Dette samspillet kan illustreres i følgende modell:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dette samspillet kan illustreres i følgende modell:"

Transkript

1 Hva betyr kompetanseene i Kunnskapsløftet for vårt arbeid? Alle ene i K 06 er kompetanse, og hvert omfatter tre komponenter som til sammen utgjør kompetansen. De tre komponentene er ferdigheter, forståelse og anvendelse. Alle spiller sammen og utgjør det vi kan kalle helhetlig matematisk kompetanse. Dette samspillet kan illustreres i følgende modell: Målet med denne planen er å: hjelpe skolene i arbeidet med å fordele Kunnskapsløftets i matematikk på alle trinn å gjøre det enklere for elever som flytter innad i kommunen å initiere til fagligpedagogiske debatter på skolene, som bidrar til å heve kompetansen i matematikk hos både lærere og elever Utgangspunktet for planen er Kunnskapsløftet og utkast fra Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen. Etter forslag fra matematikksenteret, er noen satt inn tidligere i vår kommunale plan enn i Kunnskapsløftet. Planen har vært ute til høring på alle skolene vinteren 2007, og er i etterkant justert noe. Planen vil være gjenstand for årlig justering. Det er forventet at alle skolene følger planen og lar den styre progresjonen i matematikkopplæringa. Hvordan arbeide med planen: Matematikkplanen er en skal-kunne-plan og skal være et arbeidsredskap for lærerne. Det betyr at: - læreren må delta i kontinuerlige prosesser og diskusjoner med seg selv, kollegaer og elever om valg av arbeidsmåter, innfallsvinkler og utvalg av lærestoff. - læreren må introdusere et område på et langt tidligere tidspunkt, enn når oppnåelse er forventet. - når ene er satt opp på et trinn, skal en ha jobbet med området så lenge at oppnåelse i stor grad skal være forventet. - etter oppnåelse, er det pedagogens ansvar å holde kunnskap og ferdighet ved like gjennom hele skoleløpet. Det er viktig å forstå at hvert eneste som er formulert i læreplanen har disse tre komponentene i seg. Med referanse til kompetansebegrepet til Mogens Niss (Niss, 2002), kan vi se på disse tre komponentene som sammensatt av flere delkompetanser slik: Anvendelse Forståelse Ferdigheter Hjelpemiddelkompetanse Problemløsningskompetanse Modelleringskompetanse Resonnementskompetanse Tankegangskompetanse Kommunikasjonskompetanse Representasjonskompetanse Symbol- og formalismekompetanse (http://www.matematikksenteret.no)

2 1.TRINN TALL og ing i Naturlige tall Posisjonssystemet Geometriske begrep og enkle 2- og 3-dimensjonale figurer Ha innsikt i tall som antall/mengde (kardinaltall) Ha innsikt i tall som nummer i en rekkefølge (ordinaltall, ordenstall) Ha innsikt i tall som navn (på hus, måneder, identitetsnummer osv) Kunne telle videre oppover og nedover fra et vilkårlig tall innenfor det tallområdet eleven er trygg på (eks og ) Øve på å skrive og si tallsymboler knyttet de ulike situasjonene det tallene forekommer. Kunne bygge mengder opp til 10 (0 10, 1 9, 2 8, 3 7, 4 6,5 5) Vite at 10 tiere er til sammen 100, Telle sikkert med 10 om gangen (10, 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100) Vite hvordan posisjonssystemet er bygd opp med 1-ere, 10-ere og 100-ere, og bevisstgjøres i hva som skjer med tallets verdi om siffer bytter plass i et tall (Eks: hva er det største og minste tallet man kan lage med sifrene 4, 7, 2?) Kunne sammenligne tall og mengdestørrelser. Større enn, mindre enn, anslå antall. Bruke symboler og skrive tallene.. Kunne utrykke tallstørrelser på varierte måter (forskjellige egenskaper ved tall, eks 6+1=2+5=10-3=1+3+3 osv, skriftlig/muntlig, med og uten hjelpemidler) Bygge opp tallinja med naturlige tall, og få innsikt i hvordan den kan brukes til å illustrere tallstørrelser, plassering, rekkefølge, logiske oppbygning med naturlige tall, sammenligne tallstørrelser Kunne hoppe på tallinja - 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 10 om gangen Kunne de vanlige plasserings og sammenligningsbegrepene Kjenne begrepene linje, linjestykke, vinkel, rett vinkel Kunne navn på og egenskaper ved kvadrat, rektangel, parallellogram, generelle firkanter, likebeint og likesidet trekant, generelle trekanter Kunne navn på og egenskaper ved kube, prisme, pyramide slik at de kan kjenne dem igjen og sortere dem. MÅLING Tid Vite at det er 7 dager i ei uke, og kunne navnet på dagene i rekkefølge Vite at det er 12 måneder i et år, og kunne navnet på månedene i rekkefølge STATISTIKK

3 2.TRINN TALL Addisjon og subtraksjon Kunne utføre addisjon og subtraksjon. Bli bevisst på hvilke situasjoner det er naturlig å velge det ene framfor det andre. Kunne sentrale begreper: til sammen, i tillegg, forskjell, mer enn, mindre enn, pluss, minus Utvikle egne regneteknikker (hoderegningsstrategier og overgang fra hoderegning til skriftliggjøring av egne metoder og strategier) Utnytte dobling og halvering i forbindelse med hoderegning Bruke oppfylling til 10 der det er gunstig strategi (for eksempel ) for addisjon og ing i Symmetri og klassifisering av 2- og 3- dimensjonale figurer Måling av lengder og avstander. Kjenne igjen, samtale om og kunne beskrive egenskapene til partall, oddetall og kvadrattall. Kunne oppdage tallmønster og system, kunne beskrive det med ord, og illustrere det på ulike måter. (For eksempel trekanttall og firkanttall) Kunne gjenkjenne speilsymmetri i ske mønster, kunne forklare hvor speilingslinja går, og kunne tegne speilbildet av enkle mønster. Forstå hva som menes med sider, vinkler, hjørner, sidekanter og sideflater, og kunne beskrive figurene ut fra dette. Kunne sammenlikne lengder og avstander - erfare, e og observere at figurer med samme omkrets kan ha forskjellig areal og omvendt. MÅLING STATISTIKK Tid Valuta Innsamling og framstilling av data Kunne klokka i hele timer, både digitalt og analogt, og vite at det er 24 timer i et døgn Kunne regne ut hvor mye klokka er når det har gått et helt antall timer etter et gitt klokkeslett Kjenne norske mynter og sedler, og vite verdien på dem Kunne samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagrammer

4 3.TRINN TALL og ing i MÅLING STATISTIKK Negative tall og overslagsregning Den lille multiplikasjons tabellen Måling med standard enheter for lengde, areal og volum Valuta Temperatur, masse og hul Innsamling og framstilling av data Kunne utvide tallområdet og kunne bruke positive og negative tall. Kunne utvide tallinja og plassere positive og negative hele tall på riktig sted. Kunne beskrive plassverdisystemet for de hele tallene, enkle brøker og desimaltall i praktiske sammenhenger, og uttrykke tallstørrelser på varierte måter Kunne avgjøre hvilke situasjoner som ikke krever eksakte svar, gjøre overslag med addisjon og subtraksjon, og vurdere om beregningene gir for store eller små verdier. Forstå multiplikasjon som gjentatt addisjon og som areal Beherske den lille multiplikasjonstabellen begge veier (dvs både kunne at for eksempel 4x8=32 og at 36=6x6=4x9) Kunne avgjøre om et tall er et primtall eller et sammensatt tall Kunne gjøre overslag og e volum av romlige figurer og vite at 1 dm3= 1liter Kunne gjøre overslag og e lengde og areal, med egendefinerte eenheter, og senere med standardiserte eenheter Kunne gjøre om mellom eenhetene mm, cm, dm, m, og kunne bruke hensiktsmessige enheter i praktiske situasjoner Valuta: Kunne veksle mellom mynter og sedler, og bruke penger til kjøp og salg Kunne løse praktiske oppgaver om kjøp og salg som innebærer addisjon og subtraksjon av hele tall (kroner) Temperatur, masse og hul: Kjenne celsiusskalaen og kunne lese av temperatur på ulike termometer, både varmegrader og kuldegrader Kjenne eenhetene gram (g) og kilogram (kg), og kunne bruke enkle eredskaper for masse til å sammenlikne og til å lese av verdier Kjenne eenhetene desiliter (dl) og liter (l), og kunne e opp væske og lese av verdier ved hjelp av ebeger Kunne samle og sortere data på ulike måter, bearbeide dem og kommunisere dem til andre. Kunne lage tabeller og søylediagram og kunne analysere og kommentere hva de viser

5 4.TRINN TALL og ing i Enkle brøker Divisjon Sirkel, polygon og polyeder Kunne definere brøk som del av en hel. Kunne avgjøre hvilke av to brøker med teller lik 1 som er størst og minst. Kunne skrive brøker med symboler. Kunne addere og subtrahere brøker med samme nevner Forstå divisjon som å dele likt Kunne utføre divisjon med naturlige tall i tallområde 0-100, symbolbruk og notasjon, og kunne bruke det i praktiske sammenhenger. Kunne enkle delbarhetsregler for 3 (tverrsum delelig med 3), 4 (de to siste siffer delelig med 4), 5 (tallet ender med 0 eller 5), 10 (tallet ender med 0) Kunne finne alle mulige faktoriseringer av tallene mellom 1 og 100 Forstå sammenhengen mellom de fire regneartene og velge riktig regneart i ulike kontekster Skal kjenne igjen, tegne, beskrive og lage modeller av sirkler og mangekanter (polygon) Vite hva som er sentrum, radius, diameter, tangent, korde, sirkelsektor og sirkelperiferi Kjenne begrepene spiss og stump vinkel, gjenkjenne vinkler på 90º og 45º, og vite at 360º er en hel omdreining Måle vinkler, og vite at sirkelperiferien kan deles i seks like deler ved hjelp av radius. Kjenne igjen, tegne, beskrive og lage modeller av kuler, sylindere og enkle polyeder (for eksempel tetraeder og kube) MÅLING Tid Skal forstå og kunne si og skrive hvilken dato det er, med standard betegnelser Vite at det er 60 minutter i en time og 60 sekunder i ett minutt Kunne klokka med hele og halve timer, kvart over og kvart på, både digitalt og analogt STATISTIKK Innsamling og framstilling av data Kunne regne ut hvor mange dager det er mellom to gitte datoer innenfor samme måned Vite hvor mange dager det er i hver måned og hvor mange dager det er i et år Vite hva som er skuddårsdagen, og hvor ofte den forekommer Skal kunne samle og sortere data på ulike måter, bearbeide dem og kommunisere dem til andre. Kunne lage tabeller og søylediagram og kunne analysere og kommentere hva de viser

6 5.TRINN TALL OG ALGEBRA Multiplikasjon og divisjon Brøkregning - multiplikasjon og divisjon med flersifrede tall - kunne identifisere likeverdige brøker - forstå betydningen av fellesnevner, og kunne sammenlikne brøker med ulike nevnere - kunne plassere brøker på tallinja og ing i Geometriske mønster og koordinat-systemet - kunne lage og utforske ske mønster (for eksempel mangekanter som fyller planet, tesseleringsmønster) - kunne speile, rotere og parallellforskyve ske figurer MÅLING STATISTIKK Tid Valuta Lengde Forholdstall Ulike typer datainnsamling - kunne klokka med minutters nøyaktighet både digitalt og analogt - kunne regne ut tidsintervaller mellom to ulike klokkeslett på samme dag - kunne e tid med stoppeklokke, og kunne regne med minutter og sekunder - kunne lese tidtabeller og tolke dem på varierte måter - kjenne valutaen euro, og kunne regne mellom norske kroner og euro - kunne gjøre om mellom eenhetene mm, cm, dm, m og kunne bruke hensiktsmessige enheter i praktiske situasjoner - kunne forstørre og forminske enkle ske figurer i forholdet 1 : 2 - e opp og blande væsker (for eksempel saft og vann) etter bestemte blandingsforhold - kunne planlegge datainnsamling, lage spørreskjemaer og gjennomføre eksperimenter for innsamling av data og kunne lese, tolke og vurdere hvor nyttige de er

7 6.TRINN TALL OG ALGEBRA og ing i MÅLING Brøkregning Positive/negative tall Perspektivtegning Geometriske mønster og koordinatsystemet Tid Lengde og masse STATISTIKK Sprednings for datamateriale - kunne finne minste felles multiplum ved hjelp av primtallsfaktorisering - kunne forkorte og utvide brøker - kunne gjøre om blanda tall til uekte brøk - kunne addere og subtrahere brøker med ulike nevnere, og skrive svaret på enklest mulig måte - kunne multiplisere og dividere brøk med heltall - kunne multiplisere brøk med brøk, med forkorting og forenkling for hensiktsmessig regning - kunne regne med positive og negative tall - kunne bygge enkle 3-dimensjonale modeller og tegne projeksjonen av dem i planet fra ulike retninger. - kunne lage perspektivtegninger med ett forsvinningspunkt av enkle tredimensjonale modeller - kunne orientere seg i koordinatsystem, kart og rutenett og beskrive posisjoner ved hjelp av koordinater - kunne beskrive plassering og bevegelse (rotasjon og translasjon (parallellforskyvning)) i et koordinatsystem ved hjelp av koordinater på papiret og digitalt - kunne beregne avstander parallelt med aksene i et koordinatsystem - kunne anslå tidsintervaller (minutter, sekunder og tidels sekunder), velge passe eredskaper og gjøre praktiske inger av tid og lengde og regne med fart - kunne anslå avstander (korte og lange), velge passe eredskaper og gjøre praktiske inger av lengde - kunne anslå masse (vekt, lette og tunge gjenstander), velge passe eredskaper og gjøre praktiske inger av masse - forstå hva som menes med median, typetall og gjennomsnitt, og kunne beregne disse for enkle datasett

8 7.TRINN TALL OG ALGEBRA Desimaltall Regningsarter og fremgangsmåter Prosentregning. - forstå desimaltall og posisjonssystemet for desimaltall som tideler, hundredeler, tusendeler osv, og kunne plassere disse på tallinja - kunne bruke forståelsen av multiplikasjon som areal til å utvide regningsartene til desimaltall. Herunder forstå ingsdivisjon og erfare multiplikasjon og divisjon med tall mellom 0 og 1 - utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning i de fire regningsartene, og bruke lommeregner i beregninger - stille opp, regne og forklare bergeninger og framgangsmåter, og argumentere for løsningsmetoder - utforske og beskrive strukturer og forandringer i enkle ske mønster og tallmønster - forstå prosent som hundredel og kunne regne prosent av en størrelse begge veier (hvor mye er p % av noe, og hvor mange prosent er Y av X) - forstå og kunne bruke oppsettet og notasjonen i et regneark - kunne lage og bruke formler i et regneark og ing i MÅLING STATISTIKK Beregning av areal, omkrets og volum Valuta Målestokk Enkel sansynlighetsregning - kunne beregne omkrets og areal av kvadrat, rektangel, parallellogram, rettvinklede trekanter og generelle trekanter, - forstå og kunne formlene - kunne gjøre om mellom eenhetene mm, cm, dm, m, og mellom cm2, dm2 og m2, og kunne bruke hensiktsmessige enheter i praktiske situasjoner - kunne overflate og volum av kuber og prismer - kunne regne ut priser fra en valuta til en annen når kursen er kjent - kunne regne med forholdstall i ulike praktiske sammenhenger - bruke estokk til å beregne avstander og - kunne lage enkle arbeidstegninger og kart - kunne velge riktige og hensiktsmessige eenheter, og kunne regne fra en eenhet til en annen (for eksempel fra meter til centimeter, og fra gram til kilogram) - gjøre eksperimenter og få erfaring med tilfeldighet og store talls lov - erfare sannsynlighet som forholdet mellom gunstige og mulige utfall (for eksempel ved kast av terning, er sannsynligheten 1/6 for å få en 4-er. Hvis en kaster to terninger, er sjansen 3/36 eller 1/12 for å få sum 4; 1-3, 2-2 og 3-1) - kunne vurdere sannsynligheter i praktiske situasjoner som spill og eksperimentering, og beregne sannsynlighet i enkle situasjoner

9 8.TRINN Tall og algebra De fire regningsartene Videreutvikle, bruke og gjøre greie for metoder i hoderegning, Sammenhengen mellom brøk, desimaltall og prosent. Tall på flere former overslagsregning og skriftlig regning med de fire regningsartene Skal kunne regne sikkert mellom de ulike uttrykksformene brøk, desimaltall og prosent Skal forstå og kunne regne med promille Skal kunne dividere brøk med brøk (herunder kunne forenkle brudne brøker, for eksempel 4 ) Skal automatisere brøkregning Skal regne med potenser og kvadratrøtter Skal kunne skrive store og små tall på standardform (av typen 1, og 3, ) og regne med disse Måling Tid, strekning og fart Skal kunne regne med tid, og gjøre om fra timer, minutter og sekunder til desimaltall Skal kunne regne med strekning, tid og fart i praktiske sammenhenger Statistikk og sannsynlighets beregning Regning med estokk og eusikkerhet Enkel kombinatorikk Sannsynlighetsberegning Skal kunne bruke og endre estokk Skal vurdere einstrument og emetoder, og drøfte presisjon og eusikkerhet Skal bruke resultatene fra et kombinatorisk problem til å beregne sannsynligheter Skal beskrive utfallsrom, og kunne beregne sannsynlighet som brøk, desimaltall og prosent Skal finne sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og beregning

10 8.TRINN Geometri og ing i en Konstruksjon Elevene skal med passer og linjal og andre hjelpemidler (papirbretting, programvare for pc) kunne - konstruere parallelle linjer, normaler og midtnormaler - nedfelle en normal til ei rett linje fra et punkt - halvere vinkler - konstruere vinkler på 90º, 60º, halveringer og sammensetninger av disse - konstruere tangenter til en sirkel - bruke at enhver korde er normal til radius, og bruke dette til å finne sentrum til en gitt sirkel - utføre og begrunne konstruksjoner av sammensatte ske figurerer - forstå når to figurer er kongruente Funksjoner Empiriske funksjoner Skal kunne overføre empiriske data fra en tabell til punkter i et koordinatsystem Skal kunne tolke og analysere en empirisk funksjon, gjenkjenne ekstremalpunkter, og uttrykke forløpet for funksjonen verbalt forstå hva om menes med begrepene variabel, konstant og funksjonsverdi kunne skrive og forstå hva som menes med tallparet (x, f(x)), og finne det igjen som et punkt på grafen til f. Funksjonsbegrepet og lineære funksjoner Skal forstå en funksjon som en forskrift som tilordner en verdi til et gitt tall x, og bruke notasjonen f(x) Skal kunne identifisere en funksjon ut fra et funksjonsuttrykk, en tabell, en graf eller en tekst, og kunne oversette mellom de ulike representasjonene for en funksjon der dette er mulig Skal kunne finne stigningstall og konstantledd for en lineær funksjon ut fra to gitte punkter på grafen, både grafisk og ved regning, og skrive den på formen f(x) = ax + b Skal kunne lage en lineær tilnærming til en funksjon ut fra en rekke punkter på grafen, både for hånd og med digitale hjelpemidler

11 9.TRINN Hovedområde Tall og algebra Måling Statistikk og sannsynlighetsberegning Geometri og inger i en Funksjoner Bokstavregning og ligninger Formelberegning i 2 og 3 dimensjoner Proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser Skal kunne regne med bokstavuttrykk, herunder trekke sammen uttrykk, faktorisere, løse opp parenteser, og regne med brøkuttrykk med ett ledd i nevneren. Bruke dette til omregning av formler Skal kunne løse likninger av første grad med én ukjent, både ferdig oppstilte og uoppstilte Skal kjenne Pytagoras setning, og ha erfart at den gjelder (ved for eksempel ulike puslespill) Skal kunne bruke Pytagoras setning til å beregne sider i rettvinklede trekanter Skal kunne forklare hvordan tallet π framkommer som et sk forhold, kunne formelen for omkrets og areal av en sirkel, og bruke dem i beregninger Skal forstå og kunne utlede formelen for areal av alle slags trekanter og firkanter, og kunne bruke dem i beregninger Skal kunne formelen for overflate og volum av kube, prisme, pyramide, sylinder, kjegle og kule, og kunne bruke dem i beregninger Skal kjenne egenskapene til proporsjonale og omvendt proporsjonale størrelser, og kunne avgjøre om to størrelser er proporsjonale eller omvendt proporsjonale ved regning og ved å se på det grafiske bildet av dem Skal kunne gjenkjenne praktiske situasjoner der to størrelser er proporsjonale, omvendt proporsjonale eller beskriver en lineær sammenheng, og selv kunne finne slike eksempler

12 10.TRINN Tall og algebra Måling Geometri og inger i en Funksjoner Hovedområde Økonomi og problemløsning Bokstavregning og ligninger Bearbeiding av statistisk materiale Sprednings i klassedelt materiale Formlikhet og trekantberegning Statistikk og sannsynlighetsberegning Teknologi og design/ mønster Annengradsfunksjoner Skal kunne sette opp enkle budsjett med regneark, og gjøre beregninger omkring privat økonomi Skal kunne finne tallmønster og sette opp bokstavuttrykk som beskriver mønsteret (både rekursive og absolutte formler) Skal kunne utvikle problemløsningsstrategier, og kunne gjennomføre prosjekter med og uten digitale hjelpemidler Skal kunne løse enkle lineære likningssystemer med to ukjente algebraisk (med innsettingsmetode og addisjonsmetode) og grafisk, både ferdig oppstilte og uoppstilte Skal kunne finne relevante opplysninger, søke etter databaser og statistisk materiale, analysere og presentere resultatene Skal kunne vurdere og være kritiske til kilder Skal forstå hva som menes med variasjonsbredde, og kunne beregne denne sammen med andre sprednings som median, typetall og gjennomsnitt, også på klasseinndelt tallmateriale Skal kunne definere hva som menes med formlike trekanter, og bruke dette til å avgjøre om to figurer er formlike Skal kunne bruke formlikhet til å foreta beregninger av vinkler og sider i ske figurer Skal kunne plassere ske figurer i et koordinatsystem, og bruke koordinatene til å finne egenskaper til figurene Utforske, eksperimentere med og resonnere ved hjelp av ske ideer, og knytte dette opp mot teknologi, kunst og arkitektur Skal vite hva som menes med en kvadratisk funksjon Skal kunne gjenkjenne en parabel som en kvadratisk funksjon, og kunne tegne en parabel ut fra et gitt funksjonsuttrykk Skal kunne gi eksempler på praktiske situasjoner der kvadratiske funksjoner kan tjene som en god matematisk modell

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra: Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.

Detaljer

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Matematikk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - å kunne lese i matematikk

Detaljer

plassere negative hele tall på tallinje

plassere negative hele tall på tallinje Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne

Detaljer

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra: 1. sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, uttrykke slike tall på varierte

Detaljer

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014 2015 Årstrinn: 7. årstrinn Lærere: Cordula Norheim, Åsmund Gundersen, Renate Dahl Akersveien 4, 0177 OSLO, Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

Kompetansemål etter 7. årstrinn. Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall MATEMATIKK 6.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA Elevene skal: Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltall.

Detaljer

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn Læreplan i matematikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Tall og algebra Eleven skal kunne: 1. Sammenlikne og regne om hele tal, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform 2. Regne med

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Tema: Tall og tallforståelse sammenligne og omregne hele tall,

Detaljer

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Læringstrapp tall og plassverdisystemet Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tema: Statistikk gjennomføre undersøkelser og bruke databaser

Detaljer

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent,

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9. trinn Lærer: Torill Birkeland Uke Årshjul Geometri Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Detaljer

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matte TRINN: 9.trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra Eleven skal kunne -

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet

Detaljer

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene

Detaljer

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK. -. Trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne TALL OG ALGEBRA sammenligne og omregne hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-38 Tema: Kap.1 «Tall og tallforståelse» sammenligne og omregne hele tall ( ) og tall på standardform,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 9 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Tall og Algebra Analysere sammensatte problemstillinger, identifisere

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 8.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 8.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 8.-10. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN 2015-2016. Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2015-2016 Fag: Matematikk Trinn: 9. klasse Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker,

Detaljer

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen Standarder (gjennom hele semesteret) : - Å kunne uttrykke seg muntlig. Å forstå og kunne bruke det matematiske språket, implementeres

Detaljer

FAG: Matematikk TRINN: 10

FAG: Matematikk TRINN: 10 FAG: Matematikk TRINN: 10 Områder Kompetansemål Fra Udir Operasjonaliserte læringsmål - Breidablikk Vurderingskriteri er Tall og algebra *kunne samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent,

Detaljer

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016

Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 2015/2016 Årsplan matematikk 9. klasse skoleåret 01/01 Læreverk: Faglærer: Grunntall, Elektronisk Undervisningsforlag AS Heidi Angelsen Arbeidsmåter Skriftlig oppgaveløsing, individuelt og i gruppe Muntlig bruk

Detaljer

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Målinger Statistikk, sannsynlighet og Funksjoner Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 3,00 2,25 3,00 Læreverk/materiell:

Detaljer

Årsplan i Matematikk

Årsplan i Matematikk Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon

Detaljer

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011 Tema/kapittel Tidsrom Læreplanmål Arbeidsmåter Vurdering 1. Tall 34 Regne med de 4 regneartene i hele - regneartene 35 tall, desimaltall og

Detaljer

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 37 Tema: Tall og tallforståelse Samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal ( ) og tal

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7 TRINN 2015/2016 Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 7a, 7b, Oppgavebok, Parallellbok og Multi kopiperm, Multi`s hjemmeside, kikora UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune

Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Hovedområde Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale sressurser for 5. trinn Fra Lese-forlivet-planen brukes jevnlig i alle fag

Detaljer

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Fagplan, 4. trinn, Matematikk Fagplan, 4. trinn, Matematikk Måned Kompetansemål - K06 Læringsmål / delmål Kjennetegn på måloppnåelse / kriterier Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: August UKE 33, 34 OG 35. September UKE 36-39

Detaljer

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106

Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Årsplan i 7. klasse matematikk 2016-2106 Antall timer pr : 4 Lærere: Marianne Fjose Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter:

Detaljer

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45 MAL ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6 TRINN 2014/2015. Utarbeidet av: Britt G. Reigstad Læreverk: Multi 6a, 6b, Oppgavebok, Parallellbok, Multi kopiperm og Multi grublishefte 5-7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Statistikk: Elevene skal kunne samle, sortere, notere og illustrere data på formålstjenlige

Detaljer

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn Tall og regning Hva siffer, tall og tallsystem er Hva partall, oddetall, primtall og sammensatte tall er Kunne primtallfaktorisering

Detaljer

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. MATEMATIKK 8. KLASSE ÅRSPLAN Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE 34 35 36 Kapittel 1 Naturlige tall Primtall Faktorisering Hoderegning Tall og algebra punkt: 1, 2, 3 og 4 37 38 Tall og tallforståelse

Detaljer

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Matematikk 7. trinn 2014/2015 Matematikk 7. trinn 2014/2015 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34- Tall 39 - beskrive for desimaltall, rekne med positive og negative heile tal, desimaltall, brøker og prosent, og plassere

Detaljer

Matematikk. Arbeidsgruppe: Revidert 22.01.15:

Matematikk. Arbeidsgruppe: Revidert 22.01.15: Matematikk Arbeidsgruppe: Revidert.0.: Anne Grethe Tjelta DeBoer Helge Dyrøy Per Gunnar Rødland Charlotte Børve Trine Jensen Tastarustå skole Ullandhaug skole Kannik skole Lunde skole Teinå skole Anne

Detaljer

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på

Detaljer

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

- lese og skrive tallene til 100 000 - plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 4. trinn MÅL: beskrive plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar, og uttrykkje

Detaljer

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06) Matematikk i skulen 5. - 7. årssteget Tal og algebra etter 7. steg Beskrive plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, og prosent, og plassere dei på tallinja

Detaljer

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering

Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5 Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34-40 Heile tal Multi 5a s 4-45 42-44 Statistikk s 46-61 -Regne med positive og hele tall. -Bruke, diskutere og utvikle

Detaljer

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering Uke Fagemne (Hentet fra Fagplan) 34 Rutenett og koordinatsystem Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Jeg kan plassere punkter i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Læringsstrategier,

Detaljer

Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn Årsplan Matematikk 2013 2014 Årstrinn: 5. årstrinn Måns Bodemar, Anlaug Laugerud, Karianne Flagstad Moen Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 25.08. 14 Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold

Detaljer

MATEMATIKK. September

MATEMATIKK. September MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke

Detaljer

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Uke nr. Kap. Emne/Tema: Kompetansemål etter 7. årstrinn: 34-39 Kap. 1 Hele tall. Beskrive og bruke Titallsystemet. plassverdisystemet for Tall og Avrunding. desimaltal, rekne med regning Addisjon og positive

Detaljer

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver Årsplan i matematikk for 3. trinn 2015/2016 Lærerverk og bøker: Tusen millioner, oppgavebok og tallbok Uke Mål: eleven skal kunne Tema Arbeidsform Vurdering 34,35,36 T.M s. 4-21 tallene, bruke positive

Detaljer

MATEMATIKK. Tall og algebra: Naturlige tall Elevene skal møte tallbegrepet gjennom eksempler på mange ulike måter, og få innsikt i

MATEMATIKK. Tall og algebra: Naturlige tall Elevene skal møte tallbegrepet gjennom eksempler på mange ulike måter, og få innsikt i MÅL: 1. TRINN Tall telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper bruke tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar gjere overslag over mengder, telje

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO oppdatert 27.08. 15 Tlf: 23 29 25 00 Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 5. årstrinn Eli Aareskjold, Kjetil Kolvik, Cordula K. Norheim Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Læreverk

Detaljer

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK 5.-7. TRINN Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016 Endringer kan forekomme Uke Kompetansemål Innhold Arbeidsmåter Vurdering 34 35 Geometri: Elevene skal kunne lese av, plassere og beskrive posisjoner i rutenett,

Detaljer

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016

Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Årsplan i matematikk 4.klasse, 2015-2016 Antall timer pr uke: 5. timer Lærere: Marte Fjelddalen, Helene V. Foss, Evelyn Haugen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 4A og 4B + Oppgavebok 4 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi

Detaljer

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn Årsplan i matematikk for 10. trinn Uke 34-40 Geometri undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i samband med konstruksjonar og berekningar Begreper. Utregning

Detaljer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/15 TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne: Uke 34-35 36-39 Flersifrede tall - addisjon og subtraksjon med tresifrede tall - ulike

Detaljer

Hovedområder Kompetansemål

Hovedområder Kompetansemål Årstrinn Nr Hovedområder 5 hovedområder 8 9 10 1 Tall og algebra 9 kompetansemål 113 læringsmål 8 9 10 2 Geometri 6 kompetansemål 45 læringsmål 8 9 10 3 Måling 3 kompetansemål 35 læringsmål 8 9 10 4 Statistikk,

Detaljer

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn)

Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Lokal læreplan i matematikk (8. trinn, 9. trinn og 10. trinn) Hoved- områder Tall og Algebra Fokus (læringsmål) Tall Addere, subtrahere, multiplisere og dividere med heltall, flersifrete tall og desimaltall

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Tema: Tall og algebra Kunne skrive tall på ulike måter. Skrive veldig store og små tall

Detaljer

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Årsplan Matematikk 2014-2015 Årstrinn: 9. årstrinn Lærere: Jan Abild, Steffen Håkonsen, Peter Sve, Lena Veimoen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4. Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale

Detaljer

Universell Matematikk Ungdom etter læreplanmål

Universell Matematikk Ungdom etter læreplanmål Universell Matematikk Ungdom etter læreplanmål Læreplanmål Kapittel Innhold Tall og algebra Sammenligne og regne med hele tall, desimaltall, brøk, prosent, promille, tall på standardform og uttrykke slike

Detaljer

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Prosjekt Bedre vurderingspraksis skal arbeide for å få en tydeligere

Detaljer

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE

ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE ÅRSPLANAR FOR 8.TRINN 9.TRINN 10.TRINN ÅRSPLAN MATEMATIKK 8. TRINN STRANDA UNGDOMSSKULE HOVUDEMNE UNDEREMNE MÅL KAP 1 Tal (s.9-62) Kap 2 Brøk (s.63-86) Kap 3 Prosent og promille (s.87-102) Kap 4 Teikning

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 08.09.2014 Faglærer:

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9 Lokal læreplan i Matematikk Trinn 9 1 9. trinn Hovedtema 1 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015

ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord og June Brattfjord Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS

Detaljer

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16

Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp

Detaljer

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK

ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK Begby barne- og ungdomsskole ÅRSPLAN FAG: MATEMATIKK TRINN: 8 Tid Kompetansemål Tema med emner Fokus/grunnleggende STATISTIKK 5 uker - hente fakta ut av tabeller - lese av, tolke og lage ulike diagrammer

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse Årsplan i matematikk 5. og 6. klasse 2008/2009 Årsplan i matematikk - 5. klasse Addisjon og subtraksjon Titallsystemet skoleåret 2008/2009 Emne Mål Innhold Arbeidsmåte Læreverk Beskrive plassverdisystemet

Detaljer

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner

Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. klasse 2011/2012 For hvert kapittel/nytt emne vil det bli laget egne periodeplaner - Gjennom hele året: Vurdering - Ukesluttprøver utgangspunkt i ukas undervisningsmål

Detaljer

Årsplan i Matematikk 7. klasse 2016-2017

Årsplan i Matematikk 7. klasse 2016-2017 Antall timer pr uke: 4 Lærere: Randi Minnesjord Læreverk: Multi 7a og 7b, Gyldendal undervisning Nettstedene: gyldendal.no/multi Moava.org Grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016. Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016. Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering trinn 2015 /2016 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / 2016 Læreverk: : Faktor 3 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen,

Detaljer

Midtun skoles Læreplan i Matematikk

Midtun skoles Læreplan i Matematikk Midtun skoles Læreplan i Matematikk Sist oppdatert: 10.02.2014. LÆREPLAN I MATEMATIKK Formål med faget Matematikk er en del av vår globale kulturarv. Mennesket har til alle tider brukt og utviklet matematikk

Detaljer

PROSJEKT MÅLOPPNÅELSE

PROSJEKT MÅLOPPNÅELSE PROSJEKT MÅLOPPNÅELSE EMNE 1 TALL OG ALGEBRA Sammenligne og regne om hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter. DE FIRE REGNINGSARTENE

Detaljer

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21

Innhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV.. 21 Kapittel 1 Tall...

Detaljer

SAMMENDRAG OG FORMLER

SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER SAMMENDRAG OG FORMLER Nye Mega 8A Kapittel A GEOMETRI LINJE, LINJESTYKKE OG STRÅLE linje stråle linjestykke VINKLER VINKELBEIN OG TOPPUNKT En vinkel har et toppunkt. Denne vinkelen

Detaljer

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8

Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 Lokal læreplan i Matematikk Trinn 8 1 Trinn 8 Hovedtema 1 og 2 Tall og algebra Kompetansemål Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: samanlikne og rekne om heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille

Detaljer

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE

ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FORSLAG TIL FAGPLAN I MATEMATIKK 8. KLASSE- Justert 27.09.2011 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering August og September (ca. 6 uker) Tall og

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2013 / 2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN 2013 / 2014 Læreverk: Faktor 1- matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 06.09.2013 Faglærer:

Detaljer

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...) Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i beskrive referansesystemet og Uke 34-38 Uke 39-40 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2015/2016 Læreverk: Grunntall Lærer: Carl Petter Tresselt "Beskrive og bruke plassverdisystemet for Tall individuell og felles gjennomgang arbeidsinnsats

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i matematikk for 7. trinn 2015/16 Lekser: Elevene får hver uke et lekseark som skal gjøres i lekseboka. Dette leksearket er trening på de fire regneartene, samt

Detaljer

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmål i regning Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter for voksne.

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk 34 35 36 37 38 39 40 42 43 44 45 46 ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk samle, sortere,

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2015/ 2016 Læreverk: Faktor 2 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 20.08.2015 Faglærere:

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2014/ 2015 Læreverk: Faktor 2 matematikk for ungdomstrinnet, Hjardar og Pedersen, Cappelen Vi gjør oppmerksom på at det kan bli forandringer i årsplanen, men emnene vil bli de samme. Frosta skole, 18.08.2014 Faglærere:

Detaljer

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett 34 Tal og algebra behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane samanlikne og rekne

Detaljer

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013 Periodens tema Uke 1-2 Innhold Arbeidsmåter Evaluering/ vurdering Tegning og konstruksjon Mål for det du skal lære: Geometriske ord

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen

Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen Utkast til veiledende nasjonale kjennetegn i matematikk i grunnskolen Utkastet er utarbeidet av en faggruppe bestående av lærere fra ulike skoler i utprøvingen av kjennetegn på måloppnåelse i fag og fagpersoner

Detaljer

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Årsplan Matematikk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer