Utdrag av. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren og

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Utdrag av. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren og"

Ingvald Ervik
7 år siden
Visninger:

1 Utdrag av Gjengitt med tillatelse fra forfatteren og

2 Hun er trist i telefonen. Bare jeg kan høre det. Jeg er alene i huset, ser tv mens pizzaen stekes. Jeg vet at hun elsker ekstra ost, bogskinke og ketchup. Vet at hun elsker å hente øl i kjøleskapet og komme rullende inn i stua og gi meg. Å påta seg enkle oppgaver for dem hun er glad i og som er glade i henne. Vi har mislyktes med å forklare henne at dette ikke lenger er hennes hjem. Når hun sier, jeg vil hjem, svarer jeg: Men du er jo hjemme. Pusten i telefonen.

3 1. Hun hadde kommet fram Hun hadde tynne øyelokk. Det var umulig å hindre blødninger. Kvinnen i henne vokste fram som en torn. Ingen ønsket det, for med henne kom større ensomhet, større sorg. Blåmerkene spredde seg på leggene etter at noen hadde skjøvet henne inntil bord, flyttet henne over på stoler, lagt henne til rette på gulv, holdt henne litt fast. Kveldsmaten besto av knuste kjeks og leverposteiterninger. Alt skulle være kroppstemperert og mykt å ta på. Heisanretningen sto som et gammelt tre bak døra, den gikk ikke helt igjen. Lys slapp inn.

4 Setter oss i mørket, faller inn i den gamle samtalen, som ned i en sekk. Vi vet at hun aldri skal bygge noe på tomten hun arver. I lysningen hvor det ville vært perfekt å sette opp ei lita løe, der hun kunne nytt et stille liv, fordypet og uthvilt. Vi forestiller oss at hun ville høre oss lenge før hun så oss. Hun ville ha registrert stemmene våre, så vesensforskjellige fra stillheten i landskapet, og som var grunnen til at hun hver sommer søkte seg hit. Men så en ensom høst, en ensom høst.

5 Hun hadde kommet seg til fjøset på egen hånd, satt i finklærne foran buret og lot todagerskalven suge på hånden sin. Vi hadde løpt rundt på gården og ropt navnet hennes, men ingen engstelse fantes i blikket da hun så meg. Se, sa hun bare, før hun dro til seg hånden, blank av spytt. Kalven tok et skritt tilbake på skjelvende ben. Dyr reiste seg i båsene.

6 Det er først og fremst snakk om en prøveperiode, sier vi. Det er meningen at det skal være godt å komme hit. Pappemballasjen står stablet utenfor skyvedørene etter at de store maskinene er pakket ut og kjørt inn. Sandkassene etterfylles med sand. Kommunen sender blomsterfrøene og arbeidsinstruksen i en ringperm. Furubordet har påsatte hjul, slik at beboeren lett skal kunne sette sitt preg på rommet. Hun er rullet inntil radiatoren. Hun er maskinkort i nakken og ligner en gutt. Lukten av bakst er en felle.

7 Selv om hun ikke er her, kan vi når som helst nåes. Derfor rykker vi til når det ringer, som en hest når den første dråpen treffer kroppen. Men vi forsøker å respektere at hennes ensomhet også er en helt alminnelig hemmelighet. Et kors under skjorten. Et slags le, der hun står ute på sitt jorde.

8 Alt vi forsøker å ferdigstille før kvelden kommer, alt som kan forberedes og settes fram i gangen, klar for en ny dag ute i verden. Når vi skriver i meldingsboka etterstreber vi en varsom tone og holder heller tilbake enn å gi for mye. Det har vært en tøff natt. Om morgenen når hun rulles ut til innveiing, er plattingen sprø av frost.

9 Hun kjemper for at vi ikke skal sende henne vekk, har funnet velfungerende utmattelsesteknikker. Jeg hører baderomsdøra gå opp og igjen natta gjennom. * * *

10 Hun hadde fått nye hodetelefoner. Vi kunne være sammen og ikke sammen samtidig. Et refreng fra Olsenbanden junior. Hun sang høyt mens hun rullet gjennom huset, kolliderte i møbler, fikk blåmerker hun ikke brydde seg om. Tiden gikk. Det ble høst og ryggsekken måtte stå i gangen for å renne av seg. Matpakker ble oftere glemt på kjøkkenbenken, bare pappa spiste de svarte bananene, vi hørte ham lage seg kveldsmat som han spiste foran tv-en. Blålysene gjennom nabolaget, det gikk mot vår, det lå is i skyggene, de eldste gav opp på sletten mellom høytidene. En lukt av jord satte seg i klasserommene da jakkene ble tatt av. Hun spurte om det tordnet når søppeltrommelen ble rullet over gårdsplassen. Hun fikk bryster og tenner som skulle holde et helt liv. Natt ble til dag, det ble hengt opp doble gardiner, og endelig kom høsten igjen. Håret vokste, en ny katt begynte å lukte seg gjennom rommene våre. Imens ble hun for tung til å bli dratt på kjelken. Greide ikke holde seg fast i rattet. Den vinteren huskes siden som hard. Ei lita jente med Downs syndrom tok imot oss på institusjonen. Pleieren hang ut av et vindu og kjeftet på en afrikaner. En seng ble flyttet fra et rom til et annet, døren slo igjen og plutselig var det stille i bilen. Endelig ble det sommer. Hun drakk et helt glass vin og ble eldre hele tiden. Hun trengte ikke de store byene, bare et hus hvor hun visste hvor badet lå. Gråt for eksempel hele veien hjem fra København, sa jeg hater Danmark og, ja, hva skulle hun egentlig der? Det ble vinter og vår, hun ringte og savnet oss, sa at hun skulle ringe snart igjen. Hun hadde vunnet en marsipangris i et eller annet lotteri. Jeg gratulerte henne. Hun satt alene på rommet og åt denne marsipangrisen. Jeg kunne høre henne tygge. Hun hadde gråt i stemmen. Tykt sukkerspytt som surklet i munnen. Jeg så henne flere ganger i sentrum blant de andre funksjonshemmede, annerledes enn når hun var med

er sluppet ut og står og værer landskapet som den snart skal løpe ut i. Men så gled blikket hennes ned i fanget igjen og mitt lys skiftet til grønt.

11 oss; stillere, lut, med et fargesterkt, fremmed hårband rundt hodet. Så henne utenfor dyrebutikken; hun hadde et pledd over fanget, jeg kom kjørende og måtte stoppe for rødt lys, da hun så opp, som en katt like etter at den er sluppet ut og står og værer landskapet som den snart skal løpe ut i. Men så gled blikket hennes ned i fanget igjen og mitt lys skiftet til grønt. Jeg våkner av sorg. Den er så enkel at jeg deler den med noen av mine nærmeste. Telefonen rister to ganger i løpet av en time. Meldingene er forutsigbare og tørre som hvitløkbåter bak en stekeovn. Og så er det middag. Bord skal dekkes. Les mer i boka!

Like dokumenter

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett. 1 Zippys venner Vi greier det sammen I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Huset sto tomt, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en stor steinmur, men tvillingene