Trenerrollen. Modul 6.0. Læringsmål // Innføring i trenerrollens innhold ved trening av barn, unge og begynnere, samt øvelse i analyse og instruksjon.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trenerrollen. Modul 6.0. Læringsmål // Innføring i trenerrollens innhold ved trening av barn, unge og begynnere, samt øvelse i analyse og instruksjon."

Transkript

1 79 Modul 6.0 Trenerrollen Læringsmål // Innføring i trenerrollens innhold ved trening av barn, unge og begynnere, samt øvelse i analyse og instruksjon. Hovedpunkter Tilbakeblikk Trener eller coach? Hva kjennetegner en god trener? Hva er trenerfilosofi? Trenerrollen og funksjonshemmede skyttere Trenerens oppgaver MAKIS Hvordan skal vi lede treninga? Prestasjon eller mestring? Frafall

2 Tilbakeblikk Idretten rifleskyting fikk tidligere sine instruktører og ledere fra Det Frivillige Skyttervesenet og forsvaret. Arbeidsprinsipper og ledelsesstiler kom derfra, da de hadde mye erfaring og god kompetanse på å organisere, håndtere våpen, lede på en tydelig måte og ivareta store utøvergrupper. For å kjøre gjennom mange på en treningskveld var det naturlig å velge et fast skyteprogram og lederen ble den som organiserte, passet sikkerhetsreglene og tiden. Denne kulturen var viktig for Norges Skytterforbund i mange år, men det betydde liten individuell kontakt mellom leder og utøver. Dersom skytteren trengte instruksjon, ble det gjerne utført utenom dette regimet, eks. av foreldre eller gode skyttere. Når nybegynnerperioden var over, ble skytteren stort sett overlatt til seg selv. Dette fungerte godt i en periode, men etter hvert ble det tydelig at våre konkurrenter internasjonalt arbeidet bedre og mer individuelt med sine utøvere. Skytelederen ble erstattet av en instruktør og etter hvert en trener eller coach. I dag finnes det trenere/instruktører som arbeider både profesjonelt og frivillig med grupper og ikke minst enkeltutøvere. Det er etter hvert en større bevissthet om at det tar tid å overlevere erfaringer og kompetanse knyttet til detaljer ved skytestilling, taktikk, mentale forhold, justering av våpen og utstyr etc. Teknikkutvikling og oppfølging av teknikk og taktikk krever mer tid og en langvarig oppmerksomhet. I tillegg endrer trenerrollen seg som følge av samfunnsstruktur. Ungdommene i dag har mange tilbud. Det er et stort behov for klubbtreninger med mening og godt innhold. I dag er det ikke lenger nok med et gammelt våpen, en pakke skudd og noen pappblinker. I dag må vi skape et motivasjonelt klima og gode treningsøkter!

3 Trener eller coach? I dette trenerkurset har vi valgt å bruke ordet trener om det å instruere en gruppe utøvere. I idrettsmiljøet, gjennom aviser, tv og radio møter vi også ordene coach, instruktør og idrettsleder. Coach er det engelske og amerikanske ordet for trener, men det favner mer de delene av trenerfunksjonen som angår psykiske og sosiale sider ved trenerarbeidet og mindre det som gjelder praktisk tilrettelegging av instruksjon og treningsprogram. Coachen befatter seg med utøverens totale situasjon som person, familiemedlem, skoleelev, yrkesutøver og selvsagt medmenneske i idrettslaget og idrettsutøver i en eller flere disipliner. I dag benyttes ordet coach om treneren som har ansvar og som tar ansvar i forhold til utøverens helhet (ulike treningsformer, treningsmengde, tid til å trene, restitusjon, samspill med andre i støtteapparatet og utenfor etc). Instruktørrollen forbindes tradisjonelt med faglig dyktighet og innsikt i treningslære, idrettens teknikk og treningsmetoder. Trenerrollen blir også ofte assosiert med det å være idrettsinstruktør. Ved å bruke ordet trener fremhever man at treneren skal ha ansvaret for oppgaver som ligger både i coachrollen og i instruktørrollen. Treneren har ansvaret for trening med tanke på generell mosjon, ferdigheter og prestasjon, men også for den enkelte utøver og det sosiale miljøet som skapes rundt trening og konkurranser. I grunnutdanningen av trenere er det tradisjonelt lagt mest vekt på instruktørsiden. Det er nødvendig å fremheve at det å være trener kan ses på som et håndverk som må læres. Selv personer som kan vise til triumfer i idrettskonkurranser, er ikke automatisk kvalifisert for treneransvar. Det viser seg imidlertid at mange erfarne utøvere blir gode trenere, da deres erfaring med teknikk, taktikk og mestring av konkurransepress gjør dem spesielt godt egnet til å arbeide med neste generasjon utøvere.

4 Hva kjennetegner en god trener? Å bli trener er begynnelsen på en lang og inspirerende vandring. Det finnes ingen spesiell trenerstil som garanterer fremgang i hver situasjon, og det finnes heller ingen fasit på hva som kjennetegner en god trener. Likevel er det en del momenter som gjentar seg i forsøket på å beskrive en god trener: god til å kommunisere og samspille evne til nytenking kunnskapsrik (om idretten) åpen for forandring og utvikling åpen for andres ideer og innspill flink til å lytte til utøvere og andre trenere god til å tilrettelegge/organisator Utøverne, foreldre og andre i klubben har gjerne forventninger om hva en trener kan få til og utrette. Alene er det umulig å leve opp til alle kravene, slik at det er vesentlig at vi som trenere har med oss begrepet å gjøre sammen. Å være trener er en samspillsferdighet. Det nytter lite dersom du tenker at du skal få laget til å prestere eller få nybegynneren til å trives. Her er det samspill som gjelder! Som trener stilles du overfor mange forskjellige valgmuligheter, og derfor kreves det at du etter hvert utvikler en trenerfilosofi som sier hva du skal gjøre og hvordan. Med en gjennomtenkt filosofi minsker usikkerheten, og det blir lettere å samspille. Det å være trener er en stimulerende oppgave. Ikke minst fordi du får være med å tilrettelegge skytesporten for andre og være sammen med mennesker som utvikles samtidig som du utvikles selv.

5 Hva er en trenerfilosofi? En filosofi sier noe om hvem du vil være som trener og hvordan du vil arbeide som trener. Det er din plattform i arbeidet med utøvere og grupper. En trenerfilosofi trenger å bli jobbet med, bli diskutert og vurdert. Eksempel på trenerfilosofier: 1. Skape utvikling av utøverne, laget, klubben og meg selv hver dag. 2. Være ærlig, tydelig og fair. 3. Følge magefølelsen. 4. Seilbåtfilosofien... En trenerfilosofi kan si noe om hvem du vil være som trener og hvordan du vil arbeide som trener: din arbeidsform din måte å kommunisere på hva du tenker om relasjon og ledelsesform. kan bli. Det utelukker ikke fokus på taktikk (skyting i vind), fysikk, mental trening eller at utstyret vi skal bruke skal være tipp topp. Dette er elementer som gjør det mulig å få teknikken til å fungere også under press! 3. Øke min og utøvernes bevissthet. Jeg arbeider kontinuerlig for å øke min bevissthet, for på den måten å kunne ta gode valg. Når jeg forstår mer, er det lettere å velge, og å ta gode valg. 4. Skape tydelighet ved å gi tilbakemelding. Jeg er opptatt av å gi tilbakemeldinger, dele min erfaring, mine observasjoner og kontinuerlig være kongruent i møte med mennesker. Jeg tror på at det gir trygghet og ro og at andre da også vil gi tilbakemelding, dele erfaringer, observasjoner og bli mer kongruent. Et konkret eksempel på en trenerfilosofi med forklaring til hvert punkt: 1. Vi er i samme båt og skal gjøre sammen. Jeg er opptatt av å arbeide sammen med utøvere jeg trener. Jeg utfordrer på engasjement, kreativitet og tidsbruk både hos meg selv og utøverne. Vi skal arbeide sammen for å nå oppsatte mål. Et vesentlig stikkord i dette samarbeidet er glede! Og det blir gjerne gøy når laget/individet merker at treningen er meningsfull og opplever mestring. 2. Utviklingsorientert. Jeg er opptatt av at vi skal videreutvikle nye element hver sesong og arbeide hardt for å flytte grenser. Det skal være utviklingsområder både for laget som helhet, treneren og utøverne individuelt. Utøverne skal utvikle sin teknikk hver sesong. Det er ikke noen grenser for hvor god utøverens teknikk

6 Trenerrollen og funksjonshemmede skyttere Det å skulle være trener for fysisk funksjonshemmede skyttere stiller oss overfor en del utfordringer som vi ikke møter hos verken unge eller voksne funksjonsfriske skyttere. Utfordringene vi møter kan være; andre skytestillinger annet utstyr (mer og tyngre utstyr) de trenger mer plass på standplass De funksjonshemmede skytterne omfatter de med en fysisk funksjonshemming, de som er blinde eller har sterkt nedsatt syn og de som har sterkt nedsatt hørsel. Det vil i denne delen ikke bli sagt mye om de skytterne uten eller med sterkt nedsatt hørsel. De skyter på akkurat samme måte som en funksjonsfrisk skytter. Både program, skytestillinger og reglement er helt likt. Skyteprogrammene for de funksjonshemmede er i hovedsak de samme som er beskrevet i de ordinære tekniske reglementene, men de skytes på litt andre måter. I utgangspunktet er det ISSFs regler som gjelder også for skyting for funksjonshemmede skyttere. Med for å ivareta de spesielle forholdene for disse skytterne har den internasjonale komiteen for skyting for funksjonshemmede (IPC) laget et internasjonalt tilleggsreglement. Dette tilleggsreglementet gjelder også i Norge. De funksjonshemmede skytterne kan velge om de vil følge de ordinære skytestillingene eller om de vil sitte og skyte. De aller fleste velger å sitte og skyte. De skal da ha med seg egne bord og stoler. Dette utstyret kommer i tillegg til våpen og ammunisjon og er ganske tungvint å frakte med seg til trening og konkurranser. Det er viktig at du som trener er oppmerksom på dette. Alt dette utstyret tar mye plass på en ordinær standplass, med vanlig standplassbredde. Skal man trene funksjonshemmede skyttere, bør man organisere treningen slik at man benytter annenhver skive og la skiva i mellom være ubenyttet. Det samme gjelder for blinde og svaksynte skyttere. Disse benytter lydutstyr og trenger bistand av hjelper for anvisning og skiveskift. Hjelpere til lading og skiveskifting kan også de fysisk funksjonshemmede skytterne ha behov for. Det er også et moment som taler for bare å benytte annenhver skive, både under trening og konkurranse. Det å organisere skytterne slik, vil også gi deg som trener anledning til å bistå skytterne uten at du forstyrrer naboskytteren.

7 Trenerens oppgaver Vi skal nå ta for oss generelle prinsipper som en trener alltid må forholde seg til og som må tilpasses til aktuelle treneroppgaver og situasjoner. Vi må gjøres oss kjent med fem prinsipper som i stikkordsform blir kalt MAKIS. Det står for: Mening mening. Miljø gleden! Å forstå hva som skjer og hvorfor, skaper Å ha det fint sammen i treningsgruppen, hindrer energilekkasje og øker energien og M: Motivering A: Aktivisering K: Konkretisering I: Individualisering S: Samarbeid Makis er nyttig som støtte når aktiviteter skal planlegges og gjennomføres. Makis er din støtte også når aktiviteten fungerer dårlig og trivselen er nedadgående. Stikkordene er sentrale og gir deg raskt oversikt og muligheter til å ta tak i et sentralt punkt. M: Motivering Bak all idrett enten det er idrettslig leik, mosjon, trim eller konkurranseidrett ligger en eller annen form for drivkraft. Mennesket har et drivkraftsystem som i psykologien blir kalt motivasjon. Som trener må du ha forståelse for at utøverne motiveres på forskjellig vis. Hvorfor driver vi med skyting? Diskuter dette blant utøverne dine, og du vil helt sikkert få forskjellige svar. Nyttige stikkord i arbeidet med motivasjon er de 4 m er. Når utøvere er lite motiverte, kan du sjekke ut mestringsfølelse, om det er tydelige mål, om trening og konkurranser oppleves meningsfylt og om det er godt miljø. Mestring Å oppleve at jeg får til. Målsetting Å ha tydelige mål for aktiviteten, økten og sesongen angir retning i arbeidet. Utøverne kan motivere seg selv, men i mange situasjoner må treneren aktivt motivere utøverne for å gjennomføre øvelser og programmer. Hva som gir motivasjon, kan variere med alder, interesser, mål osv. Det er viktig at du som trener tar hensyn til dette når du skal planlegge en treningsøkt for forskjellige aldersgrupper eller for utøvere på ulike prestasjonsnivåer. Motivasjon er like viktig for nybegynnere som for den rutinerte konkurranseskytteren. Mestring er den drivende kraft som gjør at målsetninger kan oppnås, og at ønsker kan bli virkelighet. Mestring krever realistiske målsetninger for den enkelte, slik at nederlag minimeres. Trygghet er en forutsetning for trivsel og læring. Som trenere må vi derfor forsøke å skape et miljø som utøverne opplever som trygt. Her er det viktig at den enkelte opplever en sosial tilknytning i gruppa. Vi vet at en de viktigste grunnene til at så mange søker til idretten, nettopp er av sosial karakter. Samværet og praten før og etter selve treninga er kanskje det viktigste på hele treningskvelden. Treneren skal vise engasjement for utøveren, ha god organisering, gi stimulerende trening for den enkelte, og ta initiativ til sosiale aktiviteter. Videre bør trenere etterstrebe det å skape størst mulig variasjon. Det monotone, det som gjentar seg regelmessig, kan ofte drepe trivsel og motivasjon. Særlig er det viktig med variasjon blant de yngste utøverne. Ungdom er en utålmodig gruppe, og går fort lei. De er vant med at det

8 86 skjer noe hele tiden. Vi vet at klubber som har gått til anskaffelse av elektroniske skiver og skytesimulatorer er populære blant ungdom. De elektroniske skivene gir ungdommene umiddelbar respons slik de er vant til fra PlayStation, dataspill osv. Å skape variasjon stiller krav til kreativitet og oppfinnsomhet. Og hva kan vi lære av andre trenere? Variasjon kan skapes på ulike måter. Valg av nye øvelser er bare en måte. En annen måte er å legge treningen til andre steder enn det som er vanlig (inne/ute), trekke inn andre idretter eller legge opp aktiviteter sammen med andre klubber og organisasjoner. Ballongskyting, individuelt, i lag eller utformet som stafett inne eller ute, er morsomme øvelser som kan bidra til å skape variasjon på treningene og økt motivasjon. La de aktive selv trekkes med for å finne frem til variasjon i treningsoppleggene. Motiver til involvering og medbestemmelse blant utøverne! A: Aktivisering Et av de viktigste pedagogiske prinsippene er at: vi lærer ved å gjøre (learning by doing) ikke bare ved å se og høre. I det ligger det at vi som trenere ikke utelukkende skal overføre og formidle vår kunnskap til utøverne, men legge til rette situasjoner og aktiviteter slik at utøverne selv kan oppdage prinsipper og løsninger. Det gir ikke bare kunnskap og ferdighetslæring, men kan også utvikle evnen til å løse problemer på egenhånd og i felleskap. Her gjelder det for treneren å aktivisere tanken (forstå begrepsapparatet, bruke mentale bilder og problemløsning), følelser (være åpen for kroppsspråk, la utøverne vise følelser, oppfordre utøverne til sansejogging ) og psykomotorisk (reaksjonsevne, skytestilling, balanse og muskelhukommelse). film og video være nyttig. Veksling mellom treningsøkter og aktiv bruk av slike audiovisuelle hjelpemidler kan være en hensiktsmessig konkretisering under instruksjonsarbeid. I: Individualisering I all form for idrettsaktivitet må treneren forholde seg til individuelle forskjeller blant utøverne. Som trener vil du møte utøvere med forskjellig idrettslig bakgrunn, varierende forutsetninger når det gjelder utholdenhet, styrke, generelle og spesielle evner osv. med ulike mål for og ambisjoner med å drive idrett. Tatt i betraktning at utøverne varierer med hensyn til både fysiske, psykiske og sosiale egenskaper, kan det være vanskelig for en trener å forsvare at alle utøverne skal følge samme treningsprogram. Rammene om programmene kan være de samme, men som regel er det nødvendig med individuell tilpasning og oppfølgning. S: Samarbeid Tanken om samarbeid står sentralt i idrettsmiljøet, og både under og utenom selve treningsøktene bør en arbeide aktivt med å fremme samarbeid mellom utøverne. Viktige faktorer i dette arbeidet er; Skape trygghet eks ved å være en transparent og tydelig leder. Alle må behandles likt og rettferdig. Ros er bedre enn ris. Samarbeide med alle både innenfor og utenfor treningsgruppen Medbestemmelse/medansvar (Rettferdig) og demokratisk holdning Foreslå at ungdommer f.eks. tas opp i lagstyret. K: Konkretisering Med konkretisering menes tiltak som kan hjelpe treneren med å få fram budskapet slik at utøverne skjønner poengene som treneren vil få fram. Ofte vil vi kunne konkretisere ved å forklare på enkle måter, blant annet ved å bruke språklige bilder og eksempler som utøverne er fortrolige med. I arbeidet med å konkretisere kan bruk av for eksempel bilder,

9 Hvordan skal vi lede treningen? Vi skal nå se litt nærmere på to grunnleggende undervisningsmetoder; Oppdagende læring Stimulere utøveren til selv å oppdage sentrale ferdigheter og kunnskaper gjennom egen aktivitet. Trenerens oppgave blir å tilrettelegge læringsmiljøet for oppdagende læring og fungere som en veileder i dette arbeidet. Oppdagende læring kan være; Oppgavestyrt treneren styrer læringen ved å gi oppgaver og stille spørsmål. Eksempel: Fokusering på elementer som pust, sikting eller avtrekk. Situasjonsbetinget situasjonene gir oppgaver og muligheter via de utfordringene som ligger i bane, redskaper, utstyr osv. Eksempel: Bedømming av treffpunkter, tørrtrening med øynene igjen/eventuelt i et mørkt rom, konkurranse. Instruksjon Vi viser og forklarer ferdigheter eller øvelser som utøverne skal lære. Som trener er det hensiktsmessig å variere bruken av instruksjonsmetoder. Vi skal nå se litt nærmere på ulike instruksjonsmetoder: 1. Helmetode: Trener direkte på hele den ferdige øvelsen (helhetsprinsippet) Eksempel: Skytestilling, avtrekksteknikk. 2. Delmetode: Del opp øvelsen i mindre elementer, og tren særskilt på en eller hver av dem (elementprinsippet). Eksempler: Siktebilde og bevegelsen inn mot blinken Trykkpunkt med fortrekk, øke presset, etterholding og ettersikting Pusteteknikk og avlevering av skudd Avspenning og tørrtrening 3. Vise og forklare: Enkle arbeidsmåter, teknikker og øvelser instruerer vi best ved å vise dem. Øvelsen kan bli utført av andre der og da eller på film eller video. Det er viktig at forklaringen knyttes til bevegelsene. I systematisk teknikktrening er det hensiktsmessig at vise og forklare instruksjon suppleres med at utøverne får se seg selv på videoskjerm.

10 Prestasjon eller mestring? De unges motivasjon for å delta i idrettsaktiviteter er ofte mangfoldig, men behovet for samvær med jevnaldrende og behovet for å lykkes står sentralt. Trenere har stor påvirkningskraft på utøverne når det gjelder å være opptatt av prestasjoner. Når en prestasjonsorientert utøver opplever perioder med dårlige resultater, vil motivasjonen ofte synke, fordi det er det å vinne som er utøverens engasjement. Det er langt enklere for en trener å skape motivasjon gjennom å arbeide med utøverens utvikling. Legg vekt på fremgang og innsats, og du utvikler en mestringsorientert utøver. Hjelp gjerne utøverne til å analysere sine sterke og svake sider. På den måten får de et forhold til sine egne ferdigheter og kan arbeide med å utvikle de svake sidene. Det er viktig at vi som trenere er flinke til å rette søkelyset mot: at det å lykkes er å ha fremgang at vi kan oppleve fremgang ved å lære å sette mål ut fra egen utvikling å gi ros for god innsats og gode forsøk Skap et treningsmiljø der mestring står sentralt! Fokuser på oppgaver, unngå konsekvenstenkning (resultater) Undersøkelser har vist at trenere kan bruke opptil 80% av tiden på 20% av utøverne. Vær derfor bevisst på å ha kontakt med alle utøverne med jevne mellomrom. Legg vekt på at det viktigste ikke er å vise frem ferdigheter, men å utvikle dem. Hva er det mest brukte spørsmålet vi stiller når våre barn og ungdommer har vært med i en konkurranse? Hvordan gikk det i dag? Det vi egentlig spør om, er: Hva har du prestert, og så lar vi resultatlista rangere. Det vi bør spørre om, er: Hvordan hadde du det i dag, har du hatt det gøy, opplevde du noe spennende? Da får utøveren mulighet til å fortelle om opplevelser og kan slippe vurdering ut fra resultatlister. Ord som mestring og utfordring henger sammen. På samme måte som mestringsbehovet kommer til uttrykk på forskjellige måter, vil også utfordringene variere. Utfordringene kan ligge i både leik, og konkurransepreget aktivitet, mosjon og friluftsliv. Utfordringer omfatter mer enn det å mestre bedre enn (vinne over) andre

11 Frafall Med frafall fra idretten menes normalt den organiserte idretten. Den økende tendensen til at barn og unge slutter med organisert idrett har ført til en rekke undersøkelser rundt temaet frafall. Det viser seg at frafallet øker proporsjonalt med alderen. Det er først fra 15-årsalderen at stadig flere ungdom faller fra. Det største frafallet skjer i aldersgruppen år. De vanligste årsakene til at ungdom slutter med idrett, er at det er kjedelig, mister interessen, ikke tid på grunn av skole eller studier, ønsker tid til andre fritidsinteresser, ikke fornøyd med treningsopplegget, skader og ønsker mer tid til venner. Av erfaring vet vi at rekrutteringen av barn og unge er forholdsvis god, men mange forsvinner i løpet av det første halvåret som medlem. Vanligvis ønsker ca 10% å fortsette med skyting etter fullført begynnerkurs/introduksjonskurs. Til sammenligning har klubber og lag med trenere/ instruktører som kan tilby de nye medlemmene gode og strukturerte opplegg mellom 70 80% rekruttering etter slike kurs. Dette kan tyde på at det store frafallet delvis skyldes at klubber og lag har for liten kunnskap om barn og unge og organisering av trening for denne målgruppen. I Trenerrollen trinn 2 i trenerstigen vil vi se litt nærmere på det å være trener for en ungdomsgruppe. I trenerkursets del om mental trening vil du finne øvelser og tips som hindrer frafall. Skaper vi gode treningsøkter og et motivasjonelt klima i klubben vil mange flere delta mye mer! Vent ikke på at andre i idrettslaget skal ta seg av det sosiale livet og langsiktige strategier for å få unge og eldre til å trives i idretten. Det er også ditt ansvar som trener!

12 90 Øvingsoppgaver 1. Hvorfor er det viktig at utøverne føler seg trygge på treninga? Hva kan skape utrygghet? 2. Hva kan vi som trenere gjøre for å forhindre at mange utøvere slutter i klubben? 3. Utøverne på trening virker umotiverte. Du kjenner deg også sliten og litt lei. Hva kan du gjøre? 4. Velg fem egenskaper hos deg selv som du er spesielt fornøyd med som trener. 5. Når kan bruk av: a. helmetode b. delmetode være egnet i trening av ferdigheter i skyting? Finn eksempler. 6. Hvorfor kan det være vesentlig å ha en trenerfilosofi? Diskuter i grupper. 7. Noen ganger trenger SH-skyttere hjelp til lading. Hvordan kan du som trener være en positiv bidragsyter i den rollen, uten å snakke med utøveren. 8. Hva er MAKIS og hvilke av elementene tenker du er vesentlig i ditt arbeid med utøvere i klubben? 9. Hva er en god trener? Diskuter med utgangspunkt i modulen. Nevn eksempler på hvor du har møtt lærere, trenere, instruktører eller mennesker som har påvirket deg positivt? Hvilke egenskaper tenker du at de har eller har hatt?

intro Trenerkurs Trener 1 (T1) Pistol

intro Trenerkurs Trener 1 (T1) Pistol 4 intro Trenerkurs Trener 1 (T1) Pistol 5 Praktisk informasjon Mål for kurset Lære bort grunnleggende tekniske ferdigheter. Utvikle fysiske, psykiske og sosiale egenskaper for utøvere på begynnernivå,

Detaljer

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming

Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS. lille grønne. Slik gjør vi det i Heming Mestring Selvstendighet Tilhørighet HEMINGS lille grønne Slik gjør vi det i Heming Kjære Hemingmedlemmer, foreldre og trenere Hemings lille grønne er en veileder for alle som har noe med Heming å gjøre

Detaljer

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA

RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA RÆLINGEN SKIKLUBB - ALPINGRUPPA En praktisk og meningsfull veileder til Utøveren, Treneren, Foreldre og Oppmenn i RSK-Alpin «Slik gjør vi det i RSK Alpin» Side 1 Innledning RSK-Alpins veileder, «Slik gjør

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Den lille oransje. Slik gjør vi det i Utleira IL

Den lille oransje. Slik gjør vi det i Utleira IL Den lille oransje Slik gjør vi det i Utleira IL De viktigste punktene 1) Respekter klubbens arbeid. Det er frivillig å være medlem av Utleira IL, men er du med følger du den lille oransje. 2) Vis respekt

Detaljer

Planlegging og gjennomføring av en treningsøkt

Planlegging og gjennomføring av en treningsøkt 57 Modul 5.0 Planlegging og gjennomføring av en treningsøkt Læringsmål // Deltakerne skal få en kort innføring i mental trening og mentale teknikker. Deltakerne skal etter gjennomført modul ha kompetanse

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

TRENERROLLEN. Klikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere tittelstil. Håndballseminaret Atle Haugen NHF Trenerutvikler

TRENERROLLEN. Klikk for å redigere tittelstil. Klikk for å redigere tittelstil. Håndballseminaret Atle Haugen NHF Trenerutvikler Klikk for å redigere tittelstil TRENERROLLEN Klikk for å redigere tittelstil Begeistring Innsatsvilje Respekt Fair Play Håndballseminaret 2016 Klikk for å redigere undertittelstil i malen Atle Haugen NHF

Detaljer

ARBEIDSHEFTE. TRENER 1: Trenerrollen

ARBEIDSHEFTE. TRENER 1: Trenerrollen ARBEIDSHEFTE TRENER 1: Trenerrollen Innhold Introduksjon... 3 Oversikt Trenerløypa... 3 Introduksjon til e-læringen Trenerrollen... 4 1. Trenerrollen... 6 Læringsmål... 6 Refleksjonsoppgaver underveis...

Detaljer

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1.

NTN instruktørstige. NTN Instruktør 1: o Tidligere barneinstruktørkurs, samt ytterligere 60 sider med nytt stoff o Kompetansekrav for grad 1. NTN instruktørstige NTN Grunnkurs: o Nytt kurs (Taekwon- Do etikette, Grunnprinsippene, Hjelpeinstruktørrollen, Konkurranseregler, Helse og kosthold, Graderingskrav, Forklaring av kursstigen) o Kompetansekrav

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010.

Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010. Kursholder: Dato Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Bergen 2010. Dagens plan Oppsummere fra i går Hvordan skape et MOTIVERENDE TRENER KLIMA i barne- og ungdomsfotball?

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for barne og ungdomsidretten Ivaretakelse fra første pil En av vår idretts egenart er at vi får nybegynnere i alle aldre og at vår idrett kan utøves i nær sagt

Detaljer

Olympiatoppen enhet for talentutvikling

Olympiatoppen enhet for talentutvikling Olympiatoppen enhet for talentutvikling Utviklingsfilosofi for unge utøvere Kunnskapsturne, OLT sørøst 24. 1o. 2017 Åke Fiskerstrand Utvikling i idrett bestemmes av Utøverens forutsetninger /«talentet»

Detaljer

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets

Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,

Detaljer

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging

TRENINGSLÆRE. Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging TRENINGSLÆRE Repetisjon av: Trenerrollen og treningsplanlegging Idrettspsykologi Motivasjon hvorfor drive idrett Sammenheng mellom alder og frafall Det gode miljøet INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør:

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen

Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Råd og retningslinjer for barne- og ungdomsfotballen i IL Holeværingen Fra NFFs Handlingsplan 2004-2007 Barnefotball 6-12 år Hovedmål Gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse

Detaljer

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007

Den coachende trener. Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Den coachende trener Foredrag av Per Osland Trener og lederkonferansen 2007 Hva er det som har gjort deg til en sås god trener? -Kunnskap er viktig. Du måm lese og følge f med. Og sås må du tørre t å prøve

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle

Håndball. Lek og spill i skole og SFO. Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Håndball for alle Håndball Lek og spill i skole og SFO Heftet kan også lastes ned fra Fagsiden på www.handball.no. Heftet er utarbeidet av Norges Håndballforbund: Øktinnslag:

Detaljer

Verdens beste barneidrett? NAVN

Verdens beste barneidrett? NAVN Verdens beste barneidrett? NAVN NIFs visjon: «Idrettsglede for alle» Idrettens verdigrunnlag Organisasjonsverdier: Organisasjonens arbeid skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd Aktivitetsverdier:

Detaljer

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.)

KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) KURSPLAN FOR AKTIVITETSLEDERKURS BARNEFRIIDRETT (16t.) Norsk Friidrett - 2009 1 1. Forord Aktivitetslederkurs barnefriidrett Vi mennesker er skapt for å røre oss, være i bevegelse og stimulere kroppens

Detaljer

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT Åke Fiskerstrand FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT DU MÅ FOREDLE DINE FORUTSETNINGER MED FOKUS PÅ UTVIKLING

Detaljer

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON?

TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? SKYTING for funksjonshemmede Informasjon til klubber, utøvere, foreldre og helsepersonell TRENGER DU FORTSATT MER INFORMASJON? Norges Skytterforbund Tlf: 21 02 98 50 E-post: nsf@skyting.no www.skyting.no

Detaljer

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon! BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet

Detaljer

Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18

Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18 Trener 3 Alpin kurs - sesong 2017/18 Trenerløypa steg 3 Søkere: For trenere som jobber med utøvere som ønsker å nå et høyt nasjonalt nivå og internasjonal deltakelse. Kvalifikasjoner: Aktive trenere i

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Sluttrapport fra prosjektet

Sluttrapport fra prosjektet Sluttrapport fra prosjektet Midt i Blinken Prosjektleder: Jon Kroken Dette prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering 1 FORORD Denne sluttrapporten skal beskrive arbeidet med

Detaljer

Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i lederutvikling - valgfrie programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr8-01 Formål Gode trenere og ledere er gode tilretteleggere og miljøskapere

Detaljer

Sportsplan barnefotball VFK

Sportsplan barnefotball VFK VFK s plan for ferdighetsutvikling av fotballspillere 6 12 år. Overordnete filosofi Vi ønsker å spille en teknisk og offensiv fotball Vi ønsker å skape spillere som våger å prøve uten å tenke på risiko

Detaljer

Barneidrettsansvarlig Dette må du vite som ny barneidrettstrener!

Barneidrettsansvarlig Dette må du vite som ny barneidrettstrener! Barneidrettsansvarlig Dette må du vite som ny barneidrettstrener! Av: Geir Owe Fredheim Publisert: 15.09.2016 Høsten er høysesong for rekruttering av nye trenere og ledere til barneidretten i Norge. I

Detaljer

PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2

PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2 PAPA prosjektet pilot B: Kursing av trenerinstruktører del 2 Vidar Kaldhol Ertesvåg NIH 20-21 august 2010 Add your Uni logo here Dagens plan Oppsummere fra i går Hvordan skape et MOTIVERENDE TRENER KLIMA

Detaljer

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis.

Mentale og taktiske ferdigheter. Betydning, sammenheng og praksis. Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis. Bakgrunn UT NBTF Vi ønsker selvstendige, kreative, positive og løsningsorienterte spillere som er høykompetente og velutdannede på det

Detaljer

Hovedmål. Delmål: Deltakeren skal:

Hovedmål. Delmål: Deltakeren skal: Kursplan trener 2 Hovedmål - Ha en helhetlig forståelse av treningsprosessen, og hva som kreves for å skape en sunn, positiv utvikling i valgt dansegren. - Ivareta utøvernes behov i et sosialt, spennende

Detaljer

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Hvorfor råd til idrettsforeldre? Foreldrenes holdninger og handlinger kan bidra både positivt og negativt i forhold til barns utvikling

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Velkommen *l Impulsuken - Oslo!

Velkommen *l Impulsuken - Oslo! Velkommen *l Impulsuken - Oslo! 1 AGENDA FOR KVELDEN: Kl 17 17.15 Velkommen og åpning. KL 17.15-18.15 Instruktørrollen Hva kjennetegner en god instruktør? Pause KL 18.30-19.30 Teambygging Hvordan bygge

Detaljer

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL

SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL SPORTSPLAN FJELLSPORTSKLUBB FOTBALL INNLEDNING 1. Generelt Hensikten med en sportslig plan for fotballen i Fjell er flere. Blant annet skal planen gi retningslinjer for hvordan styret vil at fotballopplæringen

Detaljer

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Øistein Kristiansen Grafisk prod.: Kurer Grafisk AS Utgitt: August 1997 Opplag: 20 000 Velkommen til håndballfamilien

Detaljer

Sportsplan: Ulltråden

Sportsplan: Ulltråden Ull/Kisa Fotball Bredde Sportsplan: Ulltråden Fra Barne- til Ungdomsfotball For barn 7-8 år Innhold: Hva vet vi om 7-8 åringen? Hva skal 7-8 åringen lære seg? Treningsøkten Plan for treningsgruppen 7-8

Detaljer

Trivsel. Miljøtiltak i skytterlaget

Trivsel. Miljøtiltak i skytterlaget Trivsel Miljøtiltak i skytterlaget Miljø Sliter ditt lag med å rekruttere nye skyttere? Sliter dere med å få skyttere, foreldre og andre til å bli værende i skytterlaget over tid? Da er dere ikke alene!

Detaljer

EM Beograd: Gull lag 60 sk. ligg Jr.(Sigurd Salvesen, Jens Kristian Larsen, Jonas Dahl).

EM Beograd: Gull lag 60 sk. ligg Jr.(Sigurd Salvesen, Jens Kristian Larsen, Jonas Dahl). EM Beograd: Gull lag 60 sk. ligg Jr.(Sigurd Salvesen, Jens Kristian Larsen, Jonas Dahl). Aktivitetsplan for Juniorsatsing Rifle inkl Ungdom og Morgendagens toppidrettsutøvere. HØST 2011. Målsetting: Organisering

Detaljer

Honningsvåg Turn- og Idrettsforening

Honningsvåg Turn- og Idrettsforening Honningsvåg Turn- og Idrettsforening Klart vi e fra Honningsvåg Vi skaper idrettsglede Verdigrunnlag og holdningsdokument www.htif.no 1.4.2011 Verdigrunnlag All aktivitet i HT&IF skal være tuftet på disse

Detaljer

Motivasjon og mestring i matematikk

Motivasjon og mestring i matematikk Motivasjon og mestring i matematikk Mona Røsseland Multiforfatter, Dr.grad stipendiat Uni i Agder 2 Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte

Detaljer

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere

Norges Bilsportforbund. Fair Race. Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere Norges Bilsportforbund Veivisere for: Utøvere Foreldre Funksjonærer Jury Supportere er mye mer enn svarte flagg. handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre. Jeg viser respekt for funksjonærer, løpsledelse

Detaljer

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen

Treningslære NIAK. Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening. Av: Espen Tønnessen Treningslære NIAK Emne: Teknikk- og koordinasjonstrening Av: Espen Tønnessen Prestasjonsbestemmende faktorer Balanse Koordinative egenskaper Rytme Dynamikk Øye/fot Øye/hånd Romorientering Tekniske ferdigheter

Detaljer

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger

HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger HVORDAN VÆRE EN GOD IDRETTSFORELDER? Olympiatoppens 9 anbefalinger Familien er en viktig del av utviklingen til barn og unge i idretten.

Detaljer

Retningslinjer barnefotball Nordre Holsnøy IL (NHIL)

Retningslinjer barnefotball Nordre Holsnøy IL (NHIL) Retningslinjer barnefotball Nordre Holsnøy IL (NHIL) Barnefotball, 6-12 år. I Nordre Holsnøy IL skal barnefotballen bygge på disse verdigrunnlagene: - Fotball for alle - Trygghet - Mestring = Trivsel og

Detaljer

Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter

Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Kursbeskrivelse for Trener 1 i hurtigløp/kunstløp på skøyter Norges Skøyteforbund Innledning. Dette kurset er bygget på Norges Idrettsforbunds spesifikasjon Trenerløypa, nivå 1. Kurset er modulbasert.

Detaljer

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne

Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Trenings og mosjonstilbud for ungdom og voksne Alle klubber bør ha et aktiv og godt treningstilbud for ungdom og voksne som ønsker å trene svømming. Selv om treningsgruppene er relativt selvstendige bør

Detaljer

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb

- trivsel - trygghet - tilhørighet - www.tsk-swimclub.no. Lille blå. Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb - trivsel - trygghet - tilhørighet - Lille blå Slik gjør vi det.. i Tromsø svømmeklubb Tromsø svømmeklubb - TSK er Nord-Norges største svømmeklubb har 634 medlemmer. Av disse er 354 aktive medlemmer og

Detaljer

Fem råd til deg som vil bli personlig trener.

Fem råd til deg som vil bli personlig trener. Fem råd til deg som vil bli personlig trener. 1 Så bra at du vil bli PT- du trengs! Etterspørselen etter personlige trenere har økt eksplosivt de siste ti årene og markedet for personlig trening vokser

Detaljer

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017

Aktivitetslederkurs. Høsten 2017 Aktivitetslederkurs Høsten 2017 Pensum Presentasjon av kurset Forstå og vite hva god barneidrett er ( i sammenheng med Idrettens verdigrunnlag, Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter)

Detaljer

Klubbveileder for Horten Svømmeklubb

Klubbveileder for Horten Svømmeklubb Klubbveileder for Horten Svømmeklubb Slik gjør vi det i klubben vår Horten svømmeklubbs medlemmer, foreldre, trenere og instruktører HS sin veileder er for alle som har noe med HS å gjøre - enten det er

Detaljer

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017 Vurderingskriteriene i kroppsøving Elever og lærere har et gjensidig ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere elevenes oppnådde kompetanse i fag. Kunnskapsdepartementet har fastsatt endringer i

Detaljer

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.

IMPULSUKA BERGEN. 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21. IMPULSUKA BERGEN 17.10-18.30 Hva kjennetegner en god instruktør? 18.45-19.30 Teambuilding 19.45-20.45 Gruppearbeid 20.45-21.00 Avslutning 1 DISKUSJON Hva legger vi i en GOD INSTRUKTØR? Fra klubbens ståsted

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

FORELDREVETT. VEILEDER n

FORELDREVETT. VEILEDER n FORELDREVETT VEILEDER n Håndball som lagspill Idretten vår er en lagidrett. LAGET står i sentrum under selve håndballspillet. Dette betyr at samarbeid, felles innsats og oppmuntring fra kameratene er viktig

Detaljer

Tanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne

Tanker rundt trening. Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne Tanker rundt trening Stig Leganger-Hansen Hovedtrener Vestkantsvømmerne Stig Leganger-Hansen 29 år Startet svømmekarriere i Askøy Svømmeklubb i 1985 Var listefyll i NM-junior en gang, deltok på 50 b.fly

Detaljer

STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 SVØMMING

STUDIEPLAN. Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo TRENER 1 SVØMMING T R E N E R L Ø Y P A N O R G E S S V Ø M M E F O R B U N D Stup - Svømming - Synkronsvømming - Vannpolo STUDIEPLAN TRENER 1 SVØMMING Norges Svømmeforbund, 0840 Oslo telefon: 21 02 90 00 faks: 21 02 96

Detaljer

Typiske intervjuspørsmål

Typiske intervjuspørsmål Typiske intervjuspørsmål 1. Interesse for deg som person: Vil du passe inn? Personlighet Beskriv deg selv med fem ord. Hvordan vil dine kollegaer/venner beskrive deg? Hva syns dine tidligere arbeidsgivere

Detaljer

Relasjon trener og utøver

Relasjon trener og utøver Prestasjonsutvikling 11/9-2010 Frode Moen Frode Moen Olympiatoppen Midt Norge 1 11. september 2010 Bakgrunn: Fag: Idrett, Informatikk, Pedagogikk, psykologi Utøver Kombinert frem til 1994 (3 år NSF B-lag

Detaljer

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere

Veien mot toppen. Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Veien mot toppen Hva betyr det å være toppidrettsutøver? - OLT s utviklingsfilosofi for unge utøvere Bakgrunnsinformasjoner Flere nasjoner konkurrerer. I karate VM hvor Stein Rønning vant VM-gull deltok

Detaljer

BEST PÅ STANDPLASS MED TØRRTRENING. I Mai 2014 har din klubb mulighet til å få den råeste starten på det nye treningsåret med geværet!

BEST PÅ STANDPLASS MED TØRRTRENING. I Mai 2014 har din klubb mulighet til å få den råeste starten på det nye treningsåret med geværet! Foredrag Sondre Nordberg BEST PÅ STANDPLASS MED TØRRTRENING I Mai 2014 har din klubb mulighet til å få den råeste starten på det nye treningsåret med geværet Om Boken av Sondre Nordberg «Tørrtrening er

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i NSFs utviklingstrapp for svømming. Trener 1-kurset vil gå i dybden på første

Detaljer

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Sammen Barnehager. Mål og Verdier Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere

Detaljer

UTKAST pr : SPORTSPLAN FOR SKISKYTTERGRUPPA IL BEVERN

UTKAST pr : SPORTSPLAN FOR SKISKYTTERGRUPPA IL BEVERN UTKAST pr 29.02.2017: SPORTSPLAN FOR SKISKYTTERGRUPPA IL BEVERN 2017-2020 INNLEDNING Formål med sportsplanen Formålet med denne sportsplanen er å gi rammene for sportslig aktivitet og herunder beskrive

Detaljer

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014

KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 KURSPLAN TRENER 1 Norges Friidrettsforbund juni 2014 Trener 1 Kursplanen bygger på Trenerløypa, som er et rammeverk for trenerutdanning i norsk idrett. Trenerløypa består av fire nivå. På hvert nivå ligger

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SØR-TRØNDELAG IDRETTSKRETS

VIRKSOMHETSPLAN SØR-TRØNDELAG IDRETTSKRETS VIRKSOMHETSPLAN SØR-TRØNDELAG IDRETTSKRETS 2016-2018 1 Innledning Sør-Trøndelag Idrettskrets (STIK) er et organisasjonsledd som arbeider med oppgaver av felles interesse for alle idrettene i fylket. Det

Detaljer

TRENERHÅNDBOK SOLA TURN 2016/2017

TRENERHÅNDBOK SOLA TURN 2016/2017 TRENERHÅNDBOK FOR SOLA TURN 2016/2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Velkommen... 3 Historikk... 3 Sola Turns formål... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlaget... 3 Regler for Sola Turn... 3 Vi ønsker

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Hospiteringsregler for GIL Fotball

Hospiteringsregler for GIL Fotball Gossen IL Hospiteringsregler for GIL Fotball Bakgrunn og regler Fotballgruppen 3/19/2010 Contents Bakgrunn... 3 Hva er hospitering?... 4 Flytsonebegrepet... 4 Flest mulig spillere i flytsonen... 5 1. Ordinær

Detaljer

Hva kjennetegner spillere i ulik alder?

Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva kjennetegner spillere i ulik alder? Hva er det som kjennetegner barn og unge i forskjellig aldre. Første bud er dette: Barn er ikke minivoksne! Barn har et annet perspektiv både på aktivitetene, omgivelsene

Detaljer

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET

FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET FERDIGHET 1: Høre etter FERDIGHET 2: Begynne en samtale FERDIGHET 3: Lede en samtale FERDIGHET 4: Stille et spørsmål FERDIGHET 5: Si takk FERDIGHET 6: Presentere seg selv FERDIGHET 7: Presentere andre

Detaljer

Verdidokument. for Åsane Håndball

Verdidokument. for Åsane Håndball Verdidokument for Åsane Håndball Åsane Håndball ble som en del av Åsane Idrettslag stiftet i 1971, men ble 26. januar1997 stiftet som en selvstendig enhet blant flere enheter etter fleridrettsmodellen

Detaljer

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark

Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Søknadsskjema for kurs i the Phil Parker Lightning Process Instruktør Live Landmark Navn: Adresse: Postnummer: Tlf. hjem: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato: Sted: Mobil: Alder: Yrke/Tidligere yrke:

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx

http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx http://nif.idrett.no/tema/barneidrett/bestemmelserogrettigheter/barnebestemmelser/sider/default.aspx Barneidrett Bestemmelser om Barneidrett: Barneidrettsbestemmelsene omfatter alle barn til og med 12

Detaljer

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303

Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 1 Søknadsskjema for Phil Parker Lightning Process TM Trening med Live Landmark, Velliveien 21, 1358 Jar, Tlf:91855303 Navn: Adresse: Postnummer: Land: Tlf. hjem: Mobil: E-postadresse: Mann/Kvinne: Fødselsdato:

Detaljer

Treningsledelse 2+ 3 Programfag Idrettsfag

Treningsledelse 2+ 3 Programfag Idrettsfag Treningsledelse 2+ 3 Programfag Idrettsfag Fagkode Fagnavn IDR2014 Treningsledelse 2+3 Utdanningsprogram: Studieforberedende Idrettsfag, 112 årstimer Privatistordning: Privatistene må opp en muntlig-praktisk

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

Grunnleggende Online Kurs Trener 1

Grunnleggende Online Kurs Trener 1 Grunnleggende Online Kurs Trener 1 (Stipulert tidsbruk, ca. 45min) Hensikten med denne modulen er å gi trenere en innføring i de grunnleggende prinsippene for treningsplanlegging. Emnet treningsplanlegging

Detaljer

Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre.

Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre. Forord Tromøy Frivilligsentral har sammen med to erfarne instruktører tilbudt forebyggende trening i Qigong for pensjonister og uføre. Qigong er et flere tusen år gammelt helbredende treningssystem som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BOGAFJELL IDRETTSLAG

BOGAFJELL IDRETTSLAG BOGAFJELL IDRETTSLAG Det føles godt å være en del av et lag som støtter deg! Henrik, 12 år HVEM, HVA & HVORDAN? Hvem er vi? Hvor vil vi? Hvordan vil vi framstå? Hvem er vi her for? Hvilke verdier og holdninger

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ASKER SVØMMEKLUBB

VIRKSOMHETSPLAN ASKER SVØMMEKLUBB VIRKSOMHETSPLAN ASKER SVØMMEKLUBB 2017-2020 1. VISJON OG VIRKSOMHETSIDÉ Visjon: Asker Svømmeklubb skal være landets mest attraktive og respekterte svømmeklubb hvor utøvere i vann skal oppleve trivsel,

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Lørenskog Idrettsforening

Lørenskog Idrettsforening Lørenskog Idrettsforening DET HANDLER OM RESPEKT, IKKE SANT? Fair Play handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre, både på og utenfor banen! Verdigrunnlag I LIF har vi valgt tre verdier vi ønsker

Detaljer

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid.

KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og hjem, hjelper dem i deres læringsarbeid. KUNNSKAP GIR STYRKE LÆRING MULIGHETER - til å lykkes i livet MOTIVASJON - motivere for læring MESTRING - tro på at innsats gir resultater DELMÅL 1. Elevene skal oppleve at godt samarbeid mellom skole og

Detaljer

Kursplan Trener 2 Alpint. November 2015 KURSPLAN. Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT

Kursplan Trener 2 Alpint. November 2015 KURSPLAN. Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT November 2015 KURSPLAN Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT 1 Forord 1. Mål Trener 2 Alpint kurset er beregnet for skitrenere som arbeider med ungdom i utviklingsfasene; Trening for å trene - aldersklasser U14,

Detaljer

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING

AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand

Detaljer

Norges idrettsforbund

Norges idrettsforbund Skedsmo Tangun 15.01.2017 Taekwondo klubb Kampsport for alle 2013/FBM5741 Ola Wølstad-Knudsen Norges idrettsforbund Innhold Forord... 2 Sammendrag... 2 Kapittel 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 Målgruppen...

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet

Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Barne- og ungdomsarbeideren som forbilde i dramaarbeidet Fagstoff LANDSLAGET DRAMA I SKOLEN (LDS) V/ METTE NYHEIM, GURI BENTE HÅRBERG Idet du trer inn i rollen som barne- og ungdomsarbeider, blir du en

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer