KJØ BRANSJEN 12. God jul. Ny kost ved Denja Voss

Transkript

1 KJØ BRANSJEN F Nortura og Spis Grilstad i tett slakterisamarbeid Forsikring mot Listeria lønnsomt Ivar Rimstad om 2009 Inderøy Slakteri 70 år God jul Ny kost ved Denja Voss

2 Pakkeløsninger for alle! Multivac er leverandør av enkle og komplette pakkeløsninger for mat, farmasøytisk og nonfood bransjen. Vi stiller ut på NEF 2009 hall B02-30 Vi levererer: - Multivac dyptrekkermaskiner - Multivac / Ishida skålpakkere - Multivac kammermaskiner - PFM horisontale og vertikale posepakkere - MR etiketteringssystemer - Weber slicer, - Weber avsvorings-/skinnere - Weber ismaskiner - Ishida multihodevekter - Ishida sjekkvektere - Ishida røntgenutstyr - Alpma ostekuttere - Tillbehør og reservedeler Ta kontakt med oss i Multivac hvis du vil vite mer om våre effektive pakkeløsninger. Telefon: Epost: mun@multivac.no Multivac, mer enn du tror Kontakt oss for mer informasjon: Multivac AS Nordre Kullerød SANDEFJORD Telefon: Faks: Epost: mun@multivac.no eller besøk oss på

3 INNHOLD N YHETER Lederflukt fra Ingredia Økern Kjøtt inn i Matgrossisten Stjernekylling legger ned slakteriet 277 sauebesetninger rammet av fotråte Storfeprodusenter er målprisvinnerne Fatland Oslo-dommen blir anket Positiv utvikling for privat slakting i 2008 R E P O R T A S J E R Nortura og Spis Grilstad inngår slakteripartnerskap i Trøndelag Forsikring mot Listeria kan lønne seg Suksess med gratis hampshire-sæd Ulik praksis med tolltariffering bekymrer KLF-leder Ivar Rimstad om 2009 I N T E R V J U E T: Guro K. Christensen, Denja Voss Dansk kjøttindustri setter ny smaksstandard Inderøy slakteri 70 år Historisk godt år for Bokken FAST STOFF Lederkommentaren Gjestekommentaren Jushjørnet Verdt å vite På tampen 28 F O R S I D E N: Daglig leder Guro K. Christensen, Denja Voss er allsidig både når det gjelder faglig bakgrunn og interesser utover jobben. F O T O: P E R A. S L E I P N E S KJØ BRANSJEN A B O N N E M E N T S E R V I C E Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ANSVARLIG REDAKTØR: Per A. Sleipnes TELEFON OS L O: TELEFAX OS L O: MOBILTELEFON: pas@kjottbransjen.no P O S T A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo B E S Ø K S A D R E S S E: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo L A Y O U T, T R Y K K: Morten Hernæs 07 Gruppen AS 241 MILJØMERKET Trykkeri 379 A N N O N S E R: Bjørns Marketing Bjørn Morken TELEFON: MOBILTELEFON: bjorn.morken@bjornsmarketing.no A B O N N E M E N T: 610 kr pr år M E D A R B E I D E R E: 410 kr pr år 1

4 LEDER Norturas trønder-kupp Bra for Spis Grilstad, men mye bedre for Nortura. Det må bli den umiddelbare konklusjonen på den siste tids dramatiske hendelser på struktursiden i Trøndelag. Jeg tenker selvsagt på partnerskapsavtalen som er inngått mellom Nortura og Spis Grilstad, en avtale som gjør at Nortura nærmest kommer til dekket råvarebord i denne delen av landet. På godt norsk kalles det markedskontroll. De fleste kjenner Kinderegg-effekten. Den som handler om å kjøpe et sjokolade-egg for så å få tre ting på en gang. Når Nortura nå har bestemt seg for å kjøpe og overta storslakteriet som Spis Grilstad forlengst har startet byggingen av, er det å regne som nettopp en slik «Kinderegg-situasjon». Ved å overta og ferdigstille Malvik-slakteriet og leieslakte for Spis Grilstad, kan Nortura legge ned sine eldre slakteriet som krever vedlikehold og teknologisk oppgradering og bygge nytt, samtidig som de er sikret trygge leveranser fra «nye» produsenter. Det er liten tvil om at den løsning man nå har kommer fram til isolert sett er industrielt riktig i den situasjon Spis Grilstad befinner seg i akkurat nå. Bedriften kan drive videre tilnærmet som før, til tross for at de økonomiske utfordringene er gigantiske. Nortura på sin side slipper å bygge det storanlegget til rundt en milliard kroner som var på tegnebordet for ikke så mange månedene siden. For Spis Grilstad var i realiteten dette toget gått. Selskapet hadde ganske enkelt ikke økonomisk styrke til å realisere planene. Mange i ledersjiktet i privat kjøttbransje ser på det som har skjedd som det største slaget mot privat bransje på mange, mange år. Men mange i ledersjiktet i privat kjøttbransjen ser på det som har skjedd som det største slaget mot privat bransje på mange, mange år. Det har bla.a. sammenheng med erkjennelsen om at samvirkegiganten praksis har markedskontroll nord for Dovre. Denne kontrollen frykter noen aktører i privat bransje vil bli brukt til skjevfordeling av slaktebidrag. Det vil si å kutte litt i bidraget til produsenter nord for Dovre for så å gi produsentene for eksempel i Rogaland litt ekstra. I konkurranseøyemed vil slik praksis passe private slakterier i denne og andre deler av landet svært dårlig. Vi både håper og tror at så ikke blir tilfelle. Derfor blir det uhyre spennende å følge med hva som skjer når partnerskapet mellom Nortura og Spis Grilstad formelt blir innledet. Og som en sentral aktør bemerket i en samtale jeg hadde med vedkommende nylig: Det er på tide med en ideologisk diskusjon om markedsbalansen i norsk kjøttbransje. Men den diskusjonen rekker vi neppe å ta på denne siden av nyåret. Nå er det på tide å senke skuldrene og la julefreden rå. Derfor en god jul til alle i bransjen enten de er lesere av bladet eller ikke. O R G A N I S A S J O N S A N S VA R L I G Endre Myhr MOBILTELEFON: endre@kjottbransjen.no T R Y G G MA T SJ E F Rolf Aass MOBILTELEFON: rolf@kjottbransjen.no W S E N I O R K O N S U L E N T Per Magnus Breen MOBILTELEFON: FAGTJENESTEN@ON L I N E.NO Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo TLF: / F A X: K O M M U N I K A S J O N S R Å D G I V E R Hulda Tronstad Nydal MOBILTELEFON: hulda@kjottbransjen.no REGNSKAP- OG ØKONOMIANSVARLIG Judith Granli MOBILTELEFON: judith@kjottbransjen.no A D M I N I S T R A S J O N S K O N S U L E N T Randi Spidsberg MOBILTELEFON: randi@kjottbransjen.no 2 K O N S T. A D M I N I S T R E R E N D E DI R E K T Ø R Bjørn-Ole Juul-Hansen MOBILTELEFON: bjorn-ole@kjottbransjen.no FAGSJEF EGG/FJØRFE Marlene Furnes Bagley MOBILTELEFON: marlene@kjottbransjen.no KVALITETSSJEF Mette Juberg Varan MOBILTELEFON: mette@kjottbransjen.no FAGSJEF KLF-SVIN Karl Kristian Kongsted MOBILTELEFON: karl@kjottbransjen.no

