Trollheimen. Presentasjon for Hedmark og Sør Trøndelag fylkeskommune, Stjørdal, 3. november samisk bruksområde utenfor reinbeitedistrikt

Transkript

1 Trollheimen samisk bruksområde utenfor reinbeitedistrikt SAMERETTSUTVALGET II HØRINGSSEMINAR Presentasjon for Hedmark og Sør Trøndelag fylkeskommune, Stjørdal, 3. november 2008

2

3 Lappekommissions oppfatning av reindriften/jordbruk anno 1892: Lappekommisjonen hevder at den jordbrugende Befolkning allerede forlængst havde begyndt sin kultiverende Gjerning før Lappernes Komme, og saagodtsom overalt i større eller mindre Udstrækning taget Dal-og Fjeldstrækninger i Brug. Det er derfor utvivlsomt Lapperne, som i disse Distrikter har trængt sig ind paa den jorddyrkende Befolkning og senere været denne til stor Gene."

4 Jordbruket må ikke forhindres Lappekommisjonen av 1889: som regel kan Lappernes Rettigheder ikke antages at være gaaet for nær, da samme ( ) ikke kan erkjendes at være af den Beskaffenhed, at de skulde kunne udelukke eller hindre en rationel Udvikling af Jordbruget og en fremadskridende Kultur.

5 Samenes historie i Trollheimen 1685: Kong Christian V s reise i Norge: Her, udi Opdahls Præstegaard ( ) mødte os de første Finner, som een gammel Mand og en Quinde med et Rensdyr 1686: Vitneforklaring av Niels Find og hans familie på tinget på Ranum. Han bodde i ville fjellet i telt og hytter

6 Samenes historie i Trollheimen 1708: Povel Resen reisebeskrivelse: Han forteller om fjell-lapper med mangfoldige rein i fjellene Nord og Nordvest for Drifve Elf udj Opdalen.

7 Samenes historie i Trollheimen Povel Resen skriver dessuten om samene i 1708: thj dend tid de boede i mangfoldighed i vore fielde, hafde vi ingen skade af dem, og nu de ere moxen borte af fieldene, har vi slet ingen profit og nytte af de øde fielde, som vi self icke kand bruge.

8 Samenes historie i Trollheimen Det var flere reineiere i Trollheimen på tallet, bla.: Ca. 1880: Jon Thomassen og to sønner Ole Nilsen Kant kom hit ca.1880, muligens tidligere Berit Nilsdtr. og Johan Klemetsen var i Surnadal i alle fall i 1884

9 Oppsummering historie Skriftlige kilder om samer i Trollheimen på slutten av 1600-tallet. Skriftlige kilde om at bøndene ikke benyttet fjellområdene på 1700-tallet. Ble bare benyttet av samer. Flere reineiere på slutten av 1800-tallet

10 MEN: Lappekommissions oppfatning av reindriften/jordbruk anno 1892: Lappekommisjonen hevder at den jordbrugende Befolkning allerede forlængst havde begyndt sin kultiverende Gjerning før Lappernes Komme, Det er derfor utvivlsomt Lapperne, som i disse Distrikter har trængt sig ind paa den jorddyrkende Befolkning og senere været denne til stor Gene." Samene hadde ingen sedvanemssige rettigheter i Trollheimen.

11 Resultat av Lappekommissionen: reinbeitedistrikt i Sør-Norge Dagens reinbeitedistrikt i Hedmark og Sør-Trøndelag basert på Lappekommissionen av Lov om reindrift av 1897 (fikk direkte følge for Trollheimen)

12

13 Bakgrunnen for Trollheimensaken: Ettersom Trollheimen ble liggende utenfor reinbeitedistrikt, kunne det innføres tamreinforbud fra Interessen for villreinjakt på tallet.

14 Tamreinforbudenes lovhjemmel Tilleggslappeloven av 1897, 3 : Etter at herredstyret har fått anledning til å uttale seg, skal Kongen kunne forbyde, at nomadiserende Lap saavelsom Fastboende (Lap eller andre) udøve eller lade udøve Beitning med Ren inden Herredet eller Dele derav.

15 Tamreinforbudene innføres Sunndalen.. kgl.res Surnadalen..kgl.res Stangvik * kgl.res Rindal.kgl.res Rennebu kgl.res Oppdal kgl.res *) fra 1965 delt mellom Surnadal, Sunndal og Tingvoll

16 Tamreinforbudenes ordlyd I henhold til tamreinforbudet var det forbudt for nomadiserende Lap saavelsom Fastboende (Lap eller andre) at udøve eller lade udøve Beitning med Ren i Sunndal, Surnadal, Stangvik, Rindal, Rennebu og Oppdal.

17

18 Martin Kants sønner driver i dag.. Samenes historie i Trollheimen Ole Nilsen Kant ( ) Hans sønn, Martin Kant ( ) overtok driften.

19 Familien Ole Nilsen Kant ca 1910

20 Samenes historie i Trollheimen Sigrid og Lars Johnsen Med Sigrid søstersønn, Anders Fjeldner Renander. Han overtok reindriften etter Sigrid og Lars Johnsen.

21 Samenes historie i Trollheimen Brita (f.renberg) og Anders Fjeldner Renander Anders kom til Resdalen i Meldal som 14-åring i ( ) Reineiere i Trollheimen hele sitt voksne liv. Deres sønner overtok driften.

22 Noen tamreinforbud oppheves To tamreinlag i Rindal ble opprettet ca Også tre andre ikke-samer startet med reindrift på tross av tamreinforbudene. Kgl.res. av 1931: Tamreinforbudet oppheves for Stangvik og de deler av Surnadal og Rindal som ligger sør for hovedveien Sunndalsøra-Orkdal.

23

24 Reindriftsloven av 1933, 100 Kongen kan for kortere eller lengere tid forby reindrift i herred ( ) når reindrift der eller antas å være til vesentlig skade eller ulempe for jordbruk, fedrift, skog, seter, slåtte eller lauvtak Altså: Klare vilkår for å innføre tamreinforbud. (ingen slike vilkår i loven)

25 Beitekonflikter 1925 og : Brev fra gårdbruker: Vore sæterhavninger lider i den grad at det gjælder vort være eller ikke være, som havneberettigede da ku og ren umulig kan beite på samme strekning. 1976: Beitekonsulent Erling Lyftingsmo: Det er beite nok både til stor auke i saueholdet og til ei høvelig stor reindrift.

26 2.verdenskrig: tam rein blir vill rein Reineierne nektet å levere kjøtt til forsyningsnemdene. Våget ikke å samle reinen i flokker, men holdt den spredt. Ingen vanlig slakting eller merking. 1945: ca rein i Trollheimen. Mye halvvill rein. Skader på beiter, setervanger og innmark : Nedskyting og pålegg om nedslakting

27 Tamrein blir villrein i Nordmøre herredsrett Dom i Nordmøre herredsrett 1964: Den forvillete og umerkede rein i Trollheimen ansees som villrein Dom i Nordmøre herredsrett 1968: Viser til dommen av 1964, og legger til at den rein som finnes i Trollheimen er etterkommere etter tamreinen før og under siste krig.

28 Ny tamreindrift etableres Martin Kant kjøpte i 1954 en ny reinflokk på vel 200 dyr som han drev i Hemne og Rindalsfjellene nord for riksveien. (ikke tamreinforbud) Anders Fjeldner Renander kjøpte i 1962 en flokk på vel 100 rein som han fraktet til Meldal. (ikke tamreinforbud)

29 Beitekonflikter 1925 og : Brev fra gårdbruker: Vore sæterhavninger lider i den grad at det gjælder vort være eller ikke være, som havneberettigede da ku og ren umulig kan beite på samme strekning. 1976: Beitekonsulent Erling Lyftingsmo: Det er beite nok både til stor auke i saueholdet og til ei høvelig stor reindrift.

30 Vedtak om villreinjakt 1972 Adresseavisen 3/9-1972: Trollheimen åpnes for villreinjakt 1972 etter søknad fra Oppdal bygdealmenning Landbruksdepartementet legger vekt på at det i Rennebu og Oppdal er fastsatt forbud mot tamreindrift Jegerens ansvar hvis han feller tamrein Reineierne pålegges å fjerne sin rein fra områder der det ikke foreligger beiteavtale med grunneieren.

31 Reindriftsloven av 1933, 100 Kongen kan for kortere eller lengere tid forby reindrift i herred ( ) når reindrift der eller antas å være til vesentlig skade eller ulempe for jordbruk, fedrift, skog, seter, slåtte eller lauvtak Altså: I følge gjeldende lov i 1972 kunne man ikke innføre et tamreinforbud for å ivareta villreininteresser.

32 Villrein-vedtaket oppheves 1972 Adresseavisen 1/ Regjeringen tillater ikke reinjakt i Trollheimen Bakgrunn: uenighet mellom grunneiere, kommuner, og mellom ulike statlige instanser. Eks: Direktoratet for jakt, vilstell og ferskvannsfiske sa nei til jakt fordi det var usikkert om det var vill rein i Trollheimen. Dessuten umulig å skille mellom tam og vill rein under jakt.

33 Høyesteretts-sak 1976: Oppdal almenning, Løset og Todal grunneierlag m.fl. tok ut stevning mot Staten og reineierne i Trollheimen. Reineierne ble anmeldt for ulovlig beiting og ulovlig slakting av villrein.krav om erstatning for skade og beiteopptak. Staten anmeldt fordi reindriftsloven ikke hadde blitt håndhevet, og villreinjakt ikke tillatt.- Det ble inngått forlik mellom Staten og saksøkerne i 1978.

34 Høyesterettsdom i 1981 Høyesteretts dom av : Tamreinforbudene fra 1899, 1901 og 1902 var gyldige. Reineierne hadde ingen selvstendig beiterett. Reindriften hadde vært formelt ulovlig i over 80 år. Fire reineiere ble pålagt å betale kr i erstatning + saksomkostninger

35 Politiske resultat av Høyesterettsdommen: Tamreinforbudene ble opphevet i 1982, Staten tok initiativ til at beiteland ble ekspropriert og at det ble opprettet frivillige beiteavtaler med grunneiere i Trollheimen, Reindriften i Trollheimen blir administrativt underlagt reindriftsagronomen på Røros.

36 Egen lov for Trollheimen i 1984 Lovens formål: Sikre fortsatt samisk reindrift i Trollheimen Staten eksproprierte retten til å utøve reindrift mot vederlag til grunneierne. Det er med utgangspunkt i loven inngått avtaler med grunneierne om beite for rein.

37 Situasjonen i dag: Vel halvparten av beitelandet er ekspropriert Noe under halvparten av beitelandet er basert på frivillige avtaler. Aktuelt problem: Grunneierne i Igelfjellet har sagt opp beiteavtalen fra Viktig vinterbeiteland ikke tilgjengelig.

38 Min kommentar: Rettstilstanden i Trollheimen må tilbakeføres til Lappekommisjonen av 1889 og loven av 1897, 3, og er basert på et foreldet syn på samer og reindrift. Det var et politisk overgrep fra statens side å opprettholde tamreinforbudene (i henhold til loven) fram til Disse ble brukt som brekkstang for å få innført villreinjakt, for å hindre at det ble inngått beiteavtaler, og gjorde det dessuten umulig for samene å hevde eldre sedvanerett.

39 Kort sagt: Situasjonen i Trollheimen var i alle fall etter 1960 preget av politisk avmakt. Blant dagens reineiere er 4.generasjons reineiere i Trollheimen, og de føler akkurat den samme tilhørighet til disse fjellområdene som en 4.generasjons oldelsarving til sin gård. En rettighetsavklaring burde foretas så snart som mulig, i tråd med hva med Samerettsutvalget II foreslår.