1. Innledning Vassdrag... 4

Transkript

1 NOTAT Oppdrag KU - Bekkelukking og overvannsvurderinger for Lørenskog vinterpark Kunde Lørenskog Vinterpark AS, c/o Selvaag Regnskapssenter Notat nr. 001 revidert etter temamøte Dato Til Fra Kopi Lars P. Thorbjørnsen Michael R. Helgestad og Pål Bredesen Rambøll Erik Børresens allé Drammen Postboks 113 Bragernes 3001 Drammen T Innholdsfortegnelse 1. Innledning Vassdrag Grunnlag Kommunedelplanen for Ødegården, 13. september Planprogram Lørenskog Vinterpark, 14. mai Innspill fra NVE, 4.april Bekkene Svarttjernbekken Djupdalsbekken Dagens situasjon Djupdalsbekken oppstrøms Svarttjernbekken Djupdalsbekken Y Svarttjernbekken Djupdalsbekken nedstrøms Svarttjernbekken Djupdalsbekken X Ødegårds vei Djupdalsbekken nedstrøms Ødegårds vei Fremtidig situasjon Djupdalsbekken nedstrøms Ødegårds vei Djupdalsbekken mellom Ødegårds vei og Y Svarttjernbekken Djupdalsbekken oppstrøms Svarttjernbekken Svarttjernbekken Gangvei/tursti Tiltak Oppsummering bekkene Overvannsavrenning Metoder Hydrologi Løsmasser, berggrunn og hydrogeologi Grunnlagsdata Løsmasser og geologi Vannbudsjettet Beregninger Vannmengder til avrenning Infiltrasjon/Fordrøyning Kvikkleire Skred Oppsummering Vedlegg /20 Rambøll Norge AS NO MVA

2 1. Innledning Dette notatet tar i hovedsak for seg punktet 7.10 (Overvann/Flomveier) i planprogrammet til Lørenskog Vinterpark. I tillegg er skred og kvikkleire utredet fra punkt (Grunnforhold). Notatet vil vise at tiltaket ikke er flomutsatt eller endrer planområdets flomforhold under forutsetning av at bekkene får renne upåvirket og at utbygningen kompenseres med infiltrasjonsog fordrøyningstiltak, som er beskrevet mulig å utføre innenfor planområdet. Det er ikke registrert kvikkleire eller skredfare i området Planområdet, Lørenskog Vinterpark, ligger ikke langt fra Lørenskog stasjon, der Djupdalsbekken og Svarttjernsbekken møtes, se kartutsnitt. Bilde 1 Utsnitt fra Norgeskart.no Følgende er utredet; Konsekvensene for bekkene herunder flomfare og inngrep i og/eller langsmed dem. Utfordringen med å bebygge eksisterende natur med tilhørende behov for infiltrasjon og fordrøyning av overvann. Kvikkleireproblematikk Skredfare Selve vinterparken vil i hovedsak bestå av en innendørs skibakke med tilhørende bygninger og parkering, se illustrasjonsplanen. 2/20

3 Djupdalsbekken Svarttjernbekken Bilde 2 Illustrasjonsplan med påtegnede eksisterende bekker. Som illustrasjonsplanen viser, vil skibakken etableres over Svarttjernsbekken mens Djupdalsbekken ikke berøres direkte. Plasseringen av bygningene, veier, parkering med mere er orienterende (viser en maksimal nedbygging) og vil kunne bli justert i den videre prosjektutviklingen. 3/20

4 2. Vassdrag 2.1 Grunnlag Kommunedelplanen for Ødegården, 13. september i planbestemmelsene sier at områder som er merket som fareområde flom skal det gjøres rede for avbøtende tiltak før behandling av søknad som krever vedtak etter PBL. Planområdet som omfattes av denne utredningen ligger utenfor det som er definert som flomsoner i kommunedelplanen for Ødegården. De definerte flomområdene ligger nedenfor adkomstveien. Det er ikke oppgitt bestemmelser vedrørende flom utenfor de definerte områdene. Bilde 3 Kommunedelplanen Ødegården Planprogram Lørenskog Vinterpark, 14. mai 2014 Oppgir at det skal utredes håndtering av overvann og vassdrag. I tillegg er det spesifisert at konsekvensene ved lukkingen av Svarttjernbekken for miljø, natur og flomsituasjon samt gangvei langs Djupdalsbekk skal utredes Innspill fra NVE, 4.april NVE har kun gitt et generelt innspill. Vedrørende flomfare henviser de til TEK10 (gjelder bygninger) hvor de påpeker at om en ikke har vannføringsdata eller annen kunnskap om flomforhold anbefaler de å sette av et belte på minimum 20m på hver side av bekker for å dekke områder med potensiell flomfare. Vedrørende inngrep i eller langsmed vassdrag anmoder de at man prøver å unngå direkte inngrep i vassdrag. Om dette ikke er mulig må tiltakene beskrives i planen med hensyn på teknisk utforming, mulige konsekvenser i vassdraget og eventuelle avbøtende tiltak. NVE mener i prinsippet at bekker bør være åpne. Eventuelle nye bruer og kulverter må dimensjoneres tilstrekkelig, dvs 200-års flom + sikkerhetsmargin. 4/20

5 2.2 Bekkene Bekkene ble befart den 17.november 2014 av undertegnede. Alle bildene nedenfor som ikke har noen henvisning ble tatt av undertegnede samme dag. Bildene bærer preg av at det hadde regnet relativt mye den siste måneden (høstflom i bekkene) og at netteier hadde avskoget traseen under høyspentlinjene. Høydeanvisninger og dimensjoner i utredningene er orienterende Bilde 4 Oversiktskart som viser bekker og hvor bilder som dokumenterer tilstand er tatt. Kartet viser også plassering til Ødegårds vei og areal som er utsatt for oversvømmelse, skravert med blått. Oversvømmelsen er begrenset i dybde med mest nederst, inntil sirka 80cm, til null øverst. (Bakgrunnskart: 5/20

6 For å kunne si noe om størrelsene på bekkene (vannmengder) er de beregnet. Ved beregningene er det benytte den rasjonelle metoden med data fra IVF-kurve, Oslo Blindern. Det er beregnet vannføringer ved en hendelse med 200års gjentaksintervall. Da feltene har tilnærmet samme beskaffenhet er avrenningstiden, ved maks flom i bekkene, beregnet til 60 minutter. For å kontrollere mot langtidsnedbør, som gir maks flom i Ellingsrudelva, er feltene også beregnet med en avrenningstid på 360 minutter. I begge situasjonene er avrenningskoeffisient beregnet til 15%. Tallene som er fremkommet er kontrollert mot NVE dokumentene «Flomberegning for Fjellhammarelva/Sagelva» og flomsonekartet «Delprosjekt Ellingsrud» samt databasen «Lavvannskart» fra NVE. Følgende kontrolldata er hentet fra NVE dokumentene: Nedbørsområdet bidrar med sirka 400l/ha ved en 200års flom i Ellingsrudelva, totalt sirka 600l/s. Følgende kontrolldata er hentet fra NVE databasen: Området har en middelvannføring på sirka 20l/s*ha og en lavvannføring på sirka 0,4l/s*ha. Lavvannskart for de forskjellige nedbørsområdene er vedlagt. Kontrollen viser at en flom Ellingsrudelva tilsvarer en flom i bekkene med 360minutters langtidsnedbør Svarttjernbekken Svarttjernbekken renner inn i planområdet fra øst. Oppstrøms planområdet strekker vassdraget seg sirka 1,2km. Nedslagsfeltet er på sirka 52ha og består av skogsmark som i hovedsak befinner seg innenfor markagrensa. I tillegg til skogsmark består nedslagsfeltet av Svarttjern og den relativt store Røssmyra. Nedslagsfeltets oppbygning gjør at vassdraget ikke er spesielt utsatt for flom. Arealet til feltet på sirka 52ha er i grenseland på hva som er anbefalt for å kunne bruke den rasjonelle metoden. Beregninger ved 200års gjentaksintervall: K=0,15 60 minutter 1100 l/s 360 minutter 220 l/s Tabell 1 Viser vannmengder ved en lokal flom i bekken (60 minutter) og vannmengdene ved en flom i Ellingsrudelva (360 minutter) Djupdalsbekken Djupdalsbekken renner inn i planområdet fra nord, der den krysser under 4 felts motorvei E6 i rør med antatt diameter 1,6m. Oppstrøms E6 deles bekken i to, der sirka 1 km går innover i skogen (Marka), mens sirka 1km følger E6. Feltets totale størrelse oppstrøms Svarttjernbekken er på sirka 94ha. Det at E6 har en relativ stor andel av bekkens nedslagsfelt gjør at bekken er utsatt for rask vannstigning ved styrtregn. Vannmengdene ved slike nedbørsmengder er dog mindre en mengden til en dimensjonerende flom. Arealet til feltet på cirka 95ha er over hva som er anbefalt for å kunne bruke den rasjonelle metoden. Beregninger ved 200års gjentaksintervall: K=0,15 60 minutter 2000 l/s 360 minutter 410 l/s Tabell 2 Viser vannmengder ved en lokal flom i bekken (60 minutter) og vannmengdene ved en flom i Ellingsrudelva (360 minutter) 6/20

7 2.3 Dagens situasjon Djupdalsbekken oppstrøms Svarttjernbekken Det er ikke kjent at flommer i bekkene har oversvømt nærområdene til bekkene i planområdet oppstrøms krysset der Djupdalsbekken og Svarttjernbekken møtes. Dette har sin naturlige forklaring da bekkene i all hovedsak ligger i en relativt dyp bekkedal. Bilde 5 Djupdalsbekken oppstrøms møtet med Svarttjernbekken Djupdalsbekken Y Svarttjernbekken Bilde 6 Bekkemøte mellom Djupdalsbekken og den forholdsvis mye mindre Svarttjernbekken. 7/20

8 2.3.3 Djupdalsbekken nedstrøms Svarttjernbekken Fra bekkemøtet og ned til bunnen av planområdet der nye Ødegårds vei krysser Djupdalsbekken flater terrenget ut. Bilde 7 Flate området mellom Ødegårds vei og Svarttjernbekken. Her er det observert beskjedne oversvømmelser. Mengden av vann som oversvømmer området er beskjeden. Denne lokale oversvømmelsen har sin årsak i at vannet over sletta breier seg utover grunnet dårlig kapasitet i bekken og liten høydeforskjell mellom bekken og terrenget rundt. Utifra befaring på området kan det virke som om det tidligere har vært enda lavere i området hvor vann har kunnet spre seg utover. Dette området synes nå imidlertid oppfylt (ved etableringen av Ødegårds vei m/gangkulvert?) Djupdalsbekken X Ødegårds vei Bilde 8 og 9 Djupdalsbekkens krysning av Ødegårds vei Ødegårds vei er etablert over bekkedraget til Djupdalsbekken. Da det er dårlige grunnforhold med lav bæreevne i området ble veien bygget på lette masser. Det er observert bruk av glassopor. Bekken føres gjennom veien i 2 stk kulvertrør med antatt diameter 0,8m, hvorav den ene har begrenset kapasitet grunnet utrasing. Det anbefales å renske innløpet. Parallelt er det etablert en gangkulvert for turstien. Lørenskog kommune v/per Arne Olausen har opplyst om at gangkulverten også er beregnet som flomoverløp. Bunnen av rørene er antatt å ligge på kote 156,8 mens bunnen av gangkulverten har en antatt høyde på kote 157,8. 8/20

9 2.3.5 Djupdalsbekken nedstrøms Ødegårds vei Nedstrøms Ødegårds vei og ned til kulverten (antatt 1,8m x 1,8m) under jernbanen går bekken langs etablerte veier. Først langs krysset til Luhrtoppen og videre langs RV163 Lørenskogveien. På strekningen faller bekken fra antatt kote 156,1 nedenfor Ødegårds vei til antatt kote 154,3 der vannet går inn i kulverten under jernbanen. Topp kulvert har en antatt kotehøyde på 155,8. Høydeforskjellen mellom bekken og Lørenskogveien er periodevis under 1m. Ved store flommer i bekken, vil nevnte høydeforskjell ikke være tilstrekkelig til å unngå at bekken, vil flommer inn på Lørenskogsveien. Dette skjedde ved flommen i juni Det anbefales derfor å heve terskelen. Bilde 10 Flom i Lørenskogveien juni Kilde Romerikes blad, foto Geir Egil Skog. Bilde 11 og 12 Viser bekkens dårlige kapasitet, i hovedsak grunnet gammelt og nytt hogstavfall under høgspentledningene og dårlig rensk av inntaksrist. Om bekken i 2007 hadde like liten kapasitet som nå i november 2014 er det kanskje ikke rart at det ikke gikk bra. Det anbefales derav at bekken og innløpet renskes for kvist med mere. 9/20

10 2.4 Fremtidig situasjon Tiltaksområdet er i dag ikke utsatt for flom. Tiltaket i seg selv gir ingen konsekvens i forhold til eksisterende situasjon. Da beregninger og klimautsiktene er usikre anbefales det fra sentrale myndigheter å legge til en klimafaktor på ovennevnte beregninger. Her benyttes faktor 1,5. Dette medfører at bekkene dimensjoneres for følgende vannføring: Svarttjernbekken 1650 l/s Djupdalsbekken 3000 l/s Djupdalsbekken nedstrøms Svarttjernbekken 4700 l/s Flomhøyder er ikke utredet i dette notatet, men vil bli utredet i forbindelse med detaljplanarbeidene for å sikre seg at utbygningen og eventuell opparbeidelse av utearealer skjer, over flomnivået Djupdalsbekken nedstrøms Ødegårds vei Nedstrøms tiltaksområdet, herunder Lørenskogveien er imidlertid flomutsatt og det er derfor naturlig å tenke seg å holde vannet tilbake oppstrøms hadde vært en ide. Dette har imidlertid tre kjente begrensninger. Begrensningene er som følger: 1. Høydeforskjellen mellom bekken og Lørenskogveien er liten. Denne begrensningen kan fjernes ved at det anlegges en voll mellom bekken og Lørenskogveien. 2. Jernbanen har en antatt tåleevne på vannstand på kote 156,0. Ved større vannivå risikerer en at hele jernbanefyllingen blir tatt av flom. Ved større vannmengder må Lørenskogveien fungere som et nødoverløp. 3. Ødegårds vei er bygd på lettfylling. Antar at den ikke tåler kote 159. Nærmere info om veiens oppbygning vil avklare den eksakte høyden. Konklusjonen av ovennevnte er at vannstanden nedstrøms Ødegårds vei ikke kan være over kote 156 og at den oppstrøms ikke kan være høyere enn kote 159. Da kapasiteten i dag på kulvertrørene og gangkulverten under Ødegårds vei er mye større enn kapasiteten under jernbanen vil vannstanden i praksis ikke kunne bli høyere en sirka kote 158,2 oppstrøms Ødegårdsveien, som er litt over nivået på bunn gangkulvert under Ødegårs vei. Om tiltak beskrevet i punktene og blir gjennomførte vil dette ha en god innvirkning på flomsituasjonen i selve Djupdalsbekken, men tiltakene vil ikke bidra til flomsituasjonen i selve Ellingsrudselva. 10/20

11 2.4.2 Djupdalsbekken mellom Ødegårds vei og Y Svarttjernbekken Bilde 13 Viser utsnitt av illustrasjonsplanen oppstrøms Ødegårdsvei. Det er påtegnet areal som viser hvor det i dagens situasjon blir oversvømmelser. Utenom bekken er dybde på eksisterende oversvømmelsen antatt til maks 30cm. Som utsnittet av illustrasjonsplanen viser så vil arealer som er flomutsatte og planlagte til bygg/infrastruktur bli hevet over flomnivået. Gjelder ikke turstien, som aksepteres bygget under maks flomnivå. For å få mest mulig volum til flomvann og å kompensere for hevet areal kan områder som ikke skal utbygges legges med veldig lite stigning fra bredden av bekken. Det må anordnes slikt at det er tørt i en normalsituasjon. Volumet som her utgraves vil gi et tilsvarende fordrøyningsvolum ved flom. Høyde på kulvert under Ødegårdsvei kombinert av at Ødegårdsvei er oppbygd med lette masser gir store begrensninger på mulig volum. Ved dimensjonerende flom i Djupdalsbekken på 4700l/s vil det ikke være en samtidig flom i Ellingsrudelva, så en fordrøying av bekken her er ikke hensiktsmessig. Ved dimensjonerende flom i Ellingsrudelva er vannføringen i Djupdalsbekken på 600l/s. De 600l/s kommer imidlertid rennende hvert sekund i flere timer. Det arealet som er mulig å reservere til et buffervolum er derfor i en slik sammenheng tilnærmet uten betydning for flommen i Ellingsrudelva. Men tiltaket, som beskrevet over, kan imidlertid være aktuelt som et element i landskapsplanen. 11/20

12 2.4.3 Djupdalsbekken oppstrøms Svarttjernbekken. Lengre oppover bekken stiger terrenget. Der Djupdalsbekken og Svarttjernbekken møtes vil flomkota antatt ligge på mellom kote 159 og kote 160. Illustrasjonsplanen her viser etablering av veien på kote +162 noe som er høyere enn bekken vil kunne gå. Svarttjernbekken vil der komme ut fra en kulvert som ligger under skibakken mens Djupdalsbekken vil fortsette oppover. Bilde 14 Viser parkeringsplassen langs Djupdalsbekken med tursti Oppstrøms tiltaket ligger Djupdalsbekken i rør under E6 før den kommer ned til tiltaket. Der vil den renne i eksisterende trase langs planlagte parkeringsplasser med forskjellige fallforhold, nederst har den minst og derav lavest kapasitet. Snittet som er foreslått fra landskapsarkitekten, med en V formet bekk, har en kapasitet på sirka 15m3/s, brukt Mannings tall = 20, noe som er tilstrekkelig i forhold til behovet Svarttjernbekken. Svarttjernbekken vil i hovedsak i planområdet ligge i en kulvert under skibakken. Da konsekvensene ved en underdimensjonering av kulvert her er veldig store, anbefales det minst å dimensjonere for en 200 års flom + 50%, inkludert klimafaktor, se over. En foreløpig overslagsvurdering viser at rør med tverrsnitt 1,6m burde holde. Det anbefales å benytte et på 2,0m for å forenkle vedlikehold og med en ekstra sikkerhet 12/20

13 2.5 Gangvei/tursti Nedstrøms Svarttjernbekken kan gangveien bygges innenfor flomsonen da terrenget er forholdsvis flatt og vannhastigheten i bekken tilsvarende lav. Oppstrøms Svarttjernbekken må gangveien bygges utenfor flomsonen, dvs minimum 2m over bunn bekk da hastigheten på vannet vil grave bort gangveien. Gangveibrua/kloppen over bekken vil kunne hindre vannet om den bygges mindre enn 2,0m over bekken. Om brua bygges lavere må den bygges uten rekkverk for å minimere betydningen av hindringen og bekkeløpet må være minimum 2,0 m dypt ved krysningspunktet. 2.6 Tiltak Uavhengig av tiltaket er det stor sannsynlighet for at Lørenskogveien snart blir liggende under vann som i 2007 om ikke nødvendig ettersyn og enkelt vedlikehold utføres. Dette da risten til kulverten under jernbanen har begrenset kapasitet grunnet mye kvist og søppel. Ved store nedbørsmengder vil i tillegg hogstavfall med mere som ligger i/langs bekken bli ført med vannet frem til rista og tette denne. Det anbefales derfor at ovennevnte blir rensket så fort som mulig og at en slik rensing utføres jevnlig fremover. Som nevnt over har arealet en begrenset mulighet til å holde tilbake vann. For at det skal kunne holde tilbake mere enn i dag foreslås det å anlegge en voll langs Lørenskogveien. Høyden på denne må ikke være mye høyere enn topp kulvert. Dette bassenget vil strekke seg opp til Ødegårs vei. Det må påsees at den ikke inkluderer Ødegårs vei da denne tåler minimalt med vann før den flyter opp. 2.7 Oppsummering bekkene Tiltaksområdet er i dag kun utsatt for marginal påvirkning ved flom, og vil ikke bli utsatt for flom i fremtiden. Da bekkene skal holde dagens traseer og det foreslås å legge Svarttjernbekken i en kulvert med tilstrekkelig kapasitet for en 200års flom inkludert klimafaktor+ 50% sikkerhet, er flomveier ikke utredet. Se utredning landskap vedrørende alternativer til å legge Svarttjernbekken i kulvert. Flomveier for lokalt overvann er heller ikke utredet da området gjennomgående skrår ned til Djupdalsbekken. Små lokale områder må imidlertid ivaretas i den videre prosessen. Videre da bekkene ikke blir berørt (unntatt lukkingen) er det heller ikke derfor utført vannlinjeberegninger, utredninger vedrørende vannkvalitet og utforming av «nye bekker». 3. Overvannsavrenning For å unngå økt vannbelastning på bekkene vil overvann fra tak og plasser bli ivaretatt og fordøyet ved hjelp at infiltrasjon og kontrollerte utslipp, slik at områdets totalbelastning på vassdraget blir minst så godt som i dag. I dette kapittelet er områdets nåværende avrenning utredet og beregnet, herunder områdets infiltrasjonsevne. 3.1 Metoder Hydrologi Det er benyttet avregningsdata fra NVE (hydrologi data) og nedbørsdata fra meteorologisk institutt (E-klima) fra målestasjon på Blindern Løsmasser, berggrunn og hydrogeologi Kartgrunnlag fra NVE ( og NGU ( er brukt for å si noe om hvilke naturgitte betingelser som ligger til grunn i området. 13/20

14 3.2 Grunnlagsdata Løsmasser og geologi Løsmassene i området finner vi i søkk og dalbunner og disse består av tykke marine avsetninger. Dette er silt og leire masser, se Figur 1. Berggrunnen er vist som Glimmergneis, Glimmerskifer, Meta sandstein, Amfibolitt, se Figur 2. Både løsmassene og fjellet er uegnet til infiltrasjon, se Figur 3. Figur 1 Løsmassene i det det planlagte området til Lørenskog vinterpark er bart fjell (rosa) og marin leire (lyseblå) i avsetninger med varierende mektighet. I tillegg er maringrense vist med blå stiplet linje (ngu.no). Figur 2 Berggrunnen er vist som Granat-biotittgneis, biotitt-muskovittgneis, stedvis amphibolitt og kalksilikatlinser, stedvis migmatittisk (Stora Le-Marstrandformasjonen) i NGU sitt kartverk på nett (ngu.no). 14/20

15 Figur 3 Berggrunnen og løsmassene er vist som uegnet for infiltrasjon i NGU sitt kartverk på nett (ngu.no). 3.3 Vannbudsjettet Det er hentet ut klima data fra eklima for de siste 10 årene for Blindern. Blindern er valgt i samråd med metrologisk institutt på grunn av at den er den nærmeste målestasjonen som har hele og lange måleserier. Det er målt en gjennomsnittlig nedbørsmengde på sirka 850 millimeter/år for Blindern i Oslo, fra 2003 til 2013, se Tabell. Total avrenning basert på data fra NVE sier at den er 650 mm/år. Tabell 3 Data hentet fra E-klima på for Blindern målestasjon fra 2003 til Nedbør (mm)- Stasjon Blindern År jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Snitt Sum gjennonsnitt for de 11 siste årene (mm/år) Beregninger Vannmengder til avrenning Det er en årlig nedbør i området på sirka 850 millimeter i året. Utfra ovennevnte beregnes andelen som går til avrenning og infiltrasjon fra 76 til 95 % av totalnedbøren. Dette utgjør mellom millimeter i året. Andelen som går til avrenning antas å være 80% av dette 15/20

16 (20% til infiltrasjon), se tabell 2. Hvor mye gjennomsnittlig avrenning og infiltrasjon utgjør for et areal på 124 dekar, ved ulike prosentsatser er vist der, i tabell 2. Total nedbør (mm) antatt andel som går til avrenning og infiltasjon (%) Avrenning og infiltrasjon (mm) Avrenning og infiltrasjon (m) Avrennings % andel (80 %) Infiltrasjon % andel (20%) Tabell 4 Oversikt over total nedbør og antatt prosentandel av nedbøren som går til avrenning og infiltrasjon i millimeter og meter per år. Utfra ovennevnte beregnes eksisterende terreng, i henhold til tabellen, til å ha en avrenningskoeffisient på mellom 0,52 og 0,65. I tillegg til ovennevnte anbefaler vi å justere tallene med en klimafaktor på 1,2. Området beregnes og vurderes før opparbeidelse til å ha en gjennomsnittlig maksimal avrenning på rundt 150l/sha (ved regnskyll som har 50 års returperiode). Videre, etter opparbeidelsen med en avrenningskoffidens på 0,95, vil den gjennomsnittlige maksimale avrenningen øke til rundt 500l/sha Infiltrasjon/Fordrøyning Som det er utredet over er infiltrasjonsevnen i området begrenset og det må derfor påberegnes å fordrøye overvann fra tak og plasser. Med ovennevnte forutsetninger må en forvente å fordrøye inntil 150m3/ha (avhengig av arealbruken) for at tiltaket ikke skal endre overvannsituasjonen og flomforhold i området. Selve fordrøyningsarealene anbefales plassert under arealer som benyttes til veier og plasser, eller i grøntarealer. For å synliggjøre størrelsen vil en kunne anta at det er nedbør fra 50ha bygningsmasse og 30ha plasser og veier som må fordrøyes og ha kontrollert utslipp. Ved å bruke rør, tanker eller kassetter til fordrøyning vil behovet ved ovennevnte betingelser være totalt 1200m3 fordrøyningsvolum. Alternativt kan det opparbeides med sprengstein, over grunnvannsnivå. For å få dette til må magasinene være tette. Hvis en bruke sprengsteinbasseng vil en i tillegg til forsinkelsen også kunne oppnå en infiltrasjonsgevinst og en rensegevinst av småpartikler. Større partikler og/eller små oljeutslipp stoppes via sandfang med dykkert. Størrelsesbehov inntil 500m3/ha med 30% hulrom (avhengig også her av arealbruken). Omgjort til sprengsteinsbasseng, som trenger større totalvolum, utgjør dette 4000m3. Hulromprosenten kan senkes ved behov for større sikkerhet mot igjenslamming. Her kan det opplyses at arealet som skal oppfylles mellom Svarttjernbekken og Ødegårsvei, for å bygge internvei, kiss & ride samt et trafikktorg, anslås til å bestå av i underkant av 10000m3. Størrelsen kan anbefales redusert ved at det kan etableres infiltrasjon/fordamping på rabatter og grøntområder innimellom parkeringsarealene, samt de øvrige tette flatene mellom bygningene. Det kan også etableres forsinket avrenning fra tak. Oppsummert viser våre beregninger og vurderinger i forbindelse med denne utredningen at overvann som konsekvens av tiltaket kan løses innenfor planområdet. Detaljberegninger må utføres når området er ferdig planlagt med ovennevnte faktorer. I de beregningene er det viktig å dokumentere beregningene og vise at tiltaket ikke påvirker vassdraget negativt. 16/20

17 4. Kvikkleire Det er ingen registrerte kvikkleireforekomster i området. Figur 4 Ingen resiterte kvikkleire områder hos NVE (nve.no) 17/20

18 5. Skred Det er ingen registrerte hendelser og ingen definerte fareområder for skred i planområdet. Figur 5. Skredatlas.nve.no 6. Oppsummering Under forutsetning av at bekkene får renne upåvirket og at utbygningen kompenseres med infiltrasjons- og fordrøyningstiltak, vil etableringen ikke ha negativ innvirkning på vassdragene eller være flomutsatt. Det er ikke registrert kvikkleire eller skredfare i området, men det anbefales at faremomentene ivaretas ved geotekniske og geologiske vurderinger i forbindelse med utbygningen. 18/20

19 7. Vedlegg Vedlegg 1: Lavvannskart Svarttjernbekken 19/20

20 Vedlegg 2: Lavvannskart Djupdalsbekken oppstrøms Svarttjernbekken. 20/20