Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR"

Bent Mathisen
7 år siden
Visninger:

1 Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR

2 Helsemyndighetene pionerer innen bolig- og byutvikling! Sunnhetsloven av 1860 Problemer: Epidemier, trangboddhet, urenslighet, fare for sosial uro Medisin : Bedre boliger, lys og luft Krav til vinduslysflate (10%) Axel Holst (1894) krav til rom: voksne: 30m3 Bygningsloven 1924 Krav til sol i boliger Krav til byggelinjer, størrelser på gårdsrom

3 Eksempel Berlin: Fra luftegård til storgårdskvartal

4 Uterom under press? Golde uterom på garasjelokk, Jåttavågen, Stavanger

5 Fortett med vett : Formål og bakgrunn Formål: Løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk for byomforming : Bekymring for uterom under press Bakgrunn Politisk vedtatt mål om fortetting Liberalisert boligmarked: Tilbud og etterspørsel skal sikre kvaliteten Offentlige krav til bokvalitet svekket

6 Fremgangsmåte Forslag fra Husbanken og kommunene: Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand Befaringer, fotoregistrering, vurdering ut fra sjekkliste, intervju av saksbehandlere Sjekkliste basert på tilgjengelig forskning Verdigrunnlag: nye byboliger skal være egnet for barnefamilier Referansegruppe fra MD, Husbanken mfl. Konsulent: Prof. Kine Halvorsen Thorén

7 Hva har vi sett? Befaring til 27 prosjekter Tre gode prosjekter Problemer: Tilknytningen til byen. Manglende overordnet planlegging, gratispassasjer Arealknapphet og tetthetens problem Dårlig planlegging og utforming av uterom

8 Boliger og byliv Bassengtomta, Trondheim

9 Høy materialkvalitet, frodig takhage

10 Urbant badeliv Georgernes Verft, Bergen

11 Tilgang til sjøen Boliger, kafè, kultur Høy materialkvalitet

12 Frodig gårdsrom, tilgjengelig for alle, ivaretar barn og voksnes behov. Spikerfabrikken, Stavanger

13 Lite byliv: Boliger og kontor, lukkede fasader, Badedammen Problem: Tilknytningen til byen Lukkede fasader, lite fristende for gående. Badedammen Stavanger

14 Gratispassasjer, Kuholmveien, Kristiansand. Tar mye plass og oppmerksonhet i bybildet - Gratispassasjer Kuholmveien, Kristiansand. Tar mye plass i bybildet

15 Gratispassasjer, Kuholmveien gir lite til byen -Gir lite tilbake til byen -Kuholmveien, Kristiansand

16 Om å gi og ta. Badedammen tar utsikt til sjøen i strid med KDP Ny bebyggelse tar utsikten fra byen til sjøen Badedammen, Stavanger

17 Hvem har ansvar for sømmene mellom prosjektene? Trist bymiljø, Ilsvika, Trondheim

18 Mange prosjekter i strandsonen har gitt bedre tilgang til sjøen, Sandviken, Bergen

19 Tilgjengelige uterom eller gated communieties?

20 Sikre tilknytningen til byen: Flere gang- og sykkelveier. Verftsbrua, Trondheim

21 Uteaktiviteter for større barn Sikre tilgang til arealkrevende lek. Kommunens og utbyggers ansvar Kjelvene, Stavanger kommunens ansvar med bidrag fra utbyggere. Kjelvene, Stavanger

22 Funksjonsbestemte eller funksjonsåpne arealer? Nærmiljøanlegg, Kristiansand Monofunksjonelle anlegg for de få?

23 Flerfunksjonelle anlegg for folk flest

24 Om å utnytte de små rommene i byen, Bergen Viktig å utnytte byens uterom, Bergen

25 Tetthetens problem Mangler plass til det meste utendørs, Nedre Elvehavn Trondheim

26 Dårlige lysforhold i leilighetene. Lahelle brygge, Kristiansand

27 Dårlige solforhold 27. Juni ca kl Ilsvika Trondheim

28 Manglende skille mellom offentlig og privat areal, Georgenes verft, Bergen

29 Manglende skille mellom gårdsrom (?) og private terrasser. Innsyn og manglende privatliv

30 Tetthetens problem og dårlig planlegging. Uegnet for lek. Lahelle brygge, Kristiansand

31 Takterrassen er det eneste utearealet. Uegnet for lek, Folkebadet, Trondheim

32 Garasjelokk med frodig vegetasjon. Grønlands torg, Oslo

33 Plangrafikk ødelegger lekemuligheter Bassengtomta, Trondheim

34 Utrygt inngangsparti, Ilsvika, Trondheim

35 Boden stjeler sjøutsikten

36 Konklusjon: Triste og trange uterom. Barns behov for fysisk aktivitet ikke ivaretatt

37 Fortetting i Oslo: Nye gråbeingårder?

38 Hvem har ansvaret? Tilknytning til byen: Kommunen Tetthetens problem: Kommune, utbygger, konsulenter Dårlig planlegging og utforming: Utbygger og konsulent

39 Mål for boligpolitikken Soria- Moria erklæringen: Gode boliger og gode bomiljø Ansvarlige myndigheter: KRD og MD Helse i plan fokus på helsemyndighetenes ansvar for bolig- og byutviklingen

40 Helseutfordringer i dag? SH- dir: Miljørettet helsevern om bomiljø: støy, forurensning, osv. Behov for fornyet fokus på lys og luft? Sol/dagslys og helse Fysisk miljø - fysisk aktivitet og helse (Grahn, Fjørtoft mfl.)

41 Byggeforskriftenes 8-35: Tilfredsstillende dagslys og utsyn

43 Svennar (1970): 5 timer sol krever tverrsnitt 1:2,5/ 1: 2,25

44 Sol i boliger - behov for nye brukerundersøkelser

45 Fysisk aktivitet og fysisk miljø Fysisk aktivitet, fremtidens medisin? Sammenhenger fysisk miljø fysisk aktivitet? Eksempler fra skolegården

50 Høyest aktivitetsnivå på Skudeneshavn skole og på gode vinterdager på Skøyen

51 Turn- og jungelanlegg, Skudeneshavn

52 Gutter og fotball dominerer

53 Turn og jungel, natur og variert terreng gir flere muligheter for fysisk aktivitet, mindre knuffing

54 Hva kan gjøres? Helse i plan! Bruke PBL/TEK: Dagslys i boliger/ uterom Bruke SH- dir. krav til skolegård Innspill til MD: Styrke RPR, barn og plan, Arealog funksjonskrav til uterom Universell utforming - barn strukturelt bevegelseshemmet? Fokus på gang/sykkelvei Makt og myndighet? Fagfolk: Aksjon for bedre byboliger 2008

Like dokumenter

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk