1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord"

Transkript

1

2 Innhold 1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord Faglig kvalitet Skolens faglige resultater Framdrift i Læringslyst Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier... 14

3 1. Pedagogisk kvalitetsmelding 2014, forord Forord Vestad skole avgir med dette melding for Vestad skole består også av en kompetanseenhet for elever med store særskilte behov. Enheten er holdt utenom i resultat og analysedelen av denne årsmeldingen. Årsmeldingen er en oppsummering av faglige resultater og vesentlige fokusområder fra skolens handlingsplan for arbeidet med Læringslyst. Årsmeldingen er gjort på grunnlag av faktabasert kunnskap om skolens resultater fra prøver, hentet fra Udir og VOKAL, og på grunnlag av refleksjon rundt egen praksis i læringsarbeidet. Årsmeldingen er delt inn i tre områder: 1. Faglig kvalitet 2. Framdrift i Læringslyst 3. Skolen som lærende organisasjon/ suksesshistorier fra Læringslystarbeidet på skolen God lesning! Vestad skole, den Thorleif Skavern Rektor Læringslyst har gjennom sin felles 4-årige handlingsplan nedfelt mål som tar sikte på å oppnå god faglig kvalitet. Med god faglig kvalitet i læringsarbeidet menes her positive relasjoner mellom lærer og elev, tilpasset opplæring for den enkelte elev, vurdering for læring og godt samspill mellom skole og hjem. En indikatorer på dette er gode faglige resultater hos elevene. 2. Faglig kvalitet 2.1 Skolens faglige resultater a. Presenter og forklar skolens aktuelle resultater på kartleggingsprøver,, eksamen og grunnskolepoeng (standpunktkarakterer). Ta med sammenligning for periode og sammenligning geografisk. Er det spesielle fag som over tid viser sterke/ svake resultat? 3

4 Tabell 1: Målsettinger gitt av Læringslyst med resultatoppnåelse på skolen Regionalt mål 2016 Antall elever som får spesialundervisning skal ikke være mer enn nivå 1 engelsk 5.trinn nivå 3 engelsk 5.trinn regning nasjonale prøver 5.trinn på nivå 1 nivå 3 regning 5.trinn lesing nasjonale prøver 5.trinn på nivå 1 nivå 3 lesing 5.trinn nivå 1 og 2 engelsk 8.trinn nivå 4 og 5 i engelsk nasjonale prøver 8.trinn nivå 1 og 2 lesing 8.trinn nivå 4 og 5 lesing 8.trinn nivå 1 og 2 regning 8.trinn Milepæl Vestad 2014/2015 Elverum resultat 2014/ 2015 Vestad resultat 2014/2015 8% 8% Vestad resultat 2013/2014 Vestad resultat 2012/2013 Vestad resultat 2011/ % 12% 8% 23,1% 16,7% x 28% 26% 36% 26,9% 41,7% x 20% 12% 17% 15,4% 16,7% 35,3% 26% 29% 17% 42,3% 29,2% 23,5% 20% 21% 20% 33,3% 12,5% 12,5% 27% 28% 28% 29,6% 37,5% 18,8% 20% 31,2% 12% 50% 21,5% 27,6% 35% 30,7% 39% 7,2% 32,2% 31% 20% 27% 18% 25% 14,3% 30% 40% 34,9% 33% 14,3% 32,1% 23,4% 20% 33,1% 44% 34,4% 28,6% 13,4% 4

5 nivå 4 og 5 regning 8.trinn På elevundersøkelsens spørsmål i forhold til læring/faglig veiledning skal kommunens score være bedre enn 3,6 på en skala fra % 30,4% 23% 17,2% 25% 33,3% 3,6 4,44 4,34 5

