OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL STORD DPS

Transkript

1 OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF KL STORD DPS

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Stord DPS MØTETIDSPUNKT: Kl GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Hilde Christiansen Liv Kari Eskeland Helge Espelid Pål Osjord Midbøe Kjetil Andre Våge Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Haugesund Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 057/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 058/16 Godkjenning av protokoll frå Vedlagt Sak 059/16 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 060/16 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 061/16 Prosjekt Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) Vedlagt Sak 062/16 Sal av tomt på Stord Vedlagt Sak 063/16 Valstyre Helse Fonna Vedlagt Saker til orientering: Sak 064/16 Forskingsaktivitet i Helse Fonna Vedlagt Sak 065/16 Norsk pasientskadeerstatning 2015 Vedlagt Sak 066/16 Sjukefråvær i Helse Fonna. Utvikling og tiltak Vedlagt Sak 067/16 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt

4 STYRESEMINAR I HELSE FONNA HF KL DPS STORD AUDITORIET PROGRAM EMNE KL Innleiing ved styreleiar Styreleiar Kjell Arvid Svendsen KL BUP Stord- Ei suksesshistorie Klinikkdirektør Kenneth Eikeset/ Seksjonsleiar Liv Aase Dybdal BEINSTREKK KL Ny spesialistutdanning for Fagdirektør Haldis Lier legar KL Regionalt samarbeid, lokal Klinikkoverlege Bjørn Nedrebø organisering KL Spørsmål og diskusjon KL Avslutning Styreleiar Kjell Arvid Svendsen

5 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus MØTETIDSPUNKT: kl Styremøte var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Solfrid Borge Liv Kari Eskeland Hilde Brit Christiansen Nina Budal Kjetil Andre Våge Pål Osjord Midbøe Helge Espelid Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem FORFALL FRA STYRET Gunnar Birkeland Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Administrerande direktør Stina Steingildra Kommunikasjonsrådgjevar Ingebjørg Kismul Administrasjonssjef

6 SAKLISTE UNDERLAG Sak 046/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 047/16 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 048/16 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 049/16 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 050/16 Internrevisjon gevinstrealisering bygg Vedlagt Sak 051/16 Møteplan for styret i Helse Fonna 2017 Vedlagt Sak 052/16 Tilleggsdokument til styringsdokument Helse Fonna HF 2016 Vedlagt Sak 053/16 Risikorapportering 2.tertial 2016 Vedlagt Sak 054/16 Verksemdsoverdraging EPJ-forvaltning til Helse Vest Vedlagt Saker til orientering: Sak 055/16 Nasjonale kvalitetsindikatorar Vedlagt Sak 056/16 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Sak 046/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Styreleiar meldte at diverse møteinformasjon blir gitt under sak 056/16 Administrerande direktør meldte som punkt 8 i sak 048/16 «Informasjon om medieoppslag om drifta på Stord sjukehus i ferien» Administrerande direktør meldte ei sak til eventuelt (sak 056/16): Erverv av eigedom Styret vedtok å lukke saka etter Helseføretakslova 26a Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent Sak 047/16 Godkjenning av protokoll frå styremøte Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte Sak 048/16 Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrerande direktør viste til vedlagte notat 2. Oversikt over aktuelle høyringar Administrerande direktør viste til vedlagte notat 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav

7 Administrerande direktør viste til vedlagte notat 4. Prosjekt for Odda og Stord sjukehus Administrerande direktør orienterte om status for prosjektet for Odda og Stord sjukehus. Rapporten er sendt på høyring. Styresak blir lagt fram for styret i oktober Administrerande dirketør orienterte om at prosjektet for Odda vil halde fram og venteleg bli avslutta før årsskiftet. 5. PasOpp 2015 Administrerande direktør orienterte om resultata frå den nasjonale PasOpp undersøkinga i Status bygg Haugesund Prosjektdirektør Bygg 2020 Laila Nemeth orienterte. 7. Riving Karmsundgata 120 C (Bloksberg) Administrerande direktør orienterte om at ein planlegg å rive Bloksberg-bygget hausten Administrerande direktør orienterte om medieoppslag og melding som er sendt Fylkesmannen frå tillitsvald NSF Stord sjukehus angåande drifta ved Stord sjukehus sommaren Vedtak [samrøystes] Styret tek meldingane til orientering Sak 049/16 Rapport frå verksemda Oppsummering Akkumulert er det økonomiske korrigerte resultatet på 17,7 millionar kroner mot budsjettert overskot på 26,6 millionar kroner. Dette gir eit negativt budsjettavvik på 8,9 millionar kroner. Prognosen er for 2016 justert ned med 10 millionar kroner til eit årsresultat på 30 millionar kroner. I august var resultatet 1,7 millionar lågare enn budsjett. Inntektene totalt i august viser eit positivt avvik på 0,7millionar kroner. Rekneskapet for månaden syner at kostnadane til kjøp av varer og tenester gjev eit samla budsjettmessig negativt avvik på 3,4 millionar kroner. Personalkostnadane inkludert innleie av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 4,1 millionar kroner. Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit positivt avvik på 4,2 millionar kroner. Pr august månad synar rekneskapen at det er gjennomført investeringar for totalt 52,7 millionar kroner. Det utgjer 50,1% av det samla budsjettet for Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 481 millionar kroner, noko som er ei forverring på 40 millionar kroner i forhold til mai månad.

8 Behandlingsaktivitet og kvalitet, somatikk Tal DRG poeng er høgare enn plan. Sjukehusopphald og polikliniske konsultasjonar noko høgare enn plan. Tal dagbehandling er noko lågare enn plan. Ventetid Talet på fristbrot har gått opp i sommar Det var 42 ventande pasientar som hadde fristbrot pr Mange av fristbrota er feilregistreringar som er retta. To fagfelt peiker seg ut (urologi og endokrinologi) og det er gjort greie for årsaker og tiltak innan desse felta. Ventetida for alle behandla pasientar var i perioden 61 dagar, noko som er innanfor målkravet på 65 dagar. Epikrisetid 4 av 5 epikriser blei sendt innan fristen. Korridorpasientar Talet på korridorpasientar er ikkje innanfor målkravet (0 pasientar 0 prosent). 206 av 7214 pasientdøgn var på korridor i perioden (2,9 prosent). Det var i perioden 101 liggedøgn for utskrivningsklare pasientar i føretaket. Behandlingsaktivitet og kvalitet, psykisk helsevern Tal døgnbehandling og polikliniske konsultasjonar for vaksenpsykiatri (VOP) er lågare enn plan. Innan BUP er polikliniske konsultasjonar og lågare enn plan. Sjukefråvær Sjukefråværet i august var 5, 3 prosent. HMS I august 2016 var det meldt 275 saker til meldesystemet Synergi. Pr. august er 40,9 % av sakene pasientretta og 9,8 % HMS/ tilsettskadar. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning

9 Sak 050/16 Internrevisjon gevinstrealisering bygg Oppsummering Leiar for internrevisjon Helse Vest RHF Bård Humberset presenterte innhaldet i rapport «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» Internrevisjonen i Helse Vest RHF varsla i brev dagsett internrevisjon av planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekter. Føremålet med revisjonen er å stadfeste at helseføretaka si planlegging av nye sjukehusbygg er tilstrekkelig og hensiktsmessig for å kunne realisere forventa gevinstar. Rapport frå revisjonsarbeidet vart sendt føretaka , og vert lagt fram for styret i Helse Fonna saman med handlingsplan for oppfølging av tilrådingane. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Fonna HF tek rapporten «Planlegging for gevinstrealisering i byggeprosjekt» frå Internrevisjonen i Helse Vest RHF til etterretning 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør følgje opp dei tilrådingane som kjem fram av revisjonsrapporten og sende handlingsplanen til internrevisjonen i Helse Vest RHF 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør rapportere status på gjennomføring av handlingsplanen til styret i Helse Fonna HF og internrevisjonen i Helse Vest RHF Sak 051/16 Møteplan for styret i Helse Fonna HF 2017 Forslag til møteplan ble lagt fram for styret. Vedtak [samrøystes Styret vedtek møteplan for styret i Helse Fonna HF 2017 Sak 052/16 Tilleggsdokument til styringsdokument Helse Fonna HF 2016 Oppsummering I Protokoll frå føretaksmøtet i Helse Vest RHF 4.mai 2016 er det gitt presiseringar frå departementet om vidare oppfølging av Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helse - og sjukehusplan. Administrerande direktør orienterte kort om hovudpunkta i tilleggsdokumentet. Det ble gitt informasjon om skifte av revisor i Helse Fonna HF frå regnskapsåret 2016 og om prosess for utarbeiding av utviklingsplanar i føretaket. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna vedtek tilleggsdokument til styringsdokument 2016 for Helse Fonna HF

10 Sak 053/16 Risikorapportering 2.tertial 2016 Oppsummering Føretaksgruppa i Helse Vest har etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument sidan 2009 gjennomført regelmessig, systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest som blei utforma i 2008, og som har blitt jamleg revidert etter dette. For andre tertial 2016 er 2 risikoelement i grøn sone, 20 risikoelement i gul sone og 1 risikoelement i raud sone. To risikoelement har auka risiko frå første tertial, det gjeld styringsmål 2, delmål 1, risikoelement 1A «At standardiserte pasientforløp ikkje er implementert» som har auka sannsynlegheit frå liten til moderat og styringsmål 2, delmål 1, risikoelement 2B «At lårhalsbrot ikkje blir operert før det er gått 24 timar» som har auka sannsynlegheit frå liten til moderat. Seks risikoelement har redusert risiko frå første tertial, kor av eitt frå gul til grøn sone. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering for andre tertial 2016 til etterretning. Sak 054/16 Verksemdsoverdraging EPJ-forvaltning til Helse Vest IKT Oppsummering Innføring og vidareutvikling av felles regionale IKT-løysingar i Helse Vest stiller krav til ytterlegare samordning innanfor EPJ-området. Strategi for Felles EPJ fram mot 2020 har peika på at området bli meir komplekst og arbeidskrevjande. Det blir innført felles system innanfor fleire og fleire funksjonsområder. Identiske system blir satt opp likt og skal forvaltast på ein måte som skal sikre lik bruk på tvers av føretaksgrensene i Helse Vest. Vi treng å utvikle ei heilskapleg forvalting der vi nyttar vår totale bemanningskapasitet og kompetanse på ein kostnadseffektiv måte. Fase 1 av prosjekt Optimalisering av EPJ-forvaltning blei gjennomført i perioden mai februar 2016 på grunnlag av sak 12/15 i Direktørmøtet «Etablering av eining for forvaltning av felles journalløysingar i Helse Vest». I denne saka blei det tilrådd at ei felles forvaltingseininga vert etablert og lagt til Helse Vest IKT. Eit avgrensa utgreiingsarbeid måtte startast for å kunne realisere ei verksemdsoverdraging. Vedtak [samrøystes] 1. Styret godkjenner at det vert gjennomført overdraging av verksemd knytt til delar av EPJforvaltning frå helseføretaka i Helse Vest RHF til Helse Vest IKT AS. 2. Overdraginga skal gjennomførast i tråd med gjeldande lover og avtalar, jfr. Særleg Arbeidsmiljøloven Styret ber administrasjonen i Helse Fonna HF i samarbeid med Helse Vest IKT om å gjennomføre verksemdsoverdraginga i god dialog med involvert personale. 4. Styret ber administrasjonen i Helse Fonna HF om å bidra til å gjennomføre verksemdsoverdraginga fortrinnsvis frå og seinast frå

11 Sak 055/16 Nasjonale kvalitetsindikatorar Oppsummering Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem tar utgangspunkt i definisjon av kvalitet frå «Kvalitetsstrategien Og bedre skal det bli!» utarbeidd av Helse- og sosialdirektoratet i Nasjonale kvalitetsindikatorar blir publisert på nettstaden helsenorge.no. Nokre av indikatorane blir publisert årleg, nokre kvart tertial. Administrerande direktør nyttar kvalitetsindikatorane for at føretaket skal bli betre. Indikatorane er tema i møte med leiarar, eigar og føretaksstyre. I saka er det gjort greie for tiltak innan dei områda kor føretaket skårar dårlegare enn snittet. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør arbeide vidare for å betre tilhøva innan dei områda kor føretaket ligg etter Sak 056/16 Eventuelt Skriv og meldingar Følgjande skriv og meldingar vart delt ut til styret: 1. Auka sysselsettingsmidlar til vedlikehald 2. Avtale om legevaktsbygg 3. Brev frå Helse Vest til HOD 4. Brev. Rettleiar for arbeidet med utviklingsplanar 5. Odda kommune. Mandat for og val av representasjon til arbeidsgruppe. 6. Oppfølging av styresak Mål på aktivitet i psykisk helsevern 7. Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF Protokoll frå styremøte i Helse Vest Årsplan for styret i Helse Fonna 2016 Styret tok meldingane til orientering Styreleiar gav diverse møteinformasjon, mellom anna at styremøtet og styreseminar blir gjennomført på Stord DPS Lukka jf. Helseføretaksloven 26a Erverv av eigedom

12 Administrerande direktør orienterte styret om status i prosessen angåande erverv av eigedom knytt til bygg Ref. Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Liv Kari Eskeland Medlem Hilde Brit Christiansen Medlem Sett: Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Kjetil Andre Våge Medlem

13 Helge Espelid Medlem

14 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt 2. Oversikt over aktuelle høyringar Vedlagt 3. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Vedlagt 4. Status budsjettprosess Vedlagt 5. Korridorpasientar Vedlagt 6. HMS- rapport Patologi Vedlagt 7. Status bygg Haugesund Vedlagt og orientering i møtet.

15 8. Pasientreiser utan rekvisisjon Vedlagt 9. Evaluering av ferieavvikling Presentasjon i møtet

16 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 1 Nye saker og aktivitetar i perioden er merka med raud skrift. 1

17 HELSETILSYNET: HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helse Fonna HF 2016/786 Tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF JUNI avvik. Avvik 1. Fleirtalet av pasientar med sepsis og organdysfunksjon fekk ikkje starta behandling med antibiotika innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og i sjukehusets prosedyrar. Avvik 2. Leiinga har ikkje sørga for at det er tilstrekkelege legekompetanse i akuttmottaket slik at undersøking og oppstart av behandling av pasientar med sepsis kan bli gjennomført innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og sjukehusets prosedyrar. AVVIK 3. LEIINGA HAR IKKJE SØRGA FOR AT SJUKEPLEIARAR I AKUTTMOTTAK HAR FÅTT NØDVENDIG OPPLÆRING OG FAGKOMPETANSE OM SEPSIS. O Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 1.oktober HANDLINGSPLAN ETTER TILSYN MED HELSE FONNA HF «STOPP SEPSIS» , ER SENDT. 2

18 ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Statens legemiddelverk (16/105) Helse Fonna HF Legemiddelverket s tilsyn med blodbanken, Helse Fonna HF februar Det ble påvist 2 avvik fra referansedokument er. 1. Det er enkelte mangler i kvalitetsstyringssys temet. 2. Dokumentstyringen og utfylling av dokumentasjon er enkelte steder mangelfull. Det ble gitt 3 anmerkninger. Avvik skal lukkes innen 6 måneder etter mottatt rapport. Innen 7.åpril skal det sendes fremdriftsplan som viser tiltak som planlegges gjennomført med tilhørende tidsfrister. Tilsynsrapport mottatt Fremdriftsplan for lukking av avvik er sendt til Statens legemiddelverk brev fra Statens legemiddelverk med kommenterer til fremdriftsplan. Legemiddelverket ber om ytterligere dokumentesjon. Frist for tilbakemelding 15.september Etterspurt dokumentasjon er sendt Odda kommune Brannvesenet 08/693 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Odda sjukehus En anmerkning ble gitt Frist for tilbakemelding på tiltak som sletter anmerningen er Handlingsplan for lukking av anmerkning er sendt Odda kommune Odda kommune Brannvesenet 08/693 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Odda sjukeheim Ett avvik: Noen branncellebegrense nde dører tilfredstiller ikke funksjonskrav. Det ble gitt 2 anmerkninger Odda kommune bruker deler av bygget som hadde branntilsyn. Brannvernleder Odda sjukehus tar kontakt md Odda kommune som disponerer deler av bygget og avvklarer avvik/anmerkninger knyttet til sjukeheimen Handlingsplan for lukking av avvik er sendt Odda kommune Odda kommune Brannvesenet Helse Fonna HF Branntilsyn ved Elevheimen Odda En anmerkning ble gitt Handlingsplan for lukking av anmerkning er sendt Odda kommune 3

19 MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO 08/693 sjukehus Brev fra Odda kommune Brannsjefen ber Helse Fonna vurdere plassering av brannslangeskap på nytt Brev fra Helse Fonna Ny plassering av brannskap er innarbeidet i handlingsplan for lukking av avvik. Haugesund kommune 06/2584 Helse Fonna HF Haugaland DPS avvik Avvik 1) Eier har ikke sørget for at bygningsdeler, innstallasjoner og utstyr i byggverket som skal oppdage eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Avvik 2) Virksomheten har ikke kartlagt farer og problemer og på denne bakgrunn vurdert risiko, eller utarbeidet tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene Avvik 3) Eier har ikke tilfredstillende kjennskap til brannsikkerhet somgjelder for byggverket. Frist for tilbakemelding Tilbakemeldt iverksatte tiltak for lukking av avvik Brannvesenet anser dette års/denne gangs tilsyn for avsluttet 4

20 MYNDIGHEITS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO 5

21 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Høyringar i perioden STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.2 1 vedlegg FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST Helsedir. 16/2061 HOD Sak 16/2069 HOD 16/1810 Arbeidstilsynet 13/1998 Regjeringen.no 16/2179 Kunnskapsdep 16/2188 Helse Vest Sak 16/2759 Læringsmål for ny spesialistutdanning for leger: De kliniske fagene i del 1 og felles kompetansemoduler del 1-3 Høring Forslag til forskrift om betaling fra pasienter for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten Høringsnotat om oppfølging i Primærheletjenestemeldingen og Oppgavemeldingen mv. Høring av forslag til endringer i arbeidsmiljøforskriftene vold og trussel om vold på arbeidsplassen Høring forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling Høring Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater Høring Ny strategi for arbeidet med medisinske kvalitetsregistre Høringsfrist via Helse Vest Høringsfrist via Helse Vest Høringsfrist Høringsfrist Via Helse Vest Høringsfrist Høringsfrist via Helse Vest Høringsfrist

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Lucie Christensen Berge SAKA GJELD: Lover, forskrifter og myndigheitskrav STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.3 Oversikt over aktuelle nye lovar og lovendringar Lov Ikraftredelse Kva lova/endringa gjeld Ingen aktuelle lover i perioden Oversikt over aktuelle nye sentrale forskrifter Forskrift Ikraftredelse Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om endring i forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus Endringer i hvilke legemidler som skal finansieres av de regionale helseforetakene

35 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Jan Håvard Frøyland SAKA GJELD: Status budsjettprosess STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.4 Saka gir ei skildring av Helse Fonna sine utfordringar i forhold til dei venta budsjettmålsetningane for Vidare gir saka ei orientering om budsjettprosessen for Helse Fonna HF for Helse Fonna rapporterte per september ein resultatprognose for 2016 på 30 millionar kroner, som er 10 millionar kroner under budsjett har vore eit år med høg prosjektaktivitet som har kravd både interne ressursar og ekstern bistand. Både for nybygg prosjektet og IKT-prosjekta er det lagt inn krav om gevinstrealisering. Dette vil krevje omstillingar i åra framover og ligg til grunn for arbeidet med budsjettet for I budsjettet for 2017 er det lagt inn ein gevinstrealisering for IKT-prosjekta ute i klinikkane på totalt 13,5 millionar kronar. Føresetnader Styret i Helse Vest RHF handsama førebels inntektsramme og resultatkrav i sak 074/16. Helse Fonna har fått førebels inntektsfordeling frå eigar på 3 114,172 millionar kroner og eit resultatkrav på 40 millionar kroner for Budsjettarbeidet er basert på dette inntil endelege premissar føreligg. Helse Vest RHF ventar å ha handsama endeleg inntektsfordeling basert på statsbudsjett for 2017 i månadsskiftet oktober/november. Endelege føresetnadar om aktivitet, økonomi og finansielle forhold vil verte justerte i samband med endeleg inntektsfordeling i regionen. Basert på forventningane om at mesteparten av den venta veksten skal skje i kommunane må spesialisthelsetenesta rekna med å planlegge for lågare vekst enn framskrivinga av folkeveksten i regionen. Helse Vest har lagt til grunn ein generell vekst i regionen innan aktivitetsavhengig inntekt (ISF-inntekt) på 0,6 %. Helse Fonna kan auke aktiviteten med 0,4 % i høve til aktivitetsnivået i Helse Vest har gjeve føresetnad om løns- og prisvekst på 2,5 prosent. Deflator vil bli oppdatert i samband med framlegging av endeleg inntektsramme for 2017.

36 Legg ein saman aktivitetsveksten innan ISF-området (somatikk) og deflator, vil kostnadsveksten utan omstillingar, bli på 2,9 prosent. Totalramma for Helse Fonna er derimot berre auka med 1,4 prosent. Det er i hovudsak to grunnar til at totalramme blir lågare enn inntektsveksten innanfor somatikk: 1. 33,1 millionar kroner utgjorde sysselsettingsmidla i Dette er tatt bort i ramma for ,3 millionar kroner i redusert ramme pga pensjonen ikkje er prisjustert Ved å justera for desse to faktorane blir inntektsveksten på 2,6 prosent, som då fortsatt er lågare enn antatt kostnadsvekst utan omstillingar. Tar ein i tillegg med omstillingsbehova i forbindelse med auka kostnadar innan IKT, høgare legemiddelkostnadar og justering av styringsfarten til eit resultat på 40 millionar kroner, vil det totale omstillingsbehovet blir om lag 50 millionar kroner for budsjettet 2017 målt opp mot Denne utfordringa er fordelt ut på klinikkane, og dei er bedne om å sjå på moglege tiltak for å koma ned på den gitte kostnadsramma. Helse Vest RHF har bede helseføretaka om å nytta rammebudsjettering som teknikk og at dei økonomiske rammene skal bli budsjettert på lågaste nivå i organisasjonen slik at dei resultatansvarlege kan tilpasse kostnadene til ramma. Helse Vest presiserer at om helseføretaka ønskjer å prioritere nye oppgåver eller endra behov, må desse finansierast innanfor ramma. Budsjettmetode og prosess Budsjettprosessen for 2017 starta i juni og føretaket legg opp budsjettarbeidet etter vedteken budsjettkalender. Leiarar, tillitsvalde og verneombod er med i prosessen. Der er fokus på forankring i organisasjonen for å skape eigarskap til budsjettet. Elles vil føringar for budsjettarbeidet, metode og plan for budsjettarbeidet skildra i styresak 38/16 bli følgt.

37 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Reidun R. Mjør/Berit Haaland SAKA GJELD: Korridorpasientar STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.5 Det er eit krav at sjukehusa ikkje skal ha korridorpasientar. Til tross for at fleire tiltak er sette i verk i Helse Fonna dei siste åra, er korridorpasientar framleis ei utfordring ved sjukehusa i Haugesund og på Stord. Problemet er tett knytt til overbelegg og at fleirsengsrom må nyttast til enkeltrom ved behov isolering eller skjerming av pasientar som ikkje kan dele rom med andre på grunn av smitterisiko eller anna medisinsk årsak. Ei anna utfordring har vore manglande tilbod og/eller kapasitet i primærhelsetenesta, slik at pasientar som skulle hatt tilbod i heimkommunen vert lagt inn på sjukehus eller blir liggande etter at dei er melde utskrivingsklare. Haugesund sjukehus Tiltak ved Haugesund sjukehus: Sørge for betre implementering av overordna rutine i Helse Fonna for handtering av overbelegg. Driftsmøter kvar morgon for leiarar på sengepostar. Både seksjons- og funksjonsleiarar møter. Klinikkdirektør møter kvar måndag. Fokus på rett plassering av pasientar og fordeling av pasientar for å unngå korridorpasientar. Iverksetting av tiltak for å redusera innleggingar og redusera liggetid; auke i dagbehandling og betre legekompetanse i akuttmottak. For kirurgiske pasientar er oppmøte same dag som operasjon eit av tiltaka. Prøveordning med Karmøy kommune om bruk av ØH-senger ved Norheim bu- og behandlingssenter. Behandlingssenteret melder kvar morgon om ledige senger til klinikkoverlege Medisinsk klinikk. Ferdig utreda pasientar blir overflytta til bu- og behandlingssenteret for vidare oppfølging. Klart definerte pasientgrupper. Dette gjeld også ortopediske pasientar. Typiske pasientar er eldre som har falt der lårhalsbrot ikkje er avdekka og som treng vidare oppfølging, gjerne medikamenttilpassing. Ortopediske

38 pasientar blir ikkje innlagde først, men blir flytta direkte frå kirurgisk poliklinikk etter å ha vore på røntgen. Innføra praksis med «kjønnsnøytrale» rom. Kvinner og menn kan ligge saman på tomannsrom der dette er naturleg. Sørge for ret registrering av pasientar i DIPS til ei kvar tid. Særleg gjeld dette pasientar som er i permisjon eller oppheld seg i tekniske senger, eks. intensiv. Stord sjukehus Tiltak ved Stord sjukehus: Sørge for betre implementering av overordna rutine i Helse Fonna for handtering av overbelegg. Sikra betre rutinar for oppfølging av pasientar som vert plassert på andre avdelingar med ledig sengekapasitet ved å tydeleggjera medisinsk ansvar og sikra forsvarleg kompetanse. Eit system for synleggjering av pleietyngde og tilgjengelege bemanningsressursar ved dei ulike sengepostane er under utarbeiding saman med oversikt over tiltak som skal setjast i verk når ei avdeling blir definert som «raud». Slik oversikt vil vera eit godt verktøy for å sikre forsvarleg bemanning i periodar med høgt belegg på sjukehuset. Bruke obs-posten i akuttmottaket meir for raskare å få gjennomført vurdering av pasienten, hindra unødvendige innleggingar og snu pasientar som kan få anna tilbod, til dømes tilbod på poliklinikk neste dag eller tilbod i kommunal ØH-seng. Sikre at nødvendige legeressursar er tilgjengelege i akuttmottak og på obs-post. Det vert planlagt reduksjon i sengekapasiteten i 2017 som konsekvens av at tilbod om kommunale ØH-senger vert oppretta i alle kommunane i opptaksområdet og at ein av kommunane aukar tal korttidsplassar. Det er knytt forventning til at sistnemde tiltak skal føra til at færre utskrivingsklare pasientar blir liggande på sjukehuset. Reduksjon i sengekapasitet inneber at fleirsengsrom kan nyttast som einerom utan at pasientar må flyttast på korridor når det er høgt belegg. Flyt i pasientbehandlinga blir gjennomgått og organisatoriske endringar vurdert.

39 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Anne Hilde Bjøntegård SAKA GJELD: HMS-rapport Patologi STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.6 1 vedlegg BAKGRUNN: I tråd med arbeidsmiljølova skal arbeidsmiljøet være lagt til rette slik at arbeidstakar er sikra mot ulykker, helseskader og særlig ubehag ved handtering av kjemikalier. Verksemda skal ha naudsynte rutinar og utstyr for å hindre eller motverke helseskader på grunn av kjemikaliar. I 2015 vart det gjennomført ein stor innsats for registrering av kjemikaliar og risikovurdering av desse i heile Helse Fonna, i samband med sertifisering som Grønt sjukehus. Nødvendige tiltak som vart avdekka i risikovurderingane vart sett i verk fleire einingar. I Seksjon for patologi gjorde bedriftshelsetenesta ein meir omfattande kartlegging og gjennomgang, då det er fleire potensielt helseskadelege kjemikaliar i dagleg bruk, voluma er store, kjemikaliane er nytta i opne system, ventilasjonen er avgrensa og tilsette melde om kjemikalielukt og opplevde helseproblem. Seksjon for patologi har høgt sjukefråvær, og kjemikaliehåndteringa kan bidra til dette. Kartlegginga inneheld: Gjennomgang av registrering av stoffkartoteket i ECO Archive. Risikovurdering av kjemikalienes ibuande eigenskaper og av brukssituasjonen Kartlegging av kjemikaliehandteringa i dei ulike prosessane og aktivitetane laboratoriet utfører

40 Måling av kjemikaliekonsentrasjonar i arbeidsatmosfæren. Saman likning av forholda ved laboratoria for patologi ved sjukehusa i Helse Vest. Kartlegginga viste at tiltak er naudsynt for 11 av 17 prosessar, og at tiltak må vurderast for ytterlegare fem prosessar. Ingen prosessar vart risikovurdert til kategorien «Høg- strakstiltak er nødvendig». Rapporten tilrår følgjande tiltak: 1. Erstatt farlige stoff og prosessar med stoff og/eller prosessar som er mindre farlige. 2. Reduser eksponeringa ved tekniske tiltak (ventilasjon, innkapsling/lukking av prosesser). 3. Legg opp og organiser arbeidet slik at færrast mogeleg blir eksponert. 4. Som en siste utveg: Bruk personleg verneutstyr. Tiltak som er mogeleg i eksisterande lokalar er for stor del relatert til dei to siste punkta. Følgjande er gjennomført; Bruk av andedrettsvern ved all handtering av kjemikaliar Stenging av ferdsel i rom der det går føre seg arbeid som gir fare for eksponering for kjemikaliar Sikre pakking og rask destruksjon av restvev Hyppig innkjøp av kjemikaliar for å unngå store lager Kjøper ferdig fylte glas og behaldarar med kjemikaliar der det er mogeleg i staden for manuell påfylling Optimalisert arbeid ved makro benk Prøvemottak flytta til anna rom Avgrensa bruk av storsnitt Ved naudsyn for bruk av congo farging så vert preparat sendt til Haukeland for analyse Innkapsling av prosessar er ikkje mogeleg i eksisterande lokale grunna manglande kapasitet i ventilasjonsanlegget. Ombygging av ventilasjon vil krevje stenging av drifta i patologi i fleire månader og vil koste mykje. Administrerande direktør har difor bedt byggeprosjektet greie ut om patologi kan takast inn i fase ein i nybygget.

41 Kjemikaliehåndtering ved Seksjon for Patologi Haugesund, 14. juni 2016 Seksjon for HMS/BHT Emma Sofia Karlsson og Astrid Grimstvedt

42 Innhold INNLEDNING KONKLUSJON OG ANBEFALTE TILTAK SITUASJONSBESKRIVELSE OG RISIKOVURDERING KJEMIKALIER: REGISTRERING, RISIKOVURDERING OG SUBSTITUSJON Kjemikalier der substitusjonsvurdering kreves eksplisitt Kjemikalier som kan være kreftfremkallende Kjemikalier som kan være helseskadelige på annen måte Brannfarlig kjemikalier Kjemikalier det er ønskelig å skifte ut RISIKOVURDERING AV ARBEIDSPROSESSENE Arbeidstilsynets skjema for risikovurdering Arbeidsprosesser som medfører risikofylt kjemikaliehåndtering ved Seksjon for Patologi: Grad av eksponering Mulige helseskader / Opplevd belastning ved kjemikaliehåndtering Resultat fra risikovurdering av prosessene TEKNISKE FORHOLD Ventilasjon Ny teknologi Innkapsling Lukking av prosesser System for kjemikalieavfall ORGANISERING AV ARBEID Rullering av oppgaver For stor del av kompetansekravet om maskinene ligger i seksjon for Patologi Vedtak er ikke fulgt opp PERSONLIG VERNEUTSTYR SAMMENLIGNING AV KJEMIKALIEHÅNDTERINGEN VED SEKSJONENE FOR PATOLOGI I HELSE VEST OBSERVASJONENE - OPPSUMMERING KOMMENTAR TIL OBSERVASJONENE VEDLEGG VEDLEGG 1 STOFFKARTOTEKET VEDLEGG 2 REAGENSER OG FARGEVÆSKER VEDLEGG 3 ARBEIDSTILSYNETS VEILEDNING FOR RISIKOVURDERINGEN SOM FØLGER I VEDLEGG VEDLEGG 4 - RISIKOVURDERINGEN VEDLEGG 5 OBSERVASJONER/SJEKKLISTER VEDLEGG 6 STYRESAK 074/04B VEDLEGG 7 DIREKTØRMØTESAK VEDLEGG 8. MÅLINGER AV FORMALDEHYD OG XYLEN VED PATOLOGISK LABORATORIUM

43 Innledning Helseforetaket blir ikke bedre enn dets laboratorier (prof.-j.sundsfjord, des. 2003) Arbeidstilsynets faktaside om kjemikalier presenterer helsefaren slik: Helsefare Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse. Man kan bli eksponert for kjemikalier ved innånding, gjennom huden, eller ved svelging. Kjemikalier kan være etsende, giftige, arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige, allergifremkallende og irriterende, og noen kjemikalier kan fremkalle eller øke hyppigheten av kreft I henhold til Arbeidsmiljøloven skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag ved håndtering av kjemikalier. Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier. I 2015 ble det gjennomført en stor innsats for registrering av kjemikalier og risikovurdering av disse i hele Helse Fonna, i samband med sertifisering som Grønt sykehus. Nødvendige tiltak som ble avdekket i risikovurderingene ble iverksatt flere steder. I Seksjon for Patologi har en ønsket en større kartlegging og gjennomgang, da det er flere potensielt helseskadelige kjemikalier i daglig bruk, volumene er store, kjemikaliene benyttes i åpne system, ventilasjonen er begrenset og ansatte melder om kjemikalielukt og opplevde helseproblemer. Seksjon for Patologi har også hatt et jevnt stort sykefravær, og kjemikaliehåndteringen kan bidra til dette. Kartleggingen inneholder: Gjennomgang av registrering av stoffkartoteket i ECO Archive. Risikovurdering av kjemikalienes iboende egenskaper og av brukssituasjonen Kartlegging av kjemikaliehåndteringen i de ulike prosessene og aktivitetene i laboratoriet utfører Måling av kjemikaliekonsentrasjoner i arbeidsatmosfæren. Sammenligning av forholdene ved laboratoriene for patologi ved de ulike sykehusene i Helse Vest. 3

44 1 Konklusjon og anbefalte tiltak Seksjon for Patologi bruker daglig kjemikalier som kan være helsefarlige. Sikkerhet for ansatte oppnås ved ulike tiltak: o Substitusjon, det vil si å skifte ut de potensielt helsefarlige stoffene med mindre farlige kjemikalier o Reduksjon av eksponeringen ved tekniske tiltak, dvs ventilasjon og/ eller innkapsling av prosesser o Organisering av arbeidet slik at færrest mulig blir eksponert o Bruk av personlig verneutstyr som siste tiltak, der en ikke får oppnådd tilstrekkelig sikkerhet på annen måte. Generelt Risikovurderingen av arbeidsprosessene tilsier at tiltak må settes i verk for 11 av 17 prosesser, og at tiltak må vurderes for ytterligere 5 prosesser. Ingen prosesser ble risikovurdert til kategorien «Høy- strakstiltak er nødvendig». Substitusjon Substitusjon til kjemikalier med lavere risiko er i gang. Muligheten for å substituere kjemikalier uten å endre prosessene og/eller maskiner er vurdert og oppleves som veldig begrenset. Tekniske tiltak Utfordringene rundt dagens lokaler er store både når det gjelder areal, brannsikkerhet og ventilasjonsanlegg. I lokalene for Seksjon for Patologi er det en markert kjemikalielukt. Medarbeiderne melder om opplevde helseplager som hodepine, luftveisirritasjoner, rennende øyner og svimmelhet. Dette er helseplager som kan relateres til kjemikaliebruk. Sykefraværet er høyt, og det er sannsynlig at noe av dette skyldes påvirkning fra kjemikaliene. Inneklimaet er ikke tilfredsstillende i henhold til kravene i lovverket. For å bedre inneklimaet bør en sette i verk en kombinasjon av tekniske tiltak; utskifting av analysemaskiner, innkapsling av maskiner/prosesser, avsug ved maskinene som avgir gasser, innføring av tilstrekkelig antall avtrekksskap til at alle arbeidsoperasjonene som avgir avgasser kan foregå i avtrekksskap. Det finnes i dag analysemaskiner som benytter kjemikalier som har lavere potensiell helsefare for medarbeiderne. Disse bør vurderes for innkjøp. Ved innkjøp av analysemaskiner, anbefales det å følge de vanlige rutinene for innkjøp, der medisinsk teknisk enhet involveres fra begynnelsen. Slik det er nå, blir vedlikehold og teknisk innsikt på mange måter overlatt til medarbeiderne på Seksjon for patologi. Det er et ansvar som normalt ikke ligger innenfor kompetanseområdet for medarbeiderne, arbeidet blir tungt og kan bidra til potensiell helsefare. Seksjonen er et relativt stort lager av helseskadelige og brannfarlige kjemikalier. Slik arbeidet er organisert, der Seksjon for patologi tapper formalin til alle brukerne i Helse Fonna, oppbevares store mengder formalin i lokalene. Seksjonen har ikke tilstrekkelig kapasitet i 4

45 brannsikre kjemikalieskapet til disse mengdene, i tillegg er kjemikalieskapet ikke koblet til ventilasjon slik det er lagt opp til. Dette bør utbedres. Formalinprøver lagres i ventilerte skap. Per i dag er det ikke nok plass i de ventilerte skapene til å oppbevare alle formalinprøver. Her må kapasiteten utvides for å oppbevare formalinprøvene på en sikker måte. Laboratoriet bare har ett punkt for oppsug av kjemikalieavfall. Vi anbefaler et system med avfallsvasker der kjemikaliene blir ført til tank i stedet for oppsug, da tiden og dermed eksponeringen er mindre ved en slik løsning. Ideelt sett skal det være en vask i tilknytning til hver operasjon, minimum ett punkt pr rom. Alle vasker skal stå i avtrekk. Slik det er nå bærer ansatte kjemikalier fra et rom til et annet, med fare for søl og eksponering på hud og ved innånding. Hvis kapasiteten på ventilasjonsanlegget gjør det umulig å få en tilfredsstillende situasjon i de lokalene som brukes i dag, må en vurdere alternative lokaler. Personlig verneutstyr Slik det er i dag, er det først og fremst personlig verneutstyr som beskytter medarbeiderne ved Seksjon for Patologi. Personlig verneutstyr er ingen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og skal ikke være en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem. Problemene må takles ved organisering av arbeid, fremtidsretta valg av maskiner og tilstrekkelig tekniske tiltak som ventilasjon og innkapsling av maskiner og innkjøp av ventilerte lagringsskap. Organisatoriske forhold Ved opprettelse av Seksjon for Patologi i 2004, ble det satt kriterier for brukene av lokalene. Disse er ikke oppfylt, da antall ansatte er større enn forutsatt. Dette tilsier at seksjonen trenger større lokaler til den aktiviteten som utføres. Det er ønskelig å slippe å ha flere aktiviteter i de samme lokalene når minst en av prosessene innebærer avdunsting av kjemikalier som kan medføre helserisiko. Når vedlikehold av prosesser og maskiner foregår blir andre eksponert. Styring av risikoen i denne sammenhengen innebærer at færrest mulig skal eksponeres, og det vil da innebære at noen må avbryte sitt arbeid når andre gjennomfører daglige prosesser i sitt arbeid. Sammenligning med laboratoriene for Patologi i de andre foretakene i Helse Vest Helse Fonna har sakket akterut i forhold til de andre sykehusene i Helse Vest, med tanke på tekniske og kjemiske løsninger i laboratorium for Patologi. Dette medfører at risikobildet for medarbeidere ved laboratoriet i Helse Fonna er dårligere enn i de andre foretakene. Helse Fonna ligger så langt etter at det er grunnlag for å minne om plikten til å ha en velferdsmessig standard som er i samsvar med teknologiske og sosiale forhold i samfunnet. Framdrift i forbedringsarbeidet Kartleggingen har ikke avdekket forhold som tilsier at arbeidet skal stanses, men det er helt nødvendig å iverksette tiltak for å sikre arbeidsmiljøet innen en rimelig tid. Det må 5

46 utarbeides en handlingsplan med konkrete tiltak som skal virke for å sikre medarbeidernes helse og samsvare med den teknologiske utviklingen i samfunnet. 6

47 2 Situasjonsbeskrivelse og risikovurdering Seksjon for Patologi håndterer store mengder kjemikalier hver dag. I 2015 er registreringen av kjemikalier i ECO Archive oppdatert. Risikovurdering for kjemikaliene utføres i verktøyet ECO Archive. Risikovurderingen består av to deler: Risikovurdering av kjemikaliets iboende egenskaper Risikovurdering knyttet til den situasjonen en bruker kjemikaliet i, basert på volum, eksponeringsgrad etc. Dette utgjør basisen i situasjonsbeskrivelsen. Arbeidet med tiltak er basert på den aktuelle situasjonen og beregnet risiko. Arbeidstilsynet gir følgende prioriteringsliste for HMS-arbeid med kjemikalier: Prioriteringsliste for tiltak: 1. Erstatt farlige stoffer og prosesser med stoffer og/eller prosesser som er mindre farlige. 2. Reduser eksponeringen ved tekniske tiltak (ventilasjon, innkapsling/lukking av prosesser). 3. Legg opp og organiser arbeidet slik at færrest mulig blir eksponert. 4. Som en siste utvei: Bruk personlig verneutstyr Risiko skal alltid reduseres ved kilden om det lar seg gjøre. Personlig verneutstyr er ingen fullgod erstatning for andre vernetiltak, og skal ikke være en permanent løsning på et arbeidsmiljøproblem. 2.1 Kjemikalier: registrering, risikovurdering og substitusjon Alle kjemikalier som er i bruk, er registrert og risikovurdert i ECO Archive. Oversikten over kjemikaliene og deres risikovurdering finnes i vedlegg 5.1. Vi trekker fram de kjemikaliene der risikobildet er tydeligst, og som krever ekstra fokus Kjemikalier der substitusjonsvurdering kreves eksplisitt De europeiske kjemikaliemyndighetene (ECHA) har opprettet en oversikt over stoffer med særlig alvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper. Stoffene på listen er kandidater til å bli underlagt godkjenningsordningen eller andre reguleringer under REACH, den nye kjemikalieforordningen i EU. Godkjenningsordningen innebærer at de som fremstiller, importerer eller bruker disse stoffene må søke om tillatelse. Ordningen vil bidra til at slike stoffer etter hvert blir erstattet av mindre skadelige stoffer eller alternative teknologier når det økonomisk og teknisk er mulig. 7

48 Stoffer på kandidatlisten har egenskaper som kan medføre alvorlige og irreversible effekter på helse og miljøet. Stoffene blir identifisert på bakgrunn av et sett med kriterier over særskilt uønskede egenskaper. Blant kjemikaliene som benyttes i Seksjon for Patologi, finner vi bare ett: Patologi Filter: Kjemikaliets navn Regelverk CAS-nr. EC-nr. Indeksnr. Congo Red Kandidatliste Kjemikaliene på kandidatlista skal søkes skiftet ut med andre kjemikalier (substituert). Congo Red brukes til en spesialfarging og fargingen gjennomføres på benken, ikke i maskin. Det er gjort undersøkelser på substitusjonsmuligheter, men foreløpig har en ikke funnet noe alternativ. En prøver å begrense bruken mest mulig. Congo Red er i bruk også ved andre sykehus Kjemikalier som kan være kreftfremkallende 5 av kjemikaliene som håndteres ved Seksjon for patologi kan være kreftfremkallende. Det ville derfor være ønskelig om en kunne skifte disse ut med andre som ikke har samme risikobilde (substitusjon). Dette gjelder følgende stoff: Kjemikalium Congo red Formalin Bufret 10% Formalin Bufret konsentrat Schiffs reagens DAB and DAB Cromogen Faresetninger i sikkerhetsdatablad H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader. H302 Farlig ved svelging. H312 Farlig ved hudkontakt. H317 Kan utløse en allergisk hudreaksjon. H341 Mistenkes å kunne gi genetiske skader H350 Kan forårsake kreft H301 Giftig ved svelging. H311 Giftig ved hudkontakt. H331 Giftig ved innånding. H314 Gir alvorlige etseskader på hud og øyne. H317 Kan utløse en allergisk hudreaksjon. H335 Kan forårsake irritasjon av luftveiene. H341 Mistenkes å kunne gi genetiske skader H350 Kan forårsake kreft H370 Forårsaker organskader H315 Irriterer huden. H318 Gir alvorlig øyeskade. H350 Kan forårsake kreft H350 - May cause cancer. 8

49 Solution H341 - Suspected of causing genetic defects Fra substitusjonsvurderingene: Congo Red: se Formalin kreves til fiksering og fremføring av alt vev som skal til histologisk undersøkelse. Det er ikke identifisert substitusjonsmuligheter for dette kjemikaliet. Slik rutinen er i dag, er det Seksjon for Patologi som fyller glassene alle enhetene i sykehuset bruker. Eksponeringen på den enkelte medarbeider i Seksjon for Patologi ville kunne reduseres om hver enhet som bruker dette kjemikaliet fyller sine glass selv. Et annet alternativ er å kjøpe inn ferdig fylte beholdere som leveres dirkete til enhetene som bruker dem. Schiffs reagens brukes til en spesialfarging og fargingen foregår i maskin. Selve blandingen gjøres på benken. Det er gjort undersøkelser på substitusjonsmuligheter, men en har foreløpig ikke funnet noe alternativ. Det er vanskelig å begrense bruken, da dette er en spesialfarging som benyttes svært hyppig. DAB og DAB PLUSS brukes til farging i selve antigen/ antistoiffreaksjonen, og må brukes uavhengig av hvilken maskine en bruker. Laboratoriet har i dag en avansert maskin der reagensene blandes inni maskinen slik at en slipper gjøre det på benken. Denne maskinen har imidlertid ikke nok kapasitet så en eldre maskin må også være i bruk. På den må DAB blandes på benk. Det medfører økt eksponeringsrisiko. Registrering i personalarkiv i tilfelle sykdom: Bruk av kreftfremkallende kjemikalier krever at enheten jevnlig arkiverer en oversikt over hvilke personer som til enhver tid er i befatning med disse kjemikaliene, eksponering og varighet. I samsvar med rutinene i Helse Fonna er dette arkivert i ephorte, slik at en skal kunne gå tilbake og dokumentere eksponering, om noen ansatte skulle bli syke i ettertid. Slik registrering er gjennomført, i samsvar med rutine i HMS-håndboka Kjemikalier som kan være helseskadelige på annen måte Utdrag fra Eco Archive. Kjemikaliene som kommer dårligst ut ved risikovurderingen med tanke på helse (H), i tillegg til de som er omtalt ovenfor. 9

50 H= Helse, B= brannfarlig, M= skadelig for miljø Hvilke kjemikalier som kan benyttes, avhenger i stor grad av hvilken maskin en bruker til analysene. Med dagens maskiner kan en ikke substituere etanol eller metanol, verken i fremføring eller farging. Xylen brukes til både framføring og farging. Xylen kan være dødelig ved svelging. Det er farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Xylen gir alvorlig øyeirritasjon og kan være farlig ved innånding. Det kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering. Til dekking av glass, kan ikke Xylen byttes ut med noe annet, med den fargemaskinen en har i dag. I fargeprosessen har en gjort forsøk med å bytte ut bytte ut deler av Xylenmengden med Tissue Clear. Dette kjemikaliet har en risikovurdering som er gul på alle områder, H,B og M. Det er imidlertid noe usikkerhet rundt dette, da det foreløpig er lite forskning på området. Tissueclear To kar (1,5 liter ) xylen pr dag er skiftet ut med Tissue Clear i fargemaskinen Prisma. 10

51 I tillegg er det gjort undersøkelser for å redusere forbruket av Xylen også i fremføringsmaskinen. Ved St. Olavs Hospital i Trondheim er Xylen forsøkt substituert med Tissue Clear også i dette leddet. Det har hittil ikke lykkes helt. Det finnes i dag maskiner og utstyr som bruker mindre farlige kjemikalier enn Xylen, og som har tilfredsstillende kvalitet i analysene. I Helse Stavanger har en valgt å investere i fargemaskinen Symphony som bruker appelsinolje istedenfor Xylen. Appelsinolje er helt ufarlig for medarbeidernes helse Brannfarlig kjemikalier Brannfarlige kjemikalier har ikke vært fokus i denne undersøkelsen, men her er gjort tiltak og vi tar med en kort beskrivelse. Disse kjemikaliene ble tidligere kjøpt inn i store kvanta, og lagret i obduksjonsrommet. Seksjon for Patologi har ikke brannsikre skap til disse kjemikaliene. Av hensyn til brannfaren, ble rutinene for innkjøp endret i Innkjøpene er nå hyppigere og lagrene mindre, og brannfaren er dermed redusert. Risikonivået kan enda ikke sies å være innenfor ønskelig nivå, da fargekodene fremdeles er oransje i rubrikken for Brann (B). Ytterligere tiltak som anskaffelse av brannsikre skap, bør vurderes Kjemikalier det er ønskelig å skifte ut. I følge Helse Fonnas HMS-håndbok, skal alle kjemikalier der risikovurderingen viser noe annet enn grønt i risikovurderingen, søkes substituert. Se tabell i vedlegg 4, kapittel Risikovurdering av arbeidsprosessene Arbeidet med risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier ved Seksjon for Patologi er blitt utført i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, 3-1 samt Arbeidstilsynets publikasjoner best. Nr 450 Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren og best. Nr. 586 Få orden på kjemikaliene. Arbeidet er blitt utført i samarbeid mellom HMS/BHT og ansatte ved Seksjon for Patologi. 11

52 2.2.1 Arbeidstilsynets skjema for risikovurdering Risikovurderingen ble utarbeidet i Arbeidstilsynets skjema med følgende oppsett: Arbeidsoppgave eller arbeidsplass der kjemikalier kan innebære helserisiko Varighet (timer per uke) Aktuelle kjemikalier/ forurensninger Eksponering Farlige egenskaper Mulige helseskader Iverksatte tiltak / vernetiltak Risiko I vedlegg 3, kapittel 4.3 kan man lese Arbeidstilsynets veiledning for risikovurdering Arbeidsprosesser som medfører risikofylt kjemikaliehåndtering ved Seksjon for Patologi: Arbeidsoppgave/prosess/maskin Kjemikalier som benyttes FARGEMASKIN - 1. Fargemaskin Prisma Xylen, Etanol, Fargevæsker (vedlegg 2) 2. Daglig vedlikehold av fargemaskin Xylen, Etanol, Fargevæsker(vedlegg 2) 3. Store snitt Xylen, Etanol, Fargevæsker(vedlegg 2) 4. På- og avlastning av glass Xylen, Etanol, Fargevæsker(vedlegg 2) 5. Spesialfarger Xylen, Etanol, Fargevæsker(vedlegg 2) CYTOLOGI 6. Fargemaskin og dekkglassmodul Xylen 7. Påfyll av reagenser i åpne kar Reagenser (vedlegg 2) FORMALINHÅNDTERING 8. Fremføring påsetting av prøver Formalin 9. Fremføring bytte av reagenser Formalin, Xylen, Etanol 10. Makrobenk Formalin 11. Prøvemottak oppbevaring av prøver Formalin 12. Fylling av formalin Formalin 13. Makulering av gamle preparater Formalin 14. Bytte av formalin på preparater Formalin 15. Støping Parafin, Xylen 16. HÅNDTERING AV KJEMIKALIEAVFALL Xylen, Etanol, Fargevæsker(vedlegg 2), Formalin 17. OPPBEVARING AV KJEMIKALIER Xylen, Etanol, Fargevæsker(vedlegg 2), Formalin 18. OMNIS OG AUTOSTAINER DAB, Xylen 12

53 Det store volumet av kjemikalier i lagerbeholdningen vil også kunne påvirke risikobildet: Kjemikalieforbruk og volumer Ukesforbruk ved seksjon for Patologi, Hgsd: Xylen: 40 l Formalin: 165 l Etanol: 84 l Grad av eksponering Graden av eksponering er avhengig av flere faktorer: Eksponeringsvei, hud, luftveier, svelging. Kjemikaliets form, fast, flytende, damp, støv Varighet, hyppighet Eksponeringsnivå, dvs konsentrasjon. Som en del av risikovurderingen ved laboratorium for Patologi ble det foretatt målinger av kjemisk forurensning i lokalene for å kunne si noe om eksponeringsnivået fra luften. Se vedlagt målingsrapport (vedlegg 8, kapittel 4.8 ). Per dags dato er det kun blitt gjennomført korttidsmålinger. Eksponeringsvurderingen vil bli mer omfattende og presis når de planlagte langtidsmålingene er foretatt. Målingene ble gjennomført i samarbeid med Statens arbeidsmiljø institutt, STAMI Mulige helseskader / Opplevd belastning ved kjemikaliehåndtering Sikkerhetsdatabladene forteller om mulige helseplager knyttet til håndtering av kjemikalier. Medarbeiderne ved Seksjon for Patologi opplyser om at de blant annet plages av hodepine, luftveisirritasjoner, rennende øyner og svimmelhet. Dette er helseplager som kan relateres til kjemikaliebruk. Seksjon for Patologi har per i dag et relativt høyt sykefravær. 13

54 Figur 1 - Sykefravær Seksjon for Patologi Sykefraværet har flere årsaker, og i hvor stor grad det totale sykefraværet skyldes plager som skyldes kjemikaliehåndtering er per i dag ikke avdekket Resultat fra risikovurdering av prosessene Risikovurderingen av prosessene er et sentralt element i denne kartleggingen og grunnlag for de fleste av anbefalingene. Kartleggingen viser at kun en av prosessene kom ut på grønt, og der ytterlige tiltak ikke er nødvendig. De fleste av prosessene fikk risikoscore 2, som forteller at risikoen for helseskade er middels høy og tiltak er nødvendig. Det er verdt å merke seg at det ikke var noen av prosessene som kom ut med risikoscore 3, som ville ha krevd strakstiltak. Dette skyldes i stor grad at medarbeiderne er flinke å bruke personlig verneutstyr. Vi understreker at dette ikke kan være en permanent løsning, og at tiltak som kan sikre arbeidsmiljøet ved tekniske tiltak iverksettes innen rimelig tid. 14

55 0 = Ubetydelig - Det er ikke nødvendig med tiltak. 1= Lav - Tiltak vurderes. 2 =Middels - Tiltak er nødvendig.(føres i egen handlingsplan med klare frister). 3 = Høy -Strakstiltak er nødvendig. 16. Fylle formalin 9. Støpning 1, 2, 3,4, 5 og 6 -Arbeid med 10. Makro 11. Prøvemottak - oppbevaring av prøver med formalin og rundt fargemaskinen(storsnitt, cytologi, spesialfarger, Påog avlasting av glass) 13.Bytte formalin på preparater 17. Oppbevaring av kjemikalier 7. Fremføring-sette på prøver 8. Fremføring-bytte reagenser 12. Makulering av gamle preparater 14.Håndtering av kjemikalieavfall (forflytting og slangeoppsuging) 15. Omnis og Autostainer Riskomatrisen viser hvilke oppgaver som har høyest risiko, her bør man prioritere tiltak for de arbeidsoppgaver som ligger i de røde områdene. Risikovurderingen i vedlegg 4, kapittel 4.4 synliggjør også alle de tiltakene som allerede er gjort. Seksjon for Patologi har gjort en rekke tiltak innenfor de lokaler og med de tekniske installasjonene som er på plass i dag. En stor del av tiltakene som er iverksatt omhandler personlig verneutstyr. Rutiner for riktig bruk av masker og hansker er innført. Personlig verneutstyr er som nevnt siste skanse, og skal ikke alene være det som verner medarbeideren mot fare. Mer grunnleggende sikring må på plass. Arbeidstilsynet sier følgende om personlig verneutstyr: Tildeling og bruk av personlig verneutstyr bør være et siste tiltak og en midlertidig løsning, inntil tilstrekkelig vern er oppnådd på andre måter. For å lese den fullstendige risikovurderingen se vedlegg 4, kapittel

56 2.3 Tekniske forhold Utgangspunktet er AML: Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1.Lovens formål Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en a) velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet, Ventilasjon Fra Arbeidsplassforskriften: 2-14.Klima, ventilasjon, luftkvalitet mv. Arbeidslokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser, personalrom mv. får tilfredsstillende klima med hensyn til temperatur, fuktighet, trekk, luftkvalitet og sjenerende lukt, og beskyttelse mot giftige eller helsefarlige stoffer mv. Ved vurderingen av klima og luftkvalitet skal det om nødvendig tas hensyn til den fysiske belastningen som arbeidstakeren utsettes for. Fra Arbeidstilsynets veiledning Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (Best nr 444) side 18 om ventilasjon: Ventilasjon Ventilasjon er nødvendig for å fjerne eller tynne ut forurensninger som ikke på annen måte kan unngås. Ventilasjon innebærer at forurenset luft fjernes og erstattes av filtrert uteluft. Siden mange av forurensningene kan bidra til samme effekter, eksempelvis slimhinneirritasjon, vil nødvendig luftmengde øke proporsjonalt med samlet forurensningstilskudd. Dette innebærer at det ikke kan fastsettes én bestemt luftmengde pr. areal eller pr. person som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet. I stedet må ventilasjonsbehovet vurderes ut fra tre komponenter knyttet til forurensning fra: a) Personbelastning b) Bygning, interiør og installasjoner c) Arbeid eller prosess På Arbeidstilsynets faktaark om inneklima finner man følgende krav «dersom arbeidet som utføres i lokalene er slik at det avgis lukt eller partikler til lufta stilles det enda større krav til lufttilgang, prosesser som sveising eller kjemikaliehåndtering vil ofte kreve punktavsug». 16

57 Internservice har utført en gjennomgang av ventilasjonen i seksjonen og det ble gjennomført målinger knyttet til sentrale analysemaskiner. Hovedkonklusjonen er at ventilasjonsanlegget i seg selv har for liten kapasitet til å frakte bort nødvendige mengder luft. Å koble på nye punktavsug kan derfor medføre problem. I tillegg mener Internservice at fargemaskinen Prisma og Express selv er bremse i forhold til å få ventilert tilstrekkelig. Begrensningen oppgis fra internservice å ligger i selve maskinen Måling av luftmengde i avtrekk: UTSTYR OPPGITT MIN. LUFTMENGDE MÅLT LUFTMENGDE MÅLT ETTER OPPGRADERING Prisma 48 m3/h 22 m3/h 22 m3/h Coverslipper 48 m3/h 67 m3/h 79 m3/h VIP 6 20 m3/h? Ca. 1100m3/h Xpress 90 m3/h 52 m3/h 68 m3/h Internservice avdekket i sin gjennomgang at det brannsikre ventilasjonsskapet der alle kjemikalier oppbevares, ikke er koblet til ventilasjonen i det hele tatt. Det er gjennomført luftstrømsmålinger i avtrekksbenkene. Resultatet er at 1 av 2 avtrekksskap ikke har tilstrekkelig avtrekk. Sikkerhetsdatabladene for de enkelte kjemikalier sier noe om kravene til ventilasjon ved bruk av kjemikaliene. Noen eksempler: Xylen: Tekniske tiltak og bruken av egnet arbeidsmåte er viktigere enn bruken av personlig verneutstyr. Ved åpen omgang/håndtering må man bruke anretning med lokalt avsug. Giemsa azur: Sørg for effektiv ventilasjon. Arbeid i avtrekksskap. Metanol: Sørg for effektiv ventilasjon. Arbeid i avtrekksskap I forhold til arbeidets art og omfang bør alt arbeid med løsemidler og andre helseskadelige kjemikalier utføres i avtrekk, slik det gjør ved alle de øvrige Patologiske laboratoriene i Helse Vest. Dette er ikke mulig i Haugesund per i dag. Det er ikke mange nok avtrekksskap i forhold til antall arbeidsoppgaver som bør foregå i avtrekk. I tillegg står maskiner og håndteringspunkt for kjemikalieavfall uten punktavsug/ avstrekkskap. 17

58 For oppbevaring av formalinprøver er der installert ventilerte skap. Her er der ikke plass til alle prøver som behandles ved laboratoriet. Noe som fører til at prøvene plasseres ute i arbeidslokalene uten tilpasset ventilasjon Kjemikaliekonsentrasjoner i luften Kjemikaliekonsentrasjonen i luften ved arbeidsplassene er målt ved ulike aktiviteter som involverte formaldehyd og ulike løsemidler, en periode i februar Dette var korttidsmålinger som gikk over 15 minutt. Målingene ikke eksponeringskonsentrasjoner over grenseverdiene, se vedlegg 8, kapittel 4.8 Det vil i tillegg bli gjennomført langtidsmålinger med oppstart 5. juli. Vi forventer ikke at det forandrer bildet på situasjonen. Grenseverdiene er satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Selv om grenseverdiene er overholdt, er det dermed ingen garanti for at ikke helseskade og ubehag kan oppstå. Selv om målte konsentrasjonene i luften ikke overskrider grenseverdiene, viser risikovurderingen at tiltak er nødvendig Ny teknologi For å ivareta kravene i lovverket i forhold til arbeidsmiljøet, forutsetter arbeidsmiljøloven at en opprettholder en velferdsmessig standard som står i samsvar med den teknologiske utviklingen i samfunnet. (AML, 1.) På markedet i dag finnes det maskiner og utstyr for patologitjenester som bidrar til en sikker kjemikaliehåndtering for medarbeiderne Innkapsling Maskiner som bruker farlige kjemikalier bør plasseres i eget rom/avskjermes med tilpasset ventilasjon. Prisma fargemaskin som per i dag er plassert inne i Lab 2 bør skjermes eller flyttes. I tillegg bør maskinen, som avgir både løsemiddeldamp og besværende lukt, utstyres med punktavsug. Patologisk laboratorium i Stavanger bruker lik fargemaskin som Haugesund (Se bilder i kap Kommentar til observasjonene). I Stavanger er maskinen plassert i eget rom, utstyrt med to punktavsug og kjemikalievask Lukking av prosesser Ved Seksjon for Patologi oppstår mange av de risikofylte situasjonene når maskinene skal vedlikeholdes. Dette gjelder i første hånd Prisma fargemaskin og fremføringsmaskinen, VIP 6. Ved vedlikehold skal gamle kjemikalier tømmes og det skal fylles på nye. Dette foregår i åpne kar og medfører stor risiko for søl og innånding av farlige kjemikalier. Her vil vi anbefale å se på nyere maskiner som finnes på markedet i dag. Alle de øvrige Seksjoner for Patologi har valgt å investere i fremføringsmaskiner som ikke trenger ukentlig vedlikehold. Disse 18

59 maskiner fortynner etanolen på egen hånd, her må man kun sette in nye ferdigfylte beholdere når maskinen gir et signal. Maskinen i Førde bruker dessuten Tissueclear istedenfor Xylen som ble nevnt tidligere System for kjemikalieavfall Bruk av store mengder kjemikalier medfører mye kjemikalieavfall. Per i dag finnes det kun et sted til å kvitte seg med kjemikalierester på for hele Patologisk laboratorium. Her suges kjemikalieavfallet opp i en slange til en kjemikalietank. Slangen er ikke inne i avtrekk eller utstyrt med punktavsug. I tillegg medfører dette at de ansatte må frakte rundt på farlige kjemikalier i arbeidslokalene for å komme seg til kjemikalie-oppsuget. Dette øker risikoen for søl og helseskadelig eksponering. Da andre laboratoriene i Helse Vest har valgt et avfallssystem med kjemikalievasker der mesteparten av kjemikalieavfall kastes. Her har man minimum en kjemikalievask på hvert rom der det håndteres farlige kjemikalier. For ekstra sikker avfallshåndtering har man utstyrt flere avtrekksskap med innebygd kjemikalivask slik at man aldri trenger å frakte det farlige avfallet ute i arbeidsatmosfæren. I tillegg er det plassert kjemikalievask i anslutning til hver maskin som genererer kjemikalierester. Kjemikalieavfalls-håndteringen ved Seksjon for Patologi i dag medfører mye unødvendig risiko og de ansatte opplever ubehag ved forflytting og tømning av rester. Her bør man se på muligheten for å få på plass et utvidet avfallssystem for kjemikalierester som kan installeres på hvert rom. I Helse Vest har de andre laboratoriene valgt et system med kjemikalievasker, dette er en tryggere måte å kaste rester på og som i tillegg er mindre tidskrevende enn det slangeoppsugningssystem som Haugesund har i dag. I tillegg bør all håndtering av kjemikalieavfall foregå i avtrekk og det må innføres jevnlige kontroller av ventilasjon og tekniske installasjoner for å sikre at disse virker som de skal. 2.4 Organisering av arbeid Rullering av oppgaver Seksjon for Patologi gjort en rekke tiltak for å organisere arbeidet slik at færrest mulig blir eksponert for farlige kjemikalier. Medarbeiderne rullerer på stasjoner og oppgaver for å redusere eksponeringstider og nivåer. I tillegg stenger man av deler av laboratoriet under og etter vedlikehold av fremføringsmaskinen. Dette påvirker selvfølgelig effektiviteten i arbeidet negativt når noen arbeidsstasjoner tidvis må lukkes. Selv ved denne rulleringen av stasjoner og oppgaver opplever de ansatte helseplager og ubehag. Et organisatorisk tiltak som vil være med på å minske risikoen og øke brannsikkerheten ved Seksjon for Patologi er å redusere lagerbeholdningen av Formalin. Per i dag fyller Seksjon for Patologi formalinprøver til resten av sykehuset. Dette medfører at det oppbevares store 19

60 mengder formalin i laboratorielokalene. Ved alle andre sykehus i Helse Vest fyller alle enheter som bruker formalin sine egne prøver. Mange velger å bestille ferdigfylte prøver. Et tydelig eksempel på at Seksjon for Patologi i Haugesund oppbevarer store mengder formalin får vi når vi sammenligner Haugesund med Stavanger. Seksjon for Patologi i Stavanger som er omtrent dobbelt så stort har nesten likt ukesforbruk som laboratoriet i Haugesund. Det finnes gode alternativer for ferdigfylte glass, kanskje det kan være et alternativ for de enheter i Haugesund som ikke har avtrekksbenk på plass i avdelingen For stor del av kompetansekravet om maskinene ligger i seksjon for Patologi HMS/BHT opplever at det er vanskelig å få entydig informasjon om maskinenes tekniske krav, ventilasjonsbehov etc, og at dette i noen grad skyldes ansvarsplassering for oppfølging av analysemaskinene. En stor del av kompetansen på det tekniske området forventes å ligge i seksjon for Patologi. Medisinsk teknisk enhet har i liten grad vært involvert. Det synes ikke gjennomførbart å forvente at driftspersonalet som har kompetansen på de kjemiske analysene i tilstrekkelig grad skal ha kompetanse på selve maskinene Vedtak er ikke fulgt opp Ved opprettelsen av egen avdeling for patologi i Haugesund ble lokalenes svakheter belyst (se vedlegg 5, kapittel 4.5 for hele referatet): I styresak 074/04B Helse Vest RHF fremkommer at Helse Førde, Helse Fonna (styresak 36/04) og Helse Bergen slutter seg til Plan for patologitjenester i Helse Vest, og at Helse Stavanger tar planen til orientering. Det betones at det er viktig at Helse Fonna har en egen patologisk avdeling for å kunne drive kvalitativ god medisin med kvalitetssikring og lovpålagt forskning. I Helse Fonna, Haugesund sjukehus, har det i lengre tid arbeidets med opprettelse av egen avdeling for patologi. I regional helseplan for region 3 ( ) fremgår det at det skal bygges opp en egen patologisk avdeling på lik linje med Førde sentralsjukehus. I Plan for patologitjenester i Helse Vest fremkommer i dets konklusjon blant annet følgende: Helse Fonna har i trå med Plan for patologitjenester i Helse Vest bygget opp patologiavdelingen etappevis. Når driften var stabilisert på minimumsnivå med en patolog påbegyntes steg to med rekruttering av patolog nr to, hvilket utførtes via rekrutteringsbolag, som og anlitedes for rekruttering av patolog nr tre og to bioingeniører. Det har underveis kompletterts med tilhørende MTU for disse patologer. Neste steg i oppbyggingen er rekruttering av patolog nr fire med tilhørende prosesspersonell. 20

61 I dette lege inntreder dokk en kritisk fase grunnet lokalitetsproblemer. Nåværende lokaler er arealmessig godtagbare for virksomhet for tre patologer og til nøds for fire. Det finnes en hel del byggtekniske utfordringer ved ventilasjon og brannsikkring som ikke er løst til dags dato. Etter tilsetting av patolog nummer fire med tilhørende fasiliteter beregnes at foretaket ska kunna ta hand om alle de patologiske tjenester innenfor Helse Fonna sitt område etter patologiplanen sin intensjon. For slutfasen av oppbyggingen med patolog nr fem og seks med tilhørende personell og utstyr samt overgang til det driftsmessig stabile tilstand som blant annet innebærer søknad av godkjenning som utdanningsanstalt innenfor patologispesialiteten med to LIS hjemler for å tilforsikre avdelingen og foretaket en återvekst av spesialistkompetanse, trengs større arealer samt arealer / lokaler som er anpassete for den fremtidlige utvikling innenfor patologifaget i de kommende års perspektivet. Konkret kommer således patologiens utvikling i Helse Fonna at stoppe opp om de areal/byggtekniske/prosessuelle/it-tekniske utfordringer ikke løses. Dessamme gjeller de øvrige laboratoriefagene med medisinsk biokjemi, mikrobiologi og Immunologi/Transfusjonsmedisin. Per i dag er det 5 patologer ved laboratoriet i Haugesund men lokalene er ikke forandret siden oppstart. Rapporten sier at lokalene er godtagbare for til nøds fire patologer. Oppbyggingen og utviklingen av patologien i Haugesund kan derfor ikke sies å ha blitt utført i tråd med planen for patologitjenester i Helse Vest. Utfordringene og den betydelige risikoen rundt lokalene for laboratorium for Patologi ble tatt opp i direktørmøtesak 25. januar Vedtaket sier at videre utvikling av lokalene må sees i samband med arealplanarbeidet. I 2016 er det fremdeles utfordringer knyttet til lokalene. 21

62 2.5 Personlig verneutstyr Seksjonen har i stor grad parert risikoen ved å innføre personlig verneutstyr, som eneste tiltak. Årsaken er rett og slett at det var dette de hadde kontroll over. Her har seksjonen gjort et godt arbeid med å få på plass riktige masker og hansker og å utarbeide og følge rutiner for bruk og vedlikehold av utstyret. 22

63 3 Sammenligning av kjemikaliehåndteringen ved Seksjonene for Patologi i Helse Vest For å kunne evaluere arbeidsmiljøet ved laboratoriet ved Seksjon for Patologi ved Haugesund sykehus og sette det i perspektiv, ble det gjennomført besøk til de tilsvarende enhetene i de andre sykehusene i Helse Vest. Observasjonene setter forholdene i perspektiv. Observasjonene viser at Seksjon for Patologi i Haugesund ikke har fulgt med til det teknologiske nivået som de andre nå er. Arbeidsmiljøloven: Observasjonene vil kunne gi en oversikt over hvilke tiltak som er egnet for de arbeidsoppgaver som foregår ved et patologisk laboratorium og kunne gi forslag til gode løsninger rundt kjemikaliehåndtering. 3.1 Observasjonene - Oppsummering Observasjonene ble gjennomført sammen med ansatte fra Seksjon for Patologi i Haugesund, Stavanger og Førde. Informasjon fra kartleggingen i Haugesund er lagt in for å på en enkel måte kunne avdekke mangler og sammenligne tilstandene. I tillegg har ansatt fra Seksjon for Patologi i Bergen bistått med informasjon fra deres avdeling. I forkant av observasjonene ble det utarbeidet en sjekkliste basert på de risikofylte arbeidsoppgavene som ble avdekket ved kartleggingen i Haugesund. Se vedlegg 6 for sjekkliste og fullstendige observasjoner. 23

64 3.2 Kommentar til observasjonene Seksjon for Patologi i Haugesund skiller seg ut når man sammenligner laboratoriene i Helse Vest. I Bergen, Stavanger og Førde har man iverksatt store grunnleggende tiltak for å sikre medarbeidernes helse og samsvare med den teknologiske utviklingen i samfunnet. Oversikten over iverksatte tiltak viser store forskjeller i hvordan Seksjon for Patologi i Haugesund har valgt å sikre sin kjemikaliehåndtering i forhold til Bergen, Stavanger og Førde. Så å si all kjemikaliehåndtering foregår i avtrekksskap/avtrekk, unntatt i Haugesund der mye av kjemikaliehåndteringen utføres uten avtrekk. Flere arbeidsoppgaver i Haugesund foregår med personlig verneutstyr som eneste beskyttelse, dette er ikke tilfelle ved noen av de andre laboratoriene. I Bergen, Stavanger og Førde er maskiner som behandler kjemikalier isolert i eget rom. De fleste maskiner er plassert i avtrekk eller utstyrt med punktavsug. I tillegg er det flere steder blitt investert i nye maskiner som i seg selv minsker risikoen for å bli eksponert for farlige kjemikalier. I Stavanger, Bergen og Førde er det tilrettelagt for god oppbevaring og lagring av farlige kjemikalier. Her er det nok kapasitet i ventilasjonsskap, nærlager og fjernlager for å kunne oppbevare farlige kjemikalier på en trygg måte. I Haugesund står lagringskapasiteten ikke i samsvar med de mengder kjemikalier som krever spesiell lagring. Dette fører til at det oppbevares farlige kjemikalier rundt om i lokalene ved Patologisk laboratorium i Haugesund. I tillegg har de andre laboratoriene valgt å bygge integrerte systemer for å sikre kjemikaliehåndteringen ytterligere. Eksempler er: Tappesystem for de vanligste kjemikaliene. Her tappes kjemikalet/kjemikaliene direkte fra et kransystem som er plassert inne i avtrekksbenkene. Avfallssystem her har man bygd in kjemikalivasker i avtrekksbenkene og i anslutning til maskiner som bruker farlige kjemikalier. Her tømmes kjemikalierester i avtrekk, rett i vasken som fører avfallet til en kjemikalietank. Slike løsninger minsker risikoen for eksponering av farlige kjemikalier, dette er i stor grad med på å sikre arbeidsmiljøet til de ansatte ved Seksjon for Patologi. Nevneverdig er også at det kun er i Haugesund som Seksjon for Patologi fyller formalinprøver til de andre avdelingene på sykehuset. I Stavanger, Bergen og Førde må de andre avdelingene fylle sine egne prøver eller kjøpe ferdigfylte glass. At Seksjon for Patologi i Haugesund fyller formalinglass til hele sykehuset fører til at lagerbeholdet av farlige kjemikalier er større en nødvendig. Når laboratoriet i 24

65 utgangspunktet har lite lagringskapasitet for kjemikalier vil det være riktig å delegere dette arbeidet videre slik man gjør det i resten av Helse Vest. Det finnes mange gode alternativ for ferdigfylte formalinglass. I tillegg tar dette arbeid tid vekk ifra hovedoppgavene til de ansatte ved patologisk laboratorium. Bilder fra observasjonene: Figur 2 Stavanger - Kjemikalievask inne i avtrekkskapene, her tømmes kjemikalierester enkelt uten å måtte tas ut i arbeidsatmosfæren. I tillegg er det installert et tappesystem for formalin, Figur 1 Kjemikalieslang for oppsug av kjemikalieavfall i Haugesund uten avtrekk. Denne brukes av hele Seksjon for Patologi. Med kun en avfallsslange må medarbeiderne forflytte rundt på store mengder farlige kjemikalier. 25

66 Figur 3 (t.v.)stavanger Nok antall avtrekkskap til at alt arbeid med farlige kjemikalier kan foregå i avtrekk. Bilden viser to av mange avtrekkskap i Stavanger for arbeid med farlige kjemikalier. Intergrerte kjemikalievasker i hvert skap. (t.h.). Førde - Avtrekkskap i Førde med integrert kjemiaklievask og tappesystem for formalin, xylen og etanol. Figur 4 - (t.v.) Stavanger - Avtrekkskap for blanding av fargevæsker og reagenser med integrert kjemikalievask. (t.h.) Haugesund - Blanding av spesialfarger i Haugesund utenfor avtrekkskap. 26

67 Figur 5 (t.v.) Stavanger-Ventilerte skap til oppbevaring av formalinprøver med åpning fra to avdelinger, her unngår man risikoen som det er å frakte rundt på formalinprøver. (t.h.) Haugesund - oppbevaring av formalinprøver både i og ut forbi ventilerte skap. Figur 6 (t.v.)stavanger - Punktavsug over alle støpningsstasjoner. (t.h.) Haugesund - Støpningsstasjon i Haugesund uten noe ekstra avtrekk. 27

68 Figur 7 (t.v.) Haugesund - Fargemaskinen Prisma. Uten punktavsug og utenfor avtrekksskap, plassert i samme rom som annet arbeid foregår. (t.h.) Stavanger - Fargemaskinen Prisma, utstyrt med to punktavsug og kjemikalievask plassert i eget rom. På neste side presenteres en sammenfatning fra observasjonene slik at man enkelt kan sammenligne de fire laboratoriene og avdekke forskjellene. 28

69 Aktivitet/Oppgave Patologisk laboratorium i Helse Stavanger Patologisk laboratorium i Helse Førde Fargemaskin står i avtrekksbenk. Patologisk laboratorium i Helse Bergen Fargemaskinen er koblet til ventilasjonsanlegg og står i eget rom. Punktavsug over dekkglassmodul Avtrekksbenker ved siden av til blanding og uthelling av reagenser. Utslagsvask for xylen. Patologisk laboratorium i Helse Fonna Fargemaskin Stavanger har investert i en Symphony fargemaskin som er helt lukket og koblet til fungerende ventilasjonsanlegg, maskinen står i et eget rom. Kjemikaliene kommer i Bagin-box format forseglede forpakninger. Fargemaskinen er xylen-fri, her har man substituert Xylen mot appelsinolje som også brukes ved dekking av glass. Pga automatisk fortynning av kjemikalier i fargemaskinen kan alt spill gå direkte ut i avløp Avtrekksbenk i umiddelbar nærhet med utslagsvask for kjemikalier og tappekraner med etanol og xylen Heller resten på beholdere som det kommer noen å henter til forbrenning Fargemaskinen(Prisma) står ikke i eget rom, ansatte som snitter på mirotomer og de som utfører cytologi oppholder seg i samme rom. Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved bruk av fargemaskin pga håndtering av xylen. Fargemaskin er koblet til ventilasjonsanlegg. Her har internservice målt og konkludert med at maskinens ventilasjonsbehov ikke står i samsvar med ventilasjonsanlegget den er koblet til. Ikke noe punktavsug eller avtrekksbenk i anknytning til fargemaskinen. 29

70 Daglig vedlikehold av fargemaskin Forseglede, ferdiglaget kjemikalier i bag-in-boks format settes direkte in i maskinen. Dette gjøres jevnlig, maskinen krever ikke noe annet vedlikehold. Fargemaskin i avtrekksbenk Avtrekksbenk i umiddelbar nærhet med utslagsvask for kjemikalier og tappekraner med etanol og xylen Blander og heller oppi kjemikalier inni avtrekksbenk. Begrenser spredning av kjemikaliedamp ved å ha maskin i eget rom Bruker åndedrettsvern/pustemaske ved daglig vedlikehold. Bruk av vernebriller Ikke noe punktavsug eller avtrekksbenk i anknytning til fargemaskinen. Blander og heller oppi kjemikalier på en LAF-benk. Dette fører til sterk lukt i rommet. Ansatte som snitter på mirotomer og de som utfører cytologi oppholder seg i samme rom under vedlikeholdet. Store snitt Storsnitt farges på fargemaskin, men dekkes manuelt med xylen i avtrekksbenk, med egen kjemikalievask inni benken. Storsnitt blir liggende for å dunste av seg til neste dag inni avtrekksbenk. Storsnitt farges på fargemaskin, men dekkes manuelt med xylen i avtrekksbenk, med egen kjemikalievask inni benken. Storsnitt blir liggende og dunste av seg i avtrekksbenk til de er Dekker storsnitt manuelt i avtrekksbenk og lar ligge til neste dag. Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved arbeid med store snitt. Arbeidet utføres på en LAFbenk med innebygdt avtrekk nedover. Setter spørsmål rundt avtrekkets effekt. Sterk lukt i rommet når dette arbeid 30

71 tørre, evt lagt i varmeskap inni avtrekksbenk for tørking. Har kuttet veldig ned på storsnitt Bruker digital patologi med å sette sammen flere små snitt til store foregår. Kjemikalieavfall må medbringes til lab 3 hvor det skal suges opp i en slange, dette foregår uten noe avtrekk. På- og avlasting av glass Glass dekkes med appelsinolje i stedet for xylen og er tørre og luktfrie når de kommer ut av maskinen Maskin i avtrekksbenk Avtrekksbenk til å la snittene ligge og tørke Tørker evt i varmeskap som også står i avtrekksbenk. Fargemaskin i eget rom Legger glass i avtrekksbenk til avdunsting Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved bruk av fargemaskin. Vente minimum 20 minutt før en tar ut av fargemaskin Ikke noe punktavsug eller avtrekksbenk i anknytning til fargemaskinen. Feil i dekkglassmodul flere ganger daglig gjør eksponering for xylen vanskelig å forutse og måle. Spesialfarger Egen spesialfargemaskinkoblet til fungerende ventilasjon, stående i eget rom, med ferdiglagde forseglede Farger spesialfarger i avtrekksbenk. Lar glass stå å dunste av seg i avtrekksbenk Har egen spesialfargemaskin i eget rom. Ferdige kjemikalier til å Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved tillaging av spesialfarger pga manglende 31

72 Cytologi reagenser til å sette rett på maskin. Dekker med xylen i egen avtrekksbenk. Lar glassene stå å dunste av seg til neste dag i avtrekksbenk. Fargemaskin (prisma) er plassert i eget rom og er koblet til ventilasjonsanlegg Punktavsug over dekkglassmodul Kjemikalievask i avtrekksbenk i direkte anknytning til fargemaskinen. Avtrekksbenk der reagensene kan blandes Ekstra fleksibelt punktavsug som kan flyttes på ved siden av fargemaskin Egen avtrekksbenk til utstrykning av ferskt materiale. Ved mistanke om TB blir prøvene strøket ut på etter dekking med xylen Tørker evt i varmeskap som står i varmeskap Fargemaskin er plassert i avtrekksbenk Avtrekksbenk der reagensene kan blandes Cytologilab i eget rom for å hindre smittespredning av ferskt materiale Bygger nye cytologilab nå hvor det blir egen avtrekksbenk til utstryking av ferskt materiale sette rett på maskin Maskin kvitter seg med avfall selv i en beholder og denne blir hentet til destruksjon. Opplever litt lukt rundt maskinen, årsaken undersøkes. avtrekksbenker. Vente minimum 20 minutt før en tar ut av fargemaskin Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved bruk av fargemaskin(prisma). Ikke noe punktavsug eller avtrekksbenk i anknytning til fargemaskinen. Kjemikalieavfall må medbringes til lab 3 hvor det skal suges opp i en slange, dette foregår uten noe avtrekk. Mangler avtrekkskap til å blande reagenser i. Manglende merking/ukjent TB kan være kritisk ved arbeid utenfor avtrekksbenk Ubehag ved lukt. 32

73 mikrobiologisk avdeling i egen TB-avtrekksbenk. Fremføring Påsetting av prøver Heller av formalin i egen kjemikalievask inni en avtrekksbenk og frakter kassetter i tett beholder med lokk til eget rom hvor fremførings-maskinene står Oppfordrer til maskebruk ved påsettelse av prøver Fremføringsmaskin koblet til ventilasjonsanlegg Heller av formalin i egen kjemikalievask inni en avtrekksbenk og frakter kassetter i tett beholder med lokk til eget rom hvor fremføringsmaskinene står. Fremføringsmaskin koblet til fungerende ventilasjonsanlegg og står inni avtrekksskap Fremføringsmaskin står inni avtrekkskap Heller av formalin i kjemikalieutslagsvask inni avtrekksbenk og frakter prøver i beholder uten formalin med lokk til avtrekkskap med fremføringsmaskin i Bruker åndedrettsvern/pustemaske Fremføringsmaskin står inni avtrekkskap Bruker vernebriller Fremføringsmaskin i samme rom som reagensskap, støpningsmaskin, og makrobenk. Reagensbytte foregår uten avtrekk. Kjemikalievask i form av oppsugingsslange står utenfor avtrekk. Reagensskifte stopper tilgang til disse lokalene. Fremføring Bytte av reagenser Ingen ukentlig bytting av reagenser. Fremføringsmaskin fortynner etanolvæskene selv og gir alarm ved behov for ny beholder med etanol/xylen/formalin som kan settes direkte inn i maskin. Ingen ukentlig bytting av reagenser Fremføringsmaskin fortynner etanolvæskene selv og gir alarm ved behov for ny beholder med etanol/xylen/formalin Har erstattet xylen med Tissue Clear Har investert i nye fremføringsmaskiner som kan bytte reagenser selv. Bruker åndedrettsvern/pustemaske Bruker vernebriller Stenger rommet for alt arbeid etter reagensbytte pga kjemikalielukt 33

74 Maskin kvitter seg med kjemikalieavfall selv slik man kun trenger å ta ut flaske med samlet avfall og ta med den til avtrekksbenk med kjemikalievask og tømmes rett ut. Bruker åndedrettsvern ved uttak og påfyll av kjemikaliene som foregår i et par minutt. som kan settes direkte inn i maskin. Maskin kvitter seg med kjemikalieavfall selv slik at man tar ut flaske med avfall kan tas med til avtrekksbenk ved siden av med kjemikalievask og tømmes rett ut. Inni avtrekksbenk er det kraner med xylen, etanol og formalin som man fyller på nye beholdere og setter direkte inn i maskinene. Støpning Punktavsug over alle støpningsmaskiner Støpningsmaskiner er plassert i eget rom Har dobbelt opp av støpningsmaskiner slik at støpningen tar halvparten av tiden og belastningen ved arbeidsoppgaven blir Støpningsmaskiner står inni avtrekksbenk Har dobbelt opp med støpningsmaskiner slik at støpning tar halvparten av tiden og belastningen ved arbeidsoppgaven blir Legger vekk prøver som lukter i avtrekk for å la de dunste av seg Ingen Sitter opp imot 6 timer ved støpningsstasjonen for å bli ferdig med dagens prøver i kjemikalielukt. 34

75 mindre. mindre Makrobenk Flere makrobenker som er plassert i eget rom Kjemikalievask til å tømme ut formalin direkte i inni makrobenken. Kontroll av formalin hvert 3.år med dosimeter Årlig kommer eksterne ventilasjonsfirma og måler ventilasjonen inni benkene. Makrobenker i eget rom Kjemikalievask til å helle formalin direkte i inni makrobenken. Ventilasjon i makrobenken Lys som indikerer at ventilasjonen er god nok En makrobenk Hyppig bruk av åndedrettsvern ved oppsuging av formalinrester i formalintank utenfor avtrekksbenk. PRØVEMOTTAK Oppbevaring av prøver med formalin og håndtering av ferskt materiale Prøver med formalin blir satt direkte inn i ventilasjonsskap fra prøvemottak som kan åpnes fra prøvemottaksside og makrobenkside. Ferskt materiale håndteres alltid i avtrekksbenk før det fylles på formalin inni benken. Prøver med formalin blir satt direkte inn i ventilasjonsskap fra prøvemottak som kan åpnes fra prøvemottaksside og makrobenkside. Ferskt materiale håndteres alltid i avtrekksbenk før det fylles på formalin inni benken. Eget rom til prøvemottak De nyeste prøvene blir lagt i skap til de skal i makro, og eldst blir satt frem til makro samme dag. En del av prøvene i ventilasjonsskap men det oppbevares store mengder preparater på benk utenfor avtrekk pga manglende plass i ventilasjonsskapet. Bruk av åndedrettsvern Bruk av vernebriller Prøvemottak er på et skyllerom hvor det vaskes formalinbeholdere slik at det oppstår mye formalindamp Oppspenning av ferske operasjonspreparater med formalinrester på benk uten avtrekk 35

76 Stenging av prøvemottak ved for mye formalindamp Fylling av formalin Alle avdelinger på sykehuset og primærhelsetjenesten fyller på egne beholdere selv eller bestiller selv ferdig fylte. Har fått installert et tappesystem for formalin inne i avtrekksbenkene. I vente på at dette skal opp og gå fyller man for eget bruk inne i avtrekkskap fra 5 liters beholdere. Alle avdelinger på sykehuset og primærhelsetjenesten fyller på egne beholdere selv eller bestiller selv ferdig fylte. Alle avdelinger, poliklinikker og eksterne fyller formalin selv eller bestiller ferdig fylte beholdere. Fyller formalin innenfor en nedtrekkbar glassvegg Bruker åndedrettsvern og vernebriller ved behov Bruker mye tid til å fylle formalin til alle avdelinger på sykehuset. Oppbevaring av store mengder formalin fører til plassmangel i avtrekkskap, mye formalin oppbevares utenfor kjemikalieskap. Makuleringssystem for gamle preparater Etter makrobeskrivelse legges ferdig fiksert restmateriale direkte i ziplock-poser og oppbevares i 5-6 mnd i ventilasjonsskap før de kastes. Formalinen helles i kjemikalievask i makrobenkene. Etter makrobeskrivelse legges ferdig fiksert restmateriale i poser, sveises igjen og oppbevares i 5-6 mnd i ventilasjonsskap før de kastes. Formalinen helles i kjemikalievask i makrobenk/ Tømmer av formalin i kjemikalievask i avtrekksbenk og legger restmateriale i poser som sveises igjen. Oppbevares i skap på eget rom Kastes etter 2 mnd Går gjennom alle restpreparater ukentlig for å kaste de som er klar for å frigjøre plass i ventilasjonsskap. Bruker åndedrettsvern og vernebriller ved makulering av rester (slangeoppsugingssystem). Stenger rommet for all bruk under og etter makulering Stenger 36

77 Bytte av formalin på preparater Håndtering av kjemikalieavfall Oppbevaring av kjemikalier Gjøres i avtrekksbenk med egen kjemikalievask til å helle formalin i. De fleste avtrekksbenker har egen kjemikalievask installert inne i benken. Fargevæsker fortynnes så mye at de går til spillvann direkte i avløp Resten helles i kjemikalievasker i avtrekksbenkene på hvert rom. Alle kjemikalier oppbevares i egne ventilasjonsskap(nærlager og fjernlager) Bortsett fra en del flasker med formalin stående på gulv under makrobenkene i påvente av tappesystem direkte av kran i markobenk. avtrekksbenk. Brukte beholdere kastes Gjøres i avtrekksbenk med egen kjemikalievask til å helle formalin i. Alt helles i kjemikalieavfall tømmes i kjemikalievasker inne i avtrekksbenker Alle kjemikalier oppbevares i egne ventilasjonsskap (nærlager og fjernlager) Gjøres i avtrekksbenk med formalinutslagsvask Egen xylenutslagsvask Egen formalinutslagsvask Resten helles i beholdere som blir hentet av portører til destruksjon Alle kjemikalier unntatt Expressreagens blir oppbevart i ventilasjonsskap skyllerom/prøvemottak ved vasking av gamle beholdere med formalin etter makulering. Bruk av åndedrettsvern og vernebriller. Kjemikalieavfall suges opp i en slange som går til egen tank. Denne er plassert i lab 3 og finnes kun der. Bruker åndedrettsvern og vernebriller. Noen kjemikalier oppbevares i et brannsikkert skap, dette er ikke blitt koblet på ventilasjonen. Noen kjemikalier blir oppbevart utenfor ventilasjonsskap spredt rundt på avdelingen. Noe i gang, noe i dusj, noe i expressrom, 37

78 noe på lager OMNIS OG AUTOSTEINER Alle immunmaskiner står i eget rom eller i avtrekksbenker Egne avtrekksbenker til avparafinering og dehydreringsrekker Immunmaskin står i avtrekksbenk Egne avtrekksbenker til avparafinering og dehydreringrekker Alle immunmaskiner er koblet til ventilasjon og står i eget rom Avtrekksbenker til avparfinering og dehydreringsrekker Ingen tiltak. Alt arbeid foregår uten avtrekk. Maskiner er ikke koblet til ventilasjon Blanding av reagenser på benk uten avtrekk VARER bestilling og lagerbehold Bestiller: 5 liters dunker med formalin hver 14.dag. 1 liter og 5 liters dunker med etanol en gang pr mnd. Fargevæsker 1 gang pr mnd. 5 liters dunker med xylen hver 2.mnd Venter på løsning for å få formalin på tappekraner i avtrekksbenker. Alt av rør er klart. Ukesforbruk: Xylen: 20 l Formalin: 180 l Etanol: 90 l Bestiller: -10 x 20 l konsentrert formalin 1-2 ganger i året l fat med etanol 5 ganger i året l fat med xylen 4 ganger i året Alt bestilles i store kvantum som sendes direkte inn i rør til tapping i avtrekksbenker. Ukesforbruk: Xylen: 15 l Formalin: 57 l Etanol: 19 l Har etanol og formalin i tappesystem fra kran. Bestiller: K Ukesforbruk: Etanol: 250 l Xylen:? l Formalin:? l Bestiller: 5 liters dunker med formalin ukentlig 1 liter dunker med etanol ukentlig Fargevæsker 1 gang pr mnd. 2.5 liters flasker med xylen ukentlig Må bestille ukentlig pga plassmangel. Ukesforbruk: Xylen: 40 l Formalin: 165 l Etanol: 84 l 38

79 4 VEDLEGG 4.1 VEDLEGG 1 STOFFKARTOTEKET Produkter Klinikk for med. service og beredskap > Patologi Kjemikaliets navn Revidert Acetic acid glacial ACS, Aceton Alcian Blue 8GX Aluminum potassium sulfat Antibac Overflatedesinfek Assert Lemon Buffertabletter ph 7.2 fo Congo Red CRYOLAB AEROSOL -35 C DEBITOL EA50 ORTHO EASY CUT SOFTENING SOLUTION Eddiksyre (iseddik) 100 % EOSIN GUL (C.I ) Eosin Y Eosin Y Eosin Y (gulaktig) (C.I Risikovurd ert Registreringspliktig H B M 39

80 ETANOL 99,9% DENATURERT FORMALIN BUFRET 10% FORMALIN BUFRET KONSENTRAT GIEMSA'S AZUR-EOSIN-METYL GLYSERIN 99,5% PA Harris HTX HEMATOKSILIN (C.I ) Hurtigfarging av blodutst Maursyre May-Grünwalds eosin-mety MAY-GRÜNWALDS FARGELØSN METANOL PA Mudin Avløbsåbner Nuclear Fast Red OCT Compound OG6 ORTHO Periodic acid PERJODSYRE PA Plasma Potassium hexacyanoferrat Saltsyre Schiffs Reagens Sodium citrate tribasic d Sodium L-lactate Suma Med Enzyme

81 Thrombin, from bovine pla Tissueclear TISSUE MARKING DYE BLACK TISSUE MARKING DYE BLUE TISSUE MARKING DYE GREEN TISSUE MARKING DYE ORANGE TISSUE MARKING DYE RED Tissue-Tek Xpress Parafor Tissue-Tek Xpress Pre-Pro Tissue-Tek Xpress Process Tissue-Tek Xpress Process XYLEN PA α--amylase Disse produktene finnes ikke på norsk: Kjemikaliets navn Revidert Buffer ph 6.80 (20 C), t DAB and DAB plus Chromoge Etanol 95% Giemsa Giemsa's stain improved R Natriumhydroxid pellets, Papanicolaou 2A OG Pepsin Sodium citrate dihydrate Risikovurd ert H B M 41

82 4.2 VEDLEGG 2 Reagenser og Fargevæsker I rapporten omtales reagenser og fargevæsker ved flere tilfeller. Dette er samlede navn for flere kjemikalier. Tabellen nedenfor spesifiserer hvilke kjemikalier som inngår i reagenser og fargevæsker. Reagenser Hematoxilin H315 Irriterer huden. H319 Gir alvorlig øyeirritasjon. H335 Kan forårsake irritasjon av luftveiene. Eosin Forårsaker alvorlig øyeirritasjon MayGrunwald H225 Meget brannfarlig væske og damp. H301 Giftig ved svelging. H311 Giftig ved hudkontakt. H331 Giftig ved innånding. H370 Forårsaker organskader Giemsa H225 Meget brannfarlig væske og damp. H301 Giftig ved svelging. H311 Giftig ved hudkontakt. H331 Giftig ved innånding. H370 Forårsaker organskader Metanol H225 Meget brannfarlig væske og damp. H301 Giftig ved svelging. H311 Giftig ved hudkontakt. H331 Giftig ved innånding. H370 Forårsaker organskader Schiffs H315 Irriterer huden. H318 Gir alvorlig øyeskade. H350 Kan forårsake kreft Perjodsyre H271 Kan forårsake brann eller eksplosjon; sterkt oksiderende. H314 Gir alvorlige etseskader på hud og øyne. Papanicolaou(OG6 + EA50) R11 Meget brannfarlig. R20/21/22 Farlig ved innånding, hudkontakt og svelging R68/20/21/22 Farlig: mulig fare for varig helseskade ved innånding, hudkontakt og Berlinblå Kjernerød 42

83 Fargevæsker Alcian blue Kjernerød Congo red H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader 4.3 VEDLEGG 3 Arbeidstilsynets veiledning for risikovurderingen som følger i vedlegg 4. Om Arbeidstilsynets skjema for risikovurdering Dette skjemaet er et eksempel på hvordan risikovurdering kan dokumenteres. Husk ellers at risikovurderingen har begrenset «holdbarhet». Det må alltid foretas nye vurderinger før nye kjemikalier tas i bruk. Det samme gjelder ved vesentlige endringer knyttet til arbeidsplasser, arbeidsoperasjoner, maskiner eller prosesser som involverer kjemikalier. Det anbefales uansett en gjennomgang/revisjon av risikovurderingen hvert tredje år. RISIKOSKJEMA: 1. Her føres de ulike oppgavene, prosessene eller arbeidsplassene som skal vurderes for eksempel «sprøytelakkering». 2. Før opp hvor mange timer per uke arbeidet varer. For eksempel, hvis tre personer gjør dette 1 time hver dag, blir det 15 timer pr. uke. Dette sier noe om omfanget av et eventuelt problem. 3. Før opp kjemikaliene som brukes eller dannes i dette arbeidet. Husk at kjemikalier i form av damp, røyk, støv og gass også skal inngå i risikovurderingen. Det betyr at for eksempel sveiserøyk og eksos skal med. 4. I kolonnen for eksponering fører dere opp i hvilken grad de som jobber blir utsatt for kjemikalier i forbindelse med denne arbeidsoppgaven. (Arbeidstilsynet foreslår følgende inndeling av eksponeringen. (se også brosjyren Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemiske stoffer og biologiske forurensninger i arbeidsatmosfæren, best.nr. 450) Høy (H) = eksponering over administrativ norm (ADN)* Middels (M)= eksponering under ADN, men over 1/4 ADN* Lav (L) = eksponering under 1/4 ADN* Ukjent (U)** * Eksponeringen sammenliknes med ADN bare dersom kjemikaliene forekommer i arbeidslufta. ** Hvis eksponeringen er ukjent, må den undersøkes!) 5. Hvilke farlige egenskaper har de aktuelle kjemikaliene? Er de etsende? Giftige? Kreftfremkallende? Kan de gi allergier? Er de brannfarlige? 6. Hvilke skader kan disse kjemikaliene føre til? Husk at kjemikaliene kan innebære risiko både på kort og på lang sikt. 43

84 7. Gi en kort beskrivelse av tiltak dere har satt i verk for å begrense/fjerne risikoen. Planlagte tiltak føres i egen handlingsplan. Aktuelle tiltak finnes blant annet i HMS-databladenes punkter 4, 7 og 8, men informasjonen her er ikke nødvendigvis tilstrekkelig. 8. Risikoen er en vurdering av hvor sannsynlig det er at noe vil skje, sett i forhold til konsekvensen dersom det skulle skje. Sannsynligheten for sykdom eller skade er gjerne svært vanskelig å vurdere. I stedet anbefales å vurdere sannsynligheten for farlig kjemikaliekontakt (søl på hud/øyne eller innånding/ nedsvelging) eller farlige kjemiske reaksjoner (også brann/eksplosjon). Risikoen kan beskrives med ord eller med tall. Hvis noe er svært sannsynlig, samtidig som konsekvensen ville være alvorlig, må risikoen vurderes som høy. En tallbasert inndeling kan se slik ut: Ubetydelig = 0 Det er ikke nødvendig med tiltak. Lav = 1 Tiltak vurderes. Middels = 2 Tiltak er nødvendig. Føres i egen handlingsplan med klare frister. Høy = 3 Strakstiltak er nødvendig. 44

85 4.4 VEDLEGG 4 - Risikovurderingen Arbeidsoppgave eller arbeidsplass der kjemikalier kan innebære helserisiko Varighet (timer per uke) Aktuelle kjemikalier/ forurensninger Eksponering Farlige egenskaper Mulige helseskader Iverksatte tiltak / vernetiltak Risiko 1. Arbeid med og rundt fargemaskinen 35 Xylen Væskeform + Aerosoler Etanol Væskeform + aerosoler Hudopptak: søl/sprut Innånding Nivå: Ukjent Hudopptak: Ved søl/sprut Innånding Nivå: Ukjent Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Gir alvorlig øyeirritasjon. Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Organskader Hodepine og kvalme pga lukt. Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved bruk av fargemaskin pga manglende avtrekksbenker og generell ventilasjon Fargemaskin koblet til ventilasjonsanlegg, men har ikke nok kapasitet til det som kreves av maskin 2 2. Daglig vedlikehold av fargemaskin Fargevæsker 3,5-5 Xylen Væskeform + aerosoler Hudopptak: Ved søl/sprut Innånding Nivå: Ukjent Hudopptak: Søl/sprut Innånding H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved bruk av fargemaskin pga manglende avtrekksbenker og 2 45

86 Etanol Væskeform + aerosoler Nivå: Lav Hudopptak: Søl/sprut Innånding Nivå: Lav Irriterer huden. Gir alvorlig øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Gir alvorlig øyeirritasjon. Organskader Hodepine og kvalme pga lukt. Fosterskader Kreft? generell ventilasjon Bruk av vernebriller 3. Store snitt dekkglass manuelt Fargevæsker 2,5 Xylen Væskeform + aerosoler Etanol Væskeform + aerosoler Hudopptak: Søl/sprut Innånding Hudopptak: Søl/sprut Innånding Nivå: Lav Hudopptak Innånding Nivå: Lav H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Gir alvorlig øyeirritasjon. Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Organskader Hodepine og kvalme pga lukt. Fosterskader Kreft? Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved bruk av fargemaskin pga manglende avtrekksbenker og generell ventilasjon 2 4. På- og avlasting av glass Fargevæsker 10 Xylen Væskeform + aerosoler Hudopptak Innånding Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig øyeirritasjon. Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Organskader Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved bruk av fargemaskin pga manglende avtrekksbenker og generell ventilasjon Vente minimum 20 minutt før en 2 46

87 Etanol Væskeform + aerosoler Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Gir alvorlig øyeirritasjon. Hodepine og kvalme pga lukt Fosterskader Kreft? tar ut av fargemaskin Fargevæsker 5. Spesialfarger 4 Xylen Væskeform + aerosoler 6. Cytologi fargemaskin og dekkglassmodul og blanding av reagenser Etanol Væskeform + aerosoler Fargevæsker Hudopptak Innånding Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent 3,75 Xylen Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Gir alvorlig øyeirritasjon. H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Fargevæsker: Hudopptak H350 Kan forårsake kreft. Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Organskader Hodepine og kvalme pga lukt Fosterskader Kreft? Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Organskader Hodepine og kvalme pga lukt Fosterskader Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved tillaging av spesialfarger pga manglende avtrekksbenker og generell ventilasjon Vente minimum 20 minutt før en tar ut av fargemaskin Ingen

88 Reagenser Innånding Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader H225 Meget brannfarlig væske og damp. H301 Giftig ved svelging. H311 Giftig ved hudkontakt. H331 Giftig ved innånding. H370 Forårsaker organskader H315 Irriterer huden. H318 Gir alvorlig øyeskade. H350 Kan forårsake kreft H271 Kan forårsake brann eller eksplosjon; sterkt oksiderende. H314 Gir alvorlige etseskader på hud og øyne. H319 Gir alvorlig øyeirritasjon. H335 Kan forårsake irritasjon av luftveiene. Kreft? 48

89 7. Fremføring påsettelse av prøver (VIP maskin) 2,5 Formalin Hudopptak Innånding Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner irritasjon av øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma Bruker åndedrettsvern/pustemaske Fremføringsmaskin står inni avtrekkskap Bruker vernebriller 2 8. Fremføring bytte av reagenser 3 Formalin Hudopptak Xylen Innånding Nivå: Ukjent Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig Kreft i nesebihulene? Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner irritasjon av øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma Øyeirritasjon Organskader Hodepine og kvalme pga lukt Bruker åndedrettsvern/pustemaske 2 Bruker vernebriller Stenger rommet etter reagensbytte pga kjemikalielukt 49

90 Etanol Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent 9. Støping 25 Parafin Hudopptak Innånding Xylen Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Gir alvorlig øyeirritasjon. Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Kreft i nesebihulene? Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Organskader Hodepine og kvalme pga lukt Ingen Makrobenk 45 Formalin Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner irritasjon av Ventilasjon i makrobenk 1 50

91 skader Kan forårsake kreft øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma 11. Prøvemottak oppbevaring av prøver med formalin 35 Formalin Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Kreft i nesebihulene? Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner irritasjon av øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma Bruk av åndedrettsvern Bruk av vernebriller Stenging av prøvemottak ved for mye formalindamp 1 Kreft i nesebihulene? Fylling av formalin Formalin Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner irritasjon av øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma Fyller formalin innenfor en nedtrekkbar glassvegg Bruker åndedrettsvern og vernebriller ved behov Kreft i nesebihulene? 51

92 12. Makulering av gamle preparater 2 Formalin Hudopptak Innånding Nivå: ukjent Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner irritasjon av øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma Går gjennom alle restpreparater ukentlig for å kaste de som er klar for å frigjøre plass i ventilasjonsskap. Bruker åndedrettsvern og vernebriller ved makulering av rester Stenger rommet for all bruk under og etter makulering Stenger skyllerom/prøvemottak ved vasking av gamle beholdere med formalin etter makulering Bytte av formalin på preparater 1 Formalin Hudopptak Innånding Nivå: lav Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Kreft i nesebihulene? Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner irritasjon av øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma Bruk av åndedrettsvern og vernebriller Håndtering av kjemikalieavfall - slangesugingssystem 2 Xylen Hudopptak Innånding Nivå: Lav Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig Kreft i nesebihulene? Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner Kjemikalieavfall suges opp i en slange som går til egen tank Åndredrettsvern og vernebriller Xylenslangen er inni nedtrekkbar avtrekksvegg 2 52

93 Etanol Fargevæsker Formalin Hudopptak Innånding Nivå: Lav Hudopptak Innånding Hudopptak Innånding Nivå: Lav 15. Omnis og Autostainer 3,5 DAB Hudopptak Xylen Innånding Nivå: Ukjent Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Gir alvorlig øyeirritasjon. H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig øyeirritasjon. Farlig ved irritasjon av øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma Øyeirritasjon Organskader Hodepine og kvalme pga lukt Kreft i nesebihulene? Fosterskader Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Organskader Hodepine og kvalme pga lukt Kreft Genetiske skader Ingen 2 53

94 Klorin Hudopptak Innånding 16. Fylling av formalin 3 Formalin Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering? Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft Skader/irritasjon på hud. hudallergi, luftveisallergi og astmatiske reaksjoner irritasjon av øyeslimhinner og slimhinnene i de øvre luftveier, astma Fyller formalin innenfor en nedtrekkbar glassvegg Bruker åndedrettsvern og vernebriller ved behov Oppbevaring av kjemikalier 37,5 Etanol Hudopptak Xylen Innånding Nivå: Ukjent Hudopptak Innånding Nivå: Ukjent Gir alvorlig øyeirritasjon. Kan være dødelig ved svelging om det kommer ned i luftveiene. Farlig ved hudkontakt. Irriterer huden. Gir alvorlig Kreft i nesebihulene? Skader/irritasjon på hud. Øyeirritasjon Hodepine og kvalme pga lukt Ingen 1 54

95 Formalin Fargevæsker Hudopptak Innånding øyeirritasjon. Farlig ved innånding. Kan forårsake organskader ved langvarig eller gjentatt eksponering Farlig ved svelging. Farlig ved hudkontakt. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Mistenkes å kunne gi genetiske skader Kan forårsake kreft H350 Kan forårsake kreft. H361d Mistenkes for å kunne gi fosterskader 55

96 4.5 VEDLEGG 5 Observasjoner/Sjekklister PATOLOGISK LABORATORIUM - Observasjon av risikofylte arbeidsmoment STED: Stavanger DATO: DELTAKERE: Emma Sofia Karlsson og Viktoria Haga Melbo AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKIN EN På- og avlasting av glass Etanol og fargevæsker i fargemaskin Glass dekkes med appelsinolje i stedet for xylen og er tørre og luktfrie når de kommer ut av maskinen Ingen KOMMENTAR Spesialfarger Etanol og fargevæsker i fargemaskin Må dekkes med xylen Egen spesialfargemaskinkoblet til fungerende ventilasjon, stående i eget rom, med ferdiglagde forseglede reagenser til å sette rett på maskin. Dekker med xylen i avtrekksbenk i rommet Lar stå å dunste av seg til neste dag i avtrekksbenk Ingen Jobber aktivt med å kvitte seg med xylen i driften 56

97 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVE N/MASKINEN CYTOLOGI Xylen i dekkglassmodul Fylle på reagenser i åpne kar Biologisk helsefare med ferskt materiale Fargemaskin er plassert i eget rom og er koblet til fungerende ventilasjonsanlegg Punktavsug over dekkglassmodul Avtrekksbenk der reagensene kan blandes Ekstra fleksibelt punktavsug som kan flyttes på ved siden av fargemaskin Egen avtrekksbenk til utstryking av ferskt materiale Ved mistanke om TB blir prøvene strøket ut på mikrobiologisk avdeling i egen TB-avtrekksbenk. Ingen KOMMENTAR Fremføring - Påsetting av prøver Formalinrester Heller av formalin i egen kjemikalievask inni en avtrekksbenk og frakter kassetter i tett beholder med lokk til eget rom hvor fremføringsmaskinene står Oppfordrer til maskebruk ved påsetting av prøver Fremføringsmaskin koblet til fungerende ventilasjonsanlegg Ingen Fremføring - Bytte av reagenser Formalin Xylen Etanol Ingen ukentlig bytting av reagenser Fremføringsmaskin fortynner etanolvæskene selv og gir alarm ved behov for ny beholder med etanol/xylen/formalin som kan settes direkte inn i maskin. Maskin kvitter seg med kjemikalieavfall selv slik at man tar ut flaske med avfall kan tas med til avtrekksbenk med kjemikalievask og tømmes rett ut. Bruker åndedrettsvern ved uttak og påfyll av kjemikaliene det minuttet dette tar. Ingen 57

98 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/ MASKINEN KOMMENTAR Støping Parafin Xylenrester i vevet etter fremføring Belastningsskader ved statisk arbeid Punktavsug over alle støpemaskiner Støpemaskiner i eget rom Hev og senk bord under støpemaskiner Har dobbelt opp med støpemaskiner slik at støping tar halvparten av tiden og belastningen ved arbeidsoppgaven blir mindre MAKROBENK Formalin Makrobenker i eget rom Kjemikalievask til å helle formalin direkte i inni makrobenken. Kontroll av ventilasjon hvert 3.år med dosimeter Årlig kommer eksterne ventilasjonsfirma og måler ventilasjonen inni benkene. Ingen Liten. Men en lukket flaske formalin blir stående på gulvet uten avtrekk mens de venter på at rørsystem som gjør at formalin kan tappes av kran inni makrobenken blir klart. 4 støpemaskiner i bruk 2 timer pr dag. PRØVEMOTTAK Oppbevaring av prøver med formalin og håndtering av ferskt materiale Formalin Biologisk smittefare Prøver med formalin blir satt direkte inn i ventilasjonsskap fra prøvemottak som kan åpnes fra prøvemottaksside og makrobenkside. Ferskt materiale håndteres alltid i avtrekksbenk før det fylles på formalin inni benken. Ingen 58

99 Makuleringssystem for gamle preparater Formalin Biologisk helsefare Plassmangel Etter makrobeskrivelse legges ferdig fiksert restmateriale direkte i ziplock-poser og oppbevares i 5-6 mnd i ventilasjonsskap før de kastes. Formalinen helles i kjemikalievask i makrobenkene. Ingen Bytte av formalin på preparater Formalin Gjøres i avtrekksbenk med egen kjemikalievask til å helle formalin i. Ingen Fylling av formalin Formalin Alle avdelinger på sykehuset og primærhelsetjenesten fyller på egne beholdere selv eller bestiller selv ferdig fylte. Ingen 59

100 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO (RUNDT AKTIVITETEN/OPPGAVEN) KOMMENTAR HÅNDTERING AV KJEMIKALIEAVFALL Xylen Etanol Fargevæsker Formalin Fargevæsker fortynnes så mye at de går til spillvann direkte i avløp Resten helles i kjemikalievasker i avtrekksbenker Ingen OPPBEVARING AV KJEMIKALIER Xylen Etanol Fargevæsker Formalin Alle kjemikalier oppbevares i egne ventilasjonsskap(nærlager og fjernlager) Ingen, bortsett fra flaske med formalin stående på gulv under makrobenkene i påvente av tappesystem direkte av kran i markobenk. OMNIS OG AUTOSTEINER DAB Xylen Alle immunmaskiner står i eget rom eller i avtrekksbenker Egne avtrekksbenker til avparafinering og dehydreringrekker Ingen 60

101 BESTILLING AV VARER MENGDER? STØRRELSER PÅ BEHOLDERE? TAPPINGSYSTEM? Bestiller: 5 liters dunker med formalin hver 14.dag. 1 liter og 5 liters dunker med etanol en gang pr mnd. Fargevæsker 1 gang pr mnd. 5 liters dunker med xylen hver 2.mnd Venter på løsning for å få formalin på tappekraner i avtrekksbenker. Alt av rør er klart. Ukesforbruk: Xylen: 20 l Formalin: 180 l Etanol: 90 l 61

102 PATOLOGISK LABORATORIUM - Observasjon av risikofylte arbeidsmoment STED: Førde DATO: DELTAKERE: Viktoria Haga Melbo og Sophie Saunes Vaage AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKIN EN På- og avlasting av glass Xylen Etanol Fargevæsker i fargemaskin Maskin i avtrekksbenk Avtrekksbenk til å la snittene ligge og tørke Tørker evt i varmeskap som også står i avtrekksbenk. Ingen KOMMENTAR Spesialfarger Xylen Etanol fargevæsker Farger spesialfarger i avtrekksbenk. Lar glass stå å dunste av seg i avtrekksbenk etter dekking med xylen Tørker evt i varmeskap som står i varmeskap Ingen 62

103 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVE N/MASKINEN CYTOLOGI Xylen i dekkglassmodul Fylle på reagenser i åpne kar Biologisk helsefare med ferskt materiale Fargemaskin er plassert i avtrekksbenk Avtrekksbenk der reagensene kan blandes Cytologilab i eget rom for å hindre smittespredning av ferskt materiale Bygger nye cytologilab nå hvor det blir egen avtrekksbenk til utstryking av ferskt materiale Ingen KOMMENTAR Fremføring - Påsetting av prøver Formalinrester Heller av formalin i egen kjemikalievask inni en avtrekksbenk og frakter kassetter i tett beholder med lokk til eget rom hvor fremføringsmaskinene står Fremføringsmaskin koblet til fungerende ventilasjonsanlegg og står inni avtrekksskap Ingen Fremføring - Bytte av reagenser Formalin Xylen Etanol Ingen ukentlig bytting av reagenser Fremføringsmaskin fortynner etanolvæskene selv og gir alarm ved behov for ny beholder med etanol/xylen/formalin som kan settes direkte inn i maskin. Maskin kvitter seg med kjemikalieavfall selv slik at man tar ut flaske med avfall kan tas med til avtrekksbenk ved siden av med kjemikalievask og tømmes rett ut. Inni avtrekksbenk er det kraner med xylen, etanol og formalin som man fyller på nye beholdere og setter direkte inn i maskinene. Ingen 63

104 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/ MASKINEN Støping Parafin Xylenrester i vevet etter fremføring Belastningsskader ved statisk arbeid Støpemaskiner står inni avtrekksbenk Har dobbelt opp med støpemaskiner slik at støping tar halvparten av tiden og belastningen ved arbeidsoppgaven blir mindre Ingen KOMMENTAR 2 støpemaskiner i bruk 2 timer pr dag. MAKROBENK Formalin Makrobenker i eget rom Kjemikalievask til å helle formalin direkte i inni makrobenken. PRØVEMOTTAK Oppbevaring av prøver med formalin og håndtering av ferskt materiale Formalin Biologisk smittefare Prøver med formalin blir satt direkte inn i ventilasjonsskap fra prøvemottak som kan åpnes fra prøvemottaksside og makrobenkside. Ferskt materiale håndteres alltid i avtrekksbenk før det fylles på formalin inni benken. Ingen Fylling av formalin Formalin Alle avdelinger på sykehuset og primærhelsetjenesten fyller på egne beholdere selv eller bestiller selv ferdig fylte. Ingen 64

105 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN /MASKINEN KOMMENTAR Makuleringssystem for gamle preparater Formalin Biologisk helsefare Plassmangel Etter makrobeskrivelse legges ferdig fiksert restmateriale i poser, sveises igjen og oppbevares i 5-6 mnd i ventilasjonsskap før de kastes. Formalinen helles i kjemikalievask i makrobenk/avtrekksbenk. Brukte beholdere kastes Ingen Bytte av formalin på preparater Formalin Gjøres i avtrekksbenk med egen kjemikalievask til å helle formalin i. Ingen 65

106 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO (RUNDT AKTIVITETEN/OPPGAVEN) KOMMENTAR HÅNDTERING AV KJEMIKALIEAVFALL Xylen Etanol Fargevæsker Formalin Alt helles i kjemikalievasker i avtrekksbenker Ingen OPPBEVARING AV KJEMIKALIER Xylen Etanol Fargevæsker Formalin Alle kjemikalier oppbevares i egne ventilasjonsskap(nærlager og fjernlager) Ingen OMNIS OG AUTOSTEINER DAB Xylen Immunmaskin står i avtrekksbenk Egne avtrekksbenker til avparafinering og dehydreringrekker Ingen 66

107 BESTILLING AV VARER MENGDER? STØRRELSER PÅ BEHOLDERE? TAPPINGSYSTEM? Bestiller: 10 x 20 l konsentrert formalin 1-2 ganger i året 200 l fat med etanol 5 ganger i året 200 l fat med xylen 4 ganger i året Alt bestilles i store kvantum som sendes direkte inn i rør til tapping i avtrekksbenker. Ukesforbruk: Xylen: 15 l Formalin: 57 l Etanol: 19 l 67

108 PATOLOGISK LABORATORIUM - Observasjon av risikofylte arbeidsmoment STED: Bergen pr tlf DATO: DELTAKERE: Viktoria Haga Melbo, Mona Kvammen AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKIN EN På- og avlasting av glass Xylen Etanol Fargevæsker Fargemaskin i eget rom Legger glass i avtrekksbenk til avdunsting KOMMENTAR Spesialfarger Xylen Etanol Fargevæsker Har egen spesialfargemaskin i eget rom Ferdige kjemikalier til å sette rett på maskin Maskin kvitter seg med avfall selv i en beholder og denne blir hentet til destruksjon. Opplever litt lukt rundt fargemaskinen og årsak undersøkes. 68

109 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKIN EN KOMMENTAR CYTOLOGI Xylen Tissue Clear Etanol Fargevæsker Fargemaskin koblet til ventilasjonsanlegg Punktavsug over dekkglassmodul Avtrekksbenker ved siden av til blanding og uthelling av reagenser Utslagsvask for xylen/tissueclear Heller resten på beholdere som det kommer noen å henter til forbrenning Fremføring - Påsetting av prøver Formalin Fremføringsmaskin står inni avtrekkskap Heller av formalin i kjemikalieutslagsvask inni avtrekksbenk og frakter prøver i beholder uten formalin med lokk til avtrekkskap med fremføringsmaskin i Fremføring - Bytte av reagenser Formalin TissueClear Etanol Har erstattet xylen med Tissue Clear Har nye fremføringsmaksiner som kan bytte reagenser selv. 69

110 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKINEN KOMMENTAR Støping Parafin Xylenrester i vevet etter fremføring Legger vekk prøver som lukter i avtrekk for å la de dunste av seg Ubehag ved lukt av xylenrester i vev MAKROBENK Formalin Ventilasjon i makrobenken Lys som indikerer at ventilasjonen er god nok PRØVEMOTTAK Oppbevaring av prøver med formalin Formalin Eget rom til prøvemottak De nyeste prøvene blir lagt i skap til de skal i makro, og eldst blir satt frem til makro samme dag. Fylling av formalin Formalin Alle avdelinger, poliklinikker og eksterne fyller formalin selv eller bestiller ferdig fylte beholdere. Ingen 70

111 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKI NEN KOMMENTAR Makuleringssystem for gamle preparater Formalin Biologisk helsefare Plassmangel Tømmer av formalin i kjemikalievask i avtrekksbenk og legger restmateriale i poser som sveises igjen. Oppbevares i skap på eget rom Kastes etter 2 mnd Bytte av formalin på preparater Formalin Gjøres i avtrekksbenk med formalinutslagsvask 71

112 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO (RUNDT AKTIVITETEN/OPPGAVEN) KOMMENTAR HÅNDTERING AV KJEMIKALIEAVFALL Xylen Etanol Fargevæsker Formalin Egen xylenutslagsvask Egen formalinutslagsvask Resten helles i beholdere som blir hentet av portører til destruksjon OPPBEVARING AV KJEMIKALIER Xylen Etanol Fargevæsker Formalin Alle kjemikalier unntatt Expressreagens blir oppbevart i vantilasjonsskap OMNIS OG AUTOSTAINER DAB Xylen Alle immunmaskiner er koblet til ventilasjon og står i eget rom Avtrekksbenker til avparfinering og dehydreringsrekker 72

113 BESTILLING AV VARER MENGDER? STØRRELSER PÅ BEHOLDERE? TAPPINGSYSTEM? Har etanol og formalin i tappesystem fra kran. Konsentrert formalin helles i blandesystem som deretter kan tappes direkte fra kran. Bestiller: 10 x 20l konsentrert formalin hver 2.-3.mnd 30 x5l xylen med 1-2 mnd mellomrom Ukesforbruk: Xylen: 20 l Formalin: 180 l Etanol: 250 l 73

114 PATOLOGISK LABORATORIUM - Observasjon av risikofylte arbeidsmoment STED: Haugesund DATO: DELTAKERE: Emma Sofia Karlsson og Viktoria Haga Melbo AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKIN EN På- og avlasting av glass Spesialfarger Xylen Etanol Fargevæsker Xylen Etanol Fargevæsker Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved bruk av fargemaskin pga manglende avtrekksbenker og generell ventilasjon Vente minimum 20 minutt før en tar ut av fargemaskin Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved tillaging av spesialfarger pga manglende avtrekksbenker og generell ventilasjon Vente minimum 20 minutt før en tar ut av fargemaskin Hodepine pga dårlig luft og flere timers bruk av åndedrettsvern Uvelhet pga mye kjemikalielukt som blir hengende igjen i luften Hodepine pga dårlig luft og flere timers bruk av åndedrettsvern Uvelhet pga mye kjemikalielukt som blir hengende igjen i luften KOMMENTAR Kræsj i dekkglassmod ul flere ganger daglig gjør eksponering for xylen vanskelig å forutse 74

115 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKIN EN CYTOLOGI Xylen i fargemaskin og dekkglassmo dul Fylle på reagenser i åpne kar Biologisk helsefare med ferskt materiale Bruk av åndedrettsvern/pustemaske ved tillaging av reagenser pga manglende avtrekksbenker og generell ventilasjon Bruk av vernebriller Biologisk helsefare ved utstryking og pipettering av ferskt materiale med ukjent sykdomsbilde Manglende merking/ukjent TB kan være kritisk ved arbeid utenfor avtrekksbenk Ubehag ved lukt KOMMENTAR FORMALIN Kanskje dette punktet kan strykes? Fremføring - Påsetting av prøver Formalin Bruker åndedrettsvern/pustemaske Fremføringsmaskin står inni avtrekkskap Bruker vernebriller Hodepine pga dårlig luft og hyppig bruk av åndedrettsvern Uvelhet pga mye kjemikalielukt som blir hengende igjen i luften Eksisterer kun en slange som kan suge opp formalin. Tidkrevende og uergonomisk. Denne slanger er ikke i avtrekkskap/benk 75

116 Fremføring - Bytte av reagenser Formalin Xylen Etanol Bruker åndedrettsvern/pustemaske Bruker vernebriller Stenger rommet etter reagensbytte pga kjemikalielukt Hodepine pga dårlig luft og 2 timers konstant bruk av åndedrettsvern Uvelhet pga mye kjemikalielukt som blir hengende igjen i luften Tungt fysisk arbeid Fremføringsmaskin i samme rom reagensskap, støpemaskin, og makrobenk. Reagensbytte stopper tilgang til disse lokalene. Rommet har heller ikke tilgang på dagslys 76

117 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKINEN KOMMENTAR Støping Parafin Xylenrester i vevet etter fremføring MAKROBENK Formalin Ventilasjon i makrobenken Ingen Nakke og ryggplager ved langvarig statisk arbeid uten mulighet for tilpasning av høyde på stasjon. Ubehag ved lukt av xylenrester i vev Det oppbevares store mengder preparater på benk utenfor avtrekk pga manglende plass i ventilasjonsskap. Ubehag av hyppig bruk av åndedrettsvern ved avsuging i formalintank utenfor avtrekksbenk Formalinlukt blir hengende igjen i rommet og gir svie i øyne, ubehag i luftveier. Sitter opp mot 6 timer ved støpestasjon for å bli ferdig med dagens prøver uten dagslys og i kjemikalielukt. Rom med makrobenk har ikke tilgang på dagslys PRØVEMOTTAK Oppbevaring av prøver med formalin og håndtering av ferskt materiale Formalin Biologisk smittefare Bruk av åndedrettsvern Bruk av vernebriller Stenging av prøvemottak ved for mye formalindamp Det oppbevares store mengder preparater på benk utenfor avtrekk pga manglende plass i ventilasjonsskap. Prøvemottak er på et skyllerom hvor det vaskes formalinbeholdere slik at det oppstår mye formalindamp Oppspenning av ferske operasjonspreparater med ukjent sykdomsbilde på benk uten avtrekk Skjer en del stikkskader Skyllerom/prøve mottak har ikke tilgang på dagslys. 77

118 Fylling av formalin Formalin Fyller formalin innenfor en nedtrekkbar glassvegg Bruker åndedrettsvern og vernebriller ved behov Bruker mye tid på få antall ansatte til å fylle formalin til alle avdelinger på sykehuset Belastningskader ved oppakking av store mengder kjemikalier ukentlig Oppbevaring av beholder med formalin utenfor avtrekkskap pga plassmangel Forsøkt å få avdelinger til å bestille og fylle egen formalin, men dette ble stoppet på klinikknivå. 78

119 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO RUNDT ARBEIDSOPPGAVEN/MASKI NEN KOMMENTAR Makuleringssystem for gamle preparater Formalin Biologisk helsefare Plassmangel Går gjennom alle restepreparater ukentlig for å kaste de som er klar for å frigjøre plass i ventilasjonsskap. Bruker åndedrettsvern og vernebriller ved makulering av rester Stenger rommet for all bruk under og etter makulering Stenger skyllerom/prøvemottak ved vasking av gamle beholdere med formalin etter makulering. Restmateriale blir stående utenfor avtrekk pga plassmangel Ubehag ved langvarig åndedrettsvern Ineffektivitet pga stenging av flere rom Bruker 2 timer pr uke til å finne frem og makulere gamle preparater. Står i åpent landskap og siler vekk formalin for så og stå å suge opp opp mot 50 liter formalin i en slange uten avtrekk. Bytte av formalin på preparater Formalin Bruk av åndedrettsvern og vernebriller Ubehag av langvarig maskebruk Kjemikalielukt henger igjen i rommet 79

120 AKTIVITET/OPPGAVE RISIKOMOMENT IVERKSATTE TILTAK OPPLEVD RISIKO (RUNDT AKTIVITETEN/OPPGAVEN) KOMMENTAR HÅNDTERING AV KJEMIKALIEAVFALL Xylen Etanol Fargevæsker Formalin Kjemikalieavfall suges opp i en slange som går til egen tank Åndredrettsvern og vernebriller Slangesugsystemet er ikke i avtrekksbenk så åndedrettsvern er nødvendig Statisk lite fleksibelt arbeid å stå å suge opp. OPPBEVARING AV KJEMIKALIER Xylen Etanol Fargevæsker Formalin OMNIS OG AUTOSTAINER DAB Xylen Noen kjemikalier oppbevares i et brannskap, men uten ventilasjon Alle kjemikalier blir oppbevart utenfor ventilasjonsskap spredt rundt på avdelingen. Noe i gang, noe i dusj, noe i expressrom, noe på lager. Ekstrem brannfare med hundrevis av liter brannfarlige kjemikalier i åpent landskap. Ingen Dårlig luft på immunrom pga ikkefungerende ventilasjon som trekker luft ut. Maskiner ikke koblet til ventilasjon Blanding av reagenser på benk uten avtrekk Brannskap ble aldri koblet til ventilasjon 80

121 BESTILLING AV VARER MENGDER? STØRRELSER PÅ BEHOLDERE? TAPPINGSYSTEM? Bestiller: 5 liters dunker med formalin ukentlig 1 liter dunker med etanol ukentlig Fargevæsker 1 gang pr mnd. 2.5 liters flasker med xylen ukentlig Må bestille ukentlig pga plassmangel. Ukesforbruk: Xylen: 40 l Formalin: 165 l Etanol: 84 l 81

122 4.6 VEDLEGG 6 Styresak 074/04B Patologitjenester i Helse Fonna I styresak 074/04B Helse Vest RHF fremkommer at Helse Førde, Helse Fonna (styresak 36/04) og Helse Bergen slutter seg til Plan for patologitjenester i Helse Vest, og at Helse Stavanger tar planen til orientering. I Helse Fonna, Haugesund sjukehus, har det i lengre tid arbeidets med opprettelse av egen avdeling for patologi. I regional helseplan for region 3 ( ) fremgår det at det skal bygges opp en egen patologisk avdeling på lik linje med Førde sentralsjukehus. Det betones at det er viktig at Helse Fonna har en egen patologisk avdeling for å kunne drive kvalitativ god medisin med kvalitetssikring og lovpålagt forskning. Moderne medisin kan ikke drives uten å ha nærhet til en patologiavdeling der daglig personlig kontakt og formelle diagnostiske møter er like viktig som den skriftlige rapport fra patologene. Patologiavdelingen bør være en integrert del av sykehusdriften under samme ledelse og organisasjon som helseforetaket for øvrig. Dette for å sikre nødvendige prioriteringer for drift, tilhørighet og lojalitet til foretaket. I Plan for patologitjenester i Helse Vest fremkommer i dets konklusjon blant annet følgende: 10.1 Basistjenester. Med basistjenester i denne sammenheng mener gruppen all tjeneste innen patologifaget med unntak av gynekologisk cytologi og annen diagnostikk som formelt er regionalisert. Basistjenester inkluderer autopsi- og biopsidiagnostikk med lokal tilgang til spesialundersøkelser inklusive immunhistokjemi. Cytologi bør bygges ut med særlig vekt på finnåls aspirasjons cytologi (punksjonscytologi) Med dagens teknikker og kompetansekrav i molekylærpatologi, er det naturlig at dette lokaliseres til Stavanger og Bergen og i denne omgang ikke bygges ut i Førde og Haugesund. Det må være basistjenester for patologi i alle helseforetak. Dette innebærer at tjenestene må bygges ut i Haugesund og Førde. Forholdene må legges til rette i Stavanger og Bergen for å ta i mot øket mengde gynekologisk cytologi og for å kunne fungere som støtte for de avdelinger som er under oppbygging Sårbarhet En mellomstor og en liten avdeling vil i henhold til vanlig tankegang være mer sårbar enn en stor avdeling, med tanke på virkningen av sykefravær, permisjoner, rekruttering og særlig krevende diagnostikk. I denne sammenheng skal en imidlertid ha in mente at vanskelighetene i små avdelinger i Norge relateres til svært små avdelinger med en til to patologer der driftsproblemene 82

123 til dels har vært betydelige. Med en bemanning på åtte leger i Haugesund (6 overleger, 2 ass. leger) og fem leger i Førde (4 overleger og en ass. lege) og god integrasjon i det øvrige sykehusmiljø, vil disse miljøene være lite sårbare Fordeling av oppgaver utover basistjenester Gruppen vil i denne omgang foreslå å opprette følgende regionale kompetansesentra: Mammasenter, screening, patologi, behandling (Helse Bergen) Nevrotumorkompetansesenter (Helse Bergen) Oralpatologi (Helse Bergen) Ben/bløtvevssvulster (Helse Bergen) Kvantitativ Patologi (Helse Stavanger) 10.4 Bruk av private laboratorier Det er arbeidsgruppens oppfatning at den samlede patologiservice i Helse Vest bør utbygges slik at sykehusavdelingene kan ta hånd om all diagnostikk innenfor helseregionen. Slik forholdene er i dag finansierer Helse Vest rundt 6 patologiårsverk ved Laboratorium for Patologi i Oslo. Tallet blir høyere om en regner på alt som sendes ut av regionen. Tilbakeføring av det materialet som i dag sendes ut, vil således være et godt økonomisk fundament for utbygging av egne avdelinger. Til dette er også å tilføye at det materialet som sendes ut for det meste er små og diagnostisk lette prøver som det er lønnsomt å ha ved egen avdeling. Et viktig medisinsk argument er å samle mest mulig av undersøkelser hos en og samme pasient ved en enkelt avdeling, subsidiert innenfor regionen. Til tross for dette vil det fortsatt være et visst behov for supplement fra private laboratorier som en buffer ved underbemanning og som et konkurransemoment for offentlige laboratorier. Dette behov er vanskelig å anslå og bør ikke influere på planene for utbygging av patologitjenestene ved egne sykehus. Helse Fonna har i trå med Plan for patologitjenester i Helse Vest bygget opp patologiavdelingen etappevis. Det første steg var ansettelse av overlege, spesialist innenfor patologi, som var ansvarlig for planlegging og oppbyggingsfase med spesifisering av lokaler og utstyr. Stor del av basisutstyret innkjøptes brukt fra Arendal som var i ferd med å omorganisere og avvikle patologivirksomheten og konsentrere den til Sjukhuset i Kristiansand. Komplettering med øvrig medisinsk teknisk utstyr og faste inventar ble gjort etter ordinære anskaffelsesrutiner. Komplettering av prosesspersonell, bioingeniører og preparant samt merkantil personell, blev utført etter utarbeidet opptrappingsplan. 83

124 Når driften var stabilisert på minimumsnivå med en patolog påbegyntes steg to med rekruttering av patolog nr to, hvilket utførtes via rekrutteringsbolag, som og anlitedes for rekruttering av patolog nr tre og to bioingeniører. Det har underveis kompletterts med tilhørende MTU for disse patologer. Neste steg i oppbyggingen er rekruttering av patolog nr fire med tilhørende prosesspersonell. I dette lege inntreder dokk en kritisk fase grunnet lokalitetsproblemer. Nåværende lokaler er arealmessig godtagbare for virksomhet for tre patologer og til nøds for fire. Det finnes en hel del byggtekniske utfordringer ved ventilasjon og brannsikkring som ikke er løst til dags dato. Etter tilsetting av patolog nummer fire med tilhørende fasiliteter beregnes at foretaket ska kunna ta hand om alle de patologiske tjenester innenfor Helse Fonna sitt område etter patologiplanen sin intensjon. Det som kan innverka på om foretaket kan ta hand om alle prøver eller ikke, er om særdeles PHT kommer at benytte seg av tjenesten. Det største hinder her, er det faktum at avdelingen ikke har mulighet til elektronisk svar, grunnet mangler i IT-leveransen. Avdelingen har heller ikke mulighet til elektronisk svarformidling internt i foretaket, hvilket er en stor kvalitativ brist med mulighet for fatale feil grunnet ufullstendig innskriving av svar i EPJ, samt gir det et relativt stort merarbeid for både patologisk avdeling og de kliniske avdelinger grunnet manuelle rutiner, etterlysing av svar etc. For slutfasen av oppbyggingen med patolog nr fem og seks med tilhørende personell og utstyr samt overgang til det driftsmessig stabile tilstand som blant annet innebærer søknad av godkjenning som utdanningsanstalt innenfor patologispesialiteten med to LIS hjemler for å tilforsikre avdelingen og foretaket en återvekst av spesialistkompetanse, trengs større arealer samt arealer / lokaler som er anpassete for den fremtidlige utvikling innenfor patologifaget i de kommende års perspektivet. Konkret kommer således patologiens utvikling i Helse Fonna at stoppe opp om de areal/byggtekniske/prosessuelle/it-tekniske utfordringer ikke løses. Dessamme gjeller de øvrige laboratoriefagen med medisinsk biokjemi, mikrobiologi og Immunologi/Transfusjonsmedisin. 84

125 Dette innebærer fremfor alt at lokaliteter og valg av MTU og arbeidsmetodikk samt logistikk må vare prosessuelt organisert samt av en kvalitet som gjør tjenesten fremtidssikker. De store utfordringer torde dokk vare for de kliniske områder som må kunne tilgodegjøre seg de nye prosesser med kraftig reduksjon i svartider fra vevsprøve til endelig svar, fra 4-8 dager til for det store flertalet undersøkelser ned mot 4 timer. Forslag til vedtak: Helse Fonna fortsetter oppbygging av patologien i trå med Plan for patologitjenester i Helse Vest med stipulert størrelse om 8 leger (6 overleger og 2 LIS). Helse Fonna besvarer brev fra helse Vest 2008/ /2008 Vurdering av framtidig behov for patologitjenester at foretaket beregner at fra og med 2010 kunna ta hand om den kvantitet patologiprøver som genereres innenfor foretaksområdet, men har problem at knyte særdeles PHT til seg om de ITtekniske deler av svarservicen ikke er løst. 85

126 4.7 VEDLEGG 7 Direktørmøtesak Saksnr. Patologi i Haugesund. Møtedato: Saksbehandlar: Leif Johan Røthe Dato. framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg Tidlegare handsaming i dir.møtet Saksframstilling Bakgrunn for saka Det har siden etableringen av Patologi i Haugesund vært tilbakemeldt fra IS at lokalitetene som ble valget hadde betydelige begrensninger. Etableringen ble gjennomført basert på et minimum med aktivitet, i oppstarten var det tiltenkt 1-2 patologer, med nødvendig støtte rundt dette. Siden den gang har det vært en gradvis utbygging, og en har i dag en patologisk seksjon som er av betydelig størrelse, og det er tiltenk ytterligere utbygging av denne. I så henseende er det viktig for undertegnede å påpeke de betydelige risikoene som er tilstede i dag, og som vil bli ytterligere forverret ved en videre utbygging. Undertegnede har hatt møter med ansvarlig bruker av arealene, sammen med klinikkledelsen. Det har videre vært en gjennomgang internt i IS, for å få et samlet bilde av de utfordringer vi står over for. I en gjennomgang med AD ble det foreslått at denne saken skulle forelegges Dir. møte til drøfting. Planlagt utbygging i Det er allerede utarbeidet et forslag til utbygging av patologi for Denne utbyggingen vil stenge av trapp opp til lab, samt lage fasiliteter til totalt 6 patologer, med 2 assistenter. 86

127 Produksjonen vil da bli noe øket fra dagens situasjon, og en vil ha et større kvantum av kjemikalier tilstede i produksjonen. Det er allerede anskaffet noe utstyr som skal installeres i de nye arealene, og noe må kjøpes nå. Den produksjonen vi i dag har er vi avhengige av, og vi er innforstått med at denne ikke kan reduseres. Hvor mye vi må øke bør diskuteres. Slik undertegnede ser det, er det allerede i dag betydelige utfordringer rundt virksomheten i disse lokalene. Disse utfordringene er relatert til manglende ventilasjon, brannkrav for gitte rom vi ikke klarer å tilfredsstille, samt lager for betydelige mengder parafinvoks. Å få kontroll på det som er, er et absolutt krav, og det er vi i gang med. Hvorvidt vi klarer å løse dette, eller at vi må flytte noe ut er ikke avklart ennå. Spørsmålet vil også bli om vi kan øke denne virksomheten, og om vi vil klare å finne gode løsninger, eller at vi ikke vil kunne få tilfredsstillende løsninger i disse lokalene. Det videre arbeidet for å prosjektere dette vil si noe om det, men vi vet allerede begrensninger som er der før vi bygger videre. Momenter til drøfting Branntryggheten for patologiområdet er bekymringsfullt. Det er pr. dato ikke noe god oversikt over hvilke kjemikaler som er der, samt den totale brennverdien av disse. Det pågår en gjennomgang av dette, der IK-HMS-Kvalitetsansvarlig i IS setter opp en total tabell. Ved gjennomføring av tiltak 2011, vil en ytterligere legge ned betydelige investeringer i disse lokaliteter. HMS forholdene er kritikkverdige, basert på manglende kapasitet på ventilasjon, samt manglende gjennomføring av rutiner og prosedyrer. Det må settes et tak på produksjonsmengden, og antall personer som kan oppholde seg i disse lokalene samtidig. Forslag til vedtak/videre arbeid Strakstiltak. Krav til etterlevelse av prosedyrer og rutiner må innskjerpes, og klinikkledelsen må aktivt følge opp den virksomhet som pågå i lokalitetene opp mot lovkravene og begrensningene som er satt. Det planlegges egne brann kurs for slukking av kjemikalier, der det kreves 100% deltagelse fra alle som har sitt virke der nede. Tilgangen til arealene vil bli terminert ved manglende deltagelse i opplæring. Det utpekes egen brannvernkontakt for patologi. 87

128 Rutiner for oppbevaring og lagring av kjemikalier gjennomgås, og begrensninger fastsettes av brannvernansvarlig for brannobjektet og begrensningen etterleves. Prosjekt Er det en riktig beslutning å fortsette utbygging av disse lokalitetene, eller bør en vente til Arealplanen er gjennomført? Bør midlene som er avsatt i 2011 i første rekke benyttes til å siker den produksjon som allerede er der i dag? Arbeidet med å finne lokaliteter til deler eller hele patologien startes umiddelbart, og legges til grunn for Arealplanarbeidet. 4.8 Vedlegg 8. Målinger av Formaldehyd og Xylen ved Patologisk laboratorium 88

129 HELSE FONNA Målinger av Formaldehyd og Xylen ved Patologisk laboratorium Målinger i arbeidsatmosfæren ved Seksjon for Patologi i forbindelse med håndtering av farlige kjemikalier Utarbeidet av Emma Karlsson, HMS-ingeniør BHT/HMS, Helse Fonna

130 Innhold 1 Innledning Beskrivelse av objekt Patologisk laboratorium Målemetode Målingsutstyr Utførelse/Fremgangsmåte Måling 1 Xylen arbeid ved Prisma fargemaskin Måling 2 Xylen Manuelt arbeid med dekkglass ved LAF-benk Måling 3 Xylen Arbeidsatmosfæren etter vedlikehold av VIP 6 maskin Måling 1 Formaldehyd Tapping og fylling av formalin Måling 2 Formaldehyd Arbeidsatmosfæren etter vedlikehold av VIP 6 maskin Resultat Xylen Formaldehyd Konklusjon VEDLEGG VEDLEGG 1 Prøvetakingssjema VEDLEGG 2 Prøvetakings skjema for xylen VEDLEGG 3 Prøvetakingsskjema for Formaldehyd VEDLEGG 4 Analysesvar fra STAMI Formaldehyd VEDLEGG 5 Analysesvar fra STAMI Xylen, Etanol og Etylbenzen VEDLEGG 6 Kjemikaliehåndtering i arbeidet Helsefare Krav til vern mot kjemikalier Lovgivning Forskrift om utførelse av arbeid - Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer Kapittel 5. Kjemikalier Risikovurdering

131 7.11 Grenseverdier Grenseverdier for Formaldehyd og Xylen Målingsenhet Bildetekstliste Figur 1 - Plantegning for Patologisk laboratorium Figur 2 - Prisma fargemaskin i LAB Figur 3 - LAF benk i LAB Figur 4 - VIP 6 maskin i LAB Figur 5 - Vask ved siden av VIP maskin Figur 6 - Pumpe GSA-SA Figur 7 SKC anasorb CSC Figur 8 - Sep pak Figur 10 - Feilmelding på Prisma fargemaskin Figur 11 - Manuelt arbeid ved LAF- benk Figur 12 - Tapping og fylling av formalinprøver Tabelltekstliste Tabell 1- Lover og forskrifter Tabell 2 Grenseverdier

132 Innledning Ved Seksjon for Patologi håndteres daglig farlige kjemikalier. I henhold til Arbeidsmiljøloven skal arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag ved håndtering av kjemikalier. Virksomheten skal ha nødvendige rutiner og utstyr for å hindre eller motvirke helseskader på grunn av kjemikalier. Forskrift om utførelse av arbeid stiller krav om at Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalie og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsmiljøet overvåkes ved regelmessige målinger. For å kunne oppfylle kravene som lovgivningen stiller til arbeid med kjemikalier ble det tatt et beslutt om å utføre målinger i arbeidsatmosfæren ved Seksjon for Patologi for å avdekke eventuelle forurensninger. Kjemikaliene som er aktuelle for disse målingene er Xylen og Formaldehyd. Målinger er et viktig grunnlag for videre risikovurdering og vil være med på å kontrollere at arbeidsmiljøet er på et fullt forsvarlig nivå. 92

133 Beskrivelse av objekt Seksjon for Patologi Figur 8 - Plantegning for Patologisk laboratorium 93

134 Seksjon for Patologi består av mange rom slik plantegningen viser. I tillegg til de rom der laboratorisk arbeid foregår er der blant annet kontorer, kjølerom, personalrom, toaletter og data-rom. De deler av Seksjon for Patologi som er aktuelle ved disse målinger er LAB 2 og LAB 3. I LAB 2 står Prisma fargemaskin som danner xylen-damp når den kjører. I tillegg står det en LAF-benk inne på LAB 2 som brukes til arbeid med Xylen i åpne kar. Figur 10 - LAF benk i LAB 2 Figur 9 - Prisma fargemaskin i LAB 2 94

135 I LAB 3 står VIP 6 -maskinen. Prosedyren for ukentlig rengjøring av denne maskin innebærer at blant annet Xylen og Formalin tappes av og fylles på fra åpne kar. I tillegg tappes og fylles det formalin i åpne kar ved vasken ved siden av VIP-maskinen. Figur 11 - VIP 6 maskin i LAB 3 Figur 12 - Vask ved siden av VIP maskin 95

136 Målemetode Eksponeringen via luft skal måles både ved prøvetaking over kort tid og lang tid. De første er korttidsmålinger. Prøvetakingstiden er 15 minutter og har som hensikt å måle forurensningen i luften ved en gitt arbeidsoperasjon. Målingene blir utført i samarbeid med Statens arbeidsmiljø institutt, STAMI. Langtidsmålingen blir utført i uke.resultatene omtales i egen rapport. o Målingsutstyr De aktive korttidsprøvetakingene blir utført med hjelp av en pumpe og prøvetakingsrør. Pumpen kontrollerer luftmengden som passerer gjennom filtret i prøverørene i løpet av de 15 minutter som prøvetakingen pågår. Åpningen på slangen plasseres så nærme pustesonen på målepersonen som mulig. Pumpene som blir brukt for disse målinger er GSA-SG 350 Figur 13 - Pumpe GSA-SA

137 Til måling av Xylenkonsentrasjoner benyttes SKC anasorb CSC kullrør. Til måling av Formaldehydkonsentrasjoner i luften benyttes Sep-pak prøverør.» Figur 14 SKC anasorb CSC Figur 15 - Sep pak 97

138 Utførelse/Fremgangsmåte Målingene ble gjennomført av Emma Karlsson, HMS-ingeniør ved BHT/HMS enheten, i samarbeid med funksjonsleder Asmae Abusharkh og personal ved Seksjon for Patologi. En normal arbeidsdag ved Seksjon for Patologi består av flere arbeidsoperasjoner som omfatter kjemikaliehåndtering. De mest risikofylte operasjonene ble valgt ut av leder og personal ved enheten i samråd med HMS-ingeniør. Fagansvarlig ingeniør Linh To og bioingeniør Mona Kvammen er noen av de som utfører disse arbeidsoperasjoner i sitt daglige arbeid og ble derfor valgt ut til å bære pumpene ved prøvetakingene. Det ble foretatt totalt fem målinger. Tre målinger av arbeidsoperasjoner som innebærer håndtering av xylen og to målinger av arbeidsoperasjoner som innebærer håndtering av formaldehyd. Det ble brukt to pumper, en til målingene av Xylen og en pumpe til målingene av Formaldehyd. Alle prøverørene ble oppbevart i kjøleskap etter endt prøvetaking. I tillegg til Xylen og Formaldehyd vil følgende kjemikalier være i bruk: Etanol, Methanol, Shiff, Tissue clear, Period syre, Maygrunwald, Gjemsa, Eosin og Hematoksilin. Kullrørene vil kunne fange opp andre løsemidler i tillegg til xylen ved prøvetakingene. 98

139 o Måling 1 Xylen arbeid ved Prisma fargemaskin Første prøvetakingen av Xylen ble tatt ved Prisma fargemaskin i LAB 2. Prosessen i fargemaskinen danner xylendamp, når maskinen åpnes kommer det damp ut i arbeidsatmosfæren. I tillegg skiftes det daglig på kjemikaliene som brukes i maskinene, da fylles alle beholdere i maskinen på med nye kjemikalier. Ved prøvetakingen ble det skiftet på kjemikaliene. I tillegg kom det opp en feilmelding på maskinen i løpet av prøvetakingen. I forbindelse med dette måtte fargemaskinen åpnes opp, slik bilden under viser, for å rette opp feilen. Dette skjer flere ganger til dagen. Figur 16 - Feilmelding på Prisma fargemaskin 99

140 o Måling 2 Xylen Manuelt arbeid med dekkglass ved LAF-benk Den andre prøvetakingen av Xylen ble gjennomført ved LAF-benken i LAB 2. Her arbeides det manuelt med store snitt som ikke får plass i fargemaskinen. Til dette arbeid brukes xylen i åpne kar. Figur 17 - Manuelt arbeid ved LAF- benk o Måling 3 Xylen Arbeidsatmosfæren etter vedlikehold av VIP 6 maskin Den tredje målingen av xylen ble foretatt i LAB 3. Her står VIP 6 maskinen som bruker både xylen og formaldehyd. En gang i uken utføres vedlikehold av denne maskin. Da tappes og fylles store mengder xylen og formaldehyd. Vedlikeholdet foregår ikke under avtrekk men personen som utfør vedlikeholdet bruker personlig verneutstyr. Prøvetakingen ble tatt i LAB 3 etter at vedlikeholdet av VIP 6 maskinen var blitt utført. Da foregår vanlig arbeid i LAB 3, uten personlig verneutstyr. Denne målingen vil kunne avdekke om det er xylen i luften etter vedlikeholdet av VIP 6 maskinen eller om allmennventilasjonen klarer å rense dette. 100

141 o Måling 1 Formaldehyd Tapping og fylling av formalin Den første prøvetakingen av formaldehyd ble gjennomført i LAB 3. Arbeidsoperasjonen som ble målt foregår over vasken ved siden av VIP 6 maskinen. Her tappes og fylles formalinprøver fra åpne kar, størrelsen på prøvene varierer. Figur 18 - Tapping og fylling av formalinprøver o Måling 2 Formaldehyd Arbeidsatmosfæren etter vedlikehold av VIP 6 maskin Den tredje målingen av Formaldehyd ble gjort i LAB 3. Her står VIP 6 maskinen som bruker både xylen og formaldehyd. En gang i uken utføres vedlikehold av denne maskin. Da tappes og fylles store mengder xylen og formaldehyd. Vedlikeholdet foregår ikke under avtrekk men personen som utfør vedlikeholdet bruker personlig verneutstyr. Prøvetakingen ble tatt i LAB 3 etter at vedlikeholdet av VIP 6 maskinen var blitt utført. Da foregår vanlig arbeid i LAB 3, uten personlig verneutstyr. Denne målingen vil kunne avdekke om det er formaldehyd i arbeidsatmosfæren etter vedlikeholdet av VIP 6 maskinen eller om allmennventilasjonen klarer å rense dette. 101

142 Resultat o Xylen For sammenligning med grenseverdi: Løsemiddel Grenseverdi (ppm) Målt konsentrasjon (ppm) (nr 201) Målt konsentrasjon (ppm) (nr 202) Målt konsentrasjon (ppm) (nr 203) Etanol Etylbenzen m&p - xylen o-xylen

143 o Formaldehyd 103

144 Konklusjon Alle målte korttidsverdier er under grenseverdiene. Korttidsmålingene ved utvalgte aktiviteter var første del av planlagte målinger. Sammen med de planlagte langtidsmålingene vil vi få et indikerende svar på hvor høye kjemikaliekonsentrasjonene i luften ved patologisk laboratorium er. 104

145 VEDLEGG o VEDLEGG 1 Prøvetakingssjema 1 105

146 o VEDLEGG 2 Prøvetakings skjema for xylen 106

147 o VEDLEGG 3 Prøvetakingsskjema for Formaldehyd 107

148 o VEDLEGG 4 Analysesvar fra STAMI Formaldehyd 108

149 109

150 o VEDLEGG 5 Analysesvar fra STAMI Xylen, Etanol og Etylbenzen 110

151 111

152 112

153 o VEDLEGG 6 Kjemikaliehåndtering i arbeidet o Helsefare Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse. Man kan bli eksponert for kjemikalier ved innånding, gjennom huden, eller ved svelging. Hva som er faren beror på kjemikaliens egenskap, hvordan og hvor lenge man har blitt eksponert. Kjemikalier kan være etsende, giftige, arvestoffskadelige, reproduksjonsskadelige, allergifremkallende og irriterende, og noen kjemikalier kan fremkalle eller øke hyppigheten av kreft. o Krav til vern mot kjemikalier Arbeidsgiver og enkeltpersonforetak skal skaffe seg fullstendig oversikt over hvilke kjemikalier som brukes i bedriften, og hvordan kjemikaliene skal håndteres for at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, vurdere risiko for helseskader ved eksponering for kjemikalier, og om at det skal settes i verk nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risikoen. (Arbeidstilsynet, 2013) 113

154 o Lovgivning Regelverket omfatter kjemikalier som brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke, og uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke. Det er flere lover og forskrifter som omhandler håndtering av kjemikalier. De mest relevante for kjemikalier i arbeidsmiljøet er følgende: Lov/forskrift Arbeidsmiljøloven Kapitel/paragraf 4-5.Særlig om kjemisk og biologisk helsefare Forskrift om utførelse av arbeid - Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer Kapittel 2. Stoffkartotek Kapittel 3. Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse Forskrift om tiltaks- og grenseverdier Kapittel 5. Kjemikalier 5-1.Grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren ( Vedlegg 1) Tabell 1- Lover og forskrifter 114

155 o Risikovurdering Gjennom risikovurdering skal virksomheten kartlegge og dokumentere mengde og bruk av kjemikalier, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal ta hensyn til: Kjemikalienes farlige egenskaper Leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet Forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer Mengden og bruksmåten av kjemikalier Om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig Antall arbeidstakere som antas å bli eksponert Eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier Grenseverdier Effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak Konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser, skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker. Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Arbeidsgiver skal bl.a. sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av farlige kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå. o Grenseverdier Mange arbeidstakere er utsatt for eksponering for farlige kjemikalier i sitt arbeid. Arbeidstilsynet setter øvre grenser for hvor mye en arbeidstaker kan utsettes for av enkelte stoffer i gjennomsnitt i løpet av en 8 timers arbeidsdag. Disse grensene kalles for grenseverdier, og utgjør en viktig premiss for risikovurderinger som virksomheten er forpliktet til å gjennomføre. En grenseverdi er en maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker, som regel for en 8-timersperiode. Grenseverdiene er satt til bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplasser der lufta er forurenset med kjemiske stoffer. Grenseverdier blir satt ut fra tekniske, økonomiske og medisinske vurderinger. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag. 115

156 Grenseverdier for Formaldehyd og Xylen Grenseverdiene for kjemikalier i arbeidsmiljøet er listet i Vedlegg 1i Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. CAS-nr Navn Ppm ml/m³ Anm. Siste endret Formaldehyd 0,5 0,6 AK 1 1,2 T Xylen (alle isomere) HE Tabell 2 Grenseverdier Forklaring anm: Kjemikalier som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i A: øynene eller luftveier, eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt. E: EU har en veiledende grenseverdi for stoffet. G: EU har fastsatt en bindende grenseverdi for stoffet. H: Kjemikalier som kan tas opp gjennom huden. K: Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende. M: Kjemikalier som skal betraktes som mutagene. R: Kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonstoksiske. Korttidsverdi er en verdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen S: til en arbeidstaker som ikke skal overskrides i en fastsatt referanseperiode. Referanseperioden er 15 minutter hvis ikke annet er oppgitt. Takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemikalie i pustesonen T: som ikke skal overskrides Målingsenhet Målingsenheten som ofte brukes for å angi en konsentrasjon er ppm. Ppm = parts per million. En ppm er lik en enhet per million, altså en milliondel. På norsk brukes enten «ppm» eller «deler per million». Ppm tilsvarer milliliter per kubikkmeter (ml/m³) Uttrykt i prosent er 1 ppm = 0,0001 % ppm = 1% 116

157 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Laila Nemeth SAKA GJELD: Status bygg Haugesund 2030 STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering notat 7 16 prosjektgrupper med nærare 200 medarbeidarar, verneombod, tillitsvalde og brukarar har no hatt sitt tredje prosjektgruppemøte. Det er eit stort engasjement med gode innspel og diskusjonar både mellom og på sjølve møta. Dei vegval som blei fatta etter OU prosessen i vår, ligg til grunn for det ein no prosjekterer og programmerar. Eit av desse vegvala var at prosjektet skulle søke løysingar der ein klarer å husa patologi i byggetrinn 1. Styringsgruppa har gitt si tilslutning til dette. Dette på grunnlag av at Administrerande direktør sommaren 2016 fekk ein rapport frå bedriftshelsetenesta og HMS-eininga om kjemikaliehandtering ved Seksjon for patologi. Rapporten peiker på monalege utfordringar kring dagens lokalar både når det gjelder areal, branntryggleik og ventilasjonsanlegg. Rapporten slår mellom anna fast at ein må auke ventilasjon, kapsle inn maskinar, endre rutinar, bygge om lokala og kjøpe inn utstyr (maskinar). For å gjere desse tiltaka må eininga byggast om og det må investerast større summar i infrastruktur og utstyr. Administrerande direktør vurderer at dei tiltaka som må gjerast har eit slikt omfang at det vil koste fleire titals millionar kronar og at det i ombyggingsperioden vil vere naudsynt å stenge eininga. Administrerande direktør vil etter at arkitektane har vurdert om det er mogleg å ta med patologi i byggetrinn 1 kome tilbake med informasjon om kva følgjer dette får for andre funksjonar. Prosjektet har tatt denne utfordringa og ser at ein vil kunne få ei god løysing innanfor same arealramme ved å flytte ut alle kontor og møterom tilhøyrande patologi og lab over til eksisterande 6. etasje. Det planleggjast gangbro mellom 5. etasje nybygg og eksisterande Vestblokk 6.etasje, for å sikre gode forbindelsar. Kontor og møterom kan her flytta inn utan nokre oppussingskostnader. Det er lagt opp til kostnadsstyrt prosjektering i forprosjektfasen. Det hadde ein god erfaring med frå konseptfasen og det inneber at ein har fleire utsjekkpunkter knytt til prosjektkostnad og økonomisk ramme. Det vil i prosjektet løypande bli utført vurderingar av usikkerheit og kostnad. Dersom ein overstig ramma, vil prosjektet bli teken ned undervegs.

158 Prosjektet er i rute i høve til tidsskjemaet og men har eit mindreforbruk av timar i høve til det oppsette budsjettet. Det er eit stort og positivt engasjement i organisasjonen knytt til ByggHgsd2020.

159 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Anne Hilde Bjøntegård SAKA GJELD: Pasientreiser utan rekvisisjon STYRESAK: 059/16 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.8 BAKGRUNN Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2013 dei fire regionale helseføretaka i oppgåve å gjennomføre eit prosjekt for å forenkle ordninga med innsending av reiserekningar for pasientreiser utan rekvisisjon. Arbeidet er gjennomført i prosjektet Mine pasientreiser, kor hensikta er å gjere ordninga enklare for pasientane gjennom eit forenkla regelverk og moderne digitale løysingar. Dette skal òg bidra til større grad av likebehandling av pasientane og reduserte administrasjonskostnader. Det er no utarbeidd ei heilt ny ordning for administrering av pasientreiser utan rekvisisjon. Ordninga vart sett i verk frå 1. oktober Behov for personell til sakshandsaming av reiseoppgjer er betydelig redusert som følgje av dette. I Helse Vest har representantar for føretaksleiingane, for tillitsvalde og for pasientreisekontora teke del i regionalt prosjekt der dei praktiske konsekvensane for vår region er greia ut. Prosjektet tilrådde at all manuell saksbehandling for regionen etter nytt regelverk skal skje i Helse Førde. Dette i ein overgangsperiode før det skal endrast til éin nasjonal eining for sakshandsaming. Dette vart vedteke av styret i Helse Vest i mai På bakgrunn av dette vart det i mars 2016 starta ein endringsprosess for reduksjon av bemanning ved pasientreisekontoret i Haugesund. Reduksjonen vart berekna til 6,8 årsverk. Dei tilsette ved pasientreisekontoret vart informert og endringa drøfta med tillitsvalde og verneombod. Det vart forsikra om at alle som blei råka ville få tilbod om anna fast arbeid i føretaket. Endringsdokumentet vart følgd. Det vart gjort risikovurdering av prosessen og satt

160 inn risikoreduserande tiltak. Deretter vart det gjennomført individuelle samtaler med alle dei tilsette ved pasientreisekontoret, og utval vart drøfta med tillitsvalde og verneombod. Av dei 6,8 årsverka var eitt årsverk innleie frå pasientreiser ANS og eit årsverk held av ein medarbeidar som er fast tilsett ved ein annan seksjon men førebels utlånt til pasientreisekontoret. Fem medarbeidarar fekk i juni brev om at dei ville få tilbod om anna stilling i føretaket. Alle drøftingar vart gjennomført utan protokolltilførsel frå tillitsvalde. Status per 1. oktober er at tre av dei fem har fått anna relevant arbeid i føretaket. Dei to siste vil ha fortrinn til ledige stillingar fram mot april 2017, då all sakshandsaming av reiseoppgjør etter gammalt regelverk skal vere sluttført. Tillitsvalde og verneombod har i all hovudsak evaluert prosessen knytt til endringa som god. Køyrekontoret, som driv planlegging og oppgjer for reiser med rekvisisjon, er framleis att i kvart helseføretak. Det er nasjonale prosjekt i gong knytt til forenkla løysingar også for denne delen av pasientreiser. Eit prosjekt gjeld elektronisk verktøy for oppgjerskontroll av transportørar. Eit anna prosjekt gjeld verktøy for samkøyring og alternativ bestillar løysing. Kva desse prosjekta vil ha for konsekvens for bemanninga ved køyrekontora er ikkje avklara enno.

161 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapport frå verksemda ARKIVSAK: STYRESAK: 060/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

162 Rapport frå verksemda september 2016

163 Innhald 1 Økonomisk resultat Økonomisk resultat Inntekter Kostnader Sysselsettingsmidlar Investeringar Likviditet Behandlingsaktivitet og -kvalitet Aktivitet Kvalitet Ventetid Fristbrot Epikrise Utskrivningsklare pasientar Korridorpasientar Medarbeidar Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Overtid og meirarbeid Sjukefråvær Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent HMS

164 Denne Periode ((Flere elementer)) Hittil i år Hele Året Resultat-Avvik-rapporten Regnskap Budsjett Avvik budsjett Regnskap Budsjett Avvik budsjett Budsjett Siste låste prognose Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykeh Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Øremerkede tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige tjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Fast lønn Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr. arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat Ordinært resultat

165 1 Økonomisk resultat 1.1 Økonomisk resultat Resultat for perioden syner eit positivt resultat på 5,538 MNOK mot eit budsjettert overskot på 3,374 MNOK. Dette gir eit positivt budsjettavvik på 2,165 MNOK. Akkumulert er det økonomiske resultatet på 23,236 MNOK, mot eit budsjettert overskot på 30,055 MNOK, som igjen gjev eit negativt budsjettavvik på 6,819 MNOK. Prognosen frå førre månad blir opprettholdt på 30 millionar kroner. 1.2 Inntekter Inntektene totalt denne månaden viser eit positivt avvik på 5,356 MNOK. Inntektene frå den aktivitetsbaserte aktiviteten (ISF og poliklinikk) viser for perioden eit samla positivt avvik på 5,757 MNOK. Inntekter knytta til kostnadskrevjande legemidler viser denne månaden eit negativt avvik på 0,703 MNOK. Sjukepengeprosjektet raskare tilbake viser eit negativt avvik på 0,192 MNOK denne perioden. Utskrivingsklare pasientar bidrar også negativt med 0,250 MNOK. Andre øyremerka tilskot og andre driftsinntekter viser eit positivt avvik på 1,172 MNOK. Det som bidrar positivt denne månaden er sjølvbetalande pasientar med 0,862 MNOK. 1.3 Kostnader Varekostnader Rekneskapen for månaden syner at kostnadane til kjøp av varer og tenester gir eit samla budsjettmessig negativt avvik på 3,132 MNOK. Varekostnadene knyta til vår eigen aktivitet viser eit negativt avvik på 1,292 MNOK. Kjøp av offentlige helsetjenester viser denne månaden eit negativt avvik på 2,299 MNOK, som gjelder gjestepasienter somatikk fra andre regioner, og kjøp av private helsetjenester viser positivt avvik på 0,459 MNOK.

166 Personalkostnadar Personalkostnadane inkl. innleige av personell frå byrå viser denne månaden eit negativt avvik på 3,763 MNOK. Avviket skyldes inneleie frå byrå, og overtid/ekstrahjelp. Andre driftskostnadar Andre driftskostnadar viser denne månaden samla sett eit positivt avvik på 3,333 MNOK, som i hovudsak gjeld IKT-tenester 1,027 MNOK og konsulentjenester 1,272 MNOK. Finans Rekneskapen syner eit positivt budsjettavvik innan finans på 0,393 MNOK for perioden. 1.4 Sysselsettingsmidlar Helse Vest RHF sitt styre fatta den i styresak 2015/2347 eit vedtak om å tildele Helse Fonna HF 28,2 millionar kroner av dei statlige sysselsettingsmidlane på 190 millionar kroner som skal nyttast til vedlikehaldstiltak. Gjennom revidert nasjonalbudsjett ble tiltakspakken til vedlikehald utvida og Helse Vest RHF fekk tildelt ytterlegare 35 millionar kronar. Styret i Helse Vest beslutta under sak 0078/16 å tildele Helse Fonna ytterlegare 5,2 millionar kronar. Noko som gjev ei samla tildeling til føretaket på 33,4 millionar kronar. Sysselsettingsmidlane blir inntekstført på «andre øremerkede tilskudd» og kostnadsført på «andre driftskostnader» i rekneskapen. Sysselsettingsmidlane er fordelt på fleire tiltak. Dei viktigaste tiltaka er som følgjer: Stord sjukehus rehabilitering av sør- og austfasade på sjukehusbygget, utbetring av lekkasje i atrium samt rive skorstein på teknisk bygg. Skorsteinen har vore verna, men Riksantikvaren har godkjent riving. Rehabilitering av Gamle Føden ved Stord sjukehus (utvendig maling, golvbelegg mm) Haugesund sjukehus renovering og maling av leilegheitene i Vinjesgt 12/14, skifte av tak samt utvendig maling Gamle vaskeriet, renovering av kirurgisk poliklinikk, etablering av BIM modell, rehabilitering av fasade på G-blokk Hgsd samt ferdigstille forvaltning, drift og vedlikehalds (FDV) dokumentasjon for prosjekt gjennomført i perioden Valen sjukehus skifte vindu, male og utbetre tak på Søsterheimen. Odda sjukehus utbetring av lekkasje i kulvert mellom sjukehusbygget og sjukeheimen. Ekstra tildelinga vil bli nytta til bl a: 1. Rehabilitering del av nordfasade Stord sjukehus 5

167 2. Rehabilitering av kjøkken Haugesund sjukehus 3. Riving av Blokksberg (Haugesund) Stord sjukehus Primo juni 2016 ble det inngått kontrakt på skifte av vindu samt utbetring av betongfasade sør og aust ved Stord sjukehus. Oppdraget ble påbyrja primo juli og har god framdrift. Som følgje av tildeling av ekstra sysselsettingsmidlar har ein valt å utvida omfanget av rehabiliteringsoppdraget til også og omfatta store deler av byggets nordfasade. Rehabilitering av Gamle Føden ble ferdigstilt primo oktober Arbeidet med utbetring av vasslekkasje i atriet ved Stord sjukehus er påbyrja er planlagt ferdigstilt i løpet av november Oppdraget med å rive skorsteinen på teknisk bygg ved Stord sjukehus har vore kunngjort på Doffin. Tilbod blei mottatt medio september og kontrakt på oppdraget ble inngått primo oktober. I følgje kontrakten skal oppdraget ferdigstillast i løpet av november For fasade prosjektet på Stord er det engasjert ekstern byggeleiar. Haugesund sjukehus Arbeidet med å renovere dei seks første leilegheitene i Vinjesgt ble ferdigstilt i juni. Ein har løyst ut opsjon på renovering av ytterlegare seks leilegheiter. Arbeidet med desse ble påbyrja medio september og er planlagt ferdigstilling desember Utvendig maling av Vinjesgt 12 og 14 ble ferdigstilt august Arbeidet med å rehabilitere fasaden på G-blokk Hgsd sjukehus ble påbyrja i august Fasade sør ble ferdigstilt i september mens fasade nord ble ferdigstilt medio oktober Det er inngått kontrakt på rehabilitering av Gamle vaskeriet - utbetring/skifte av tak samt maling av byggets fasade. Oppdraget ble påbyrja primo oktober med planlagt ferdigstillelse desember Det har vore god framdrift i arbeidet med å ferdigstille forvaltning, drift og vedlikehaldsdokumentasjon. Prosjektet har hatt lav aktivitet dei siste månadene, men målsetjinga er å nytta dei midlane som gjenstår i inneverande år. Når det gjelde etablering av BIM modell ble arbeidet påbyrja av OEC AS i april og firmaet har tilbakemeldt at oppdraget er ferdigstilt. Oppdraget med å rehabilitere kjøkkenlokala Hgsd sjukehus har vore kunngjort på Doffin. Tilbod ble mottatt primo oktober. Kontrakt vil bli inngått medio oktober med oppstart oktober og ferdigstilling ultimo desember

168 Medio september bli det sendt fram ein søknad til Haugesund kommune på riving av Blokksberg bygget i Haugesund. Ein vonar å få løyve frå kommunen i løpet av oktober med gjennomføring av rivingsoppdraget i november/desember Det er sendt eit konkurransegrunnlag på riving av bygget til fleire lokale entreprenørar, med tilbodsfrist primo oktober Kontrakt på oppdraget er tildelt entreprenør. Sjølve riveoppdraget vil bli påbyrja i november Styret i Helse Fonna HF er orientert om rivinga i sak 48/16 nr 7. Eit av sysselsettingstiltaka gjeld oppussing av lokale til kirurgisk poliklinikk og blodbanken ved Haugesund sjukehus. Tiltaket har hatt god framdrift og ein stor del av arbeidet er allereie gjennomført. Gjenståande arbeid er planlagt ferdigstilt fram til årsskiftet. Valen sjukehus Maling av Søsterheimen er ferdigstilt. Det er skiftet ut meir enn 60 vindu på Søsterheimen. Arbeidet med å pusse opp nokre av ytterdørane på Søsterheimen er ferdigstilt. Reparasjon av ventilhus på tak Søsterheimen vil bli ferdigstilt i løpet av oktober/november Styret i Helse Fonna HF blei orientert den i sak 03/16 O nr 2 om riving av fleire gamle bygningar ved Valen sjukehus. Arbeidet med å rive desse bygningane er påbyrja og vil bli gjennomført i løpet av hausten Smedaplassen, sykkelskur og grønnsakslager er allereie rivne. Røyrlageret vil i følgje planen bli revet i løpet av oktober/november. Når det gjelder Gartnarbustaden er det ikkje satt noko dato for når dette vil bli revet/brent ned, men i følgje planen skal arbeidet være gjennomført før årsskiftet. Odda sjukehus Utbetring av lekkasje i kulvert ved Odda sjukehus er ferdigstilt. Målsetjinga er å gjennomføre alle tiltaka i løpet av Økonomisk status Pr september månad synar rekneskapen at det er gjennomført sysselsettingstiltak for totalt 14,082 MNOK. Det utgjer 42,2 % av den samla tildelinga på 33,4 mill. 1.5 Investeringar Per august månad synar rekneskapen at det er gjennomført investeringar for totalt 61,399 MNOK. Det utgjer 59,0 % av samla budsjettet. Administrerande direktør gjorde i sak 39/16 greie for at planlagde investeringar (bygg) for 2016 ligg etter plan. Administrerande direktør reduserte difor prognosen for investeringar med 10 millionar kroner i juni

169 I tillegg ligg ein etter plan i anskaffelsesprosessane for medisinsk teknisk utstyr. Administrerande direktør reduserer difor prognosen for MTU i 2016 med 15 millionar kroner. Administrerande direktør gjorde i sak 30/16 og sak 39/16 greie for at Forprosjekt ByggHaugesund 2020 ligg foran plan. Det gjeld framleis. Det fører til at ein større del av kostnadane til forprosjektet må takast i 2016 i staden for Om ein tek omsyn til desse endringane er den samla prognosen for investeringar for 2016 om lag som planlagd. Investeringar i bygg 1 Brannsikring Planlagt brannsikring Odda sjukehus for i år blei i all hovudsak ferdigstilt ultimo juli. Det er kun nokre mindre tiltak som skal ferdigstillast i løpet av hausten. Brannsikring Stord sjukehus pågår. Dei siste branndørane som skal bytast i følgje handlingsplan, vil bli ferdigstilt i oktober. Det er behov for ytterligare prosjektering av tekniske løysingar før ein kan komme vidare med prosjektet. 2 - Mindre bygningsmessige ombyggingar Arbeidet med å skifte vindu på Gamle Føden Stord sjukehus blir ferdigstilt i oktober. 3 - Reinvestering i bygningar I samband med rehabilitering av kjøkkenet ved Haugesund sjukehus er det inngått kontrakt på skifte av vindu i heile 6 etasje M-blokk. Det er lang leveringstid på vindu arbeidet er planlagt påbyrja medio oktober. Oppdrag på utskifting av gryter har vore kunngjort på Doffin. Tilbod er mottatt, evaluert og kontrakt er planlagt formalisert medio Det er også sett av budsjettmidlar til å totalrenovere to anretningskjøkken ved Valen sjukehus. Arbeidet med å renovera kjøkkenet på Post C (Nye Valemon) blei ferdigstilt i juli Planlegging av renovering Post I (Nye Hordabu) er påbyrja, med målsetjing om ferdigstilling november I opphavleg budsjett var det avsett midlar til å renovere ytterlegare leilegheiter i Vinjesgt 12/14. Dette tiltaket utgår i 2016 som følgje av at ein har valt å omprioritere det meste av midlane til anna formål dei resterande midlane er nytta til utskifting av inventar til dei leilegheitene som er renovert ved bruk av sysselsetjingsmidlar. 4 - Ombyggingar MTU installasjonar Arbeidet med å leggje til rette for nytt mammografiapparat i Haugesund er ferdigstilt. 8

170 Arbeidet med å renovera samt byggje om få å tilretteleggje for nye autoklavar ved Sterilsentralen Haugesund sjukehus ble påbyrja i mai og ferdigstilt ultimo august Oppdraget har vore betydelige meir komplisert og utfordrande enn kva ein opphavleg såg føre seg når ein planla oppdraget. 5 - Helse miljø og sikkerheit Alle tiltak innafor HMS belastast ordinært driftsbudsjett. Investeringar i tekniske anlegg 1 Reinvesteringar i tekniske anlegg Oppdraget knytt til utskifting av ventilasjonsaggregat i Vest-blokk Hgsd (KA 15) ble påbyrja ultimo august 2016 og vil bli ferdigstilt før årsskiftet. Oppdraget vil være krevjande og utfordrande ettersom arbeida vil måtte gjerast i eit bygg med full pasientdrift. Målsetjinga er at drifta skal rammast i minst mogleg grad av dei arbeida som skal gjennomførast. Kontrakt på utskifting av ventilasjonsaggregat i Midt-blokk (KA 5) ble inngått ultimo september med oppstart primo oktober Ein har også som målsetjing om å ferdigstilla oppdraget før årsskiftet, men det kan bli utfordrande. Dersom det oppstår forsinkelse slik at ein ikkje får ferdigstilt oppdraget før januar er ikkje det å betrakta som noko stort problem. Arbeidet med å oppgradere/rehabilitere eksisterande SD anlegg ved Haugesund sjukehus pågår. Prosjekt kjøl/frys Stord sjukehus ble ferdigstilt medio juni Prosjekt spisslast trinn 2 kjøling - utviding av eksisterande kjøleanlegg i M-blokk (3 stk akkumulatortankar) ble ferdigstilt primo september Andre investeringar anskaffingar 1 - Ambulansekjøretøy og administrative kjøretøy Føretaket har bestilt og mottatt fire ambulansekjøretøy. Det er også bestilt og levert seks administrativ kjøretøy som er sett i ordinær drift. Fleire gamle kjøretøy er samstundes fasa ut av ordinær drift. 2 Anna utstyr Det er sett i bestilling fleire nye barnesenger desse vil bli levert og sett inn i drifta primo november MTU investeringar Av den oppdaterte ramma for 2016 på 30 millionar kroner, er det gjennomført investeringer på 21,617 millionar kroner. 9

171 Investeringer 2016 Bygg Ramme Brukt hittil i 2016 Prognose Løpende prognose Avvik ramme vs prognose Brannoppgradering Stord, Valen og Odda kr Reinvestering i Bygningar kr Ombyggingar MTU installasjonar kr Helse miljø og sikkerhetstiltak kr Mindre bygningsmessige ombygningar kr Bygg Totalt Tekniske anlegg Reinvestering i tekniske anlegg kr Tekniske anlegg Totalt Medisinsk teknisk utstyr Investeringer påbegynt i 2015, men som avsluttes i kr - - Enkeltkjøp under 5 mill kr Medisinsk teknisk utstyr Totalt PROSJEKT BYGG 2020 Forprosjekt Bygg kr PROSJEKT BYGG 2020 Totalt Andre investeringer Ambulansar og administrative kjøretøy kr - - Anna utstyr kr Andre investeringer Totalt Investeringer Likviditet Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 515,258 MNOK, noko som er ei forbetring på 33,415 MNOK i forhold til forrige månad. Prognosen for 2016 viser ein gjennomsnittleg disponibel likviditet på 469,535 MNOK. Dette er 60,673 MNOK høgare enn i

172 2 Behandlingsaktivitet og -kvalitet 2.1 Aktivitet DRG-poeng Somatikk Tal på sjukehusopphald Somatikk 11

173 Dagbehandling Somatikk Polikliniske konsultasjonar Somatikk 12

174 Tal på sjukehusopphald VOP Polikliniske konsultasjonar VOP 13

175 Tal på sjukehusopphald BUP Polikliniske konsultasjonar BUP 14

176 2.2 Kvalitet Administrerande direktør si vurdering. Talet på fristbrot er på veg ned. Det var 26 ventande pasientar (0 prosent) som hadde fristbrot i perioden. Så godt som alle fristbrota er i somatikken. Ventetida for alle behandla pasientar var i perioden 62 dagar, noko som er innanfor målkravet på 65 dagar. I somatikken var ventetida 65 dagar. I styringsdokumentet for 2016 har eigar krevd at ventetida innan vaksenpsykiatrien skal vere under 45 dagar, innan barne- og ungdomspsykiatrien under 40 dagar og innan rusfeltet under 40 dagar. For rusfeltet og vaksenpsykiatrien er føretaket innanfor dei regionale målkrava. Det er 14 pasientar på ventelistene i føretaket som har venta meir enn eitt år, 153 pasientar hadde venta meir enn 6 månader. 77 prosent av epikrisene blei sendt innan fristen. Talet på korridorpasientar er ikkje innanfor målkravet men er det lågaste talet så langt i år. 168 av 7626 pasientdøgn var på korridor i perioden (2,2 prosent). Det er gjort greie for tiltak for å redusere talet på korridorpasientar i notat under administrerande direktør si orientering. Det var i perioden 88 liggedøgn for utskrivningsklare pasientar i føretaket Ventetid Ventetid for behandla Alle 15

177 Ventetid for behandla Somatikk Ventetid for behandla VOP 16

178 Ventetid for behandla Rus Ventetid for behandla BUP 17

179 Ventetid for ventande Alle Ventetid for ventande Somatikk 18

180 Ventetid for ventande VOP Ventetid for ventande Rus 19

181 Ventetid for ventande BUP Ventetidskategoriar 20

182 2.2.2 Fristbrot Fristbrot Alle Fristbrot Somatikk 21

183 Fristbrot VOP Fristbrot Rus 22

184 Fristbrot BUP 23

185 2.2.3 Epikrise Epikrisetid Fonna Epikrisetid Kir 24

186 Epikrisetid Med Epikrisetid PH 25

187 Epikrisetid Stord 3 Utskrivningsklare pasientar Tala på utskrivingsklare pasientar og liggedagar for desse etter at dei er ferdigbehandla, har for september månad vært låge. Det var totalt 22 pasientar som tilsaman låg 88 døgn lenger i sjukehus i påvente av eit kommunalt tilbod. Kommunane Stord og Kvinnherad har tilsaman 81 av liggedøgna, medan fire andre kommunar har dei resterande 7 døgna. Utskrivningsklare pasientar 26

188 Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasientar 4 Korridorpasientar Korridorpasientar 27

189 Medarbeidar Tal frå styringsportalen per 10. oktober Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Brutto månadsverk og netto månadsverk Helse Fonna Månadsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Brutto månadsverk Brutto månadsverk Netto månadsverk Netto månadsverk

190 4.1.2 Overtid og meirarbeid Overtid og merabeid i timer siste 13 månader Helse Fonna HF sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 Overtid og utrykning i timar Lineær (Overtid og utrykning i timar) Meirarbeid i timar Lineær (Meirarbeid i timar) 4.2 Sjukefråvær Fråværprosent 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Utvikling sjukefråvær Helse Fonna Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des sjukefråvær 2016 Sjukefråvær 2015 Måltal sjukefråvær Gjennomsnittleg sjukefråvær 2016 Gjennomsnittleg sjukefråvær ,6 7,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Gjennomsnittleg fraværprosent 29

191 Utviking sjukemeldt fråvær Helse Fonna 7,0 7,0 6,5 6,5 Fråværprosent 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 5,7 6,0 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 Gjennomsnittleg fråværprosent 3,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 3,0 Sjukemeldt fråvær 2016 Sjukemeldt fråvær 2015 Måltal sjukemeldt fråvær Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær 2016 Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær Sjukefråvær fordelt på klinikkar/område og kort- og langtidsfråvær 2016 (september månad) 2015 (september månad) Sjukefråvær % Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Sjukefråvær % Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Helse Fonna HF 6,6 2,9 3,7 6,5 3,1 3,4 Føretaksleiinga/Fag og føretaksutvikling 7,2 1,7 5,5 2,5 1,3 1,2 Økonomi området 8,8 3,2 5,6 4,5 3,1 1,4 HR området 2,6 0,7 1,9 3,0 1,9 1,1 Medisinsk klinikk 6,1 2,9 3,2 6,1 2,7 3,4 Kirurgisk klinikk 6,0 2,3 3,7 5,1 2,4 2,7 Klinikk for psykisk helsevern 7,9 3,3 4,6 6,6 3,2 3,4 Klinikk somatikk Stord 5,3 2,7 2,6 6,9 2,4 4,5 Kl. for medisinsk service og beredskap 5,9 3,1 2,8 7,2 4,1 3,1 Internservice området 8,6 3,5 5,1 9,6 4,4 5,2 30

192 4.3 Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent 91,0 % 90,0 % 89,0 % Juridisk og korrigert stillingsprosent Helse Fonna 89,7 % 89,8 % 89,7 % 89,7 % 89,7 % 89,6 % 89,6 % 88,0 % 87,0 % 86,0 % 86,9 % 87,1 % 86,1 % 86,2 % 86,2 % 86,2 % 86,2 % 86,0 % 86,1 % 86,2 % 86,1 % 87,5 % 87,7 % 86,4 % 86,6 % 87,2 % 87,1 % 86,2 % 86,1 % 85,0 % 84,0 % 83,0 % 82,0 % 81,0 % sep.15 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 korrigert gjennomsnittlig stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og Agresso Juridisk gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - Agresso Måltal gjennomsnittleg stillingsstørrelse (87,7%) Måltal 20% reduksjon i differansen 100% og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosen (89,3%) 31

193 4.4 HMS Månadleg rapportering I september 2016 blei det meldt 206 saker i forbetringssystemet Synergi saker i august. Per september er 41,2 % av sakene pasientretta og 9,7 % HMS/ tilsettskader. Uønska hendingar Helse Fonna per september 2016 Tabell 1: Uønska hendingar i Helse Fonna per månad i Alle registrerte sakar. Uønska hendingar Helse Fonna pr september 2016 sakstype Uønska hendingar Helse Fonna pr september 2016 Sakstype Tal Registrerte hendingar %-del av totalt registrerte hendingar UH med konsekvens - Pasientrelatert ,7 % UH med konsekvens - HMS/Ansattskade 138 4,6 % UH med konsekvens - Driftsrelatert 236 7,9 % UH med konsekvens - IKT/Informasjonssikkerhet 11 0,4 % UH uten konsekvens - Pasientrelatert ,5 % UH uten konsekvens - HMS/Ansattskade 153 5,1 % UH uten konsekvens - Driftsrelatert ,6 % UH uten konsekvens - IKT/Informasjonssikkerhet 27 0,9 % Forbedringsområder ,1 % 32

194 Frekvente hendelser 6 0,2 % Klager / NPE - Klagesaker skriftlig/muntlig 56 1,9 % SUM hittil i år ,0 % Tabell 2: Prosentvis fordeling av uønska hendingar per september Når sakene vert handsama, blir dei påførd hendingstype. Dei uønska hendingane som gjeld HMS/tilsetteskader som oppsto i september 2016 og som er påførd hendingstype, fordeler seg slik: Summer av Antall Radetiketter registreringer UH uten konsekvens - HMS/Ansattskade 1 HMS - Arbeidslokaler - Annet 1 Uønsket hendelse med konsekvens - HMS/Ansattskade 6 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Støt/treff av gjenstand 1 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane 1 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane - Annet 1 Ansattskade - Voldsskade 2 Uønsket hendelse uten konsekvens - HMS/Ansattskade 9 Ansattskade - Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient - Skarp gjenstand 1 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient - Sprøytespiss 1 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane 1 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane - Sjikane 1 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane - Trussel om vold 1 Ansattskade - Voldsskade 2 Ansattskade - Voldsskade - Slag 1 Totalsum 16 Tabell 3: HMS/tilsetteskadar i september 2016, fordelt etter hendingstype. Merk at kvart område vert summert oppover i Synergi. Av melde sakar kan vi trekkje fram: Ein medarbeider blei innelåst i pasientrom saman med pasient Pasient som får medisiner tilkjørt heim, opptrer truande mot personell som kjem heim til han Skade på hake/kinnbein etter slag frå pasient Ein medarbeidar fikk kutt i tommelen i samband med arbeid med å få glasskår ut av munnen på pasient Skittentøytralla skada leggen til ein medarbeidar Sprøytespiss gjenglemt i seng 33

195 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Haldis Økland Lier SAKA GJELD: Prosjekt Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) ARKIVSAK: STYRESAK: 61/16 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret i Helse Fonna HF legg tilrådingane i rapporten til grunn for vidareutvikling av eit gjensidig samarbeid mellom sjukehusa i Helse Fonna, der sjukehusa fungerer i eit forpliktande nettverk 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør følgje opp tilrådingane i rapporten og rapportere på tiltak og gjennomføring 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør sende vedtaket til Helse Vest RHF

196 Bakgrunn for saka Prosjektmandat, -organisering og prosess Prosjektet Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) blei starta opp i mars Prosjekteigar har vore Helse Vest RHF og Helse Fonna HF. Prosjektet hadde i oppdrag å bygge på omtalen av lokalsjukehusa og deira rolla i Nasjonal helse- og sjukehusplan, og medverke til å utvikle eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda og Stord sjukehus. Stortingets vedtak i behandlinga av sjukehusplanen og etterfølgjande føringar i føretaksmøtet blei lagt til grunn for prosjektet. Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus er løfta fram i Nasjonal helse og sjukehusplan som eksempel på sjukehus i team; rett pasient til rett sjukehus. Dette prosjektet var ei stor satsing og blei basert på eit omfattande faktagrunnlag. Erfaringane med modellen har overføringsverdi til andre lokalsjukehus i landet. Prosjekt Stord sjukehus har difor bygd på modellane som blei utvikla i Helse Førde i samband med utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus, Framtidas lokalsjukehus. Prosjekt Stord og Odda sjukehus blei organisert med to prosjektgrupper - éi for Stord sjukehus og éi for Odda sjukehus, med felles mandat. Prosjektgruppene har hatt representantar frå kommunar, Helse Fonna HF, Helse Vest RHF, vernetenesta, tillitsvalde og brukarar. I mai 2016 bestemte prosjekteigarane at prosjektet for Odda sjukehus fekk utvida mandat og forlenga prosjektperiode. Det utvida prosjektet har fått i oppdrag å levere sluttrapport innan 31. desember Ein tar sikte på å sende sluttrapport på høyring tidleg i 2017, og deretter vil sak leggast fram for styra i Helse Fonna og Helse Vest. Prosjektet for Stord sjukehus leverte sluttrapport som planlagt før sommaren Rapporten blei i slutten av juni sendt på brei høyring, med frist for innspel 30. september Rapporten blei lagt fram for styret i Helse Fonna i sak 48/16 ( ) under administrerande direktør orienterer. Rapporten er drøfta med dei tillitsvalde Det var ingen protokolltilførslar. Rapporten vil bli handsama i arbeidsmiljøutvalet Prosjektgruppa for Stord sjukehus Prosjektgruppa har vore leia av Helge Bryne, Helse Vest RHF, med følgjande deltakarar: Haldis Økland Lier, fagdirektør Helse Fonna Reidun Rasmussen Mjør, klinikkdirektør Stord, Helse Fonna Ralf Teetzman, klinikkoverlege Stord sjukehus Harry Herstad, ordførar Stord kommune 2

197 Arne-Christian Mohn, ordførar Haugesund kommune Knut Johannes Gram, kommunalsjef Stord kommune Kim Olsen, klinikkverneombod, vernetenesta Stord Anne Cathrine Skaar, føretakstillitvald DNLF Kjetil Andre Våge, føretakstillitvald NSF Else Berit Ingvaldsen, brukarrepresentant Regionalt brukarutval Ingvill Skogseth, seniorrådgivar Helse Vest RHF Tilrådingane frå prosjekt for Stord sjukehus Rapporten gjeld primært for Stord sjukehus, men den omhandlar også til ein viss grad Odda sjukehus. Dette heng til dels saman med at prosjekta gjekk parallelt med felles mandat, men ikkje minst fordi både Stord og Odda sjukehus er del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod i Helse Fonna, saman med Haugesund sjukehus. Prosjektet har vist at det er særdeles viktig å bygge opp ein felles kultur i heile Helse Fonna, med felles fagleg utvikling og felles fagprosedyrar for alle tre sjukehusa. Å få på plass gjensidig samarbeid om ei avklart oppgåvedeling, der det store sjukehuset i praksis er ei støtte for dei mindre sjukehusa, blir vesentleg framover. Det krev godt samspel mellom medarbeidarar og leiing på alle nivå. Tilrådingane frå prosjektet blir samanfatta i 8 punkt med hovudprinsipp for utvikling av Stord sjukehus: 1. Stord sjukehus som akuttsjukehus Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonane understøtter òg fødetilbodet. Det er ein fødeavdeling på Stord sjukehus med om lag 500 fødsler årleg der ein må ha beredskap for keisarsnitt og fødselskomplikasjonar. Det inneber at det må vere vaktordningar for anestesi- og operasjonssjukepleiarar og anestesilege. Helse Fonna vidareutviklar akutt- og traumefunksjonen i føretaket for å sikre ei avklart oppgåvedeling og felles rutinar mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Dette arbeidet skal gjerast i samsvar med nasjonal traumeplan, som er under revidering. Helse Fonna vurderer å desentralisere meir av den elektive kirurgien til Stord som er nødvendig for å vedlikehalde og styrke den akutt-kirurgiske kompetansen lokalt. 2. Kulturbygging Helse Fonna legg stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning - i heile Helse Fonna. Stord sjukehus, Odda sjukehus og Haugesund sjukehus skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. 3. Samhandling om eit heilskapleg tilbod til pasientane Det er sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Samarbeidsavtalene mellom kommunane og 3

198 Helse Fonna er nyttige verktøy i dette arbeidet. Helse Fonna vil arbeide for å etablere «éin port inn» i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Kommunane og Helse Fonna skal samarbeid om å vidareutvikle den akuttmedisinske kjeda for sikre befolkninga eit trygt akuttilbod. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag. 4. Lokalt tenestetilbod Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. 5. Stadleg leiing Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. 6. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. 7. Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa. 8. IKT-arbeid Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. Vektlegging av felles kulturbygging og gjensidig samarbeid i heile helseføretaket går igjen både i prosjektrapporten og i høyringsbrevet. Dette reflekterer Nasjonal helse- og sjukehusplan sitt fokus på at sjukehusa i eit helseføretak skal fungere i eit forpliktande nettverk. Ein føresetnad for vidareføring av akuttfunksjonane ved Stord sjukehus er mellom anna oppfølging av tilrådingane om kulturbygging og felles fag- og kvalitetsutvikling i heile 4

199 Helse Fonna. Helse Fonna vil arbeide vidare med tiltak i tråd med desse tilrådingane. Fleire fagområde skal ha felles mottak av tilvisingar og felles ventelister. Faglege retningsliner og prosedyrar skal som hovudregel vere på føretaksnivå. Felles kulturbygging gjennom blant anna gjensidig hospitering vil ha fokus. Administrerande direktør vil følgje opp tilrådingane i rapporten etter at saka er handsama av styret i Helse Fonna HF og Helse Vest RHF. Administrerande direktør vil rapportere til eigar og styre om oppfølginga. Oversikt, høyringssvar Det er kome høyringssvar frå ni instansar. Dei fleste sluttar seg til tilrådingane i prosjektrapporten. Enkelte høyringsinstansar har i tillegg trekt fram faktorar dei meiner er særleg viktige for utviklinga av helsetenestene i både kommune og sjukehus. Frå Bømlo kommune Brukarutvalet i Helse Fonna Den norske legeforening v/føretakstillitsvalt Hordaland fylkeskommune Kvinnherad kommune Odda kommune Regionalt brukarutval for Helse Vest Samarbeidsrådet i Sunnhordland Stord kommune Oppsummert innhald Kommunestyret sluttar seg til hovudprinsippa i prosjektrapporten (pkt.1-8) og vektlegg kompetanse, kapasitet og kvalitet for å møte utviklinga i tal eldre, samt samarbeid for etablering av KAD-tilbod. Brukarutvalet sluttar seg til uttalen frå Regionalt brukarutval i Helse Vest (sjå dette) Føretakstillitsvalt for DNLF har deltatt i prosjektarbeidet. Høyringsuttalen frå DNLF har mellom anna kommentarar til informasjonsgrunnlaget om tenestetilbodet i HF-et, samanlikningsgrunnlaget med andre føretak, og om fagutvikling og kulturbygging. Fylkeskommunen stør rapportens forslag om å oppretthalde sjukehusets akuttfunksjon, arbeidet for desentralisering av tenester til Stord sjukehus, og forslag om samla kompetansestrategi. Fylkeskommunen understrekar behovet for styrking av digitale tenester og offentleg tilgjengeleg informasjon om tenester og ventetider. Kvinnherad kommune støttar tilrådingane og legg vekt på god kvalitet i tilbodet. Kommunen ber om at informasjon om Odda sjukehus som kjem fram i prosjektrapporten for Stord sjukehus blir sett vekk i frå til rapporten for Odda sjukehus er klar. Regionalt brukarutval vektlegg oppretthalding av kirurgitilbod og akuttfunksjonar og sluttar seg til forslaget om å flytte elektiv kirurgi til Stord sjukehus, samt forslag om felles kompetansehevingstiltak. I uttalen vektlegg brukarutvalet at spesialisthelsetenesta må endre verksemda i tråd med nye behov og endra føresetnadar for sjukehusdrift. Samarbeidsrådet sluttar seg til tilrådingane i prosjektrapporten. Samarbeidsrådet ber om garanti for at administrativ leiing i Helse Vest og Helse Fonna støttar prosess om samarbeid mellom sjukehusa i HF-et og stadleg leiing ved Stord sjukehus. Stord kommune stiller seg bak rapporten. Stord kommune har i brev dagsett kome med ein utvida kommentar om teksten i høyringsbrevet som blei sendt ut med prosjektrapporten. Dette brevet er lagt ved saka. 5

200 Vurdering Føresetnader for tilrådinga Vidareutvikling av eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester i framtida, krev eit langsiktig utviklingsarbeid. Tilrådingane i sluttrapporten handlar om dei overordna prinsippa for vidareutvikling av Stord sjukehus, mens den detaljerte utforminga skal skje i regi av Helse Fonna. Det er naturleg å sjå sluttrapporten som ei pakkeløysing, det vil seie at alle tilrådingane må sjåast i samanheng. Ein føresetnad for den tilrådde vidareføringa av akuttfunksjonane ved Stord sjukehus, vil såleis mellom anna vere at tilrådingane om kulturbygging og felles fag- og kvalitetsutvikling på tvers av dei tre sjukehusa i Helse Fonna, blir følgt opp og kjem på plass. Leiinga på alle nivå i Helse Fonna må bidra til den detaljerte utforminga og implementeringa av alle tilrådingane i rapporten. Leiingslinja i føretaket må vareta behovet for gjennomgåande leiing i Helse Fonna og for samhandling og dialog med kommunane. Stord sjukehus skal ikkje vere ei autonom eining, men vere ein del av ei samanhengande teneste. Saman med dei andre sjukehusa i Helse Fonna skal Stord sjukehus sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til innbyggarane. Det er viktig at arbeidet med å sikre eit heilskapleg tilbod til pasientane skjer i nært samarbeid med kommunane i Sunnhordaland. Konklusjon Alle tilrådingane i sluttrapporten frå prosjektet frå Stord sjukehus må sjåast i samanheng. Den tilrådde vidareføringa av akuttfunksjonane ved Stord sjukehus, vil avhenge av at dei andre tilrådingane i rapporten blir følgt opp. Dette inneber at det er vesentleg med eit gjensidig samarbeid i Helse Fonna der det store sjukehuset i praksis er ei støtte for dei mindre sjukehusa. Målet er ein felles kultur i heile Helse Fonna med felles fagleg utvikling og felles fagprosedyrar for alle tre sjukehusa. Det krev godt samspel mellom medarbeidarar og leiing på alle nivå. Dersom desse føresetnaden for tilrådinga fell bort, vil ein måtte sjå på funksjonsdeling og leiingsmodell på nytt. 6

201 Helse Vest RHF, ved Herlof Nilssen Helse Fonna HF, ved Olav Klausen Helse Fonna HF, postmottak Dykkar ref: Vår ref: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Hilde Rudlang Dato: Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan Prosjektleiar sender med dette over sluttrapport frå prosjektet for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Sluttrapporten blir å finne på nettsida til Helse Vest, Odda og Stord sjukehus Prosjektet Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan, blei starta opp i mars Det var to prosjektgrupper - éi for Stord sjukehus og éi for Odda sjukehus, med felles mandat. I mai bestemte prosjekteigarane at prosjektet for Odda sjukehus fekk utvida mandat og forlenga prosjektperiode. Prosjektet for Stord sjukehus leverer sluttrapport som planlagt, i juni Den vedlagte sluttrapporten gjeld derfor primært for Stord sjukehus, men omhandlar også til ein viss grad Odda sjukehus. Dette heng til dels saman med at prosjekta gikk parallelt med felles mandat, men ikkje minst fordi både Stord og Odda sjukehus er del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod i Helse Fonna, saman med Haugesund sjukehus. Prosjektet har vist at det er særdeles viktig å bygge opp ein felles kultur i heile Helse Fonna, med felles fagleg utvikling og felles fagprosedyrar for alle tre sjukehusa. Å få på plass gjensidig samarbeid om ei avklart oppgåvedeling, der det store sjukehuset i praksis er ei støtte for dei mindre sjukehusa, blir vesentleg framover. Det krev godt samspel mellom medarbeidarar og leiing på alle nivå. Desse forholda blir spegla i dei tilrådde hovudprinsippa for utvikling av Stord sjukehus, slik dei kjem fram i prosjektrapporten. Prosjektleiar legg til grunn at alle punkta i tilrådinga blir følgt opp, og at dette er ein føresetnad for at den tilrådde vidareføringa av akuttfunksjonane skal stå ved lag. Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Elektronisk adresse: post@helse-vest.no Besøksadresse: Nådlandskroken Forus Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

202 Vidare legg prosjektleiar til grunn som ein føresetnad, at stadleg leiing bidrar til felles kulturbygging og fagutvikling, og varetar behovet for gjennomgåande leiing i Helse Fonna og for samhandling og dialog med kommunane. Vennleg helsing Helge Bryne prosjektleiar Dokumentet er elektronisk godkjent All elektronisk post til Helse Vest skal sendast til postmottak: post@helse-vest.no Vedlegg Rapport frå prosjekt for Stord sjukehus Side 2 av 2

203 Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) PROSJEKTET FOR STORD SJUKEHUS RAPPORT JUNI 2016

204 Innhald 1. Samandrag og tilråding - prosjekt Stord sjukehus Bakgrunn Mandat og mål for prosjektet Prosjektorganisering Forståing av mandatet og oppdraget for prosjektet Prosjektgjennomføring Nasjonal helse- og sjukehusplan Nå-situasjonen Tilbodet i Helse Fonna Befolkningssamansetning og -utvikling i Sunnhordland og Hardanger Bruken av spesialisthelsetenester - forbruksmønster Pasientstraumar Øyeblikkeleg hjelp ved Stord og Odda sjukehus Primærhelsetenesta - legevaktsfunksjon og KAD Geografi og samferdsel i Sunnhordland og Hardanger Kvalitet og pasienttryggleik Bemanning og rekruttering Oppsummering av nå-situasjonen Moglege løysingar Eksempel og erfaringar frå andre sjukehus og helseføretak Den akuttmedisinske kjeda - Stord som akuttsjukehus Sjukehus i nettverk - oppgåvedeling og samarbeid Samarbeid med kommunar og primærhelsetenesta Stadleg leiing Teknologiske løysingar - digital kommunikasjon Vidare arbeid

205 1. Samandrag og tilråding - prosjekt Stord sjukehus Prosjektet Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) er eigd av administrerande direktør i Helse Vest RHF og administrerande direktør Helse Fonna HF. Prosjektet blei organisert med ei prosjektgruppe for Stord sjukehus og ei prosjektgruppe for Odda sjukehus. Begge prosjektgruppene har hatt same mandat. Prosjektgruppene starta arbeidet i mars Prosjektgruppene hadde i mandat å bygge på omtalen av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Undervegs i prosjektperioden blei helse- og sjukehusplanen behandla i Stortinget 17. mars og i føretaksmøtet 4. mai Stortingets vedtak og føringar i føretaksmøtet blei lagt til grunn for prosjektet. Dette går fram av kapittel 2.3 og 2.5. Prosjektet har i stor grad bygd på modellane som blei utvikla i Helse Førde i samband med utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus, Framtidas lokalsjukehus. Prosjektet for Stord sjukehus blei gjennomført i perioden mars-juni 2016, mens prosjektet for Odda sjukehus blei utvida og forlenga til hausten Denne føreliggande prosjektrapporten gjeld primært for Stord sjukehus, men omhandlar også til ein viss grad Odda sjukehus. Dette heng til dels saman med at prosjekta gikk parallelt med felles mandat, men ikkje minst fordi både Stord og Odda sjukehus er del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod i Helse Fonna, saman med Haugesund sjukehus. Tilrådingane i denne prosjektrapporten dreier seg om Stord sjukehus, og er avgrensa til den somatiske verksemda. Tilrådingane handlar om dei overordna prinsippa for vidareutvikling av Stord sjukehus, mens den detaljerte utforminga skal skje i regi av Helse Fonna. Vidareutvikling av eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester i framtida, krev eit langsiktig utviklingsarbeid. Prosjektgruppa for Stord sjukehus tilrår følgjande hovudprinsipp for utviklinga av Stord sjukehus i Helse Fonna: 1. Stord sjukehus som akuttsjukehus Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonane understøtter fødetilbodet. Helse Fonna vidareutviklar akutt- og traumefunksjonen i føretaket for å sikre ei avklart oppgåvedeling og felles rutinar mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Dette arbeidet skal gjerast i samsvar med nasjonal traumeplan, som er under revidering. Helse Fonna vurderer å desentralisere meir av den elektive kirurgien til Stord som er nødvendig for å vedlikehalde og styrke den akutt-kirurgiske kompetansen lokalt. 2. Kulturbygging Helse Fonna legg stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning - i heile Helse Fonna. Stord sjukehus, Odda sjukehus og Haugesund sjukehus skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. 3. Samhandling om eit heilskapleg tilbod til pasientane Det er sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Samarbeidsavtalene mellom kommunane og Helse Fonna er 3

206 nyttige verktøy i dette arbeidet. Helse Fonna vil arbeide for å etablere «éin port inn» i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Kommunane og Helse Fonna skal samarbeid om å vidareutvikle den akuttmedisinske kjeda for sikre befolkninga eit trygt akuttilbod. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag. 4. Lokalt tenestetilbod Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. 5. Stadleg leiing Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. 6. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. 7. Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa. 8. IKT-arbeid Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. 4

207 2. Bakgrunn 2.1. Mandat og mål for prosjektet Prosjektdirektivet for prosjektet Odda og Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ), er å finne som vedlegg 1. Mandatet er som følger: Arbeidet skal bygge på omtale av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ). Prosjektet skal medverke til å utvikle eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda og Stord sjukehus der nærleik, tilgjengelegheit, at ein blir møtt med omsorg og respekt og at tenestene er trygge og av høg kvalitet, står sentralt. Prosjektet skal også fokusere på korleis dei ressursane som er lokalisert til sjukehuset blir effektivt utnytta. Nasjonal helse- og sjukehusplan er ein viktig del av regjeringa sitt arbeid for å skape pasientens helseteneste. Planen skal sikre trygge sjukehus og betre helsetenester, uansett kvar du bur. Nasjonal helse- og sjukehusplan gjeld for perioden , men beskriv og drøftar utviklingstrekk fram mot Nasjonal helse- og sjukehusplan har sju hovudområder og mål: - Styrke pasienten - Prioritere tilbudet i psykisk helse og rusbehandling - Fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten - Nok helsepersonell med riktig kompetanse - Bedre kvalitet og pasientsikkerhet - Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehusene - Styrke akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Alle måla har eige kapittel i sjukehusplanen I Protokoll frå føretaksmøte i Helse Vest RHF, krav og rammer for 2016, heiter det: Forslaga som er lagt fram i Meld.St. 11 ( ) Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ) vil få stor innverknad på helseføretaka. Stortinget skal behandle meldinga våren Styra i dei regionale helseføretaka må gjere seg kjent med innhaldet og starte arbeidet med å førebu verksemdene på forslaga som ligg i Nasjonal helse- og sjukehusplan, mellom anna ved å samle inn data og førebu dialog med kommunane. Mål for prosjektet, jf. prosjektdirektivet, er som følger: Mål for prosjektet er å finne løysingar som sikrar eit framtidsretta og trygt tenestetilbod, med god fagleg kvalitet og pasienttryggleik, samtidig som ein sikrar effektiv ressursutnytting innanfor dei økonomiske rammer som gjeld for helseføretaket Prosjektorganisering Prosjektet er organisert med ei prosjektgruppe for Stord sjukehus og ei prosjektgruppe for Odda sjukehus. Begge prosjektgruppene har same mandat. Prosjekteigar er administrerande direktør i Helse Vest RHF og administrerande direktør Helse Fonna HF. 5

208 Prosjektgrupper Det blei oppretta ei prosjektgruppe for Stord sjukehus leia av Helge Bryne med følgjande deltaking: 3 representantar frå Helse Fonna HF (1 representant frå Stord sjukehus) 3 representantar frå kommunane 1 representant frå vernetenesta 2 representantar frå dei tillitsvalde (Haugesund og Stord) 1 brukarrepresentant 1 representant frå Helse Vest RHF Det blei oppretta ei prosjektgruppe for Odda sjukehus leia av Helge Bryne med følgjande deltaking: 3 representantar frå Helse Fonna HF (1 representant frå Odda sjukehus) 3 representantar frå kommunane 1 representant frå vernetenesta 2 representantar frå dei tillitsvalde (Haugesund og Odda) 1 brukarrepresentant 1 representant frå Helse Vest RHF Namna på deltakarane i prosjektgruppene går fram av prosjektdirektivet (vedlegg 1) Forståing av mandatet og oppdraget for prosjektet Oppdraget til prosjektet er å sjå Stord og Odda sjukehus i lys i føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Prosjektmandatet la til grunn Meld. St. 11 ( ) og føringar i føretaksmøtet i 12. januar Undervegs i prosjektperioden blei helse- og sjukehusplanen behandla i Stortinget 17. mars (Innst. 206 S ( )). På grunnlag av vedtak i Stortinget blei føringar for Helse Vest formidla i føretaksmøtet 4. mai Prosjektet har i tillegg til mandatet, lagt til grunn først Stortingets vedtak 17. mars, og deretter føringar i føretaksmøtet 4. mai. Følgjande føringar frå Nasjonal helse- og sjukehusplan og føretaksmøtet 4. mai er særleg vesentlege for forståinga av oppdraget for prosjektet (sjå også kapittel 2.5 for meir om innhaldet i føringane): Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal fortsatt ha dette når omsynet til pasienten gjør det nødvendig og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. Føretaksmøtet viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Vedtaket om stadleg leiing gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men føretaksmøtet presiserte at stadleg leiing skal være hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Føretaksmøtet presiserte at kravet om stadleg leiing ikkje er til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. 6

209 I prosjektet om Stord og Odda sjukehus vil erfaringar frå og framgangsmåten i utviklings- og omstillingsarbeidet i Helse Førde vere nyttig å sjå på. Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus, Framtidas lokalsjukehus, hadde i oppdrag å utvikle ein nasjonal modell for lokalsjukehus. Nasjonal helse- og sjukehusplan har også brukt og vist til eksempel frå Helse Førde. Prosjektet for Stord og Odda sjukehus vil derfor i stor grad bygge på modellane som blei utvikla i samband med utviklings- og omstillingsarbeidet i Helse Førde. Modellane vil måtte tilpassast den lokale konteksten i Helse Fonna. Tilrådingane i prosjektet vil dreie seg om dei overordna prinsippa for vidareutvikling av Stord og Odda sjukehus, mens den detaljerte utforminga/implementeringa av dei føreslåtte endringane vil bli vidareført i regi av Helse Fonna. Prosjektet for Stord sjukehus avgrensar seg til å sjå på den somatiske verksemda, og går ikkje inn på tilbodet innanfor psykiske helsevern eller rusbehandling Prosjektgjennomføring Prosjektet Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan, blei starta opp i mars Det har vore 3 prosjektmøte i begge prosjektgruppene; 8. og 9. mars, 25. og 26. april, 30. og 31. mai Det har i prosjektperioden vore eitt møte med prosjekteigarane den 25. mai. Møtet bestemte å utvide og forlenge prosjektet for Odda sjukehus. Prosjektet for Stord sjukehus blei det lagt opp til å avslutte som planlagt før sommaren Prosjektet for Stord sjukehus blei gjennomført i perioden mars-juni I løpet av denne er korte prosjektperioden har prosjektet ikkje gjort særskilte utgreiingar, men i gjennomgangen av nåsituasjonen bygd på føreliggande offisiell styringsinformasjon/statistikk. Etter siste prosjektmøte i slutten av mai, blei vidare dialog i prosjektet gjennomført på e-post. Denne føreliggande prosjektrapporten gjeld primært for Stord sjukehus, men omhandlar også til ein viss grad Odda sjukehus. Dette heng til dels saman med at prosjekta gikk parallelt med felles mandat, men ikkje minst fordi både Stord og Odda sjukehus er del av eit samla spesialisthelsetenestetilbod i Helse Fonna, saman med Haugesund sjukehus. Prosjektet for Odda sjukehus blir forlenga ut hausten 2016 for å kunne vurdere løysingar i eit større perspektiv og sjå på heile verksemda ved Odda sjukehus under eitt. Prosjektmandatet vil bli justert og prosjektgruppa utvida. Det vil bli utarbeidd ein eigen prosjektrapport, som vil bygge på denne føreliggande rapporten Nasjonal helse- og sjukehusplan Dette kapittelet går gjennom vesentlege føringar frå Nasjonal helse- og sjukehusplan, frå Stortingets behandling av planen og frå føretaksmøtet 4. mai. Gjennomgangen bygger altså på protokollen frå føretaksmøtet 4. mai 2016 og Innst. 206 S ( ), jf. Meld. St. 11 ( ) Nasjonal helseog sykehusplan, som ble behandla i Stortinget 17. mars

210 Ulike typar sjukehus i nettverk Eit av dei viktigaste måla i Nasjonal helse- og sjukehusplan er å betre oppgåvedelinga og samarbeidet mellom sjukehusa. Funksjonar skal samlast når det er nødvendig for kvaliteten, men dei skal samtidig desentraliserast når det er mogleg for å gi eit breiast mogleg tilbod med god kvalitet i nærmiljøet. Det skal framleis vere ein desentralisert og differensiert sjukehusstruktur i Noreg, med ulike typar sjukehus: Figur 1. Sjukehus i team Regionsjukehus er hovudsjukehuset i helseregionen. Det er Haukeland universitetssjukehus i Helse Vest. Regionsjukehuset vil ha det største tilbodet av regionsfunksjonar og nasjonale behandlingstenester i ein helseregion. Dette er ikkje til hinder for at store akuttsjukehus og universitetssjukehus kan ha regionsfunksjonar. Stort akuttsjukehus har eit breitt tilbod innan akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter. I Helse Vest er dette Stavanger universitetssjukehus, Haugesund sjukehus og Førde sentralsjukehus. Akuttsjukehus: Skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Dette kan skje ved å utnytte dei samla ressursane i helseføretaket som heilhet. Akuttsjukehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbod når busetting, avstand mellom sjukehus, bil-, båt- og luftambulansetenester og vêrforhold gjer det nødvendig. Akuttsjukehusa vil på grunn av lokale forhold, kunne ha ulik kompetanse og system for vurdering, stabilisering og handtering av akutte hendingar. Fleire av sjukehusa vil framleis måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbod på grunn av lange avstandar. Eventuelle endringar i sjukehustilbodet må ikkje svekke det samla fødetilbodet. Akuttsjukehus i Helse Vest er Nordfjord sjukehus, Lærdal sjukehus, Voss sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus. Sjukehus utan akuttfunksjonar (elektive sjukehus) er sjukehus med berre planlagt behandling. Sjukehus må samarbeide tettare enn i dag. Det skal vere team av sjukehus akkurat som det skal vere team av helsepersonell. Små og store sjukehus er gjensidig avhengige av kvarandre. Store sjukehus må for eksempel overlate oppgåver til mindre sjukehus, for å utnytte felles kapasitet og kompetanse. Tett 8

211 samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. I samband med arbeidet med utviklingsplanar i helseføretaka, presiserte føretaksmøtet 4. mai følgjande føringar: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til pasienten gjer det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. I samband med helseføretaka sitt arbeid med utviklingsplanar skal dei regionale helseføretaka gjennomgå basestrukturen for luftambulansar i Noreg. Det skal bli starta ein prosess med å flytte meir av den elektive kirurgien i føretaka til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved desse sjukehusa. Ein må sjå sjukehusstruktur og ambulansetenester i samanheng. Endra oppgåvedeling må følgjast av nødvendig styrking av ambulansetenesta. Desentraliserte spesialisthelsetenester, gjerne samlokalisert med kommunale helse- og omsorgstenester, skal vidareutviklast for å gi gode tenester i nærmiljøet og heilskapelege pasientforløp Sentralisering og desentralisering Utvikling av nye medisinske behandlingsmetodar, teknologi og IKT kan gi både sentralisering og desentralisering av helsetenester. Nasjonal helse- og sjukehusplan peiker på at faga utviklar seg ulikt. Figur 2 Utvikling av fag Innanfor dei kirurgiske spesialitetane er det ei auka spesialisering og sentralisering. Det er god dokumentasjon for at det er ein samanheng mellom pasientvolum og kvalitet, oftast målt som overleving, for ei rekke kirurgiske inngrep. Ei kartlegging ( ) av 14 mindre lokalsjukehus viste at det i gjennomsnitt var tre øyeblikkeleg hjelp innleggingar i kirurgiske avdelingar og seks i medisinske avdelingar per døgn. I gjennomsnitt blei 9

212 det gjort eitt akuttkirurgisk inngrep per døgn, og i løpet av eitt år blei det mottatt i gjennomsnitt éin pasient med alvorleg skade (signifikant multitraume) (arbeidsgruppe på oppdrag frå HOD) Innanfor indremedisinske fag har det også skjedd ei spesialisering, men samtidig er det framleis behov for breiddekompetanse. Det er mange eldre med kroniske sjukdommar, ulike diagnosar og mange medikament, som har behov for legar som kan forstå og behandle heilskapen. Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast at: «pasientens behov skal være styrende for hvordan vi organiserer sykehusene og hva slags oppgavedeling det skal være mellom sykehus i framtiden. Pasienter med vanlige sykdommer, kroniske tilstander, psykiske helseproblemer og rusavhengighet skal få flest mulig tjenester lokalt. Det er regjeringens mål å videreutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetjenesten med mer vekt på ambulante og polikliniske tjenester. Her vil samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjeneste være avgjørende for at både primær- og spesialisthelsetjenesten kan gi et samlet, godt og lokalt basert tilbud.» Stadleg leiing Føretaksmøtet 4. mai 2016 viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Ved behandling av Nasjonal helse- og sjukehusplan gjorde Stortinget følgjande oppmodingsvedtak: "Stortinget ber regjeringen gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at stedlig ledelse bli hovedregelen ved norske sykehus". Vedtaket gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodellar tilpassa lokale behov, men stadleg leiing skal vere hovudregelen. Kravet om stadleg leiing er ikkje til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finst leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Helseføretaka må organisere verksemda slik at lovkrav til einskapleg leiing blir oppfylte. Det inneber mellom anna at alle tilsette i sjukehusa skal vite kven som er nærmaste leiar, jf. rundskriv I-2/2013 om leiaransvar i sjukehus. Uavhengig av organisering skal ein sikre god kommunikasjon og nærleik til næraste leiar. Omstillingsprosessar og endring av organisasjonsmodell skal skje i samarbeid og i god dialog med tilsette og organisasjonane. 10

213 3. Nå-situasjonen 3.1. Tilbodet i Helse Fonna Figuren nedanfor viser oversikt over befolkningsgrunnlag for somatiske sjukehus med akuttfunksjonar i landet, m.a. for dei tre sjukehusa i Helse Fonna. Odda sjukehus er det minste i landet. Figur 3. Befolkningsgrunnlag for somatiske sjukehus med akuttfunksjonar Organisering Helse Fonna yter spesialisthelsetenester til ei befolkning på (per ), og består av Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus. Innanfor psykisk helsevern er det Valen sjukehus og fire distriktspsykiatriske senter (Folgefonn DPS, Haugaland DPS, Karmøy DPS og Stord DPS). Haugesund sjukehus dekker 10 kommunar (Haugesund, Utsira, Karmøy, Bokn, Tysvær, Suldal, Sauda, Vindafjord, Etne og Sveio). Stord sjukehus dekker 5 kommunar (Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad) med til saman innbyggarar. Odda sjukehus dekker 3 kommunar (Odda, Ullensvang og Jondal) med til saman innbyggarar. I tillegg høyrer Eidfjord kommune til Helse Fonna, men innbyggarane får spesialisthelsetenester frå Helse Bergen, i hovudsak frå Voss sjukehus. Denne ordninga blei vedtatt av styret i Helse Vest i 2013, på bakgrunn av prosjektet «Føretaksgrenser i Indre Hardanger». 11

214 Figur 4. Sjukehusområdet i Helse Fonna Organiseringa i Helse Fonna går fram av figur 5 og 6 nedanfor. Stabsfunksjonar er lokalisert i Haugesund, og er felles for heile helseføretaket (HR, kommunikasjon, økonomi). Fag- og føretaksutvikling dekker også heile føretaket (kvalitet, pasientsikkerhet, IKT, forsking, samhandling, smittevern, fagdirektør, føretaksadvokat). Klinikk for medisinsk service og beredskap (radiologi, laboratoriet, prehospitale tenester) og Internservice omfattar heile føretaket. Dei har begge avdelingar både ved Odda og Stord sjukehus. Størstedelen av Stord sjukehus er organisert som eigen klinikk, med eigen klinikkdirektør som rapporterer til administrerande direktør. Odda sjukehus er organisert som ei avdeling i Medisinsk klinikk, leia av seksjonsleiar som rapporterer til direktør for Medisinsk klinikk. Figur 5. Organisering av Helse Fonna 12

215 Figur 6. Organisering av medisinsk klinikk Hovudtrekk i tenestetilbodet og funksjonsdeling Hovudfunksjonar ved Haugesund sjukehus Haugesund sjukehus har eit vidt spekter av spesialisthelsetenester, og er eit stort akuttsjukehus, jf. nasjonal helse- og sjukehusplan. Helse Fonna er likevel eit relativt lite helseføretak som skal ta hand om og stabilisere akutte sjukdoms- og skadetilfelle, og særleg gi eit tilbod til dei store sjukdomsgruppene som treng nærleik til tenestene. Dei mest spesialiserte tenestene blir dekt i Helse Bergen (Haukeland universitetssjukehus) og til dels i Helse Stavanger (Stavanger universitetssjukehus). Eksempel på dette er nevrokirurgi, kardiologisk intervensjon, større thorax kirurgi, spiserørskirurgi, kjevekirurgi og behandling for ei rekke kreftformer, t.d. strålebehandling og kirurgisk kreftbehandling av barn. Andre eksempel er rehabilitering etter traumatiske skadar som ryggmargsskade eller hovudskade. Det gjeld også nasjonale funksjonar, som t.d. avansert brannskadebehandling. For ein del nasjonale funksjonar reiser pasientane også til andre regionar. Helse Fonna (Haugesund sjukehus) har regionsfunksjon på fertilitetsklinikk/sædbank. Haugesund sjukehus har føretaksdekkande funksjonar innanfor følgjande spesialitetar: auge, habilitering, karkirurgi, brystkirurgi, nevrologi, pediatri, øyre-, nase- og hals. Fødetilbodet i Helse Fonna er delt slik at riskofødslar frå heile helseføretaket skal samlast ved Haugesund sjukehus, og fødande frå Hardanger føder i Haugesund eller på Stord, mens barselopphald (God Start) gis ved Odda sjukehus. 13

216 I området til Haugesund sjukehus er det 22 avtalespesialistar, fordelt med 1 innanfor anestesi, 3 i augesjukdommar, 2 innanfor fødselshjelp og kvinnesjukdommar, 4 indremedisinarar, 3 psykiatrar, 4 psykologar, 1 urolog og 3 avtalespesialistar innanfor øyre-nase-halssjukdommar. Hovudfunksjonar ved Stord sjukehus Stord sjukehus er eit akuttsjukehus som skal gje eit tilbod til dei store pasientgruppene i området. Dei meir spesialiserte tenestene er lokalisert til Haugesund sjukehus eller Haukeland universitetssjukehus. Kreftforløp går vidare til Haugesund eller Bergen, men nokre pasientar får cellegiftbehandling på Stord. Det er medisinske og kirurgisk sengepostar og poliklinikkar ved sjukehuset i tillegg til operasjonsavdeling med 4 operasjonsstover. Fødeavdelinga for fødslar som ikkje er vurderte som risikofødslar. Stord sjukehus har føretaksdekkande funksjon innanfor spesialisert rehabilitering. Det er 7 avtalespesialistar innanfor Stord sitt sjukehusområde som dekker fagområda fødselshjelp og kvinnesjukdommar, augesjukdommar, hud- og veneriske sjukdommar, psykriatri, psykologi og øyrenase-hals. Det er samarbeid med fleire av avtalespesialistane i Haugesund og i Bergen, særleg innanfor spesialitetar der sjukehuset har kapasitets-utfordringar. (Hovudfunksjonar ved Odda sjukehus blir omtalt i neste prosjektrapport, i prosjektet for Odda sjukehus.) Prehospitale tenester i spesialisthelsetenesta Ambulansetenesta for Hardanger - Odda sjukehus opptaksområde: Odda ambulansestasjon oppdrag i 2015 ( km) - Bemannet med 16,3 årsverk - To biler i døgndrift + 1 dagbil, og 1 beredskapsambulanse (driftsreserve) Ambulansetenesta for Sunnhordland - Stord sjukehus opptaksområde: 1 ambulansebåt i opptaksområdet (Kvinnherad) Følgeteneste jordmor (Kvinnherad) 4 ambulansestasjonar: Stord ambulansestasjon oppdrag i 2015 ( km) - Bemannet med 13,6 årsverk - To biler i døgndrift + 2 beredskapsambulanser Bømlo ambulansestasjon oppdrag i 2015 ( km) - Bemannet med 6,6 årsverk - 1 bil i døgndrift 14

217 Tysnes ambulansestasjon oppdrag 2015 ( km) - Bemannet med 6,6 årsverk - 1 bil i døgndrift Kvinnherad ambulansestasjon oppdrag i 2015 ( km) - Bemannet med 14 årsverk - To biler i døgndrift + 1 beredskapsambulanse 3.2. Befolkningssamansetning og -utvikling i Sunnhordland og Hardanger Samla oversikt over tal innbyggarar og befolkningsutvikling i kommunane i Helse Fonna-området: Figur 7. Innbyggarar og befolkningsutvikling i Helse Fonna Oversikten viser at opptaksområdet til Odda sjukehus har eit langt lågare folketal og ein lågare forventa vekst enn dei andre sjukehusområda i Helse Fonna. Nedanfor følgjer fleire detaljar for befolkningssamansetning i 2016 og forventa utvikling i 2030 for kommunane i opptaksområda til Stord og Odda sjukehus. Kommunane i Stord sjukehus sitt opptaksområde Tabell 1 viser talet på innbyggarar og fordelinga (prosent) i alderskategoriar i 2016 og 2030 for kommunane i opptaksområdet til Stord sjukehus. Det er stor variasjon i innbyggartalet. Fitjar og Tysnes har svært lågt innbyggartal, medan Stord har det høgste innbyggartalet av desse kommunane tala er basert på SSB si befolkningsframskriving, MMMM 1. Totalt sett vil det vere ein vekst i befolkningsgrunnlaget for heile opptaksområdet frå Dette alternativet inneberer at ein nyttar middelverdiar for dei faktorane som framskrivinga baserar seg på (fruktbarheit, levealder, innanlandsk flytting og innvandring). Alternativet er det som er mest vanleg å bruka ved befolkningsframskriving. 15

218 0-66 år år år 90 år+ Totalt Stord 87 % 84 % 9 % 11 % 3 % 5 % 1 % 1 % Bømlo 86 % 83 % 9 % 11 % 3 % 5 % 1 % 1 % Fitjar 87 % 80 % 9 % 15 % 3 % 5 % 1 % 1 % Tysnes 78 % 74 % 14 % 16 % 6 % 8 % 2 % 2 % Kvinnherad 82 % 78 % 12 % 14 % 4 % 6 % 1 % 1 % Heile opptaksområdet 85 % 81 % 10 % 12 % 4 % 5 % 1 % 1 % Hordaland 86 % 84 % 9 % 11 % 3 % 5 % 1 % 1 % Heile landet 86 % 83 % 10 % 12 % 3 % 5 % 1 % 1 % Tabell 1. Innbyggartal og del menneskjer i kvar aldersgruppe per kommune i Stord sjukehus sitt opptaksområde 2016 og forventa i 2030 (Kjelde SSB) For alle kommunar i Stord opptaksområde, med unntak av Fitjar er den største aukinga i befolkningsvekst forventa å kome i aldersgruppa år (tabell 2), dette gjelder og for opptaksområdet sett under eit, for Hordaland og heile landet. Stord er forventa å ha den største veksten i denne gruppa. Totalt sett er Stord og Bømlo også forventa å ha høgast befolkningsvekst. Tysnes er den einaste kommunen der det er forvente negativ befolkningsvekst, medan i Kvinnherad er det forventa ein relativt liten vekst i det totale folketalet samanlikna med dei andre kommunane. Forventa endring i folketalet frå år år år 90 år + Totalt Stord 14 % 39 % 81 % 52 % 19 % Bømlo 13 % 42 % 68 % -18 % 17 % Fitjar -1 % 82 % 59 % -24 % 8 % Tysnes -9 % 6 % 43 % -2 % -4 % Kvinnherad 0,5 % 19 % 58 % 11 % 5 % Opptaksområdet 8 % 33 % 66 % 10 % 13 % Hordaland 12 % 35 % 63 % 18 % 16 % Noreg 10 % 32 % 68 % 16 % 14 % Tabell 2. Forventa endring i folketalet ( ) per kommune i Stord sjukehus sitt opptaksområde (Kjelde SSB) Kommunane i Odda sjukehus sitt opptaksområde Tabell 3 viser det totale innbyggartalet og prosent innbyggarar fordelt i alderskategoriar i kvar av kommunane i Odda sjukehus sitt opptaksområde. Det er relativt stor variasjon i innbyggartal mellom desse kommunane. Som omtalt i kap. 3.1, inngår ikkje Eidfjord kommune lenger i opptaksområdet for Odda sjukehus, og tala for Eidfjord kommune er derfor utelatt frå talmaterialet. Det er forventa ei auke i innbyggartalet i kvar kommune frå Innbyggartalet for 2030 er framskrive med SSB sitt alternativ MMMM år år år 90 år+ Totalt Odda 80 % 77 % 13 % 15 % 6 % 6 % 2 % 2 % Ullensvang 79 % 78 % 14 % 14 % 5 % 7 % 2 % 2 % Jondal 78 % 78 % 15 % 13 % 5 % 9 % 2 % 1 % Opptaksområdet 80 % 77 % 13 % 15 % 5 % 7 % 2 % 2 % Hordaland 86 % 84 % 9 % 11 % 3 % 5 % 1 % 1 % Noreg 86 % 83 % 10 % 12 % 3 % 5 % 1 % 1 % Tabell 3. Innbyggartal per kommune i Odda sjukehus sitt opptaksområde, 2016 (Kjelde SSB) 16

219 Alle kommunar i Indre Hardanger har ein noko lågare prosent innbyggarar i aldersgruppa 0-66 år enn snittet for Hordaland og heile landet. Hardangerkommunane har ein høgare del innbyggarar i aldersgruppa år og år enn resten av landet og fylket. Hardangerkommunane skil seg ut ved å generelt ha ein eldre befolkning enn kva resten av fylket og landet har. Forventa endring i folketalet frå år år år 90 år + Totalt Odda 0 % 27 % 20 % -2 % 4 % Ullensvang 1 % 0 % 57 % -7 % 3 % Jondal 12 % -2 % 98 % -59 % 13 % Opptaksområde 1 % 15 % 37 % -11 % 5 % Hordaland 12 % 35 % 63 % 18 % 16 % Norge 10 % 32 % 68 % 16 % 14 % Tabell 4. Forventa endring i folketalet ( ) per kommune i Odda sjukehus sitt opptaksområde (Kjelde SSB) Kommunane i Indre Hardanger er forventa å ha ein del lågare befolkningsvekst enn Hordaland og landet (med unntak av Jondal) (tabell 4). Den største veksten er forventa å kome i aldersgruppa år i samlege kommunar. I aldersgruppa for dei som er 90 år eller eldre er det forventa negativ vekst, dette er i strek kontrast til både fylkes- og landsgjennomsnittet. Jondal skil seg ut med at nesten all befolkningsveksten fram mot 2030 er forventa å skje i aldersgruppa år. Her er det forventa ein nedgang i både i aldersgruppa år, og 90 år og eldre Bruken av spesialisthelsetenester - forbruksmønster Dette kapittelet gir eit bilde av forbruksmønsteret til befolkninga i Sunnhordland og Hardanger når det gjelder spesialisthelsetenester. Stord sjukehus sitt opptaksområde Kommunane i Sunnhordland har fleire akuttinnleggingar per 1000 innbyggar enn resten av landet (figur 8). Særleg Tysnes kommune har eit høgt forbruk samanlikna med andre, både når det gjeld elektive og akutte innleggingar. Totalt sett er forbruket av spesialisthelsetenester høgare i Sunnhordland enn elles i landet, og også høgare enn elles i Helse Vest. Merk at figur 8 viser den totale mengda innleggingar per 1000 innbyggarar, dette kan altså vere innleggingar andre stader enn ved Stord sjukehus. 17

220 Sjukehusinnleggingar per 1000 innbyggjar per kommune, elektiv og akutt Stord sjukehus sitt opptaksområde Akuttinnleggingar per 1000 innb. Elektive innleggingar per 1000 innb. Figur 8. Sjukehusinnleggingar per 1000 innbyggar per kommune i Stord sjukehus sitt opptaksområde % av alle kirurgiske øh-prosedyrar (uavhengig av omsorgsnivå) for innbyggarane i Stord sjukehus sitt opptaksområde finn stad ved Stord sjukehus, 17 % ved Haukeland sjukehus, og 11 % ved Haugesund sjukehus. Om ein ser på døgnopphald som er knytt til kirurgisk øh er delen utført ved Stord sjukehus noko mindre (61 %). Odda sjukehus sitt opptaksområde Odda og Ullensvang skil seg ut ved å ha fleire akuttinnleggingar per 1000 innbyggar enn gjennomsnittet for både landet og Helse Vest, Odda ligger svært høgt her (figur 9). Merk at dette også gjeld innleggingar andre stader enn Odda sjukehus. 18

221 250 Sjukehusinnleggingar per 1000 innbyggjar per kommune, elektiv og akutt 2015, Odda sjukehus sitt opptaksområde Jondal Odda Ullensvang Helse Vest Landsgjennomsnitt Akuttinnleggingar per 1000 innb. Elektive innleggingar per 1000 innb. Figur 9. Sjukehusinnleggingar per 1000 innbyggar per kommune i Odda sjukehus sitt opptaksområde % av alle kirurgiske øh-prosedyrar (uavhengig av omsorgsnivå) for innbyggarane i Odda sjukehus sitt opptaksområde, finn stad ved Odda sjukehus, 22 % ved Haukeland sjukehus, og 15 % ved Haugesund sjukehus. Om ein ser på døgnopphald som er knytt til kirurgisk øh er delen utført ved Odda sjukehus mindre (24 %) Pasientstraumar Dette kapittelet presenterer pasientstraumar for døgnopphald (elektiv og augeblikkeleg hjelp), poliklinikk og dagopphald. Pasientstraumanalysane viser kor pasientar busette i dei ulike kommunane, mottar spesialisthelsetenester. Noko av pasientstraumane er nødvendig fordi Stord og Odda sjukehus ikkje har alle funksjonar. Men straumane er truleg større enn nødvendig. Straumane går i stor grad til Helse Bergen/Haukeland universitetssjukehus, og i mindre grad til Haugesund sjukehus. Dette har til ein viss grad samanheng med regionsfunksjonane ved Haukeland universitetssjukehus, men det forklarer berre ein liten del av straumane. Ein må fokusere på å nå ut til fastlegane med informasjon om tilbodet ein har samla i Helse Fonna, slik at dei pasientane som ikkje har tilbod på næraste sjukehus blir sende til eit av dei andre sjukehusa i Helse Fonna dersom ein har tilbodet i føretaket (sjå kapittel 4.3 og 4.4). Pasientstraumane vil også vere påverka av tilvisingspraksis hjå fastlegane i kommunane som inngår i sjukehusa sine opptaksområder. I prosjektet frå 2012 då føretaksgrensene i indre Hardanger blei utgreia, var det gjort ein eigen analyse på bakgrunn av intervju med fastlegar. Truleg kan denne analysen også tas med i betraktning no når ein ser på pasientstraumane i Men legane i indre Hardanger tilviser i større grad no enn tidlegare til ortoped i Haugesund. Elles er det ofte pasientane som sjølv bestemmer kvar han eller ho ynskjer å bli tilvist. For pasientar i Ullensvang er det lettast å 19

222 reise til Voss om det ikkje finnest tilsvarande tilbod i Odda. Deretter blir Haukeland universitetssjukehus prioritert, og til sist Haugesund. Dette skyldast først og fremst mangel på offentleg transport mellom Ullensvang og Haugesund. Utgreiinga frå 2012 om kva som styrar brukarane sine val av behandlingsstad fastleganes tilvisingspraksis er å finna i vedlegg 2 til rapporten. Pasientstraumane vil vere påverka av sjukehusa sin kapasitet til å behandla innan ulike spesialitetar. Pasientsstraumane er ikkje sett opp mot kapasitet, og dette bør det tast høgde for når ein tolkar resultata. Ein finn størst del elektive døgnopphald 2 ved Haukeland universitetssjukehus for alle kommunar i opptaksområda til Odda og Stord sjukehus (tabell 5). Innbyggarane i opptaksområdet til Haugesund sjukehus, nyttar Haugesund sjukehus mest. Fitjar har høgast forbruk av elektive døgnopphald ved Stord sjukehus, medan Odda har høgast forbruk av elektive døgnopphald ved Odda sjukehus. Av kommunane i Stord sjukehus sitt opptaksområde er det Tysnes som har høgast del elektive døgnopphald ved Haukeland Universitetssjukehus, medan det er Jondal som har det høgaste forbruket blant kommunane i Odda sjukehus sitt opptaksområde. I utgreiinga om tilvisingspraksis er det peikt på Tysnes er lokalisert i ytterkanten av Helse Fonna området, og at kommunen ligg nærmare Bergen enn Haugesund. Det gjeld også Jondal. 2 Gjennom heile rapporten nyttar vi desse definisjonane på aktivitetskategori/omsorgsnivå: 1) Døgnopphald: Innleggingar med 1 eller fleire overnattingar, 2) Dagbehandling: Innleggingar med 0 liggedøgn (eksklusiv dialyse som er poliklinisk kontakt) og dagkirurgi 3) Polikliniske kontakter 20

223 Elektive døgnopphald Behandlingsstad Opptaksområde for Kommune Haugesund Odda Stord Haukeland Voss Førde Stavanger Andre SUM Stord sjukehus Stord 15 % 0 % 29 % 44 % 0 % 0 % 0 % 11 % 100 % Bømlo 24 % 0 % 25 % 40 % 0 % 0 % 1 % 10 % 100 % Fitjar 13 % 2 % 34 % 44 % 0 % 1 % 0 % 7 % 100 % Tysnes 13 % 0 % 23 % 57 % 0 % 0 % 0 % 6 % 100 % Kvinnherad 18 % 2 % 18 % 50 % 1 % 1 % 1 % 9 % 100 % Odda sjukehus Odda 23 % 13 % 2 % 50 % 2 % 0 % 1 % 10 % 100 % Ullensvang 13 % 9 % 2 % 57 % 9 % 1 % 0 % 9 % 100 % Jondal 2 % 7 % 0 % 72 % 8 % 0 % 0 % 12 % 100 % Haugesund sjukehus Bokn 47 % 0 % 6 % 29 % 0 % 0 % 9 % 9 % 100 % Etne 44 % 2 % 3 % 31 % 0 % 1 % 5 % 14 % 100 % Haugesund 49 % 1 % 2 % 28 % 0 % 0 % 6 % 15 % 100 % Karmøy 49 % 0 % 2 % 28 % 0 % 0 % 6 % 13 % 100 % Sauda 49 % 1 % 3 % 22 % 0 % 0 % 13 % 11 % 100 % Suldal 47 % 0 % 1 % 12 % 1 % 0 % 19 % 20 % 100 % Sveio 51 % 0 % 2 % 27 % 0 % 0 % 7 % 13 % 100 % Tysvær 48 % 0 % 2 % 27 % 0 % 0 % 5 % 18 % 100 % Utsira 67 % 0 % 0 % 7 % 0 % 0 % 20 % 7 % 100 % Vindafjord 53 % 1 % 2 % 24 % 0 % 1 % 8 % 11 % 100 % Tabell 5. Pasientstraumar elektive døgnopphald per kommune og sjukehus 2015 Behandlingsstad med høgast del elektive døgnopphald er merka med raudt. 21

224 ØH- døgnopphald Behandlingsstad Opptaksområde for Kommune Haugesund Odda Stord Haukeland Voss Førde Stavanger Andre SUM Stord sjukehus Stord 9 % 0 % 80 % 9 % 0 % 0 % 1 % 0 % 100 % Bømlo 15 % 0 % 74 % 8 % 0 % 0 % 2 % 0 % 100 % Fitjar 10 % 0 % 77 % 11 % 0 % 0 % 1 % 1 % 100 % Tysnes 9 % 0 % 74 % 15 % 0 % 0 % 0 % 1 % 100 % Kvinnherad 10 % 9 % 67 % 13 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % Odda sjukehus Odda 13 % 74 % 1 % 10 % 1 % 0 % 0 % 1 % 100 % Ullensvang 7 % 46 % 1 % 27 % 17 % 0 % 1 % 1 % 100 % Jondal 6 % 44 % 0 % 36 % 11 % 0 % 2 % 1 % 100 % Haugesund sjukehus Bokn 88 % 0 % 0 % 5 % 0 % 0 % 7 % 1 % 100 % Etne 88 % 2 % 2 % 5 % 0 % 0 % 3 % 0 % 100 % Haugesund 94 % 0 % 1 % 3 % 0 % 0 % 2 % 1 % 100 % Karmøy 93 % 0 % 0 % 3 % 0 % 0 % 2 % 0 % 100 % Sauda 86 % 0 % 0 % 4 % 0 % 0 % 10 % 0 % 100 % Suldal 80 % 1 % 0 % 4 % 0 % 0 % 14 % 1 % 100 % Sveio 85 % 0 % 9 % 5 % 0 % 0 % 1 % 0 % 100 % Tysvær 93 % 0 % 0 % 3 % 0 % 0 % 2 % 1 % 100 % Utsira 93 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7 % 0 % 100 % Vindafjord 93 % 0 % 1 % 3 % 0 % 0 % 2 % 1 % 100 % Tabell 6. Pasientstraumar øh-døgnopphald per kommune og sjukehus 2015 Behandlingsstad med høgast del øh-døgnopphald er merka med raudt. 22

225 Dagbehandling Behandlingsstad Opptaksområde for Kommune Haugesund Odda Stord Haukeland Voss Førde Stavanger Andre SUM Stord sjukehus Stord 16 % 0 % 54 % 21 % 0 % 0 % 1 % 8 % 100 % Bømlo 28 % 1 % 48 % 15 % 0 % 0 % 1 % 7 % 100 % Fitjar 15 % 4 % 49 % 25 % 0 % 0 % 1 % 7 % 100 % Tysnes 5 % 1 % 43 % 34 % 2 % 0 % 0 % 15 % 100 % Kvinnherad 17 % 5 % 33 % 31 % 1 % 0 % 0 % 13 % 100 % Odda sjukehus Odda 20 % 42 % 1 % 25 % 3 % 0 % 0 % 10 % 100 % Ullensvang 7 % 21 % 0 % 42 % 20 % 0 % 0 % 9 % 100 % Jondal 3 % 16 % 0 % 58 % 12 % 1 % 0 % 11 % 101 % Haugesund sjukehus Bokn 53 % 0 % 9 % 14 % 2 % 0 % 9 % 14 % 100 % Etne 56 % 1 % 4 % 10 % 0 % 0 % 5 % 24 % 100 % Haugesund 71 % 2 % 2 % 6 % 0 % 0 % 3 % 16 % 100 % Karmøy 69 % 2 % 2 % 6 % 0 % 0 % 5 % 15 % 100 % Sauda 60 % 4 % 3 % 7 % 0 % 0 % 11 % 16 % 100 % Suldal 58 % 2 % 2 % 2 % 0 % 0 % 26 % 11 % 100 % Sveio 66 % 3 % 6 % 8 % 0 % 0 % 2 % 15 % 100 % Tysvær 65 % 3 % 3 % 6 % 0 % 0 % 5 % 18 % 100 % Utsira 50 % 7 % 7 % 0 % 0 % 0 % 21 % 14 % 100 % Vindafjord 67 % 4 % 4 % 8 % 0 % 0 % 6 % 12 % 100 % Tabell 7. Pasientstraumar dagbehandling per kommune og sjukehus 2015 Behandlingsstad med høgast del dagopphald er merka med raudt. 23

226 Poliklinikk Behandlingsstad Opptaksområde for Kommune Haugesund Odda Stord Haukeland Voss Førde Stavanger Andre SUM Stord sjukehus Stord 15 % 0 % 54 % 23 % 0 % 0 % 1 % 7 % 100 % Bømlo 25 % 0 % 45 % 19 % 0 % 0 % 1 % 10 % 100 % Fitjar 13 % 0 % 50 % 33 % 0 % 0 % 1 % 3 % 100 % Tysnes 8 % 0 % 36 % 51 % 0 % 0 % 0 % 4 % 100 % Kvinnherad 14 % 6 % 34 % 39 % 0 % 0 % 1 % 7 % 100 % Odda sjukehus Odda 19 % 46 % 0 % 29 % 1 % 0 % 1 % 4 % 100 % Ullensvang 8 % 28 % 0 % 48 % 12 % 0 % 0 % 3 % 100 % Jondal 2 % 19 % 0 % 66 % 9 % 0 % 0 % 4 % 100 % Haugesund sjukehus Bokn 64 % 1 % 1 % 10 % 0 % 0 % 7 % 17 % 100 % Etne 63 % 2 % 1 % 16 % 0 % 0 % 3 % 14 % 100 % Haugesund 70 % 0 % 1 % 9 % 0 % 0 % 3 % 18 % 100 % Karmøy 79 % 0 % 0 % 9 % 0 % 0 % 4 % 16 % 109 % Sauda 58 % 2 % 1 % 12 % 0 % 0 % 14 % 13 % 100 % Suldal 50 % 1 % 0 % 6 % 0 % 0 % 31 % 11 % 100 % Sveio 67 % 1 % 3 % 10 % 0 % 0 % 2 % 18 % 100 % Tysvær 70 % 1 % 0 % 9 % 0 % 0 % 4 % 16 % 100 % Utsira 67 % 1 % 2 % 8 % 0 % 0 % 13 % 9 % 100 % Vindafjord 72 % 1 % 1 % 7 % 0 % 0 % 4 % 15 % 100 % Tabell 8. Pasientstraumar polikliniske konsultasjonar per kommune og sjukehus 2015 Behandlingsstad med høgast del polikliniske konsultasjonar er merka med raudt. 24

227 Når det gjeld døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp (tabell 6) har alle kommunar høgast del opphald ved sjukehuset som dei høyrer til. Når det gjeld dagbehandling (tabell 7) har alle kommunar i Stord sjukehus sitt opptaksområde høgast forbruk ved Stord sjukehus. Ved Odda sjukehus er det berre innbyggarane i Odda kommune som nyttar Odda sjukehus mest. Innbyggarane i Ullensvang og Jondal nyttar Haukeland mest. Innbyggarane i kommunane i Haugesund sjukehus sitt opptaksområde har høgast forbruk av dagopphald ved Haugesund sjukehus. Innbyggarane i Stord, Bømlo og Fitjar kommune har høgast forbruk av polikliniske konsultasjonar ved Stord sjukehus (tabell 8), medan Tysnes og Kvinnherad har høgast forbruk av polikliniske konsultasjonar ved Haukeland universitetssjukehus. Innbyggarane i Odda kommune nyttar Odda sjukehus mest, medan Ullensvang og Jondal nyttar Haukeland mest. Samlege kommunar i Haugesund sjukehus sitt opptaksområde nyttar Haugesund sjukehus mest også når det kjem til polikliniske konsultasjonar. Analysane tydar på at innbyggarane i opptaksområda til Stord og Odda i større grad nyttar tenestetilbodet ved omkringliggjande sjukehus enn kva funksjonsdeling og tenestetilbod skulle tilseie. Dette gjelder spesielt for elektive døgnopphald. Det er i mange tilfelle samanheng mellom geografisk nærleik og kor pasientane får behandling. Når ein samanliknar pasientstraumane i 2012 med 2015 finn ein små endringar, pasientstraumane har altså haldt seg stabile. Når ein ser på øh-døgnopphald finner ein den største skilnaden i pasientsstraumane frå Jondal kommune. I 2012 nytta 44 % av pasientane Haukeland sjukehus ved øhdøgnopphald, medan i 2015 var dette talet redusert til 36 %. Andelen pasientar frå Jondal kommune ved Odda sjukehus har økt frå 40 %-44 % frå 2012 til Når det gjelder endringar i pasientsstraumane for polikliniske konsultasjonar, er dei største endringane å finne for kommunane i Haugesund sjukehus sitt opptaksområde. Pasientstraumane til Haugesund sjukehus frå samlege kommunar i opptaksområdet er redusert. Det er heller ikkje store skilnader i pasientstraumane frå knytt til dagbehandling. Den største skilnaden her er å finne i straumane frå Tysnes kommune. I 2012 nytta 31 % av innbyggarane frå Tysnes kommune Stord sjukehus for dagbehandling, dette har auka til 43 % i 2015, mens dei nyttar dagbehandling ved Haukeland og Haugesund sjukehus mindre Øyeblikkeleg hjelp ved Stord og Odda sjukehus Dette kapittelet beskriv aktivitet knytt til øyeblikkeleg hjelp utført ved Stord og Odda sjukehus. Figur 10 gir ein indikasjon på variasjon mellom mindre akuttsjukehus i Noreg når det gjeld akuttinnleggingar med eller utan operasjon. Det kan vere ulik registreringspraksis ved dei ulike sjukehusa, noko som inneber at tala må tolkast som ein indikasjon på kor mange ØH-pasientar som blir operererte kvar dag. Odda sjukehus har i snitt svært få akuttinnleggingar i løpet av eit døgn, samanlikna med andre små sjukehus i landet. Av dei 4,27 innleggingane ved Odda sjukehus blir det berre utført 0,1 operasjonar per døgn. Det inneber at det i snitt går 10 dagar mellom kvar akuttoperasjon. 25

228 Stord sjukehus har flest akuttinnleggingar i løpet av eit døgn av alle sjukehusa som er med i oversikten, men delen kirurgiske inngrep er likevel ikkje av dei høgaste. Dette kan ha samanheng med at ein del pasientar kjem innom Stord, med treng større kirurgi og blir flytta til Haugesund. Mangelfull registrering kan også vere ei forklaring. Akutte innleggingar per døgn og mengd operasjon av desse ,5 0,7 0,6 1,5 1,6 0,7 1,4 1 0,5 1,9 1,2 1,9 0,9 1,6 4,27 0,1 Øhj total Operert Figur 10. Akutte innleggingar og mengd operasjon av desse (Kjelde NPR 2014) Stord sjukehus Over halvparten av døgnopphalda for øyeblikkeleg hjelp ved Stord sjukehus gjeld medisinske fagområde (figur 11). Slik var det også i Når det gjeld poliklinisk akuttbehandling derimot, gjeld over halvparten kirurgi, og delen kirurgiske prosedyrar har gått opp frå Del kirurgisk dagbehandling har gått ned i same periode. Det er medisinske øh-prosedyrar som er dominerande når det kjem til dagbehandling. 26

229 Fordeling kirurgisk/medisinsk ØH-prosedyre, Stord sjukehus % 100% 80% 60% 60% 63% 49% 46% 53% 69% 40% 20% 0% 51% 54% 40% 47% 37% 31% Døgnopphald Poliklinikk Dagbehandling Kirurgisk øh-prosedyre Medisinsk øh-prosdeyre Figur 11. Utviklinga i fordelinga av kirurgiske og medisinske prosedyrar ved Stord sjukehus Det meste av øh-aktiviteten ved Stord sjukehus er knytt til døgnbehandling, både når det gjelder medisinske og kirurgiske prosedyrar (figur 12). Svært lite av øh-aktiviteten er dagbehandling. Noko går føre seg poliklinisk. Det er ein større del av dei kirurgiske øh-prosedyrane som er poliklinisk enn dei medisinske øh-prosedyrane, medan det er fleire medisinske øh-prosedyrar knytt til døgnbehandling enn kirurgiske. Fordeling av omsorgsnivå innan ØH-prosedyrar på Stord sjukehus % 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 82% 73% 24% 13% 3% Døgn Pol. Dag 4% Figur 12. Fordeling av omsorgsnivå innan ØH-prosedyrar, Stord sjukehus

230 Odda sjukehus 120% Fordeling kirurgisk/medisinsk ØH-prosedyre, Odda sjukehus % 80% 26% 23% 60% 76% 90% 81% 86% 40% 20% 0% 74% 77% 24% 10% 19% 14% Døgnopphald Poliklinikk Dagbehandling Kirurgisk øh-prosedyre Medisinsk øh-prosedyre Figur 13. Utviklinga i fordelinga av kirurgiske og medisinske prosedyrar ved Odda sjukehus Det kjem fram tydelig i figur 13 at ved Odda sjukehus er størsteparten av øh-døgnopphalda medisinske. Dette gjeld også dagbehandling. For den polikliniske øh-verksemda ser det annleis ut, største delen er kirurgisk. Det har vore ein stor nedgang i del kirurgiske øh-døgn- og dagopphald frå , medan det har vore i lita auke i kirurgiske prosedyrar som er utført poliklinisk i same periode. Det meste av akutte innleggingar ved Odda sjukehus er altså knytt til medisinske fagområde. Figur 14 viser at det aller meste av den medisinske ø-hjelpa er knytt til døgnbehandling, det er svært få medisinske øh-prosedyrar som kan relaterast til poliklinikk og dagbehandling. 28

231 Fordeling av omsorgsnivå innan øh-prosedyrar- Odda sjukehus % 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 91% 57% 41% 4% 2% 5% Døgn Pol. Dag Figur 14. Fordeling av omsorgsnivå innan ØH-prosedyrar, Odda sjukehus Primærhelsetenesta - legevaktsfunksjon og KAD Kommunane sitt ansvarsområde og oppgåver innan helse ble frå 1. januar 2012 regulert i «Lov om kommunal helse- og omsorgstenester m.m. (Helse og omsorgstenestelova). Gjennom samhandlingsreforma har kommunane fått eit større ansvar for befolkninga si helse. Kommunane skal sørgje for at innbyggarane og andre som oppheld seg i kommunen får eit tilbod om nødvendige helseog omsorgstenester. Kommunane sitt ansvar omfattar alle pasient- og brukargrupper. Kommunane sitt tilbod skal mellom anna omfatte: helsefremjande og førebyggande tenester, svangerskaps- og barselsomsorgstenester, hjelp ved ulukker og andre akutte situasjonar, utgreiing, diagnostisering og behandling (fastlegeordning), habilitering og rehabilitering og andre helse- og omsorgstenester. Legevaktsfunksjon i Stord sjukehus sitt opptaksområde Det nyttast naudnett i Sunnhordland, alarmtelefon (113) bevarast frå Haugesund sjukehus, som har AMK sentral heile døgnet. På Stord er det eigen legevaktstelefon ( ), dette er eit tilbod til alle innbyggarane i Stord sjukehus sitt opptaksområde, og alle får svar frå Stord sjukehus. Det er akuttmottaket ved sjukehuset som svarar heile døgnet utanom når Kvinnherad legevakt eller Sunnhordland Interkommunale Legevakt (SIL) er bemanna med sjukepleiar. I desse opningstidene svarar sjukepleiar frå legevakta. Vekedagar - Dagtid 08-15/16: Tysnes/Fitjar har " lyttevakt for Naudnettet på eit fast legesenter her er det vekslande legar. Kvinnherad har lyttevakt på kvart av kontora næraste legekontor er Halsnøy, Husnes, Rosendal, og Hatlestrand. Bømlo/Stord har ein fast lege i organisert dagvaktordning for Naudnettet dette vekslar mellom legesenter. Vekedagar - Ettermiddag/kveld: Naudnettet 113 knytt til legevaktordninga i kommunane. Legevakt Tysnes har lege i heimevakt eitt fast legesenter/utrykking frå legesenter eller 29

232 anna lokalisering (heim). Kvinnherad har lege i heimevakt. Legevaktkontoret på Husnes er bemanna med sjukepleiar kvardag Bømlo, Fitjar, Stord har tilstadesvakt for lege og tilgjengeleg sjukepleiar ved Sunnhordland interkommunale legesenter. Helg/høgtid: Naudnettet knytt til legevaktordninga i kommunane og legevakt Tysnes har lege i heimevakt. Kvinnherad har lege i heimevakt. Legevaktkontoret Husnes er bemanna med sjukepleiar lø 10-18/sø Bømlo, Fitjar, Stord har tilstadesvakt for lege og tilgjengeleg sjukepleiar heile døgeret. Legevaktsfunksjon i Odda sjukehus sitt opptaksområde Vekedagar Dagtid: Fastlegane har ansvar for augeblikkeleg hjelp på dagtid. Legane i Ullensvang har 1 ansvarleg lege per legekontor per dag. I Odda var det fram til 2012 same ordning, med ein ansvarleg lege for augeblikkeleg hjelp enten frå legesenter eller «bygdarbøen». Jondal har bere eit legekontor, og har truleg same ordning. (Dette med Jondal og Odda bør bekreftast). Vekedagar : Legevakta i Odda overtek ansvaret. Legevakta i Odda er 13-delt og lokalisert på Odda sjukehus. Det er ein lege på vakt, og noko hjelpepersonell i nokre timar (Må bekreftast av Odda) Helger Døgnet rundt: Legevakta i Odda har ansvaret døgnet rundt Kommunale akutte døgnsenger (KAD) Kommunane i Stord og Odda sjukehusområde har, eller held på å opprette kommunale akutte døgnsenger. Tilbodet til kvar kommune er summert opp i tabellane under. Kommune Senger/plassar Oppstart Lokalisert Lege Kvinnherad 1, Korttids-rehabilitering ved Husnestunet Dagleg legetilsyn i tillegg til legevakt utanom kontortid Tysnes Tysnes sjukeheim Legevaktslege ansvarlig (tilsynslege på tilsynsdag) Fitjar, Stord og Bømlo Interkommunalt samarbeid 4 senger 5 obs.plassar Tabell 9. Kommunale akutte døgnsenger Stord sjukehus sitt opptaksområde Stord sjukehus Jobbar med å få på plass vaktordning utanom kontortid Kommune Senger/plassar Oppstart Lokalisert Lege Interkommunale for Odda, Ullensvang og Jondal 2 (låg beleggsprosent) Med legevakta på sjukehuset Tabell 10. Kommunale akutte døgnsenger Odda sjukehus sitt opptaksområde 30

233 3.7. Geografi og samferdsel i Sunnhordland og Hardanger Indre Hardanger har ein krevjande geografi/topografi med fjord og fjell som inneber at samferdsel er utsett for snø-, jord- og steinras og flom frå elver. Kommunane byggar beredskapen sin på eigne ROSanalysar. Folgefonntunellen, Jondaltunellen, Hardangerbrua, utbetringar på Rv13 mot Bergen og E134 mot Haugesund har dei siste åra betra vegstandarden og redusert reisetidene med bil frå Indre Hardanger både til Haugesund og til Bergen. Kollektivtilbodet er framleis avgrensa. Nedanfor visast eit kartutsnitt over området og ein tabell med reisetider og -avstandar med bil. Figur 8. Kart over Hardanger, Sunnhordland, Haugalandet (kjelde Statens kartverk) 31

234 Frå Til Odda Til Stord Til Haugesund Til Haukeland Til Voss sjukehus kommunesenter sjukehus sjukehus sjukehus universitets-sjukehus Odda 162 km, 2 t km, 2 t 4 min 135 km, 2 t 46 min 91 km, 1 t 34 min min (ferje) Kinsarvik, 42 km, 47 min 204 km, 3 t km, 2 t 49 min 153 km, 2 t 19 min 50 km, 50 min Ullensvang min Jondal 40 km, 43 min 120 km, 3 t (ferje) 170 km, 2 t 45 min 97 km, 2 t 9 min (ferje) 78 km, 2 t 5 min (ferje) Rosendal, 47 km, 49 min 68 km, 2 t 3 min 109 km, 2 t 42 min 120 km, 2 t 27 min 137 km, 2 t 21 min Kvinnherad (ferje) (ferje) (ferje) Uggdal, Tysnes 90 km, 2 t 7 min 34 km, 1 t 3 min 90 km, 1 t 52 min (ferje) 52 km, 1 t 54 min (ferje) Fitjar 178 km, 2 t 44 min 33 km, 33 min 76 km, 1 t 17 min 61 km, 2 t 11 min (ferje) Leirvik, Stord 158 km, 2t km, 56 min 82 km, 2 t 24 min min Svortland, Bømlo 171 km, 2 t 41 min 32 km, 35 min 69 km, 1 t 8 min 110 km, 2 t 53 min Tabell 11. Kilometer og reisetid med bil (kjelde Google maps) Eksempel på kollektivtransport: I Odda sjukehus sitt opptaksområde: Jondal - Odda, buss om lag 45 minuttar Jondal - Bergen, buss om lag 2 timar Jondal - Haugesund, buss via Seljestad 4 timar 30 minuttar Odda - Bergen, buss og hurtigbåt 2 timar 45 minuttar Odda - Haugesund, buss 2 timar 40 minuttar Kinsarvik - Bergen, buss om lag 3 timar Kinsarvik - Odda, buss 55 minuttar I Stord sjukehus sitt opptaksområde: Snøggbåt til og frå Stord (Leirvik-Sunde) om lag 20 minuttar Snøggbåt frå Stord, Bømlo, Tysnes, Rosendal, Sunde til Bergen, om lag 2 timar Tilgjengeleg buss-samband i Sunnhordland mot Stord, mot Haugesund og mot Bergen 3.8. Kvalitet og pasienttryggleik Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet inneheld indikatorar som samla kan gi eit bilde av kvaliteten i helsetenesta. Ein deler gjerne indikatorane inn i strukturindikatorar (som kan seie noko om rammer, ressursar, kompetanse mv.), prosessindikatorar (som viser aktivitetar i pasientforløpet) og resultatindikatorar (som handlar om t.d. overleving, helsegevinst og pasienterfaringar). Resultat for alle indikatorane i det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet blir publiserte på for sjukehus, helseføretak og helseregionar. Tolking av kvalitetsindikatorar Ein kvalitetsindikator er eit indirekte mål, ein indikasjon på kvaliteten på det området som blir målt. Tolking av kvalitetsindikatorar kan vere komplisert og må gjerast med varsemd. Forskjell i resultat på 32

235 enkelte indikatorar kan skyldast andre forhold enn forskjell i kvalitet, t.d. ulike oppgåver mellom sjukehusa ut frå funksjonsdeling. Små sjukehus kan ha lågt tal pasientar som gir usikre resultat. I det følgjande tar vi derfor for oss nokre av kvalitetsindikatorane der Kunnskapssenteret/ Folkehelseinstituttet har presentert meir detaljerte analysar for dei ulike sjukehusa. Det er likevel avgrensa kva ein kan slutte ut frå resultata. Éin indikator åleine kan ikkje beskrive behandlingskvaliteten ved sjukehuset. Da må fleire indikatorar som beskriv relevante sider ved sjukehuset vurderast. Først da kan man få eit inntrykk av den generelle kvaliteten ved verksemda. 30-dagars overleving Kunnskapssenteret bereknar 30-dagars risikojustert sannsynlegheit for overleving, og har presentert eigne institusjonsrapportar for alle sjukehusa i landet (Notat Kunnskapssenteret, desember 2015). Rapportane seier m.a. følgjande om tolking av indikatoren og bruk av resultat: Å identifisere enkelte sykehus med statistisk signifikant høyere eller lavere overlevelse er ikke ensbetydende med at de leverer henholdsvis bedre eller dårligere kvalitet av tjenesten. [...] Eventuelle slutninger om kvalitetsforskjeller bør derfor ikke bare baseres utelukkende på resultater for overlevelse, men suppleres og bekreftes gjennom andre typer utredninger eller undersøkelser. Indikatorresultatene bør følges opp med en gjennomgang av sykehusets behandling og rutiner, med spesiell vekt på etterlevelse av retningslinjer. Kunnskapssenteret har erfaring med at mer inngående analyser av indikatorene kan gi en indikasjon på hvilke områder som bør vurderes for målrettet lokalt forbedringsarbeid. Kunnskapssenteret påpeiker at resultat som ikkje er justert for forskjellar i pasientsamansetning, først og fremst kan nyttast internt i sjukehuset, som støtte i lokalt kvalitetsforbetringsarbeid. Her ser vi derfor berre på 30-dagars risikojustert relativ dødelegheit for sjukehusa i Helse Fonna. Talet er justert for alder, kjønn, tidligare innleggingar, samtidige sjukdommar (komorbiditet), innmåte (elektiv/øyeblikkelig hjelp) og CCS-kategori. CCS (Clinical Classification Software)-kategoriar er eit system for å kategorisere ICD-kodar for å kunne identifisere pasientgrunnlaget for totaloverleving. Indikatoren for totaloverleving inkluderer pasientane frå CCS-kategoriane med høgast dødelegheit, og som til saman står for 80 % av 30-dagars dødelegheit etter sjukehusinnlegging i Noreg. Resultata representerer dermed dødelegheita for alvorlege tilstandar. 30-dagars risikojustert relativ dødelegheit på over 100 betyr høgare dødelegheit enn det som er forventa for resten av populasjonen, mens under 100 betyr lågare dødelegheit. Ein p-verdi mindre eller lik 0,05 betyr at sjukehuset avviker signifikant frå referanseverdien. Sjukehus 30-dagars risikojustert relativ dødelegheit (2014) p-verdi for dette sjukehuset samanlikna med referanseverdien Haugesund sjukehus 92,2 0,072 Stord sjukehus 100,3 0,933 Odda sjukehus 113,8 0,024 Tabell dagars risikojustert relativ dødelegheit for sjukehusa i Helse Fonna 33

236 Resultata på denne indikatoren viser at Haugesund sjukehus har noko lågare dødelegheit, men ikkje signifikant lågare. Stord sjukehus har ein dødelegheit på linje med det som er forventa for resten av populasjonen. Odda sjukehus har ein signifikant høgare dødelegheit enn det som er forventa. 30 dagars reinnlegging av eldre etter sjukehusopphald Kvalitetsindikatoren «risikojustert sannsynlighet for reinnleggelse av eldre innen 30 dager etter utskrivning fra sykehus» blir berekna for pasientar som er 67 år og eldre og som blei lagt inn på sjukehus med ein av følgjande hovuddiagnosar (primærtilstand): astma/kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS), hjartesvikt, lungebetennelse, hjerneslag, brot, dehydrering, forstopping, gastroenteritt, urinveisinfeksjon, mangelanemier og gikt. Ei reinnlegging blir definert som ei akutt innlegging, uavhengig av årsak til innlegging (med visse unntak) og kva for sjukehus innlegginga skjer på, og som inntreff mellom 8 timer og 30 dagar etter utskriving frå ei tidlegare sjukehusinnlegging (Notat Folkehelseinstituttet, mars 2016). På grunn av eit lite tal tilfelle per sjukehus er det knytt utsikkerheit til tala, særleg for små sjukehus. Dei einaste sikre konklusjonane ein kan trekke, er om eit sjukehus har lågare eller høgare reinnleggings-sannsynlegheit enn referanseverdien. Her ser vi derfor på risikojustert sannsyn for reinnlegging for eldre pasientar som har hatt ei sjukehusinnlegging i ei av dei elleve diagnosegruppene (totalreinnlegging) i 2014 ved sjukehusa i Helse Fonna (justert for alder, kjønn og primærtilstand): Sjukehus Risikojustert sannsyn for reinnlegging i Signifikans løpet av 30 dagar etter utskriving (totalreinnlegging), i prosent Referanse 15,3 Haugesund sjukehus 15,0 Ingen signifikant forskjell frå referanseverdien Stord sjukehus 15,9 Ingen signifikant forskjell frå referanseverdien Odda sjukehus 16,1 Ingen signifikant forskjell frå referanseverdien Tabell 13. Risikojustert sannsyn for reinnlegging i løpet av 30 dagar etter utskriving (totalreinnlegging), for sjukehusa i Helse Fonna Tala viser at ingen av sjukehusa i Helse Fonna har signifikant høgare eller lågare sannsyn for reinnlegging i løpet av 30 dagar etter utskriving, sjølv om Stord og Odda sjukehus ligg noko over referanseverdien. Pasienterfaringar - brukaropplevd kvalitet Kunnskapssenteret gjennomførte hausten 2014 ei nasjonal brukarerfaringsundersøking blant vaksne døgnpasientar ved somatiske sjukehus (PasOpp-rapport nr , Kunnskapssenteret august 2015). Tilsvarande undersøkingar har vore gjennomført årleg sidan Kvart sjukehus blir samanlikna med landssnittet på ni pasienterfaringsindikatorar. Tabellane nedanfor er henta frå dei lokale rapportene presenterte av Kunnskapssenteret, og viser resultat på dei ni indikatorane for sjukehusa i Helse Fonna. Tabellane viser resultat for 2014 på ein skala frå 0-100, der 100 er best. Vidare blir det samanlikna med landssnittet, om sjukehuset skårar signifikant betre eller dårlegare enn landssnittet, og endringar frå

237 Haugesund sjukehus skårar signifikant dårlegare enn landssnittet når det gjeld opplevinga pasientane har med organiseringa ved sjukehuset. Resultata er ikkje endra sidan Stord sjukehus skil seg ikkje signifikant frå landssnittet, men pasientane opplever ventetida dårlegare i 2014 enn i Odda sjukehus skårar signifikant dårlegare enn landssnittet når det gjeld pasienterfaringane med informasjonen og med organiseringa ved sjukehuset. Frå 2011 til 2014 har det vore ein negativ utvikling på 4 av 9 indikatorar, det gjeld opplevinga pasientane hadde av organiseringa, standarden og ventetida ved sjukehuset og korleis dei pårørande blei mottekne. I tillegg har Kunnskapssenteret slått saman dei ni pasienterfaringsindikatorane til eit samlemål, ein totalvurdering av pasienterfaringane ved sjukehuset samanlikna med andre sjukehus. Samleskåren går frå 1 til 5, der 5 er best. Tre sjukehus i landet fekk skåren 1 og tre sykehus fikk skåren 5. Odda sjukehus var eit av dei tre sjukehusa som fekk skåren 1. Haugesund og Stord fekk begge skåren 2. 35

238 Tabell 14. Resultat på pasienterfaringsindikatorane for sjukehusa i Helse Fonna Pasientopplevd pasienttryggleik Kunnskapssenteret har målt pasientopplevd pasienttryggleik ut frå svar på tolv spørsmål om førekomst av ulike negative hendingar (PasOpp-rapport nr , Kunnskapssenteret august 2015). Pasienttryggleiksindikatoren som består av desse spørsmåla varierer frå 0-100, der 100 er best. Indikatoren blir oppgitt for kvart sjukehus, men den er ikkje case-mix justert. Skåren kan derfor ikkje samanliknast mellom sjukehus. Indikatoren kan berre brukast til å sjå på utviklinga for kvart enkelt sjukehus for seg. Det nasjonale gjennomsnittet var signifikant betre i 2014 enn i For Haugesund og Stord sjukehus har det ikkje vore endringar på indikatoren i perioden, mens for Odda sjukehus var det signifikant dårlegare resultat i 2014 enn i 2013 og i Nasjonale resultat: Haugesund sjukehus: 36

239 Stord sjukehus: Odda sjukehus: Tabell 15. Vekta resultat på pasienttryggleiksindikatoren for sjukehusa i Helse Fonna 3.9. Bemanning og rekruttering Det er viktig å sikre tilstrekkeleg og kompetent personell ved sjukehusa i framtida. Ved Stord sjukehus har ein over tid klart å rekruttere til vakante legestillingar innanfor dei største somatiske spesialitetane og til generell indremedisin. Det har i periodar vore ei utfordring å rekruttere spesialsjukepleiarar. Det viktigaste tiltaket for å sikre stabil spesialsjukepleiarkompetanse er å legge til rette for vidareutdanning Oppsummering av nå-situasjonen Kapittel 3 har vist eit bilde av nå-situasjonen som er litt ulikt for Stord og Odda sjukehus. Odda sjukehus Odda sjukehus har eit svært lite opptaksområdet med 3 kommunar og innbyggarar, og det er forventa liten befolkningsvekst, men ein auke i den eldre delen av befolkninga. Det er få akuttinnleggingar per døgn ved Odda sjukehus samanlikna med andre mindre sjukehus i landet, og svært få gjeld kirurgi/operasjon. Det meste av øyeblikkeleg hjelp på Odda sjukehus er medisinsk. Mykje av den kirurgiske ø-hjelpa føregår poliklinisk. Pasientstraumane viser, med unntak for ØH-døgn, at pasientar frå Odda sjukehus sitt opptaksområde i stor grad blir behandla ved Haukeland universitetssjukehus. Pasientar frå Odda kommune nyttar Odda sjukehus i størst grad, også for dagbehandling og polikliniske konsultasjonar. Odda kommune har eit langt høgare forbruk av ØH-innleggingar per 1000 innbyggar enn snittet i landet og i Helse Vest. Odda sjukehus skårar noko dårlegare enn forventa på kvalitetsindikatorane overleving, reinnlegging, pasientopplevd kvalitet og pasienttryggleik. Vegane i Indre Hardanger er rasutsette, og reisetida til næraste større sjukehus er om lag 2 timar, men det er kortare til Voss sjukhus frå den nordlegaste delen av kommunane. 37

240 Stord sjukehus Stord sjukehus sitt opptaksområde dekker 5 kommunar og innbyggarar. Det er forventa ein vekst i folketalet på nivå med resten av landet, og det er særleg delen eldre som vil auke. Det er eit høgt forbruk av akuttinnleggingar per 1000 innbyggarar i opptaksområdet, og det speglast igjen i mange akuttinnleggingar per døgn ved Stord sjukehus. Delen som blir operert er likevel relativt liten. Størstedelen av øyeblikkeleg hjelp skjer ved døgnbehandling, både medisinsk og kirurgisk. Det er lite av den øyeblikkelege hjelpa som skjer poliklinisk eller som dagbehandling. Det er nærliggande å sjå dette i samanheng med at kommunane i opptaksområdet (med unntak av Kvinnherad) ikkje har kommunale akuttsenger på plass før i Pasientstraumanalysen viser at ein stor del av pasientane reiser til Haukeland for behandling, særleg gjeld det for elektiv døgnbehandling. Stord sjukehus skårar som forventa på kvalitetsindikatorane overleving, reinnlegging, pasientopplevd kvalitet og pasienttryggleik. Reisetida til næraste større sjukehus varierer frå om lag 1 til om lag 2 timar frå kommunane i opptaksområdet. Låg eigendekning i Helse Fonna Ein stor del av pasientane både i Sunnhordland og Hardanger mottar behandling ved Haukeland universitetssjukehus. Pasientstraumen til Haukeland er større enn forventa ut frå funksjonsdelinga i regionen. Ein del av forklaringa ligg i at det til dels er kortare reiseveg til Bergen enn til Haugesund. I tillegg kan det vere at tilboda ved sjukehusa i for liten grad dekker dei tenestene innbyggarane treng ofte og mykje, slik at pasientlekkasjane er større enn nødvendig. Også pasientar frå Haugesund sjukehus sitt opptaksområde reiser i ganske stor grad ut av føretaket for behandling. Det har, frå før Helse Fonna blei etablert ved føretaksreforma i 2002, vore tradisjon for å tilvise pasientar busette i Hordaland, til Haukeland. Denne pasientstraumen har vore vanskeleg å snu. 4. Moglege løysingar Nasjonal helse- og sjukehusplan, samhandlingsreforma og andre nasjonale meldingar og planar, beskriv eit behov for endring og omstilling i helsetenestene for å møte utviklinga i mellom anna demografi, sjukdomsmønster og medisinsk-fagleg utvikling. Utviklingstrekka og nå-situasjonen inneber at det er eit behov for endring og utvikling i Helse Fonna generelt, og ved Odda og Stord sjukehus spesielt. Det er forskjellar mellom dei ulike sjukehusområda, som vil krevje ulike løysingar. Det er eit overordna mål å sikre eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester. Til tross for eit omfattande faktagrunnlag (kap. 3), må vi erkjenne at vi ikkje kan analysere oss fram til eintydige svar på korleis løysingane skal sjå ut. Faktagrunnlaget kan bidra eit stykke på veg, men det vil òg vere nyttig å sjå til eksempel og erfaringar frå andre sjukehus og helseføretak. 38

241 4.1. Eksempel og erfaringar frå andre sjukehus og helseføretak Som bakgrunn i eit endrings- og utviklingsarbeid vil det vere interessant å sjå på løysingar ved andre sjukehus og helseføretak som er samanliknbare med sjukehusa i Helse Fonna. Innanfor regionen har Helse Fonna til dels dei same utfordringar som Helse Førde sto ovanfor: Fagmiljøa spreidde, sårbare/små Rekruttering er krevjande Lite samarbeid mellom sjukehusa og uklar fagleg kvalitet Uklar kopling mellom «behov» og «tilbod» til befolkninga Utviklingsarbeidet i Helse Fonna kan dra nytte av erfaringane og framgangsmåten i utviklingsarbeidet i Helse Førde. I eit arbeid i 2014 ved Sykehuset Innlandet HF, «Omstilling somatikk», blei fleire eksempel på sjukehus utan akuttfunksjonar i kirurgi omtalt (rekkefølgja er eit uttrykk for omfanget av spesialisthelsetenester): Røros sykehus er en del av St. Olavs hospital HF og leverer dagkirurgitjenester, polikliniske tjenester og laboratorie- og røntgenservice. Rjukan sykehus er en del av Sykehuset Telemark HF, kalles nå dagsykehus, og vil levere polikliniske tjenester og dagbehandling. Deler av Hallingdal sjukestugu er en del av Vestre Viken HF og driver i tillegg til poliklinikk og dagbehandling, en sengeenhet i foretakets regi, men drevet av foretaksansatte allmennleger. Alta Helsesenter skal videreutvikles og vil i 2017 ha en sengeenhet som en del av Finnmarkssykehuset HF. Det vil være indremedisinere til stede på dagtid, mens vaktordningene på kveld og natt vil ivaretas av allmennleger. Sykehuset i Nordfjordeid er en del av Helse Førde HF og har i tillegg til et omfattende tilbud om polikliniske tjenester og dagbehandling, en sengeenhet som tar imot indremedisinske akuttpasienter. Det er indremedisinere i døgnkontinuerlig vakt i tillegg til anestesilege. Også Kongsberg sykehus i Vestre Viken HF og Mosjøen sykehus i Helgelandssykehuset HF har utelukkende akuttfunksjoner i indremedisin. Av større sykehus uten akuttfunksjon i kirurgi kan nevnes Lovisenberg Diakonale sykehus AS og Elverum sykehus. Sistnevnte har dog akuttfunksjoner i ortopedi og gynekologi. I det vidare bygger vi i stor grad på modellane som blei utvikla i samband med utviklings- og omstillingsarbeidet i Helse Førde Den akuttmedisinske kjeda - Stord som akuttsjukehus Den akuttmedisinske kjeda er samfunnets samla organisatoriske, personellmessige og materielle beredskap for å kunne yte befolkninga akutt helsehjelp. Den akuttmedisinske kjeda består av fastlege, legevakt, kommunal legevaktsentral, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK-sentral), bil-, båtog luftambulanse, samt akuttmottak i sjukehus." (Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet, Høring til Nasjonal helseplan, «Fremtidens helsetjeneste: Trygghet for alle». 2011). Kjeda representerer ei samanhengande rekke av tiltak for å sikre akutt helsehjelp frå hendelsestad, inkludert publikums innsats, fram til definitiv behandling. Endepunktet for kjeda i sjukehus er ikkje 39

242 alltid akuttmottaket. Det er etablert såkalla fast-track-pasientforløp der pasientane blir ruta direkte til ei avdeling på sjukehuset og ikkje er innom verken legevakt eller akuttmottak. Helseføretak og kommunar har saman eit ansvar for å sikre eit godt akuttmedisinsk tilbod. Akuttutvalget brukar begrepet prehospitale tenester om dei tenestene utanfor sjukehus som er eller kan bli involvert i handteringa av pasientar som treng øyeblikkeleg hjelp. Desse er fastlege, legevakt, pleie- og omsorgstenesta i kommunen (inkludert kommunale øyeblikkeleghjelp døgntilbod, nødmeldeteneste (AMK- legevaktsentral) og ambulanseteneste (bil-, båt-, og luft). Akuttmedisin er i henhold til akuttmedisinforskrifta (2015) medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåking ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, blant annet akutte psykiske lidelser og rusproblemer og akutte tilstander etter vold og overgrep, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for pasientens liv og helse.med ambulansetjeneste menes bil-, båt- og luftambulansetjeneste som inngår i regionale helseforetaks akuttmedisinske beredskap utenfor sykehus og der det under transporten er behov for akuttmedisinsk behandling eller overvåking. Akuttmedisinforskrifta definerer kommunal legevaktordning som virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp og foreta nødvendig oppfølging. Førstehjelp blir definert som den første hjelpen alle kan gi ved akutt skade og sykdom, mens begrepet livreddende førstehjelp kan defineres som førstehjelpstiltak som utføres når når vitale funksjoner er truet på grunn av akutt sykdom eller skade. Sjukehusa i Helse Vest utgjer til saman eit trygt og godt akuttilbod for innbyggarane og vil ta vare på dei akutt skadde og sjuke pasientane. Traumesystemet i Helse Vest er bygd opp slik: 1. Den prehospitale delen med ambulanse, lokalt akuttmedisinsk team og luftambulanse 2. Traumesjukehusfunksjon (Haugesund sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus er akuttsjukehus med traumefunksjon) 3. Traumesenter (Haukeland universitetssjukehus) 4. Rehabilitering Figur 9. Traume- /skadeomsorg plan for akutt skadde. Traumesystem Nasjonal helse- og sjukehusplan/føretaksmøtet 4. mai 2016, legg følgjande føringar for akuttsjukehus (jf. kap. 2.5): Akuttsjukehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Dette kan skje ved å utnytte dei samla ressursane i helseføretaket som heilhet. Akuttsjukehus skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbod når busetting, avstand mellom sjukehus, bil-, båt- og luftambulansetenester og vêrforhold gjer det nødvendig. 40

243 Akuttsjukehusa vil på grunn av lokale forhold, kunne ha ulik kompetanse og system for vurdering, stabilisering og handtering av akutte hendingar. Fleire av sjukehusa vil framleis måtte ha fullt akuttkirurgisk tilbod på grunn av lange avstandar. Eventuelle endringar i sjukehustilbodet må ikkje svekke det samla fødetilbodet. Figur 10 og 11 viser eksempel frå Helse Førde på arbeidsdeling mellom stort og lite sjukehus: Figur 10. Rutinar/oppgåvedeling ved akutte kirurgiske tilstandar 41

244 Figur 11. Rutinar/oppgåvedeling ved indremedisinske øyeblikkeleg hjelp i Helse Førde Nasjonal traumeplan er under oppdatering i eit samarbeid mellom dei regionale helseføretaka. Styrebehandling i regionane er planlagt hausten Dette arbeidet vil bli lagt til grunn for regional og lokal organisering av traumebehandling i Helse Vest Akuttkirurgisk tilbod ved Stord sjukehus Stord sjukehus har døgnkontinuerleg beredskap i generell kirurgi og anestesi. I Nasjonal helse- og sjukehusplan er Stord i ulike scenario knytt til akuttfunksjonen omtalt som eit av dei sjukehusa der ei endring eller nedlegging av funksjonar bør vurderast. I planen blir det slått fast at avgjerd om eventuell endring i tilbodet ved dei enkelte sjukhusa skal gjerast av helseføretaka og dei regionale helseføretaka gjennom utviklingsplanar. Stord sjukehus har eit relativt stort og aukande befolkningsunderlag, med særleg vekst i tal eldre over 80 år. Det er om lag ein time reisetid mellom Stord og Haugesund sjukehus, men reisetid frå enkelte delar av opptaksområdet er i overkant av to timar. Helse Fonna har retningslinjer for fordeling av type kirurgiske inngrep og fødslar mellom Stord og Haugesund sjukehus. Det er også prosedyrar for kva pasientar som skal sendast til Haukeland universitetssjukehus. Nokre av dei sistnemnde er kanskje innom på Stord for stabilisering, mens andre blir sende direkte til Bergen. I nasjonal helse- og sjukehusplan blir det slått fast at fødeavdelinga sitt behov for faglege støttefunksjonar skal vere dekka dersom det blir gjort endring i det akuttkirurgiske tilbodet. Det inneber at anestesi- og operasjonsteam må vere tilgjengelege for akutte hendingar og keisarsnitt. Det er derfor ein føresetnad at det er kirurgisk verksemd på sjukehus med fødeavdeling. Ved Stord sjukehus er det er årleg om lag 500 fødslar. Risikofødslar blir sende til Haugesund. Det er forventa at 42

245 talet på fødslar vil vere stabilt framover, og fødeavdelinga på Stord vil vere viktig for å dekke den kapasiteten ein har behov for i føretaket. Eit lokalt fødetilbod er og viktig i forhold til reisetid. Utover dei nasjonale krava som blir stilte til støttefunksjonar ved sjukehus som har fødeavdeling, har ein på Stord døgnkontinuerleg ordning med overlege generell kirurgi i bakvakt som kan hjelpa gynekolog ved behov. Ein del av dei pasientane som blir lagt inn som ØH ved Stord sjukehus har uklare lidingar. Det er derfor viktig at turnus- og/eller LIS-lege har høve til å tilkalle overlege i generell kirurgi i bakvakt for å sikre god vurderingskompetanse og rett behandling av pasienten. Dersom sjukehuset ikkje hadde hatt slik kompetanse tilgjengeleg, ville mange pasientar blitt sende til Haugesund for vurdering. Bakvaktsordninga er ein viktig del av supervisjon til LIS-legar og er i samsvar med gjeldande krav. Ved kirurgiske tilstandar med større blødingar eller større skadar på indre organ der tida er kritisk, blir pasientar i Stord sjukehus sitt opptaksområde i regelen sende til Haukeland universitetssjukehus. Som oftast blir pasienttransport utført med luftambulanse. Det er likevel med jamne mellomrom situasjonar der traumeteam på Stord må stabilisere pasient mens ein ventar på vidaretransport. Det har så langt vore god rekruttering til kirurgiske legestillingar ved Stord sjukehus, sjølv om vaktordninga er personellkrevjande. Etter kvart som kirurgien blir meir spesialisert, kan rekruttering bli ei utfordring. I dag blir fagmiljøet vurdert som tilstrekkeleg. Dette er ein situasjon som kan endre seg ved meir spesialisert aktivitet. Føretaket har retningslinjer for kva type operasjonar som kan utførast på Stord med omsyn til kompetanse og pasientvolum. Tiltak for auka samarbeid mellom sjukehusa må settast i verk, til dømes i forhold til telemedisin, faglege nettverk, hospitering og felles vurdering av tilvisingar for å nytte samla kapasitet på ein best mogeleg måte. Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonane understøtter fødetilbodet. Helse Fonna vidareutviklar akutt- og traumefunksjonen i føretaket for å sikre ei avklart oppgåvedeling og felles rutinar mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Dette arbeidet skal gjerast i samsvar med nasjonal traumeplan, som er under revidering. Helse Fonna vurderer å desentralisere meir av den elektive kirurgien til Stord som er nødvendig for å vedlikehalde og styrke den akutt-kirurgiske kompetansen lokalt Sjukehus i nettverk - oppgåvedeling og samarbeid Akuttsjukehusa, Stord og Odda sjukehus, er viktige brikker i eit større system, ikkje berre når det gjeld behandling av akutt skadde pasientar. Det vil seie at alle sjukehusa i ein helseregion, både akuttsjukehus, stort akuttsjukehus og regionsjukehus, skal ha ein hensiktsmessig arbeidsdeling slik at dei samla utgjer eit heile som til saman sikrar spesialisthelsetenester som befolkninga har behov for. Det skal vere avklart kva for oppgåver som skal løysast på kvart nivå og når pasienten skal tilvisast til eit meir spesialisert nivå. 43

246 For Hardanger blir denne kjeda varetatt av sjukehusa Odda, Haugesund og Haukeland, og for Sunnhordland av sjukehusa Stord, Haugesund og Haukeland. Det er det samla tilbodet, ikkje berre det einskilde sjukehuset, som sikrar pasientane eit godt spesialisthelsetenestetilbod. Figur 12. Det samla helsetenestetilbodet til befolkninga i Sunnhordland og Hardanger Det er eit særleg ansvar for leiinga i helseføretaket å sørgje for at det store sjukehuset i praksis er ei støtte for dei små sjukehusa. Støtta må gis på ein måte som dei små sjukehusa opplever positiv, ikkje som ein trussel. Dette vil kunne krevje ei endring i ein kultur som ser sjukehusa i føretaket som åtskilde einingar som snarare arbeidar mot kvarandre, enn saman. Det blir viktig å arbeide for å utvikle ei «vi»-haldning i føretaket, der samarbeid om ei avklart oppgåvedeling er målet. Helse- og sjukehusplanen og føretaksmøtet 4. mai 2016 understreker dette sterkt. Figur 13. «Fagurverket», frå Helse Førde Vidareutvikling av samarbeid og oppgåvedeling i Helse Fonna Vurdere desentralisering av fleire poliklinikkar, med utgangspunkt i vidare analyser av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Ikkje minst må ein sjå på område der ein opplever pasientlekkasje til andre helseføretak utover det ein kan vente på grunn av funksjonsdeling. Ein må arbeide vidare for å identifisere kva for tilbod pasientane i hovudsak reiser ut av føretaket for, og vurdere å byggje opp slike funksjonar lokalt. 44

247 o Oppfølging av Nasjonal helse- og sjukehusplan: «Pasienter med vanlige sykdommer, kroniske tilstander, psykiske helseproblemer og rusavhengighet skal få flest mulig tjenester lokalt. Det er regjeringens mål å videreutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetjenesten med mer vekt på ambulante og polikliniske tjenester. Her vil samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjeneste være avgjørende for at både primær- og spesialisthelsetjenesten kan gi et samlet, godt og lokalt basert tilbud» Vurdere å flytte meir av den elektive kirurgien i føretaket til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved disse sjukehusa (jf. Nasjonal helse- og sjukehusplan og føretaksmøtet 4. mai; i samband med utarbeiding av utviklingsplanar i helseføretaka) Prosjekt for etablering av felles ventelister: arbeide for å etablere «éin port inn» i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Arbeidet kan ta utgangspunkt i, og vidareutvikle, det faglege samarbeidet mellom sjukehus i Helse Fonna per i dag. Tabellen viser ei oversikt: Samarbeid Felles Ens vurdering av Erfaringar venteliste venteliste Urologi Hgsd og Stord ja ja Gode erfaringar. Urolog frå Hgsd har faste dagar poliklinikk og operasjon på Stord. Barn Hgsd og Stord Ja ja Gode erfaringar. Pediater frå Hgsd har faste dagar poliklinikk på Stord og kontrollar av nyfødte. Nevrologi Hgsd og Stord ja ja Gode erfaringar. Nevrolog frå Hgsd har faste dagar poliklinikk + tilsyn sengepost. Spesialisert rehabilitering Hgsd, Odda og Stord ja ja Føretaksfunksjon samla på Stord Oppstart poliklinikkdag i Hgsd i nær framtid. Fysikalsk medisiner frå Stord planlegg fast dag i Hgsd. Mamma ja ja Føretaksfunksjon samla i Hgsd. Kar ja ja Føretaksfunksjon samla i Hgsd. Habilitering ja ja Føretaksfunksjon samla i Hgsd. Fertilitet ja ja Føretaksfunksjon samla i Hgsd. ØNH Smertepoliklinikk Kardiologi Generell kirurgi Kreft HGSD Odda Stord HGSD Odda Stord HGSD Stord Odda Hgsd Odda Stord HGSD, Odda, Stord nei ja Spesialist frå Haugesund har poliklinikk i Odda/ Planlagt at ØNH spes skal ha kir virksomhet på Stord frå april Utgreiing av søvnapne er funksjonsfordelt til Odda ja ja Føretaksfunksjon samla i Odda nei nei Dialog for å utnytte kapasitet nei Gjeld varicer- henv vurderes i Haugesund og sendes Odda. Nå går en del henvisinger direkte. Dialog for å utnytte kapasitet Kirurgi ved Haugesund sjukehus. Oppfølging av pasientar som skal inn i pakkeforløp: For Odda sjukehus sine pasientar: overført til Haugesund. Ikkje fødetilbod i Odda Fødetilbod Hgsd, Odda Stord Geriatri Hgsd, Odda Spesialisert tilbod i Haugesund 45

248 Samarbeid Felles venteliste Stord Palliativt team Hgsd, Odda Stord Tabell 15. Oversikt over fagleg samarbeid i Helse Fonna Ens vurdering av venteliste Erfaringar Spesialisert tilbod i Haugesund Endre pasientstraumar Jf. ovanfor om vidareutvikling av desentrale poliklinikkar: pasientar med vanlege sjukdommar har nytte av eit nært tilbod, m.a. for å unngå tid til reise og kostnader til pasienttransport. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane på ein betre måte enn i dag. Utforming av informasjon til befolkning og fastlegar om tilboda ved Stord og Odda sjukehus kan henta idear frå t.d. informasjonsarbeid i Nordfjord/Helse Førde. Klargjere kva for pasientar frå Helse Fonna som skal tilvisast til Helse Bergen, og kva for pasientar som skal tilvisast til Helse Stavanger ved behov for universitetssjukehus-funksjonar. Helse Fonna gjer avtale med dei andre helseføretaka om o kor innbyggarar frå dei ulike kommunane i Fonna-området skal sendast ved behov for universitetsfunksjonar, eller o kva for pasientgrupper som skal til kva for universitetssjukehus Målretta lokalt kvalitetsforbetringsarbeid Etablering av gjennomgåande prosedyrar og retningslinjer i Helse Fonna. Eksempel kan hentast frå medikamentell kreftbehandling, Helse Førde: o Kreftavdelinga: Systemansvar OG behandlingsplan for kvar einskild pasient. o Helsepersonell lokalt gjev behandling i samsvar med gjeldande retningsliner. o Krav til kompetanseplan og dokumentasjon. o Gjensidig hospitering, videokonferansar og internkontroll o Felles prosedyrar o Felles arbeid/læring ved avvik og evaluering Figur 14. «Fagurverk», eksempel frå Helse Førde, medikamentell kreftbehandling Sette i gang forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på kvalitetsindikatorar, med deltaking frå alle sjukehusa (jf. kap. 3.8): 46

249 «Indikatorresultatene bør følges opp med en gjennomgang av sykehusets behandling og rutiner, med spesiell vekt på etterlevelse av retningslinjer. Kunnskapssenteret har erfaring med at mer inngående analyser av indikatorene kan gi en indikasjon på hvilke områder som bør vurderes for målrettet lokalt forbedringsarbeid.» Forskingsaktivitet Forskingsaktivitet i Helse Fonna er fordelt mellom sjukehusa i føretaket på følgjande måte: Haugesund sjukehus Stord sjukehus Odda sjukehus Valen sjukehus Tal avlagte doktorgradar (per april) Tal publikasjonar Tilsette forskarar, tal årsverk p.t (forskarar, rådgivar, assistentar) 1,8 (forskarar) - 1,3 (forskarar) Tildelte interne midlar, stipend/frikjøp, drift forsking Tabell 16. Fordeling av forskingsaktivitet i Helse Fonna Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus: Kulturbygging Helse Fonna legg stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning - i heile Helse Fonna. Stord sjukehus, Odda sjukehus og Haugesund sjukehus skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. Sjå også kapittel 4.4. Lokalt tenestetilbod Vurdere desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. 47

250 Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa Samarbeid med kommunar og primærhelsetenesta Spesialisthelsetenesta skal understøtte kommunane i arbeidet deira med å løyse oppgåvene innanfor førebygging, tidleg innsats, diagnostisering og behandling, læring- og meistring, rehabilitering og habilitering. Sjukehusa skal ta imot pasientar som treng spesialisert kompetanse og breiddekompetanse, og gjere diagnostiske avklaringar og sette i verk behandling før pasienten blir sendt tilbake til kommunen. Dette vil ofte inkludere sekundærførebyggande tiltak, t.d. fallførebygging jf. pasienttryggleiksprogrammet. Omforeinte akuttmedisinske beredskapsplanar Kommunar og helseføretak skal ha omforeinte akuttmedisinske beredskapsplanar (jf. akuttmedisinforskrifta og føretaksmøtet 4. mai 2016): «Lokalisering og dimensjonering av legevakttjenesten og ambulansestasjoner må sikre befolkningen et helhetlig og forsvarlig akuttilbud. Samarbeidsavtalene må derfor konkretiseres slik at de kan fungere som felles planleggingsverktøy». Kommunehelsetenesta sine bidrag til å styrke aktivitetsgrunnlaget ved lokalsjukehusa Kommunehelsetenesta kan i større grad bidra til at innbyggarane blir tilviste til lokalsjukehuset dersom det finst eit relevant tilbod der. Kommunane og Helse Fonna bør samarbeide om å utarbeide retningslinjer om kvar pasientar bør tilvisast. Retningslinjene bør vere baserte på ei detaljert oversikt over tenestetilboda og funksjonsdelinga i helseføretaket. Det må leggjast til grunn eit servicenivå på tenestene som tilfredsstiller behovet for responstid, meldingar osv. i kommunehelsetenesta. Primærhelsetenesta bør til ein viss grad forplikte seg til å støtte opp om og bidra til å styrke det desentrale behandlingstilbodet. Identifisere tenester kommunane kan ta imot frå lokalsjukehusa Avtale at kommunane kan kjøpe enkelte tenester frå sjukehuset, t.d. tenester knytte til pleie, omsorg og behandling av eldre og kronikarar (funksjonar i grenselandet mellom primær- og spesialisthelsetenesta. Auka prioritering av førebyggjande behandling Forsterke fokus i kommunane på førebyggande tiltak som kan bidra til å unngå unødig bruk av spesialisthelsetenesta, t.d. etablering av ØH-senger i kommunane og auka bruk av kommunale ØH-senger der dette er etablert. Kapittel 3 viser høgt forbruk av ØH-tenester frå enkelte kommunar i opptaksområda til Stord og Odda sjukehus. 48

251 Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus: Det er sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Samarbeidsavtalene mellom kommunane og Helse Fonna er nyttige verktøy i dette arbeidet. Helse Fonna vil arbeide for å etablere «éin port inn» i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Kommunane og Helse Fonna skal samarbeid om å vidareutvikle den akuttmedisinske kjeda for sikre befolkninga eit trygt akuttilbod. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag Stadleg leiing På bakgrunn av Stortingets behandling av helse- og sjukehusplanen, gav føretaksmøtet 4. mai 2016 føringar for at stadleg leiing skal vere hovudregelen, men at dette ikkje er til hindre for bruk av tverrgåande klinikkar (jf. kap ). Det er ein viss fleksibilitet i å utforme leiarmodellar tilpassa lokale behov. I samband Utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus blei det i 2012 gjort ei kartlegging av ulike leiingsmodellar ved lokalsjukehus. Kartlegginga belyser sterke og svake sider ved ulike modellar, og problemstillingar rundt val av modell. Kartlegginga viser at ulike helseføretak har valt ulike leiingsmodellar. Ytterpunkta kan beskrivast som: Tverrgåande klinikkorganisering, dvs. når ein på tvers av dei ulike institusjonane organiserer dei medisinske disiplinane innanfor eit helseføretak i felles einingar med sentral leiing for kvar disiplin. Ein overordna stadleg leiar ved helseføretaket sine ulike sjukehus. Leiarane for sjukehusa sine ulike avdelingar rapporterer til den stadlege leiaren. Figur 15. Fordelar og ulemper med reindyrka leiingsmodellar 49

252 Mange av dei kartlagde helseføretaka har leiings- og organisasjonsmodellar som har element frå begge modellane. Ein kan beskrive fire hovudtypar av modellar som har ulike styrkar og svakheiter (figur 16): Det fins ikkje éi løysing som dekker alle behov. Ein må ha eit bevisst forhold til kva løysing som blir vald, kva konsekvensar dette medfører og korleis ein kan kompensere for svakheiter og utfordringar. Det er mange faktorar som må takast omsyn til ved val av modell, til dømes: Velje løysingar med bakgrunn i kva utfordringar ein står ovanfor og kva moglegheiter ein ser lokalt Sikre den faglege utviklinga av sjukehuset ved tett integrasjon mellom dei kliniske miljøa i føretaket Leiingsmodellen må understøtte samhandling og dialog med kommunane. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget (Innst. 206 S ) påpeiker at ein må ta omsyn til kompleksitet og størrelse på sjukehuset. Figur 16. Hovudtypar av leiingsmodellar I Helse Fonna var det i 2013 ein gjennomgang av organiseringsmodellen, som då var ein gjennomgåande klinikkstruktur. Ei av endringane som blei gjort etter gjennomgangen var at somatiske einingar ved Stord sjukehus blei samla i eigen klinikk med stadleg leiar definert som klinikkdirektør. Den nye modellen blei evaluert i 2015 og er vidareført. Ved Odda sjukehus er funksjonen som stadleg leiar definert som seksjonsleiar (jf. kap ). Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus: Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. 50

253 4.6. Teknologiske løysingar - digital kommunikasjon Ta i bruk potensialet i IKT for å knytte sjukehusa saman i nettverk Større grad av utnytting av dei IKT moglegheiter som finnest for å få til effektivt og trygt samarbeid og nettverk innanfor føretaket. Auke bruken av telemedisinske løysingar, knytte stort og lite sjukehus saman vhja telemedisinske løysingar; teleslag, teledialyse mm. Ein kan sjå til arbeid i Helse Førde, m.a.: «Det er mange utfordringar knytt til vellukka innføring av telemedisinske løysingar. Utviklingsprosjektet har henta inn råd frå Senter for telemedisin i Tromsø (NST), som har erfaringar frå ei lang rekke ulike prosjekt for innføring av telemedisin. Utfordringane er ofte knytt til dei organisatoriske sidene ved implementeringa, og NST blei bedt om å oppsummere erfaringane sine: kva skal til for vellukka iverksetting kva fremmar og kva hemmar innføring og ibruktaking av telemedisin? Nokre hovudpunkt som NST legg vekt på for å lukkast med å ta i bruk telemedisin er: Forankring og eigarskap blant alle dei involverte partane: Bygge opp/ivareta entusiasme ved bl.a. å vise at bruk av telemedisin gir meirverdi knytt til konkrete oppgåver for alle involverte Bygge opp solide organisatoriske løysingar Etablere driftsstøtte slik at alle involverte kan stole på at den tekniske løysinga til ein kvar tid fungerer Betre utveksling av pasientinformasjon Det blir arbeidd med å betre utvekslinga av pasientinformasjon mellom helseføretaka og mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Dette inkluderer å betre prosessen for deling av pasientinformasjon mellom Helse Bergen og Helse Fonna, gi pasientar som får behandling i begge helseføretaka enklare tilgang til eigne pasientopplysningar, og lette samarbeidet mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta. Dette arbeidet pågår for fullt i regionen og informasjonsutveksling og tilgang er i ferd med å bli betra. Tilråding frå prosjekt Stord sjukehus: Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. 5. Vidare arbeid Å sikre eit sterkt Helse Fonna med eit breitt tilbod av spesialisthelsetenester i framtida, føreset gjennomføring av eit langsiktig utviklingsarbeid i Helse Fonna med utgangspunkt i tilrådingane i kapittel 4. Behovet for endring og omstilling i helsetenestene vil vare ved. Nasjonale utgreiingar og planar har understrekt behovet for å møte den demografiske utviklinga og endringar i sjukdomsmønster og 51

254 medisinsk-fagleg utvikling. Det blir her vist til føretaksmøtet 4. mai 2016 som la til grunn at alle helseføretak skal utarbeide utviklingsplanar, i tett dialog med kommunane og andre aktuelle aktørar. Det er under utarbeiding ein rettleiar for utviklingsplanar, i samarbeid mellom dei regionale helseføretaka. Ein første versjon ligg føre. Utviklinga av tenestetilbodet skal så langt som råd, bygge på eit omfattande faktagrunnlag. Vi må likevel erkjenne at vi i arbeidet vil møte vanskelege avvegingar og dilemma der vi ikkje kan analysere oss fram til eintydige svar på korleis løysingane skal sjå ut. Det blir vesentleg for den vidare utviklinga av Stord sjukehus at det blir lagt stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning - i heile Helse Fonna. Sjukehusa i Helse Fonna skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. Det er også sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å sikre det heilskaplege tilbodet til pasientane og den akuttmedisinske kjeda som skal gi befolkninga eit trygt akuttilbod. Tenestene i Helse Fonna må understøtte primærhelsetenesta. Kva for spesialisthelsetenestetilbod som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag. Behovet for å tilpasse tenestene krev medarbeidarar og leiarar som er innstilte på kontinuerlege forbetrings- og endringsprosessar. Vellukka endringsprosessar krev eit godt samspel og god informasjonsflyt mellom medarbeidarar, tillitsvalde og leiing. Samspel er ein nødvendig føresetnad for å lukkast med å vidareutvikle ein berekraftig spesialisthelseteneste for framtida. Medarbeidarar og leiarar på alle nivå må spele på lag. Dette er illustrert i figur 17. Ledelse STRATEGISK TAKTISK OPERATIVT Medvirkning Forslag til løsninger Krav om endringer Oppmerksomhet Medarbeidere Figur 17. Samspel og forankring av endringsarbeid i leiinga og blant medarbeidarane 52

255

256

257 H0yringsinstansar: Kommunar i Heise Fonna: Haugesund, Utsira, Karm0y, Bokn, TysvcEr, Suldal, Sauda, Vindafjord, Etne, Kvinnherad, Sveio, Stord, B0mlo, Fitjar, Tysnes, Odda, Ullensvang, Janda!, Eidfjord. Heise Stavanger HF Heise Bergen HF Heise F0rde HF Hordaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Regionalt brukarutval i Heise Vest Brukarutval i Heise Fonna Dei tilsette sine organisasjonar (Akademikerne, LO Stat, SAN, UNIO, YS), ved foretakstillitsvalde og konserntillitsvalde Side 3 av 3

258 Helse Fonna Kvinnherad kommune Fellestenester Informasjonsavdelinga Rosendalsvegen ROSENDAL Tel: Fax: Org. nr: Bankgiro: www. kvinnherad.kommune.no facebook.com/kvinnherad _ Saksbehandlar Solveig Hus Hansen Tlf. direkte innval Vår ref. 2016/ Dykkar ref. Dato Høyring - Prosjekt Stord Sjukehus i lys av Nasjonale føringar - Kvinnherad kommune Vedlagt finn de høyringsuttale frå Kvinnherad kommune. Saka har vore behandla i Levekårskomitèen som sak 2016/30. Vedlagt fylgjer utskrift frå møteboka der vi viser til vedtaket. Med helsing Solveig Hus Hansen møtesekretær Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

259 Side 2 Saksframlegg Kvinnherad kommune Saksmappe Saksbehandlar 2016/87-84 Gunn Tove Petterteig Saksgang Saksnr Utval Møtedato 2016/30 Levekårskomiteen Høyring- prosjekt Stord sjukehus i lys av Nasjonale føringar Innstilling frå rådmannen: Kvinnherad kommune støttar tilrådingane i rapporten med dei kommentarane som går fram av saksframlegget. Behandling i Levekårskomiteen den Nytt framsett forslag frå Levekårskomitèen i samandraget: Samandrag Kvinnherad kommune støttar tilrådingane, men er opptatt av at kvaliteten må utviklast vidare til det beste for pasientane. Eit sjukehus er berre «levedyktig» når pasientane kjenner tryggleik til kvaliteten på tenestene som blir gitt. Vedtak frå Levekårskomiteen den Kvinnherad kommune støttar tilrådingane i rapporten med dei kommentarane som går fram av saksframlegget, med ei endring i samandraget. Samandrag Kvinnherad kommune støttar tilrådingane, men er opptatt av at kvaliteten må utviklast vidare til det beste for pasientane. Eit sjukehus er berre «levedyktig» når pasientane kjenner tryggleik til kvaliteten på tenestene som blir gitt. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

260 Side 3 Saksutgreiing: Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2011 Helse Vest RHF (Regionalt helseforetak) i oppdrag å gjennomføre eit nasjonalt pilotprosjekt ved Nordfjord sjukehus som hadde i oppdrag å utvikla ein nasjonal modell for lokalsjukehus. - utvikle sjukehuset som eit tidsmessig lokalsjukehus. Utforminga av modellen for somatiske spesialisthelsetenester som vart teikna var basert på eit omfattande faktagrunnlag, bygd på følgjeforsking og anna analyse- og utgreiingsarbeid. Denne rapporten vart kalla framtidas lokalsjukehus. Den finn de her: lingsprosjektet%20ved%20nordfjord%20sjukehus.pdf Rapporten danna grunnlaget for føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Stortinget behandla planen 17 mars Stortinget sitt vedtak og føringar blei vidare lagt til grunn for for dette prosjektet som var å sjå Stord og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Det vart i føretaksmøtet 4. mai 2016 til Helse Vest lagt vekt på fyljande føringar: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til pasienten gjer det naudsynt og kvalitet og pasienttryggleik er ivaretatt. Føretaksmøtet viste til at tett samarbeid og faglege og organisatoriske nettverksfunksjonar mellom sjukehus er ein føresetnad for hensiktsmessig oppgåvedeling og krav til heilskaplege pasientforløp, og at organiseringa bør understøtte dette. Vedtaket om stadleg leiing gir helseføretaka ein viss fleksibilitet til å utforme leiarmodeller tilpassa lokale behov, men føretaksmøtet presiserte at stadleg leiing skal være hovudregelen jf. Stortinget sitt vedtak. Føretaksmøtet presiserte at kravet om stadleg leiing ikkje er til hinder for bruk av tverrgåande klinikkar. I ein tverrgåande klinikkstruktur må klinikkleiaren passe på at det finnes leiarar på dei ulike geografiske stadene som er gitt fullmakter til å utøve stadleg leiing. Ei anna føring var og vektlagt. «Eit av dei viktigaste måla i Nasjonal helse- og sjukehusplan er å betre oppgåvedelinga og samarbeidet mellom sjukehusa. Funksjonar skal samlast når det er nødvendig for kvaliteten, men dei skal samtidig desentraliserast når det er mogleg for å gi eit breiast mogleg tilbod med god kvalitet i nærmiljøet. Det skal framleis vere ein desentralisert og differensiert sjukehusstruktur i Noreg, med ulike typar sjukehus» Føretaksmøtet 4 mai presiserte vidare fyljande føringar: Sjukehus som i dag har akuttkirurgisk tilbod, skal framleis ha dette når omsynet til pasienten gjer det nødvendig, og kvalitet og pasientsikkerheit er ivaretatt. I samband med helseføretaka sitt arbeid med utviklingsplanar skal dei regionale helseføretaka gjennomgå basestrukturen for luftambulansar i Noreg. Det skal bli starta ein prosess med å flytte meir av den elektive (planlagt) kirurgien i føretaka til akuttsjukehusa, der det ligg til rette for dette, for å styrke den generelle kirurgiske kompetansen ved desse sjukehusa. Med dette som bakgrunn vart det oppretta to prosjektgrupper (ei for Stord sjukehus og ei for Odda sjukehus) Gruppene hadde 2 deltakarar frå Helse Fonna, 3 frå kommunane, 1 frå vernetenesta, 2 frå tillitsvalte, 1 brukarrepresentant og 1 frå Helse Vest RHF. Etter planen skulle gruppene vera ferdig med sitt arbeid innan sommaren 2016, men prosjektet for Odda sjukehus vart utvida og forlenga. Difor omhandlar prosjektrapporten mest Stord sjukehus. Odda sjukehus vil få sin eigen prosjektrapport som vil byggje på denne som høyringa omhandlar. Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

261 Side 4 Helse Vest RHF og Helse Fonna HF ber om synspunkt frå høyringsinstansane på innhaldet i sluttrapporten. Dei ber primært om innspel knytt til tilrådingspunkta i rapporten. Tilrådingar i rapporten 1. Stord sjukehus som akuttsjukehus Rapporten rår til at Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både kirurgi og indremedisin. Akuttfunksjonen skal understøtta fødetilbodet. Kvinnherad kommune støttar tilrådinga. For Kvinnherad sin del er det viktig at pasienten får det beste tilbodet som Helse Fonna kan gje. Ved alvorleg traumebehandling vil det vera tryggast at pasientane våre blir sendt vidare til Helse Bergen slik det i stor grad blir praktisert i dag. Mengdetrening er viktig for at innbyggjarane skal kjenna seg trygge på tenesta. Når talet på akutte kirurgiske inngrep blir for lavt, er dette eit teikn på at kvaliteten kan bli for dårleg. Mange pasientar opplever det utrygt å bli verande på Stord sjukehus i fleire timar før ein blir vidaresendt til rett sjukehusbehandling. Kvinnherad støttar Bernt Høie sitt utsagn om at «lokalsjukehuset er pasienten sitt sjukehus». Dette sitatet bør gjenspeila bruken av sjukehuset og vi rår Helse Fonna til å ha evalueringar via spørjeundersøkingar på brukartilfredshet. 2. Kulturbygging Helse Fonna legg vekt på å utvikle ein felles kultur «Vi» haldning i heile Helse Fonna. For Kvinnherad kommune sin del er dette bra og fører til at det blir lettare for pasienten å orientera seg i sjukehussystemet. 3. Samhandling om eit heilskapleg tilbod til pasientane Rapporten vil vidareutvikla samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Tilvisingar til sjukehusbehandling blir sett på samla, og felles ventelister. Kvinnherad kommune er positive til at Helse Fonna vil gjera tenestetilboda betre kjent for innbyggjarane og blant fastlegane. 4. Lokalt tenestetilbod Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. Kvinnherad kommune er positive til at Helse Fonna vurderer å satse på det tenestetilbodet som pasientane har bruk for ofte. Kommunen er opptatt av at dersom ein skal tilby ei teneste så må det vera god kvalitet. Dersom pasientane nyttar andre sjukehus tyder det på at lokalsjukehuset ikkje kan gje god nok trygghet i pasientbehandlinga. Då er det naturleg at dei som kan det best, også er dei som skal yta tenesteproduksjonen. 5. Stadleg leiing Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. Kvinnherad kommune meiner leiarfunksjonar er viktige. Nærleik til leiar med ansvar er ei føremon. Det er slik vi forstår det er dette berre somatiske sjukehus i Helse Fonna regionen? For psykiatriske institusjonar som er delt opp i Distrikt Psykiatriske senter (DPS) Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

262 Side 5 og psykiatriske sjukehusavdelingar, er det ikkje aktuelt her? Reknar med at prinsippa er dei same. 6. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. Kvinnherad kommune ser utfordringane med å rekruttera spesialist kompetanse til føretaket. Spesialistmiljøa rekrutterer best i større byar der fagkompetansen er større. Dette utviklingstrekket ser vi også i kommunane. Dette punktet kan koma i konflikt med punkt 4 om lokalt tenestetilbod. For pasient tryggheten er det bra med eit robust godt fagmiljø der ein kjenner seg trygg på at ein får den beste behandlinga. Det er viktigare at pasienten får eit kvalitativt godt tenestetilbod enn eit lokalt tilbod som blir opplevd som utrygt. 7. Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa. Kvinnherad kommune er positiv til at Helse Fonna satsar på kompetanse og forsking. Dette er eit svært viktig bidrag til å klara å rekruttera rett kompetanse. 8. IKT arbeid Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til IKT-satsingane. Kvinnherad kommune er positiv til Helse Fonna sine IKT- satsingar. Vi har erfaringar med med trygg og effektiv utveksling av pasientinformasjon. Her har vi alle eit medansvar for at IT-verktøyet blir bra. Samandrag Kvinnherad kommune støttar tilrådingane, men er opptatt av at kvaliteten må vera god for pasientane. Eit sjukehus er berre «levedyktig» når pasientane kjenner tryggleik til kvaliteten på tenestene som blir gitt. Økonomisk konsekvens: Miljømessig konsekvens: Vedlegg: Kvinnherad kommune -fellesskap og trivsel utvikling og vekst

263 Høringsuttalelse til Prosjekt for Stord sjukehus, Rapport Juni 2016 Etter å ha vært med i prosjektarbeidet og lest den endelige rapporten har jeg noen kommentarer til innholdet. Først mener jeg at informasjons grunnlaget med pasientstrømmer er noe av det viktigste. Det viser et tydelig forbedringspotensial når det gjelder elektive pasientstrømmer og da kanskje først pasientstrømmer som går til Haukeland og ikke til Haugesund fra opptaksområdene til Stord og Odda sjukehus. Det som ikke fremkommer av rapporten, men som ble diskutert var årsakene til dette. En er at fastlegene i liten grad er fult informert om hvilke tjenester Helse Fonna kan tilby, men også at pasientene i liten er grad informert om dette. Det at Helse Fonna er et helseforetak som går over to fylkesgrenser er og en viktig del av bildet. Før foretaksmodellen var det uvanlig å krysse fylkesgrensen for helsehjelp, derfor er tradisjonen for befolkningen i Hardanger og Sunnhordland at en reiser til Haukeland dersom ikke nærmeste lokalsykehus har tilbudet. Helse Fonna har jevnlige møter med fastlegene i opptaksområdet, men likevel er det mye av informasjonen som ikke kommer frem. En burde i rapporten komme med mer konkrete forslag til hvordan en kan nå fastleger og pasienter med relevant informasjonen. I tillegg til å opplyse fastleger og befolkningen om tilbudet Helse Fonna selv dekker er det minst like viktig at de ansatte på de ulike sykehusene har en viss oversikt over hva helsetilbud de ulike sykehusene i Helse Fonna har. Dette blir i liten grad dekket i rapporten. I sammendraget og noen steder ellers i rapporten henvises det hele tiden til modellene som ble utviklet i Helse Førde i sammenheng med utviklingsprosjektet ved Nordfjord sjukehus, omtalt av Helseministeren som framtidens lokalsykehus. Det ble gjennom hele prosjektarbeidet av undertegnede og flere andre representanter i gruppen lagt vekt på å understreke forskjellene mellom Helse Førde og Helse Fonna. Helse Førde har et samlet pasientgrunnlag som er langt lavere enn Helse Fonna sitt. Førde sjukehus er på størrelse med Stord sjukehus i pasientgrunnlag. I tillegg er den prehospitale tjenesten på et helt annet nivå enn i Helse Fonna. Helse Førde har luftambulanse og Seaking bemannet lege helikopter i sitt foretak i tillegg til at det grenser til 4 andre luftambulansebaser. Helse Fonna har ingen helikopterbaserte tjenester i sitt foretak. Legeforeningen har hele tiden vært klare på at et akuttsykehus også skal ha akuttkirurgi og derfor er det positivt at en konkluderer med videre akuttkirurgi på Stord sjukehus. Dette baserer seg og i stor grad på forutsetningen i sykehusplanen om at fødetilbudet skal opprettholdes og for å opprettholde fødetilbudet på Stord er en avhengig av bemannet operasjonsstue, derfor vil en ikke kunne redusere øvrig personale om en kutter ut generell kirurgisk vakt. I oppsummeringen for rapporten er det lagt vekt på at det for alle sykehus skal være fagutvikling, (punkt 6). Det burde understrekes at det for alle sykehusene skal være lik tilgang på videreutdanning/fagutvikling ol. I dag er det en skjevfordeling når det gjelder tilbudet til bla sykepleiergruppen. I Haugesund har medisinsk avdeling 6 fagdager på år, mens Stord har 2 for samme gruppe. For legene er dette avtalefestet i B-dels avtalen, så her er det lik tilgang. En kunne i dette punktet hatt en setning om at en tilstreber lik tilgang på videreutdanning og fagdager for de ulike yrkesgruppene på tvers av sykehusene. Det er gledelig at både Haugesund og Stord skårer tilfredsstillende på kvalitetsindikatorer og brukerundersøkelser.

264 En siste kommentar er til høringsbrevet. Jeg reagerer litt på formuleringene i høringsbrevet. Slik det er stilt vil en kunne få en ny runde når som helst dersom en ikke får til en kulturendring i Helse Fonna. Jeg mener at kulturbygning og felles fag- og kvalitetsutvikling er viktig for hele foretaket, men slik brevet er formulert er det nå et sterkt insentiv til ledelse og fagmiljø på Stord for å få til dette, mens det ikke er tilsvarende insentiv for ledelsen og fagmiljøet i Haugesund og resten av Helse Fonna. Dersom vi ikke får til en «vi» holdning og felles kulturbygning er det til ulempe for hele foretaket, ikke bare akuttkirurgien ved Stord sjukehus. Ansvaret for å få til dette burde ligge på AD nivå i Helse Fonna. Vennlig hilsen Anne Catherine Skaar Foretakstillitsvalgt, overlegeforeningen Helse Fonna

265

266 Børnlokommune 1o16A-23-3 Vår dato. Vår referanse- Sak nr D / /2016 Vår saksbehandlar lenny Aanderaa Direkte telelonnr.: Dldkar dato. Dykkar referanse: Helse Fonna Postboks Haugesund 28 SEPT2016 SVAR PÅ HØYRING - SLUTTRAPPORTFRÅ PROSJEKTFOR STORD SJUKEHUSI LYSAV FØRINGANE I NASJONAL HELSE-OG SJUKEHUSPLAN Vedlagt fylgjer uttale og protokoll etter behandling i Utval for helse og omsorg og behandling i Kommunestyret 19. september Med helsing Btamlo kommune Jenny Aanderaa Arkivleiar Dette brevet er godkjent elektronisk og har desfor inga underskrift Adresse: Rådhuset, leirdalen 1, 5430 BRENINES Telefon: Orgarosasjonsnr.: postrnottak@bomlolcommuntne Telefax: Bankgiro: Postgiro for skalt:

267 Bendokommune Side 2 av 7 V Bømlokommune Saksutgreiingtil folkevalde organ Dato Saksbehandlar: Kjell Magnar Mellesdal Arlovref: 2010/ /2016 / kmm@bomlo.kommune.no Sak nr i møte UtvalMøtedato 26/16I Utval for helse og omsorg /16j Kommunestyret SVAR A HØYRING - SLUITRAPPORT FRÅ PROSJEKTFOR STORD SJUKEHUSI LYSAV FØRINGANE I NASJONAL HELSE-OG SJUKEHUSPLAN Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1 Kommunestyret sluttar seg til hovudprinsipp for utvikling av Stord sjukehus slik det går fram i prosjektrapport punkt Det må vektleggjast ei utvikling for å sikre at Stord sjukehus har kompetanse og kapasitet til å møte utvikling i tal eldre framover. 3 Â sikre høg kvalitet vil vere avgjerande for tenestetilbodet ved Stord sjukehus framover. Innbyggjarane må kjenne seg trygge på at ein får god kvalitet, og at ein vert vist til tilbod utanfor sjukehuset om ein har trong for det. 4 Det må utviklast eit godt praktisk og fagleg samarbeid for etablering av det kommunale akutte døgntilbodet lokalisert til Stord sjukehus. Saksprotokoll i Utval for helse og omsorg Uttale frå eldrerådet: ElcIrerådet støttar rådmannen sitt framlegg men påpeikar at tilbodet må utviklast slik at det også ivaretar brukarar frå Bømlo. Innstilling: Utval for helse og omsorg innstiller samrøystes overfor kommunestyret i samsvar med rådmannen sitt framlegg. Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak: Kommunestyret gjorde samrøystes vedtak i samsvar med rådmannen sitt framlegg.

268 13/Børniokommune S de 3 av 7 Dokument i saka: Skriv datert «Høyring frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helseog sjukehusplan. Rapport juni 2016 «Prosjekt for Stord sjukehus». Bakgrunnfor saka: Planen kan styrkast i høve å sikre at ein har kompetanse og kapasitet til å møte utvikling i antal eldre framover. Det vil vere avgjerande viktig for utvikling framover, at ein har høg fokus på høg kvalitet i tenestetilbodet. Innbyggjarar må kjenne seg trygge på at ein får god kvalitet ved sjukehuset, og at ein vert vist til tilbod utanfor sjukehuset når ein har trong for det. Børnlo kommune har mottatt rapport «Prosjekt for Stord sjukehus Rapport juni 2016» som er eit prosjekt i lys av føringane i «Nasjonal helse og sjukehusplan». Høyringsfrist er sett til 30september Nasjonal helse og sjukehusplan er viktig del av regjeringa sitt arbeid for å skape pasienten si helseteneste, og skal trygge sjukehusa og betre helsetenester, uansett kor ein bur. Prosjektet har hatt i oppdrag å bygge på omtalen av lokalsjukehusa og deira rolle i Nasjonal helse- og sjukehusplan, og medverka til å utvikle eit framtidsretta og trygt tenestetilbod ved Odda og Stord sjukehus. Prosjektgruppa ved Stord sjukehus har vore samansett av representantar frå kommunar, Helse Fonna HF, Helse Vest RHF, verneteneste, tillitsvalde og brukarar. Ein etterspør i høyringsskriv særleg uttale knytt til tilrådingspunkta i rapporten, samt ein oppmodar kommunane i Sunnhordland til å vurdere nærar verknaden for samarbeidet med Stord sjukehus sett i høve til tilrådingane i rapporten. Rapporten omhandlar Stord sjukehus/helse Fonna, og omfattar ikkje tilbodet innan psykisk helsevern eller rusbehandling. Nasjonal helse og sjukehusplan uttalar at funksjonar ved sjukehusa skal samlast når det er naudsynt for kvaliteten, men dei skal samstundes desentraliserast når det er mogleg for å gje ei breiast mogleg tilbod med god kvalitet i nærmiqøet. Det skal framleis vere ein desentralisert og differensiert sjukehusstruktur Noreg med ulike typar sjukehus. Stord sjukehus er i dag klassifisert som eit akuttsjukehus. Slike sjukehus skal ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnyakt, planlagt kirurgi, beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, og handtering av akutte hendingar. Akuttsjukehusa skal ha traumeberedskap og generelt akuttkirurgisk tilbod når avstandar mellom sjukehus og risiko for værsituasjon samt transporttilhøve gjer det naudsynt. Klassifisering av sjukehusa : Regionsjukehus, stort akuttsjukehus, akuttsjukehus og sjukehus utan akuttfunksjonar. Innafor indremedisinske fag har det funne stad ei spesialisering, men samstundes er det behov for breiddekompetanse. Det er mange eldre med kroniske sjukdomar, ulike diagnosar og mange medikament, som har behov for legar som kan forstå og behandle heilskapen. I nasjonal helse og sjukehusplan slår ein fast at «pasientens behov skal være styrende for hvordan vi organiserer sykehusene og hva slags oppgavedeling det skal være mellom sykehus i framtiden. Pasienter med vanlige sykdommer, kroniske tilstander, psykiske helseproblemer og rusavhengighet skal få flest mulig tjenester lokalt.».

269 V BenWokommune Side 4 av 7 Stord sjukehus er del av Helse Fonna, der Haugesund sjukehus er det største og mest utbygde sjukehuset m.o.t. å dekke funksjonar. Sjukehuset har eit vidt spekter av spesialisthelsetenester. Stord sjukehus samhandlar også i vesentleg grad med regionsjukehuset i Bergen. Stord sjukehus er akuttsjukehus som skal gje tilbod til del store pasientgruppene i opptaksområdet ( innbyggjarar 5 kommunar). Dei meir spesialiserte tenestene er lokalisert til Haugesund sjukehus eller Haukeland universitetssjukehus. Sjukehuset har medisinske sengepostar og poliklinikkar, operasjonsstover samt fødeavdeling for fødslar som ikkje vert vurdert som risikofødslar. Sjukehuset har føretaksdekkande funksjon innan spesialisert rehabilitering. Kommunane i Sunnhordand har fleire akuttinnleggingar pr innbyggarar enn resten av landet og i Helse Vest. 65 % av alle kirurgiske 011 prosedyrar i Stord sjukehus sitt opptaksområde finn stad ved Stord sjukehus. Pasientstraumane er analysert i rapporten, og syner at pasientstraum utanom til Stord sjukehus, i stor grad går til Haukeland universitetssjukehus og i mindre grad til Haugesund sjukehus. Ein ønskjer ein endring i denne praksis, der diagnose og tilstand ikkje er grunnen til at pasienten vert vist til Bergen. Når det gjeld døgnopphald for øyeblikkeleg hjelp, dagbehandling og polikliniske konsultasjonar har Bømlo sine innbyggjarar høgast forbruk ved Stord sjukehus innan det området som dette sjukehuset har dekkande kompetanse. Stord sjukehus har stor del akuttinnleggingar i løpet av eit døgn ( 16 ), men del som krev kirurgise inngrep er ikkje høg pr. døgn ( 1,2 ). Største del av øyeblikkeleg hjelp skjer ved døgnbehandling, både medisinsk og kirurgisk og mindre gjennom poliklinikk og dagbehandling. Ein ser det som nærliggjande forklaring på dette at dei fleste kommunar i Sunnhordland ikkje har etablert tilbod om kommunalt øyeblikkeleg hjelp tilbod ( KAD). Når det gjeld kvalitetsindikatorar ( overleving, re-innleggingar, pasientopplevd kvalitet og pasienttryggleik, så skårar Stord sjukehus som forventa går det fram av rapporten. I prosjektrapporten tilrår ein følgjande hovedprinsipp for utvikling av Stord sjukehus i Helse Fonna : Stord sjukehus som akuttsjukehus Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innanfor både larurgi og indremedisin. Akuttfunksjonane understøtter fødetilbodet. Helse Fonna vidareutviklar akuttog traumefunksjonen i føretaket for å sikre ei avklart oppgåvedeling og felles rutinar mellom Stord sjukehus og Haugesund sjukehus. Dette arbeidet skal gjerast i samsvar med nasjonal traumeplan, som er under revidering. Helse Fonna vurderer å desentralisere meir av den elektive kirurgien til Stord som er nødvendig for å vedlikehalde og styrke den akutt-kirurgiske kompetansen lokalt. Kulturbygging Helse Fonna legg stor vekt på å utvikle ein felles kultur - «vi»-haldning -1 heile Helse Fonna. Stord sjukehus, Odda sjukehus og Haugesund sjukehus skal saman sikre eit godt spesialisthelsetenestetilbod til befolkninga. Samhandling om eit hellskapleg tilbod til pasientane Det er sentralt å vidareutvikle samarbeidet mellom Helse Fonna og kommunane for å oppnå eit heilskapleg tilbod til pasientane. Samarbeidsavtalene mellom kommunane og Helse Fonna er nyttige verktøy i dette arbeidet. Helse Fonna vil arbeide for å etablere (4in port inn)) i spesialisthelsetenesta. Det vil seie at alle tilvisingar blir vurderte slik at kapasiteten i alle sjukehusa blir sett på samla, med felles ventelister for ulike fagområde. Kommunane og Helse Fonna skal samarbeid om å vidareutvikle den akuttmedisinske kjeda for sikre befolkninga eit trygt akuttilbod. Kva for spesialisthelsetenestetilbod

270 Unto kommune 5.de5 av 7 som finst i Helse Fonna, må kommuniserast til innbyggarane og fastlegane på ein betre måte enn i dag. Lokalt tenestetilbod Helse Fonna vurderer desentralisering av fieire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte, mykje og nært. Arbeide med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, og vurdere å bygge opp slike funksjonar lokalt. Stadleg leiing Det skal vere stadleg leiing på Stord sjukehus. Stadleg leiar har i oppgåve å bidra til ein felles kultur og ei felles fagleg utvikling i Helse Fonna. Det inneber medansvar for at felles prosedyrar og retningslinjer på tvers av sjukehusa blir utarbeidde og implementerte. Stadleg leiar varetar behovet for gjennomgåande leiing og for samhandling og dialog med kommunane. Bemanning, rekruttering, kompetanse Helse Fonna styrker arbeidet med ulike tiltak for å sikre rett tilgang til ulik kompetanse i sjukehusa. Eksempel på tiltak for å oppnå fagutvikling i alle sjukehusa, er gjensidige hospiterings- og rotasjonsordningar og legge til rette for vidareutdanning. Rekruttering og vedlikehald av kompetanse heng saman. Forsking og kvalitetsutvikling Det er eit mål å styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av einingar og sjukehus. Helse Fonna starter forbetringsprosjekt med utgangspunkt i resultat på nasjonale kvalitetsindikatorar med deltaking frå alle sjukehusa. IKT-arbeid Dei store regionale IKT-satsingane skal sikre effektiv og trygg utveksling av pasientinformasjon mellom einingane i spesialisthelsetenesta. Dette legg grunnlaget for betre samarbeid og nettverk på tvers av einingar. Alle sjukehusa skal bidra aktivt i utviklings- og implementeringsarbeidet knytt til satsingane. Vurderingar Rådmannen ser positivt på at det er sett i verk eit arbeid for å utvikle og gjere tydeleg Stord sjukehus sine oppgåver og funksjonar sett opp mot nasjonale føringar i «Nasjonal helse- og sjukehusplan( ( ). I tilrådinga vert det lagt til grunn at Stord sjukehus skal halde fram som akuttsjukhus med traumeberedskap og akuttfunksjonar innan medisin og kirurgi. Dette understøtter også å oppretthalde fødetilbodet som i dag er ved sjukehuset. Det er også positivt at ein har plan om å styrke og vidareutvikle den elektive ( planlagde) kirurgien ved sjukehuset for å styrke og vedlikehalde den akuttkirurgiske kompetansen. Rådmannen vil råda til at ein sluttar seg til alle punkt i den samla tilrådinga i prosjektrapporten. Dette er tiltak som samla sett vil styrke utviklinga av lokalsjukehuset samt vidareutvikle den interne samhandlinga og oppgåvedelinga mellom sjukehusa i Helse Fonna området. Tilrådinga understøtter også ei vidare utvikling mellom Helse Fonna og kommunane. Det er trong for vidareutvikling på dette området. Ei desentralisering av poliklinikkar basert på analysar og behovskartlegging vil vere eit godt tiltak for å sikre nært tilbod der behovet er stort.

271 Bøndokommune S de 6 ar 7 Rådmannen meinar likevel det er ein føresetnad for desentraliserte tilbod at kvalitet og kompetanse har eit høgt nivå. Nærleik til tilbodet er positivt, men må ikkje vere det avgjerande sett i høve kvalitet og kompetanse. Det er nokre områder i planen som ikkje er gjort tilstrekkeleg tydeleg. Planen viser til demografisk utvikling med vesentleg fleire eldre i åra som kjem. Stord sjukehus må ha nok senger og tilpassa kompetanse til å møte denne utviklinga. Stord sjukehus må ha kapasitet og naudsynt breiddekompetanse til å gjere diagnostiske avklaringar og setje i verk naudsynt behandling før pasienten blir sendt til kommunen for vidare behandling. Dette krev m.a. satsing på geriatrisk kompetanse, ortogeriatri og samarbeid med farmasøyt. Det vil vere ønskeleg å ha slikt tilbod lokalt Det vil framover vere ønskeleg å vidareutvikle funksjonsfordeling mellom sjukehus og kommunane. På områder der kommunane kvar for seg er for små til å etablere gode tilbod eller der dette ikkje er samfunnsøkonomisk forsvarleg, vil det vere teneleg å etablere tilbod samla ved Stord sjukehus. Dette sett opp mot interkommunale løysingar. Det vil vere ønskeleg å etablere gode dialogar og utgreiingar på dette i tida framover innan formelle rammer for slik utvikling. Bømlo kommune ser positivt på at ny arnbulansestasjon er etablert på Bømlo. Det vil framover vere sers viktig å ha nærleik til ambulanse og den prehospitale kompetanse som denne tenesta innehar. Bømlo kommune ønskjer å vidareutvikle samhandling og kompetanseutvikling med den prehospitale tenesta i Helse Fonna. Kommunane Bømlo, Stord og Fitjar startar etter plan opp eit kommunalt, akutt døgntilbod (KAD) tidleg Det vil vere viktig å utvikle eit godt fagleg og praktisk samarbeid om bruk av dette nye tilbodet. økonomiske konsekvensar: Ein må framover gjere fortløpande vurderingar på økonomiske konsekvensar av endra samhandling og funksjonsfordeling mellom Helse Fonna og kommunen. økonomiske vurderingar skal vere del av utgreiing. Miljpmessige konsekvensar: lkkje del av saka Beredskap - og samfunnstryggleik: Kommunane og Helse Fonna skal samarbeid om å vidareutvikle den akuttmedisinske kjeda for sikre befolkninga eit trygt akuttilbod. lamfør tiltakspunkt i tilråding. Folkehelse: Ei utvikling av godt og heilskapleg tilbod som sikrar god samhandling, dialog og funksjonsfordelingar internt i Helse Fonna, og med omliggjande kommunar skal også ha eit folkehelseperspektiv Oppsummering og konklusjon: Rådmannen meinar at sluttrapport frå prosjekt Stord sjukehus er ei god oppfølging av føringane i Nasjonal helse og sjukehusplan. Planen synleggjer kva funksjon Stord sjukehus skal ha i tida framover, og tiltak og utvikling for ei styrking av dette nær tilbodet. Rådmannen vil råda til at ein sluttar seg til konklusjonane i rapporten. Planen kan styrkast i høve å sikre at ein har kompetanse og kapasitet til å møte utvikling i antal eldre framover. Det vil vere avgjerande viktig for utvikling framover, at ein har høg fokus på høg kvalitet i tenestetilbodet. Innbyggjarar må kjenne seg trygge på at ein får god kvalitet ved sjukehuset, og at ein vert vist til tilbod utanfor sjukehuset når ein har trong for det.

272 Fylkesrådmannen HELSE VEST RHF Postboks STAVANGER Dato: Vår ref.: 2016/ Saksbehandlar: marrods Dykkar ref.: Helse Vest - Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus - høyring Hordaland fylkeskommune handsama sluttrapport for Stord sjukehus i fylkesutvalet og fatta slikt vedtak: 1. Gode helsetenester er avgjerande for å oppnå eit attraktivt fylke. Hordaland fylkeskommune stør forslaget i prosjekt Stord sjukehus om å oppretthalda sjukehuset sin akuttfunksjon. 2. Leirvik er eit viktig regionsenter i Hordaland. Lokalisering av spesialiserte tenester og kompetansearbeidsplassar i senteret er i samsvar med vedtekne mål i regional plan for attraktive senter. Hordaland fylkeskommune stør forslaget om å arbeida for desentralisering av tenester frå Haugesund sjukehus til Stord. 3. Kompetanse ved sjukehuset er ein føresetnad for at desentralisering gir gode tenester. Hordaland fylkeskommune stør forslaget om at Helse Fonna arbeider for ein samla kompetanse- og forskingsstrategi for alle sjukehusa i føretaket. Kompetanse- og ressursbehovet vil auke innan helseog omsorgssektoren. Godt samspel mellom utdanningssektoren og sjukehusa må utviklast. Fylkeskommunen sitt arbeid i regional plan for kompetanse og arbeidskraft vil vera relevant for sjukehuset. 4. Styrking av digitale tenester, forsking og innovasjon innan helsetenester er i samsvar med regionale mål. Innsyn og informasjon om tenestene ved sjukehuset bør betrast slik at produksjon, ventetid og ventelister vert lettare tilgjengeleg digitalt for brukarar og primærhelsetenesta. Saksframlegg og referat frå handsaming fylgjer vidare i dette brevet. Marit Rødseth seniorrådgjevar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Fylkesrådmannen Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

273 Side 2/8 Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

274 Side 3/8 Arkivnr: 2016/ Saksbehandlar: Marit Rødseth Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 203/ Helse Vest - Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus - høyring Samandrag Helse Vest har sendt rapport frå prosjekt for Stord sjukehus på høyring. Rapporten er ei oppfølging av regjeringa sin Nasjonal plan for sykehus og helse. Ei arbeidsgruppe samansett av representantar for Helse Fonna, Stord sjukehus og kommunane har vurdert sjukehuset sin rolle i Helse Fonna. Hovudkonklusjonen er å oppretthalda Stord sjukehus som akuttsjukehus innan kirurgi og indremedisin. Tilrådingane gjeld elles mellom anna desentralisering av tenester, felles kompetanseheving og auka bruk av IKT: Fylkesrådmannen meiner tilrådingane stør opp under regional politikk nedfelt i regional plan for attraktive senter og prioritringar gitt i forslag til Regional planstrategi. Regionsenteret Leirvik bør romme spesialiserte statlege tenester. Høg kompetanse og god ressursutnytting er vesentleg for å kunne møta forventa sterk vekst i etterspørsel. Arbeidet med regional plan for kompetanse og arbeidskraft har fokus på korleis ein kan sikre godt samspel mellom utdanning og arbeidsliv og er relevant for denne utfordringa. Forslag til vedtak 1. Gode helsetenester er avgjerande for å oppnå eit attraktivt fylke. Hordaland fylkeskommune stør forslaget i prosjekt Stord sjukehus om å oppretthalda sjukehuset sin akuttfunksjon.. 2. Leirvik er eit viktig regionsenter i Hordaland. Lokalisering av spesialiserte tenester og kompetansearbeidsplassar i senteret er i samsvar med vedtekne mål i regional plan for attraktive senter. Hordaland fylkeskommune stør forslaget om å arbeida for desentralisering av tenester frå Haugesund sjukehus til Stord. 3. Kompetanse ved sjukehuset er ein føresetnad for at desentralisering gir gode tenester. Hordaland fylkeskommune stør forslaget om at Helse Fonna arbeider for ein samla kompetanse- og forskingsstrategi for alle sjukehusa i foretaket. Kompetanse- og ressursbehovet vil auke innan helseog omsorgssektoren. Godt samspel mellom utdanningssektoren og sjukehusa må utviklast. Fylkeskommunen sitt arbeid i regional plan for kompetanse og arbeidskraft vil vera relevant for sjukehuset. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

275 Side 4/8 4. Styrking av digitale tenester, forsking og innovasjon innan helsetenester er i samsvar med regionale mål. Innsyn og informasjon om tenestene ved sjukehuset bør betrast slik at produksjon, ventetid og ventelister vert lettare tilgjengeleg digitalt for brukarar og primærhelsetenesta. Saksprotokoll i fylkesutvalet Fylkesrådmannen sitt forslag vart samrøystes vedteke. Vedtak 1. Gode helsetenester er avgjerande for å oppnå eit attraktivt fylke. Hordaland fylkeskommune stør forslaget i prosjekt Stord sjukehus om å oppretthalda sjukehuset sin akuttfunksjon. 2. Leirvik er eit viktig regionsenter i Hordaland. Lokalisering av spesialiserte tenester og kompetansearbeidsplassar i senteret er i samsvar med vedtekne mål i regional plan for attraktive senter. Hordaland fylkeskommune stør forslaget om å arbeida for desentralisering av tenester frå Haugesund sjukehus til Stord. 3. Kompetanse ved sjukehuset er ein føresetnad for at desentralisering gir gode tenester. Hordaland fylkeskommune stør forslaget om at Helse Fonna arbeider for ein samla kompetanse- og forskingsstrategi for alle sjukehusa i føretaket. Kompetanse- og ressursbehovet vil auke innan helseog omsorgssektoren. Godt samspel mellom utdanningssektoren og sjukehusa må utviklast. Fylkeskommunen sitt arbeid i regional plan for kompetanse og arbeidskraft vil vera relevant for sjukehuset. 4. Styrking av digitale tenester, forsking og innovasjon innan helsetenester er i samsvar med regionale mål. Innsyn og informasjon om tenestene ved sjukehuset bør betrast slik at produksjon, ventetid og ventelister vert lettare tilgjengeleg digitalt for brukarar og primærhelsetenesta. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal Fylkesdirektør for regional utvikling Vedlegg: Rapport prosjekt Stord sjukehus Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

276 Side 5/8 Fylkesrådmannen, Bakgrunn Helse Vest RHF og Helse Fonna RHF starta i mars 2016 prosjektet Stord sjukehus og Odda sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Arbeidet er organisert med brei deltaking frå kommunane, brukarane og helseforetaka. Sluttrapport frå prosjekt Stord sjukehus ligg no føre med høyringsfrist 31.september Sluttrapport for Odda sjukehus vil koma på eit seinare tidspunkt. Etter høyringsrunden skal rapporten handsamast i styret i Helse Fonna og deretter Helse Vest. Nasjonal helse- og sjukehusplan Nasjonal helse- og sjukehusplan blei handsama i Stortinget 17.mars 2016 og ga nokre overordna føringar for sjukehussektoren. Sjukehusa blei inndelt i ulike kategoriar: Regionsjukehus hovudsjukehus som er Haukeland i Helse Vest Stort akuttsjukehus Stavanger, Haugesund og Førde sjukehus i helse Vest Akuttsjukehus - Nordfjord sjukehus, Lærdal sjukehus, Voss sjukehus, Stord sjukehus og Odda sjukehus i Helse vest I tillegg kjem sjukehus utan akuttfunksjonar der all aktivitet er planlagt. Alle sjukehuskategoriane må inngå i eit samarbeidande team. For sjukehus med akutt-tenester er det viktig å ha eit større antal pasientar som kan gje kompetanse og god ressursutnytting. Det er aktuelt å desentralisera planlagt kirurgi for å få auka kompetansen i små sjukehus. Sjukehusstrukturen og ambulansetenesta må sjåast i samanheng. Desentraliserte spesialisthelsetenester kan gjerne samlokaliserast med kommunale helse- og omsorgstenester. Desentraliserte Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

277 Side 6/8 spesialisthelsetenester skal vidareutviklast for å gje gode tenester i nærmiljøet og heilskaplege pasientforløp. Status og tilrådingar for Stord sjukehus Prosjektrapporten omtalar ulike karakteristika ved sjukehuset. Stord sjukehus er eit akuttsjukehus som skal gje eit tilbod til dei store pasientgruppene i området. Det er medisinske og kirurgisk sengepostar og poliklinikkar ved sjukehuset i tillegg til operasjonsavdeling med fire operasjonsstover. Sjukehuset dekkjer ein befolkning på som er forventa å stige til i 2030, og då særleg innan gruppa eldre. Kommunane i Sunnhordland har i dag fleire akuttinnleggingar enn vanleg gjennomsnitt pr innbyggjarar. Pasientstraumane går i større grad til Haukeland sjukehus enn nødvendig og ikkje til andre sjukehus i Helse Fonna. Informasjon til fastlegane kan vera ei årsak, men også offentleg transport. Tysnes kommune henviser planlagde operasjon oftare til Haukeland enn Haugesund, truleg på grunn av kommunikasjonar. Kvalitetsindikatorar er på gjennomsnittleg nivå for Stord sjukehus. På pasienttilfredsheit skårar Stord sjukehus lågare enn snitt for landet. Rekrutteringssituasjonen for legar er tilfredsstillande, men det er til tider utfordring for spesialsjukepleiarar. Tilråding frå prosjektet: 1. Stord sjukehus held fram som akuttsjukehus med traumeberedskap og funksjonar innan kirurgi og indremedisin. Helse Fonna vil vurdera å desentralisera meir av planlagt operasjon til Stord og vil avklara arbeidsdeling med Haugesund sjukehus. 2. Felles kulturbygging i Helse Fonna Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

278 Side 7/8 Haugesund sjukehus, Odda sjukehus og Stord sjukehus skal utvikle vi-haldning og saman sikre eit godt tilbod til befolkninga. 3. Samhandling med kommunane om ein port og felles ventelister Samhandlinga med kommunane skal utviklast slik at ressursane utnyttast betre gjennom betre informasjon, samarbeidsavtalar og felles ventelister. 4. Desentralisert tenestetilbod Helse Fonna vil vurdera å desentralisere fleire poliklinikkar og identifisere grupper som hentar tenester utanfor Helse Fonna med sikte på å byggje funksjonar lokalt. 5. Stadleg leiing ved Stord sjukehus Stord sjukehus skal ha stadleg leiing. 6. Styrke rekruttering og kompetanseutvikling Helse Fonna skal ha tiltak for å sikre tilgang på kompetanse ved Stord sjukehus 7. Styrke forsking og kvalitetsutvikling Helse Fonna vil styrke forsking og kvalitetsutvikling på tvers av sjukehusa. 8. Aktivt utviklings- og implementeringsarbeid knytt til IKT-satsinga. Alle sjukehus skal bidra aktivt i dei store regionale IKT-satsingane. Fylkesrådmannens vurdering: Fylkesrådmannen vurderer rapporten ut i frå vedtekne regionale planar og arbeidet med regional planstrategi Eit godt tenestetilbod til innbyggjarane i Hordaland er svært viktig for å byggje eit attraktivt fylke. I ei spørjeundersøking gjennomført av fylkeskommunen for nokre år sidan rangerte folk helsetenester som det viktigast elementet i eit godt senter. Folketalet i omlandet er i vekst, antall eldre aukar mest. Behovet for helsetenester er aukande. Det må også leggjast til at kommunane i nedslagsfeltet er viktige for reiseliv og har eit stort antall fritidshus. Eit høgt tal gjestearbeidarar, studentar og asylmottak må til tider også reknast som relevant når ein skal vurdere helsetenester. Arbeidslivet er dessutan prega av sektorar med høgare risiko som primærnæringar og industri. I regional plan for attraktive senter er senterstruktur og tenester eit viktig tema. Stord sjukehus er lokalisert i regionsenteret Leirvik. Det er ynskjeleg at flest mogeleg tenester som krev eit større befolkningsgrunnlag enn ein kommune vert lokalisert til regionsenter. Dette skapar synergieffektar som fremjar utvikling og gjer det mogeleg å utvkla eit rasjonelt offentleg transportsystem. Det er derfor positivt at prosjektet foreslår å oppretthalda sjukehuset som akuttsjukehus. Det er også positivt at Helse Fonna vurderer å desentralisera planlage operasjonar til sjukehuset. Nærleik har stor betydning for pasientar, pårørande og arbeidstakarar. Forslag om ambulerande spesialisttenester og bruk av IKT og video bør også fylgjast opp. Kompetansearbeidsplassar er viktig å lokalisera i regionsenter og desentralisering av alle relevante funksjonar bør vurderast. I regional plan for attraktive senter er både regionsenter og regionsenteromland fastsett. Det er eit generelt prinsipp at reiseavstand med bil innan regionen skal vera under ein time frå ytterkant til regionsenter. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

279 Side 8/8 Avstand og transporttilbod har mykje å sei for val av tenestestad for pasient og fastlege. Delar av befolkninga i området vil ikkje kunne dekkjast av hyppig kollektivtransport og gode ordningar for pasienttransport må utviklast. For delar av Helse Fonna-området vil Haukeland vera eit alternativ til både Stord og Haugesund, men det er ynskjeleg å oppretthalda Stord sjukehus som førsteval. Ferjestrekningar er barrierar for transport. Rapporten er ikkje oppdatert når det gjeld eksisterande ferger eller planlagde bruer. Snøggbåttilbodet har endra seg dei siste åra. Det er verdt å merka seg at det er planlagt bru mellom Tysnes og Stord som del av ny E 39. Det er også verdt å merke seg at Kvinnherad er knytt til Odda med veg. Dette bør vera moment i vurdering av utnytting av kapasiteten ved sjukehusa. Gode tenester er avhengig av rett kompetanse.desentralisering kan setja kompetansekrav under press. Kompetanse er lettare å rekruttere dersom staden er attraktiv og dersom det er eit mangfald av jobbtilbod. Stord har gode føresetnader for å kunne tilby varierte arbeidsplassar og samlokalisering med høgskule er eit vesentleg moment. Tilrådinga om at Helse Fonna ser kompetanseutvikling, kvalitetsutvikling og forsking samla og at alle sjukehusa får del i dette er positivt. Hordaland fylkeskommune arbeider med plan for kompetanse og arbeidskraft og har ein eigen forskingsstrategi. Å sikre rekruttering til helsesektoren blir ei viktig oppgåve på bakgrunn av ein forventa vekst i særklasse. Det er derfor svært viktig med ei godt samspel mellom helsesektoren og utdanningsinstitusjonane, både fylkeskommunale og statlege, framover. Med både vidaregåande skule og høgskule i nærleiken er det gode føresetnader for eit godt kompetansegrunnlag. Forsking på bruk av ny teknologi innan helse- og pleiesektoren vil vera prioritert i åra som kjem. Bruk av IKT i helsesektoren bør styrkast og sikre ein effektiv og moderne tenesteproduksjon. IKT bør også nyttast til å opna for innsyn i sjukehusa frå omverda. Tenestetilbod, ventetid og ventelister bør kommuniserast ope på nett. Likedan aktiviteten/produksjonen og kvaliteten ved avdelingar. Det bør vera enkelt for befolkninga og primærhelsetenesta å vurdera kor ein ynskjer behandling og sjølv ta meir ansvar for eiga helse. Oppsummering Fylkesrådmannen støttar tilrådingane i prosjekt Stord sjukehus. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

280 HØRINGSUTTALELSE PROSJEKT STORD SJUKEHUS Det regionale brukerutvalget i Helse Vest ønsker med dette å avgi en høringsuttalelse i forbindelse med prosjektrapporten som ble lagt frem i juni 2016 om fremtidig organisering av pasienttilbudet ved Stord sjukehus. For pasientene i opptaksområdet til Stord sjukehus er det avgjørende at kirurgitilbudet opprettholdes minst på dagens nivå, både for å sikre fødetilbudet i området, og for at befolkningen kan føle trygghet for å komme tidsnok til sykehus når ulykker og kriser oppstår. Stord sjukehus hører til et distrikt hvor vanskelig topografi, kommunikasjoner og værforhold kan forsinke syketransporten vesentlig. Et fullverdig sykehus med nødvendige akuttfunksjoner er derfor viktig for å opprettholde den nåværende bosetningsstrukturen, samtidig som pasientene sikres et helhetlig pasientforløp og kan motta sammenhengende helsetjenester i kommunen der de bor. Brukerutvalget slutter seg til prosjektrapportens forslag om å flytte mer av den elektive kirurgien til Stord og mener at et større volum av de mest vanlige kirurgiske inngrepene både kan øke kompetansen hos helsepersonellet og øke pasientsikkerheten ved sykehuset. Rapporten nevner at en ny funksjonsdeling i Helse Fonna vil kreve en omfattende kulturendring for å kunne utnytte ressursene i størst mulig grad og forsvare en faglig utvikling ved Stord sjukehus. Brukerutvalget slutter seg derfor til prosjektets forslag om felles kompetansehevingstiltak og muligheter for hospitering i helseforetakets ulike sykehusavdelinger. Organiseringen av spesialisthelsetjenesten er i stadig endring etter som nye behandlingsmetoder innarbeides og gjøres kjent for pasientene og allmennheten. Mange av tilstandene som tidligere krevde sykehusinnleggelse, gjøres i dag poliklinisk eller som dagbehandling. Derfor må spesialisthelsetjenesten alltid være i stand til å endre virksomheten sin i tråd med nye behov og endrede forutsetninger for sykehusdriften. Om Helse Fonna vil lykkes med å utvikle Stord sjukehus i tråd med intensjonene, avhenger i stor grad av at alle gode krefter trekker i samme retning. Spesielt viktig vil det være at fastlegene i Sunnhordaland og Haugalandsregionen følger oppfordringen om å henvise sine pasienter til sykehusbehandling innen Helse Fonna sitt foretaksområde. 1

281 Haugesund, 4. september 2016 Regionalt brukerutvalg for Helse Vest Grete Müller nestleder 2

282 Jnr GJG/rr Til Helse Vest v/ Herlof Nilsen Helse Fonna v/ Olav Klausen PROSJEKT FOR STORD SJUKEHUS Samarbeidsrådet for Sunnhordland drøfta i møte 16. september prosjektgruppa sitt arbeid med Prosjekt for Stord sjukehus og har gjort samrøystes vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland støttar opp om dei tilrådingar som prosjektgruppa samrøystes har kome fram til i sitt arbeid med Prosjekt for Stord sjukehus. 2. Samarbeidsrådet treng ein klar garanti frå den administrative leiinga ved Helse Fonna og Helse Vest for at også desse støttar dei breie prosessane prosjektgruppa legg opp til mellom sjukehusa i føretaket som skal sikra ei stadig betre grunnlag for utvikling og oppretthalding av akuttfunksjonar samt stadleg leiing ved sjukehuset på Stord. 3. Utviklinga av Helse Fonna bør følgje dei tilrådde hovudprinsipp gjennom samordna tiltak og integrerande prosessar som skal leia til betre fagleg integrasjon, trygge roller, ein pasientretta arbeids- og funksjonsfordeling som styrkar både helsetenesta i Sunnhordland og Vestlandet elles. Sunnhordland, 19 september 2016 Wenche Tislevoll fung. styreleiar Gro Jensen Gjerde dagleg leiar Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift. Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

283 Helse Vest Vår dato: Vår ref: 2016/ /2016 / Dykkar ref: Høyring - Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan Syner til høyringsbrev datert Stord kommune har hatt med to representantar i prosjektgruppa som har arbeidd ut rapporten (Harry Herstad og Knut J. Gram). Med bakgrunn i dette stiller kommunen seg bak rapporten slik den ligg føre og med dei konklusjonane som er oppsummert pr Med helsing Harry Herstad Ordførar Knut J. Gram Kommunalsjef Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift Rådmannen Postboks Stord Rådhuset post@stord.kommune.no Org.nr Telefon Telefaks

284 Fra: Postboks, HFO, Høyring Sendt: :04:51 Til: Kismul, Ingebjørg Kopi: Emne: VS: Høyring sluttrapport frå prosjekt Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan Vedlegg: Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjon...docx;image001.jpg Fra: Knut Johannes Gram [mailto:knut.johannes.gram@stord.kommune.no] Sendt: 24. august :50 Til: Postboks, HFO, Høyring Kopi: Harry Herstad Emne: VS: Høyring sluttrapport frå prosjekt Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan Hei! Syner til høyringsbrev frå Stord kommune datert Innhaldet i høyringsbrevet datert frå administrerande direktør i Helse Vest og Helse Fonna som er vedlagt rapporten, gjer at me finn grunn for ein utvida kommentar. Denne er vedlagt. Venleg helsing Knut J. Gram Kommunalsjef Stord kommune Mobil: E. post: knut.gram@stord.kommune.no

285 Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Vår dato: Vår ref: 2016/ /2016 / 024 Dykkar ref: Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i Nasjonal helseog sjukehusplan Stord kommune har fått til høyring rapport frå prosjekt for Stord sjukehus i høve Nasjonal helseog sjukehusplan med frist Rapporten viser ein grundig analyse som bakgrunn for ei tilråding av prinsipp for utviklinga av Stord sjukehus i Helse Fonna. Me har vore med i prosjektgruppa og stadfestar at me står bak tilrådingane, jf. brev datert Høyringsbrevet datert frå administrerande direktør i Helse Vest og Helse Fonna som er vedlagt rapporten, gjer at me likevel finn grunn for utvida kommentar. I brevet vert tilrådingane i sluttrapporten vurderte som «ei pakkeløysing». Dette gjev ei kjensle av at dei er føresetnader for einannan. Det er uheldig at ein administrativt set slike grenser i ettertid, om det er det som er gjort. Me er einige i at tilrådingane delvis heng saman og byggjer på einannan. Dei må følgjast opp med tiltak som og heng saman og som kan stetta målsetjingane. Direktørane tek vidare særleg fram kulturbygging og felles fag- og kvalitetsutvikling som føresetnad for den tilrådde vidareføringa av akuttfunksjonane ved Stord sjukehus. Det er bra at det vert arbeidd med dette, men korleis skal det evaluerast og avgjerast om og når det er kome «på plass»? Slik me les dette høyringsbrevet lurer me på om akuttfunksjonane på ny vert sett i spel. Stord kommune og Sunnhordlandsregionen treng ein garanti for at akuttfunksjonane skal vidareførast som resultat av den prosessen me no har vore gjennom. Tida får visa om sentrale mynde tek initiativ til ny prosessar seinare. Prosjektrapporten er mogeleg uklar på ansvaret for dette utviklingsarbeidet og høyringsbrevet inneber ikkje noka avklaring. Den administrative leiinga i Helse Vest og Helse Fonna sitt ansvar må gå klart fram. Me sit no att med inntrykk av at ansvaret ligg på Stord sjukehus. Det naturlege er at bestilling etter prinsippa i rapporten kjem frå Helse Vest og vert gjennomført av helseføretaket ved strukturerte prosessar og funksjonsfordeling. Me vil rosa Helse Vest og Helse Fonna for rask reaksjon i høve det å lokalt ta i bruk føringane i den nasjonale planen og at vertskommunen for Stord sjukehus vart tekne med slik at me kan stilla oss bak tilrådingane i rapporten. Akuttfunksjonen ved Stord sjukehus må ikkje på nytt setjast i spel. Utviklinga av Helse Fonna bør følgja dei tilrådde hovudprinsippa gjennom samordna tiltak og funksjonsfordeling i heile føretaket Rådmannen Postboks Stord Rådhuset post@stord.kommune.no Telefon Telefaks

286 2 og regionføretaket. Leiing og ansvar for ein slik prosess må gjerast tydeleg i den vidare sakshandsaminga. Med helsing Harry Herstad Ordførar Knut J. Gram kommunalsjef Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift

287 $ø Hordamer Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER Dykkar ref. Arkivsakid-doknr: Saksh: Harald Jordal Arkivkode Dato: Journalpostid: Telefon: U Høyringsuttale merknader til rapport. Det vert vist til prosjekt for Stord sjukehus, prosjektrapport juni Som det går fram av rapporten gjeld den primært Stord sjukehus, men omhandlar også til ein viss grad Odda sjukehus. Vi vil gjera særleg merksam på at på dette tidspunktet vart prosjektet kring Odda sjukehus utvida i tid og omfang. Noko kommunane sa seg samd i då ein ikkje var nøgd med prosessen. Og særleg missnøgd med at akutt-kirurgi i liten grad var gitt høve til å handsama grundig. Først og fremst er det viktig å halda fram at prosjektprosessen ved Odda sjukehus ikkje er ferdig. Samstundes gjorde vi det Idart at dette må bety at ingen føringar vert lagt i Stord-rapporten for tilhøya ved Odda sjukehus. Når vi les Stord-rapporten reagerer vi på at den inneheld mykje tekst, tal og informasjon om Odda sjukehus, som då ikkje er ferdigbehandla i rapporten om Odda sjukehus. Dette er uheldig. Denne informasjonen kan ikkje legga føringar, då prosjektet kring Odda sjukehus held fram.. Det går fram at Stord sjukehus, Odda sjukehus og Haugesund sjukehus skal saman sikra eitt godt speisalisthelsetenestetilbod til befolkinga. Prosjektorganisering: det går fram på side 5 at prosjektgruppene har same mandat. Dette er ikkje nødvendigvis lenger riktig. Det er ført til fleire nye mandat knytt til prosjektet kring Odda. Vi har oppfatta det slik at det skal gjerast eitt grundigare arbeid. Her stiller vi oss også kritiske til gamalt talmaterial som er med i rapporten. Dette burde vore oppdatert. Og vi arbeider no i prosjektgruppa med å sjå på fleire område der vi trur det er feil og utdatert talmaterial. Som ikkje bør danna grunnlag for vurderingar. Særleg fordi ein no held på med å finna oppdatert informasjon i Oddaprosjektet. Vi oppfattar delar av innhaldet til å vera negative skildringar av Odda sjukehus. Dette er det ikkje grunnlag for. Og det er særleg uheldig sidan prosjektet om Odda sjukehus ikkje har bidrege i denne rapporten som er framlagt om Stord sjukehus. Den er i det heile nær uforandra etter at prosjekta Eit levande kraftsenter Telefaks: Opheimsgata ODDA Org.nr: Telefon: Bankgiro: Telefaks: Innbetaling Epost:c:pc):()(.iciln.l(oinniun(: no skatt:

288 skilde lag og skulle avsluttast på ulik tid. At dette vert lagt fram utan at Odda-prosjektet har handsama Stord-rapporten er svært uheldig. Og bidreg negativt. Då ville det vore naturleg å avslutta begge rapportane seinare. Det går også fram av rapporten at «Mangelfull registrering» kan vera forklarande ved Stord sjukehus. Det er fleire saker som burde vore kommentert utan av vi skal ta for oss alle detaljar her. Primært må foretaket forhalda seg til rapporten om Odda-sjukehus for tilhøve her. T.d. burde det kome betre fram at pasientar i Kvinnherad nyttar Odda sjukehus. Det står at Eidfjord ikkje er ein del av Odda sjukehus sitt opptaksområde. Likevel går det andre stader fram at Eidfjord framleis er del av Helse Fonna sitt opptaksområde. Det er fleire pasientar frå Kvinnherad som nyttar Odda sjukehus, enn tilfellet ville vore frå Eidfjord. Særleg har Odda sjukehus ein viktig funksjon for Kvinnherad i akuttsituasjonar. T.d. var dette tilfelle for mesteparten av Kvinnherad under uværet «Tor.» I høve akuttkirurgi er reiseavstanden meir enn dobbel i Hardanger/Odda enn Stord-Haugesund. I tillegg kjem dårleg infrastruktur, værtilhøve, topografi, flytilhøve osb. Det går fram at fødande frå Hardanger «føder i Haugesund eller på Stord.» Dette er i hovudsak Haugesund og Voss. Samt at nokre føder i Odda, eller på vegen grunna tidsnød/akutte situasjonar. Tema som dødeligheit vert no handtert i Odda-rapporten og vil bli besvart der. Vidare har ein gamle tal på pasienterfaringar om Odda i Stordrapporten som ikkje er gjeldande. Her bør ein nytta oppdaterte tal. Samstundes som ein ikkje skriv at Odda er best i Helse Fonna på pasientsikkerheit. Det viktigaste er at desse indikatorane og statistikkane vert handtert i Odda-rapporten og ikkje i Stord-rapporten for det som gjeld Odda. Vi forventar at det ovannevnte vert handtert i Odda-rapporten. Og stiller oss kritiske til at ein legg fram Stord-rapporten med mykje innhald om Odda sjukehus, utan at prosjektgruppa her har bidratt til dette. Det kan ikkje vera akseptabelt. Og ein bør sjå bort frå det til Odda sjukehus sin rapport føreligg. Venj helsin9 li Id Ordførar Harald Jordal kommunesekretær

289 1 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Fonna HF Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Leif Terje Alvestad Sal av tomt på Stord v/pilehagen Styresak 062/16 Styremøte vedlegg Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Fonna HF tilrår sal av tomt Gnr. 27, Bnr 1, Pilehagen, i Stord kommune 2. Saka sendast til Helse Vest RHF for vidare handsaming. 1 Stord kommune vil i nær framtid gi Helse Fonna melding om bruksnummer til den utskilde tomta.

290 2 Oppsummering Helse Fonna HF ønskjer å selje tomt i Pilehagen på Stord. Tomta er utskild frå hovudeigedomen til Stord sjukehus gnr. 27, bnr. 86. I vedlagte skriv frå Stord kommune kjem det fram at eigedomen og naboeigedomane vert oppmålt og gitt dispensasjon frå reguleringa i Dispensasjonen er utgått og ein har søkt og på ny fått godkjent dispensasjon frå føremålet, slik at tomta kan nyttast til bustadføremål. Føretaket har vore i kontakta med eigedomsmegler på Stord som har antyda ein salspris på 1,2 1,5 million Føretaket har ikkje behov, eller planar for tomta og tilrår sal. Fakta Den aktuelle tomta er på 1517 m2. Antatt sals verdi 1,2 1,5 million Bokført verdi pr : kr ,- Før sal må tomta få tildelt eige bruksnummer. Konklusjon Etter helseføretakslova 31 skal sal av fast eigedom avgjerast av føretaksmøtet i helseføretaket, etter forslag frå styret. Tomten vil ha ein salssum under 10 millionar kroner og kan difor handsamast av Helse Fonna HF sitt føretaksmøte jf. med vedtektene 11. Etter vedtak skal saka sendast til Helse Vest RHF for vidare handsaming og tidfesting av føretaksmøte.

291 3

292

293 Helse Fonna Postboks Haugesund Vår dato: Vår ref: 2016/ /2016 / 27/86 Dykkar ref: Godkjent søknad - dispensasjon - 27/86 - Frådeling av grunneigedom DS- 407/16 Søknad om deling av grunneigedom, motteke , komplett søknad motteke , frist for nabomerknader ute VEDTAK: I medhald av 19-2 i plan- og bygningslova (PBL) vert det gjeve dispensasjon frå arealføremål i reguleringsplan R Ådland slik at tomta kan nyttast til bustad føremål. I medhald av 20 1 m, 21-4 og 26-1 i plan- og bygningslova (PBL) vert det gjeve løyve til frådeling i samsvar med søknaden på følgjande vilkår: 1. Eigedomsgrenser for den nye parsellen skal vera som vist på kart stempla RBO og tomta skal nyttast til bustad. 2. Evt. omlegging av eksisterande private VA-leidningar på tomta skal vere avklart og teknisk plan for vatn og avlaup skal vera godkjent av Stord kommune før det kan gjevast løyve til bygging på tomta. Vedlagt følgjer saksutgreiing. Vedtaket kan påklagast til fylkesmannen etter 1-9 i PBL og 28 og 29 i forvaltningslova. Klagen må grunngjevast skriftleg og signerast. Klagen skal sendast til Stord kommune, RBO, Postboks 304, 5402 Stord innan 3 veker frå De fekk melding om dette vedtaket. Med helsing Merete Refstie Hageberg Fagleiar plan Irinja Almås sakshandsamar Brevet er godkjent elektronisk og har difor inga underskrift Vedlegg: Kopi av kart Leif S. Hauge Yngve Sagvaag Lunde Linn Kari Langhelle Regulering, byggesak og oppmåling Postboks Stord Rådhuset rbo@stord.kommune.no Org.nr Telefon Telefaks