Forbedringer i reguleringspraksis i totalmarkedet for kjøtt

Transkript

1 Forbedringer i reguleringspraksis i totalmarkedet for kjøtt Oslo, 1. juni/26. juni 2007

2 Forbedringer i reguleringspraksis i totalmarkedet for kjøtt Denne rapporten fra arbeidsgruppen ble vedtatt i møte i Styringsgruppen fredag 1. juni Rapporten har videre vært behandlet i Norturas konsernledelse. Styret i Nortura behandlet rapporten på styremøte 26. juni 2007 og fattet følgende vedtak: Styret godkjenner den fremlagte rapport som Norturas evaluering av det siste års gjennomføring av reguleringen på svinemarkedet. Styret ber administrasjonen arbeide videre med konkretisering og implementering av de forbedringsforslag som framkommer i rapporten. Styret ønsker en raskest mulig implementering av forbedringer. Rapporten er etter styrebehandlingen offisielt oversendt Mat- og Landbruks-departementet, SLF, Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukerlag, KLF og eventuelt andre interessenter. Den videre prosess knyttet til utforming av konkrete endringstiltak, vil bli påbegynt så rakst så mulig. Oslo 1. juni/26. juni 2007 Egil Olsvik Konserndirektør 2

3 Rapport fra arbeidsgruppe Forbedringer i reguleringspraksis i totalmarkedet Innhold: 1. BAKGRUNN OG MANDAT BESKRIVELSE AV MARKEDSSITUASJONEN FOR GRIS HØSTEN 06 TIL VÅREN BAKGRUNN OG BESKRIVELSE BESKRIVELSE VINTER/VÅR OPPSUMMERINGER FRA SITUASJONEN PÅ GRIS I 2006 OG RAMMEBETINGELSER FORSKRIFTER OG REGELVERK FORSLAG TIL FORBEDRINGER BESTILLINGSRUTINER VIDEREUTVIKLING AV DATAVERKTØY TOTALMARKEDSPLANLEGGER, TMP UTARBEIDELSE AV PROGNOSER REGULERINGSLAGER TINING AV SLAKT FRA REGULERINGSLAGER BRUK AV FROSSENT SLAKT FOR I NØDVENDIG GRAD Å OPPFYLLE FORSYNINGSPLIKTEN BRUK AV FROSSEN RÅVARE FOR Å DEKKE VARIASJONENE I ETTERSPØRSELEN I SLUTTMARKEDET NORTURAS ENGASJEMENT I IMPORT AV WTO-KVOTER, MUL-KJØTT OG VED ADMINISTRATIV TOLLNEDSETTELSE LAGERHOLD AV SKÅRET VARE - INDUSTRILAGER HOLDBARHET

4 1. Bakgrunn og mandat Arbeidsgruppa er oppnevnt av Egil Olsvik etter diskusjon i Konsernledelsen 16. april Norsk Kjøtt Totalmarked leder gruppa og holder sekretær. Styringsgruppe: Egil Olsvik (leder), Trygve Brandrud, John Helge Bergflødt. Arbeidsgruppe: Hans Thorn Wittussen (leder), Finn Ole Lambrechts, Sverre Sandsmark, Per Høines og Thomas Randem (sekretær). Morten Hynne har også vært en viktig støttespiller. Mandat: Arbeidsgruppa skal, med bakgrunn i drøftingen ei Konsernledelsen 16.april 2007, foreta analyser og komme med forslag til eventuelle forbedringer i reguleringspraksis i totalmarkedet ved å gjennomgå bl.a. følgende punkter: Bestillingsrutiner Utarbeidelse av engrossalgsprognoser Vurdere behovet for tilpasset frekvens av produksjons- og engrossalgsprognoser herunder behovet for rullerende prognoser. Bruk av frossen råvare for å dekke variasjonene i etterspørselen i detaljmarkedet Bruk av frossent slakt for i nødvendig grad å oppfylle forsyningsplikten Norturas engasjement i import av WTO - kvoter, MUL kjøtt og ved administrativ tollnedsettelse Lagerhold av skåret vare Lagerhold og tining av slakt Øvrige forhold som arbeidsgruppen mener kan gi forbedringer i reguleringspraksis i totalmarkedet Framdrift: Gruppa rapporterer til styringsgruppen og en samlet framstilling skal senest være ferdig 30. mai. Konsernledelsen vil bli gitt løpende orientering om forslag fra arbeidsgruppen, første gang i møte 7. mai 2007, for å sikre forankring og tilpassing løpende i prosessen. Etter drøfting i Konsernledelsen kan styringsgruppen korrigere omfang og framdrift. 4

5 2. Beskrivelse av markedssituasjonen for gris høsten 06 til våren 07 Svinekjøttmarkedet har siden høsten 2004, mer eller mindre sammenhengende, vært preget av overproduksjon og bruk av produksjonsregulerende tiltak. I 2006 var situasjonen mer prekær enn tidligere, og det ble gjort mange tiltak for å få markedet i bedre balanse. 2.1 Bakgrunn og beskrivelse 2006 Prognosen i januar 2006 viste et overskudd på tonn dette forutsatte et målprisavvik på kr 1,50. Gjennom eksport og produksjonsregulerende tiltak ble det fjernet tonn fra markedet. Lavere pris og økt bevilgning til OFK ga en salgsøkning på nesten tonn. Summen av disse gjorde at også reguleringslageret ble noe redusert og var ved utgangen av 2006 på tonn på gris. I hovedtrekk ble følgende gjennomført i 2006: Pris ble senket ytterligere kr 0,80 for å øke salget. Effekt av ytterligere senket pris: ca tonn. Eksport full kvote innenfor WTO-avtalens rammer (3.700 tonn). Produksjonsregulerende tiltak som reduserte tilførslene med tonn (slakting av ekstra lett gris og kompensasjon for reduserte slaktevekter). Drøy 70 mill kroner ble brukt over omsetningsavgiftsmidler. Det ble bevilget 8 mill kroner i ekstra midler til Opplysningskontoret for kjøtt (OFK) for å stimulere til økt salg. Anslått effekt: 800 tonn. Eksport av smågris ble gjennomført for Norturas regning (reduserte tilførslene med ca 150 tonn). Gjennomsnittlig omsetningsavgift var i 2006 om lag kr 2,30. Sum reduksjon i reguleringslager ble på 350 tonn i Spesielt om høsten 2006 Dekningsprosenten for fersk gris varierte mellom 83 og 104 fra uke 36 og ut året. For hele perioden var gjennomsnittlig dekningsprosent om lag 91. I denne perioden ble reguleringslageret redusert med om lag tonn. Av dette var 300 tonn eksport og de resterende 850 tonn ble solgt i det norske markedet. Av dette har noe over 90 % gått til de to store industrikundene Nortura og Fatlandgruppen med ca like mye til hver. Det resterende er solgt til øvrige industrikunder. Viktige momenter i vurderinger av høsten 2006: - I forhold til året før var det høsten 2006 mindre kommersielle lagre, etterspørselen etter helt slakt større og reguleringslageret ble som nevnt redusert gjennom høsten. Dette skyldes at det i mai/juni 2005 ble importert om lag tonn mer svin og svinekjøtt enn normalt. Bakgrunnen for dette var det såkalte smutthullet i tollregelverket (åpnet for tollfri import av utenlandsk bearbeidede kjøttvarer). Dette ga betydelig økning i kommersielle lager, og reguleringslageret økte også betydelig gjennom høsten Smutthullet ble tettet sommeren 2005, og importen var normal gjennom Ettervirkningen av denne importen på lager, skjæring og skjærekapasitet ga virkning langt ut i Effektene ble vurdert i prognosearbeidet, men det var svært mange ukjente 5

6 faktorer slik at grunnlaget for treffsikkerhet var lavere. Usikkerheten i prognosearbeidet var dermed større for denne perioden. - Det ble slaktet om lag tonn mindre enn prognosert i 3. tertial Nærmere tonn av avviket forklares gjennom utsatt slakting på grunn av økende slaktevekter (kompensasjonsordning avsluttet i oktober), færre antall avvente og det ble brukt flere doser pr brunst for de griser som ga slakt i perioden. Resten av avviket må forklares med større tap av gris fra avvenning og fram til slakt enn normalt. Sjelden eller aldri har vi opplevd så store avvik når det gjelder tilførselsprognosen for svin. Årsstatistikken fra In-Gris viser for år 2006 at det ikke har vært noen forbedring i effektiviteten i svineproduksjonen fra bedekning til avvenning. Historisk sett og i prognoser for både 2006 og 2007 har denne ligget på om lag 1 % økning pr år. Disse hendelser setter fokus på en systemsvakhet i prognosearbeidet ved at man ikke har tilstrekkelig oppdaterte produksjonsdata (fødte og avvente griser med mer). Forbedringer her vil medføre at man kan ha innsamlet elektronisk statistikk (gjennom In-gris eller andre system) for produksjonsutviklingen på de enkelte besetninger. I sum medførte disse forhold høsten 2006 til en leveringsgrad på 91, at reguleringslageret ble redusert med 1150 tonn og at reguleringslageret var på tonn ved årsskiftet 2006/ Beskrivelse vinter/vår 2007 Tabellen viser kvantumstallene for svin i de anslag og prognoser som Prognoseutvalget har presentert for år Produksjon Engrossalg Balanse Foreløpig anslag mai September September 2006 * Januar Januar 2007 ** * Prognose med avvik fra målpris på kr 2,50. ** Prognose med avvik fra målpris på kr 1,85, samt produksjonsregulerende tiltak om lag tonn. De viktigste forutsetningene for prognosene er som følger: Bedekninger Slaktevekt 1), kg Pris, kr/kg Foreløpig anslag mai ,5 % 75,6 78,9 27,42 September ,0 % 75,6 79,1 27,01 September 2006 * + 2,0 % 75,6 79,1 24,55 Januar ,5 % 75,6 79,6 27,15 Januar 2007 * + 0,5 % 74,7 78,8 25,36 1) Refererer til vekt på slaktegris hos Nortura og vekt på all gris (slaktegris + purke + råne). * Prognoser med avvik fra målpris. Prognosen fra september 2006 viste et overskudd på tonn svinekjøtt i De viktigste forutsetningene for prognosen fra september var: uttak av målpris antall bedekninger som påvirker tilførslene i 2007 øker med 2 % 6

7 slaktevekt øker med 1,5 kg i forhold til 2006 Det ble også laget en prognose som forutsatte avvik fra målpris på kr 2,50. Denne viste et overskudd på tonn. Behovet for ulike prognoser er kommentert i kapitel 4.3. Prognosen med prisavslag på kr 2,50 viste fremdeles et betydelig overskudd og behov for ytterligere tiltak for å komme i balanse. Med ekstra styrking av salget, full utnyttelse av WTO-kvoten og nødvendige produksjonsregulerende tiltak vurderte NKT dette overskuddet som håndterbart gjennom Det er prognosen med avvik fra målpris som ble brukt i planlegging av tiltak. I denne prognosen var overskuddet i 1. tertial beregnet til bare 850 tonn overskuddet var altså ventet senere på året. I 1. tertial var det prognosert en pris som lå 3 kroner under målpris. De vurderinger som ble gjort utover høsten viste en gradvis reduksjon av produksjonen i 2. og 3. tertial 2007, men fortsatt betydelig overskudd. Det var ikke signaler om vesentlig endringer i engrossalg ut over den salgsøkning som den planlagte prisnedgang normalt skulle gi. I september/oktober 2006 var det om lag tonn gris på reguleringslager, og for å kunne ta i mot det betydelige overskuddet som var prognosert i 2. og 3. tertial 2007 var det nødvendig å få redusert lageret så mye som mulig. Det var dermed behov for å få salg fra dette lageret, og for å få til det må en underskuddssituasjon oppstå. Med bakgrunn i de prognoser som forelå ble kompensasjon for redusert slaktevekt vedtatt og gjennomført i perioden 1. januar til 30. mars. Effekten av tiltaket er beregnet til om lag tonn, og det beregnede underskuddet i 1. tertial var dermed på 450 tonn. Underskuddet på 450 tonn 1. tertial 2007 kunne dekkes gjennom salg fra reguleringslager. Ordningen ble benyttet i perioden mellom nyttår og påske fordi dette ga minst mulig forstyrrelse i varestrømmen. Slaktevektene var allerede senket til jul, og disse kunne da holdes lave videre. Å øke vektene igjen i påskeuken er tilsvarende riktig i forhold til varestrøm dette gir utsatt slakting (vektene øker) og dermed lave tilførsler i en periode hvor det passer inn. Høsten 2006 var det mange forslag på produksjonsdempende tiltak som ble drøftet. Vektdifferensiert omsetningsavgift ble fremmet for Omsetningsrådet (OR), men senere anmodet utsatt av markedsregulator. Ulike former for kompensasjon for redusert slaktevekt ble også drøftet. Da vektdifferensiert omsetningsavgift ble utsatt, vedtok OR at tiltakene fra 2006 kunne videreføres inn i 2007, og vektreduksjon ble iverksatt fra 1. januar. Først den 17. januar ble kompensasjon for redusert slaktevekt vedtatt med en del justeringer i forhold til slik den var i Videre var det i løpet av høsten en diskusjon om slaktevektene skulle økes. Uavklarte virkemidler i regulering, diskusjon om økning i vektgrensene, lite signaler på ekstraordinært salg og prognosert overskudd gjorde planleggingen av tiltak i 2007 enda vanskeligere. Erfaringene viser at hovedvirkemidlene i reguleringen skal være avklart før man kommer i selve reguleringsbehovet Etterspørsel på gris i 2007 Hittil i år er reguleringslageret redusert med om lag tonn. Pr uke 19 er det tomt for slaktegris og kun noe purke igjen på lager. Av de tonnene er 220 tonn purke eksportert, 7

8 og resten solgt i det norske markedet. I denne perioden kjøpte de to store kundene Nortura og Fatlandgruppen drøyt 70 % av slaktet (noe mer til Nortura enn til Fatland). Resten gikk til øvrige industrikunder. Etterspørselen etter fersk gris har økt betydelig siden nyttår, og siden februar har bestillingene ligget mellom 26 og gris pr uke. Den store utgangen fra lager til tross, så har ikke reguleringslager dekket fullt opp for den store økningen i etterspørselen. Dekningsgraden av fersk gris fram til uke 19 har ligget mellom 90 og 60 %, med et gjennomsnitt på om lag 77 %. Til sammenlikning så var gjennomsnittlig etterspørsel (salget av helt slakt) i samme periode i fjor på ca gris pr uke. Ved inngangen til året var etterspørselen om lag gris pr uke. Årsaker som kan forklare den betydelige økningen i etterspørselen på gris i 2007: Ved inngangen til året var det (hos enkelte aktører) veldig lave lager i industrien. Svært lav pris på gris fra nyttår var varslet. Prognoser om stort overskudd i 2007 var lenge omtalt Økt kjøpekraft hos forbrukerne. Økt satsing på kjøtt først og fremst ferskt i dagligvarebutikker. Markedsføringen av svinekjøtt styrket gjennom økt bevilgning til Opplysningskontoret for kjøtt. Salget av gris har gjennom de siste årene blitt noe styrket framfor andre dyreslag; storfe spesielt (bakgrunn i markedssituasjonen og prisutviklingen for de respektive dyreslag). Akkumulert underdekking har medført økte bestillinger fra uke til uke. Ingen av punktene over kan kvantifiseres, og det er altså ingen entydige forklaringer på hva som har gitt denne store veksten i etterspørselen. De tilbakemeldinger som har kommet fra salgsaktørene på våren 2007 er at disse heller ikke i forkant så at økningen i etterspørsel skulle få et så stort omfang Spesielt om prognose for gris i 2007 Den største utfordringen i å prognosere tilførsler av gris er å gi anslag på utvikling i bedekninger. Det er bedekninger i perioden april året før og fram til mars i samme år som gir slakt i det aktuelle året. Da prognosen fra september ble laget var semintall pr august tilgjengelige. Det betyr at utviklingen var kjent for 5 av de 12 månedene som påvirker 2007 utviklingen for de resterende 7 månedene vurderes og prognoseres av prognoseutvalget. Utviklingen fram til prognosen ble laget ble lagt til grunn, og for hele perioden ble det prognosert en økning i antall bedekninger på 2 %. Når vi nå har tall for den faktiske utviklingen ser vi at den økende trenden i semin (bedekninger) snudde i august/september, og tallene viser nå at antall bedekninger som påvirker 2007 er om lag uendret i forhold til 2006 altså 2 % lavere enn prognosert i september. I september 2006 ble tilførslene i 1. tertial 2007 etter at kompensasjon for reduserte slaktevekter var gjennomført prognosert tonn. Foreløpige tall for perioden viser at slaktingen ble tonn. Dette er 500 tonn, eller 1,3 %, lavere enn prognosert. I ukene etter påske er det et større avvik fra tilførselsprognosen (pga vektøkning og avvik fra fjoråret). 8

9 2.2.4 Prognosemøtet i januar 2007 Før prognosemøtet i januar ble det innhentet markedsinformasjon for å få bedre grunnlag til å vurdere prognosene for engrossalget, og de innspill som kom ble tatt hensyn til i prognosen. Prognosen fra januar med forutsetning om uttak av målpris - viste et overskudd på tonn. Prognosen som forutsatte et avvik fra målpris på kr 1,85 (avvik 2,50 i septemberprognosen) viste et overskudd på tonn. I januarprognosen lå det en forventet salgsøkning for året på 3 %, og en salgsøkning i 1. tertial på 4 %. Januarprognosen bygde på oppdaterte semintall (som lå lavere enn hva som ble prognosert i september) og i overskuddet på tonn var det forutsatt lavere slaktevekt frem til påske. En revurdering av prognosen i april viser kun mindre endringer i forhold til prognosen fra januar, og det prognoseres et overskudd på tonn. I denne prognosen er prisen hevet betraktelig, og det forutsettes et avvik fra målpris på kr 0,50. Anslaget på salgsvolum i denne prognosen må sies å være usikkert det er vanskelig å anslå hvor lenge den store etterspørselen vil holde seg når engrosprisen er hevet så mye som den er. Prognoseutvalget vil etter plan avlegge en prognose i juni 2007, og dette arbeidet er nå i full planlegging. 2.3 Oppsummeringer fra situasjonen på gris i 2006 og 2007 Den beskrevne situasjon på gris gir etter vårt syn grunnlag for følgende oppsummeringer som danner grunnlag for forbedringer: Avvik i etterspørsel og produksjon høsten 2006 ift prognosen avduket to vesentlige forhold av systemsvakheter i prognosearbeidet: o Store endringer i kommersielt lager hos aktørene som følge av beviste lagerendringer eller endringer i importregime, gir betydelig økt planrisiko o I prognosearbeidet han man ikke tilgang til tilstrekkelig oppdaterte produksjonsdata (født eller avvente griser, omløp med mer). Etterspørselen etter fersk gris spesielt i 2007 økte langt mer enn hva prognosene forutså og krever endringer på bl.a.: o Bedre og sikrere informasjon fra salg/marked/industrien inn i prognosearbeidet o Forpliktende bestillinger med lengre horisont enn dagens én uke o Hyppigere utarbeidelse av prognoser Aktørene i bransjen (industri og handel) trenger mer informasjon om prognosene og forutsetningene som ligger i disse (pris, markedsbalanse gjennom året osv). Det relativt sett lille overskuddet i 1. tertial 2007 ble lite vektlagt i kommunikasjonen, da hovedfokuset og oppmerksomheten var knyttet til det betydelige prognoserte totaloverskudd på årsbasis. Erfaringen tilsier at kommunikasjon om den tertialvise markedsbalansen må styrkes. Langvarig overskudd på gris ( ) som bare fortsatte (ref. prognose fra sept 2006 på tonn) medførte at markedsregulator høsten 2006 var nødt til å gi kraftige signaler om behov for tiltak. Uklare forhold knyttet til virkemidlene i reguleringen høsten 2006 vanskeliggjorde planlegging og informasjon. Erfaringen viser at virkemidlene i reguleringen bør være avklart i god tid før man må bruke virkemidlene. Med bakgrunn i disse erfaringene vil vi i kap 4 foreslå forbedringer i reguleringspraksis. 9

10 Videre ser vi at det kan være nyanser i hvordan ulike aktører vurderer årsakssammenhenger og erfaringer som er gjort. Allikevel mener vi at forbedringsmulighetene ligger innenfor de forbedringsområder som er foreslått. 3. Rammebetingelser forskrifter og regelverk Rammene for markedsreguleringen er fastsatt i Omsetningsloven og tilhørende forskrifter. Vi tar her med de mest sentrale temaene som berører arbeidsgruppens mandat. Målpris Målpris er den prisen som markedsregulator Nortura reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold og det fastlagt importvern. Målprisen bestemmer det maksimale nivå for markedsprisene i gjennomsnitt for året. I kjøttsektoren er det bestemte kvaliteter av helt slakt som er representantvaren (varen som målpris måles på). Målpris er Norturas engrospris for helt slakt i overskuddsområder fratrukket kjøttkontrollavgift, matproduksjonsavgift og forskningsavgift. Noteringspris kan ligge over målpris innenfor visse rammer: - dersom noteringspris ligger mer enn 10 (12) % over målpris i 2 påfølgende uker skal det åpnes for import under administrativ tollnedsettelse - dersom målpris i gjennomsnittfor avtaleåret overskrides skal det åpnes for administrativ tollnedsettelse. Selv om markedsreguleringen kan oppfattes som et planøkonomisk system skal systemet i minst mulig grad forstyrre markedsmekanismene utover å være støtpute for produsentene. Med bakgrunn i forsyningsplikten legger myndighetene vekt på at markedet for helt slakt skal være et mest mulig velfungerende marked hvor det ikke er etterspørselshindrende tiltak fra aktørene. All etterspørsel skal fremkomme i markedet og pris skal balansere tilgang og etterspørsel. Øker etterspørselen utover tilbudt mengde skal pris heves inntil det oppnås balanse. Det medfører uttak av målpris, høyere avregningspris til produsent og det oppfyller formålet til markedsreguleringen. Prissetting import under administrativ tollnedsettelse I forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer står følgende: Generelle tollnedsettelser under målprissystemet skal innrømmes dersom noteringspris i to påfølgende uker ligger over øvre prisgrense i henhold til jordbruksavtalen. Generelle tollnedsettelser kan også innrømmes: 1. for å holde noteringsprisen som gjennomsnitt for året på nivå med målpris 2. for å hindre alvorlige markedsforstyrrelser, eller 3. i perioden utenom målprisperioden. Det er punkt 1 som er styrende for markedsregulators (Norturas) anbefalinger i forhold til tollreduksjoner. Det vil si: når reguleringslageret er tomt og Nortura anser det som ikke mulig å oppnå markedsbalanse uten å bryte målpris i snitt for avtaleåret da anmodes Statens Landbruksforvaltning om tollnedsettelse. Fordeling av helt slakt og bestillingsrutiner I forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer under 4 Forsyningsplikt står følgende: forsyningsplikt skal sikre 10

11 markedsaktører lik tilgang på råvarer (slakt) til like vilkår. (-) I en normal markedssituasjon skal markedsregulator søke å gi alle aktører samme dekningsgrad med norsk råvare, med utgangspunkt i aktørenes bestillinger. I forskriften står det ikke noe om hvor lang tid det skal gå fra bestilling til levering av slakt. I praksis betyr lik tilgang på råvare salg pr løpemeter fra hengehall. Det vil i utgangspunktet si at verken eksterne kunder eller Nortura kan plukke ut enkelte klasser og vekter ut i fra eget behov eller ønske. Skal et slikt utplukk gjøres må det gjøres i forståelse med den kunden som får det den andre kunden ikke vil ha. Ukurant vare som nødslakt, høy ph etc. inngår ikke i fordelingen eller forsyningen av industrikunder. Dekningsprosenten gjelder for hele landet, med unntak for sau og lam utenom sesong da det settes lokal dekningsprosent. Lokal dekningsprosent gjelder for de tre regionene i Nortura. Den lokale dekningsprosenten settes av NKT. Innlegg på fryselager Reguleringslagringen er styrt av Forskrift av markedsregulering av norskprodusert kjøtt og Forskrift om reguleringsvarer i kjøttsektoren. Kostnadene ved lagringen godtgjøres etter årlig fastsatte satser i forhold til kvantum. Både av helt slakt og av skåret vare er det definert hvilke dyreslag, klasser, kvaliteter og vareslag som kan inngå i reguleringen. I tillegg til det som ligger i forskriften kan markedsregulator sette strengere krav til det som går inn på lager. 4. Forslag til forbedringer Det grunnleggende utgangspunkt for forslag til forbedringer bygger på det nedfelte formålet med markedsreguleringen og de overordnede prinsipper som er lagt til grunn. Samtidig skal forbedringsforslagene søke å få markedsreguleringen til å fungere bedre under de rammebetingelser som bransjen for tiden befinner seg i. 4.1 Bestillingsrutiner Dagens praksis ved fordeling av slakt bygger på en tid da kjedene var mindre sentralstyrt og planleggingshorisonten var kort. Den enkelte skjærebedrift kunne raskt få endringer i sine leveranser til butikkene eller til annen industri, og de hadde derfor behov for kort horisont for endring av bestillingene av helt slakt. I dag er situasjonen at leveringsavtaler med dagligvarekjedene inngås på årsbasis. Planer/avtaler i forhold til aktiviteter og kampanjer legges på både års- og halvårsbasis, og detaljplanlegging av aktiviteter i butikk gjøres på en horisont på 8 til 12 uker uker er dermed aller siste mulighet for å gjøre endringer i forhold til aktivitet i butikk. Volumeffekten av sentrale aktiviteter er også betydelig større nå enn tidligere, og i tillegg er økt spesialisering, økt foredlingsgrad og flere egne varestrømmer med på å øke behovet for lengre planleggingshorisont. Når det gjelder salg av helt slakt, bygger praksisen i dag på at helt slakt kundene angir på høsten en prognose for sitt ønskede kjøp i det påfølgende år, industriselgerne legger det inn i planleggingsverktøyet. Endelig bestilling kommer først tirsdag uken før levering. Ved ønske 11

12 om økning av bestillingene aksepteres dette 3 uker etter at kunden har varsler økt behov. Ved reduksjon av bestillingene aksepteres dette i utgangspunktet uken før leveransen. Ved underskudd over noe tid skjer ofte det at en aktør øker bestillingene for å dekke opp den reduserte leveransen i forhold til dekningsprosenten. Da følger gjerne alle aktører etter og dominoeffekten slår ut i meget lav dekningsprosent. Risikoen for aktørene til å få store leveranser av helt slakt når slaktingen øker er relativ lav, fordi da kan bestillingen bare reduseres uten noen økonomiske konsekvenser. Dette gir lett en jojo effekt på dekningsprosenten. Forskriften som berører forsyningsplikten er kort beskrevet i kapittel 3. Forskriften sier ikke noe om bestillingshorisont Forslag til forbedring Med bakgrunn i den økte planleggingshorisonten hos kundene (kjedene) foreslås en forlengelse av dagens bestillingshorisont. Med bakgrunn i at avtaler med kjedene normalt avtales på halvårsbasis og med en planleggingshorisont på minimum 8 til 12 uker, foreslås det å sette forpliktende bestillingshorisont til minimum 3 måneder. Dette gjøres rullerende pr måned. Dette betyr at hver måned meldes bestillinger for perioden som ligger 3 måneder fram (dvs at bestillinger for april må være sendt inn innen 1. januar). Bestillingene legges inn med ønsket antall pr uke i den aktuelle perioden. Bestilling for april 1. jan 1. feb 1. mars 1. apr 1. mai Dersom mottaker ønsker et lavere kvantum enn hva som ble bestilt vil dette få konsekvenser i form av: 1. økonomiske virkemidler (akseptabelt avvik fra bestilling på 5 %) eller 2. bestillingen må oppfylles som planlagt eller 3. avkorting av leveranser neste periode Ut i fra bestillingshorisont på 3 måneder vil NKT utarbeide forventet dekningsgrad tre måneder frem i tid. Faktisk dekningsgrad settes onsdag uken før aktuell uke (som i dag). Ved underdekning av fersk vare foreslås det at leveransen kan fylles opp med frossen vare for å dekke behovet (så lenge det er tilgjengelig vare på reguleringslager). Eksempel: en kunde har bestilt 100 slakt og dekningsgrad i aktuelle uke er 85. Det leveres da 85 ferske slakt og 15 frosne slakt. Dersom kunden ikke ønsker frossent slakt leveres 85 ferske slakt i henhold til dekningsgrad. Det er en forutsetning at forslaget til nye bestillingsrutiner drøftes i bransjen og at det tas videre med Statens Landbruksforvaltning og Landbruks- og Matdepartementet. Detaljer vedrørende bestillingshorisont og konsekvenser ved avvik fra bestilling må vi komme tilbake til. 12

13 4.2 Videreutvikling av dataverktøy Totalmarkedsplanlegger, TMP Med bakgrunn i forslaget til nye bestillingsrutiner for helt slakt er det behov for en videreutvikling av dagens planleggingsverktøy, ISP - Integrert Salgs- og Produksjonsverktøy Forslag til forbedring Det foreslås å opprette en strippet versjon av ISP hvor kundenes behov/bestillinger legges inn. Denne brukes til å prognosere markedsbalanse, prognosere dekningsprosent (3 måneders horisont), fastsette dekningsprosent (onsdag før aktuelle uke) samt til fordeling av slakt for aktuelle uke. Det foreslås at fremtidig fordelingsverktøy skilles fra dagens ISP, og gis et nytt navn: Totalmarkedsplanlegger (TMP). Det må tilrettelegges for nødvendig informasjonstilgang og adgangsrettighet mellom ISP og TMP for å sikre både funksjonalitet og integritet. 4.3 Utarbeidelse av prognoser Prognoseutvalget utarbeider i dag prognoser for tilførsler og engrossalg. Prognosearbeidet gjøres etter følgende mønster: første prognose for kommende år lages i juni året før - deretter oppdateres denne i september, januar, juni og september. Ved behov har prognosene blitt oppdatert utenom denne faste rutinen. Det er Prognoseutvalget som utarbeider prognosene, mens det i praksis er markedsregulator som er oppdragsgiver for Prognoseutvalget. Prognoseutvalget ble i sin tid opprettet for å være et verktøy som markedsregulator bruker i denne sammenheng. Det beregningsmessige arbeidet ligger hos Norsk Landbrukssamvirke og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), men markedsregulator er den viktigste bidragsyter på markedsinformasjon. Ansvarsfordelingen, strukturene og organiseringen rundt prognosearbeidet bør avklares og tydeliggjøres. Behovet for å operere med ulike varianter av prognosene er flere, men hovedgrunnen er at det er mange mottakere/lesere og disse bruker prognosene forskjellig. Et signal om overskudd (eksempelvis på tonn september 2006) er for produsentene et varsel om at det kan ventes lavere priser, at produksjonen bør bremses og at det er behov for produksjonsregulerende tiltak. Den samme prognosen er ikke et signal til salget/industrien om at det vil være tonn til overs som de kan foredle og selge det vil bli gjort tiltak før dette volumet er produsert. Prognosene er også viktige ovenfor myndigheter/forvaltning og deres oppfølging/overvåkning av markedet. Det ligger et klart krav om at pris er det første verktøyet som skal brukes deretter kan andre tiltak vurderes (eksempelvis produksjonsregulerende tiltak). For markedsregulator er det dermed behov for å vise både situasjonen før tiltak og situasjonen etter tiltak (med tiltak menes her både prisavvik og tiltak for å dempe produksjonen). Signalene fra myndighetene i 2006 tilsa at pris måtte reduseres i vesentlig grad for at produksjonsregulerende tiltak kunne benyttes i ett år til. Prognosen som tar utgangspunkt i uttak av målpris var dermed viktig for videre å kunne vise salgseffekten som oppstår gjennom redusert pris. 13

14 Tilførselsprognosene bygger i hovedsak på utvikling i mordyrtall, antall avkom pr mordyr og framfôringstid og slaktevekter på slaktet. Treffsikkerheten på tilførselsprognosene er i all hovedsak stor. Av usikkerhet i tilførselsprognosene kan følgende nevnes: Storfe/kalv: god treffsikkerhet i tilførselsprognosen på grunn av langsiktigheten i produksjonen. Endringer i kvoteår og forhåndstall er noe som kan virke forstyrrende inn. Sau/lam: når antall mordyr 1/1 og ved beiteslipp foreligger er det stor sikkerhet i forhold til antall dyr til slakt. Endring i slaktevekt på lam gir relativt sett stort utslag i slaktevolum. Gris: å prognosere utvikling i semin/bedekninger er utfordrende. Når semintall foreligger er treffsikkerheten i all hovedsak god (dvs. på 9 måneders horisont). En annen svakhet er at det ikke er tilstrekkelig oppdaterte produksjonsdata (fødte/avvente griser, omløp osv) endringer fanges opp for sent. Prognosen for engrossalg av helt slakt bygger på historisk kvantum og priser. I hovedsak er det pris- og krysspriselastisitet og utvikling i konsumprisindeks og det reelle private konsum som i størst grad påvirker prognosert salg. Det er Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning som er ansvarlige for engrossalgsmodellen. Sett over lengre tidsperspektiv gir denne modellen gode resultater (uttalt av SINTEF i forbindelse med utvikling av prognosemodellene), men den er ikke veldig godt egnet til å fange opp effekter av brå endringer i etterspørselen. Eksempelvis så har ikke priselastisiteten for gris vært gjeldende vinteren 2007 (pris har steget kr 3,50 pr kg, men etterspørselen har allikevel steget). Datagrunnlaget for dagens modell for prognosering av engrossalg er historisk salg pr tertial. Salget prognoseres også pr måned, og denne fordelingen gjøres ut i fra historisk salg og skjønn (aktiviteter, antall virkedager, helligdagers plassering og så videre). Modellens oppbygning gjør at den er mer egnet for langsiktig prognosering enn for å fange opp brå endringer Forslag til forbedring Organisering Ansvarsfordelingen rundt prognosearbeidet tydeliggjøres Sammensetning av Prognoseutvalget og strukturene rundt prognosearbeidet vurderes Det foreslås at prognosene oppdateres hver 2. måned. Det foreslås at det også utarbeides 12 måneders rullerende prognose. Det utarbeides en tidsplan for hvert år hvor dato for ny prognose legges inn og bekjentgjøres (se nedenfor). Kommunikasjon Det foreslås at Prognoseutvalget tar en gjennomgang på hvordan prognosene presenteres (form, innhold, detaljnivå osv). Markedsinformasjon Det innhentes bedre og sikrere informasjon fra salg, marked og industri Det videreføres formelle møter med salgsavdelingene i Gilde Norge og Nortura Industrisalg (helt slakt/skåret vare), samt avholde egne møter med Kjøttbransjen Landsforbund. Dette for å få innspill om salgsforventningen i forkant av prognosemøtene slik at NKT og Prognoseutvalget kan være mest mulig oppdaterte når prognosene utarbeides. Denne praksisen er startet og vil bli opprettholdt framover. 14

15 Det skal jobbes med å opprettholde og forbedre kontakten mellom NKT og sluttkunder/dagligvarehandelen. Møter med innkjøpsansvarlige har vært avholdt og det kom gode erfaringer ut av dette. Målet er å få mer informasjon som kan brukes som bakgrunn for utarbeidelse av prognoser Det foreslås at Norsk Kjøtt Totalmarked får informasjon om vesentlige endringer i råvarelager hos kjøttindustrien. Produksjonsdata Videreutvikle og implementere et system for å ha tilstrekkelig oppdatert rapportering av produksjonsdata (In-Gris web eller liknende). Markedsinformasjon og eventuell informasjon om endringer i råvarelager må innhentes og behandles i tråd med Konkurranselovens bestemmelser. Forslag til årsplan når det gjelder utarbeidelse av prognoser (både tilførsler og engrossalg): Medio medio medio medio medio medio januar mars mai juli september november Hver andre måned lages og offentliggjøres nye prognoser. Mer nøyaktig plan for gjennomføringen av dette kommer vi tilbake til. 4.4 Reguleringslager Reguleringslageret er bufferen når slaktingen overstiger den løpende etterspørselen (innlegg), og når det er underdekning i markedet (uttak). For å redusere lagerbeholdningen må det i henhold til nåværende praksis enten a) oppstå et underskudd i det norske markedet og dermed etterspørsel og salg eller b) eksporteres ut av Norge Forslag til forbedring Et nytt datasystem som omfatter full sporbarhet på reguleringslager er i disse dager under uttesting. Dette systemet gir nye muligheter for lagerstyring og kontroll. En økt grad av rullering på lagerbeholdningen i langvarige overskuddssituasjoner kan bidra til å senke de totale reguleringskostnadene og samtidig vil det kunne gi en bedre dekning i underskuddsperioder. I slike situasjoner vil det normalt også være perioder med tilnærmet balanse, og rullering kan foretas. Dette innebærer at industrien må bruke noe frossen råvare selv om det ikke er underskudd på ferske slakt. Reguleringskostnaden vil bli lavere, under forutsetning av et fremtidig underskudd, fordi kostnaden ved å eksportere er høyere enn ved å lagre. Det foreslås att det skal være muligheter til å rullere lager (uttak) også i perioder hvor det er balanse eller overskudd i markedet. Dette er nødvendig for å unngå problemer med holdbarhet på innfryst vare. Det foreslås at presentasjonen av lagerstatus gjøres enda tydeligere ovenfor alle kunder. Det foreslås å ha rutinemessig rapportering på lagerutsiktene framover. 15

16 4.5 Tining av slakt fra reguleringslager I tider med store underskudd er tinekapasitet på helt slakt en utfordring. I dag tines det vesentligste av det som går ut fra reguleringslager på fryseterminalene. I enkelte perioder er det også konflikt mellom tining og innfrysning da dette foregår i de samme cellene. Enkelte aktører praktiserer tining av helt slakt i hengehall ute på anlegget, men i svært liten grad hos Nortura Forslag til forbedring Kombinerte fryse-/tineceller må kunne benyttes av NKT til tining av slakt. Dette avtalereguleres. Den enkelte aktør må vurdere sitt eget behov for tinekapasitet og gjøre investeringer ut i fra dette. Tining på eget anlegg vil gi bedre kontroll på egen varestrøm og det vil bli mindre konflikt mellom tining og frysing i ulike sesonger og i kritiske perioder. 4.6 Bruk av frossent slakt for i nødvendig grad å oppfylle forsyningsplikten Det primære ønsket i industrien er å kun bruke fersk råvare. Når dekningsgraden av fersk vare går ned, suppleres det med frossen vare inn i ulike produkter ut i fra hva som er hensiktsmessig for den enkelte aktør. De foreslåtte endringene på bestillingsrutiner vil bedre forutsigbarheten i totalmarkedet. Dette vil videre gi aktørene lengre planleggingshorisont i forhold til bruk av frossen vare, og produksjon/foredling kan være klare i god tid før mangelen på fersk vare oppstår Forslag til forbedring Med et bedre prognose-/bestillings-/planleggingsverktøy vil de perioder hvor det er nødvendig å bruke frossent slakt planlegges med lenger horisont. Bruk av frossent slakt må inngå som en del av produksjonsplanleggingen. Det foreslås at kjøttindustrien lager et opplegg som beskriver bruken av frossent slakt og hvordan dette håndteres inn i egen varestrøm. I dette bør følgende legges til grunn: - hvilke anlegg skal skjære råvaren - hva slags skjæremønster skal benyttes - hvilke anlegg skal stå for foredling - hvilke produkter skal produseres resepter - varemerker - med mer Hver aktør bør ha detaljplaner for egen virksomhet. 4.7 Bruk av frossen råvare for å dekke variasjonene i etterspørselen i sluttmarkedet Når det er underdekning på ferske slakt er det nødvendig å supplere med frossen råvare i foredlingen. Generelt kan det sies at alle resepter kan bruke en andel frossen råvare. Dette krever noe tilpasning gjennom tining og produksjon, men først og fremst står det på vilje til å bruke frossen råvare. 16

17 4.7.1 Forslag til forbedring Det er avgjørende at det i industrien finnes reserveplaner for bruk av frossen råvare slik at disse kan benyttes når det oppstår underskuddssituasjoner. Det er viktig at disse planene effektueres tidlig. Dette vil bidra til å bedre balansen på ferskt slakt og dermed kunne øke den samlede leveringsgraden. En god og kontrollert tineprosess er svært viktig for å utnytte råvaren på best mulig måte. Dette må inngå i planene. Det er samtidig viktig å forberede industrien på disse planene, slik at overgangen fra ferskt til frossent ikke byr på problemer. Bruk av frossen råvare kan også være aktuelt når det er behov for å rullere reguleringslageret. Dette kan skje i perioder med overskudd av ferske slakt. Som for frossent helt slakt vil et bedret prognose-/bestillings-/planleggingsverktøy gi lenger horisont når det gjelder planlegging og bruk av frossen råvare. Dette må inngå som en del av den løpende produksjonsplanleggingen. Det foreslås at kjøttindustrien lager et opplegg som beskriver bruken av frossen råvare og hvordan dette håndteres inn i egen varestrøm. I dette må følgende inngå: - hvilke anlegg skal skjære råvaren - hva slags skjæremønster skal benyttes - hvilke anlegg skal stå for foredling - hvilke produkter skal produseres resepter - varemerker - med mer Hver aktør bør ha detaljplaner for egen virksomhet. 4.8 Norturas engasjement i import av WTO-kvoter, MUL-kjøtt og ved administrativ tollnedsettelse Utsikter til mer permanent underdekning på enkelte dyreslag gjør at andre kanaler for råvare må vurderes. Dette må tas inn i den mer langsiktige planleggingen. Vurderinger rundt kjøp av importkvoter må tas på et tidlig tidspunkt. Forslag som tidligere er beskrevet rundt økt sikkerhet i prognosene og lengre bestillingshorisont vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for disse vurderingene Forslag til forbedring Med et bedre prognose-/bestillings-/planleggingsverktøy vil mulige importsituasjoner kunne planlegges med lenger horisont. Vurdering av import må inngå som en del av råvarestrømmen. Det foreslås at kjøttindustri (herunder også Nortura) lager et opplegg som står klart til bruk når importvarer kommer inn i egen varestrøm. I dette må følgende inngå: - hvilke anlegg skal skjære råvaren (importkjøttet) - hva slags skjæremønster skal benyttes - hvilke anlegg skal stå for foredling - hvilke produkter skal produseres 17

18 - hvilke varemerker skal benyttes - med mer Hver aktør bør ha detaljplaner for egen virksomhet. 4.9 Lagerhold av skåret vare - Industrilager Ulike strategier på lagerbygging og lagernedbygging i kjøttindustrien, og kortsiktige beslutninger om økning eller reduksjon i skjæring har i stor grad påvirket totalmarkedet siste 2-3 år. Det er nødvendig å få bedre koordinering mellom endringer i lager av skåret vare og endringer i totalmarkedet for å best mulig kunne forsyne og balansere markedet. Det vises til forslag til forbedringer i kapittel Holdbarhet Det er ulik praksis når det gjelder holdbarhet på frosne slakt enkelte aktører i kjøttbransjen og hos markedsregulator. NKT opererer med lengre holdbarhet enn hva enkelte aktører gjør. Årsaken til lengre holdbarhet er at denne er tilpasset det russiske eksportmarkedet. Konsekvensen blir at reguleringslager kan inneholde slakt som er eldre enn hva enkelte aktører normalt bruker i sin foredling, og at varer som ligger på reguleringslager ikke kan benyttes Forslag til forbedring Holdbarhet på frosne slakt bør gjennomgås og bransjen bør enes om felles holdbarhetstid for varer som inngår i reguleringslagring. 18