5 Bokken ønsker å takke kunder og samarbeidspartnere for 20 fl otte år i en spennende bransje. Vi har fått lov til å vokse og utvikle oss og kan i dag tilby et bredt spekter av varer til næringsmiddelindustrien. Vårt mål er også i fremtiden å kunne hjelpe våre kunder med å bruke de rette produkter, til rett tid og rett pris. Vi ønsker her å presentere maskiner vi har solgt med stor suksess i en år rekke. Henkelmann vakuumpakkemaskiner Robuste og driftssikre vakuumpakkemaskiner av meget høy kvalitet til de fl este formål. Maskinene er i hygienisk utførelse, rustfrie og enkle å rengjøre. Bordmodell Dobbelkammer Enkelkammer Vi lagerfører vakuumposer, krympeposer og sous-videposer i alle standard størrelser. Ulma pakkemaskiner Ulma er en av verdens største produsenter av pakkemaskiner til næringsmiddelindustrien. Solide og driftsikre maskiner til alle formål. Dyptrekkere i alle størrelser. Myk - stiv underbane, vakuum / gass / skinn. Skålforseglingsmaskin kompakt og stillegående med vakuum / gass / skinn. Manuell og helautomatiske. Vertikalpakker i mange størrelser med eller uten doseringsutstyr og gass. Kan fåes med sidesveiser og fl at bunn. Horisontal Flow-pack med eller uten skål. med eller uten gass. Kontakt oss og vi hjelper deg med å finne rette pakkeløsning

6 GJESTEKOMMENTAREN Kompetanse for fremtiden AV ESPEN LYNGHAUG, fagsjef Kompetanse og Fagopplæring i NHO Mat og Bio Dagens kjøttbransje er en god blanding av moderne industri og tradisjonsrikt håndverk. Kravene til lønnsomhet, kvalitet og effektivitet øker hele tiden. På slutten av dette året kan det være betimelig å spørre seg; Hvordan sikre seg rett kompetanse over tid? Det største mantra av dem alle for tiden er -endringskompetanse. Innholdet i arbeidsoppgavene endrer seg raskt, fagarbeideren trenger omstillingsvillighet og endringskompetanse. Dette er det vanskelig å være uenig i. Det man derimot kan stille spørsmålstegn ved, er løsningen. Det synes å være en bred enighet blant utdanningsmyndighetene at man må kunne «litt av alt» for å være omstillingsdyktig. Faglig dybde må erstattes av faglig bredde. Fremtidens fagarbeidere skal på et vis «vaksineres» mot fremtidige endringer i arbeidslivet ved å inneha en bredest mulig kompetanse, gjerne på tvers av ulike fagretninger. Selv vil jeg hevde det motsatte, man har nettopp mulighet for å lære noe nytt og bruke sin kompetanse på nye måter ved å kunne sitt fag skikkelig. De gamle sa det slik den som kan alt, kan ingenting! Det er åpenbart at kravene til kompetanse hos fagarbeideren har økt i den senere tid, og vil øke ytterligere. Det finnes knapt et yrke i dag hvor ikke man må beherske avansert teknologi, eller kommunisere muntlig og skriftlig. Færre arbeidere må produsere mer varer også i vår bransje. Dette krever dyktige fagarbeidere som er spesialister på sitt område, og som har forståelse for prosess og konsekvenser. Hva som skal stå på fag- eller svennebrevet vil endre seg. Noen av de tradisjonelle kjøttfagene vil det være mindre behov for, og delvis bli erstattet av andre fag. Vi ser for eksempel hvordan den industrielle matfagarbeideren har gjort sitt inntog og funnet sin naturlige plass også i kjøttindustrien. Men om nye fag kommer til vil de tradisjonelle kjøttfagene utvilsomt bestå. Og en fagarbeider er en spesialist på sitt fagområde. Kjøttbransjen får ikke dekket hele sitt kompetansebehov gjennom den tradisjonelle fagopplæringen og må også fremover basere seg på innleie og alternative løsninger. Det er allikevel grunn til å fremheve det gode rekrutteringsarbeidet som foregår i samarbeidet mellom skolene og våre bedrifter. Et langsiktig og målrettet rekrutteringsarbeid gir resultater. En god fagopplæring betinger dyktige og oppdaterte faglærere i skolen, og gode instruktører i bedriftene. Kompetanseheving gjennom kursing, etablering av nettverk mellom skoler og bedrifter og videreutvikling av læremateriell er noen av de tiltakene vår bransje må gjennomføre i tilbudene er under utvikling, bedriftene må benytte seg av dem. Det er og igangsatt arbeid med å få på plass et helhetlig etter- og videreutdanningstilbud, hvor Diplomfagkurset er en viktig byggestein. For det handler ikke bare om å få tak i folk, men å være en attraktiv bransje som klarer å holde på de beste hendene og hodene og gi dem utviklingsmuligheter over tid. Vi ønsker hverandre lykke til med kompetansearbeidet i Det er ingen tid for hvileskjær på dette området heller! Det er grunn til å fremheve det gode rekrutteringsarbeidet som foregår i samarbeidet mellom skolene og våre bedrifter. Haavind Vislie er et av Norges største advokatfirmaer med over 150 medarbeidere i Oslo, hvorav ca. 100 er advokater. Vi tilbyr spesialiserte tjenester innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Spesielt har vårt firma lang erfaring med saker som som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. kontaktpersoner: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) og Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no). 4 ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS P.B. 359 Sentrum, N 0101 Oslo. Telefon: (+47) Fax: (+47)

7 NYHETER Ledelsen i Ingredia slutter etter uenighet med eieren OSLO: Hele toppledelsen i Ingredia har sluttet i sine jobber. Uenighet om veivalg og sentralstyring fra den finske ledelsen skal være en viktig årsak til det som har skjedd. AV PER A. SLEIPNES I begynnelsen av november sa daglig leder Terje Evensen opp sin stilling, og nylig ble det klart at også markedssjef og produktutviklingssjef Øystein Danielsen følger Evensens eksempel. Det er den finske selskapet Paulig som eier Ingredia. I tillegg til den norske leverandørbedriften, eier Paulig også svenske Nordfalks, det finske selskapet Lihell, samt krydderfabrikken i Saue i Estland. Sammen utgjør disse selskapene er sterk enhet på leverandørsiden innenfor nordisk kjøtt- og matindustri. Uenig i retningen Terje Evensen avdramatiserer det som har skjedd, men han innrømmer at tingene ikke har utviklet seg i riktig retning i forholdet mellom den finske eier og norske Ingredia. I sommer solgte Evensen sin eierpost på 40 prosent i Ingredia til familien Paulig, og etter dette ble noe av motivasjonen borte, innrømmer han Da jeg kjøpte meg inn i selskapet i 2005, hadde vi en tidshorisont på tre år for å få selskapet på skinner og tjene penger. Jeg føler at vi er der vi skal være, og det ligger an til overskudd neste år. De fi nske eierne er imidlertid utålmodige og ønsket å gjøre ting på sin måte. Derfor var det naturlig for meg å tre ut nå, sier Evensen. Sentralstyring Markeds- og produktsjef, Øystein Danielsen, påtok seg jobben med å lede selskapet i en begrenset periode etter at Evensen sluttet i november, men nå slutter også Danielsen Det var rett og slett en vesensforskjell på hva vi mente måtte gjøres og hva våre eiere mente måtte til, sier Danielsen. En type sentralstyring med andre ord? Ja, det kan du godt si. Men det er viktig å understreke at vi begge sluttet ut fra egen overbevisning, og at Ingredia drives videre, sier han. Nordfalks inn I første omgang er det en representant for Nordfalsk som kommer inn og overtar den daglige ledelsen i Ingredia. Både Danielsen og Evensen er og har i mange år vært sentrale personer innenfor norsk leverandørbransje. Og selv om de to nå slutter i Ingredia, er de neppe tapt for norske kjøttbedrifter. Vi håper begge at vår kunnskap og erfaring skal komme kjøttbransjen til nytte. Derfor står både jeg og Terje til disposisjon, men nå må vi fi nne ut hvordan vi skal legge opp det videre løp. Jeg har i hele mitt yrkesaktive liv bidratt med kunnskap knyttet til smak og konsistens, og jeg ser vel for meg at jeg skal fortsette med det på en eller annen måte, legger Danielsen til. MOTI VA S J O N S P R O B L E M E R: I sommer solgte Terje Evensen sin eierpost på 40 prosent i Ingredia til familien Paulig, og etter dette salget ble noe av motivasjonen borte, innrømmer han. 5

8 NYHETER Økern Kjøtt inn i Matgrossisten Økern Kjøtt AS er blitt en del av Matgrossisten. Det innebærer at kjøttbedriften på Tveita i Oslo nå er i selskap med fiskeforedlingsbedriften Naustvik Enghaug og Matgrossisten. Samtidig fyller bedriften 30 år i disse dager Det var på midten av 70-tallet at de danske brødrene John og Søren Jensen kom til Norge som kjøttskjærere. Førstnevnte i «kjøttbyen» på Furuset i de lokalene som nå huser Fatland Oslo. John Jensen reiste til Stranda. Her tok han jobb som kjøttskjærer hos Ringstad Kjøttvarer. Etter noen år ved skjærebordet, etablerte de to dyktige brødrene seg på Fjellhamar og fi rmaet Brødrene Jensen var et faktum. Overtok i 2002 Jeg husker godt at Tore Teigen i firmaet Follo Kjøtt og Spekemat var vår aller første kunde. Likeledes erindrer jeg at omsetningen første året kom opp i åtte millioner kroner og det var vi veldig godt fornøyde med, sier Søren. De to drev virksomheten fram til 2002 da de overtok Økern Kjøtt og byttet navn på firmaet. I startfasen drev de to skjærevirksomhet i tillegg, men de siste årene har det kun dreid seg om grossistvirksomhet. Ble kjøpt opp Begge to må sies å ha hatt suksess og omsetningen i år vil komme opp i 50 millioner kroner, med et resultat på to millioner. Ja, så solid er virksomheten at Matgrossisten nylig kjøpte Økern Kjøtt. Men John Jensen beroliger sine kunder og forbindelser med at virksomheten i Oslo vil gå som vanlig til tross for sammenslåingen. Gir muligheter Det som har skjedd påvirker ikke vår daglige virksomhet i noen retning. For oss dreier det seg om kjøp og salg av kjøtt og kjøttvarer og våre kundegrupper er stabile og gode. Det at vi nå er blitt en del av større eierskap, gir oss større muligheter til å investere og satse. Det er viktig i tider som vi nå er inne i, sier Jensen. Totalt for hele gruppen (Matgrossisten) handler det om en omsetning på 1,1 milliarder kroner. Naustvik Enghaug er forøvrige det nye navnet på Domstein. S O L G T: John og Søren Jensen overtok Økern Kjøtt i 2002, men nå har de solgt til Matgrossisten. Kvinesdalfabrikk solgt Nortura har solgt fabrikklokalene i Kvinesdal sentrum til Stadionvegen AS for 9,3 millioner kroner. Lokalene ble ovedratt 7. november. Den 4380 kvm store fabrikkbygningen ble oppført i 1969 og bygget på i 1983, og har huset Nortura Kvinesdal fram til skjærevirksomheten av storfe og småfe ble avviklet tidligere i år. Vi er glad for å ha funnet en kjøper som har sett potensialet i både bygningen og tomta, sier eiendomssjef Lars Langli i Nortura. Ingredienser du vil lykkes med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Effektive leveranser til konkurransedyktige betingelser! 6

9 NYHETERGJESTEKOMMENTAREN I 20 I år 20 har år har Bokken Bokken tilbudt tilbudt et bredt et bredt spekter spekter av av produkter som som våre våre kunder kunder har har satt satt pris pris på. på. Vårt Vårt mål mål er å er å forenkle 20 forenkle år 20 har år har Bokken hverdagen Bokken tilbudt til våre tilbudt til våre et kunder bredt et kunder bredt spekter med spekter med rett av rett produkt av produkt produkter til rett som til rett tid som våre og tid våre rett og kunder rett pris. kunder pris. har har satt satt pris pris på. på. Vårt Vårt mål mål er er forenkle forenkle I 20 år har hverdagen Bokken til våre tilbudt våre kunder et kunder bredt med spekter med rett rett produkt av produkter til rett til rett tid som og tid våre rett og rett pris. kunder pris. har satt pris på. Vårt mål er å forenkle hverdagen til våre kunder med rett produkt Bekledning til rett tid og rett pris. Bekledning Bekledning Engangsbekledning i hvitt, i hvitt, blått Engangsbekledning blått og rødt og rødt i hvitt, i hvitt, blått blått Engangsbekledning og rødt og rødt i hvitt, blått og rødt Besøksdress/frakker Alt innen Alt innen regntøy/oljetøy Alt innen Alt innen verneutstyr verneutstyr Besøksdress/frakker Alt innen Alt innen regntøy/oljetøy Alt innen Alt innen verneutstyr Besøksdress/frakker Alt innen regntøy/oljetøy Alt innen verneutstyr Forbruksvarer Forbruksvarer Forbruksvarer Giesser Giesser Giesser Giesser Raadvad Raadvad Raadvad Raadvad Giesser Victorinox Victorinox Victorinox Victorinox Victorinox Raadvad Dick Dick Dick Dick Dick Ergostål Ergostål Ergostål Ergostål Ergostål Emballasje Emballasje Emballasje Sagblad Sagblad Sagblad Sagblad Sagblad Nett Nett i fl ere i fl størrelser ere størrelser Nett Nett i fl ere i fl størrelser ere størrelser Nett i fl ere størrelser Pallesekk Pallesekk Hette Hette til tilbringervogn Foringssekk Vakuumposer Pallesekk Pallesekk Hette Hette til tilbringervogn Foringssekk Vakuumposer Pallesekk Hette til tilbringervogn Foringssekk Vakuumposer Maskiner Maskiner Maskiner REX REX pølsestoppere REX REX Vakuumstoppere pølsestoppere i alle i størrelser. alle størrelser. Maskinene Vakuumstoppere Maskinene REX pølsestoppere utstyrt i utstyrt alle med i størrelser. alle med REX størrelser. REX touchscreen Maskinene screen Vakuumstoppere for enkel for utstyrt enkel utstyrt med programmering. i alle med REX størrelser. REX touch- touch- touchscreescreen Maskinene for enkel for enkel er utstyrt programmering. med REX touchscreen for enkel programmering. Medoc Medoc Båndsager Medoc Medoc Lettbetjente Båndsager rustfrie rustfrie båndsager båndsager i fl ere Lettbetjente i Medoc fl størrelser. ere størrelser. Båndsager rustfrie rustfrie Vi fører Vi båndsager fører alle alle i fl ere i sagbladlengder. Lettbetjente fl størrelser. ere størrelser. rustfrie Vi fører Vi båndsager fører alle alle sagbladlengder. i fl ere størrelser. Vi fører alle sagbladlengder. Primeedge Primeedge slipemaskiner Primeedge Effektiviserer slipingen. slipemaskiner slipingen. Oppnå Primeedge Effektiviserer Oppnå samme samme slipingen. vinkel slipemaskiner slipingen. vinkel og og skarphet Oppnå skarphet Oppnå Effektiviserer samme på samme kniven på vinkel kniven slipingen. hver vinkel og hver gang. og gang. skarphet Redusér skarphet Redusér Oppnå på samme kniven på knivforbruket kniven hver vinkel med hver gang. og med 50%. gang. 50%. Kontakt Redusér Kontakt skarphet Redusér oss oss på knivforbruket en kniven med demonstasjon. hver med 50%. gang. 50%. Kontakt Kontakt Redusér oss for oss knivforbruket en en demonstasjon. med 50%. Kontakt oss for en demonstasjon. Flåmaskin Flåmaskin JC3 JC3 Buster Buster kløyvsag kløyvsag Flåmaskin Flåmaskin JC3 JC3 Buster Buster kløyvsag kløyvsag Flåmaskin Jarvis JC3 Jarvis er verdens verdens største Buster største kløyvsag Jarvis Jarvis produsent er verdens av verdens av slakteriutstyr. største største produsent Jarvis er av verdens av slakteriutstyr. største produsent av slakteriutstyr. Roterende Roterende trimmekniv, trimmekniv, luft eller luft eller elektrisk. elektrisk. Roterende Trimming Roterende Trimming av fett av trimmekniv, fett luft eller luft eller elektrisk. elektrisk. Trimming Trimming Roterende av fett av trimmekniv, fett stykningsdeler luft eller elektrisk. Trimming Trimming av laks av stykningsdeler laks fett Trimming Trimming av laks av laks spekeskinker stykningsdeler Trimming Trimming av av spekeskinker laks Trimming av spekeskinker Telefon: Telefon: post@bokken.no Telefon: Telefon: post@bokken.no Telefon: K J Ø Tpost@bokken.no T BRANSJEN

10 NYHETER Stjernekylling AS legger ned kyllingslakteriet Stjernekylling AS legger ned kyllingslakteriet på Ytterøy. Stjernekylling ble overtatt av SPIS Grilstad i april i fjor, men driften har ikke utviklet seg som forutsatt. Resultatet pr. oktober 2008 viser et underskudd på nærmere 30 millioner kroner. 277 sauebesetninger rammet av fotråte Ved utgangen av november var det påvist smitte av dyresjukdommen fotråte i 277 sauebesetninger og tre geitebesetninger her i landet. Hittil i år har Veterinærinstituttet mottatt prøver fra 4539 dyr fra 904 forskjellige besetninger. Nortura har kjøpt opp fryselageret av kylling som trolig består av rundt 2000 tonn til en verdi av 50 millioner kroner. Mye tyder på at produsentene som nå er fristilt også vil gå over til Nortura. Det er snakk om 45 produsenter som tidligere leverte til Stjernekylling. Bedriftens bestrebelser på å få større markedstilgang for kylling og kyllingprodukter har vært mislykket. I tillegg er det i dag et stort overskudd av hvitt kjøtt i markedet, heter det fra selskapet. Våre medarbeidere i Stjernekylling har vært lojale og nedlagt en betydelig arbeidsinnsats. Vi føler derfor et særlig ansvar for våre medarbeidere som mister eller får endret sine arbeidsoppgaver. Vi vil umiddelbart starte arbeidet med å kartlegge de muligheter som finnes i distriktet, enten internt i SPIS Grilstad eller eksternt, for å bistå de som berøres til å finne seg nytt arbeid. Vi beklager i tillegg konsekvensene for lokalsamfunnet på Ytterøy, sier konstituert konsernsjef Ståle Gausen til Namdalsavisa. Han hevder overfor lokalavisen i Namdal at nedleggelsen ikke har sammenheng med at Nortura nå overtar byggingen og senere drifter av storslakteriet i Malvik. Fotråte er en alvorlig, smittsom sykdom som gir betennelse i klauvene hos sau og geit og kan forårsake store halthetsproblemer i flokken. I tillegg til å være et alvorlig dyrevelferdsproblem, forårsaker sykdommen også økonomiske tap for dyreeierne i form av dårligere tilvekst, utslakting av dyr og ekstra arbeidsinnsats. Veterinærinstituttet analyserer prøver fra dyr med mistanke om sykdommen. På grunn av at det store antallet prøver som har kommet inn de siste ukene har overskredet kapasiteten på laboratoriet, er det nå flere ukers ventetid for å få svar på undersøkelsene. Besetninger i vær-ringer og i nye områder der fotråte ikke tidligere er påvist, blir prioritert. Landbruks- og matdepartementet og sauenæringen bevilget i slutten av oktober penger til en utvidelse av prosjektet, slik at kartleggingen vil omfatte hele landet. Det er også planer for sanering av smittede besetninger og tiltak som vil gi bedre smittebeskyttelse i sauenæringen på lang sikt. Styringsgruppen for prosjektet har sitt første møte fredag 5. desember og vil ta resultatene av den foreløpige kartleggingen med i vurderingen når prosjektets videre fremdrift skal planlegges. Storfe- og lammekjøtt-produsenter er målprisvinnere Målprisen for grisekjøtt har hatt en nedgang, mens storfe og lam har hatt en økning på over 20 og 30 prosent. Det viser en sammenstilling av målprisene fra avtaleåret og frem til i dag. Målprisen fremforhandles årlig av avtalepartene i jordbruksoppgjøret. I henhold til Jordbruksavtalen skal målprisene «være priser jordbruket reelt sett skal kunne oppnå ut fra balanserte markedsforhold, det fastsatte importvern og de markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjonde markedsreguleringsmuligheter som er til disposisjon. Målprisene viser nødvendigvis ikke inntektsutviklingen til bonden, da denne er sammensatt av både priser og tilskudd. Det har vært store svingninger i målprisene i løpet av disse årene. Ytterlighetene er kjøtt, der grisekjøtt har hatt en nedgang på 8,5 prosent målt i nominelle kroner siden , mens storfekjøtt og lammekjøtt har hatt en økning på henholdsvis 21,8 og 32,7 prosent i samme periode. 8

11 NYHETER Fatland Oslodommen blir anket Påtalemyndigheten anker tingrettsdommen der Fatland Oslo ble dømt til å betale en bot på kroner for mangelfull håndtering av dyr på fjøset i slakteriet. Det var lagt ned påstand om bot på kroner. Samtidig er det klart at også Fatland Oslo anker dommen. Det er nå opp til Fjørfepest i Tyskland Lagmannsretten å vurdere om saken kommer opp. Det er fra begge sider kun anket over lovanmeldelse og straffeutmåling. En eventuell ny sak i Lagmannsretten vil derfor bli langt mindre i omfang. Etter dommen i Tingsretten uttrykte Fatland-ledelsen stor glede over utfallet. Myndighetene i den tyske forbundsstaten Niedersachsen har tatt livet av kalkuner, fordelt på fire gårder. På tre av de fire gårdene påviste næringsmiddelkontrollen et gruppevirus kalt H5N2. Viruset er ikke like aggressivt som fugleinfluensa-viruset H5N1, likevel må alt fjørfe holde innendørs en tid framover. Positiv utvikling for privat slakting De frittstående kjøttbedriftenes andel av slaktingen her landet har økt, viser tallene for de ni første månedene i ILLUSTRASJONSFOTO: TORUNN SMEVIK Et annet trekk i bildet er at nedgangen i storfeslaktingen har snudd. Etter en negativ utvikling de siste årene, øker nå de private kjøttbedriftenes andel av slakt av storfe. Også på gris er det også en positiv utvikling. Etter en nedgang i 2007, ser det igjen ut som KLFs andel øker, og tallene viser en slakteandel på om lag 30 prosent. Total andel for de ni første månedene viste at de frittstående bedriftene har en andel på 26 prosent av slaktevolumet. PRODUKSJONSUTSTYR PRODUKSJONSUTSTYR HURTIGHAKKERE KVERNER SAGER KOKE/RØYKESKAP TUMBLERE SLICERE Se vårt store program på Skodje Tel: Fax: adm@nordicsupply.no 9

12 Nortura og Spis Grilstad inngår partnerskap på slakting i Midt Norge TRONDHEIM: Nortura øker sin markedsandel på slakting i Norge med hele 12 prosent hvis Konkurransetilsynet aksepterer at SPIS Grilstad lar Nortura overta og ferdigstille det planlagte storslakteriet i Malvik, samt drive leieslakting for den private aktøren. AV PER A. SLEIPNES Etter at Nortura og Spis Grilstad har blitt enige om en ny slakteristruktur i Trøndelag, vil kjøttsamvirket stå for rundt 84 prosent av all slakting her i landet når brikkene er på plass. Seks slakterier, bla.a. Midt Norge Slakteris to anlegg, blir lagt ned når Nortura skal leieslakte for Spis Grilstad. Slaktehuset Eidsmo Dullum som samarbeidet med Spis Grilstad om nytt Malvik-slakteri, har på sin side trukket seg fra dette samarbeidet som følge av at Spis Grilstad og Nortura nå går inn i et tett og forpliktende samarbeid. Fornuftig løsning Det som etter planen skal iverksettes om halvannet år, er strukturelt sett for en liten revolusjon å regne. Slakteriplanene i Malvik skulle i utgangspunktet samle privat bransje i Midt Norge og sørge for å sikre råvaretilgangen til Spis Grilstad fra eget slakteri. Ved at den private aktøren overlater slaktingen til Nortura, skjer på mange måter det motsatte. Gjennom strukturendringene kommer Nortura nærmest til dekket bord ved at de både får økt sin markedsandel på slakt i denne viktige regionen samtidig som de selv kan rasjonalisere bort et betydelig antall enheter på slaktesiden. Det er viktig å få ned kostnadene mest mulig og raskest mulig også med tanke på at internasjonal konkurranse banker på døra. Å overta Malvik-fabrikken og utføre leieslakting for våre forretningsforbindelser er en god og fornuftig løsning for alle parter og sikrer en sterk og oppegående kjøttindustri i Trøndelag, sier Sveinung Svebestad, styreleder i Nortura. Det er grunn til å tro at Spis Grilstad betaler Nortura rundt 75 millioner kroner for å få tilgang til nok slakt de nærmeste 20 årene. Gapte over for mye Den samlede investeringen i Malvik blir på 500 millioner kroner, og fabrikken på kvadratmeter blir Norges største storfe- og småfeslakteri når den står ferdig våren Vi gapte over litt for mye da vi startet byggingen av en ny fabrikk. Nå ser vi at vi får lavere kostnader og reduserte fi nansielle forpliktelser når vi kan kjøpe slaktetjenester i stedet for å eie slakteriet selv. Dette er en industriell løsning som gir oss mulighet til å videreutvikle oss på det vi er gode på og bli enda bedre på dette, sier styreleder Asbjørn Reinkind i Spis Grilstad i en kommentar. Det er meningen at Spis Grilstad selv tar seg av skjæringen. Til sammen 200 ansatte får tilbud om å fortsette på slakteriet på Malvik. Det betyr at 100 ansatte fra Nortura og Spis blir overflødige. Disse slakteriene legges ned (antall medarbeidere i parentes): Midt-Norge slakteri, Verdal og Levanger, slakter gris og 9000 storfe (40) Størst i Norge TRONDHEIM: Nortura overtar Malvik-fabrikken, utvider og sluttstiller byggingen samt viderefører utstyrsavtaler. Samlet investering er på 500 mill kroner. Den nye fabrikken på kvm blir Norges største storfe- og småfeslakteri med storfe og småfe gris vil bli slaktet ved Nortura Steinkjer hvor det nylig er investert 100 mill kr. Det er enighet om å etablere et felles nødslakteri, men stedsvalget er ikke avgjort. I forbindelse med det som har skjedd har Nortura besluttet å droppe planene om et nytt stort kyllingslakteri i regionen. Spis Oppdal, slakter småfe (10) Nortura Namsos, slakter storfe (34) Nortura Fosen, slakter storfe (37) Nortura Oppdal, slakter småfe (23) Nortura Trondheim, skjæring, foredling og pakking (150) 10 O V E R T A R: Dette slakteriet skal Nortura ferdigstille og i 2100 skal det leieslaktes for Spis Grilstad her.

13 SLAKTING Så nært monopol det er mulig å komme KVÅL: Denne løsningen kan vi ikke akseptere. Derfor bryter vi samarbeidet med Spis Grilstad og fortsetter med storfeslakting på Kvål. Daglig leder Rune Dullum i Slaktehuset Eidsmo Dullum (SLED) legger ikke skjul på at han er svært skuffet over det som har skjedd. Vi måtte bare sette ned foten nå. Denne løsningen kunne vi ikke akseptere. I tiden etter at vi signerte om deltagelse i slakterisamarbeidet med Spis Grilstad, har vi ikke hatt anledning til å være med på å utvikle prosjektet. Det hadde de for så vidt rett til å gjøre all den tid vi først skulle bli eiere når anlegget ble ferdig. Men det har skapt en lang vakuumsituasjon i vårt produsentrettede arbeid. Hadde vi blitt med nå, ville Nortura med sitt kjøp, parkert konkurransesituasjonen i Trøndelag fullt ut, sier Dullum. Slaktegiganten får det akkurat slik den ønsker. Det vil i praksis si nær monopol på slaktingen i Trøndelag og Midt Norge. Og de kan i tillegg rydde i eget hus. Ved å kutte vekk anleggene i Namsos, Fosen og Oppdal, sparer de betydelige kostnader, samtidig som de opprettholder volumet. Det som nå skjer, er ugunstig for produsentene i det lange løp, fastslår Dullum storfe Han ser ikke mørkt på å stå alene, og mener det er mulig å øke slaktingen i Eidsmos anlegg på Kvål betydelig. Det er snakk om et bemanningsspørsmål. I dag slaktes det nær 8000 storfe her. Og med en tonnasje på drøyt 2000 tonn er slakteriet blant de største på privat side på storfe. SLED benytter en slaktehall på Kvål som er effektiv og rasjonell og som med bemanningsjusteringer øker vår kapasitet. Hva tror du produsentene sier til det som har skjedd? Jeg tror mange produsenter er misfornøyd med at Nortura og Spis Grilstad nå har innledet samarbeid. Det kan bidra til at flere velger å komme til oss. Trolig blir det snakk om hvor mye vi klarer å ta unna. Vi har fått unisone tilbakemeldinger på at produsentmiljøet er glade for at vi nå fortsetter og ikke er med på dette, selv fra nabobrukene rundt slakteriprosjektet på Sveberg. Sovende anlegg Hva med slakting av gris? Det tidligere Dullum-anlegget på Stjørdal står der med utstyret intakt. Ja det er riktig. Her har vi et sovende anlegg vi kan ta i bruk nærsagt over natten. Men vi har ikke tatt stilling til om vi også skal slakte gris. Men muligheten er der, sier Runde Dullum som mener at beslutningen om å satse på fjørfe og oppkjøpet av Stjernekylling ble skjebne-svangert for den satsing som var forespeilet. Det skulle ikke skjedd. Siden vi for to år siden besluttet å delta i etableringen av et nytt slakteri i Midt Norge, har erfaringene med Spis Grilstad vært av en slik art at vi ikke ønsker å fortsette samarbeidet, sier Dullum. D E K K E T BO R D: Nå kommer Nortura til dekket bord, sier daglig leder Rune Dullum i Slaktehuset Eidsmo Dullum. Slaktegiganten får det akkurat slik den ønsker. 11

14 LISTERIA Forsikring mot Listeria kan lønne seg OSLO: Listeriabakterier i produksjonsmiljøet er et scenario som skremmer alle som driver produksjon av kjøtt og kjøttvarer. I løpet av de siste ukene har to norske kjøttbedrifter opplevd listeriabakterien på nært hold etter at internkontrollen avslørte listeriafunn i anleggene. Men både Finsbråten og Sørlandskjøtt har håndtert problemene på en fornuftig måte både i forhold til kunder og myndigheter. AV PER A. SLEIPNES 12 Begge bedriftene var raskt på banen med informasjon både til kunder og offentlige myndigheter etter at det ble oppdaget listeriabakterier. I Sørlandskjøtt sitt tilfelle er det sågar snakk om hell i uhell knyttet til funnet av Listeria. Som første norske kjøttbedrift valgte nemlig Kristiansand-bedriften å forsikre seg mot denne type bakterieutbrudd bare en måned før listeriabakteriene ble oppdaget. Gjennom denne forsikringen har vi kunnet bruke alle tilgjengelige ressurser på å komme til bunns i dette så raskt som mulig. Her har det ikke stått på økonomien i bestrebelsene på å finne bakteriekilden. Akkurat nå er praktisk talt hele slicedelen av fabrikken demontert, og hver eneste pakning i maskinene blir saumfart og desinfisert. Dette håper jeg å slippe å oppleve på nytt, forteller Drangsholt. Fem millioner Forsikringen han kjøpte gjennom Norsk Kjøtthandel dekker omkostninger oppad begrenset til fem millioner kroner, og den har egenandel på kroner. Den årlige premien er på kroner, men Drangsholt er svært glad han valgte å tegne denne forsikringen. Et slikt listeriautbrudd kan i verste bli en økonomisk katastrofe. Nå kan vi sette i verk de R E S S U R S E R: Gjennom forsikringen har vi kunnet bruke alle tilgjengelige ressurser på å komme til bunns i dette så raskt som mulig, påpeker daglig leder Tom Drangsholt ved Sørlandskjøtt. tiltak som er nødvendig uten å tenke kroner. Det gir både vår bedrift og de bedriftene vi selger til trygghet, sier Drangsholt. Da vi snakket med ham på telefon, trodde han at kilden var funnet uten at han ønsket å gå i detalj rundt dette. Svekket immunforsvar Bakterien Listeria monocytogenes fi nnes naturlig i miljøet, og kan av og til forårsake sykdom hos dyr og mennesker. Risikogruppen for listeriainfeksjoner er gravide, eldre og personer med nedsatt immunforsvar. De fl este mennesker spiser fra tid til annen matvarer som inneholder små mengder listeria uten å bli syke, men personer med svekket immunforsvar kan utvikle sykdom Listeriabakterien er for øvrig en svært vanskelig bakterie å håndtere. Dels fordi den altså fi n- nes stort sett overalt, og dels fordi den formerer seg både i vakuum og i kjøleskap. For begge de to kjøttbedriftene har utfordringen de siste ukene vært å kartlegge kritiske punkter i anlegget. Rask friskmelding Det var i midten av november det ble påvist Listeria monocytogenes i enkelte produksjoner av Finsbråten grillpølser og Vita hjertego grillpølser. Finsbråten opprettet straks tett dialog med Mattilsynet og gjennomførte full vasking og desinfisering av hele pakkelokalet. Vi oppdaget en forurensing på en av våre pakkemaskiner på grillpølselinja, og det handlet om svikt i våre vaskerutiner. Dette var et forhold vi selv oppdaget via vår internkontroll, og slik sett kan du si at vi fikk bevis på at våre interne varslingsrutiner fungerer etter hensikten. Men det er klart at denne hendelsen skulle vi gjerne vært foruten, sier adm. direktør Erik Yggeseth i Finsbråten AS. Han understreker at det er vanskelig å måle skadevirkninger i etterkant av et Listeria-utbrudd. Mattilsynet besluttet å friskmelde Finsbråten, og normal produksjon startet opp igjen bare en virkedag etter at bakterien ble funnet. Vi har fått dokumentert at det alltid er mulig å bli bedre på rutiner knyttet til hygieneforhold. Det tar vi med oss, sier Yggeseth.

15 KJØTTKVALITET Kjempesuksess med gratis Hampshire-sæd OSLO: ScanPigs utdeling av gratis Hampshire-sæd til svineprodusenter har vært en kjempesuksess. Opptil 600 doser pr. uke er blitt sendt ut til landets svineprodusenter, og til og med Nortura-produsenter har vist interesse. 600 doser pr. uke gjennom et helt år tilsvarer slaktegris på årsbasis. Det var i oktober at Scan Pig AS åpnet for at svineprodusenter over hele landet fritt kunne bestille hampshire-sæd med tanke på inseminering. Fra 1. november ville ikke KLFs datterselskap ta betalt for avlsomkostninger knyttet til den nye farrasen. Rasen har fått navnet Norham som er en krysning mellom norsk landsvin/ yorkshire og ren hampshire. Og for bonden kan denne krysningen vise seg å bli gull verdt. Ved å satse på denne rasen har nemlig svineprodusentene mulighet for en mer effektiv og lønnsom fremfôring. For en produsent som driver på konsesjonsgrensen, gir dette en årlig merinntekt på mellom 70 og kroner. Da tar vi utgangspunkt i en besetning på 2100 slaktegris. Høy kjøttprosent Dette er relativt høye tall, daglig leder i Scan Pig, Karl Kristian Kongsted? Ja, det er riktig, men så er da også denne krysningen blitt den suksessen vi håpet på. Tilveksten på denne grisen har vist seg å være svært god, og kjøttprosenten er høyere enn på Duroc-krysningen (Norturas gris) til tross for høyere slaktevekter på hampshire. Høye slaktevekter er normalt et tegn på høy andel fett, men på Hampshire-grisen oppnår vi allikevel høyere kjøttprosent. Ved å utnytte den høyere tilvekst til å produsere en tyngre gris uten at fôrforbruket går i taket og med en rimelig kjøttprosent, er regnestykket enkelt. Og det bør være gode nyheter for de som lever av å produsere svinekjøtt her i landet, fastslår Kongsted. Norsvin tapper Det er Norsvin som sender ut sæd-dosene, og det er kun Norsvins jobb med tapping produsentene må betale for. Det tilsvarer 57 kroner pr. dose. Hvor lenge vil dere tilby dette avlsmaterialet gratis? Det har vi ikke tatt stilling til. Nå får vi se hva desember og januar bringer. Målsettingen vår er å bidra til at produsenter som tenker alternativt oppnår lønnsom drift. Det ønsker vi å anskueliggjøre gjennom dette tiltaket. Når produsenten opplever at denne rasen gir en solid merpris, håper vi at det skal være betalingsvilje med hensyn til ordinært kjøp av avlsmateriale. Men enn så lenge er det bare å bestille uten å betale. Vi håper og tror vi skal klare å levere det markedet etterspør, sier Kongsted. Fastvektporsjonering jobbe Raskere, Smartere og mye mer Lønnsomt Vi analyserer uforpliktende dine produkter og gir deg Finner du produkter hos deg som ligner ett av produktene over? Da er sansynligheten stor for at en av våre halv- eller helautomatiske fastvektløsninger tjener seg veldig raskt inn. Kostnad pr. mnd. fra ca. Kr ,- Løsninger for små, mellomstore og store produksjoner. sansynlig inntjeningsgevinst den kan bli stor. Ring i dag og spør etter, eller send e-post til: oddvar.jensen@marel.com 13

16 TOLL Ulik praksis for tolltariffering bekymrer kjøttbransjen OSLO: Ulik praktisering av toll-tariffering kan få store konsekvenser for kjøttbedrifter her i landet. Flere norske kjøttbedrifter som har importert for eksempel småflesk de siste årene, har fått avviksmelding fordi det er funnet spor av kjøtt i dette småflesket. Dette indikerer at det er uklarheter og behov for en solid opprydding. Hva skal legges til grunn når en kjøttbedrift importerer småflesk fra for eksempel Sverige? Hvilken tolltariff skal brukes, og hva skjer når norsk tekst avviker fra engelsk tekst når det gjelder ordlyd i Tolltariffen? Dette er spørsmål som opptar mange aktører i vår bransje. Og i så måte: Omtariffering av importerte råvarer til produksjon av kjøttprodukter kan koste dyrt. Det har bl.a. bedriften Leiv Vidar på Hønefoss fått merke. Bedriften har et tollkrav hengende over seg på 20 millioner kroner, og bakgrunnen for kravet fra det lokale tollvesen er at småflesket inneholdt en for stor andel kjøtt. Dette har nå utviklet seg til en sak som KLF har engasjert seg sterkt i. Må harmoneres KLF har engasjert seg i det prinsipielle; at det norske regelverk på tollposisjon 0209 må harmoneres med originalversjonen med etablert praksis i Norge og med praksis i land vi importerer fra og selger til. Det kan ikke være mangelen av ett ord i den norske definisjonen i forhold til original som plutselig kullkaster en 13-årig norsk praksis som attpåtil harmoniserer med våre handelspartnere. Selv om det ikke har noe med Tollvesenets tariffering å gjøre, er det jo også forunderlig at det er nedsatt toll på svinefett nettopp med formål å få inn spekk og småflesk til en pris som Vi i BWL Maskin ønsker alle våre kunder og forbindelser en god jul og et riktig godt nytt år! God Jul og Godt Nytt År! Pb. 96, Industriv. 8, NO-1483 Skytta, Norway Tel: / Fax: E-post: firmapost@bwl.no Finn ut mer på 14

17 TOLL BESØK NEF-DAGENE FEBRUAR 2009 NORGES VAREMESSE, LILLESTRØM NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN EMBALLERING FOREDLING ILLUSTRASJONSFOTO: KNUT EKANGER ikke vesentlig overstiger norsk, sier organisasjonssjef Endre Myhr i KLF.Men, selv om kun den norske ordlyden legges til grunn, så har Toll-vesenet en intern utfordring i å forsvare tariffering av spekk og småflesk på tollposisjon Vi ønsker utarbeiding av en definisjon som entydig gir klarhet i hva som skal tarifferes på den. På svinefett kan man f.eks. ta utgangspunkt i fettprosent i varen, eksempelvis minimum 65 prosent. En slik råvare vil ikke være brukelig til annet enn produksjonsråstoff, og den vil være lett å analysere for å bestemme korrekt tariffering, sier Myhr Konflikter Betydelige mengder spekk og småflesk har blitt importert siden 1995 nettopp på tollposisjon Mellom 1300 og 1500 tonn er tatt inn via denne posisjonen hvert år. I fjor ble denne importen halvert ettersom vi her i landet delvis ble selvforsynt med spekk og småflesk. Vi har i perioder i 2008 eksportert disse produktene til Russland. Når det gjelder den konkrete saken med Leiv Vidar AS, vil det om omtarifferingen blir stående - praktisk talt bli umulig for hele bransjen å importere svinefett. Den aktuelle tollposisjonen omfatter både småflesk og spekk, og begge vil ha spor av kjøtt. Samtidig kan vi risikere konflikter med tariffering i mottakerland ved eksport skal norsk eller den felles internasjonale definisjonen legges til grunn? KLF mener at det norske regelverk for tollposisjon 0209 må harmoniseres med originalversjonen og at etablert praksis for tariffering ikke blir endret, sier Endre Myhr. En ulempe Fabrikksjef Tore Tveit ved Leiv Vidar AS føler at hans bedrift nærmest blir kriminalisert gjennom det som har skjedd. Jeg trodde nesten det var en dårlig spøk da kravet fra Tollvesenet kom. Vi hadde selvsagt ingen intensjoner om å jukse noen. Vi ønsker ikke kjøtt på det småflesk vi importerer. Det er en ulempe i forhold til de resepter og den prosess vi kjører. Derfor vil småflesk med et innslag av kjøtt ha lavere verdi for oss. Det er selve hovedpoenget. Derfor blir det selvmotsigende å få en slik tilleggsregning, sier Tveit. Og hans bedrift er ikke alene. I 2006 tok Tollvesenet i Oslo opp en tilsvarende sak med Norsk Kjøtthandel som hadde importert småflesk til Grilstad Fabrikker. Her ble det funnet rester av kjøtt på småflesket og av den grunn hadde Grilstad sendt en avviksmelding nettopp fordi dette skapte feil i produksjonen. Saken ble henlagt etter et møte mellom importør og Tollvesen. messe.no/nef Velkommen til bransjens viktigste møteplass Møt leverandører av maskiner, utstyr, produkter, tjenester, samt fagfolk. Bli oppdatert på ny teknologi, nye løsninger og standarder. Delta på seminar, få presentert produktnyheter, benytt deg av muligheten til å se/ta på og teste mange produkter på ett sted, i tillegg til å utveksle erfaringer. ÅPNINGSTIDER: Tirsdag: kl / Onsdag: kl / Torsdag: kl / Fredag: kl Parallelt arrangement: Smak09 - Møtestedet for alle aktører innen hotell, restaurant, catering, café, kantine, institusjon, service-, dagligvare- og faghandelsmarkedet, samt vare handelen i (Tidligere 4 Messer) messe.no/smak Arrangører: 15

18 ÅRSSKIFTE Rimstad svarer på ni spørsmål om 2009 OSLO: På tampen av 2008 og på terskelen til 2009 har vi bedt styreleder i KLF, Ivar Rimstad, svare på ni eksistensielle spørsmål knyttet til privat kjøttbransje. Og konklusjonen hans er krystallklar: Det året vi nå går inn i, kan vise seg å bli et historisk spennende og viktig år for den frittstående del av kjøttbransjen her i landet. Hva er det med 2009 som er så spesielt? 2009 blir et uhyre spennende år med tanke på den avvikling av målprissystemet vi nå står foran. Målprisen blir etter alt å dømme borte, og reguleringen av kjøttmarkedet legges om. Hvordan vet vi vel ikke eksakt, men at det blir en omfattende endring er det liten tvil om. Blir det til glede eller frustrasjon for de frittstående bedriftene? Jeg vil formode og tro at det som nå skal skje, vil være positiv for bransjen som helhet. Og da tar jeg også med Nortura. Markedet har historisk sett har vært satt ut av spill for kjøttbransjens del, og i det lange løp er ingen tjent med det. Er det vi nå ser konturene av den største strukturelle endring på mange år? Helt opplagt. Vi må tilbake til slutten av 70- tallet for å finne tilsvarende situasjon. Den gang ble de såkalte noteringsprisene innført, og også det var en omveltning for mange aktører i vår bransje. 16 ILLUSTRASJONSGRUNNLAG: ANTONIO NUNAS

19 ÅRSSKIFTE Vil kampen om kjøttet hardne til? Vi ser jo at underdekningen både på lam og storfe ser ut til å øke? Alt tyder på at kjøttråvaren blir enda mer ettertraktet enn den har vært. Derfor er det så viktig at vi har et marked som er velfungerende, og som bidrar til oversikt og ikke minst reduserer muligheten for konkurransevridning. Er det bonden (produsenten) som blir taperen når målprissystemet nå blir borte? Jeg vil ikke si at bonden blir taperen, selv om både faglagene i landbruket (bondelaget og bonde- og småbrukerlaget) får redusert sin makt noe. Poenget er at bonden får en markedsmessig riktig pris. Ikke en politisk styrt pris. Jeg tror det som kan skje i kjølvannet av en avvikling av målprissystemet er at Nortura og KLF-bedriftene vil samarbeide bedre og være mer på linje enn i dag. Hva med forsyningsplikten. Den har jo til nå vært selve bærebjelken for de frittstående bedriftene? Den vil neppe bli rokket ved. Man endrer ikke et system over natten. Nå må vi ta en ting av gangen. Hva blir den viktigste jobben for foredlingsbedriftene i privat kjøttbransje? Det å klare å ta ut en god nok pris i markedet blir selve lakmus-testen på om bedriftene har livets rett. Da handler det for eksempel om å ta ut merverdiene som ligger i bruk av norsk lammekjøtt. Vi vet at vi har å gjøre med en fantastisk ressurs, men det må vi tro på og ta konsekvensen av. På hvilken måte vil kjøttbransjen merke konsekvensene av den finanskrisen vi nå er midt inne i? Forhåpentligvis blir skadevirkningene for vår bransje relativt små. Alt tyder på matinnkjøp går sin gang selv om folk blir mer forsiktige med pengebruken. Men det er klart at mange bedrifter muligens vil tenke seg om to ganger før utvidelser og moderniseringsprogram settes ut i livet. Det er i så fall ikke bra. Hvordan er det å kombinere stillingen som råvaredirektør i Grilstad-gruppen med styrledervervet i KLF? Helt uproblematisk. Eller for å si det sånn: takket være den jobb som gjøres i KLF-sekretariatet, er det lett å lede en slik bransjeorganisasjon. For meg er det viktig å avklare hvilken hatt jeg til en hver tid bærer, og til nå føler jeg at det har gått greit. Så er det opptil andre å vurdere det annerledes. S P E N N I N G: Styreleder Ivar Rimstad i KLF ser med spenning fram mot et nytt år for kjøttbransjerns bedrifter. 17

20 INTERVJUET Globetrotter og spekematleder VOSS: I logoen til Denja Voss figurerer en hulder i kledelig bunad med utslått beksvart hår. Kontrasten til den nye kvinnelige daglige lederen i bedriften kunne knapt ha vært større da Kjøttbransjen møtte Guro K. Christensen (34) iført hvit produksjonsfrakk en helt alminnelig onsdag. AV PER A. SLEIPNES 18 Tittelen er driftsleder og hun er fersk i spekematsammenheng. Guro K. Christensen (K-en står for Kolbu) begynte på spekematanlegget til Rieber & Sønn på Voss for fem måneder siden, og hun overtar etter Birger Hellesnes som har ledet virksomheten i en mannsalder. De siste par månedene har de to jobbet i tospann slik at overgangen for den nye driftslederen ikke ble for stor. Men fra årsskiftet skal Guro K. Christensen styre fårepølseproduksjonen selv. Akkurat det synes ikke å bekymre henne nevneverdig. Næringsmiddelteknologen fra Toten er nemlig ikke redd for utfordringer hverken på den ene eller andre måten. Men det som kanskje er aller viktigst i så måte: Hun har stor tiltro til sine medarbeidere. Opptatt av arbeidsmiljøet Jeg har fantastisk dyktige medarbeidere, og det er selve plattformen i en bedrift som vår, sier Guro og peker ut mot produksjonshallen. Der er dagens aller siste fårepølser i ferd med å bli slicet og pakket i plast og kartong. For å rekke å ta bilder av denne prosessen, går vi ut i anlegget, og her blir Guro Christensen bokstavelig talt tatt imot med åpne armer av de ansatte. Hun har opplagt rukket å gjøre seg svært positivt bemerket etter at hun startet opp 1. august. Et godt arbeidsmiljø opptar meg sterkt. Jeg har bl.a. arbeidet i Nav med sykefraværsproblematikk, og her fikk jeg ved selvsyn se og oppleve viktigheten av et godt arbeidsmiljø. Den lærdommen har jeg ingen ting imot å ta med meg hit til Denja, sier 34-åringen som har bodd på Voss de siste tre årene. Jobbet i Næringsmiddeltilsynet Men hun er opprinnelig totning, og selv om dialektene er temmelig avslepet, er det liten tvil om røttene. Jeg har bodd mange steder i Norge, og det har vel gjort meg dialektisk noe forvirret. Men Vi lever av å produsere et kvalitetsprodukt som i smak og konsistens er nokså unikt. Det må vi klare å kommunisere utover våre landegrenser. medarbeidere og det er selve platt- Jeg har fantastisk dyktige formen i en bedrift som vår. jeg føler selv at jeg har klart å beholde det meste av Toten-dialekten, selv om jeg er gift med en vossing, sier næringsmiddelteknologen som tok sin utdanning i Trondheim. Etter endt utdannelse her, tok hun videreutdanning i administrasjon og ledelse ved Høyskolen i Oslo. To år i hovedstaden ble det på henne, og deretter flyttet hun til Kongssvinger der hun arbeidet i det som den gang het Næringsmiddeltilsynet (Mattilsynet i dag). Etter en periode her, gikk turen over fjellet til Sandeid der hun fikk stilling som avdelingsleder på Gildes slakterianlegg. I tillegg til alt dette har hun rukket å sikre seg en master i human ernæring. Det gjorde hun samtidig som hun hadde et opphold i Nederland, i forbindelse med økonomiutdanningen. Sterk markedsandel Dette høres hektisk ut du er jo tross alt bare 34 år. Og her på Voss leder du en type produksjon hvor tålmodighet er en dyd. Hvordan skal du turnere det? Det tror jeg skal gå veldig bra. Har jo roet meg ned etter hvert selv om jeg nok er en utålmodig natur og hele tiden vil videre. Da kan det være greit å jobbe med produkter som trenger litt tid for å bli klare for markedet. Men den store produktutviklingen kan vi vel knapt snakke om når det dreier seg om norske spekematprodusenter? Det har du for så vidt rett i. Vi snakker om svært tradisjonsrike kjøttprodukt som knapt er forandret siden de ble lansert. Min utfordring i denne jobben blir å overbevise nye forbrukere om at Vossafår bør være det foretrukne fårepølse-produkt. I dag har vi en markedsandel på fårepølse her i landet på mellom 40 og 44 prosent. Klarer vi å holde denne stillingen og aller helst øke enda mer, har jeg lykkes. 84 millioner Vossafår er sammen med Gullsalami og jubelsalami, selve inkarnasjonen på norsk tradisjonsrik spekemat. Det siste året har salget økt med 17 prosent, og Guro Christensen kommer inn i bedriften på et tidspunkt der pilen peker oppover. I år vil bedriften på Voss nå sine salgsmål med god margin, men utfordringene er der. Disse har først og fremst med råvaretilgang både på små- og storfe å gjøre Jeg ser med en viss bekymring på tilgangen på norsk sau og lam. Ser ikke helt for meg Vossafår-produksjon basert på sau og lam fra f.eks. New Zealand. Det blir ganske enkelt feil. En annen utfordring vi må håndtere er tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Her i Vosse-regionen har vi fire bedrifter som konkurrerer i spekematsegmentet. Dermed etterspør vi også den sam-