant, café, bar (inkludert kaffebarer), pub eller nattklubb. Vi tenker her også på restauranter, barer, puber eller nattklubber tilknyttet hoteller. UT

Detaljer

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (aml) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene

Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 1 Endringer i Arbeidsmiljøloven og betydningen for innarbeidingsordningene 2 Endringer i arbeidsmiljøloven (AML) og betydningen for godkjenning av innarbeidingsordninger Forbundene og LO har i mange år

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011

Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog turnusarbeid med virkning fra 01.01.2011 B-rundskriv nr: 12/2010 Saksnr: 10/02059-1 Arkivkode: Dato: 16.11.2010 Saksbehandler: Forhandling Til Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten Ny tariffbestemmelse om ukentlig arbeidstid for tredelt skiftog

Detaljer

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken

Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken Norkorns fagdag 29.03.12. Arbeidstid og sesong V/ advokat Anne Løken De viktigste spørsmålene rundt arbeidstid i høysesong Norkorns styremøte 27.10.2011: ".. arbeidsmiljølovens regler i tilknytning til

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene 2008 og 2009 Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund

Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund Arbeids-og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no Høring om endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsreglene uttalelse fra Norsk Filmforbund 1.Oppsummering av Norsk Filmforbunds hovedmerknader

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

Arbeidstid. Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven

Arbeidstid. Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven Arbeidstid Forslag til forbedringer i arbeidsmiljøloven Det aller viktigste er å ha et lønnsomt og effektivt næringsliv som kan omstille seg til nye tider Sentralbanksjef Øystein Olsen, Årstalen 2013 Forbedringer

Detaljer

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven

Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven Nye og viktige bestemmelser i arbeidsmiljøloven MEFs Arbeidsgiverkonferanse 25. - 26. mars 2015 Advokat Kåre Bjørlo, Bull & Co Advokatfirma AS LO mener LO-leder Gerd Kristiansen mener velgerne holdes for

Detaljer

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia

Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015. Bjørg Anne Rynning, Negotia Konsekvenser av endringene i arbeidsmiljøloven i 2015 Bjørg Anne Rynning, Negotia Storstreik mot foreslåtte endringer Massiv protest mot ny arbeidsmiljølov 28. januar 2015 STOR deltakelse utenfor Stortinget

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid

Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid Retningslinjer for praktisering av bestemmelsen om beregning av arbeidstid på grunnlag av tidskompensasjon ved tredelt turnusarbeid 1. Bestemmelsens ordlyd: Pkt. 2.5) Ordinær arbeidstid for tredelt turnusarbeid

Detaljer

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere.

Alle arbeidstakere har rett til ferie. I motsetning til feriepenger er ferie altså ikke noe man opptjener. Feriepenger behandles ikke nærmere. Ferie Legeforeningen får mange spørsmål om ferie. Flere av temaene som det redegjøres for nedenfor, har vært berørt i tidligere artikler i Overlegen. Of ser imidlertid stadig behov for artikler om ferie

Detaljer

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2

Jeg skal si litt om. Arbeidstilsynet 18.03.2015 2 18.03.2015 1 Jeg skal si litt om s mandat, organisasjon, virkeområde, Arbeid og helse, historisk utvikling Regler om arbeidstid s nåværende rolle ifht arbeidstid Etablering av nasjonal enhet for arbeidstid

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2013 Ref. nr.: 13/110 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING

ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Vedlegg 6 ARBEIDSLIVSLOVUTVALGETS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Nina Sverdrup Svendsen brukte i sin innledning. Arbeidslivslovutvalget Nedsatt august 2001 Partssammensatt Ny arbeidslivslov som skal

Detaljer

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3.

Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE 1 Del I - Innledning 1.1 Hjemmelsgrunnlag mv. Særavtalen er inngått med hjemmel i arbeidsmiljøloven 10-12(4) og Hovedavtalen del A 4-3. HTAs bestemmelser og aktuelle

Detaljer

LO-forbundene i Spekterhelse

LO-forbundene i Spekterhelse Side 1 av 6 LO-forbundene i Spekterhelse Veiledning for ny modell for beregning av lørdags- og søndagstillegg. 1. Bakgrunn og formål I overenskomstrevisjonen i 2012 ble Spekter og LO-forbundene enige om

Detaljer

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen

Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Kartlegging av forholdene i renholdsbransjen Prosjektmedarbeidere: Kristin Alsos, Øyvind Berge, Mona Bråten, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel Trygstad, Anne Mette Ødegård. Kvalitetssikrer: Line

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 28.08.08 Ref. nr.: 08/7670 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK NR 28/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag den 19.06.08

Detaljer

NYHETSBREV ARBEIDSLIV

NYHETSBREV ARBEIDSLIV NYHETSBREV ARBEIDSLIV Desember 2014 Regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Regjeringen fremmet den 5. og 12. desember 2014 forslag til en rekke, betydelige endringer i arbeidsmiljølovens

Detaljer

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven

Høring - forslag til endringer i arbeidsmiljøloven Vår referanse: Deres referanse: Dato: 2013-0404 14/2614 24.09.2014 Arbeids- og sosialdepartementet postmottak@asd.dep.no p.b 9029 Grønland 0133 Oslo Tlf 21 01 36 00 Faks 21 01 38 00 post@parat.com Høring

Detaljer

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med

Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Handel og Kontor er DIN organisasjon! Riktig lønn Trygghet og trivsel i hverdagen Arbeidstid å leve med Riktig lønn blir aldri umoderne Gode arbeidsforhold er helt 2007 Å oppleve at vi får riktig lønn

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 22.12.2008 Ref. nr.: 08/34473 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 51/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 24.06.2015 Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015 Endringer i AML fra 1. juli 2015 Midlertidige ansettelser Fireårsregelen Beredskapsvakt Gjennomsnittsberegning Overtid Søn- og helgedagsarbeid

Detaljer

1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd.

1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd. AVTALE OM BRUK AV FLEKSITID I OSLO KOMMUNE 1 Denne avtale er inngått med hjemmel i Hovedavtalens 4 og arbeidsmiljøloven 41, femte ledd. 2 Når det gjelder partsforholdet vises det til Hovedavtalens 2. For

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Henrik Dahie 29.06.2015 DOK/2015/00603

Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Henrik Dahie 29.06.2015 DOK/2015/00603 LI Unlo Kulturdepartementet postmottak@kud.dep.no Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Henrik Dahie 29.06.2015 DOK/2015/00603 Horing - Forslag om endringer i helligdagsioven

Detaljer

Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Kap. I. Innledende bestemmelser

Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Kap. I. Innledende bestemmelser Utkast til Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for enkelte petroleumsanlegg på land. Fastsatt av Tariffnemnda tariffavtaler m.v. 3. med hjemmel i lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av 1.

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING

VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200900242-/AVDH Oslo, 13.12.2010 Vår ref: Ketil Sundbotten/ 10-15808 VIKARBYRÅDIREKTIVET - HØRING Vi viser til Arbeidsdepartementets høringsbrev

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014

VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. september 2014 Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 26.09.2014 Ref. nr.: 14/79623 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 38/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24.

Detaljer

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14829 Saksbehandler: Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 64/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på

Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Arbeidstiden og arbeidstakeren Fordeler og ulemper ved ulike måter å gjøre tingene på Kari Birkeland Regiondirektør Vestlandet 07.11.2010 2 Litt om Vi er 550 ansatte som arbeider i hele landet med å forvalte

Detaljer

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007

Heltid/deltid. Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Heltid/deltid Statssekretær Rigmor Aasrud 27. november 2007 Kjære representantskap. Jeg takker for invitasjonen hit til Øyer for å snakke om heltid/deltid. 1 Deltid i kommunesektoren Stort omfang Viktig

Detaljer

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom

Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven Forsikringskonferansen 11. og 12. november 2014. Avdelingsdirektør og advokat Nina Melsom Foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven 2014 1. Større adgang til midlertidig

Detaljer

TILLITSVALGTSKOLERING. Kontroll og godkjenning av turnusplan. Arbeidshefte Opplæring på CD-rom

TILLITSVALGTSKOLERING. Kontroll og godkjenning av turnusplan. Arbeidshefte Opplæring på CD-rom TILLITSVALGTSKOLERING TURNUS Kontroll og godkjenning av turnusplan Arbeidshefte Opplæring på CD-rom Februar 2007 Hvordan du benytter heftet Dette heftet benyttes til innføring av personlige notater samt

Detaljer

Høringsnotat. 27. januar 2014

Høringsnotat. 27. januar 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 27. januar 2014 Forslag om endring av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholloven) åpningsdager for salg av alkoholholdig drikk

Detaljer

Innspill til Arbeidstidutvalget

Innspill til Arbeidstidutvalget Dato: 8. oktober 2014 Innspill til Arbeidstidutvalget Akademikerne har bedt myndighetene om å gjennomføre en utredning om arbeidstid som særlig tar for seg de endringsbehov moderne kunnskapsbedrifter møter

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Endring av forskriften om typiske turiststeder i Kragerø kommune

Endring av forskriften om typiske turiststeder i Kragerø kommune Saksbeh.: Sonja Hella, 35 58 61 88 Vår dato 22.12.2014 Deres dato 27.08.2014 Vår ref. 2006/2827 Deres ref. 14/02285-3 Kragerø kommune Postboks 128 3791 KRAGERØ Endring av forskriften om typiske turiststeder

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE

HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE HELTID DELTID - FRIHET TIL Å VELGE RAMMEAVTALE OM ÅRSARBEIDSTID OG FLEKSIBEL ARBEIDSTID Det ble det avholdt forhandlingsmøte mellom Hurum kommune på den ene siden og Fagforbundet og Norsk sykepleierforbund

Detaljer

VEDTAK NR 79/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm.

VEDTAK NR 79/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 10. november 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 16.11.2010 Ref. nr.: 10/14157 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 79/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte

Detaljer

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015. Advokat Gry Brandshaug Dale Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland 1.9.2015 Advokat Gry Brandshaug Dale Forarbeider, lovvedtak og kgl. res. Endringer i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET

01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 01 SÆRAVTALE OM ARBEIDSTID I JERNBANEVERKET 1. Hensikt 2. Gyldighetsområde 3. Arbeidstid 3.1 Ukentlig arbeidstid 3.2 Daglig arbeidstid 3.3 Delt dagsverk 3.4 Nattjeneste 3.5 Fritid 4. Reisetid 4.1 Forholdet

Detaljer

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID

RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID RAMMEAVTALE FOR INNARBEIDINGSORDNINGER PÅ LAND MED DAGLIG ARBEIDSTID UT OVER 10,5 TIMER MED/UTEN SØNDAGSARBEID BILAG 21 Rammeavtalen er inngått mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening for

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 02.09.08 Ref. nr.: 08/114 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK 31/08 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte tirsdag den 08.04.08

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet.

Vi har i det følgende kommentert forslaget i den rekkefølge de er omtalt i høringsnotatet. ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER Arbeidsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Oslo, 08.02.2013 Vår ref. 44466/HS50 Deres ref. 1274229 Høringssvar - Tiltak mot ufrivillig deltid Det vises til brev av

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 31.05.2016 Ref. nr.: 15/23554 Saksbehandler: Hallvar Hyldbakk VEDTAK NR 54/16 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk.

Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Arbeidstidsordninger og konsekvenser ved endring av lovverk. Nettverkssamling Sammen om en bedre kommune Gardermoen 17.09.2013 Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver, Fagforbundet Retten til heltid er en viktig

Detaljer

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom

Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste. inngått mellom REVISJON AV SFS 2404 BRANN- OG REDNINGSTJENESTE Sentral Forbundsvis Særavtale nr. 2404 Brann- og redningstjeneste inngått mellom KS og Fagforbundet Delta Norges Ingeniørorganisasjon Tekna Det norske Maskinistforbund

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer