Trenerrollen. Modul 6.0. Læringsmål // Innføring i trenerrollens innhold ved trening av barn, unge og begynnere, samt øvelse i analyse og instruksjon.

Transkript

1 79 Modul 6.0 Trenerrollen Læringsmål // Innføring i trenerrollens innhold ved trening av barn, unge og begynnere, samt øvelse i analyse og instruksjon. Hovedpunkter Tilbakeblikk Trener eller coach? Hva kjennetegner en god trener? Hva er trenerfilosofi? Trenerrollen og funksjonshemmede skyttere Trenerens oppgaver MAKIS Hvordan skal vi lede treninga? Prestasjon eller mestring? Frafall

2 Tilbakeblikk Idretten rifleskyting fikk tidligere sine instruktører og ledere fra Det Frivillige Skyttervesenet og forsvaret. Arbeidsprinsipper og ledelsesstiler kom derfra, da de hadde mye erfaring og god kompetanse på å organisere, håndtere våpen, lede på en tydelig måte og ivareta store utøvergrupper. For å kjøre gjennom mange på en treningskveld var det naturlig å velge et fast skyteprogram og lederen ble den som organiserte, passet sikkerhetsreglene og tiden. Denne kulturen var viktig for Norges Skytterforbund i mange år, men det betydde liten individuell kontakt mellom leder og utøver. Dersom skytteren trengte instruksjon, ble det gjerne utført utenom dette regimet, eks. av foreldre eller gode skyttere. Når nybegynnerperioden var over, ble skytteren stort sett overlatt til seg selv. Dette fungerte godt i en periode, men etter hvert ble det tydelig at våre konkurrenter internasjonalt arbeidet bedre og mer individuelt med sine utøvere. Skytelederen ble erstattet av en instruktør og etter hvert en trener eller coach. I dag finnes det trenere/instruktører som arbeider både profesjonelt og frivillig med grupper og ikke minst enkeltutøvere. Det er etter hvert en større bevissthet om at det tar tid å overlevere erfaringer og kompetanse knyttet til detaljer ved skytestilling, taktikk, mentale forhold, justering av våpen og utstyr etc. Teknikkutvikling og oppfølging av teknikk og taktikk krever mer tid og en langvarig oppmerksomhet. I tillegg endrer trenerrollen seg som følge av samfunnsstruktur. Ungdommene i dag har mange tilbud. Det er et stort behov for klubbtreninger med mening og godt innhold. I dag er det ikke lenger nok med et gammelt våpen, en pakke skudd og noen pappblinker. I dag må vi skape et motivasjonelt klima og gode treningsøkter!

3 Trener eller coach? I dette trenerkurset har vi valgt å bruke ordet trener om det å instruere en gruppe utøvere. I idrettsmiljøet, gjennom aviser, tv og radio møter vi også ordene coach, instruktør og idrettsleder. Coach er det engelske og amerikanske ordet for trener, men det favner mer de delene av trenerfunksjonen som angår psykiske og sosiale sider ved trenerarbeidet og mindre det som gjelder praktisk tilrettelegging av instruksjon og treningsprogram. Coachen befatter seg med utøverens totale situasjon som person, familiemedlem, skoleelev, yrkesutøver og selvsagt medmenneske i idrettslaget og idrettsutøver i en eller flere disipliner. I dag benyttes ordet coach om treneren som har ansvar og som tar ansvar i forhold til utøverens helhet (ulike treningsformer, treningsmengde, tid til å trene, restitusjon, samspill med andre i støtteapparatet og utenfor etc). Instruktørrollen forbindes tradisjonelt med faglig dyktighet og innsikt i treningslære, idrettens teknikk og treningsmetoder. Trenerrollen blir også ofte assosiert med det å være idrettsinstruktør. Ved å bruke ordet trener fremhever man at treneren skal ha ansvaret for oppgaver som ligger både i coachrollen og i instruktørrollen. Treneren har ansvaret for trening med tanke på generell mosjon, ferdigheter og prestasjon, men også for den enkelte utøver og det sosiale miljøet som skapes rundt trening og konkurranser. I grunnutdanningen av trenere er det tradisjonelt lagt mest vekt på instruktørsiden. Det er nødvendig å fremheve at det å være trener kan ses på som et håndverk som må læres. Selv personer som kan vise til triumfer i idrettskonkurranser, er ikke automatisk kvalifisert for treneransvar. Det viser seg imidlertid at mange erfarne utøvere blir gode trenere, da deres erfaring med teknikk, taktikk og mestring av konkurransepress gjør dem spesielt godt egnet til å arbeide med neste generasjon utøvere.

4 Hva kjennetegner en god trener? Å bli trener er begynnelsen på en lang og inspirerende vandring. Det finnes ingen spesiell trenerstil som garanterer fremgang i hver situasjon, og det finnes heller ingen fasit på hva som kjennetegner en god trener. Likevel er det en del momenter som gjentar seg i forsøket på å beskrive en god trener: god til å kommunisere og samspille evne til nytenking kunnskapsrik (om idretten) åpen for forandring og utvikling åpen for andres ideer og innspill flink til å lytte til utøvere og andre trenere god til å tilrettelegge/organisator Utøverne, foreldre og andre i klubben har gjerne forventninger om hva en trener kan få til og utrette. Alene er det umulig å leve opp til alle kravene, slik at det er vesentlig at vi som trenere har med oss begrepet å gjøre sammen. Å være trener er en samspillsferdighet. Det nytter lite dersom du tenker at du skal få laget til å prestere eller få nybegynneren til å trives. Her er det samspill som gjelder! Som trener stilles du overfor mange forskjellige valgmuligheter, og derfor kreves det at du etter hvert utvikler en trenerfilosofi som sier hva du skal gjøre og hvordan. Med en gjennomtenkt filosofi minsker usikkerheten, og det blir lettere å samspille. Det å være trener er en stimulerende oppgave. Ikke minst fordi du får være med å tilrettelegge skytesporten for andre og være sammen med mennesker som utvikles samtidig som du utvikles selv.

5 Hva er en trenerfilosofi? En filosofi sier noe om hvem du vil være som trener og hvordan du vil arbeide som trener. Det er din plattform i arbeidet med utøvere og grupper. En trenerfilosofi trenger å bli jobbet med, bli diskutert og vurdert. Eksempel på trenerfilosofier: 1. Skape utvikling av utøverne, laget, klubben og meg selv hver dag. 2. Være ærlig, tydelig og fair. 3. Følge magefølelsen. 4. Seilbåtfilosofien... En trenerfilosofi kan si noe om hvem du vil være som trener og hvordan du vil arbeide som trener: din arbeidsform din måte å kommunisere på hva du tenker om relasjon og ledelsesform. kan bli. Det utelukker ikke fokus på taktikk (skyting i vind), fysikk, mental trening eller at utstyret vi skal bruke skal være tipp topp. Dette er elementer som gjør det mulig å få teknikken til å fungere også under press! 3. Øke min og utøvernes bevissthet. Jeg arbeider kontinuerlig for å øke min bevissthet, for på den måten å kunne ta gode valg. Når jeg forstår mer, er det lettere å velge, og å ta gode valg. 4. Skape tydelighet ved å gi tilbakemelding. Jeg er opptatt av å gi tilbakemeldinger, dele min erfaring, mine observasjoner og kontinuerlig være kongruent i møte med mennesker. Jeg tror på at det gir trygghet og ro og at andre da også vil gi tilbakemelding, dele erfaringer, observasjoner og bli mer kongruent. Et konkret eksempel på en trenerfilosofi med forklaring til hvert punkt: 1. Vi er i samme båt og skal gjøre sammen. Jeg er opptatt av å arbeide sammen med utøvere jeg trener. Jeg utfordrer på engasjement, kreativitet og tidsbruk både hos meg selv og utøverne. Vi skal arbeide sammen for å nå oppsatte mål. Et vesentlig stikkord i dette samarbeidet er glede! Og det blir gjerne gøy når laget/individet merker at treningen er meningsfull og opplever mestring. 2. Utviklingsorientert. Jeg er opptatt av at vi skal videreutvikle nye element hver sesong og arbeide hardt for å flytte grenser. Det skal være utviklingsområder både for laget som helhet, treneren og utøverne individuelt. Utøverne skal utvikle sin teknikk hver sesong. Det er ikke noen grenser for hvor god utøverens teknikk

6 Trenerrollen og funksjonshemmede skyttere Det å skulle være trener for fysisk funksjonshemmede skyttere stiller oss overfor en del utfordringer som vi ikke møter hos verken unge eller voksne funksjonsfriske skyttere. Utfordringene vi møter kan være; andre skytestillinger annet utstyr (mer og tyngre utstyr) de trenger mer plass på standplass De funksjonshemmede skytterne omfatter de med en fysisk funksjonshemming, de som er blinde eller har sterkt nedsatt syn og de som har sterkt nedsatt hørsel. Det vil i denne delen ikke bli sagt mye om de skytterne uten eller med sterkt nedsatt hørsel. De skyter på akkurat samme måte som en funksjonsfrisk skytter. Både program, skytestillinger og reglement er helt likt. Skyteprogrammene for de funksjonshemmede er i hovedsak de samme som er beskrevet i de ordinære tekniske reglementene, men de skytes på litt andre måter. I utgangspunktet er det ISSFs regler som gjelder også for skyting for funksjonshemmede skyttere. Med for å ivareta de spesielle forholdene for disse skytterne har den internasjonale komiteen for skyting for funksjonshemmede (IPC) laget et internasjonalt tilleggsreglement. Dette tilleggsreglementet gjelder også i Norge. De funksjonshemmede skytterne kan velge om de vil følge de ordinære skytestillingene eller om de vil sitte og skyte. De aller fleste velger å sitte og skyte. De skal da ha med seg egne bord og stoler. Dette utstyret kommer i tillegg til våpen og ammunisjon og er ganske tungvint å frakte med seg til trening og konkurranser. Det er viktig at du som trener er oppmerksom på dette. Alt dette utstyret tar mye plass på en ordinær standplass, med vanlig standplassbredde. Skal man trene funksjonshemmede skyttere, bør man organisere treningen slik at man benytter annenhver skive og la skiva i mellom være ubenyttet. Det samme gjelder for blinde og svaksynte skyttere. Disse benytter lydutstyr og trenger bistand av hjelper for anvisning og skiveskift. Hjelpere til lading og skiveskifting kan også de fysisk funksjonshemmede skytterne ha behov for. Det er også et moment som taler for bare å benytte annenhver skive, både under trening og konkurranse. Det å organisere skytterne slik, vil også gi deg som trener anledning til å bistå skytterne uten at du forstyrrer naboskytteren.

7 Trenerens oppgaver Vi skal nå ta for oss generelle prinsipper som en trener alltid må forholde seg til og som må tilpasses til aktuelle treneroppgaver og situasjoner. Vi må gjøres oss kjent med fem prinsipper som i stikkordsform blir kalt MAKIS. Det står for: Mening mening. Miljø gleden! Å forstå hva som skjer og hvorfor, skaper Å ha det fint sammen i treningsgruppen, hindrer energilekkasje og øker energien og M: Motivering A: Aktivisering K: Konkretisering I: Individualisering S: Samarbeid Makis er nyttig som støtte når aktiviteter skal planlegges og gjennomføres. Makis er din støtte også når aktiviteten fungerer dårlig og trivselen er nedadgående. Stikkordene er sentrale og gir deg raskt oversikt og muligheter til å ta tak i et sentralt punkt. M: Motivering Bak all idrett enten det er idrettslig leik, mosjon, trim eller konkurranseidrett ligger en eller annen form for drivkraft. Mennesket har et drivkraftsystem som i psykologien blir kalt motivasjon. Som trener må du ha forståelse for at utøverne motiveres på forskjellig vis. Hvorfor driver vi med skyting? Diskuter dette blant utøverne dine, og du vil helt sikkert få forskjellige svar. Nyttige stikkord i arbeidet med motivasjon er de 4 m er. Når utøvere er lite motiverte, kan du sjekke ut mestringsfølelse, om det er tydelige mål, om trening og konkurranser oppleves meningsfylt og om det er godt miljø. Mestring Å oppleve at jeg får til. Målsetting Å ha tydelige mål for aktiviteten, økten og sesongen angir retning i arbeidet. Utøverne kan motivere seg selv, men i mange situasjoner må treneren aktivt motivere utøverne for å gjennomføre øvelser og programmer. Hva som gir motivasjon, kan variere med alder, interesser, mål osv. Det er viktig at du som trener tar hensyn til dette når du skal planlegge en treningsøkt for forskjellige aldersgrupper eller for utøvere på ulike prestasjonsnivåer. Motivasjon er like viktig for nybegynnere som for den rutinerte konkurranseskytteren. Mestring er den drivende kraft som gjør at målsetninger kan oppnås, og at ønsker kan bli virkelighet. Mestring krever realistiske målsetninger for den enkelte, slik at nederlag minimeres. Trygghet er en forutsetning for trivsel og læring. Som trenere må vi derfor forsøke å skape et miljø som utøverne opplever som trygt. Her er det viktig at den enkelte opplever en sosial tilknytning i gruppa. Vi vet at en de viktigste grunnene til at så mange søker til idretten, nettopp er av sosial karakter. Samværet og praten før og etter selve treninga er kanskje det viktigste på hele treningskvelden. Treneren skal vise engasjement for utøveren, ha god organisering, gi stimulerende trening for den enkelte, og ta initiativ til sosiale aktiviteter. Videre bør trenere etterstrebe det å skape størst mulig variasjon. Det monotone, det som gjentar seg regelmessig, kan ofte drepe trivsel og motivasjon. Særlig er det viktig med variasjon blant de yngste utøverne. Ungdom er en utålmodig gruppe, og går fort lei. De er vant med at det

8 86 skjer noe hele tiden. Vi vet at klubber som har gått til anskaffelse av elektroniske skiver og skytesimulatorer er populære blant ungdom. De elektroniske skivene gir ungdommene umiddelbar respons slik de er vant til fra PlayStation, dataspill osv. Å skape variasjon stiller krav til kreativitet og oppfinnsomhet. Og hva kan vi lære av andre trenere? Variasjon kan skapes på ulike måter. Valg av nye øvelser er bare en måte. En annen måte er å legge treningen til andre steder enn det som er vanlig (inne/ute), trekke inn andre idretter eller legge opp aktiviteter sammen med andre klubber og organisasjoner. Ballongskyting, individuelt, i lag eller utformet som stafett inne eller ute, er morsomme øvelser som kan bidra til å skape variasjon på treningene og økt motivasjon. La de aktive selv trekkes med for å finne frem til variasjon i treningsoppleggene. Motiver til involvering og medbestemmelse blant utøverne! A: Aktivisering Et av de viktigste pedagogiske prinsippene er at: vi lærer ved å gjøre (learning by doing) ikke bare ved å se og høre. I det ligger det at vi som trenere ikke utelukkende skal overføre og formidle vår kunnskap til utøverne, men legge til rette situasjoner og aktiviteter slik at utøverne selv kan oppdage prinsipper og løsninger. Det gir ikke bare kunnskap og ferdighetslæring, men kan også utvikle evnen til å løse problemer på egenhånd og i felleskap. Her gjelder det for treneren å aktivisere tanken (forstå begrepsapparatet, bruke mentale bilder og problemløsning), følelser (være åpen for kroppsspråk, la utøverne vise følelser, oppfordre utøverne til sansejogging ) og psykomotorisk (reaksjonsevne, skytestilling, balanse og muskelhukommelse). film og video være nyttig. Veksling mellom treningsøkter og aktiv bruk av slike audiovisuelle hjelpemidler kan være en hensiktsmessig konkretisering under instruksjonsarbeid. I: Individualisering I all form for idrettsaktivitet må treneren forholde seg til individuelle forskjeller blant utøverne. Som trener vil du møte utøvere med forskjellig idrettslig bakgrunn, varierende forutsetninger når det gjelder utholdenhet, styrke, generelle og spesielle evner osv. med ulike mål for og ambisjoner med å drive idrett. Tatt i betraktning at utøverne varierer med hensyn til både fysiske, psykiske og sosiale egenskaper, kan det være vanskelig for en trener å forsvare at alle utøverne skal følge samme treningsprogram. Rammene om programmene kan være de samme, men som regel er det nødvendig med individuell tilpasning og oppfølgning. S: Samarbeid Tanken om samarbeid står sentralt i idrettsmiljøet, og både under og utenom selve treningsøktene bør en arbeide aktivt med å fremme samarbeid mellom utøverne. Viktige faktorer i dette arbeidet er; Skape trygghet eks ved å være en transparent og tydelig leder. Alle må behandles likt og rettferdig. Ros er bedre enn ris. Samarbeide med alle både innenfor og utenfor treningsgruppen Medbestemmelse/medansvar (Rettferdig) og demokratisk holdning Foreslå at ungdommer f.eks. tas opp i lagstyret. K: Konkretisering Med konkretisering menes tiltak som kan hjelpe treneren med å få fram budskapet slik at utøverne skjønner poengene som treneren vil få fram. Ofte vil vi kunne konkretisere ved å forklare på enkle måter, blant annet ved å bruke språklige bilder og eksempler som utøverne er fortrolige med. I arbeidet med å konkretisere kan bruk av for eksempel bilder,

9 Hvordan skal vi lede treningen? Vi skal nå se litt nærmere på to grunnleggende undervisningsmetoder; Oppdagende læring Stimulere utøveren til selv å oppdage sentrale ferdigheter og kunnskaper gjennom egen aktivitet. Trenerens oppgave blir å tilrettelegge læringsmiljøet for oppdagende læring og fungere som en veileder i dette arbeidet. Oppdagende læring kan være; Oppgavestyrt treneren styrer læringen ved å gi oppgaver og stille spørsmål. Eksempel: Fokusering på elementer som pust, sikting eller avtrekk. Situasjonsbetinget situasjonene gir oppgaver og muligheter via de utfordringene som ligger i bane, redskaper, utstyr osv. Eksempel: Bedømming av treffpunkter, tørrtrening med øynene igjen/eventuelt i et mørkt rom, konkurranse. Instruksjon Vi viser og forklarer ferdigheter eller øvelser som utøverne skal lære. Som trener er det hensiktsmessig å variere bruken av instruksjonsmetoder. Vi skal nå se litt nærmere på ulike instruksjonsmetoder: 1. Helmetode: Trener direkte på hele den ferdige øvelsen (helhetsprinsippet) Eksempel: Skytestilling, avtrekksteknikk. 2. Delmetode: Del opp øvelsen i mindre elementer, og tren særskilt på en eller hver av dem (elementprinsippet). Eksempler: Siktebilde og bevegelsen inn mot blinken Trykkpunkt med fortrekk, øke presset, etterholding og ettersikting Pusteteknikk og avlevering av skudd Avspenning og tørrtrening 3. Vise og forklare: Enkle arbeidsmåter, teknikker og øvelser instruerer vi best ved å vise dem. Øvelsen kan bli utført av andre der og da eller på film eller video. Det er viktig at forklaringen knyttes til bevegelsene. I systematisk teknikktrening er det hensiktsmessig at vise og forklare instruksjon suppleres med at utøverne får se seg selv på videoskjerm.

10 Prestasjon eller mestring? De unges motivasjon for å delta i idrettsaktiviteter er ofte mangfoldig, men behovet for samvær med jevnaldrende og behovet for å lykkes står sentralt. Trenere har stor påvirkningskraft på utøverne når det gjelder å være opptatt av prestasjoner. Når en prestasjonsorientert utøver opplever perioder med dårlige resultater, vil motivasjonen ofte synke, fordi det er det å vinne som er utøverens engasjement. Det er langt enklere for en trener å skape motivasjon gjennom å arbeide med utøverens utvikling. Legg vekt på fremgang og innsats, og du utvikler en mestringsorientert utøver. Hjelp gjerne utøverne til å analysere sine sterke og svake sider. På den måten får de et forhold til sine egne ferdigheter og kan arbeide med å utvikle de svake sidene. Det er viktig at vi som trenere er flinke til å rette søkelyset mot: at det å lykkes er å ha fremgang at vi kan oppleve fremgang ved å lære å sette mål ut fra egen utvikling å gi ros for god innsats og gode forsøk Skap et treningsmiljø der mestring står sentralt! Fokuser på oppgaver, unngå konsekvenstenkning (resultater) Undersøkelser har vist at trenere kan bruke opptil 80% av tiden på 20% av utøverne. Vær derfor bevisst på å ha kontakt med alle utøverne med jevne mellomrom. Legg vekt på at det viktigste ikke er å vise frem ferdigheter, men å utvikle dem. Hva er det mest brukte spørsmålet vi stiller når våre barn og ungdommer har vært med i en konkurranse? Hvordan gikk det i dag? Det vi egentlig spør om, er: Hva har du prestert, og så lar vi resultatlista rangere. Det vi bør spørre om, er: Hvordan hadde du det i dag, har du hatt det gøy, opplevde du noe spennende? Da får utøveren mulighet til å fortelle om opplevelser og kan slippe vurdering ut fra resultatlister. Ord som mestring og utfordring henger sammen. På samme måte som mestringsbehovet kommer til uttrykk på forskjellige måter, vil også utfordringene variere. Utfordringene kan ligge i både leik, og konkurransepreget aktivitet, mosjon og friluftsliv. Utfordringer omfatter mer enn det å mestre bedre enn (vinne over) andre

11 Frafall Med frafall fra idretten menes normalt den organiserte idretten. Den økende tendensen til at barn og unge slutter med organisert idrett har ført til en rekke undersøkelser rundt temaet frafall. Det viser seg at frafallet øker proporsjonalt med alderen. Det er først fra 15-årsalderen at stadig flere ungdom faller fra. Det største frafallet skjer i aldersgruppen år. De vanligste årsakene til at ungdom slutter med idrett, er at det er kjedelig, mister interessen, ikke tid på grunn av skole eller studier, ønsker tid til andre fritidsinteresser, ikke fornøyd med treningsopplegget, skader og ønsker mer tid til venner. Av erfaring vet vi at rekrutteringen av barn og unge er forholdsvis god, men mange forsvinner i løpet av det første halvåret som medlem. Vanligvis ønsker ca 10% å fortsette med skyting etter fullført begynnerkurs/introduksjonskurs. Til sammenligning har klubber og lag med trenere/ instruktører som kan tilby de nye medlemmene gode og strukturerte opplegg mellom 70 80% rekruttering etter slike kurs. Dette kan tyde på at det store frafallet delvis skyldes at klubber og lag har for liten kunnskap om barn og unge og organisering av trening for denne målgruppen. I Trenerrollen trinn 2 i trenerstigen vil vi se litt nærmere på det å være trener for en ungdomsgruppe. I trenerkursets del om mental trening vil du finne øvelser og tips som hindrer frafall. Skaper vi gode treningsøkter og et motivasjonelt klima i klubben vil mange flere delta mye mer! Vent ikke på at andre i idrettslaget skal ta seg av det sosiale livet og langsiktige strategier for å få unge og eldre til å trives i idretten. Det er også ditt ansvar som trener!

12 90 Øvingsoppgaver 1. Hvorfor er det viktig at utøverne føler seg trygge på treninga? Hva kan skape utrygghet? 2. Hva kan vi som trenere gjøre for å forhindre at mange utøvere slutter i klubben? 3. Utøverne på trening virker umotiverte. Du kjenner deg også sliten og litt lei. Hva kan du gjøre? 4. Velg fem egenskaper hos deg selv som du er spesielt fornøyd med som trener. 5. Når kan bruk av: a. helmetode b. delmetode være egnet i trening av ferdigheter i skyting? Finn eksempler. 6. Hvorfor kan det være vesentlig å ha en trenerfilosofi? Diskuter i grupper. 7. Noen ganger trenger SH-skyttere hjelp til lading. Hvordan kan du som trener være en positiv bidragsyter i den rollen, uten å snakke med utøveren. 8. Hva er MAKIS og hvilke av elementene tenker du er vesentlig i ditt arbeid med utøvere i klubben? 9. Hva er en god trener? Diskuter med utgangspunkt i modulen. Nevn eksempler på hvor du har møtt lærere, trenere, instruktører eller mennesker som har påvirket deg positivt? Hvilke egenskaper tenker du at de har eller har hatt?