1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord"

Transkript

1

2 Innhold 1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord Faglig kvalitet Skolens faglige resultater Framdrift i Læringslyst Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier... 14

3 1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord Forord Vestad skole avgir med dette melding for Vestad skole består også av en kompetanseenhet for elever med store særskilte behov. Enheten er holdt utenom i resultat og analysedelen av denne årsmeldingen. Årsmeldingen er en oppsummering av faglige resultater og vesentlige fokusområder fra skolens handlingsplan for arbeidet med Læringslyst. Årsmeldingen er gjort på grunnlag av faktabasert kunnskap om skolens resultater fra prøver, hentet fra Udir og VOKAL, og på grunnlag av refleksjon rundt egen praksis i læringsarbeidet. Årsmeldingen er delt inn i tre områder: 1. Faglig kvalitet 2. Framdrift i Læringslyst 3. Skolen som lærende organisasjon/ suksesshistorier fra Læringslystarbeidet på skolen God lesning! Vestad skole, den Thorleif Skavern Rektor Læringslyst har gjennom sin felles 4-årige handlingsplan nedfelt mål som tar sikte på å oppnå god faglig kvalitet. Med god faglig kvalitet i læringsarbeidet menes her positive relasjoner mellom lærer og elev, tilpasset opplæring for den enkelte elev, vurdering for læring og godt samspill mellom skole og hjem. En indikatorer på dette er gode faglige resultater hos elevene. 2. Faglig kvalitet 2.1 Skolens faglige resultater a. Presenter og forklar skolens aktuelle resultater på kartleggingsprøver,, eksamen og grunnskolepoeng (standpunktkarakterer). Ta med sammenligning for periode og sammenligning geografisk. Er det spesielle fag som over tid viser sterke/ svake resultat? 3

4 Tabell 1: Målsettinger gitt av Læringslyst med resultatoppnåelse på skolen Regionalt mål 2016 Antall elever som får spesialundervisning skal ikke være mer enn nivå 1 engelsk 5.trinn nivå 3 engelsk 5.trinn regning nasjonale prøver 5.trinn på nivå 1 nivå 3 regning 5.trinn lesing nasjonale prøver 5.trinn på nivå 1 nivå 3 lesing 5.trinn nivå 1 og 2 engelsk 8.trinn nivå 4 og 5 i engelsk nasjonale prøver 8.trinn nivå 1 og 2 lesing 8.trinn nivå 4 og 5 lesing 8.trinn nivå 1 og 2 regning 8.trinn Milepæl Vestad 2014/2015 Elverum resultat 2014/ 2015 Vestad resultat 2014/2015 8% 8% Vestad resultat 2013/2014 Vestad resultat 2012/2013 Vestad resultat 2011/ % 12% 8% 23,1% 16,7% x 28% 26% 36% 26,9% 41,7% x 20% 12% 17% 15,4% 16,7% 35,3% 26% 29% 17% 42,3% 29,2% 23,5% 20% 21% 20% 33,3% 12,5% 12,5% 27% 28% 28% 29,6% 37,5% 18,8% 20% 31,2% 12% 50% 21,5% 27,6% 35% 30,7% 39% 7,2% 32,2% 31% 20% 27% 18% 25% 14,3% 30% 40% 34,9% 33% 14,3% 32,1% 23,4% 20% 33,1% 44% 34,4% 28,6% 13,4% 4

5 nivå 4 og 5 regning 8.trinn På elevundersøkelsens spørsmål i forhold til læring/faglig veiledning skal kommunens score være bedre enn 3,6 på en skala fra % 30,4% 23% 17,2% 25% 33,3% 3,6 4,44 4,34 5

6 Tabellen over viser Vestad skoles resultater på på 5. og 8. trinn, spespedandelen ved skolen og score på faglig veiledning i elevundersøkelsen. I tillegg viser tabellen kommuneresultatet for Elverum i 2014 og de mål som er satt for regionen i Skolen har ikke satt seg milepælsmål for perioden. Vi vil i løpet av våren ha en prosess for å sette milepæler for 2015 og for årene fremover. Både ansatte i skolen og elevog foreldregruppa vil bli trukket inn i dette arbeidet. Vestad skole har i 2014 nådd de regionale målene for på 8 av i alt 12 mål. Det gleder vi oss over! De fire målene som ikke er nådd gjelder nasjonal prøve i regning på 5. trinn, og regning og lesing på 8. trinn. Dette er områder vi nå vil rette søkelyset på. På det tidspunkt på 5. trinn ble gjennomført var det 36 elever på trinnet. Klassen er oppmeldt PPT som systemsak, og spespedandelen er stor og forklarer en høy fritaksprosent resultatet i regning på 5. trinn skiller seg ut i fra de to foregående år med at resultatet ligger under regionalmålet for 2016 når det gjelder andel elever på nivå 3. De to foregående år er resultatet innenfor regionalmålet. Det er derfor ikke grunnlag for å peke på dette som en svakhet for skolen. Snarere tvert i mot kan det sies at resultatet de siste tre årene er gode dersom vi også tar med andelen elever på nivå 1. Det er færre gutter enn jenter på nivå 1 i Den samme tendensen ser vi også de foregående årene, altså guttene presterer bedre enn jentene i regning. De samme forskjellene mellom gutter og jenter ser vi i landet for øvrig også. Engelsk-resultatene ved skolen er gode. På 5. trinn er andelen elever på nivå 3 i 2014 høyere enn både kommunesnittet og det regionale målet for Også andelen elever på nivå 1 ligger lavt i forhold til kommunesnitt og regionalt mål. Som i landet for øvrig, registrerer vi bare små forskjeller i prestasjon mellom gutter og jenter. Forskjellene er også minimale de to foregående årene. Det er derfor grunn til å konkludere med at engelskundervisningen ved skolen er solid. På i lesing på 5. trinn har Vestad skole et resultat tilsvarende snittet i Elverum kommune, og er innenfor det regionale målet for Leseferdigheten på de laveste trinnene viser seg over tid å være gode. 5. trinns-resultatet i 2014 avdekker ikke store forskjeller mellom jenter og gutter, men det er dog en forskjell. Det er flere jenter enn gutter på nivå 3. Denne forskjellen ser vi igjen de 5 foregående årene også, og de fleste gangene er forskjellene relativt store. Også på landsbasis er tendensen den samme - jentene er bedre lesere enn guttene. 8. trinns-elevene fra Vestad i 2014 er et lite kull med få gutter. Det gjør tallmaterialet usikkert. 6

7 Nasjonale prøver 8. trinn i regning viser svake resultater for Vestad. De samme elevene presterte også relativt svakt på 5. trinn, men andelen elever på laveste nivå har økt fra 35 til 44 prosent. Andelen elever på høyeste nivå er uforandret. Skolen presterer under snittet for Elverum kommune på 8. trinn, og det er et stykke igjen for å nå regionalmålet for Selv om andelen elever på nivå 1 og 2 skiller seg ut sammenlignet med de to foregående årene, ser vi likevel en tendens over tid at prestasjonene i regning på 8. trinn er svake. I 2014 er det færre gutter enn jenter på nivå 1 og 2. De fire foregående år, bortsett fra 2013, er bildet annerledes da jentene viser bedre regneferdigheter enn guttene. Det er vanskelig å peke på klare årsaker til dette. Vestadresultatet skiller seg ut fra landet for øvrig hvor bildet er at guttene presterer bedre enn jentene i regning. Vestad-elevene har gode resultater i engelsk på 8. trinn i Resultatet er langt bedre enn snittet i Elverum kommune og målet for regionen i Guttene presterer bedre enn jentene, men det er bare i Vi merker oss også at antall gutter i klassen er svært liten og resultat-forskjellen mellom jenter og gutter kan ikke vektlegges særlig mye. Vi har ikke data for hva de samme elevene presterte på nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn. Ser vi på de 4 foregående år er det store forskjeller i engelsk; jentene gjør det mye bedre enn guttene, mens det på landsbasis er små forskjeller. I lesing på 8. trinn er forskjellene mellom jenter og gutter enda større enn i engelsk (se tabell under). Unntaket er 2014-resultatet som viser at det ikke er noen gutter på nivå 1 og 2. Tallet må ikke vektlegges for mye pga Lesing 8.trinn - jenter Enhet: Vestad skole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 10,0 0,0 9,1 0,0 10,0 0 Mestringsnivå 2 0,0 18,2 0,0 0,0 0,0 33,3 Tilsvarer mestringsnivå 1 i 5.trinn 10,0 18,2 9,1 0,0 10,0 33,3 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 80,0 45,5 45,5 52,9 60,0 33,3 Mestringsnivå 4 10,0 9,1 27,3 35,3 20,0 25 Mestringsnivå 5 0,0 27,3 18,2 11,8 10,0 8,3 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 10,0 36,4 45,5 47,1 30,0 33,3 Lesing 8.trinn - gutter Enhet: Vestad skole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 23,1 22,2 15,8 9,1 5,6 0 Mestringsnivå 2 23,1 22,2 26,3 27,3 27,8 0 Tilsvarer mestringsnivå 1 i 5.trinn 46,2 44,4 42,1 36,4 33,4 0,0 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 38,5 27,8 47,4 54,5 61,1 66,7 Mestringsnivå 4 15,4 27,8 10,5 9,1 5,6 16,7 Mestringsnivå 5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,7 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 15,4 27,8 10,5 9,1 5,6 33,4 lavt elevtall. Men i årene 2010 til 2013 viser tallene at det er stor andel 7

8 svake lesere blant guttene og få sterke, mens det er motsatt hos jentene. Resultatet på 8. trinn samsvarer i stor grad med resultatet som de samme elevene presterte på i lesing på 5. trinn. Forskjellene mellom jenter og gutter er de samme for hele landet, men utslagene er større ved Vestad skole. Elevene på trinn har gitt lav score på faglige utfordringer i elevundersøkelsen i 2014, og en nedgang fra året før. Se tabell over. Elevene er godt fornøyd med støtten de får fra lærerne, og på dette området er det en økning det siste året. Se tabell over. Skolens spespedandel er på 8 prosent. Det er likt med regionalmålet for Kompetanseenheten er ikke medberegnet i dette tallet. 8

9 b. Hva er skolens analyse av resultatene? Har skolen annen type informasjon som stadfester eller avkrefter resultatene? Hva kan årsakene være til svake eller sterke resultater? Vi ser at over flere år så gjør jentene det generelt bedre enn guttene på Vestad. Størst er forskjellene på 8. trinn. Hva kan årsaken være? Her er det selvfølgelig ikke lett å trekke raske konklusjoner, og bildet er sammensatt. Men resultatene gir oss i hvert fall grunn til å finne mer ut av hva som trigger guttenes læring. Mye tyder på at guttene har mindre engasjement og yter mindre enn jentene på mellomtrinnet. Det vi vet er at en trigger er konkurranser. Vi vet også at varierte undervisningsformer og praktisk jobbing er suksessfaktorer. Praktiskestetiske fag med kobling opp mot basisfagene, særlig norsk og matematikk, bør ha fokus i tiden framover. Skolen er ikke fornøyd med lærebøkene som har blitt benyttet i matematikk. Skolen har en innkjøpsplan for å kunne ta i bruk Multi som nytt bokverk på alle trinn. Så langt har de laveste trinnene blitt prioritert. Planen er at 6. og 7. trinn, som nå står igjen, får nytt bokverk høsten For å gi guttene en «lese-boost» må det fokuseres på litteratur som fenger guttene mer, og det må prioriteres ved innkjøp av lærebøker og bøker til skolens bibliotek. Læringsverktøy og læringsstrategier, som skolen er gjort kjent med gjennom Læringslyst, må i enda større grad tas i bruk. Skolen har god praksis i bruk av læringsmål for uka og for undervisningsøktene, noe alle elever profitterer på. Viktig blir det også at forskjellene mellom gutter og jenter bli tema for diskusjon i lærergruppa i tiden framover. Skolen kan stille større krav til elevene. Elevundersøkelsen viser at lærerne gir god støtte, men elevene savner mer faglige utfordringer. I figuren på neste side har vi gjort en sammenstilling av resultatene faglig utfordring og støtte fra læreren. Det er positivt at 90 prosent av elevene befinner seg på eller over den vannrette linjen. Men likevel er gul andel for stor. Den grønne andelen i kvadranten øverst til høyre viser de elevene som oppgir at de både får mye støtte fra lærerne og nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad opplever at opplæringen er tilpasset deres læreforutsetninger. 9

10 I den gule kvadranten øverst til venstre vises elever som oppgir at de får mye støtte fra lærerne, men færre faglige utfordringer i de ulike fagene. Elever med denne svarprofilen opplever mye støtte, men kanskje for få krav? og noen faglige utfordringer. I midten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de får middels støtte I den gule kvadranten nederst til høyre har vi andelen elever som oppgir at de får mindre støtte fra lærerne, men nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad kan oppleve at kravene blir for store, sett opp mot den støtten de får. Rød kvadrant nederst til venstre viser andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at de verken får spesielt mye støtte fra lærerne, eller faglige utfordringer. Elever med denne svarprofilen føler seg kanskje oversett? 10

11 c. Hvilke tiltak har skolen for å opprettholde eller forbedre resultatene? Er det noen av tiltakene som er naturlig å ta med i skolens kommende årsplaner? Vestad skole har på mange områder gode resultater. Likevel er det i analysen pekt på områder som det er verdt å se nærmere på. Dette gjelder blant annet forskjellene mellom gutter og jenter. Vi har på bakgrunn av analysen kommet fram til at følgende tiltak videreføres/ igangsettes: På generelt grunnlag blir det viktig for skolen å ha fokus på hvorfor det er forskjeller mellom gutter og jenter. Det må settes av tid til pedagogiske diskusjoner. I regning må fokuset være: Læringsmål for uka og undervisningsøktene. Utarbeide tydelige kriterier for målene. Mer bruk av praktisk matematikk i undervisningen, det være seg utendørs eller innendørs med bruk av konkreter. Bruke konkurranser som triggere i undervisningen. Multi-bokverk tas i bruk også på 6. og 7. trinn fra høsten Mer bruk av læringsverktøy og strategier som skolen har fått innføring i gjennom Læringslystarbeidet. Elever og lærere på spesielt mellomtrinnet må få god kjennskap til de faglige forventninger som elevene vil møte på 8. trinn. Elevene på 7. trinn må øve på for 8. trinn for å være best mulig forberedt. Involvere foreldre. I engelsk videreføres den praksis skolen allerede har, men anskaffe engelsk litteratur som enda mer trigger guttenes interesser. I lesing blir fokuset: Læringsmål for uka og undervisningsøktene. Utarbeide tydelige kriterier for målene. Bruke konkurranser som triggere i undervisningen. Kommunal leseplan må forankres på alle trinn. Innkjøp av lærebøker og bøker til skolens bibliotek som fenger gutter. Mer bruk av de læringsverktøy og strategier skolen har fått innføring i gjennom Læringslystarbeidet. 11

12 Bruke varierte undervisningsmetoder; stasjonsarbeid, veiledet lesing osv. Daglige leseøkter på skolen og hjemme. Elever og lærere på spesielt mellomtrinnet må få god kjennskap til de faglige forventninger som elevene vil møte på 8. trinn. Elevene på 7. trinn må få øve på for 8. trinn for å være best mulig forberedt. Involvere foreldre. 12

13 3. Framdrift i Læringslyst I Læringslyst er skolene bedt om å lage sin egen 4 årige handlingsplan med utgangspunkt i regionens og kommunens plan for utviklingsarbeidet. Skolene skal under skrive om sine satsningsområder som er utledet fra regionens eller kommunens plan og satsningsområder som er spesielle for den enkelte skole. Velg ut 3-4 områder fra skolens handlingsplan, si noe om målsettingen og bakgrunnen for dette målet og drøft kort framdrift, milepæler og hvordan skolen skal kunne begrunne at målet er nådd. Fokusområde: Kvalitetssikring Overordnede rutiner I SWOT-analysen av Vestad skole var den største svakheten at det var svært lite styringsdokumenter ved skolen. Mye var basert på muntlighet eller ikke-formell skriftlighet uten klare forventninger og krav. Det var vanskelig å finne ut hva som var gjeldende praksis på skolen og det var mange diskusjoner som dukket opp på nytt hvert år. Dette er sløsing med tid og frustrerende for mange. På bakgrunn av dette har Vestad skole utarbeidet mange rutinebeskrivelser som er forpliktende. Disse er utarbeidet, i stor grad, ved bruk av ReKo-grupper. Det er laget rutiner for første skoledag i 1.trinn, prosess neste års 1.trinn, elevsamtalen, utviklingssamtalen, møterutiner, rutiner for tilsyn i friminutt, ny handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing, rutiner for god arbeidsøkt på Vestad, oppmelding til PPT, BUK-valg, rutiner for faste årlige markeringer, nytt årshjul, minimumsstandard for bruk av læringsstrategier og verktøy på hvert trinn, system for kartlegging og oppfølging av fremmedspråklige elever for å nevne noe. Det har vært mange gode prosesser gjennom Re-Ko-arbeid. Utfordringen har vært å evaluere alle rutiner som nå er skriftliggjort. Noen har blitt evaluert på en god og grundig måte, andre har ikke blitt evaluert ennå. Målet er at det skal bli gjort første halvår I desember 2014 svarte alle lærere på en enkel spørreundersøkelse relatert til skoleutviklingsarbeid og SWOT-analysen. Resultatet viser at vi er på rett vei på flere områder, og at arbeidet med å få rutiner på plass har vært nødvendig. 13

14 4. Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier Det skjer utrolig mye spennende og godt utviklingsarbeid ute på skolene gjennom Læringslyst. Under utfordres skolene til å gi sine suksesshistorier videre til kommunene og regionen. - Hva har dere gjennomført? - Hvorfor og hvordan ble dette en suksess? - Skaper suksesshistorien bedre praksis som vil bidra til økt læringsutbytte hos elevene? Langsletta Vestad skole har lang tradisjon for «uteskole», men har manglet en systematisk plan for dette. For tre år siden inngikk skolen et samarbeid med en grunneier på Vestad. Samarbeidet har gitt skolen bruksrett til Langsletta, et lite tjern med et område rundt. Stedet har blitt utviklet til en flott læringsarena med mange muligheter. Ifbm utbyggingen av Vestad skole fikk vi flyttet en garasje, som ellers skulle bli revet, til Langsletta, som har gjort det mulig å få låst inn alt utstyr som kanoer, redningsvester, naturfagsutstyr o.l. Utviklingen av Langsletta-området har vært et enestående samarbeid. FAU og foreldre har bidratt med mange dugnadstimer og økonomisk støtte til utstyr. Også lokalt næringsliv har sponset prosjektet. Nærbarnehagen har bidratt økonomisk, og benytter seg nå av Langslettas mange muligheter. Østlendingen omtale av Langsletta-prosjektet: 14

15 Foto: Ragnhild Ekornrud, Østlendingen. Etter mye jobb med praktisk tilrettelegging av området startet arbeidet med å lage en plan for den pedagogiske utnyttelsen av Langsletta. En ReKo-gruppe fikk i oppgave å lage et forpliktende løp for alle trinn. Det har resultert i et hefte hvor det er beskrevet en tur i høsthalvåret og en i vårhalvåret på hvert trinn. I heftet er det beskrevet et minimum for hva som skal gjennomføres: arbeidsmåter, hjelpemidler, mål og evaluering. Opplegget har blitt evaluert og endret underveis. Det er også blitt laget en film om bruken av Langsletta. Denne er laget av elever og lærere fra Elverum ungdomskole og IKT-avdelingen i kommunen. Den ble vist på delingskonferansen i Terninegn Arena januar Vi mener at prosjekt Langsletta er en suksess fordi elevene får en mulighet til en praktisk tilnærming til læring i mange fag. Et ferdig undervisningsopplegg gjør gjennomføringen enklere for alle lærere, og sikrer god progresjon. Suksessen kan også måles i at skolen fikk med foreldre, naboer, næringsliv og nabobarnehage i et felles prosjekt. Positiv omtale i avisa er heller ikke å forakte! Prosjektledere: Inger Lise Nyheim og Raymond Tønsager er to av tre ildsjeler bak prosjektet. Foto: Ragnhild Ekornrud, Østlendingen. 15

16 Mål Vestad skole har i flere år hatt mål for elevene på ukeplanen, periodeplaner og årsplaner. Det som har vært utfordringen har vært å lage mål som kan måles, og ikke minst ha gode kriterier for målene. Det som er en av de store forskjellene nå og før Læringslyst startet er at vi er flinkere til å ha mål for timen på tavla. Også skolens minimumsstandard for en undervisningsøkt ivaretar dette punktet. Samtidig har vi hatt fokus på at det ikke er nok med et mål, men det skal være gode mål. Vi har brukt SMARTE mål som et hjelpemiddel (Smarte, målbare, ambisiøse, realistiske, tidsavgrensede og effektive). En ReKo-gruppe har også på dette området laget et hefte som er til god støtte og hjelp for lærerne på skolen. Hvordan lage målbare mål er blant underpunktene i heftet. I tillegg er det mange eksempler på faglige og ikke minst sosiale mål. Mål har også blitt drøftet i personalet med eksempler som har blitt brukt i klassene. Dette har vært både lærerikt og utviklende. 16

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Sektor for Oppvekst ÅRSMELDING Lillemoen og Melåsberget skoler

Sektor for Oppvekst ÅRSMELDING Lillemoen og Melåsberget skoler ÅRSMELDING Lillemoen og Melåsberget skoler 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Personal og økonomi... 4 2.1. Økonomistyring og medarbeidertilfredshet... 4 3. Faglig kvalitet... 5 3.1 Måloppnåelse... 5 3.2 Brukerundersøkelser...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Skolebilde skoleåret

Skolebilde skoleåret Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Sanne Elever 2011 121 2012 113 2013 109 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lilleborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrud skole Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bygdøy skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bygdøy skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Bygdøy skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Fakta om skolen... 2 2.1 Elever og ansatte... 2 2.2 Elevenes forutsetninger... 2 2.3 Spesialundervisning... 2 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bekkelaget Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret Årsmelding for Selvik skole Skoleåret 2016-17 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Skolebilde for Trintom skole skoleåret

Skolebilde for Trintom skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Trintom skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 215 2013 216 2014 213 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bygdøy skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bygdøy skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Bygdøy Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Flere elever og lærlinger skal

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bekkelaget skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Bekkelaget skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Morellbakken Strategisk Plan- Morellbakken - 2016 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole

Ståstedsanalyse for [Skolenavn] skole Ståstedsanalyse for Grunn Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1 i forskriften

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013. Mål Nasjon Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2013 2012 2011 2013 Andel elever med enkeltvedtak 8,6

Detaljer

Tema 1a Lesing. Skolen er opptatt av å følge resultater for elevgrupper og enkeltelever over tid.

Tema 1a Lesing. Skolen er opptatt av å følge resultater for elevgrupper og enkeltelever over tid. Vurderingskonklusjon etter kvalitetsoppfølgingsmøte Landås skole Torsdag 10. januar 2013 Tilstede: Fra Fagavdelingen: Barbro Havre og Vidar Hansen Områdeleder: Torill Torstensen Fra skolen: Rektor, avdelingsledere,

Detaljer

Mål- og resultatstyring P12 Skole

Mål- og resultatstyring P12 Skole Mål- og styring P12 Skole Virksomhet: Virksomhetsleder: Hvordan fylle ut? Spørsmål? Hallermoen skole Frode Myhre Ellingsen Det er lagt opp til at en kan fylle ut fra 1 til 5 virksomhetsmål per økonomiplanmål,

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl. 18.00 Sted: Personalrommet Til stede: Lærer: Gunn Lian Fugløy 2 foreldre: Astrid Liøkel, Wenche Hegstad Fra

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

GLEDEN VED Å MESTRE!

GLEDEN VED Å MESTRE! GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

LÆRINGSLYST I SØR-ØSTERDAL. 4-årig handlingsplan

LÆRINGSLYST I SØR-ØSTERDAL. 4-årig handlingsplan LÆRINGSLYST I SØR-ØSTERDAL 4-årig handlingsplan 2012-2016 1 Læringslyst i Sør Østerdal. Felles regional 4 - a rig handlingsplan Satsningsfelt: Brukere (elever og foresatte) Fokusområde: Tilpasset opplæring

Detaljer

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 28.08.2015 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

TRYSIL kommune Læringslyst i Sør Østerdal. Kommunal handlingsplan 2013 20. juni 2013

TRYSIL kommune Læringslyst i Sør Østerdal. Kommunal handlingsplan 2013 20. juni 2013 TRYSIL kommune Læringslyst i Sør Østerdal. Kommunal handlingsplan 2013 20. juni 2013 Blå skrift: Regional målsetting Vanlig skrift: Kommunal målsetting Rød skrift: Skolenes målsetting Handlingsplanen for

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

Tiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015

Tiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015 Tiltaksplan pedagogisk utviklingsarbeid våren 2015 Mathopen skoles prioriterte satsingsområder følger skolens overordnede strategiske plan. Skolen prioriterer derfor følgende fagområder skoleåret 2014-15:

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE VINJEØRA SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2010 - Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2011 2010 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole

Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole Resultatvurdering 2007 Ganddal Skole SKOLEFAKTA Telefonveien 1, 4322 Sandnes Rektor: Mary Bomann Klassetrinn: 1-7 www.minskole.no/ganddal Skolen i skoleporten 2007-08 2006-07 Antall elever 364 373 Antall

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Apalløkka skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Apalløkka skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2012 2012 2011 2010 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Totalrapport Antall besvarelser: 11 310 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleaker skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleaker skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Lilleaker skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen. Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering

Detaljer

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 116 2013 109 2014 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 115 Svarprosent: 43% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 92 Svarprosent: 41% BRUKERUNDERSØKELSEN 217 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rustad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Strategisk plan 2017/2020. Eidsberg ungdomsskole

Strategisk plan 2017/2020. Eidsberg ungdomsskole Strategisk plan 2017/2020 Eidsberg ungdomsskole Innhold Skolens profil 3 Alle elever skal lære mer Elevenes ferdigheter og kunnskaper i basisfag skal forbedres betydelig.4 Alle elever og ansatte opplever

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 39% Skolerapport Antall besvarelser: 183 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 39% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 262 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 54% Skolerapport Antall besvarelser: 246 BRUKERUNDERSØKELSEN 215 Svarprosent: 54% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer