Detaljregulering for massetak Ramfjordmoen i Tromsø kommune - Planbeskrivelse

Transkript

1 Planområde Ramfjordmoen Motorstadion Travbane Detaljregulering for massetak Ramfjordmoen i Tromsø kommune - Planbeskrivelse Til offentlig ettersyn Mars 2012

2 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for massetak Ramfjordmoen Tiltakets forhold til KU-forskriften Planstatus for området Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beskrivelse av planforslaget Virkninger av planforslaget Naturmiljø. Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven ROS-analyse Helse, miljø og sikkerhet i bygge- og driftsfasen Gjennomføring av forslag til plan Sammendrag av innspill Andre dokumenter Adresseliste inkludert grunneierliste Kilder

3 1.0 Innledning Forslag til denne reguleringsplanen, med tilhørende bestemmelser, er utarbeidet av Asplan Viak AS, etter avtale med Statens vegvesen Region nord, med hjemmel i plan og bygningslovens 3 7, Planforslaget legger til rette for at det kan tas ut masser fra planområdet til utvidelse av E8 gjennom Lavangsdalen. Planen er utarbeidet som reguleringsplan, detaljregulering, i samsvar med plan og bygningslovens Forslag til reguleringsplan er lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 11. april til 23. mai Det er planlagt vedtak for reguleringsplanen våren/sommeren Uttak av masser skal etter planen starte sommer/høst Uttak av masser er avhengig av oppstart på prosjektet utvidelse av E8 i Lavangsdalen. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til plan og bygningslovens 12 8 kunngjort i avisene itromsø og Nordlys 23. februar Offentlige instanser, samt registrerte grunneiere og naboer på strekningen ble orientert om planarbeidet gjennom brev sendt samtidig. Utlegging av planforslaget til offentlig ettersyn blir kunngjort i lokalavisene. Grunneiere og rettighetshavere vil så langt som vi har oversikt, få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt på høring til offentlige instanser. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn hos Statens vegvesen, Mellomvegen 40, Tromsø, samt på Reguleringsplanforslaget med konsekvensutredning består av to deler: 1. Reguleringsplan (Plankart R1) og reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert mars 2012 (dette dokument) Spørsmål knyttet til forslag til planforslaget og prosjektet kan rettes til: Statens vegvesen Region nord ved Jøran Heimdal, tlf.: e-post: jaoran.heimdal@vegvesen.no Merknader og innspill til reguleringsplanen sendes innen 23. mai 2012 til: Asplan Viak AS, Rådhusgata 3, 9008 TROMSØ eller til e-post: annelise.sather@asplanviak.no 2

4 2.0 Bakgrunn for planforslaget 2.1 Planområdet Planområdet ligger på Ramfjordmoen i Tromsø kommune, mellom Ramfjordmoen Motorstadion og Eiscat-anlegget/Ramfjordmoen forskningsstasjon. Tromsø Travbane ligger sørvest for planområdet. Planområdet ligger i sin helhet på g.nr./b.nr. 30/77. Figur 1 viser et oversiktskart med planområdet. Planområde Ramfjordmoen Motorstadion Travbane Figur 1: Oversiktskart som viser prosjektets plassering. 2.2 Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for massetak Ramfjordmoen Formålet med reguleringsplanen er å regulere et område slik at det kan tas ut masser til utvidelse av E8 i Lavangsdalen. For å få utvidet E8 i Lavangsdalen er det nødvendig med masser til vegbygging. Disse massene må hentes utenfor anleggsområdet. Statens vegvesen har vurdert at Ramfjordmoen er det beste stedet å hente masser med tilstrekkelig kvalitet til å kunne bruke i vegbygginga for Lavangsdalen. 2.3 Tiltakets forhold til KU-forskriften Tiltaket kommer ikke inn under forskrift om konsekvensutredning. 3

5 2.4 Planstatus for området Planområdet er satt av til LNF-område (Landbruk-, Natur- og Friluftsområde) i kommunedelplan for Ramfjorden, plannr. 210 datert Reguleringsplaner i området: Reguleringsplan for Ramfjord forskningsstasjon, plannr. 635, datert Reguleringsplan for Ramfjordmoen idrettsanlegg og travbane, plannr. 1058, datert Forenklet reguleringsplan for Ramfjordområdet, plannr. 520, datert Pågående planarbeid: Det ble i 2006 varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for Ramfjordmoen næringspark, like sørøst for planområdet. 3.0 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Planområdet har en utstrekning på ca. 32 daa. Av dette er 27,5 daa foreslått regulert til masseuttak. Fv. 91 passerer omtrent 550 m sør for planområdet. Fra fv. 91 går adkomstvegen til Ramfjordmoen forskningsstasjon/eiscat-anlegget like ved planområdet. Adkomst til planlagt massetak er fra denne vegen. Området har ikke spesielle naturverdier. Nordvest for området finnes automatisk fredete kulturminner. Det er funnet felt med fangtsgroper. Se figur 2. Planområde Figur 2: Kart over automatisk fredete kulturminner. På Ramfjordmoen, like ved planområdet er det travbane og bilcrossbane (Ramfjordmoen motorsportbane). 4

6 Planområdet er vår-, sommer- og høstbeite for Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt. Massetaket er planlagt omtrent 100 m fra flyttlei/drivingslei for rein, se figur 3. Flyttlei for rein Planområde Figur 3: Kart som viser flyttlei for rein. Grunnforhold Ramfjordmoen består av breelvavsetninger. Dette er materiale transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Det er et tykt lag med løsmasser i området. Det er tidligere tatt ut masser til vegbygging i området. I NGUs Grus-, Pukk- og Steintippdatabasen står det: Forekomst 16 Ramfjordmoen er den største sand- og grusforekomsten i Tromsø kommune. Det er registrert 5 massetak i forekomsten hvorav ett er utplanert. 5

7 I grusdatabasen til NGU er Ramfjordmoen beskrevet slik: Arealmessig en stor breelvforekomst. Forekomsten består av et relativt tynt lag med sand og grus (sandurdelta) over mer finkornige masser. Bunnlagene inneholder sand/finsand og silt og synes å bli finkornigere mot dypet. Nordvest for breelvavsetningen ligger et område med hauget morenelandskap. Dette området kan også inneholde breelvmasser, spesielt mot dypet. En forskningsstasjon ligger på avsetningen. I "Kvartærgeologisk verneverdige områder i Troms" er den sørvestligste delen foreslått vernet. Figur 4: Løsmassekart fra NGU. Planområdet ligger i det oransje feltet. Oransje farge betyr breelvavsetninger. 4.0 Beskrivelse av planforslaget Planforslaget legger til rette for at det skal tas ut inntil m3 sand, grus og stein fra området. Massen skal brukes til vegbyggingsmaterialer til utvidelse av E8 i Lavangsdalen. Adkomst til massetaket er planlagt fra adkomstvegen til Eiscat-anlegget. Det er en eksisterende avkjørsel fra vegen til planområdet i dag. Adkomst til området skal sperres når det ikke arbeides i massetaket. Statens vegvesen planlegger å harpe/knuse steinmasser på området. Det skal utarbeides en rigg- og marksikringsplan som skal viser hvordan området skal istandsettes etter at massene er tatt ut. 6

8 5.0 Virkninger av planforslaget Planområdet ligger i et område som i stor grad brukes til forskning og til idrett/sport. Hele planområdet ligger på gnr./b.nr. gnr/bnr 30/77 i Tromsø kommune. Det er tidligere blitt tatt ut masser fra området. Planområdet ligger like ved en motorcrossbane. Naboer til tiltaket må påregne noe støy- og støvplager når det tas ut masser fra området og når det harpes/knuses masser. I dag er det noe støy fra området når det kjøres løp på bilcrossbanen. Tiltaket vil ikke ha noen negative effekter på friluftsliv i området. Travbanen og bilcrossbanen vil ikke berøres av massetaket. Troms fylkeskommune har varslet at de ønsker befaring til planområdet for å undersøke om det kan finnes kulturminner der. Det går en flyttlei for rein omtrent 100 m fra massetaket. Statens vegvesen er i dialog med reindriftsnæringa, slik at uttak av masser ikke skal få negative konsekvenser for flyttleien. 5.1 Naturmiljø. Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven I Naturmangfoldlovens 8-12 heter det at: «8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) 7

9 For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Området er ikke uberørt og er en kjent grus-/sandforekomst. Ingen verdifulle naturtyper eller artsforekomster, inkludert utvalgte naturtyper og prioriterte arter, er registrert i det aktuelle området. Statens vegvesen mener kravet i 8 og 9 er oppfylt. Tiltaket er finansiert av Statens vegvesen noe som oppfyller 11. I forhold til 10 vurderer vi at den samla belastningen på økosystemet vil bli lavt. Tiltakshaver vil benytte teknikker og driftsmetoder som er mest mulig skånsomme i forhold til natur og miljø ( 12). En nærmere beskrivelse av disse vil framgå av Plan for ytre miljø som i henhold til Statens vegvesens retningslinjer for prosjektstyring vil bli utarbeidet i forbindelse med byggeplanen for tiltaket. 6.0 ROS-analyse Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. Konklusjoner fra ROS-analysen: Naturrisiko Ingen spesiell risiko. Sårbare naturområder og kulturmiljøer Ingen spesiell risiko. Teknisk og sosial infrastruktur Ingen spesiell risiko. Virksomhetsrisiko Når det tas ut masser og det skal knuses/harpes stein vil det være støy fra området. Det er i en begrenset periode. I bestemmelsene til reguleringsplanen er det angitt når det er lov å arbeide i massetaket. I dag er det støy i området når det kjøres løp på bilcrossbanen. Ellers ingen spesiell risiko. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Se kap. 6.1 om HMS i bygge- og driftsfasen. 6.1 Helse, miljø og sikkerhet i bygge- og driftsfasen Sikkerhet-, helse- og arbeidsmiljø (SHA) i denne sammenhengen er den belastningen som påføres menneskene som skal bygge prosjektet i anleggsfasen og vedlikeholdsfasen, samt publikum/bruker i byggefasen og ferdigfasen. Følgende arbeidsoperasjoner må det tas ekstra hensyn til under anleggsarbeidet: - uttak av masser - transport av masser 8

10 - sikring av massetaket mot bilcrossbanen - sikring av massetaket generelt - arbeid med knuseverk 7.0 Gjennomføring av forslag til plan I statsbudsjettet for 2012 står det at det legges opp til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på E8 i Lavangsdalen, med bla. oppstart av utbyggingen av midtrekkverk. Fra Prop. 1 S ( ) samferdselsdepartementet, side 103: Bl.a. legges det opp til å gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på E8 i Lavangsdalen i Troms, bl.a. oppstart av utbyggingen av midtrekkverk. Det er planlagt at uttak av masser skal starte sommeren/høsten Uttak av masser er avhengig av oppstart og framdrift på utvidelse av E8 i Lavangsdalen. 8.0 Sammendrag av innspill Det kom 5 innspill til varsel om planoppstart. Disse er oppsummert nedenfor: 1. Kystverket: Kystverket har ingen merknader til denne saken. 2. Troms fylkeskommune kulturetaten: Fylkeskommunene skriver i sitt innspill at det er tidligere registrert automatisk fredete kulturminner i nærheten av planområdet. Det dreier seg om flere felt med fangstgroper. De ønsker å gjennomføre befaring i planområdet for å undersøke om planområdet kommer i konflikt med fangstgropene. De ber om aksept for budsjett for undersøkelser. Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen har vært i kontakt med kulturetaten i fylkeskommunen om befaring. Dette avklares mellom partene. Forutsettes avklart innen planvedtak. 3. Reindriftsforvaltningen Troms: Planområdet er vår-, sommer- og høstbeite for Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt. Massetaket er planlagt omtrent 100 m fra flyttlei for rein. Reindriftsagronomen er av den oppfatning at massetaket kan tilpasses slik at det ikke sperrer for eller forringer bruk av flyttleien. Reindriftsagronomen forutsetter god dialog mellom tiltakshaver og berørte reinbeitedistrikt i den videre prosessen. Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen er i dialog med reinbeitedistriktet. 9

11 4. Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen ber tiltakshaver rådføre seg med Tromsø kommune for å avklare utredningsbehovet i forhold til plan- og bygningslovens 4-1, 4-2 og 4-3, samt kommuneplanens bestemmelser for området og for utarbeidelse av reguleringsplaner for massetak. Videre vil fylkesmannen spesielt informere om hensynet til naturmangfoldloven må vurderes. Fylkesmannen mener at det må utarbeides en sikringsplan og en tilbakeføringsplan. Det produktive jordsmonnet må tas vare på og føres tilbake til planområdet etter endt uttak. Behovet for å sikre evt. beitedyr i uttaksperioden bør vurderes. Kommentar fra Statens vegvesen: Statens vegvesen har i møte med Tromsø kommune avklart at det ikke er behov for å utarbeide planprogram og at tiltaket ikke kommer inn under bestemmelsene om KU. Hensynet til naturmangfoldloven er omtalt i kap. 5 i denne planbeskrivelsen. Det skal utarbeides en rigg- og marksikringsplan som viser hvordan området skal sikres under uttak av masser og tilbakeføres etter endt masseuttak. Dette er tatt med i reguleringsbestemmelsene. 5. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) NVE skriver i sitt innspill at de ikke har merknader til planarbeidet. Planområdet ligger i nedbørsfeltet til verna vassdrag. 10

12 9.0 Andre dokumenter 9.1 Adresseliste inkludert grunneierliste Liste over grunneiere og naboer/berørte. Gnr./bnr. Navn Adresse Postnr./-sted 29/2 Hanny Irene Olsen Nordbotnvegen RAMFJORDBOTN 29/2 Mari Ann Olsen Nordbotnvegen RAMFJORDBOTN 30/4 Kjell Viggo Bjørklund Fagerbukt 9027 RAMFJORDBOTN 30/4 Per Atle Thommassen Tømmernes 9027 RAMFJORDBOTN 30/38, 30/53, 30/67 Raymond Knutsen Pb TROMSØ 30/77, 30/18 Odd Julian Johansen Breivikeidvegen RAMFJORDBOTN 30/155, 30/155/1, 30/191, 30/192, 30/12 30/155/1 (f), 30/191 (f), 30/192 (f), 30/190 Sparebank 1 Nord-Norge Storgata TROMSØ Universitetet i Tromsø Hansine Hansens veg TROMSØ 30/231 Tromsø Travlag Pb TROMSØ 30/50 Torfinn Svendsen Bakkebu, Leinestranda RØYSE 30/42 Stein Arne Johansen Breivikeidvegen RAMFJORDBOTN 11

13 10.0 Kilder - NGU Grusdatabasen - NGU løsmassekart - NGU Grus-, Pukk- og Steintippdatabasen - Stortingsprop. 1 ( ) 12