Diagnostisering og monitorering av hjertesvikt med bruk av pasientnær analyse (NTproBNP) i primærhelsetjenesten. En samfunnsøkonomisk analyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Diagnostisering og monitorering av hjertesvikt med bruk av pasientnær analyse (NTproBNP) i primærhelsetjenesten. En samfunnsøkonomisk analyse"

Transkript

1 med bruk av pasientnær analyse (NTproBNP) i primærhelsetjenesten En samfunnsøkonomisk analyse

2 Om Oslo Economics Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Våre analyser kan være et beslutningsgrunnlag for myndighetene, et informasjonsgrunnlag i rettslige prosesser, eller et grunnlag for interesseorganisasjoner som ønsker å påvirke sine rammebetingelser. Vi forstår problemstillingene som oppstår i skjæringspunktet mellom marked og politikk. Oslo Economics er et samfunnsøkonomisk rådgivningsmiljø med erfarne konsulenter med bakgrunn fra offentlig forvaltning og ulike forsknings- og analysemiljøer. Vi tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Helseøkonomisk analyse Oslo Economics er et ledende miljø i Norge innen helseøkonomiske analyser. Vi utfører analyser for offentlige myndigheter (departement og direktorat), helseforetak og utarbeider legemiddeløkonomiske analyser til produsenter som søker refusjon etter blåreseptforskriften eller tilbyr sykehusbehandling med krav om HTA. Vi analyserer sykdomsbyrde (burden of disease) og helsetjenestebruk, innovasjon, teknologier, IT og ehelse, strukturendringer og sykehusutbygging (KSK). Oslo Economics har bred kompetanse innen samfunnsøkonomiske analyser for departementer og direktorater i henhold til Finansdepartementets rundskriv og veiledere. med bruk av pasientnær analyse (NT-proBNP) i primærhelsetjenesten Oslo Economics, 26. januar 2016 Kontaktpersoner: Erik Magnus Sæther, ems@osloeconomics.no, Tel Ivar Sønbø Kristiansen, isk@osloeconomics.no, Tel

3 Innhold 1. Problemstilling og metode Behov for bedre behandling av hjertesvikt Analysens formål Metode Prosjektgruppe 7 2. Hjertesvikt sykdom og behandling Hjertesvikt en definisjon Behandling av hjertesvikt Hjertesvikt i Norge Helsetjenestebruk Dagens praksis for diagnostisering og monitorering Nasjonale og internasjonale retningslinjer Behandlingspraksis i primærhelsetjenesten Økt bruk av pasientnær analyse Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet En styrket primærhelsetjeneste Drivere for økt bruk av diagnostikk i primærhelsetjenesten Optimal strategi for diagnostisering og monitorering av pasienter med hjertesvikt Pasientnær analyse i et samfunnsperspektiv Vekst i risikogruppen Sparte behandlingskostnader Andre nytteeffekter Samlet vurdering Litteraturliste Vedlegg 1: Oversikt over parametere og variabler Vedlegg 2: Sensitivitetsanalyser Vedlegg 3: Spørreskjema Questback 43

4 NT-proBNP Natriuretiske peptider er hormonelt aktive stoffer som utskilles av hjertemuskelcellene som respons på økt strekk på hjertemuskelveggen. Det aktive peptidhormonet BNP (brain natriuretic peptide) og det biologisk inaktive NT-proBNP, som har lengre halveringstid, brukes i diagnostikk og monitorering av hjertesvikt. Måling av NT-proBNP kan gjøres ved innsending av blodprøve til klinisk-kjemisk laboratorium eller ved analyse på legens kontor med håndholdt apparat (cobas h 232) som gir svar i løpet av 12 minutter. NT-proBNP er en mer sensitiv og spesifikk test på hjertesvikt enn klinisk undersøkelse. Måling av natriuretiske peptider er anbefalt i internasjonale retningslinjer og av norske hjertesviktspesialister. Oslo Economics har i denne rapporten gjennomført modellanalyser som tyder på at bruk av pasientnær analyse av NT-proBNP både kan gi lavere kostnader for samfunnet og raskere diagnostikk enn tradisjonell klinisk undersøkelse eller innsending av blodprøve til klinisk-kjemisk laboratorium.

5 Sammendrag Hjertesvikt er en alvorlig og relativt vanlig tilstand i befolkningen. Diagnosen kan være vanskelig å stille, og klinisk-kjemisk analyse av natriuretiske peptider (BNP, NT-proBNT, mv) blir i økende grad brukt i diagnostikken. Roche Diagnostics tilbyr både en laboratorieanalyse og en såkalt pasientnær analyse (PNA) (engelsk: point-of-care test (POC-test) der man i løpet av minutter får en kvantifisering av NT-proBNP i kapillærblod. Kvantifisering av natriuretiske peptider blir ofte rekvirert både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mens det store flertall av analyser blir gjort i klinisk-kjemisk laboratorier, har pasientnær analyse kun i liten grad blitt tatt i bruk i Norge, selv om analysen er aktuell både på fastlegekontorer, i større sykehjem og i legevakt. Fastleger er derfor henvist til å sende blodprøve til klinisk- kjemisk laboratorium og vente 1-2 dager på prøvesvar. Natriuretiske peptider er standard i diagnostikk av hjertesvikt NT-proBNP er standardanalysen i flertallet av norske klinisk-kjemiske laboratorier Pasientnær analyse av NT-proBNP gir tilsvarende analysesvar som laboratoriebasert analyse Normaltariff for leger gir ikke refusjon for pasientnær analyse av NT-proBNP. Roche Diagnostics Norge A/S har bedt Oslo Economics om å utarbeide en helseøkonomisk analyse av kostnader og nytte ved å bruke NT-proBNP i diagnostikk og behandling av pasienter med hjertesvikt i primærhelsetjenesten. Rapporten bygger på nasjonal og internasjonal forskningslitteratur og på tre ulike simuleringsmodeller utviklet av Oslo Economics, henholdsvis én modell for hjertesviktdiagnose, én modell for monitorering av hjertesviktbehandling og én simulering av de samlede hjertesviktkostnader i Norge. To fastleger har bistått i utviklingen av modellene og det er gjennomført to internettbaserte kartlegginger av dagens praksis blant fastleger. Våre modellanalyser legger til grunn at ca pasienter står på behandling for hjertesvikt i Norge. Dette anslaget er lavere enn den vanlige antakelsen om pasienter. Vårt anslag passer imidlertid rimelig godt med data for antall pasienter med hjertesvikt-drg i norske sykehus, samt tall fra Finland der man har en bedre registreringspraksis. Resultatene av våre modellanalyser viser at analyse av NT-proBNP i diagnostikk og behandling av hjertesvikt gir lavere kostnader og bedre klinisk resultat for pasienten enn tradisjonell vurdering basert på klinisk skjønn. I diagnostikk ved mistanke om hjertesvikt vil pasientnær analyse av NT-proBNP trolig gi lavere kostnader enn analyse i klinisk-kjemisk laboratorium både i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og for samfunnet som helhet. Forklaringen er at det spares reisetid og henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Pasientnær analyse gir dessuten mindre forsinkelse med korrekt diagnose fordi fastlegen får prøvesvar nesten umiddelbart. Ved monitorering vil imidlertid pasientnær analyse gi noe høyere kostnader i primærhelsetjenesten enn analyse i klinisk-kjemisk laboratorium fordi kostnaden per analyse er høyere ved pasientnær analyse. Innsparing ved færre henvisninger og kontroller gjør imidlertid at de to alternativene blir 5

6 temmelig like kostnadsmessig og helsemessig. Over tid vil mer utbredt bruk av pasientnær analyse i diagnostikk og monitorering av hjertesvikt kunne medføre betydelige besparelser for helsetjenesten og samfunnet som helhet. Tiltak for å øke bruken av pasientnære analyser vil derfor trolig være lønnsomme for samfunnet. Bruk av NT-proBNP analyse på fastlegekontorene, vil i tillegg til sparte kostnader for samfunnet også kunne gi nytteeffekter som ikke er forsøkt prissatt i modellen. Slike nytteeffekter kan være livsforlengelse og økt livskvalitet på grunn av bedre og raskere diagnostikk og oppfølging, mer pasientorientert behandling og større trygghet for pasient, pårørende og helsepersonell. Finansieringssystemet for fastlegene gir ikke incentiver til bruk av pasientnær analyse ved at dette påfører fastlegene utgifter både til apparat og analyse-kit uten at legene kan fakturere HELFO eller pasientene for dette. Det er derfor ikke overraskende at få fastleger har tatt pasientnær NT-proBNPanalyse i bruk. Dersom HELFO innførte en takst tilsvarende de kostnader vi har lagt til grunn i denne rapporten, tilsier modelleringen at det ville gi en innsparing for helsetjenesten og samfunnet som helhet. Helsemyndighetene ønsker en helsetjeneste på pasientenes premisser og Samhandlingsreformen har en målsetting om behandling på det laveste effektive omsorgsnivå. Pasientnær NT-proBNP-analyse kan være et virkemiddel for å oppnå dette samtidig som legene kan ta ansvar for en større del av hjertesviktbehandlingen. Dette vil også kunne bidra til å øke fastlegenes kompetanse på hjertesvikt. 6

7 1. Problemstilling og metode 1.1 Behov for bedre behandling av hjertesvikt Hjertesvikt er en tilstand der hjertets pumpefunksjon er redusert. Medikamentell behandling kan bedre livskvalitet og redusere dødelighet, men diagnosen kan være vanskelig å stille med mulighet for så vel under- som overdiagnostikk. Det er vanlig å anta at mellom 1 og 2 prosent av Norges befolkning lever med hjertesvikt, i alt ca pasienter, men vi mangler befolkningsbaserte undersøkelser. De data som er innhentet for denne rapporten, tyder på at antall pasienter med mer alvorlig og klinisk erkjent hjertesvikt er noe lavere, i størrelsesorden Ved hjertesvikt utskilles det økte mengder såkalte natriuretiske peptider fra hjertemuskelcellene. Kvantifisering av slike peptider kan brukes i diagnostikken av hjertesvikt og i monitorering av pasienter som står på hjertesviktbehandling. De fleste norske klinisk-kjemiske sykehuslaboratorier tilbyr kvantifisering av natriuretiske peptider (BNP eller NT-proBNP) på tilsendte blodprøver fra ambulante eller innlagte pasienter. Når fastlegene sender inn blodprøver til klinisk-kjemiske laboratorier, tar det 1-2 dager før de får analysesvarene. Roche Diagnostics tilbyr analyse av NT-proBNP for sykehuslaboratorium, men har i tillegg utviklet en pasientnær analyse (PNA) som gir primærlegen analysesvar i løpet av minutter og muliggjør nesten umiddelbare prøvesvar. Dette betyr at en hjertesviktdiagnose kan bekreftes eller avkreftes langt raskere, og at henvisninger til spesialisthelsetjenesten blir mer treffsikre. Analyse gir også mulighet til å påvise behandlingssvikt tidligere. Pasientnær NT-proBNP-analyse har i liten grad blitt tatt i bruk, til dels fordi fastlegenes takstsystem ikke inneholder en takst som kan gi hel eller delvis dekning av analysekostnadene. Når BNP eller NTproBNP blir analysert i sykehuslaboratorier eller private klinisk-kjemiske laboratorier med avtale, dekkes kostnadene over offentlige budsjetter. 1.2 Analysens formål Formålet med dette prosjektet var å tallfeste kostnader og nytte for den enkelte pasient, for helsetjenesten og for samfunnet som helhet ved analyse av NT-proBNP i klinisk-kjemiske laboratorier eller ved pasientnær analyse på fastlegens kontor. Roche Diagnostics Norge A/S har derfor bedt Oslo Economics om å utarbeide en helseøkonomisk analyse av kostnader og nytte av å bruke NTproBNP i diagnostikk og behandling av pasienter med hjertesvikt ved henholdsvis pasientnær analyse og innsending av blodprøve til klinisk-kjemisk laboratorium. 1.3 Metode Denne rapporten bygger på ulike datakilder og metoder: Nasjonal og internasjonal litteratur Simuleringsmodell for hjertesviktdiagnose basert på legens kliniske undersøkelse alene eller i kombinasjon med analyse av NT-proBNP i klinisk-kjemisk laboratorium eller på fastlegens kontor (pasientnær analyse, PNA) Simuleringsmodell for monitorering av hjertesviktbehandling basert på legens kliniske undersøkelse alene eller i kombinasjon med analyse av NT-proBNP i klinisk-kjemisk laboratorium eller på fastlegens kontor (PNA) Simulering av hjertesviktkostnader i Norge de neste 15 år basert på legens kliniske undersøkelse alene eller i kombinasjon med analyse av NT-proBNP i klinisk-kjemisk laboratorium eller på fastlegens kontor (PNA) En internettbasert kartlegging av hjertesviktdiagnostikk og monitorering blant norske fastleger med datainnhenting gjennom IMS Health. Analysene ble gjennomført i tidsperioden mai 2015 til januar Prosjektgruppe Analysen er utarbeidet av Oslo Economics ved Ivar Sønbø Kristiansen, Christoffer Bugge, Kristine Tollefsen og Erik Magnus Sæther. Fastlegene Andreas Pahle og Daniel Sørli har bidratt med vurderinger av medisinsk praksis. Fra Roche Diagnostics har Tove Ofstad vært oppdragsansvarlig og Kari Myren fagspesialist. 7

8 2. Hjertesvikt sykdom og behandling 2.1 Hjertesvikt en definisjon Hjertesvikt er en symptomdiagnose og betyr at hjertets pumpefunksjon er nedsatt i forhold til kroppens behov. 1,2 Begrepet beskriver et klinisk sykdomsbilde og sier ikke noe om årsaken til sykdommen. Symptomene forverres ved økende krav til hjertets pumpefunksjon (økende grad av fysisk anstrengelse, psykisk stress, etc.) Alle de viktigste gruppene av hjertesykdommer, så som iskemisk hjertesykdom, hypertensiv hjertesykdom, hjerterytmeforstyrrelser, hjerteklaffefeil, samt ulike hjertebetennelser, kan forårsake hjertesvikt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk og graderes fra lett til alvorlig. Nedsatt funksjon av venstre hjertekammer er den dominerende formen for hjertesvikt. Typiske symptomer på hjertesvikt er: Tung pust (dyspné) Nedsatt fysisk yteevne Slapphet Nedsatt matlyst Økt trettbarhet Tabell 2-1: Alvorlighetsgrad av hjertesvikt basert på NYHA-klassifikasjon NYHA Klasse NYHA I NYHA II NYHA III NYHA IV Beskrivelse Hjertesvikt uten kliniske symptomer Hjertesviktsymptomer (dyspne, takykardi, tretthet) kun ved større fysiske anstrengelser som rask gange i motbakke. Pasienten kan gå 2-3 etasjer i trapp sammenhengende Hjertesviktsymptomer ved moderat fysisk anstrengelse som dagliglivets aktiviteter, rolig gange på flat vei eller gange opp en etasje i trapp Symptomer i hvile eller ved minimal aktivitet som personlig stell Kilde: Basert på oversettelse av NYHA klassifikasjon gitt i norsk legevaktshåndbok ( 1 Hjertesvikt symptomer og behandling, Helsenorge.no 2 Store medisinske leksikon, Tilstanden kan oppstå akutt eller utvikles over tid. Hos noen få pasienter er underliggende sykdom medfødt (kongenital hjertesykdom), mens hos de aller fleste er hjertesvikt ervervet. Det mest brukte klassifikasjons-systemet for alvorlighetsgrad er New York Heart Association (NYHA). Her deles sykdommen inn i fire klasser med ulik definisjon. Klassene er presentert i Tabell 2-1. Hjertesvikt - diagnostikk Samtale med pasienten og klinisk undersøkelse er alltid basis i diagnosen av hjertesvikt. Diagnosen kan imidlertid være vanskelig, og over- og underdiagnostikk forekommer. De europeiske retningslinjene for hjertesvikt anfører en rekke diagnostiske analyser: EKG, ekkokardiografi, billeddiagnostikk (vanlig røntgen og CT), pusteprøve (vitalogram) samt en lang rekke klinisk-kjemiske analyser (McMurray et al, 2012). Kvantitativ analyse av natriuretiske peptider i blodet (BNP (B-type natriuretic peptide), NTproBNP (N-terminal probrain natriuretic peptide) og MR-proANP (midregional proatrial natriuretic peptide)) er de mest spesifikke og brukte kliniskkjemiske hjertesviktanalyser. Natriuretiske peptider utskilles fra hjertemuskulaturen når trykket i ett eller flere av kamrene er forhøyet hvilket er et kardinalfenomen ved hjertesvikt. I Norge er det mest vanlig å utføre analyse på NT-proBNP. En rekke studier er publisert av natriuretiske peptider i analyse av hjertesvikt. Sensitivitet (sannsynligheten for positiv test når hjertesvikt er tilstede) og spesifisitet (sannsynlighet for negativt testutfall når hjertesvikt ikke er til stede) varierer blant annet etter hvilken «gullstandardanalyse» man har for hjertesvikt. Noen generell gullstandardanalyse finnes imidlertid ikke, og sensitivitet og spesifisitet baseres derfor på en samlet vurdering av symptomer, kliniske funn, ekkokardiografi mv. Den samlede vurdering vil i noen grad være skjønnsmessig og analyseegenskapene (sensitivitet og spesifisitet) varierer noe fra studie til studie. I en ny publisert rapport fra British Medical Journal har man gjort en samleanalyse for NT-proBNP ved akutt hjertesvikt (Roberts et all 2015). Forfatterne fant at NTproBNP har en sensitivitet på 0,95 og spesifisitet på 0,63 ved å velge en cut-off på 100 ng/l. Dette betyr at NT-proBNP har en stor sannsynlighet for å oppdage hjertesvikt når tilstanden er tilstede, men også en viss mulighet for overdiagnostikk, særlig der prevalensen blant de testede er lav. Et negativt analyseresultat vil derimot gi godt grunnlag for å utelukke hjertesvikt. I en rapport fra NICE om kronisk 8

9 hjertesvikt konkluderte man at sensitiviteten er 0,90 og spesifisiteten 0,65 (NICE, 2010). Disse verdiene anses mest relevante for denne rapporten og er brukt i modellanalysene. NT-proBNPs analyseegenskaper betyr at analysen gir sikrere hjertesviktdiagnostikk i praksis. En studie fra Nederland undersøkte betydningen av sykehistorie, klinisk undersøkelse, EKG og ulike andre tester i diagnostikken av hjertesvikt blant 701 pasienter med hjertesvikt. Undersøkelsen viste at NT-proBNP ga det største kvantitative bidrag til korrekt hjertesviktdiagnose (Kelder et al, 2011). Dessverre er det ikke vanlig å dokumentere den kliniske nytten av diagnostiske analyser i randomiserte studier der man undersøker livskvalitet og livslengde hos pasienter med og uten den aktuelle diagnostiske analysen. Et unntak er mammografi for tidlig diagnose av brystkreft der det er publisert en rekke studier av effekt på dødelighet. Tross all forskning er det imidlertid fortsatt betydelig uenighet om effekten av mammografiscreening både hva angår dødelighet og overdiagnostikk. Vi har ikke vært i stand til å finne tilsvarende eksperimentelle eller observasjonelle studier av natriuretiske peptider i diagnostikken av hjertesvikt. Likevel er det god grunn til å anta at korrekt diagnose av hjerte er essensielt for god behandling. Når det gjelder monitorering av pasienter som allerede har fått stilt en hjertesviktdiagnose er det derimot gjort randomiserte studier. I en svensk randomisert studie fant man ingen vesentlig bedring av kliniske endepunkter med bruk av NT-proBNP i primærhelsetjenesten, men primærlegene i kontrollgruppen fikk spesiell opplæring i monitorering av hjertesvikt hvilket trolig reduserte mer-effekten av NT-proBNP-analyse (Persson et al, 2010). I en tilsvarende randomisert studie fra Irland observerte man derimot mindre ventrikkeldysfunksjon og hjertesvikt da legene tok i bruk BNP-analyse (Ledwidge et al, 2013). I denne studien ble 1374 pasienter med høy kardiovaskulær risiko, men uten hjertesvikt, randomisert til to grupper blant 39 allmennleger. I begge grupper målte man BNP, men bare i den ene gruppen fikk allmennlegene vite resultatet om BNP dersom denne var forhøyet (>50 pc/ml). I kontrollgruppen ble BNP målt, men legen fikk ikke vite resultatet. Pasientene ble fulgt opp litt over fire år. I gruppen med BNP-måling fikk pasientene utført flere kardiologiske undersøkelser (EKG, ultralyd, etc.) og flere fikk forskrevet angiotensin-reseptorblokkere. I studieperioden oppsto det hyppigere venstre ventrikkel dysfunksjon med eller uten hjertesvikt i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen (8,7% versus 5.3%, odds ratio 0,55 (95% KI 0,37-087)). Man samlet også helseøkonomiske data som viste noe høyere kostnader blant intervensjonspasientene, men også høyere livskvalitet. En økonomisk analyse viste at kostnaden per kvalitetsjustert leveår var ca. 1100, og intervensjonen ble med høy sannsynlighet ansett å være kostnadseffektiv (Ledwidge 2015). Den økonomiske analysen fanget ikke opp effekter etter avslutning av den kliniske studien. Videre oppfølging i slike studier vil typisk gjøre resultatet (enda) gunstigere. En systematisk oversikt over studier av effekten av monitorering av hjertesviktpasienter, blant annet med natriuretiske peptider, kom til et mindre positivt resultat (Balion et al, 2014). Forfatterne konkluderte at de aktuelle randomiserte studiene hadde moderat kvalitet og at de ikke ga grunnlag for rutinemessig bruk av natriuretiske peptider i kontroll av hjertesviktpasienter. Dette står imidlertid i sterk kontrast til de europeiske retningslinjene for håndtering av hjertesvikt (se senere). 2.2 Behandling av hjertesvikt Lettere grader av hjertesvikt behandles i allmennpraksis. Dersom hjertesvikten er alvorlig, eller oppstår akutt, er det nødvendig med sykehusbehandling. Pasientens grunnsykdom vil også ha betydning for om pasienten kontrolleres i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene, bedre livskvaliteten samt å øke livslengden. Hjertesvikt er ikke en egen sykdom, men en tilstand som kan følge av mange ulike typer hjertesykdom (hjerteinfarkt, klaffe-feil, etc.). Behandlingen skal derfor primært rettes mot den tilgrunnliggende hjertesykdom. Pasienten kan selv bidra til å bedre tilstanden eller symptomene: Kostholdsendringer Reduksjon i alkoholinntak Vektreduksjon Tilpassing av fysisk aktivitet etter plagene En rekke medikamenter er også effektive ved hjertesvikt: ACE-hemmere Betablokkere Vanndrivende medikamenter (diuretika) Angiotensin II-reseptorblokkere I noen tilfeller brukes også blodfortynnende medisiner og rytmestabiliserende medikamenter. Den europeiske legemiddelmyndighet EMA vil ventelig godkjenne en ny kombinasjonsbehandling for hjertesvikt (sacubitril/valsartan (Entresto ). I 9

10 Summary of Product Characteristics (SPC) nevnes NT-proBNP som en analyse for monitorering av behandling med dette legemiddelet. 2.3 Hjertesvikt i Norge I følge en norsk rapport om LVAD (left ventricular assist devices) 3 er prevalensen (antall individer på et gitt tidspunkt med en bestemt sykdom eller tilstand) av hjertesvikt i Norge ca til Antall nye tilfeller per år (insidensen) anslås her til omtrent (2,5 per 1000). Det antas at 10 prosent av alle over 75 år har hjertesvikt. 4 Da diagnosen kan være både vanskelig og usikker og de aktuelle helseregistre neppe er komplette, er tallene usikre. De data som er innhentet for denne rapporten, tyder på at antall pasienter med mer alvorlig og klinisk erkjent hjertesvikt er noe lavere, i størrelsesorden Dette er i samsvar med en studie fra finske helsemyndigheter som, basert på søknader om legemiddelrefusjon, viser at det er om lag hjertesviktpasienter i Finland. 5 Statistikk fra Norsk pasientregister over behandling i spesialisthelsetjenesten kan indikere at antallet pasienter som diagnostiseres med hjertesvikt hvert år er noe lavere (se kapittel 2.4). Figur 2-1: Antall pasienter med hjertesvikt i Norge (anslag) hjertesvikt. Registeret fikk nasjonal status i 2012 og er en del av Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Dessverre er det mangelfull registrering slik at det ikke er tilgjengelig statistikk per i dag. Basert på spesialistvurderinger og nasjonale og internasjonale studier illustrerer vi i Figur 2-1 forekomsten av hjertesvikt i Norge. Dette er usikre anslag. Tall fra Hjerte- og karregisteret tyder på at svært mange pasienter med hjertesvikt samtidig har annen sykdom. Ved innleggelse for hjertesvikt ved norske sykehus hadde pasientene i gjennomsnitt 4 andre tilleggsdiagnoser (Hjerte- og karregisteret 2013). Tilsvarende tall er rapportert fra USA (Braunstein et al, 2003). For eksempel fant man at nærmere 30 % av pasienter med hjertesvikt samtidig hadde kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) noe som kan vanskeliggjøre vurdering av symptomene betraktelig. Hjerte- og karsykdommer er årsak til ca dødsfall per år og er vår hyppigste dødsårsak (ca. 30% alle dødsfall) 6. Som nevnt i kapittel 2.1 kan alle de vanligste hjertesykdommene medføre hjertesvikt. Tall fra Hjerte- og karregisteret viser at det i 2012 døde pasienter av iskemisk hjertesykdom (angina og hjerteinfarkt), mens 3116 døde av hjerneslag samme år. 7 I tillegg var ulike andre hjerte- og karsykdommer årsak til dødsfall. Tabell 2-2 viser dødsårsaken for de menneskene som døde som følge av sirkulasjonssvikt i Hjertesykdom er mest utbredt blant eldre og de fleste av dødsfallene skjer blant mennesker over 80 år. For aldersgruppen år har det vært en betydelig nedgang i antall hjerte- og kardødsfall de senere årene. Dette gjelder for begge kjønn, men reduksjonen har vært størst for menn. I 1970 var dødeligheten av iskemisk hjertesykdom i Norge 40 per per år for menn og 7,6 for kvinner i aldersgruppen år. I 2012 var tallene henholdsvis 6,7 og 1,6. 8 Kilde: Oslo Economics. Antakelser basert på spesialistvurderinger og nasjonale og internasjonale studier. Norsk hjertesviktregister (NHSR) er det nye nasjonale kvalitetsregisteret for pasienter med 3 Hjertepumper (LVAD) som varig behandling av pasienter med alvorlig hjertesvikt, Kunnskapssenteret rapport nr Norsk helseinformatikk 5 Tall fra statistisk sentralbyrå viser at antall pasienter som har vært i kontakt med offentlige somatiske sykehus på grunn av iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt, angina pectoris og annen iskemisk hjertesykdom) var i Antall kvinner var , mens antall menn var SSB, Dødsårsaker Folkehelseinstituttet, Faktaark hjerte- og karsykdommer 8 Dødsårsakregisteret 9 Statistikkbanken SSB, tabell

11 Tabell 2-2 Dødsfall som følge av sykdommer i sirkulasjonsorganene Dødsfall etter årsak 2013 Sykdommer i sirkulasjonsorganene (hjertekarsykdommer) Akutt reumatisk feber og kroniske reumatiske hjertesykdommer (I00-I09) 52 Hypertensjon (I10-I15) 489 Akutt hjerteinfarkt (I21-I22) Andre iskemiske hjertesykdommer (I20, I23-I25) Lungeemboli (I26) 120 Andre pulmonale hjertesykdommer og andre sykdommer i lungekar (I27-I28) 39 Andre typer hjertesykdommer (I30-I42) 730 Hjerteblokksykdommer og andre ledningsforstyrrelser (I44-I49) Hjertesvikt (og komplikasjon) og dårlig definerte beskrivelser av hjertesykdom (I50-I51) Karsykdommer i hjernen (I60-I69) Aterosklerose (I70) 189 Aorta-aneurisme, aortadisseksjon og annet aneurisme (I71-I72) 427 Andre sykdommer i arterier, arterioler og kapillærer (I73-I79) 58 Andre sykdommer i sirkulasjonsorganene (I80-I99) 55 Kilde: Dødsårsaksregisteret, Statistisk sentralbyrå Helsedirektoratet 10 har forsøkt å illustrere sykdommers alvorlighet ved å beregne samfunnskostnadene. For alle sykdommer i sirkulasjonssystemet er den anslått til 126 milliarder kroner i 2010, hvorav 88 milliarder kroner var knyttet til tapte leveår, 13 milliarder kroner til tap av livskvalitet, 16 milliarder kroner i helsetjenestekostnader, 3 milliarder kroner i sykefravær og i underkant av 6 milliarder kroner knyttet til uførhet. Disse kostnadene er knyttet til langt flere pasienter enn hjertesviktpasientene. 2.4 Helsetjenestebruk I følge tall fra Norsk pasientregister (NPR) fikk i gjennomsnitt pasienter hoveddiagnosen hjertesvikt (ICD10 l50) i Norge årlig i perioden Disse pasientene hadde i gjennomsnitt innleggelser per år. Som nevnt er hjertesvikt ikke en egen sykdom, og de fleste pasienter med hjertesvikt får derfor en annen hoveddiagnose som den grunnleggende årsak til tilstanden. Tilstanden er årsaken til minst fem prosent av alle sykehusinnleggelser i indremedisinske avdelinger 12 og den vanligste årsak til sykehusinnleggelse hos pasienter over 65 år. I følge Norsk legemiddelhåndbok er hjertesvikt til enhver tid det sentrale problemet for omtrent 20 prosent av pasientene på en indremedisinsk avdeling. 13 Tall fra «NPR-kuben» (Helsedirektoratets nettbaserte rapportgenerator for somatiske sykehus) viser at det i 2014 var innleggelser med hjertesvikt som primære diagnose (DRG127). Antall polikliniske konsultasjoner vedrørende hjertesvikt (DRG 905D) var Dette tilsvarer totale kostnader på henholdsvis 387,6 og 36,2 millioner 2015-kroner. Sykehusenes totale kostnader vedrørende hjertesvikt er helt sikkert høyere da en del pasienter med hjertesvikt utskrives under andre DRG-er enn de nevnte. Det var ifølge SSB fastlege-konsultasjoner i 2014, hvorav 4,8 prosent var knyttet til hjertesykdom. Andelen knyttet til diagnosen hjertesvikt er usikker. Blant eldre på 67 år og over var det særlig hjertesykdom og høyt blodtrykk som medførte mange konsultasjoner. Av fastlegekonsultasjoner blant de over 67 år var 15,2 prosent knyttet til hjertesykdom i Helsedirektoratet 2015, IS-2264 Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer. Utgangspunktet for studien er det globale sykdomsbyrdeprosjektet. 11 Hjertepumper (LVAD) som varig behandling av pasienter med alvorlig hjertesvikt, Kunnskapssenteret rapport nr Norsk Helseinformatikk 13 Norsk legemiddelhåndbok, terapikapittel T8.6 %2Bhjertesvikt/ ssb.no/helse/statistikker/fastlegetj/aar/

12 3. Dagens praksis for diagnostisering og monitorering 3.1 Nasjonale og internasjonale retningslinjer Det er ikke publisert norske retningslinjer spesifikt for diagnostikk eller behandling av hjertesvikt. European Society of Cardiology har imidlertid publisert retningslinjer som er relevante for Norge (McMurray et al, 2012). Det anføres her, i tillegg til anamnese og klinisk undersøkelse, tre diagnostiske analyser: Ekkokardiografi, EKG og måling av natriuretiske peptider. Av disse antas bare de to siste å være aktuelle i allmennpraksis. Ved mistanke om hjertesvikt har fastlegen i hovedsak tre alternative strategier å velge mellom for å stille hjertesviktdiagnosen: Kun klinisk vurdering ("Kun klinisk") Klinisk vurdering og hjertesviktanalyse (NTproBNP) hos fastlegen (PNA) ("Test fastlege") Klinisk vurdering og hjertesviktanalyse (NTproBNP) ved innsending til laboratorium ("Test lab") Blodprøvetaking for analyse ved klinisk-kjemisk laboratorium og klinisk vurdering er i dag de vanligste metodene for å diagnostisere hjertesvikt. Pasientnær analyse (PNA) der fastlegen kan få gjort analysen på eget kontor i løpet av minutter brukes i dag i svært liten grad i Norge. Klinisk vurdering alene Når fastlegen har en pasient med mistanke om hjertesvikt, kan han/hun stille en diagnose ved hjelp av pasientens egne opplysninger om symptomer (anamnese) og legens funn ved klinisk undersøkelse. Det videre opplegg vil avhenge av om legen stiller hjertesviktdiagnose (korrekt eller feilaktig) og pasientens tilstand. Dersom legen stiller hjertesviktdiagnose, kan han/hun forskrive hjertesviktmedikamenter eller henvise pasienten til en indremedisinsk poliklinikk. Analyse med bruk av natriuretiske peptider Et alternativ til klinisk vurdering alene er kvantifisering av natriuretiske peptider i blodprøve innsendt til et klinisk-kjemisk laboratorium eller PNA med Roche s analyse (cobas h 232). Denne er basert på en immunologisk analyse av NT-proBNP i heparinisert venøst blod. Analyseresultatet sammenholdes med ulike cutoff/referanseverdier avhengig av alder. Legen kan enkelt bruke disse verdiene til å tolke resultatene av testen. Dersom legen sender blodprøve til klinisk-kjemisk laboratorium, vil svar foreligge etter 1-2 dager. Når analyseresultatet foreligger, vurderer legen resultatet og følger opp pasienten enten per telefon eller ved innkalling til ny konsultasjon. Det videre opplegg vil avhenge av om legen stiller hjertesviktdiagnose (korrekt eller feilaktig) og pasientens tilstand. Dersom legen stiller hjertesviktdiagnose, kan han/hun forskrive hjertesviktmedikamenter eller henvise pasienten til en indremedisinsk poliklinikk eller til innleggelse. Klinisk vurdering og analyse hos fastlegen Roche s cobas h 232-analyse omfatter et håndholdt apparat og testbrikker (en per analyse). Apparatet har en skjerm som viser måleresultatet som sammenholdes med normtabell. Analysen tar 12 minutter å gjennomføre, og legen kan altså formidle resultatet til pasienten nesten umiddelbart og iverksette nødvendige behandlingstiltak. Instrumentet og analysen har nylig gjennomgått en uavhengig vurdering av SKUP (Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for Primærhelsetjenesten). Både instrument og analyse ga tilfredsstillende resultat på analysekvalitet og brukervennlighet (Gils et al, 2015). Instrumentet kan i tillegg til å analysere NT-proBNP også benyttes til analyse av troponin T og D-dimer og derved forbedre diagnostikken av akutt hjerteinfarkt og dyp venetrombose. En studie (Tomonaga et. al 2011) har vist at en implementering av troponin T, NT-proBNP og D- dimer-analyse på legekontoret økte andelen korrekt diagnostiserte kardiovaskulære tilstander fra 60 % til 76 %. Roche cobas h 232 innebærer følgende: NT-proBNP for diagnostikk og monitorering av hjertesvikt Troponin T for rule-in av akutt hjerteinfarkt D-dimer for diagnostikk/rule-out av dyp venetrombose og lungeemboli Monitorering Pasienter som behandles for kronisk hjertesvikt, går regelmessig til lege for kontroll ("monitorering"). Hyppigheten av kontroller vil variere, men fastleger angir ofte fire kontroller i året. Legen vurderer tilstanden ut fra en vurdering av symptomer og funn ved klinisk undersøkelse. Bruk av NT-proBNP vil kunne være en verdifull objektiv markør for pasientens grad av hjertesvikt. Økning i 12

13 NT-proBNP-verdier tilsier økende grad av hjertesvikt og justering av medikamentutvalg og/eller diagnose. Ved forverring kan fastlegen selv justere medikasjonen eller henvise pasienten til spesialisthelsetjenesten poliklinisk eller for innleggelse i sykehus. Mange pasienter har ved forverring av hjertesvikt uspesifikke symptomer. Objektiv testing med kvantifisering av natriuretiske peptider gir mulighet for å oppdage forverring på et tidlig stadium. Pasienter med hjertesvikt er oftest eldre med flere sykdommer, for eksempel KOLS, og overdiagnostisering av forverret hjertesvikt er også en mulighet. Analyse av natriuretiske peptider kan derfor hindre både under- og overdiagnostikk. Hvis analysesvaret er tilgjengelig i løpet av fastlegekonsultasjonen, får pasientene en mer direkte oppfølging og lege og pasient kan oppleve økt trygghet for at tiltakene som iverksettes, er riktige. 3.2 Behandlingspraksis i primærhelsetjenesten Basert på gjennomgang av veiledere, samtaler og e-postkorrespondanse med fastleger og en nettbasert spørreundersøkelse til fastleger, har vi innhentet informasjon om dagens behandlingspraksis for pasienter der man har mistanke om hjertesvikt og for oppfølging av pasienter der kronisk hjertesvikt er konstatert. I september 2015 utviklet vi et enkelt spørreskjema om fastlegenes håndtering av pasienter med pustevansker og mistanke om hjertesvikt. Spørreskjemaet ble drøftet internt i Oslo Economics prosjektgruppe og med ansatte i Roche Diagnostics Norge. Det ble også testet ut på tre fastleger. Skjemaet ble deretter tilrettelagt for nettbasert svar i programmet Questback, og pilotert blant alle de nevnte. Spørreskjemaet er gjengitt som vedlegg, og det tar 2-5 minutter å besvare spørsmålene. IMS Health Norge er eneste leverandør av e-postadresser til norske fastleger og ble benyttet som utsender av invitasjon til deltakelse i Questbackundersøkelsen. IMS valgte ut fastleger med mer enn 500 pasienter på listen, i alt ca fastleger. Etter én purring fikk vi svar fra i alt 104 leger. I vår kartlegging av hjertesviktdiagnostikk og monitorering blant norske allmennleger svarte 78 prosent at de regelmessig benytter analyse av natriuretiske peptider (BNP/NT-proBNP). 22 prosent svarte at analysen sjelden eller aldri ble brukt. Av legene som benytter denne type analyser svarte kun 2,5 prosent at de bruker en pasientnær analyse, mens 97,5 prosent sender blodprøve til laboratorium for analyse. Figur 3-1: Bruk av analyse av natriuretiske peptider i primærhelsetjenesten Kartlegging av fastlegenes håndtering av pasienter med mistanke om hjertesvikt Hvorvidt pasientnær analyse NT-proBNP gir høyere eller lavere totale samfunnsøkonomiske kostnader i diagnostikk og monitorering av hjertesvikt enn analyse i sykehuslaboratorium er et empirisk spørsmål. Det samme gjelder sammenligning med diagnostikk og monitorering uten bruk av analyse på natriuretiske peptider. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene avhenger av en rekke faktorer så som hyppighet av hjertesvikt i allmennpraksis, legens evne til å stille korrekt diagnose uten bruk av analyse, tilbøyelighet til å henvise pasientene til spesialisthelsetjenesten, tilbøyelighet til å ta pasientene til kontroll på kontoret ved unormale prøvesvar, etc. Legenes elektroniske journalsystemer kan gi svar på noen av disse spørsmålene, men disse systemene er ikke tilgjengelige for slike formål. Heller ikke HELFOs registre eller Norsk pasientregister kan gi særlig mye informasjon. Vi valgte derfor å spørre fastlegene selv. Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Oslo Economics I de tilfeller der legen sender testen til et laboratorium for analyse, får han eller hun som regel svar et par dager senere. For enkelte pasienter medfører dette at de må komme tilbake til legen når svaret foreligger. Andre får beskjed via telefon, brev eller tekstmelding om medikamenter de skal bruke og eventuelle doseendringer (se Figur 3-2). Det er flere årsaker til at pasientnær analyse av natriuretiske peptider i liten grad benyttes i Norge (se Figur 3-3). De fleste legene opplyser at de ikke benytter pasientnær analyse fordi de ikke kjenner til at analysen kan gjøres på legekontoret, mens andre trekker frem manglende finansiering. 13

14 Figur 3-2: Pasienthåndtering etter prøvesvar Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Oslo Economics Figur 3-3: Årsaker til at norske allmennleger ikke analyserer natriuretiske peptider på legekontoret Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Oslo Economics Spirometri brukes i stor grad ved diagnostisering av hjertesvikt i Norge i dag. 97 prosent av legene vi har spurt, svarte at de bruker spirometri ved utredning av pustevansker, mens 3 prosent svarte at de sjeldent eller aldri benytter denne undersøkelsen. Allmennlegene ble også spurt om effektene av å benytte en pasientnær analyse av BNP/NT-proBNP. Legene svarte at det å få tilgang til analyseresultatene umiddelbart, sammenliknet med å vente på svar fra innsendt prøve, kunne medført endringer i behandlingen, mindre forsinkelser og færre fastlegekonsultasjoner og henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Resultatene er oppsummert i Tabell

15 Tabell 3-1: Effekt av det å ha tilgang til BNP/NTproBNP testresultat umiddelbart sammenliknet med å vente på svar fra innsendt prøve kunne medført helsetjenesteressurser. Ulike barrierer kan motvirke bruk av ny teknologi: Endret behandling/tiltak som ble gjort Mindre forsinkelse med behandling Unngått ekstra konsultasjon? Unngått henvisning spesialisthelsetjenesten Ja Nei Usikker 63,1% 20,4% 16,5% 69,9% 14,6% 15,5% 41,7% 28,2% 30,1% 21,4% 40,8% 37,9% Kilde: Spørreundersøkelse gjennomført av Oslo Economics 3.3 Økt bruk av pasientnær analyse Pasientnær analyse (PNA) har blitt tatt i økende bruk i primærhelsetjenesten, så vel hos fastleger som større sykehjem. Hurtigtester for CRP og streptokokkinfeksjon og strimmelundersøkelse av urin er veletablerte analyser på legekontor og legevakt. Det samme gjelder monitorering av diabetes (langtidsblodsukker, HbA1c) og antikoagulasjon (INR måling hos pasienter som behandles med Marevan). Pasientnær analyse (PNA) medfører merutgifter til kjøp av apparater og testmateriell for primærlegekontorer. Samtidig spares ressurser ved at legen slipper å sende blodprøver og fordi de kliniskkjemiske laboratorier avlastes. Viktigere er trolig at pasient og lege får langt raskere svar. Det kan ha umiddelbar betydning for videre diagnostikk og behandling. I praksis kan det bety at flere av pasientene som har behov for sykehusbehandling blir tidligere henvist samtidig som flere pasienter kan slippe unødvendig henvisning eller innleggelse. Legen kan dessuten bruke det umiddelbare svaret i motivering av pasienten til endring av livsstil, for eksempel ved diabetes. Endelig kan det spares ressurser ved at pasientene slipper å komme til ny konsultasjon ved unormale prøvesvar. Erfaringer fra NHS UK (Deloitte Centre for Health Solutions, 2013) viser at det tar om lag ti år fra en teknologi blir tilgjengelig til det er en utbredt bruk. Mange nye løsninger tas ikke i bruk, selv om en innføring kan gi bedre behandling eller frigjorte Organisatoriske barrierer mangelfull samordning mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Finansielle barrierer atskilte finansieringssystemer der primærhelsetjenesten kan få høyere kostnader og spesialisthelsetjenesten lavere kostnader som følge av ny teknologi. Samlet samfunnsgevinst realiseres ikke som følge av manglende koordinering. Operasjonelle barrierer manglende erfaring i bruk av nye teknologiske løsninger, manglende ITsystemer. Kulturelle barrierer Ulike syn mellom primærleger og spesialistleger om hvordan man skal behandle pasientene, for eksempel kardiologenes antatte skepsis til at fastlegene får økt ansvar for pasientgruppen. Regulatoriske barrierer retningslinjer for bruk av ny teknologi, personvernhensyn, sikkerhetsreguleringer. Krav til dokumentasjon og vektlegging av pasientsikkerhet kan også være en viktig driver for å ta i bruk nye diagnostiske metoder. 15

16 4. Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet 4.1 En styrket primærhelsetjeneste Regjeringen lanserte nylig en ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste, der pasientenes behov settes i sentrum for utvikling og endring av helse- og omsorgstjenesten. For å nå dette målet skal kommunene gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens 15 intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene. Viktigheten av å ha en kontinuerlig tiltakskjede fra de lokale tjenestene til de høyt spesialiserte tilbudene er uttrykt gjentatte ganger i offentlige dokumenter. Særlig St.meld. nr. 9 ( ) la stor vekt på at tjenestetilbudene skulle gis på det laveste effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet), altså på det nivået nærmest pasienten som kunne gi et forsvarlig tilbud. Styrking av primærhelsetjenesten er et viktig satsningsområde for samhandlingsreformen. I stortingsmeldingen legges det blant annet vekt på behovet for å styrke fastlegenes/legevaktslegenes vurderingskompetanse. Dette kan bidra til å redusere antall unødvendige henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Forskning har vist en økning i antallet henvisninger fra allmennlege til privatpraktiserende, spesialister og sykehus/poliklinikk etter innføringen av fastlegeordningen. For å redusere kostnadene er det ønskelig at bruken av kostnadskrevende tjenester i spesialisthelsetjenesten erstattes med mer kostnadseffektiv utredning og behandling i primærhelsetjenesten. Dette er i tråd med internasjonale trender. Dersom det skal legges til rette for utvikling der tilstrømmingen til sykehus reduseres, må fastlegene kompenseres og muligheter for å behandle flere pasienter styrkes (Meld. St. 26 ( ). Enkle midler som å utstyre fastlegen med redskaper til å analysere en blodprøve vil kunne være et bidrag her. Primærhelsetjenestemeldingen legger vekt på at helsetjenestens oppgaver er i endring. Endringer skjer som følge både av den faglige og teknologiske utviklingen som forskyver oppgaver mellom nivåene, endringer i befolkningens sammensetning og sykdomsmønster, og som følge av politiske målsettinger og tiltak, bl.a. samhandlingsreformen. 15 St.meld. nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Primærhelsetjenestemeldingen peker på at det ofte er for liten tid til en helhetsvurdering i fastlegens møte med pasienter. Endring og forverring av helsetilstanden hos eldre oppdages ikke tidlig nok, og tas ikke alvorlig nok. Det er i for mange tilfeller symptomene som behandles, ikke årsaken til symptomene. Et område med store pasientsikkerhetsutfordringer er legemiddelbruk. Om lag 12 prosent av pasientskadene skyldes feil legemiddelbruk. 16 Eksempler på utfordringer er at pasienten bruker unødvendig mange legemidler som gir stor risiko for uheldige kombinasjoner, eller får for høye eller for lave doser. Særlig eldre med flere sykdommer står i fare for legemiddelproblemer som følge av forskrivning av (for) mange legemidler. Avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn, rapporteres det om feilforskrivninger av legemidler til eldre i pst. av forskrivningene. I St.meld. nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk poengteres at minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre i medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Å stille riktig diagnose tidligere samt å innføre mer objektive markører for alvorlighetsgrad og behandlingseffekt vil kunne være faktorer som bidrar til riktigere legemiddelbruk. Pasienter og brukere som ikke har norsk som morsmål vil ha spesielle utfordringer i møte med helse- og omsorgstjenesten, og med å formidle sine symptomer som del av en klinisk vurdering. Også her kan pasientnær analyse være av særlig verdi. Det er ofte ikke tilstrekkelig å vise hvilken behandlingsstrategi som er best i et samfunnsperspektiv. Den enkelte lege, og særlig kanskje fastleger som er selvstendige næringsdrivende, påvirkes av de økonomiske rammene for virksomheten. Det er derfor avgjørende at finansieringsmekanismer og takstsystem understøtter den samfunnsøkonomisk beste behandlingsstrategien. I en Questbackundersøkelse utført av Oslo Economics og IMS Health anga flertallet av fastleger at de ville brukt pasientnær analyse, NT-proBNP som hjelpemiddel for å vurdere hjertesviktpasienter i større grad dersom en takst for analysen hadde vært tilgjengelig. 16 St.meld. nr. 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk; Meld. St. 11 ( ) Kvalitet og pasientsikkerhet

17 4.2 Drivere for økt bruk av diagnostikk i primærhelsetjenesten Oppsummert er det flere drivere som tilsier en styrking av pasientbehandling og diagnostisering i primærhelsetjenesten. Politiske føringer om en mer pasientorientert helsetjeneste, det vil si en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum. Samhandlingsreformens vekt på å overføre oppgaver til primærhelsetjenesten for å frigjøre kapasitet og redusere ventetid i spesialisthelsetjenesten og redusere kostnadsnivået. Nye teknologiske muligheter. Kravet til å sikre en bedre pasientsikkerhet og redusert feilbehandling. 17

18 5. Optimal strategi for diagnostisering og monitorering av pasienter med hjertesvikt Forløpet ved diagnostisering og monitorering av hjertesvikt er komplisert. Behandlingsforløpet varierer fra pasient til pasient, og kostnadene som påløper i forbindelse med behandlingen varierer. Det er derfor krevende å beregne hvilke kostnader som påløper for et typisk behandlingsforløp. For å beregne kostnadene ved de ulike strategiene for diagnostisering og monitorering av hjertesvikt har vi utviklet to modeller i beslutningsanalyseprogrammet TreeAge. Modellene beregner en forventet årlig kostnad ved hver enkelt strategi, basert på en rekke kostnadsparametere og sannsynligheter. Modellene representerer en forenkling av virkeligheten hvilket alltid er nødvendig når man skal "modellere virkeligheten". I dette kapittelet presenterer vi antakelsene som ligger bak de to modellene, hvilke parametere som er lagt til grunn, samt resultater Modell for diagnostisering av hjertesvikt Symptomene for hjertesvikt er ofte uspesifikke, noe som gjør diagnostikken vanskelig. Det er flere måter fastlegen kan velge å håndtere pasienter med mulig hjertesvikt på. I modellen antar vi at fastlegen har tre ulike strategier for å undersøke om pasienten har hjertesvikt. Videre pasientforløp avhenger delvis av hvilken strategi fastlegen velger. Den overordnede strukturen til modellen har følgende steg: 1. Fastlegen velger strategi for diagnostisering: a. Kun klinisk vurdering (Kun klinisk) b. Klinisk vurdering og PNA-analyse hos fastlegen (Test fastlege) c. Klinisk vurdering og analyse ved laboratorium (Test lab) 2. Fastlegen vurderer om pasienten har hjertesvikt 3. Vurderingen, basert på en eller flere analyser samt klinisk undersøkelse, kan være: a. Sann positiv b. Falsk positiv c. Sann negativ d. Falsk negativ 4. Dersom fastlegen sender prøven til et laboratorium, vil pasienten enten bli kalt inn til ny kontroll eller få konsultasjon over telefon når analyseresultatet foreligger 5. Legen kan velge å henvise pasienten videre til spesialist eller å ikke gjøre det 6. Ved henvisning til spesialist henvises pasienten enten til kardiologisk eller lungemedisinsk avdeling I de tilfeller hvor pasienter med hjertesvikt blir vurdert til å ikke ha hjertesvikt antas det at symptomene vedvarer og at pasienten kommer inn til ny kontroll. En forenklet versjon av modellen er illustrert i Figur 5-1. Diagnostikkmodellen tar høyde for at fastlegene i noen grad bruker spirometri i diagnostikken av pasienter med pustevansker og mistanke om hjertesvikt. Alle in-put-verdier er angitt og begrunnet i vedlegg 1. 18

19 Figur 5-1: Forenklet versjon av diagnosemodell Bruken av pasientnær analyse ved diagnostisering gir reduserte kostnader i helsetjenesten Modellresultatene viser at de forventede helsetjenestekostnadene av at fastlegen benytter en pasientnær analyse er lavere enn dersom blodprøven sendes til et klinisk-kjemisk laboratorium, eller dersom legen kun gjennomfører en klinisk vurdering. Forskjellen i forventet kostnad, fordelt etter primærog spesialisthelsetjenesten ved de ulike strategiene, er illustrert i Figur 5-2. Figur 5-2: Forventet kostnad, per pasient for ulike diagnostikkstrategier (NOK) reduseres bruken av spirometri dersom fastlegene kan gjennomføre en pasientnær analyse på legekontoret. I dag er taksten fastlegene mottar for å gjennomføre spirometri relativt høy (539 kr 17 ). Dersom fastlegen får svar på den diagnostiske analysen umiddelbart, er det ikke nødvendig å benytte spirometri. Enkelte fastleger vil trolig uansett gjennomføre spirometrien, og vi har derfor i modellen forutsatt at dette skjer i 20 prosent av tilfellene. Sammenlignet med de andre strategiene (kun klinisk og test lab) vil helsetjenesten spare kostnader knyttet til spirometri. Videre er det naturlig å anta at bruken av pasientnær analyse vil redusere antall fastlegebesøk sammenlignet med strategien hvor testen sendes til et laboratorium. Ved testing på klinisk-kjemisk laboratorium vil flere av pasientene måtte komme tilbake til fastlegen etter at analyseresultatene foreligger. Dette medfører flere fastlegekonsultasjoner og således økte kostnader. Kostnadene knyttet til å gjennomføre selve analysen på legekontoret vil imidlertid trolig være høyere enn ved sending av test til laboratorium. En laboratorieanalyse har takst på 106 kroner (normaltariffen takst 701A + poliklinisk takst probnp 707C 18 ), mens prisen på en PNA-test er antatt å være høyere. Denne kostnadsforskjellen er imidlertid Det er flere årsaker til at en pasientnær analyse antas å gi de laveste helsetjenestekostnadene. For det første 17 Normaltariffen takst 507c, 507d, 10b 18 Samfunnsøkonomisk kostnad spesialisthelsetjenesten beregnet ved å dividere på 0,5 19

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625. Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no

Detaljer

Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø?

Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø? Hva koster et ikke-optimalt arbeidsmiljø? Seminar: Fakta om arbeidsmiljø 1. juni 2018 Christoffer Bugge, Kine Pedersen og Erik Magnus Sæther Behov for kunnskap om konsekvensene av ikke-optimale arbeidsmiljø

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene

Detaljer

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

System for håndtering av ny teknologi i sykehus

System for håndtering av ny teknologi i sykehus Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste Tryggere pasienter og brukere i helse- og omsorgstjenesten Pasientsikkerhet handler om å forebygge unødvendige pasientskader. Hvert år

Detaljer

Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Spirometri som screening, egnet eller ikke? Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr

Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for primærhelsetjenesten Kunsten å velge riktig laboratorieutstyr Grete Monsen SKUP i Norge Noklus Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet utenfor

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen

HELED skriftserie 2016:1. Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen HELED skriftserie 2016:1 Tilgjengelighet til og fornøydhet med fastlegene før og etter samhandlingsreformen Tor Iversen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn Universitetet

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom

LANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Fagspesifikk innledning lungemedisin Prioriteringsveileder - Lungemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning lungemedisin Fagspesifikk innledning lungemedisin Tilstander i veiledertabellen I lungemedisinske

Detaljer

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN Nasjonale strategidokumenter om oppfølging av KOLS Nasjonal strategi for

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Ellen Nilsen, Helsedirektoratet System for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015)

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning?

Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Norsk hjerteinfarktregister brukermedvirkning? Februar 2016 Hanne Karlsaune Registerkoordinator www.hjerteinfarktregisteret.no Agenda Personvern Nytte for pasienten Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende

Detaljer

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

Systemet Nye metoder og Beslutningsforum. Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Systemet Nye metoder og Beslutningsforum Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF 06.02.19 1 Bakgrunn for etablering av Nye metoder Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Stortingsmelding

Detaljer

Bli kjent med HemoCue WBC diff

Bli kjent med HemoCue WBC diff Bli kjent med HemoCue WBC DIFF Utfordringen En vanlig utfordring for leger har vært og er ofte, manglende muligheter til å vurdere, teste, diagnostisere og iverksette behandling i en og samme konsultasjon.

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen BAKGRUNN 1.1 BESTILLING Kontrollutvalget i kommune fattet i sak 8/17 (18.1.17) følgende vedtak: «Kontrollutvalget bestiller en forvaltningsrevisjon av samhandlingsreformen, med vekt

Detaljer

A. Alder, kjønn og klinisk stil ing B. Om din erfaring med bruk av datamaskin

A. Alder, kjønn og klinisk stil ing B. Om din erfaring med bruk av datamaskin 00778 A. Alder, kjønn og klinisk stilling Alder Kjønn Klinisk Stilling Journalsystem 50 Vikar Profdoc DOS

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal

Detaljer

Forebygging lønner det seg?

Forebygging lønner det seg? Forebygging lønner det seg? Kjartan Sælensminde, Nasjonal konferanse, Friskliv Læring Mestring, Oslo 19. november 2015 Tittel «Forebygging lønner det seg?» Hva menes med «forebygging»? Alt fra: - Befolkningsrettede

Detaljer

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014

Hjerte- og karregisteret. Appendiks Dødsårsaker 2014 Hjerte- og karregisteret Appendiks Dødsårsaker 2014 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt Område 3 Avdeling for helseregistre 12. desember 2015 Tittel: Hjerte- og karregisteret Appendiks - Dødsårsaker

Detaljer

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt Helsetilstanden i Norge 2018 Else Karin Grøholt 24.9.2018 Folkehelserapporten Nettutgave med enkeltkapitler som oppdateres jevnlig Kortversjon: «Helsetilstanden i Norge 2018» lansert 15.mai Kortversjon:

Detaljer

1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER

1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER 1 NYE METODER OG PROSESS FOR INNFØRING AV LEGEMIDLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN OG UNNTAKSBESTEMMELSER I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015, Meld. St.10 (2012-2013) God kvalitet

Detaljer

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Fremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte

1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte 1.1.1 Prosjekt B: Elektronisk overføring av journal ved fastlegebytte Resultater fra kartlegging per 4. april 2017. Da gevinstarbeidet i EPJ-løftet startet opp var prosjektet «Elektronisk overføring av

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging. Agder 2.mars 2018 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Utprøving av medisinsk avstandsoppfølging Agder 2.mars 2018 siw.helene.myhrer@helsedir.no Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2015-2020 Tre hovedpilarer Implementering

Detaljer

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om

Detaljer

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019

Ny nasjonal helse- og sykehusplan Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019 Helse- og omsorgsdepartementet Ny nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23 Pasientforløp og samhandling mellom kommuner og sykehus 11.mars 2019, LEAN helsekonferanse 2019 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen

Detaljer

Apoteket i helsetjenesten mot Legemiddeldagen

Apoteket i helsetjenesten mot Legemiddeldagen Apoteket i helsetjenesten mot 2020 Legemiddeldagen 6. mai 2010 Det var en gang... Legemiddeldagen 2010 (2) Legemiddeldagen 2010 (3) fantes en farmasøyt som trillet piller dagen lang Legemiddeldagen 2010

Detaljer

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011

Detaljer

Hjertekarregisteret videre planer

Hjertekarregisteret videre planer Hjertekarregisteret videre planer Marta Ebbing, prosjektleder, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hjertekarregisteret - nettverksmøte 14.-15. mars 2011 Disposisjon HKR formål HKR fellesregistermodellen HKR

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Ornforent 18.1.2012 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av s tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale om døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i er

Detaljer

Helseovervåkning. Modeller. Trondheim 290311 Harald Reiso kommuneoverlege Arendal

Helseovervåkning. Modeller. Trondheim 290311 Harald Reiso kommuneoverlege Arendal Helseovervåkning Modeller Trondheim 290311 Harald Reiso kommuneoverlege Arendal Kunnskapsbasert praksis Modeller helseovervåkning Lokal kunnskap Helsetjeneste/administrasjon EPJ Spørre/brukerundersøkelser

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,

Detaljer

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» «Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» Lars Nysether Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinskfaglig rådgiver Regional Koordinerende enhet HSØ Overlege

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik Pasientforløp Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis1 19.10.2018 Svein R. Kjosavik Samhandlingslege Mål: Bidra til bedre samarbeid På tvers i primærhelsetjenesten På tvers i spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017 Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.

Detaljer

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene

Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene Fremtidens fysioterapitjeneste i kommunene Utfordringer Organisering Prioriteringer IKT Kompetanse Kapasitet Organisering Primærhelseteam Oppfølgingsteam Knutepunktmodellen Primærhelseteam - formål Ny

Detaljer

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy

Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Legemiddelgjennomgang: tips, råd og verktøy Ved farmasøyt og seniorrådgiver Solrun Elvik, Pasientsikkerhetsprogrammet Legemiddelgjennomgang v/solrun Elvik 1 Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenestene Læringsnettverk

Detaljer

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet

Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet Hvordan kan KAD styrke geriatrien? Seleksjon av pasienter til kommunal akutt døgnenhet Den sjuende norske kongressen i geriatri. Gamle Logen, Oslo, 24. og 25. april 2017 Seksjonsoverlege Bjørn Sletvold

Detaljer

Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?

Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse

Detaljer

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister

Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Sammenlikning av data fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister Inger Johanne Bakken 1, Christian Lycke Ellingsen 1, Anne Gro Pedersen 1, Lilian Leistad 2, Jonas Minet Kinge 1, Marta Ebbing 1,

Detaljer

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Kort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk

Kort vurdering. Vurdering av innsendt dokumentasjon Statens legemiddelverk Kort vurdering ID-nr 2015_019: Bruk av bevacizumab (Avastin) ved avansert livmorhalskreft og ved tilbakefall av livmorhalskreft». Vurdering av innsendt dokumentasjon 29-08-2016 Statens legemiddelverk Brev

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder

Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle. Marianne Klemp, Forskningsleder Innføring av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten Kunnskapssenterets rolle Marianne Klemp, Forskningsleder Metodevurdering Health Technology Assessment Politikk Klinisk forskning Vurdere dokumentasjon

Detaljer

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig?

Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Samfunnskostnader ved ulykker og vurdering av tiltak for å redusere disse Hvorfor er Finansdepartementets rundskriv R-109/14 nyttig? Kjartan Sælensminde Skadeforebyggende forums årskonferanse 20. april

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.) Fra: QuestBack Sendt: 8. juli 2018 17:54 Til: KD-RETHOS Emne: Respons på Høring RETHOS fase1 Høringssvaret kommer fra o Interesseorganisasjon Navn på avsender av høringen (hvilket

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer