MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/13 13/167 PLAN OVER KOMMUNENS FRAMTIDIGE BOLIGBEHOV

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen sendes alle faste representanter og 1. vararepresentant på hver valgliste. Lovlige forfall meldes til servicekontoret på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Sak angående kommunedelplan Leines vil bli ettersendt. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/13 13/167 PLAN OVER KOMMUNENS FRAMTIDIGE BOLIGBEHOV 11/13 13/111 DEKNING AV UTGIFTER TIL VANNFORSYNING I FORBINDELSE MED BARFROST 12/13 13/111 DEKNING AV UTGIFTER TIL VANNFORSYNING I FORBINDELSE MED BARFROST 13/13 13/168 VENTEROM LEIRFJORD KOMMUNE 14/13 11/889 GBNR 106/007 - GANGVEI Leirfjord, Magnar Johnsen ordfører

2 Sak 10/13 PLAN OVER KOMMUNENS FRAMTIDIGE BOLIGBEHOV Saksbehandler: Kjell Olav Lund Arkiv: 144 F17 Arkivsaksnr.: 13/167-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Leirfjord kommunestyre vedtar plan for å dekke kommunens behov for boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet som det framgår av saksframlegget. Saksutredning: Leirfjord kommune har en boligsosial handlingsplan vedtatt i 2002, som gjaldt for perioden Siden denne planen er det ikke gjort noen systematisk vurdering av boligbehovet til ulike grupper vanskeligstilte. Planen ble utarbeidet med bistand fra ekstern konsulent, og det ble foretatt en grundig og detaljert kartlegging av behovet for boliger. En ser ingen grunn til å gjennomføre en slik omfattende og kostbar prosess nå, da en anser at de ulike avdelingene innen helse og sosialetaten har god oversikt over behovene til de ulike gruppene. For å få en oversiktlig framstilling av behovet, har en valgt å dele inn målgruppene inn noenlunde i tråd med avdelingsstrukturen i etaten. For flere av gruppene vil type bolig, størrelse, beliggenhet og lignende være sammenfallende. Boligbehov Leirfjord Målgruppe Antall Beliggenhet Størrelse Antall soverom Merknad Eldre 10 Leland m² 1 Fellesareal Psyk.helse/rus m² 1 Sosialkontor 2 Hybel Felles kjøkken Sosialkontor m² 2 3 Flyktninger 8 Leland m² 3 Flyktninger 12 Leland m² 1 Yngre funksjonsh. 4 Leland m² 1 Eldre: I Leirfjord har en ikke tilbud om omsorgsboliger med heldøgns omsorg og pleie. Dette betyr at en til tider vil ha pasienter ved sykehjemmet som kunne klart seg i en bolig og at en har pasienter i bolig som ikke får et fullgodt tilbud. Trygghet i hverdagen er helt essensielt for at mennesker skal trives og holde seg friske. Ved at en bygger nye omsorgsboliger i tilknytning til sykehjem/eldresenteret gjerne slik at en knytter de to byggene sammen vil en kunne utnytte allerede eksisterende døgnbemanning ved sykehjemmet for å oppnå dette, spesielt på natt. Ved at boligene plasseres slik vil en også få utnyttet ressursene i hjemmebasert omsorg bedre gjennom at tidsbruk til transport reduseres. Disse boligene bør ha fellesareal. En ser for seg at dette realiseres i løpet av Psykiatri/rus: Her ser en for seg et behov for 4 boliger i perioden. En mangler allerede bolig til to personer, noe som må løses kortsiktig. Side 2 av 10

3 Sak 10/13 Sosialkontor: Til bruk ved akutt bolignød trenger en to hybler som godt kan ligge sammen og dele noen fellesfunksjoner (kjøkken og lignende). Videre i perioden vil det være behov for 3 noe større boliger til økonomisk vanskeligstilte. Flyktninger: Leirfjord kommune skal bosette 10 flyktninger hvert år (20 i 2013). I årene framover vil det være behov for 5 boliger årlig 3 mindre med 1 soverom og 2 større med 3 soverom. Yngre funksjonshemmede: Leirfjord har flere innen denne gruppen med behov for bolig. Noen har allerede et udekket behov, mens vi vet at det vil komme flere til i de neste årene. For noen vil det kunne være aktuelt med samlokalisering av flere boliger, men også løsning med bofellesskap vil bli vurdert. Generelt: Der det i tabellen ikke står angitt beliggenhet, anser en at boligene kan ligge andre steder enn på Leland. Det vil nok være noen i disse gruppene som nok helst vil bo på Leland, da de ikke disponerer bil, men dette vil bli vurdert framover. Det tas sikte på at bygging av boligene skjer i regi av Leirfjord boligstiftelse. Noen av de boligene som stiftelsen har under planlegging vil kunne inngå for å dekke noen av de skisserte behovene. Behovene er kartlagt ut fra dagens situasjon. Da det vil være en viss turnover som er vanskelig å anslå omfanget av - i de boligene man allerede har, vil behovene kunne endres i løpet av perioden. Vedlegg: Side 3 av 10

4 Sak 11/13 DEKNING AV UTGIFTER TIL VANNFORSYNING I FORBINDELSE MED BARFROST Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 223 M10 Arkivsaksnr.: 13/111-2 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Formannskapet Innstilling: Leirfjord kommune innvilger søkerne et tilskudd på inntil 25% av dokumenterte utgifter, i forbindelse med transport av vann frem til sine pelsdyrfarmer på Tovåsen. Saksutredning: Harald Pedersen og Artan Cenga søker om dekning av utgifter i forbindelse med tilkjøring av vann fram til det kommunale pelsdyrområdet på Tovåsen. Søkerne har dokumentert utgifter til transport av vann, for til sammen kr , eks.mva. En lengre periode med barfrost i desember 2012, medførte at vannproduksjonen sviktet for flere av de private vannanleggene i kommunen. De som ble berørt av sviktende vanntilførsel og, satte i verk ulike tiltak for å skaffe til veie vann. De ulike tiltakene ble iversatt både i regi av vannverkene og i enkelte tilfeller av den enkelte abonnent. Søkerne valgte en løsning, der de rekvirerte brannvesenet i Alstahaug og Leirfjord, til å transportere vann fra det kommunale vannverk og frem til sine pelsdyrfarmer. På det kommunale pelsdyrområdet er det i dag to farmer. Det totale dyretallet, i perioden før pelsing, var på ca dyr. Selve pelsdyrområdet er kommunalt, men det har alltid vært farmerne som har stått ansvarlig for vanntilførselen til området. Kommunestyret var oppmerksom på den forestående vannkrisen, ved behandlingen av kommunens driftsbudsjett for Det ble derfor avsatt midler i driftsbudsjettet for 2013, til Krisehjelp//planlegging under budsjettkapittelet for distribusjon av vann. En oppfatter det som at kommunen ønsker å gi økonomisk støtte til ulike kriseløsninger som ble iverksatt på grunn av manglende vanntilførsel fra de private vannanlegg. Svikten i vanntilførsel og de ulike kriseløsninger som ble anvendt for å skaffe forbrukerne vann, rammet i hovedsak de privat vannverkene og deres abonnenter. Leirfjord kommune har derfor ingen oversikt over de totale tiltak som ble iverksatt, og hvilke kostnader dette medførte. Med bakgrunn i de kommunale midlene som er avsatt, foreslås at søkerens utgifter dekkes med 25% av dokumenterte utgifter. Vedlegg: Side 4 av 10

5 Sak 12/13 DEKNING AV UTGIFTER TIL VANNFORSYNING I FORBINDELSE MED BARFROST TVERLANDET VANNVERK Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 223 M10 Arkivsaksnr.: 13/111-4 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/13 Formannskapet Innstilling: Leirfjord kommune innvilger søkeren et tilskudd på inntil kr. 25% av dokumentert utgifter, i forbindelse med transport av vann til Tverlandet vannverk. Saksutredning: Tverlandet vannverk, søker om tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med innleie av brannbil, for å kunne opprettholde vannleveransen under frostperioden i desember Søkeren har dokumentert utgifter for kr inkl. mva. Tverlandet vannverk var en av de private vannverkene som fikk problemer med vannleveransen til sine abonnenter, under barfrostperioden i desember I tillegg til en formidabel dugnadsinnsats fra vannverkets abonnenter, ble brannvesenet i Alstahaug og Leirfjord engasjer for tilkjøring av vann. Kommunestyret var oppmerksom på den forestående vannkrisen, ved behandling av kommunens driftsbudsjett for Det ble derfor avsatt midler i driftsbudsjettet, til Krisehjelp/planlegging Under budsjettkapittelet for distribusjon av vann. En oppfatter det som at kommunen ønsker å gi økonomis støtte til ulike kriseløsninger som ble iverksatt på grunn av manglende vanntilførsel fra de private vannverk. Svikten i vanntilførsel, og de ulike kriseløsninger som ble anvendt for å skaffe forbrukerne vann, rammer i hovedsak de private vannverkene og deres abonnenter. Leirfjord kommune har derfor ingen oversikt over de totale tiltak som ble iverksatt, og hvilke kostnader dette medførte. Med bakgrunn i de kommunale midlene som ble avsatt, foreslås at søkerens utgifter med 25% av dokumentert utgifter. Side 5 av 10

6 Sak 13/13 VENTEROM LEIRFJORD KOMMUNE Saksbehandler: Terje Evertsen Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 13/168-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/13 Formannskapet Innstilling: Leirfjord kommune tilbyr Salten Bil å disponere deler av kommunens parkeringsareal, som ligger mellom tild. Norlandssenter og avkjørsel mot Fv. 17, frem til Det tas ingen leie for disponering av arealet, men leietakeren må selv besørge snørydding på området. Saksutredning: Salten Bil har henvendt seg til Leirfjord kommune, med forespørsel om å få nytte deler av kommunens parkeringsareal ved tidl. Norlandssenteret, som parkeringsareal. Salten Bil leverer tjenester til Nordland fylkeskommune Det aktuelle arealet ligger mellom Nordlandssenteret og avkjørsel mot Rv. 17,, som et område langs gangveien. Det kan være aktuelt med parkering/oppstilling av inntil fire busser. Området er i kommunens planverk avsatt som parkeringsareal. Forespørselen begrunnes med at selskapet har innledet forhandlinger med de nye eierne av Norlandssenteret, om leie av lokaler for venterom og personalrom, i den del av bygget som vender mot parkeringsområdet. I praksis vil dette innebære at busstasjonen flyttes til dette området. I henhold til kommunens planverk, foreligger det ingen hindringer i at selskapet får benytte dette området for parkering/oppstilling av busser. En vil også tro at den nye busstasjonen får en mer sentral plassering i forhold til kommunesenteret på Leland, og det veinettet som knyttes opp mot dette området. Salten bil har i dag 7 år igjen av sin avtale med Nordland fylkeskommune. Det vil være rimelig at de får disponere arealet i resterende del av sin kontraktsperiode. Side 6 av 10

7 Sak 14/13 GBNR 106/007 - GANGVEI Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: Q15 Arkivsaksnr.: 11/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/13 Formannskapet Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra Kommuneplanens arealdel og Planog bygningsloven(pbl.) 1-8 for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan og bygningslovens(pbl.) 20-2, gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Følgende tekniske krav gjøres gjeldende: a. Gangstien skal i utgangspunkte ikke være bredere enn 1 meter på noe sted langs trasèen. b. Fra fylkesvei og ned mot bekk tillates det tilført nødvendige steinmasser for å gjøre stien framkommelig for fotgjengere. Samlet bredde av trasè og steinfylling skal ikke overstige 1,5 meter c. Det tillates nedlagt rør i bekk der hvor stien krysser denne. d. Det tillates ikke anlagt grøft, men det kan utføres enkle dreneringstiltak der hvor erfaring etter en tids bruk tilsier at det er behov for dette. e. Det tillates ryddet vegetasjon kun i selve trasèen og i høyden direkte over denne der hvor dette er nødvendig for å muliggjøre gangtrafikk på stien. f. Det tillates ikke tilført masser der hvor stien krysser dyrket mark. g. Ellers gjør begrensinger som framkommer i jordskifterettens slutning seg gjeldende. 4. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. 5. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. Saksutredning: Saken omhandler søknad om anlegging av gangvei. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger i Fagervika, mellom fylkesvei og sjø. Området er ikke regulert i egen plan og er i Kommuneplanens arealdel regulert til LNF2- område. Tiltakshaver er ikke hjemmelshaver til eiendommen hvor trasèen søkes lagt, men tiltakshaver har rett til å anlegge gangveien som følge av slutning i jordskiftesak Fagerviken store. Trasè er inntegnet i jordskiftekart. Grunneier har protestert mot planene. De mener at tiltakshaver kan benytte seg av allerede eksisterende trasèer ned til sjøen og frykter en eventuell framtidig utvidelse av gangvei til kjørevei. De ber om at en eventuell tillatelse til tiltak forutsetter at det i fremtiden ikke under noen omstendighet kan bli gitt tillatelse til å endre bruk til kjørevei. Landbrukssjefen har ingen innvendinger. Side 7 av 10

8 Sak 14/13 Fylkesmannen anmoder om at eksisterende veier benyttes. Lenke til kart: Vurderinger: Plan og bygningsloven 1-8, 2. ledd sier følgende: Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Eiendommen ligger i et område som i Kommuneplanens arealdel er regulert til LNF2-område. I planens tekstdel står blant annet følgende: Bebyggelse skal ikke oppføres nærmere enn 100 meter fra vassdrag og fra sjø. Store deler av omsøkt tiltak ligger nærmere enn 100 meter fra sjø. Tiltakshaver er med andre ord avhengig av at det gis dispensasjon fra begge disse bestemmelsene for å kunne gjennomføre omsøkt tiltak. Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Plan- og bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hensynene bak forbudet i Pbl. 1-8 og bestemmelsen i Kommuneplanens arealdel er sammenfallende. Bestemmelsene er ment å ivareta allmennhetens interesser, herunder natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskapsverdier, sikkerhet mot naturpåkjenninger og andre lignende forhold. Side 8 av 10

9 Sak 14/13 Angående utforming Før man kan ta stilling til hvorvidt lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon oppfylles, må man avklare gangveiens utforming. Jordskifteretten sier i sin slutning følgende om utforming av veien: Vegen skal maksimalt være 2 m bred, 3 m bred inkl. grøft ved behov for grøft. Kommunen kan ikke si seg enig i at en slik utforming er nødvendig for skissert bruk. Slik kommunen har fått beskrevet fremtidig bruk av gangveien anser vi det som tilstrekkelig å anlegge en gangsti heller enn en full gangvei. Med bakgrunn i Kultur- og kirkedepartementets veileder Tilrettelegging av turveier, løyper og stier vil derfor kommunen sette følgende tekniske krav til tiltaket: Hensyn a. Gangstien skal i utgangspunkte ikke være bredere enn 1 meter på noe sted langs trasèen. b. Fra fylkesvei og ned mot bekk tillates det tilført nødvendige steinmasser for å gjøre stien framkommelig for fotgjengere. Samlet bredde av trasè og steinfylling skal ikke overstige 1,5 meter c. Det tillates nedlagt rør i bekk der hvor stien krysser denne. d. Det tillates ikke anlagt grøft, men det kan utføres enkle dreneringstiltak der hvor erfaring etter en tids bruk tilsier at det er behov for dette. e. Det tillates ryddet vegetasjon kun i selve trasèen og i høyden direkte over denne der hvor dette er nødvendig for å muliggjøre gangtrafikk på stien. f. Det tillates ikke tilført masser der hvor stien krysser dyrket mark. g. Ellers gjør begrensinger som framkommer i jordskifterettens slutning seg gjeldende. Det av lovgivers bakenforliggende hensyn som kan sies å gjøre seg gjeldende med noe tyngde i denne saken er behovet for å sikre allmennheten tilgang til strandsonen. Anlegging av trasèen vil derimot etter saksbehandlers vurdering ikke medføre en større privatisering av strandsonen enn hva som allerede er tilfelle i området. Man kan forvente at eksisterende naust vil kunne bli benyttet hyppigere, men dette er i seg selv ikke tilstrekkelig for å hevde at hensynet til allmennhetens tilgang til strandsonen vil bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon innvilges. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er saksbehandlers vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Fordeler og ulemper Den åpenbare fordelen med å gi tillatelse til anlegging av gangsti er at adkomst til naustbygningen sikres. At bygninger sikres adkomst er en forutsetning for å gi tillatelse til Side 9 av 10

10 Sak 14/13 oppføring, jfr. Pbl Med andre ord ville ikke naustet blitt oppført i dag om adkomst ikke var sikret først. Det kunne vært en ulempe om det oppstår konflikt mellom gangsti og beiteaktivtet på område hvor denne krysser dyrka mark. All den tid det ikke anlegges veidekke over den delen av trasèen som krysser dyrka mark vil ikke dennes verdi som beitemark bli vesentlig forringet. Det er i den sammenheng et vektig poeng at denne delen av trasèen har vært benyttet til gangtrafikk i lang tid allerede. Det er med andre ord grunnlag for å hevde at fordelene med å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Angående alternative trasèer Både grunneier og Fylkesmannen antyder at man istedenfor å anlegge ny gangvei heller burde benytte eksisterende traseer ned til naustområdet. Kommunen kunne gjerne si seg enig i dette, men det ligger ikke i vår myndighet å gi tiltakshaver veirett over annen manns grunn. Så lenge jordskifteretten har gitt tiltakshaver rett til å anlegge gangveien slik den framkommer på kart må kommunen forholde seg til dette. Angående fremtidig bruk Grunneier frykter at tiltakshaver i fremtiden vil søke om å endre bruk av gangstien til kjøreveg og ber derfor i sin protest om at kommunen setter som forutsetning for å gi tillatelse til tiltaket, at det ikke vil bli gitt tillatelse til å anlegge kjørevei langs trasèen for all framtid. Kommunen må derimot forholde seg til hva som er omsøkt uten å spekulere i hva som kan omsøkes en gang i framtiden. Om kommunen en gang i framtiden mottar en søknad om å omgjøre gangstien til kjøreveg vil denne måtte behandles på samme vis som foreliggende søknad om tiltak. Kommunen vil i alle tilfelle ikke kunne godkjenne en slik eventuell søknad om ikke de privatrettslige forhold er avklart på forhånd. Konklusjon: For at lovens forutsetninger skal kunne anses som oppfylte, må det stilles krav til utforming av tiltaket. Så lenge disse innfris er det grunnlag for å si at forutsetningene er oppfylte og tillatelse kan dermed innvilges. Vedlegg: Kart fra Helgeland jordskifterett Kart med annen eksisterende trasè Klage fra grunneier/nabo, datert Uttalelse fra Fylkesmannen, datert Notat fra landbrukssjef, datert Side 10 av 10