Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart.

Transkript

1 Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh. Redaksjonen

2 Mektige dronning Nefertiti ville TIL SENGS M Den egyptiske dronningen var under press. Sammen med mannen, farao Aknaton, hadde hun lagt seg ut med hele prestestanden. Nå var faraoen død, og paret hadde ingen sønner. I desperasjon tilbød Nefertiti seg selv og hele det egyptiske riket til erkefienden, hettittkongen Suppiluliuma. Slik lyder egyptologers dom over en av historiens mest berømte kvinner. Og de har en rekke tungtveiende argumenter for sin alvorlige anklage. Mye tyder på at Nefertiti valgte å spille et høyt spill og tapte. akg-images/scanpix Av Josephine Schnohr Anklaget for høyforræderi

3 ED FIENDEN Fakta Nervøs enke skrev brev En egyptisk dronning, Dahamunzu, skrev til kongen av Hettittriket, Suppiluliuma, og ba ham sende seg en av hans sønner som hun ville gifte seg med og dermed gjøre til farao. Brevskriveren hadde mistet sin mann og var redd. Det er to muligheter: Enten er brevet skrevet av Nefertiti eller hennes meddronning Meritaton kort tid etter farao Aknatons død i 1335 f.kr. Eller også er det forfattet av dronning Ankhesenamon kort etter farao Tutankhamons død i 1323 f.kr. Avgjørende spørsmål er altså: Hvem er brevets avsender? Suppiluliuma var konge over de kamplystne hettittene. Bildet viser hans segl. bridgeman, jared miller/ludwig-maximilians-univ. münchen, shutterstock 19

4 Selve riket Hettittriket Hattusa Aleppo Under rikets kontroll På Nefertitis tid i slutten av amarnaperioden var Midtøsten preget av to tungvektere: Hettittriket og Egypt. De erobringslystne hettittene var egypternes erkefiende. Hvis Nefertitis skumle planer hadde lykkes, var de to stormaktene altså blitt til én supermakt. Hettittene var opprinnelig et indoeuropeisk folk som rundt 2000 f.kr. trengte inn i Lilleasia fra de russiske steppene. Der grunnla de et mektig rike sentrert rundt hovedstaden Hattusa. Etter hvert bredte riket seg raskt i takt med krigerkongenes tokter mot naboene. Under Suppiluliuma 1. (ca f.kr.) opplevde Hettittriket sin storhetstid. Han erobret Aleppo, som var hovedstad i den rivaliserende nabostaten Mitanni, samt områder i Syria, bl.a. egyptiske besittelser. Striden mellom hettittene og egypterne kulminerte med slaget ved Kadesh i 1285 f.kr. Der slo Ramses 2. Muwatalli 2. Etter 16 år sluttet de to landene fred. mikkel juul jensen Erkefienden i nord Middelhavet Memfis Selve riket Amarna Egypt Teben Under rikets kontroll Damaskus Jerusalem Rødehavet Brevskriverens tone var desperat: Min mann er død. Jeg har ingen sønn, men det sies at du har tallrike sønner. Hvis du vil gi meg en av dine sønner, vil han bli min mann. Jeg vil aldri velge en av mine undersåtter og gjøre ham til min mann. Jeg er redd. Slik lyder et bønnfallende brev som skal være sendt av en dronning Dahamunzu til hettittenes mektige konge Suppiluliuma. Kongen stilte seg naturligvis skeptisk til et så fantastisk tilbud fra sin erkefiende og sendte derfor en budbringer til Egypt for å få hele sannheten. Da sendte dronningen et nytt brev: Jeg har ikke skrevet til noe annet land; jeg har bare skrevet til deg. Det sies at dine sønner er mange. Gi meg derfor én av dine sønner. For meg vil han være ektemann, men for Egypt vil han bli konge. Suppiluliuma føler seg nå overbevist og sender av gårde sønnen Zannanza til Egypt for å gifte seg med dronningen og innta tronen. Men prinsen blir myrdet underveis. Drapet fører til en hevntokt fra hettittenes side, for de ser en egyptisk hånd bak kongesønnens død. Denne hendelsen, kalt Zannanzasaken etter den uheldige kongesønnen, omtales først og fremst i en kileskrifttekst kjent som Suppiluliumas gjerninger og funnet ved utgravningene av hettittenes hovedstad, Hattusa. Teksten er fortalt av kongens sønn Murshili 2., og gjengir farens bragder og felttog. I den samtidige egyptiske korrespondansen er det også flere referanser til brevet og de påfølgende hendelsene. Den utrolige hendelsen har opptatt forskerne i mange år, ikke minst fordi den finner sted i slutten av amarnatiden 1. Dahamunzu ble tiltalt par excellence. Derfor kan hun bare ha vært den uhyre mektige Nefertiti. en enestående periode i Egypts oldtidshistorie. De hettittiske aktørene hersker det ikke mye tvil om, for både kongen og kongesønnen blir nevnt ved sine kjente navn. Men de involverte fra egyptisk side presenterer seg i kryptiske versjoner av konge- og dronningnavn. Avsenderen av brevet omtales nemlig bare som Dahamunzu, noe som bare er en gjengivelse av det egyptiske ordet for dronning. Hennes avdøde gemal går på sin side under betegnelsen Nibchururiya, noe som heller ikke entydig kan vise til et bestemt kongenavn i Amarna-dynastiet. Så hvem er de egentlig? Den avdøde kongen og den desperate dronningen? Farao utløste religionskrig I amarnaperioden skjedde det et nærmest uhørt oppgjør med det egyptiske rikes kjerneverdier. Farao Amenhotep 4. endret navn til Aknaton og skiftet ut de utallige egyptiske gudene med bare én, solguden Aton, som bare han selv og dronning Nefertiti kunne tilbe. Denne religiøse revolusjonen betydde at kongeparet nå var i direkte opposisjon til hele det store egyptiske presteskapet. Nefertiti hadde en stilling som langt overgikk det som var vanlig for en dronning. Blant annet var hun kongens medregent og senere til og med utropt til konge med datteren Meritaton som dronning, mens Aknaton ennå var i live. En underlig situasjon med to konger som hadde sin felles datter som dronning. Nefertiti kunne ikke føde faraoen en mannlig arving. Likevel fikk Aknaton en sønn, Tutankhamon. På det tidspunktet dukket det opp en dronning Kiya ved hoffet, og hun inntok snart en høyere status enn Nefertiti. Det kan kanskje 20 Illustrert Vitenskap nr. 3/2011

5 akg-images/scanpix & shutterstock Illustrert Vitenskap nr. 3/ Brevet ble sendt om høsten. Tutankhamon døde i vårperioden. skyldes at hun leverte en sønn og tronarving. Men Kiya forsvant snart igjen kanskje var det Nefertiti som grep inn. Etter at Aknaton var død, kom det en farao ved navn Smenkare. Det kan ha vært Nefertiti etter et navneskifte, eller en hittil ukjent bror eller nevø men om dette hersker det stor uenighet blant fors kerne. Sikkert er det imidlertid at ni år gamle Tutankhamon besteg tronen med halvsøsteren Ankhesenamon ved sin side. Sammen fikk de to dødfødte jenter før Tutankhamon plutselig døde i en alder av bare 19 år. Dette persongalleriet gir forskerne to muligheter når de skal forsøke å sette navn på den avdøde kongen og den brevskrivende enkedroningen: enten Aknaton Nefertiti/Meritaton eller Tutankhamon Ankhesenamon. Diskusjonen til fordel for den ene fremfor den andre har bølget frem og tilbake i årevis. Men nå har en britisk egyptolog og Amarnaekspert, dr. Nicholas Reeves, og en kanadisk kileskriftforsker, Jared L. Miller, samlet en rekke sterke argumenter som peker mot Aknaton som den aller mest sannsynlige kandidaten til å være den døde kongen. Nicholas Reeves tar til og med et skritt videre og utroper Nefertiti til landsforræderen fremfor alle. Brevskriveren har hatt stor makt Et argument som ifølge Reeves taler for Nefertiti fremfor Meritaton eller Tutankhamons unge enke, er måten den brevskrivende dronningen omtales på i hettittiske annaler. Hun blir ikke bare nevnt som kongens hustru, men som kongens hustru par excellence. En slik tittel ville neppe blitt satt på en ung og ukjent dronning, men passer utmerket på den mektige Nefertiti. Mange forskere har ellers i tidens løp favorisert Tutankhamon som den mest sannsynlige kandidaten til den avdøde kongen. Men flere tungtveiende argu- Bakgrunn Kongeparet fikk presteskapet på nakken Amarnatiden utviklet seg til en av de mest oppsiktsvekkende periodene i Egypts historie. Fra 1353 til 1335 f.kr. opplevde landet nemlig intet mindre enn en revolusjon. Kong Amenhotep 4. oppfant trolig som den første regenten i verden en monoteistisk statsreligion som bare tillot én gud, nemlig solguden Aton. De fleste forhistoriske kulturer, blant dem den oldegyptiske, opererte med et vell av ulike guder. Men fra en dag til neste var det altså bare én gud, Aton, og kongen tok selv navneforandring til Aknaton som hyllest til solguden. Samtidig amputerte Aknaton den gamle regjeringsbyen Teben og det mektige presteskapet i Memfis ved å flytte og anlegge en ny kongeby, Akhetaton (i dag kjent som Amarna) i et øde område langt fra de to eksisterende maktsentrene. Der satt han så med sin elskede dronning Nefertiti og hele makten. Kongeparet var samtidig de eneste som hadde lov til å tilbe solguden direkte. Alle Farao Aknaton og dronning Nefertiti var de eneste som kunne tilbe solguden Aton. Her ses de med tre av seks døtre. akg-images/scanpix andre måtte nøye seg med å tilbe ham via dem. en sterk medspiller og fikk en helt avgjørende rolle i amarnaepoken. Hun fødte kongen seks døtre, men aldri noen sønn. Mot slutten av Aknatons regjeringsperiode begynte hans enestående solrike likevel å smuldre. Amarnatidens gylne æra var over, og den hittil så eneveldige kongen forsøkte å nærme seg de mektige prestene med en rekke kompromisser. Aton skulle nå ikke lenger være eneste gud, og Aknaton og Nefertiti måtte gi slipp på litt av makten. Nefertiti hadde på det tidspunktet status av konge og medregent, mens datteren Meritaton hadde posisjonen som landets dronning. Ved Aknatons død fortsatte Nefertiti derfor som konge, men tronen vaklet. Prestene, embetsmennene og folket ville gjøre opp med den eneveldige solkongens tid, som det nå var Nefertiti som representerte. Kort tid senere forsvant hun helt ut av historien.

6 Frikjent Nefertitis datter Meritaton ble dronning da moren fikk status av medregent. Hun kan være brevets avsender, men det er usannsynlig, for hun var uten makt. menter taler etter hvert snarere for Aknaton. Blant annet fremgår det av de hettittiske annalene at Suppiluliuma fikk dronningens brev sent på høsten. Men ut fra blomster og annet materiale som er funnet i Tutankhamons grav, kan arkeologene fastsette dødstidspunktet til perioden slutten av februar til midt i mars. Det betyr i sin tur at hans enke 3. Et brev fra Aknatons forlatte hovedstad omtaler militære begivenheter som også foregikk mens Dahamunzu skrev brevet. måtte ha ventet i over et halvt år med å sende brevet til Suppiluliuma. Så lang ventetid gir imidlertid ingen mening på et så avgjørende tidspunkt like etter kongens død. Tutankhamons etterfølger, den mektige Ay, vant nemlig spillet om makten og besteg tronen ikke lenge etter barnekongens bortgang. Da ville en ung enkedronnings renkespill med erkefienden ha vært fullstendig overflødig, og Suppiluliuma vill aldri ha sendt sønnen sin av gårde. Årstiden for Aknatons død gir der imot mer mening vedrørende Zannanza-saken. Etter etikettene på en rekke vinkrukker å dømme døde Aknaton mot slutten av sitt 17. regjeringsår og etter årets vinhøst, som foregikk i slutten av september eller begynnelsen av werner forman/scanpix oktober. Dette tidspunktet stemmer overens med at Suppiluliuma fikk brevet fra Dahamunzu senere på høsten. Et av de tallrike brevene fra det såkalte Amarna-arkivet som ble funnet i Aknatons forlatte hovedstad, inneholder enda en opplysning som taler for at Zannanza-saken fant sted ved Aknatons død. Der blir det omtalt noen militære handlinger i det syriske området, som også blir nevnt i de hettittiske annalene ved at de var i gang på tidspunktet for det første brevet fra Dahamunzu. Men Aknatons hovedstad ble jo forlatt og Amarna-arkivet dermed stengt i løpet av Tutankhamons regjeringstid. Amarnabrevene kan derfor av innlysende årsaker ikke omtale hendelser etter det tidspunktet og altså heller ikke hendelser etter Tutankhamons død. Nye brikker føyes til puslespillet En kanadisk kileskriftekspert og professor ved Ludwig-Maximilians-Universität i München, Jared L. Miller, skulle i sin tid publisere en rekke kileskriftfragmenter funnet i hettittenes hovedstad, Hattusa. I den forbindelse fant Miller flere fragmenter som passet sammen med allerede oversatte fragmenter fra andre samlinger som i et puslespill. Han sto nå med seks fragmenter fra den samme kileskriftteksten, som opprinnelig stammet fra den hettittiske kong Murshili 2.s omfattende annaler. De nyoversatte frag- Kileskrifteksperten Jared Miller har satt sammen biter av leirtavler. Hans analyser tyder sterkt på at brevet til hettittkongen ble skrevet av Aknatons enke. jared miller/ludwig-maximilians-univ., münchen

7 4. Kileskriftbrevet som Jared Miller har analysert, sannsynliggjør at hvis det var Tutankhamons enke som skrev brevet, hadde hun skrevet til en avdød. mentene gir ny og viktig informasjon til hettittkronologien og dermed tidspunktet for kontakten mellom den egyptiske dronningen og Suppiluliuma. Hettittene etterlot ikke noe kalendersystem, og forskerne må derfor koble konger og begivenheter til daterte hendelser kjent fra blant annet egyptiske kilder. Heldigvis hadde datidens konger en flittig korrespondanse. For eksempel kunne en farao skrive et brev og klage over at nabokongen ikke husket jubileet hans. Dermed får forskerne et årstall gratis når det gjelder de to regentene og kontakten dem imellom. Miller sammenlignet opplysningene fra sin kileskrifttekst med kunnskapene om de samtidige dynastiene og begivenheter i Egypt, og kunne deretter trekke ut opplysninger som gjør det lettere å identifisere den egyptiske kongen med en enke som skrev brev til Suppiluliuma. Kileskriftbrevet omtaler noen militære hendelser som fant sted i Syria mellom år 7 og år 9 av kong Murshili 2.s regjeringstid. Teksten omtaler Horemheb, som ble farao etter Tutankhamon og Ay. Hettittkongen titulerer imidlertid ikke Horemheb som konge. Derfor antar man at Horemheb på det tidspunktet fortsatt fungerte som hærsjef og satt som guvernør over de egyptiske besittelsene i Asia. Det stemmer også overens med at Horemhebs viktigste militære bragder fant sted før han ble kronet til konge. Horemheb hadde likevel høy status og handlet i kongens sted, og derfor titulerte hettittkongen ham med en viss respekt. Suppiluliuma døde før kong Tut Men hvis Horemheb ikke var farao rundt Murshili 2.s regjeringsår, skyves hettittkronologien bakover i forhold til den egyptiske kronologien og Amarnadynastiet. Dermed blir Tutankhamons død plassert ca. 7 år etter at Murshili 2.s for gjenger, Suppiluliuma, døde. Mottageren av brevet fra Dahamunzu var altså allerede død da Tutankhamon døde. Det er samtidig kjent at Suppiluliuma levde 4 6 år etter å ha mottatt brevet. Dermed utelukker Millers kronologiske beviser alt i alt Tutankhamon og hans enke fra å være involvert i Zannanzasaken. Den fant ganske enkelt sted lenge før de to overhodet hadde besteget den egyptiske tronen. Flere brev i henholdsvis de egyptiske og hettittiske annalene bekrefter forbindelsen mellom Aknaton og Suppiluliuma. I et tidlig brev fra Suppilu- kenneth garrett Landsforræderiet fant sted lenge før farao Tutankhamon og hans dronning, Ankhesenamon, kom på tronen. 5. Nefertitis datter Meritaton fikk riktignok dronningstatus, men hadde i realiteten ingen politisk innflytelse. Frikjent

8 Det totale forræderiet økte ikke nettopp hennes popularitet i Egypt. Jeg tviler på at hun kunne overleve konsekvensene. Egyptolog Nicholas Reeves om Nefertitis sorti liuma til Aknaton omtaler han den egyptiske kongens far, altså Amenhotep 3., og deres gode relasjoner. Suppiluliuma besteg tronen i slutten av Amenhotep 3.s regjeringstid, og de to kan utmerket godt ha hatt et fint forhold. Det var nemlig først i sønnen Aknatons tid at Suppiluliuma for alvor gikk på krigsstien og innledet erobringstokter blant annet i Syria. Tokter, som blusset voldsomt opp som følge av Zannanza-saken og mordet på den hettittiske prinsen. Hvis mottageren av hettittkongens brev, Aknaton, antas å være den avdøde kongen med den brevskrivende enkedronningen, vil kronologien gi Suppiluliuma vel 25 år på den hettittiske tronen. Hvis enken derimot skulle ha vært 6. Det er dokumentert at Suppiluliuma sendte et brev til Aknaton. Derfor må enken som skrev til hettittkongen, også være Aknatons dronning. kenneth garrett Tutankhamons, da måtte kong Suppiluliuma ha regjert i minst 40 år. Jared Miller er helt på det rene med at det ikke finnes ett enkelt bevis som utpeker Aknaton som den avdøde kongen. Men han mener at det nå er avdekket et helt nett av sammenfallende fakta, der alle har forbindelseslinjer til hverandre. Et av de klareste argumentene er etter min mening sammenhengen mellom Amarna- og hettittkildene, samt det faktum at Amarna-brevene helt og holdent må plasseres under Aknatons regjeringstid. Ingen av Amarna-brevene kan bevises å være sendt til noen av hans etterfølgere, og Akhetaton (byen Amarna, red.), der brevene ble funnet, ble forlatt kort etter at Aknaton døde, argumenterer Jared Miller. Han føler seg derfor ganske overbevist om at den riktige kongen i Zannanza-saken er Aknaton, og han støtter dermed Reeves teorier. Hvem den brevskrivende dronningen er, har Jared Miller derimot ingen sikker mening om: Jeg er semipro Nefertiti og semipro datteren Meritaton. Jeg klarer ikke å bestemme meg vedrørende de to, og det er da en trøst at en del egyptologer heller ikke klarer det, påpeker han. Men her har Nicholas Reeves stø hånd og holder beinhardt på Nefertiti som den eneste mulige kandidaten til å være Dahamunzu: Jeg kan overhodet ikke se Meritaton som kandidat punktum! Bevisene for hennes selvstendige makt og innflytelse er ytterst svake og indirekte, fastslår Reeves. Kongen ofret nok gjerne en sønn Argumentene er altså mange for at Nefertiti sto bak det omdiskuterte brevet til Suppiluliuma. Men hvis det er tilfellet, kan kritikere innvende at det rent faktisk var en kongesønn på det tidspunktet, nemlig Tutankhamon. Dermed vil brevet være usant, for der erklærer dronningen jo at hun ikke har noen sønn. Men Tut ankhamon var Aknatons sønn med en annen hustru, så Nefertiti har rent faktisk ingen sønn og snakker dermed heller ikke usant. Og kong Suppiluliuma har på sin side enten ikke kjent til Tutankh amons eksistens eller rett og slett valgt å spille høyt spill ved å satse en av sine sønner på muligheten til å sette en hettittprins på den egyptiske tronen. Et slikt maktpolitisk krumspring ville ikke vært usannsynlig, for både Nefertiti 7. Kort ettr Aknatons død forsvant Nefertiti ut av historien. Det skyldes etter alt å dømme at hun var blitt avslørt i sitt landsforræderi. og Suppiluliuma hadde mye å vinne på en slik ikke-hellig allianse. Suppiluliuma var kjent som en brutal og kompromissløs konge, som blant annet tok livet av sin egen bror for å vinne tronen. Så en sønn ville vært et lite offer for å vinne makten over hele Egypt. Men som historien viser, tapte begge to. Suppiluliuma mistet sønnen Zannanza og anklaget deretter egypterne for drapet på ham. Den store krigerkongen fortsatte derfor nådeløst med sine erob ringstokter mot de egyptiske besittelsene blant annet i Syria, og de to statene lå deretter hyppig i krig med hverandre. Nefertiti betalte på sin side den høyeste prisen av alle. Etter det mislykkede forsøket på en allianse med Suppiluliuma forsvant hun ut av historien. Et landsforræderi med hettittene var en så stor dødssynd at det må ha vært helt utilgivelig for hennes landsmenn. Ingen bevarte kilder kan imidlertid fortelle hva som til slutt skjedde med henne. Men man kan forestille seg et presteskap, embetsmenn og sikkert også et folk som var særdeles uvennlig stemt mot henne. Aknaton har vært fremstilt både som en nytenkende, kunstelskende og soldyrkende landsfader som lot nye vinder blåse over landet. Men faktum er at han hadde én oppgave som han tvang ned over hodet på sitt folk. Aknatons visjon om én sann gud fikk på kort tid snudd alt på hodet: Makten forsvant fra de viktige byene Teben og Memfis til et ukjent sted der kongen fikk oppført en hel by og etter hvert flyttet med sitt følge. Erfarne embetsmenn og mektige prester ble fratatt all innflytelse, og folket mistet religionsfriheten. Den brede folkeopinionen var derfor neppe særlig positivt innstilt til det mektige kongeparet Aknaton og Nefertiti. Derfor kan de utmerket godt på linje med 24 Illustrert Vitenskap nr. 3/2011

9 nylige diktatorer som Nicolae Ceausescu og hans kone i Romania ha opplevd et bratt og blodig fall fra maktens tinder. Kongeparets handlinger de siste årene før hans død tyder også på at de visste om sin manglende popularitet. De forsøkte å imøtekomme prester og embetsmenn med flere symbolske navneskift og ga for eksempel de siste to døtrene navn som endte på -ra som i tradisjonell betegnelse for solguden, nemlig Ra. Egypternes opprinnelige religiøse forestillinger ble også tillatt igjen, og kongeparet forsøkte å forene atonkulten med den gamle amonkulten i en form for kompromissløsning. Blant annet var en av Nefertitis kjente gjerninger som regent å gjenåpne det store Amontempelet i Teben. Nefertiti ble slettet fra historien Det hersker altså ingen tvil om at Nefertiti sto med ryggen mot veggen da Aknaton døde. Derfor har hun naturligvis søkt alle muligheter for å kunne beholde tronen, men fryktet det verste. I ren desperasjon begikk hun så den skjebnesvangre feilen å sende brevet til Suppiluliuma, der hun bønnfalt ham om hjelp. Hettittkongen rakte henne en hjelpende hånd, men skjebnen eller intrigante egyptere kom på tvers. I hvert fall sto Nefertiti til syvende og sist helt alene og stemplet som landsforræder. Hun ble trolig styrtet fra tronen og fikk sine kongelige navn slettet fra statuer, relieffer og templer. At hun skulle ha fulgt etter Aknaton under navnet Smenkare, forekommer på dette grunnlaget ikke særlig sannsynlig. Nicholas Reeves levner i hvert fall ikke Nefertiti mange sjanser etter brevskrivingen: Hennes forhandlinger med Suppiluliuma et totalt forræderi økte ikke nettopp hennes popularitet i Egypt. Jeg tviler på at hun kunne overleve konsekvensene. Mye av det fantastiske gravutstyret som opprinnelig var tiltenkt Nefertiti, endte senere i graven til Tutankhamon. Den unge kongen døde plutselig, men heldigvis hadde man et royalt gravutstyr til overs etter stemoren. Hvor den mektige dronningen selv ble gravlagt, er ukjent. Faktisk kan ingen vite om hun overhodet fikk noe gravmæle. Arkeologene håper likevel at de en dag vil finne landsforræderens siste hvilested. Finn mer om emnet på Verdt å vite Røntgenbilder har avslørt små spor av lodding og nagler rundt halsen og ved pannen. Masken har hull i ørene til øreringer. Det hadde en regjerende farao ikke. Kong Tut overtok Nefertitis maske En britisk egyptolog, Nicholas Reeves, har nylig lagt frem argumenter for at deler av Tutankhamons legendariske maske kanskje ikke var tiltenkt ham. Det har lenge vært kjent at en del av gjenstandene i Tutankhamons grav stammer fra andre kongelige. Den unge faraoen døde uventet, og man satte derfor sammen et passende gravutstyr av eksisterende gjenstander. Det gjelder også den verdensberømte gullmasken, som ble funnet i Selv om kong Tuts maske ubetinget er den mest kjente og beundrede gjenstanden fra oldtidens Egypt, er det bare utført få vitenskapelige undersøkelser av selve gjenstanden. Men i de senere årene har forskere studert masken på nært hold, bl.a. med en spesiell form for røntgen. De avanserte undersøkelsene har vist at masken består av flere sammenloddede deler. Målinger av metallets gullgehalt viser at gullets kvalitet og legering ikke er den samme på alle deler. Selve ansiktet og halsen har et svakt blålig skjær og er lagd av 18,4 karat gull, mens resten av Det meste av masken er lagd av 22,5 karat gull. Men selve ansiktet er bare av 18,4 karat gull. masken og det kongelige hodekledet er av finere gull på 22,5 karat og derfor mer gyllent. Masken er derfor trolig fremstilt i to omganger. Rundt halsen og i pannen viser røntgenbildene også tydelig små loddinger og nagler, som nå sitter skjult på innsiden av masken. Ansiktet er et idealisert portrett av Tutankhamon, også kjent fra andre offisielle gjengivelser av kongen. På baksiden står et kapittel fra Dødeboken tilegnet Tutankhamon, og det er ikke gjort noe forsøk på endringer av hans navnekartusj. Ansiktet ble altså med sikkerhet støpt til ham. Men resten av masken har vært tiltenkt Nefertiti, mener Reeves. Han har festet seg ved at masken har hull i ørene. Den skulle altså utstyres med øreringer, men i kunsten har ingen regjerende farao øreringer. Det tyder på at masken opprinnelig ble lagd til en kvinne. At denne kvinnen var Nefertiti, kan man se av annet gravutstyr der et av hennes utallige navn, Ankhkheperure Neferneferuaten, er blitt skrevet over. Byline giradon/bridgeman Illustrert Vitenskap nr. 3/