6 Tabellen over viser Vestad skoles resultater på på 5. og 8. trinn, spespedandelen ved skolen og score på faglig veiledning i elevundersøkelsen. I tillegg viser tabellen kommuneresultatet for Elverum i 2014 og de mål som er satt for regionen i Skolen har ikke satt seg milepælsmål for perioden. Vi vil i løpet av våren ha en prosess for å sette milepæler for 2015 og for årene fremover. Både ansatte i skolen og elevog foreldregruppa vil bli trukket inn i dette arbeidet. Vestad skole har i 2014 nådd de regionale målene for på 8 av i alt 12 mål. Det gleder vi oss over! De fire målene som ikke er nådd gjelder nasjonal prøve i regning på 5. trinn, og regning og lesing på 8. trinn. Dette er områder vi nå vil rette søkelyset på. På det tidspunkt på 5. trinn ble gjennomført var det 36 elever på trinnet. Klassen er oppmeldt PPT som systemsak, og spespedandelen er stor og forklarer en høy fritaksprosent resultatet i regning på 5. trinn skiller seg ut i fra de to foregående år med at resultatet ligger under regionalmålet for 2016 når det gjelder andel elever på nivå 3. De to foregående år er resultatet innenfor regionalmålet. Det er derfor ikke grunnlag for å peke på dette som en svakhet for skolen. Snarere tvert i mot kan det sies at resultatet de siste tre årene er gode dersom vi også tar med andelen elever på nivå 1. Det er færre gutter enn jenter på nivå 1 i Den samme tendensen ser vi også de foregående årene, altså guttene presterer bedre enn jentene i regning. De samme forskjellene mellom gutter og jenter ser vi i landet for øvrig også. Engelsk-resultatene ved skolen er gode. På 5. trinn er andelen elever på nivå 3 i 2014 høyere enn både kommunesnittet og det regionale målet for Også andelen elever på nivå 1 ligger lavt i forhold til kommunesnitt og regionalt mål. Som i landet for øvrig, registrerer vi bare små forskjeller i prestasjon mellom gutter og jenter. Forskjellene er også minimale de to foregående årene. Det er derfor grunn til å konkludere med at engelskundervisningen ved skolen er solid. På i lesing på 5. trinn har Vestad skole et resultat tilsvarende snittet i Elverum kommune, og er innenfor det regionale målet for Leseferdigheten på de laveste trinnene viser seg over tid å være gode. 5. trinns-resultatet i 2014 avdekker ikke store forskjeller mellom jenter og gutter, men det er dog en forskjell. Det er flere jenter enn gutter på nivå 3. Denne forskjellen ser vi igjen de 5 foregående årene også, og de fleste gangene er forskjellene relativt store. Også på landsbasis er tendensen den samme - jentene er bedre lesere enn guttene. 8. trinns-elevene fra Vestad i 2014 er et lite kull med få gutter. Det gjør tallmaterialet usikkert. 6

7 Nasjonale prøver 8. trinn i regning viser svake resultater for Vestad. De samme elevene presterte også relativt svakt på 5. trinn, men andelen elever på laveste nivå har økt fra 35 til 44 prosent. Andelen elever på høyeste nivå er uforandret. Skolen presterer under snittet for Elverum kommune på 8. trinn, og det er et stykke igjen for å nå regionalmålet for Selv om andelen elever på nivå 1 og 2 skiller seg ut sammenlignet med de to foregående årene, ser vi likevel en tendens over tid at prestasjonene i regning på 8. trinn er svake. I 2014 er det færre gutter enn jenter på nivå 1 og 2. De fire foregående år, bortsett fra 2013, er bildet annerledes da jentene viser bedre regneferdigheter enn guttene. Det er vanskelig å peke på klare årsaker til dette. Vestadresultatet skiller seg ut fra landet for øvrig hvor bildet er at guttene presterer bedre enn jentene i regning. Vestad-elevene har gode resultater i engelsk på 8. trinn i Resultatet er langt bedre enn snittet i Elverum kommune og målet for regionen i Guttene presterer bedre enn jentene, men det er bare i Vi merker oss også at antall gutter i klassen er svært liten og resultat-forskjellen mellom jenter og gutter kan ikke vektlegges særlig mye. Vi har ikke data for hva de samme elevene presterte på nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn. Ser vi på de 4 foregående år er det store forskjeller i engelsk; jentene gjør det mye bedre enn guttene, mens det på landsbasis er små forskjeller. I lesing på 8. trinn er forskjellene mellom jenter og gutter enda større enn i engelsk (se tabell under). Unntaket er 2014-resultatet som viser at det ikke er noen gutter på nivå 1 og 2. Tallet må ikke vektlegges for mye pga Lesing 8.trinn - jenter Enhet: Vestad skole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 10,0 0,0 9,1 0,0 10,0 0 Mestringsnivå 2 0,0 18,2 0,0 0,0 0,0 33,3 Tilsvarer mestringsnivå 1 i 5.trinn 10,0 18,2 9,1 0,0 10,0 33,3 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 80,0 45,5 45,5 52,9 60,0 33,3 Mestringsnivå 4 10,0 9,1 27,3 35,3 20,0 25 Mestringsnivå 5 0,0 27,3 18,2 11,8 10,0 8,3 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 10,0 36,4 45,5 47,1 30,0 33,3 Lesing 8.trinn - gutter Enhet: Vestad skole Indikator og nøkkeltall Mestringsnivå 1 23,1 22,2 15,8 9,1 5,6 0 Mestringsnivå 2 23,1 22,2 26,3 27,3 27,8 0 Tilsvarer mestringsnivå 1 i 5.trinn 46,2 44,4 42,1 36,4 33,4 0,0 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 38,5 27,8 47,4 54,5 61,1 66,7 Mestringsnivå 4 15,4 27,8 10,5 9,1 5,6 16,7 Mestringsnivå 5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 16,7 Mestringsnivå 3( tilsvarer mestringsnivå 2 i 5.trinn) 15,4 27,8 10,5 9,1 5,6 33,4 lavt elevtall. Men i årene 2010 til 2013 viser tallene at det er stor andel 7

8 svake lesere blant guttene og få sterke, mens det er motsatt hos jentene. Resultatet på 8. trinn samsvarer i stor grad med resultatet som de samme elevene presterte på i lesing på 5. trinn. Forskjellene mellom jenter og gutter er de samme for hele landet, men utslagene er større ved Vestad skole. Elevene på trinn har gitt lav score på faglige utfordringer i elevundersøkelsen i 2014, og en nedgang fra året før. Se tabell over. Elevene er godt fornøyd med støtten de får fra lærerne, og på dette området er det en økning det siste året. Se tabell over. Skolens spespedandel er på 8 prosent. Det er likt med regionalmålet for Kompetanseenheten er ikke medberegnet i dette tallet. 8

9 b. Hva er skolens analyse av resultatene? Har skolen annen type informasjon som stadfester eller avkrefter resultatene? Hva kan årsakene være til svake eller sterke resultater? Vi ser at over flere år så gjør jentene det generelt bedre enn guttene på Vestad. Størst er forskjellene på 8. trinn. Hva kan årsaken være? Her er det selvfølgelig ikke lett å trekke raske konklusjoner, og bildet er sammensatt. Men resultatene gir oss i hvert fall grunn til å finne mer ut av hva som trigger guttenes læring. Mye tyder på at guttene har mindre engasjement og yter mindre enn jentene på mellomtrinnet. Det vi vet er at en trigger er konkurranser. Vi vet også at varierte undervisningsformer og praktisk jobbing er suksessfaktorer. Praktiskestetiske fag med kobling opp mot basisfagene, særlig norsk og matematikk, bør ha fokus i tiden framover. Skolen er ikke fornøyd med lærebøkene som har blitt benyttet i matematikk. Skolen har en innkjøpsplan for å kunne ta i bruk Multi som nytt bokverk på alle trinn. Så langt har de laveste trinnene blitt prioritert. Planen er at 6. og 7. trinn, som nå står igjen, får nytt bokverk høsten For å gi guttene en «lese-boost» må det fokuseres på litteratur som fenger guttene mer, og det må prioriteres ved innkjøp av lærebøker og bøker til skolens bibliotek. Læringsverktøy og læringsstrategier, som skolen er gjort kjent med gjennom Læringslyst, må i enda større grad tas i bruk. Skolen har god praksis i bruk av læringsmål for uka og for undervisningsøktene, noe alle elever profitterer på. Viktig blir det også at forskjellene mellom gutter og jenter bli tema for diskusjon i lærergruppa i tiden framover. Skolen kan stille større krav til elevene. Elevundersøkelsen viser at lærerne gir god støtte, men elevene savner mer faglige utfordringer. I figuren på neste side har vi gjort en sammenstilling av resultatene faglig utfordring og støtte fra læreren. Det er positivt at 90 prosent av elevene befinner seg på eller over den vannrette linjen. Men likevel er gul andel for stor. Den grønne andelen i kvadranten øverst til høyre viser de elevene som oppgir at de både får mye støtte fra lærerne og nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad opplever at opplæringen er tilpasset deres læreforutsetninger. 9

10 I den gule kvadranten øverst til venstre vises elever som oppgir at de får mye støtte fra lærerne, men færre faglige utfordringer i de ulike fagene. Elever med denne svarprofilen opplever mye støtte, men kanskje for få krav? og noen faglige utfordringer. I midten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de får middels støtte I den gule kvadranten nederst til høyre har vi andelen elever som oppgir at de får mindre støtte fra lærerne, men nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad kan oppleve at kravene blir for store, sett opp mot den støtten de får. Rød kvadrant nederst til venstre viser andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at de verken får spesielt mye støtte fra lærerne, eller faglige utfordringer. Elever med denne svarprofilen føler seg kanskje oversett? 10

11 c. Hvilke tiltak har skolen for å opprettholde eller forbedre resultatene? Er det noen av tiltakene som er naturlig å ta med i skolens kommende årsplaner? Vestad skole har på mange områder gode resultater. Likevel er det i analysen pekt på områder som det er verdt å se nærmere på. Dette gjelder blant annet forskjellene mellom gutter og jenter. Vi har på bakgrunn av analysen kommet fram til at følgende tiltak videreføres/ igangsettes: På generelt grunnlag blir det viktig for skolen å ha fokus på hvorfor det er forskjeller mellom gutter og jenter. Det må settes av tid til pedagogiske diskusjoner. I regning må fokuset være: Læringsmål for uka og undervisningsøktene. Utarbeide tydelige kriterier for målene. Mer bruk av praktisk matematikk i undervisningen, det være seg utendørs eller innendørs med bruk av konkreter. Bruke konkurranser som triggere i undervisningen. Multi-bokverk tas i bruk også på 6. og 7. trinn fra høsten Mer bruk av læringsverktøy og strategier som skolen har fått innføring i gjennom Læringslystarbeidet. Elever og lærere på spesielt mellomtrinnet må få god kjennskap til de faglige forventninger som elevene vil møte på 8. trinn. Elevene på 7. trinn må øve på for 8. trinn for å være best mulig forberedt. Involvere foreldre. I engelsk videreføres den praksis skolen allerede har, men anskaffe engelsk litteratur som enda mer trigger guttenes interesser. I lesing blir fokuset: Læringsmål for uka og undervisningsøktene. Utarbeide tydelige kriterier for målene. Bruke konkurranser som triggere i undervisningen. Kommunal leseplan må forankres på alle trinn. Innkjøp av lærebøker og bøker til skolens bibliotek som fenger gutter. Mer bruk av de læringsverktøy og strategier skolen har fått innføring i gjennom Læringslystarbeidet. 11

12 Bruke varierte undervisningsmetoder; stasjonsarbeid, veiledet lesing osv. Daglige leseøkter på skolen og hjemme. Elever og lærere på spesielt mellomtrinnet må få god kjennskap til de faglige forventninger som elevene vil møte på 8. trinn. Elevene på 7. trinn må få øve på for 8. trinn for å være best mulig forberedt. Involvere foreldre. 12

13 3. Framdrift i Læringslyst I Læringslyst er skolene bedt om å lage sin egen 4 årige handlingsplan med utgangspunkt i regionens og kommunens plan for utviklingsarbeidet. Skolene skal under skrive om sine satsningsområder som er utledet fra regionens eller kommunens plan og satsningsområder som er spesielle for den enkelte skole. Velg ut 3-4 områder fra skolens handlingsplan, si noe om målsettingen og bakgrunnen for dette målet og drøft kort framdrift, milepæler og hvordan skolen skal kunne begrunne at målet er nådd. Fokusområde: Kvalitetssikring Overordnede rutiner I SWOT-analysen av Vestad skole var den største svakheten at det var svært lite styringsdokumenter ved skolen. Mye var basert på muntlighet eller ikke-formell skriftlighet uten klare forventninger og krav. Det var vanskelig å finne ut hva som var gjeldende praksis på skolen og det var mange diskusjoner som dukket opp på nytt hvert år. Dette er sløsing med tid og frustrerende for mange. På bakgrunn av dette har Vestad skole utarbeidet mange rutinebeskrivelser som er forpliktende. Disse er utarbeidet, i stor grad, ved bruk av ReKo-grupper. Det er laget rutiner for første skoledag i 1.trinn, prosess neste års 1.trinn, elevsamtalen, utviklingssamtalen, møterutiner, rutiner for tilsyn i friminutt, ny handlingsplan mot krenkende atferd og mobbing, rutiner for god arbeidsøkt på Vestad, oppmelding til PPT, BUK-valg, rutiner for faste årlige markeringer, nytt årshjul, minimumsstandard for bruk av læringsstrategier og verktøy på hvert trinn, system for kartlegging og oppfølging av fremmedspråklige elever for å nevne noe. Det har vært mange gode prosesser gjennom Re-Ko-arbeid. Utfordringen har vært å evaluere alle rutiner som nå er skriftliggjort. Noen har blitt evaluert på en god og grundig måte, andre har ikke blitt evaluert ennå. Målet er at det skal bli gjort første halvår I desember 2014 svarte alle lærere på en enkel spørreundersøkelse relatert til skoleutviklingsarbeid og SWOT-analysen. Resultatet viser at vi er på rett vei på flere områder, og at arbeidet med å få rutiner på plass har vært nødvendig. 13

14 4. Skolen som lærende organisasjon, suksesshistorier Det skjer utrolig mye spennende og godt utviklingsarbeid ute på skolene gjennom Læringslyst. Under utfordres skolene til å gi sine suksesshistorier videre til kommunene og regionen. - Hva har dere gjennomført? - Hvorfor og hvordan ble dette en suksess? - Skaper suksesshistorien bedre praksis som vil bidra til økt læringsutbytte hos elevene? Langsletta Vestad skole har lang tradisjon for «uteskole», men har manglet en systematisk plan for dette. For tre år siden inngikk skolen et samarbeid med en grunneier på Vestad. Samarbeidet har gitt skolen bruksrett til Langsletta, et lite tjern med et område rundt. Stedet har blitt utviklet til en flott læringsarena med mange muligheter. Ifbm utbyggingen av Vestad skole fikk vi flyttet en garasje, som ellers skulle bli revet, til Langsletta, som har gjort det mulig å få låst inn alt utstyr som kanoer, redningsvester, naturfagsutstyr o.l. Utviklingen av Langsletta-området har vært et enestående samarbeid. FAU og foreldre har bidratt med mange dugnadstimer og økonomisk støtte til utstyr. Også lokalt næringsliv har sponset prosjektet. Nærbarnehagen har bidratt økonomisk, og benytter seg nå av Langslettas mange muligheter. Østlendingen omtale av Langsletta-prosjektet: 14

15 Foto: Ragnhild Ekornrud, Østlendingen. Etter mye jobb med praktisk tilrettelegging av området startet arbeidet med å lage en plan for den pedagogiske utnyttelsen av Langsletta. En ReKo-gruppe fikk i oppgave å lage et forpliktende løp for alle trinn. Det har resultert i et hefte hvor det er beskrevet en tur i høsthalvåret og en i vårhalvåret på hvert trinn. I heftet er det beskrevet et minimum for hva som skal gjennomføres: arbeidsmåter, hjelpemidler, mål og evaluering. Opplegget har blitt evaluert og endret underveis. Det er også blitt laget en film om bruken av Langsletta. Denne er laget av elever og lærere fra Elverum ungdomskole og IKT-avdelingen i kommunen. Den ble vist på delingskonferansen i Terninegn Arena januar Vi mener at prosjekt Langsletta er en suksess fordi elevene får en mulighet til en praktisk tilnærming til læring i mange fag. Et ferdig undervisningsopplegg gjør gjennomføringen enklere for alle lærere, og sikrer god progresjon. Suksessen kan også måles i at skolen fikk med foreldre, naboer, næringsliv og nabobarnehage i et felles prosjekt. Positiv omtale i avisa er heller ikke å forakte! Prosjektledere: Inger Lise Nyheim og Raymond Tønsager er to av tre ildsjeler bak prosjektet. Foto: Ragnhild Ekornrud, Østlendingen. 15

16 Mål Vestad skole har i flere år hatt mål for elevene på ukeplanen, periodeplaner og årsplaner. Det som har vært utfordringen har vært å lage mål som kan måles, og ikke minst ha gode kriterier for målene. Det som er en av de store forskjellene nå og før Læringslyst startet er at vi er flinkere til å ha mål for timen på tavla. Også skolens minimumsstandard for en undervisningsøkt ivaretar dette punktet. Samtidig har vi hatt fokus på at det ikke er nok med et mål, men det skal være gode mål. Vi har brukt SMARTE mål som et hjelpemiddel (Smarte, målbare, ambisiøse, realistiske, tidsavgrensede og effektive). En ReKo-gruppe har også på dette området laget et hefte som er til god støtte og hjelp for lærerne på skolen. Hvordan lage målbare mål er blant underpunktene i heftet. I tillegg er det mange eksempler på faglige og ikke minst sosiale mål. Mål har også blitt drøftet i personalet med eksempler som har blitt brukt i klassene. Dette har vært både lærerikt og utviklende. 16

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Fakta om skolen... 2 2.1 Elever og ansatte... 2 2.2 Elevenes forutsetninger... 2 2.3 Spesialundervisning... 2 3 Læringsmiljø...

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bekkelaget skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bekkelaget Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Virksomhetsplan, Prestrud skole Virksomhetsplan, Prestrud skole 2010 2012 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Med denne visjonen vil vi at alle på Prestrud skole skal ta et felles ansvar

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Skolebilde for Trintom skole skoleåret

Skolebilde for Trintom skole skoleåret Del I Side 1 Skolebilde for Trintom skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 215 2013 216 2014 213 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Morellbakken skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Morellbakken Strategisk Plan- Morellbakken - 2016 Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl. 18.00 Sted: Personalrommet Til stede: Lærer: Gunn Lian Fugløy 2 foreldre: Astrid Liøkel, Wenche Hegstad Fra

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

TRYSIL kommune Læringslyst i Sør Østerdal. Kommunal handlingsplan 2013 20. juni 2013

TRYSIL kommune Læringslyst i Sør Østerdal. Kommunal handlingsplan 2013 20. juni 2013 TRYSIL kommune Læringslyst i Sør Østerdal. Kommunal handlingsplan 2013 20. juni 2013 Blå skrift: Regional målsetting Vanlig skrift: Kommunal målsetting Rød skrift: Skolenes målsetting Handlingsplanen for

Detaljer

GLEDEN VED Å MESTRE!

GLEDEN VED Å MESTRE! GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 116 2013 109 2014 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Fredheim Elever 2011 121 2012 125 2013 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-8 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE 2011 Data fra enhetens styringskort for 2009-2011. Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Huseby skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Huseby Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SVANEM SKOLE Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 1. Andel elever med enkeltvedtak spesialundervisning

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017. Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE 2014-2017 Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn. 1.1 Brukerperspektivet: På Furuset skole er elevenes grunnleggende

Detaljer

ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER

ÅRSRAPPORT ÅRETTA UNGDOMSSKOLE FAKTA OM SKOLEN: KOMMUNALE FØRINGER FAKTA OM SKOLEN: REKTOR: Reidun Nyborg Hov INSPEKTØR/TRINNLEDERE: Tove Galde Anne Mette Dahl Ragnhild Falkenberg ÅRSVERK ANDRE ANSATTE 2015/16: 4,76 ÅRSVERK LÆRERE 2015/16: 33,4 ANTALL ELEVER 2015/16:

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35% Skolerapport Antall besvarelser: 202 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 35% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bygdøy skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bygdøy skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bygdøy Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere elever

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bogstad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bogstad Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Solvang Elever 2011 156 2012 163 2013 161 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Bygge kultur bygge bygd!

Bygge kultur bygge bygd! Glede ved å mestre Bygge kultur bygge bygd! Skolen jobber aktivt med å møte elever på det faglige nivå de befinner seg. Lærere er løsningsorienterte og søker samarbeid kollegialt for å finne de beste løsninger

Detaljer

Ekstern skolevurdering

Ekstern skolevurdering Ekstern skolevurdering Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Sentrum skole og kulturskole Uke 17/ 2013 Vurderingsmodell 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Uranienborg Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013 Analyse av nasjonale prøver i engelsk I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i engelsk for. Sammendrag Det er svært små kjønnsforskjeller i resultatene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 109 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Skolerapport Antall besvarelser: 10 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 29% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Virksomhetsplan Hagen skole Nittedal

Virksomhetsplan Hagen skole Nittedal Virksomhetsplan 2016 Hagen skole Nittedal 1 Nittedal kommunes handlingsplan: Mål og satsinger for oppvekst og utdanningssektoren 2016: Barn, unge og familier skal møte av tjenester som: er anerkjennende

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Styring av Osloskolen

Styring av Osloskolen Styring av Osloskolen Mål- og resultatstyring Rapportering og oppfølging Kvalitetskommuneprogrammet, 02.12.08 Unni Mortensen, i Oslo 172 undervisningssteder 137 grunnskoler 26 videregående skoler 6 voksenopplæringssentre

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer