Forslag til tiltaksplan:

Transkript

1 Forslag til tiltaksplan: Reiseliv, handel og kreative næringer Vedlegg til Næringspolitisk strategi NORDREISA KOMMUNE

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Bakgrunnsmateriale... 3 Reiseliv... 4 Potensialer... 4 LAKS:... 4 NORDKAPP:... 4 FISKE I HAV:... 4 NORDLYS:... 4 NASJONALPARK:... 5 Tiltaksplan- Reiseliv... 6 Handel... 7 Potensialer... 7 ØKE BEDRIFTSTILFREDSHET... 7 BESØKSATTRAKSJONSUTVIKLING... 8 NETTHANDEL... 8 Tiltaksplan - Handel... 9 Kreative næringer Potensial KULTUROPPLÆRINGEN MARKEDSFORHOLDENE ARENAER Tiltaksplan -Kreative næringer OPPSUMMERING... 13

3 Innledning Dette dokumentet er en oppfølging av Næringspolitisk strategi for Nordreisa kommune Vedtatt i Nærings og kulturutvalget mars 2014 og Nordreisa kommunestyre juni Dokumentet skal gi politiske retningslinjer for prioriteringer og visualisering av ønsket utvikling. Dokumentet blir et arbeidsdokument for administrasjon og for prioritering av virkemidlene; Plan for bruk av kommunalt utviklingsfond. Bakgrunnsmateriale Som bakgrunn for denne tiltaksplanen ligger følgende dokumenter: Næringspolitisk strategi for Merkevarestrategi for Norges Nasjonalparker Reiselivsstrategien Kunnskapsinnhenting i reiselivet, NTSS 2014 Seminar Kreative næringer, 16. juni Nasjonale- og regionale transportplaner RUP, Troms fylkeskommune Rapport Best på Service-prosjektet NOU Kulturutredningen

4 Reiseliv har vært et attraktivt reisemål for både engelske lorder, masseturisme fra Tyskland og fisketurisme. Generelt sett så har kommunen overnattinger om sommeren og om vinteren. Vi holder ikke tritt med utviklingen i bransjen i Nord-Norge, der vinteren nå har blitt større enn sommeren. Potensialer LAKS: Det gjøres lokale forsøk på å utvikle Reisaelva til kommersielt reisemål, men motstanden fra lokalbefolkninga har vist seg å være sterk. Reisaelva og forvaltningen av denne kan på sikt føre til både lønnsomhet og sysselsetting i sesong. Mye av prissettingen og interessen rundt elva avhenger av flere faktorer, tilgjengelighet, tilgang på laks, naturopplevelsen og om fisker har mulighet til å fiske alene. De omkringliggende vertskapet har også noe å si for prissettingen, og dermed også lønnsomheten innen bransjen. Generelt sett så kan engelske lorder fortsatt nås. Reisaelvas posisjon i markedet pd er; +: Storlaks, stor naturopplevelse, relativt billig, både overnatting og fiskekort, grei tilgang på fiskekort (per 2014) -: Middels fangstmuligheter, nedbørsfølsom elv, ikke tilgang på egne strekninger, NORDKAPP: Masseturismen, E6 trafikken til Nordkapp, nådde sitt høydepunkt i Nordreisa på midten av 90-tallet. Turistinformasjonens besøkstall lå da på omkring 2500, ca 400 personer per uke i sommersesongen. Hovedattraksjonen da var Reisadalen og hovedproduktet var elvebåttur til Mollisfossen. For 2014 hadde turistinformasjonen ca 100 besøkende i gjennomsnitt i de 6 ukene det var bemannet, og den uka med flest besøkende var det 250 personer innom. Det er observert at busselskapene i større grad enn før ønsker å komme frem til Nordlysplattået, heller fremfor å oppleve attraksjoner langs E6. Noen av tilbakemeldingene som har kommet er at det ønskes flere produkter i nærheten av sentrum. Gjerne kortvarige med lav pris. Generell oppfatning av årsakene til disse synkende besøkstallene er raskere bussreise til Nordkapp (Comfort i bussene, antall dager på reise etc), manglende kontakt mellom turoperatør og tilbyder av produkt, eller mellom hotell og produkttilbyder. I stor grad påvirkes den manglende skriftligheten av produkter reiselivssituasjonen i Nordreisa i dag. Mollisfossen og elvebåtturens posisjon i markedet i dag: +: Flott opplevelse, spektakulært, ok infrastruktur -: Pris, tilgjengelighet, tidskrevende, synlighet, samarbeid FISKE I HAV: Bedrifter som har satset på fisketurisme har fremdeles en svært positiv utvikling. Det er flere som utvider virksomheten for å nå flere markeder. Bedriftene her har hatt god nytte av turoperatøren DinTur som har gode systemer og tilgang til markedet. Fisketurisme i Nordreisa utgjør 3-4 bedrifter som drives på i sesong. Posisjonen i markedet er ikke knyttet spesielt til Nordreisa, men landsdelen Nord- Norge, som har både høy status og er ettertraktet i flere land. NORDLYS: Nordlysturisme er noe nytt som spesielt Tromsø har blitt eksperter på. Nordreisa har til dels hatt produkter innen dette segmentet, men vi kan vel med sikkerhet si at vi ikke har 4

5 lyktes med å få posisjon i markedet. Dette er det flere grunner til. Manglende tilknytning til destinasjonsselskapet Visit Tromsø Manglende kontakter med turoperatører Manglende produkter og aktører i segmentet Transportutfordringer, jfr. Markedspreferanser om å unngå transfer (Flybytte.) Hvis Nordreisa skulle ta posisjon i markedet vil dette være hvis man kunne knytte det til natur og kulturopplevelsene for øvrig i området. Innen segmentet har vi 2-3 aktører som tilbyr produkter; snøscooterturer, hundesledeturer og Lyngen lodge i Kåfjord, som er sterk på området, og bruker kommunens næringsliv aktivt. NASJONALPARK: Nordreisa har siden 2008 vært nasjonalparkkommune og Storslett har status som nasjonalparklandsby. Det er gjennom Merkevarestrategien for Norges Nasjonalparker at landsbyenes og kommunenes rolle som tilrettelegger for natur og kulturbaserte opplevelser blir konkretisert. Merkevarestrategien legger til rette for bedre synlighet og økt besøk fra utenlandske turister. Det er viktig å presisere at kommunen legger til rette for implementeringen av merkevaren, kompetanse og til dels informasjon. Den økonomiske verdiskapningen er helt og holdent privat næringsliv sitt ansvar. har forpliktet seg til en 50 % bemanning på statusen som Nasjonalparklandsby, og vi har en turistinformasjon som bemannes opp i høysesong. For øvrig utvikling av næringsgrenen er det Næringsutvikler som bistår med. Næringsutvikler har ansvaret for bransjekontakt for Nasjonalparkarbeidet, avtaler og til dels infrastruktur og samferdsel. Det overordnede, nasjonale systemet for ivaretakelse av reiselivets markedsføring og salg(destinasjonsselskapene), har over tid blitt en kasteball i det politiske systemet. Troms fylkeskommune har i 2013 lansert en ny reiselivsstrategi, uten å ta høyde for destinasjonsendringene. har ikke meldt seg inn i noen destinasjonsselskap i Dette skaper ikke problemer for bedriftene, da disse kan melde seg inn i destinasjoner som de selv ønsker. Det skaper derimot problemer med reisemålsutviklingen (stedsutvikling, profil, med mer). Dette er viktig å jobbe videre med i strategisk næringsplan. Kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord har tett samarbeid på reiseliv og har ytret at resterende Nord-Troms kommuner kan delta mot likelydende investering. Opprettelse av destinasjonsselskapet Visit Lyngenfjord er et av tiltakene i samarbeidet. Nordreisa næringsog kulturutvalg vedtok i 2013 å ikke inngå noen avtale med Visit Lyngenfjord, på bakgrunn av flere faktorer, men først og fremst av økonomiske grunner. Visit Tromsø er kun et alternativ for bedrifter som har aktiviteter og tilbud i og fra Tromsø by. I utgangspunktet må aktører i Nordreisa da produsere ferdigpakkede løsninger som støtter opp om destinasjonens merkevare. 5

6 Tiltaksplan- Reiseliv R1 R2 R3 R4 R5 R6 R7 R8 R9 skal jobbe med tilretteleggingsprosjekter i henhold til forventninger som i legges det å besøke en Nasjonalpark. skal bidra til at private (næring eller frivillig) initiativ til tilrettelegging i natur realiseres. Storslett Nasjonalparklandsby skal utvikles til å bli et hyggelig landsbysentrum med lokale produkter, korte aktivitetstilbud og god infrastruktur for myke trafikanter. skal bidra til gode, kvalitetsopplevelser i nye Halti, gjennom for formidlingsplan. skal jobbe politisk for bedre kommunikasjon til og fra Tromsø. skal bidra gjennom virkemidlene til kompetanseheving og markedsrettet arbeid. skal ha turistinformasjon hele året skal ha et eget vertskap for Landsbyen. 50 % stilling innen 2016 skal politisk fremme forslag om omorganisering av destinasjonsordningene, på en slik måte at distriktene kan ta del i reiselivsutviklingen i Nord. Ansvar: Politikere, Administrasjon Nordreisasamfunnet sammen Nordreisasamfunnet sammen Politikere og næringsliv sammen Nordreisasamfunnet sammen 6

7 Handel Detaljhandelen utsettes for hard konkurranse fra nærliggende byer og netthandelen. Dette gir utfordringer for bransjen å tilfredsstille kundenes behov. I tredjekvartal 2014 viste statistikkene en nedgang på omsetning i dagligvarebutikker i Nordreisa på 1,5 %, mens det på landsbasis viste en økning til 3 %. Det er viktig å påpeke at handelsmønstret til befolkningen er endret, og derfor vil en viktig del av å sikre omsetningen, og dermed sysselsettingen, å øke tilveksten i besøksnæringen. Reiselivsplan og stedsutviklingsplan vil være viktige tiltak for å bevare denne næringen som er en av kommunens viktigste og største sysselsetter. Potensialer er regionsenter for Nord- Troms. Næringslivet her er i stor grad basert på dette markedet. Med endrede handelsmønstre, og stor konkurranse fra nærliggende bysentre/ kjøpesentre og nett, står kommunens handelsstand i krise. Tiltak for å bedre situasjonen og styrke handelssentret for framtiden krever raske tiltak og langsiktige strategier. Nordreisa kommune har som mål, jfr. kommuneplanens samfunnsdel, å utvikle Storslett sentrum til en levende landsbykjerne med fokus på handel og aktiviteter som bygger opp om reiseliv og bolyst i henhold til stedsutviklingsplanen. skal også, iflg. Strategien, satse på lokale produkter, gjennom å aktivt støtte nisjeprodukter og festivaler. Det er også viktig at kommunen ser på sin anbudspolitikk, og gir lokale bedrifter mulighet å konkurrere på anbud. I denne strategien ligger det tilgrunn tre hovedprinsipper for stedsattraktivitet (Kilde: Telemarksforskning); - Bedriftsattraktivitet- Attraktivt for bedrifter å være og etablere seg i. - Bostedsattraktivitet- Attraktivt for mennesker å leve og bo i. - Besøksattraktivitet- Attraktivt for andre å besøke. har jfr. Tiltakssonerapporten høy bostedsattraktivitet. Målinger for bedriftsattraktivitet er gjort lokalt i 2011, men etter dette har vi kun statistikk å basere våre antakelser på. Det etableres i dag ganske mange bedrifter (i forhold til innbyggertall), men få oppnår omsetning som gir lønnsom drift. Kommunen har tilrettelagt for mer næringsliv gjennom ny arealplan, men der er fortsatt vanskelig for etablerere å få gode lokaler til ok pris, reguleringsplaner mangler og gir lange ventetider for utbygninger. Næringsinitiativ er ferskvare, og med de aktiviteter som skjer i Nord-Troms for tiden, vil initiativ legges på is. Det er mange som sliter med høye priser på lokaler, og enorme lokaler, ikke tilpasset behov. Det er behov for flere «kjøpesentre» der våre små nisjebedrifter og etablerere kan leie lokaler til oppstartpris. Reiselivet som er besøksattraktivitet, har blitt nevnt i eget kapittel. ØKE BEDRIFTSTILFREDSHET En viktig del av å øke bedriftstilfredshet i må være å få til god stedsutvikling av Nasjonalparklandsbyen (Sørkjosen og Storslett). Prioriteringer som vil øke bedriftstilfredshet er: - Klare byggeområder for forretningsbygg. Dette betyr igangsette reguleringsplan og kommunale grunnlagsinvesteringer. - Gode løsninger for parkering og trygg ferdsel mellom butikkene, langs E6 og 7

8 i landsbyen for øvrig. Dette betyr stedsutviklingsprosjekter - Flere butikksentre med små tilpassede lokaler for enmanns nisjebutikker på Storslett sentrum. Dette betyr at man politisk må trykke på eiere av næringsbygg på Storslett til å være med på dugnaden om å ha god bedriftstilfredshet. BESØKSATTRAKSJONSUTVIKLING Som del av utviklingen av bedrifter, lokaler og nye forretningsområder, må innsatsen også rettes mot «trekkplastre» eller kundepreferanser. Det er ikke gjort noen helhetlig analyse av mulighetsrommet for Nordreisa/ Storslett/ Sørkjosen, men det er besluttet at kommunen skal satse på sin status som Nasjonalparklandsby og kommune. I denne forbindelse har Halti vært et viktig virkemiddel, og vil i framtiden være en viktig attraksjonskraft for besøkende. Det er derfor viktig å skape aktiviteter på bygget, gjerne i regi av privat næringsliv eller frivillig sektor. Miljødirektoratet (MD) skal satse på Nordreisa og Reisa nasjonalpark i årene som kommer (frem til 2017). MD har høye kvalitetskrav og stimulerer gjennom tilskudd til tiltak. Kommunen kan nå skape en attraksjon i Storslett sentrum. Det behøves kreative krefter og politisk vilje til å skape noe som kan skape oppmerksomhet i inn og utland. Et kreativt/ operativt omdømmeteam, bestående av kreative representanter fra næring/kultur/ frivillig og offentlig sektor kan bidra til en framoverlent utvikling, tross kommunens økonomi. (Kreativt omdømme team) NETTHANDEL kan gjennom de statlige næringsmidlene fremme kompetanseheving hos bedriftene. Det er derimot et fåtall av handelsstanden som søker om kompetansehevingstilskudd. Midlene bør i større grad informeres om, og sterkere kontakt mellom politikere og handelsstanden må opprettes. har en egen næringsforening og denne har en egen butikkgruppe. Utfordringer som forretninger har ift. Netthandel er; Fraktkostnader, hard konkurranse og stort globalt marked. Det er i tillegg slik, at kjeder med egne nettbutikker (eks MX sport) sentraliserer fortjenesten. Det er klart at butikker i stor grad kan utvikle egne nettbutikker, men det er butikker med egenart/nisjer som har muligheter på det globale markedet. Det er derfor viktig å satse på kompetanseheving innenfor innovasjon i tjenesteleddene. En viktig medspiller vil være Halti Næringshage. 8

9 Tiltaksplan - Handel H1 skal prioritere stedsutviklingsprosjekter i Storslett og Sørkjosen. H2 Reguleringsplan for nye Sørkjosen igangsettes H3 H4 H5 H6 H7 H8 H9 H10 Reguleringsplan for nye Storslett nasjonalparklandsby igangsettes. Det skal jobbes for igangsetting av et hovedprosjekt for stedsutvikling i Sentrumsområdene fra skal prioritere å legge til rette for gode trafikk og parkeringsforhold i sentrumsområdene Politikere skal sette press på eiere av næringseiendommer i sentrum for en dugnad for å slippe flere små entreprenører inn i leiemarkedet for forretningsarealer. skal jobbe for å skape flere attraksjoner i landsbyen, ved hjelp av et kreativt frivillig forum. skal gjennom virkemidlene fremme kompetanseheving og markedstilgang via digitale kanaler. skal gjennom virkemidlene satse på lokale produkter, gjennom å aktivt støtte nisjeprodukter og festivaler som understøtter dette skal selv legge opp til en anbudspolitikk som gir lokale bedrifter mulighet å konkurrere på anbud. Politikere Kreativt forum; oppstartsansvar; Ordfører Administrasjon 9

10 Kreative næringer Kulturell og kreativ næring er en samlebetegnelse for bransjene musikk, film, foto og spill, tv og radio, arkitektur, design, trykte medier, annonse og reklame, kulturarv og kunstnerisk virksomhet. Hvordan kan vi best styrke verdikjedene og sørge for at norsk kunstnerisk innhold når ut til publikum, og hvordan inntektene kan gå tilbake til norske bransjer og investeres i morgendagens talenter? har i dag et voksende kulturnæringsmiljø. Flere jobber innen produksjon av opplevelser, for reiseliv eller i form av kunst. Nye Halti har blitt en viktig arena for unge kunnskapsrike mennesker, og med tett tilknytning til museum, forvaltningsknutepunkt og kulturinstitusjoner. Haltimiljøet vil bli en viktig arena for entreprenørskap og synliggjøring av vår kommune. har i samarbeid med Nord-Troms kommunene, Troms fylkeskommune og Halti næringshage utviklet en egen plan for entreprenørskap som vil ivareta denne gruppen i forhold til forretningsdrift. Potensial Entreprenørskap og kulturnæringer for unge er viktig. Vi mangler i stor grad målgruppen år i vår kommune. Mange i denne gruppen tar utdanning andre steder, og er viktige bidragsytere innen kultur og idrett ved skolestedene. Det er enighet om at man må satse på å få styrket entreprenørskap i barne- og ungdomsskoler, videregående skoler. Lærerne må støtte og lære seg entreprenørskapsmetodikker og brenne for det. Det var et politisk ønske at nordreisasamfunnet sammen, skal satse mer på kultur for barn, slik at de er aktive kulturentreprenører og kulturmedarbeidere før 12 års alder. På kulturnæringsseminar sommeren 2015 kom det opp forslag fra politikere om at kommune og næringsliv må bidra til å stimulere unge til å skape elevbedrifter med de temaer vi ønsker. Det må oppfordres til aktivitet gjennom å opprette stipend, premiering, oppdrag med lønn etc. Kommuner og næringsliv må bidra til å lage problemer og oppgaver som ungdomsskolene kan løse. I kommuneplanens samfunnsdel står det følgende; Kommunen skal ha prioritere barn og unge, fordi de er en viktig del av Nordreisasamfunnets framtid. Det er barn og unge som skal skape vår arbeidskraft og våre arbeidsplasser i framtiden. Derfor må næringsutvikling, entreprenørskap og innovasjon forankres i skolen. Halt næringshage holder i dag på med et sterkere fokus på kulturnæringer og har i egen strategi satset på nisjen kortfilm. har i flere år kjempet for å få bygget et kulturhus. Halti er nå realisert og legger til rette for god infrastruktur for kulturlivet. Det antas likevel at det i dag er et svakt produktmangfold i kommunen. Dette beror i stor grad på kommunens prioritering og fokus på den kulturelle grunnmuren. Det ble poengtert i møte juni 2015 av politikere at vi bør satse på unge, slik at de tidlig kan være kulturentreprenører. Dette er i stor grad del av løsningen på produktmangfoldet. 1. Kommunen må styrke kulturopplæringen i skolen, kulturskolen, UKM og kulturelle skolesekken og kulturelle arenaer for ungdom (fritidsklubbene.) 2. Kommunen må styrke markedsforholdene. Foruten et marked kan kulturaktører ikke få til lønnsom drift. 10

11 3. Kommunen må sikre drift og være pådriver for de kulturelle arenaene som er Halti kulturhus, Biblioteket, ungdomsklubben og kirken KULTUROPPLÆRINGEN har muligheter til å gå foran som kulturkommune. Vi har ny administrativ organisering og politisk organisering som har flyttet kultur til en høyere politisk prioritering. Utfordringene i dag er å få til gode samarbeidsarenaer og god ressursutnyttelse mellom skole og kulturskole. Storfjord-modellen er forbilledlig og kan tas i bruk. Det er også muligheter til at kommunen og andre i samarbeid, kan opprette ett kulturstipend, som skal ivareta unge talenter fra kommunen. MARKEDSFORHOLDENE I kommuner i Sverige så utnyttes de statlige og kommunale investeringer som en markedsforbedrende tiltak for kunstnere. Kiruna kommune bruker 1 % av investeringsbudsjettet til oppføring av nybygg, til kjøp av kunst, kultur fra lokale produsenter. Dette gjør at man stimulerer til kunstproduksjon. Det er et viktig poeng at byene kanskje har et fortrinn i forhold til kulturentreprenører, fordi at markedet for slike tjenester er større. Det er et ønske, utfra analyser om tilflytting og vekst, å tiltrekke seg kreative mennesker. Kreative mennesker bidrar i stor grad til positiv utvikling og positivt omdømme. ARENAER har i kraft av nye Halti fått et praktbygg med store muligheter. Det er viktig at disse mulighetene blir satt ut i livet, og vi må alle bidra til at huset blir et bygg fylt av kulturelle opplevelser. Første prioritet må være å ha en ansatt som ivaretar samordning og drift av kulturarrangementene der. NOU Kulturutredningen legger vekt på de kulturelle hjørnesteinene; estetiske fag i grunnskolen, kulturskolen, fritidsklubbene, kirken og biblioteket. Disse arenaene er viktige hjørnesteiner i den kulturelle grunnmuren. Tiltaksplan -Kreative næringer K1 K2 skal ha kulturskole som del av skolehverdagen for alle barn. Nordreisaskolene skal sterkere knytte til seg kulturskolelærerne for å øke deltakelse og engasjement omkring UKM. 11

12 K3 K4 K5 K6 K7 K8 K9 K10 skal ha eget opplegg for talenter i kulturskolen, som skal være et tilbud utenom det som tilbys på skolene. skal bidra til å bedre markedet for opplevelser og begivenheter, gjennom å selv legge av midler i egne budsjetter. 1 % av investeringsbudsjettet til oppføring av bygg skal gå til kjøp av kunst, kultur fra lokale produsenter. Alle gaver som kommunen kjøper skal være lokalproduserte. skal oppfordre næringslivet til å i større grad benytte seg av lokale talenter innen kunst og kultur. skal opprette et kulturstipend Kommunen skal årlig bruke kr på lokalproduserte varer som skal selges gjennom butikken på Halti skal gjeninnføre samordningsstillingen som del av å utvikle et godt tilbud til kulturlivet, og gi arena for kulturentreprenører. Nordreisasamfunnet sammen., turistinformasjonen 12

13 OPPSUMMERING sitt hovedmål med strategisk næringsplan er å næringsplan fastsette retning, rammer og prioriteringer for videreutvikling av alle grenene av næringslivet i kommunen. Den skal gi et best mulig grunnlag for beslutninger i den enkelte bedrift, for grunneiere og offentlige prioriteringer. Planen søker å realisere kommuneplanens samfunnsdel sitt hovedmål for næring; Nordreisa skal ha et næringsliv som er preget av nyskapning, bærekraft og vekst. I dette legger kommunen opp til å være en ja-kommune som i sin forvalting av arealer, gir forutsigbarhet og gode rammevilkår for utvikling. Tiltaksplanen kan ikke i sin helhet bli gjennomført av administrasjonen i kommunen alene. Mange av oppgavene må forankres i næringsliv og hos politikere for at de skal kunne bli realisert. 13