Observasjoner i skole- og læringsmiljøet ALU 2. trinn 15. september 2009, 1. økt v/hege Knudsmoen

Transkript

1 Observasjoner i skole- og læringsmiljøet ALU 2. trinn 15. september 2009, 1. økt v/hege Knudsmoen 2 Hensikten med dagen 1.økt Vi gjennomgår ulike forståelsen av observasjon Observasjonskjemaer og -metoder i pensumlitteraturen En kort introduksjon til observasjon som vitenskapsmetode og ulike tilnærminger til å tolke observasjoner, samt etiske hensyn 2. økt Drøfte og planlegge observasjon i praksis Prøve ut ulike teknikker 3 Observasjon for å kartlegge hendelser eller samhandlinger i skolen Damsgård (2003) påpeker at systematisk observasjon kan anvendes for å få økt innsikt om problemer i læringsmiljøet. Observasjoner er egnet til å beskrive og kartlegge hendelser, atferd, sosialt samspill og samhandling. Observasjon kan anvendes for å analysere skole- og læringsmiljøet. Hensikten med kartlegging kan også være å få bedre innsikt i og forståelse for en elevs utvikling, læreforutsetninger og det læringsmiljøet læringen foregår i.

2 4 Kartlegging av tilrettelagt opplæring 1. Kartlegging 2. Observasjon eller 3. Spørreskjema Kartlegging kan generelt gi oversikt over hvordan rammefaktorer i skolen påvirker opplæringen og den enkelte elevens utvikling. Man skiller gjerne mellom iakttakelse og observasjon, hvor observasjon inkludering en tolkning av det vi ser. Spørreskjemaer kan anvendes til å supplere observasjoner, også i form av intervjuer, men er ikke anbefalt nå pga. at det er tidkrevende. I mappeoppgaven ønsker man at dere observerer hvordan enkelteleven kan få tilrettelagt sin opplæring. Det handler om at dere obserer hvordan læreren tilrettelegger opplæring på bakgrunn av elevens faglige nivå, elevens forutsetninger og læringsstrategier. Dere kan også observere dette med fokus på klasseledelse. 5 Kartlegging på individ- eller systemnivå Individnivå Personlig utvikling og ståsted Sosial utvikling og ståsted Faglig utvikling og ståsted Systemnivå Nasjonal og lokal læreplan Klassemiljø, læringsmiljø eller skolemiljø Læreren som leder Relasjon lærer- elevgruppen, inkl. samspill mellom elevene Faglig samhandling mellom lærere 6 Eks. spørsmål til observasjoner på klasseromsnivå Hva slags faglig innhold og differensiering er implementert i timene du observerer? Hva gjør læreren for at fagstoffet skal være forståelig, differensiert og tilpasset til elevene? Hvilke arbeidsformer og metoder benyttes? Er det noen arbeidsformer som øker elevdeltakelse og -medvirkning? På hvilke måter deltar elevene i undervisningen? (se Damsgård, 2003 s. 110)

3 7 Fire hovedkategorier av kartleggingsmetoder; Observasjon Samtale og intervju (spørreskjema) Lærerproduserte prøver Standardiserte og normerte prøver (Buli-Holmberg & Ekeberg, 2009 kap. 8) 8 Ulike kartleggingsmetoder for observasjon; Sosiogram Sosial nettverkskart- økologisk kartlegging Minuttobservasjon Strukturert observasjon Logg bok Løpende protokoll (Buli- Holmberg & Ekeberg, 2009, kap. 9; Damsgård, 2003, kap. 11) Sosiogram Et sosiogram gir oversikt over kontakten mellom deltakerne; lærer- elev, lærer-elevgruppen eller elever i mellom. Sosiogram kan benyttes for å undersøke samspillet mellom læreren og elevene, eller samhandlingen elevene imellom. Informasjonen en får gjennom å bruke sosiogram for å observere er knyttet til: hvem som henvender seg til hvem i sosialt samspill/samarbeider. Hvem deltar i samspillet i gruppen? Hvilke former for samhandlinger skjer? Hva gjelder henvendelsen? 9

4 Eksempler på sosiomatrise fra pensumlitt. 10 Observasjoner av hvem som henvender seg til hvem og samspill Illustrasjon av verbale utvekslinger mellom medlemmene i en gruppe A Elev C Elev B B C Elev A D E Buli-Holmberg &Ekeberg, 2009, s. 146 Damsgård, 2003, s Elev som velger Elever som blir valgt Antall førstevalg Antall andrevalg Samlede poeng Sosiale nettverkskartøkologisk kartlegging Sosialt nettverkskart er en måte å observere nettverk på. I slike kartlegger av nettverk omfattes som oftest familie, vennekrets både på skolen og i fritiden; 12 Venner Fritid Familie Eleven Skolen (Buli-Holmberg &Ekeberg, 2009, s. 147) De personene som står nær eleven, føres opp nærmest eleven, og de fjerne føres lenger fra eleven. Deretter føres det forbindelseslinjer mellom personene i de fire formene for nettverk med bakgrunn i dem som kjenner eleven. Å tegne nettverkskart kan være en egen metode for å innhente informasjon, samt iverksette tiltak.

5 Spørsmål i utforming av nettverkskart Hvem står deg nærmest? (Intimt nettverk) Hvem møter du daglig? (Virksomt nettverk) Hvem møter du sjelden? (Tilgjengelig nettverk) Hvem vil du kalle bekjente? (Utvidet nettverk) Hvem kan du tenke deg å ha bedre kontakt med? (Ønsket nettverk) 13 Minuttobservasjon Hensikten med minuttobservasjon er at observatøren beskriver sine iakttakelser og gjør en vurdering av dem i etterkant. En minuttobservasjon bør ikke ha lengre varighet enn 5-15 min. Man kan bestemme seg for å observere hva som skjer på et bestemt tidspunkt for eksempel i samme situasjon hver dag i en bestemt periode, eller i et gitt tidsintervall (Damsgård, 2003 s. 215; Buli- Holmberg & Ekeberg, 2009 s. 148). 14 Damsgård eksemplifiserer minuttobservasjonsskjema både ovenfor klasse/ grupper og ovenfor enkeltelever (Damsgård, 2003 s ). Det er mer omfattende en det skjemaet Buli- Holmberg & Ekeberg skisserer; Tidsintervall Oppgave Hva gjør eleven Kommentar/ vurdering Kl. Læreren gir beskjed. Eleven gjør. Dine refleksjoner. 15 Strukturerte observasjoner Når det gjelder strukturerte observasjoner spesifiserer og definerer man de aktivitetene som man ønsker å kartlegge, for eksempel samspill med medelever. Eksempler på punkter til observasjon av sosialt samspill i gruppearbeid; Hvem er aktive i samarbeidet? Hvem er med på å styre samarbeidet? Hvem er mange henvendelser? Hvem får få henvendelser? Hvem er tilbaketrukket? Hvem er aktive

6 Strukturert observasjon - sosial observasjon 16 Eksempler på punkter som kan benyttes i gruppesamarbeid: Var det noen leder i gruppearbeidet? Ja Nei Deltok alle i gruppen like aktivt? Ja Nei Var samarbeidet i gruppen bra? Ja Nei Holdt gruppedeltakerne seg til saken? Ja Nei Ble det utenomsnakk? Ja Nei Kom det frem uenighet? Ja Nei Hvis ja, kom man frem til enighet? Ja Nei 17 Strukturert observasjon Eksempel på et skjema Evne til samarbeid: I liten grad I stor grad Tar selv kontakt Svarer på henvendelser Lytter til andre Stiller spørsmål Osv. Andre spørsmål, eks. evne til selvstendig arbeid osv. (Buli-Holmberg & Ekeberg, 2009 s. 149). Logg eller iakttakelsesbok Loggbøker inneholder nedtegnelser om hva som skjer i ulike situasjoner (Damsgård, 2003 s. 212) og inneholder som regel fyldige beskrivelser av hendelser i skolehverdagen. Buli- Holmberg & Ekeberg eksemplifiserer loggbok anvendt som individuelt tilpasset opplæringstiltak der både lærer og elev fører logg; Det føres notater hver dag/én gang per uke i et bestemt fag Det velges områder som registrerer utvikling Loggboken føres som en tilstandsrapport (Buli- Holmberg & Ekeberg, 2009 s. 150). Dersom loggboken dokumenterer enkelt elever forbeholdes loggen til den enkelte elev, (dens foresatte) og læreren. 18

7 Løpende protokoll 19 Dato: Tidspunkt: Observatør: Hensikt og mål med observasjonen: Situasjonen: Beskrivelse: 20 Observasjon som vitenskaplig metode Etnografi; Felt studier eller observasjoner. Deltakende åpen observasjon. Ikke deltakende- åpen observasjon Ikke deltakende skjult observasjon. Etnologi Hvilken virkning har folks handlinger? Hvordan forklarer folk sine handlinger? Grounded theory Sosialantropologi Chicagoskolen Etter verdens første sosiologiske institutt i Chicago Framvekst i årene i USA Studerte særlig byens overgangssoner ; som eksempel slumstrøkene; de arbeidsløse, hjemløse, alkoholikere, gjengungdom. Deltagende observasjon hovedmetode, men kombinerte også med andre datainnsamlingsmetoder bl.a. intervju. 21

8 22 Metoden fra Chicago-skolen Fokus på deltagernes egen forståelse og samhandlingene de var involvert i. Samfunnet består av mennesker som gjør ting sammen, det fokuseres på kollektive handlinger. Studere altså hva folk foretar seg sammen eks klasseromsforskning. Studere sosialt liv ut fra førstehånds kunnskap, dvs. at man oppholder seg i lengre perioder med deltagende observasjon. De er empirinære, og supplert ofte med intervjuer. En rekke sosiologiske teoretiske og metodologiske retninger har vokst ut av denne skolen, hver med deltagende observasjon som hovedmetode. Birmingham-skolen/ Kulturstudier Studere produksjon, distribusjon og utveksling av kulturelle objekter De kulturelle objektenes betydning Fokus på levd erfaring (lived experience) Hegemoni og motstand Klasse uttrykt gjennom stil, både litteraturstudier og stilstudier, samt feltarbeid som eksemplifiseres med Paul Willis the Lads fra 1977 i Learning to Labour. Hvordan elevene utgjør klasse, kjønn, etnisitet; se bl.a. Senter for kjønnsforskning klasseromsstudier om Nye kjønn, andre krav? Likestillingens barn i skole og familie. 23 Symbolsk interaksjonisme George Herbert Mead ( ): Viktig å kunne innta en annens rolle for å forstå hva denne personen handlinger betyr. Herbert Blumer ( ): Society as Symbolic Interaction fra 1962 Anvende innsikt i den andres situasjon og perspektiv til å handle og som basis for kommunikasjon. Studere aktører og fenomener i de situasjoner de inngår i, ikke som isolerte størrelser. Det omfatter detaljerte undersøkelser av sosiale situasjoner mennesker inngår i. I stedet for å begynne analysen med abstrakt definerte begreper, undersøke hvordan situasjonene oppfattes og oppleves av mennensekene som inngår i dem. 24

9 25 Oppsummering; Observasjon som metode er en fremgangsmåte eller et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskaper om praksis. Et perspektiv er en spesiell måte å å betrakte en skole på. Det vil si at hvilken metode vi benytter vil alltid få betydning for hva vi vil finne. I hovedsak er man gjennom observasjon opptatt av hvordan individet interagerer og reagerer på sine omgivelser, dvs. særlig si fokus på de sosiale samspillene og relasjonene i skolen. Aksjonsforskning involverer også observasjon og prøve ut innovasjoner, ideer og teser for å forbedre eller få økt kunnskap om å endre praksis til det bedre (Bjørnsrud & Nilsen, 2008). Etiske refleksjoner i oppgaven Klargjøring egen forforståelse og teser, refleksjoner inkluderes i rapporten. Informere informantene; lærere og elevene, om hensikten med dine observasjoner og anonymisering i rapporten. Vær nøyaktig. Anonymiser informasjon og informantene. Vurder kulturrelativisme; skolekulturer observeres og klassifiseres ut fra egne karakteristikk, samt vurder begreper og kategorier i den konteksten det oppstår. Vår kultur gir oss fargede briller, men prøv å ta de av Du kan involvere flere i din drøfting; analyse og tolkningen av materialet bl.a. gjennom veiledning. 26 Konfidensialitet og etikk Feltnotater skal ikke tilgjengelig for andre Loggen må anonymiseres Dere må anonymisering sted og personer i rapportene Åpenhet, men ikke nødvendigvis til detaljer og personer som involveres, men informer og ta hensyn til de som blir observert. Det vurderende øye; observere i beste mening, med velbegrunnet hensikt jfr. plan for observasjonene i praksis

10 Litteraturliste 28 Barker, C Cultural studies. Theory & Practice. Thousand Oaks, California: Sage. Bjørnsrud, H. & Nilsen, S Tilpasset opplæring- intensjoner og skoleutvikling. Oslo: Gyldendal akamiske forlag. Damsgård, H.L Med åpne øyne. Observasjoner og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Oslo: Cappelens akademiske forlag. Denzin, N.K Lincoln, Y.S. (ed.) Handbook of qualitative research. Thousand Oaks, California: Sage. Ekeberg, T. R. og Buli-Holmberg, J Likverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. Fangen, K Deltagende observasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Imsen, G Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget.