Statsbudsjettet for 2014: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen. Temanotat 1/2014

Transkript

1 Statsbudsjettet for 2014: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av Temanotat 1/2014

2 Temanotat 1/2014 Statsbudsjettet for 2014: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av Utgitt i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk, januar 2014 Saksansvarlig: Hege Hagevik Bogen Foto omslag: Luth Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunn og analyse i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet for Utdanningsforbundet mener...6 Kommuneøkonomien for Barnehager... 7 Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet for 2014: Tilleggsproposisjonen Utdanningsforbundet mener Kommuneøkonomien for Barnehager Høringsnotat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité om statsbudsjettet for Utdanningsforbundet mener Kommuneøkonomien for Grunnskole og videregående opplæring Høyere utdanning og forskning Høringsnotat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité om statsbudsjettet for 2014: Tilleggsproposisjonen Utdanningsforbundet mener Kommuneøkonomien for Grunnskole og videregående opplæring Høyere utdanning og forskning Høringsnotat til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om statsbudsjettet for Utdanningsforbundet mener Kommuneøkonomien for Barnehager Grunnskole og videregående opplæring Høringsnotat til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om statsbudsjettet for 2014: Tilleggsproposisjonen Utdanningsforbundet mener Kommuneøkonomien for Barnehager Grunnskole og videregående opplæring Utfallet av Kommuner Fylkeskommuner... 42

4 4

5 Innledning Regjeringen Stoltenberg la frem forslag til statsbudsjett 14. oktober Regjeringen Solberg la frem sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 8. november. Utdanningsforbundet har gitt sine kommentarer til budsjettforslaget og tilleggsproposisjonen, dels gjennom innspill via Unio og dels via høringer i Stortingets fagkomiteer. Utdanningsforbundet har deltatt på høringer i familie- og kulturkomiteen, kirke-, utdannings- og forskningskomiteen samt kommunal- og forvaltningskomiteen. I dette temanotatet er høringsnotatene og innspillene til tilleggsproposisjonen gjengitt i sin helhet. Utdanningsforbundet har også levert høringsinnspill til finanskomiteen via Unio. Unio har sammenstilt innspillene fra Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene i sine høringsnotat. Unios notater er publisert som Unios notatserie nr. 7/2013 og nr. 8/2013. Dette temanotatet gjengir også utfallet av Stortingets behandling av budsjettforslaget. Stortinget behandler først budsjettfordelingen på rammeområder, etter innstilling fra finanskomiteen. Fagkomiteene behandler fordelingen av kapitler og poster innenfor de ulike rammeområdene. Endelig stortingsvedtak kommer deretter suksessivt etter at komiteinnstillingene foreligger. Den siste budsjettinnstillingen ble behandlet av Stortinget 13. desember

6 Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet for 2014 Utdanningsforbundet mener Kommunesektorens frie inntekter i 2014 må økes med 2 mrd. kroner utover regjeringens forslag blant annet for å dekke demografi- og pensjonskostnadene og styrke kvaliteten i utdanningssektoren. Finansieringen av barnehagene har uheldige insentivvirkninger til innsparingstiltak i hele sektoren og må revideres. En konsekvens er at mange kommuner vurderer å privatisere flere barnehager for å spare penger. To barnehageopptak og utvidet rett til barnehageplass kommer for tidlig. Med mindre det bevilges midler til andre kvalitetsfremmende tiltak, vil utvidelsen føre til ytterligere press på kvaliteten i sektoren med dårligere barnehagetilbud som resultat. Antall dispensasjoner fra kravet om godkjent barnehagelærerutdanning for styrer og pedagogisk leder har stabilisert seg på et historisk høyt nivå. Statsbudsjettet mangler konkrete og målrettede tiltak rettet mot kompetanseheving og rekruttering. Kommuneøkonomien for 2014 Regjeringen Stoltenbergs økonomiske opplegg for kommunesektoren i 2014 er ikke tilstrekkelig til å gi en voksende befolkning et like godt tjenestetilbud som i år. Utdanningsforbundet mener at det må satses sterkere på utdanning. Den økonomiske situasjonen ellers i Europa viser at det er viktig å satse på utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskapning og utvikling. Stramt budsjett for 2014 Stoltenberg-regjeringen satte seg viktige mål for utviklingen i velferdstjenestene, blant annet rett til barnehageplass for alle barn i alderen 1 5 år og nasjonale regler for lærertetthet. Målet om full barnehagedekning er nådd. Vektleggingen av kvantitet har ofte gått på bekostning av kvalitet. Utdanningsforbundet mener at det er på tide å rette oppmerksomhet om kvaliteten i de kommunale velferdstjenestene. Statsbudsjettet legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner i 2014, tilsvarende en realvekst på 2,0 prosent. Av den samlede veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter fordeler seg med henholdsvis 4,3 mrd. kroner til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Det reelle økonomiske handlingsrommet til kommunesektoren har økt med omlag 11½ mrd. kroner siden 2005 når det justeres for økte demografiutgifter, pensjonskostnader og rentekostnader. Mye av dette handlingsrommet har blitt brukt på andre områder enn barnehage og skole, for eksempel har vedlikehold 6

7 av det fylkeskommunale veinettet tatt en vesentlig del av de «frie inntektene». Kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet må derfor skje gjennom effektivisering eller på bekostning av andre tjenesteområder. Figur 1: Frie inntekter og økonomisk handlingsrom i kommunesektoren Anslag på kommunesektorens handlingsrom i Økning i frie inntekter 5,2 mrd demografisk utgiftsvekst - utelatt fra ny beregning -2,8 mrd -0,3 mrd økte pensjonskostnader -1,8 mrd Dem Rente Pensj Pris Frie Rom ekstra vedl. av fylkesveier - heltidsbrannmenn, helsestasjons- og skolehelsetjeneste -0,5 mrd -0,2 mrd - ressurskrevende tjenester -0,2 mrd Økonomisk handlingsrom -0,6 mrd Utdanningsforbundet er redd stram kommuneøkonomi og økt gjeld vil redusere kommunenes mulighet til å vedlikeholde realkapitalen og investere for en økende befolkning. Barnehager Utdanningsforbundet har i flere runder påpekt viktigheten av økt pedagogtetthet og flere ansatte i barnehagene. Budsjettforslaget legger ikke opp til flere barnehagelærere. Det er heller ikke lagt inn rekrutteringstiltak som vil kunne ha noen effekt på kvaliteten i barnehagene. Utdanningsforbundet har særlig etter overgangen til rammefinansiering, uttrykt bekymring for kvaliteten i barnehagene. Strammere barnehagebudsjett og et sterkt insentiv til innsparing og budsjettkutt er særlig fremtredende for sektoren. Finansieringen av sektoren må evalueres Finansieringen av sektoren har uheldige insentivvirkninger. Særlig uheldig er den direkte koblingen mellom driftstilskuddet til henholdsvis kommunale og private barnehager. Koblingen gir kommunene et sterkt insentiv til å kutte i budsjettene i sine egne barnehager fordi dette også gir økonomiske gevinster i form av redusert tilskudd til de private barnehagene i kommunen. Dette rammer kvaliteten i hele sektoren, kommunale så vel som private barnehager. Finansieringen virker dessuten som et direkte insentiv for enkelte kommuner til ytterligere privatisering av barnehagene. I beslutningsgrunnlaget for privatiseringen av Oslos barnehager presenteres følgende innsparingspotensiale ved privatiseringen: (1) den direkte besparelsen ved at kontraktsbeløpet 7

8 kommunen betaler til den konkurranseutsatte barnehagen er lavere enn det driftskostnadene var i kommunal regi og (2) at konkurranseutsettingen av barnehagene som er dyrest i drift vil trekke ned de gjennomsnittlige driftskostnadene per barn i kommunen og dermed trekke ned tilskuddssatsen per barn i private barnehager. Med en finansiering som gir sterke insentiver til budsjettkutt i barnehagene og driftskostnader i barnehagene der cirka 80 prosent er kostnader knyttet til lønn og pensjon til de ansatte, er det naturlig å tenke seg at lønn og pensjon er de postene som rammes hardest av innsparingen. Likeverdige lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i kommunale- og private barnehager Budsjettforslaget tar stadig sikte på å oppnå økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager og foreslår 169,5 mill. kroner i 2014 for å dekke helårseffekten av opptrappingen av tilskuddet fra 92 til 96 prosent i Økningen i minimumstilskuddet skal legge til rette for å jevne ut forskjellene mellom kommunale og private barnehager i forhold til antall barn per voksen og lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte. Etter planen skal tilskuddssatsen til de private barnehagene trappes opp til 100 prosent av de kommunale barnehagenes driftstilskudd innen utgangen av Når det prosentvise minimumstilskuddet til private barnehager trappes opp vil insentivet til budsjettkutt i kommunale barnehager med påfølgende reduksjon i tilskuddet til de private forsterkes ytterligere. Det er også uheldig at den absolutte størrelsen på private barnehagers tilskudd øker uten at det følger krav til bruken av midlene. I hele denne perioden med opptrapping av tilskuddene til de private barnehagene har det vært et argument at kommunene ikke kan stille krav om tariffavtale ved tildeling av tilskudd til private aktører fordi private og kommunale barnehager økonomisk sett har blitt forskjellsbehandlet. Når opptrappingen nå nærmer seg likeverdig behandling er det viktig at nasjonale myndigheter starter på arbeidet med en endring av regelverket som ikke bare likebehandler private og kommunale barnehager i forhold til tilskudd, men også likebehandler private og kommunale barnehager når det gjelder krav til bruken av tilskuddene. En gjennomgang av lovverket må sikre at de ansatte i private og kommunale barnehager i større grad er sikret likeverdige lønns- og arbeidsvilkår enn det som er tilfelle i dag, for eksempel ved at kommunene får anledning til å stille krav om tariffavtale ved tildeling av tilskudd. En gjennomgang av lovverket må dessuten sørge for at lovverket stiller strengere krav til kvaliteten i sektoren på en måte som i større grad sikrer at offentlige barnehagemidler kommer barna til gode. Flere barnehageopptak gir ytterligere satsing på kvantitet fremfor kvalitet Det foreslås 241 mill. kroner til gradvis opptrapping til to barnehageopptak i året. Opptrappingen innebærer at barn født i september og oktober skal ha rett til barnehageplass fra februar året etter. I bevilgningen ligger det også en plan om videre opptrapping over tre år inntil retten er utvidet til å gjelde alle barn født i perioden september til februar. 8

9 Tabell 1: Brutto bevilgningsbehov, mill. kroner Brutto bevilgningsbehov ved opptrapping over 3 år Kilde: Kunnskapsdepartementet Utdanningsforbundet skjønner intensjonen bak forslaget om en opptrapping til to opptak, men mener at det kommer for tidlig, og at midlene heller må benyttes til tiltak som kan heve kvaliteten for de barna som allerede har plass i barnehagene. Dersom det utvides til flere opptak allerede nå, uten at det bevilges midler til andre kvalitetsfremmende tiltak, risikerer vi ytterligere press på kvaliteten i sektoren med et dårligere barnehagetilbud som resultat. Utvidet rett til barnehageplass vil også gi et ytterligere press på den generelle bemanningen i barnehagene. En bemanningsnorm for barnehagene er planlagt innført innen En slik norm vil bidra til å sikre at størrelsen på barnegruppene er forsvarlig med en grunnbemanning på en voksen per tre barn for barn under tre år og en voksen per seks barn for barn over tre år. Kostnaden ved innføringen av en bemanningsnorm er i anslått til 830 mill. kroner og planene for innføringen av normen tar forbehold om at det er budsjettmessig dekning for tiltaket. Utdanningsforbundet beklager at regjeringen ikke prioriterer denne satsingen allerede i 2014-budsjettet. Dispensasjoner fra utdanningskravet på historisk høyt nivå Tallet på dispensasjoner fra kravet om godkjent barnehagelærerutdanning for styrer og pedagogisk leder har stabilisert seg på i overkant av ansatte, et historisk høyt nivå. For å redusere antall dispensasjoner må det satses på kompetanseheving blant barnehageansatte, det må rekrutteres flere til barnehagelærerutdanningen og allerede utdannede barnehagelærere må rekrutteres tilbake til barnehagene. 50 prosent av de som er utdannet barnehagelærere jobber per i dag andre steder. Det foreliggende statsbudsjettet mangler konkrete og målrettede tiltak rettet mot kompetanseheving og rekruttering. 9

10 Figur 3: Antall ansatte med dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning Fra forskrift om bemanning i barnehager: «Det skal være minimum en pedagogisk leder per barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder per 7 9 barn når barna er under tre år og barnas oppholdstid er over seks timer.» Forskrift 16. desember 2005 nr om pedagogisk bemanning, 1 Norm for pedagogisk bemanning Kilde: KOSTRA 10

11 Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet for 2014: Tilleggsproposisjonen Utdanningsforbundet mener Kommunesektorens frie inntekter for 2014 må økes utover tilleggsproposisjonens forslag. Økningen i frie inntekter som foreslås er ikke engang tilstrekkelig til å dekke kjente betalingsforpliktelser. Det er flere positive tiltak som foreslås for barnehagesektoren. Utdanningsforbundet støtter særlig reverseringen av to barnehageopptak, og mer penger til lederutdanning for styrerne. Dette er viktige tiltak som kan lette på presset mot kvaliteten i sektoren. Når regjeringen fremskynder opptrappingen mot likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager, må det også stilles krav til bruken av de ekstra midlene. Utdanningsforbundet ser frem til at opptrappingen når full likebehandling og det kan stilles strengere krav til bruken av midlene også i ikke-kommunale barnehager. Det er positivt at etter- og videreutdanning av lærere prioriteres i budsjettet. På sikt må også barnehagelærere omfattes av tiltaket. Kommuneøkonomien for 2014 Økningen i de samlede inntektene for kommunesektoren blir 0,2 mrd. kroner lavere i tilleggsproposisjonen. Kommuneøkonomien er stram også i den nye regjeringens opplegg. Økningen i kommunesektorens frie midler utvides fra 5,2 mrd. kroner til 5,5 mrd. kroner. Men økningen er allerede bundet til nye oppgaver. De ekstra 0,3 mrd. kronene i frie inntekter går i sin helhet til fylkeskommunenes vedlikehold av fylkesveier, mens økningen i primærkommunenes inntekter er på samme nivå som før. Det økonomiske handlingsrommet er fortsatt negativt. Tabell 1: Kommunesektorens økonomiske handlingsrom i 2014 Økning i frie inntekter 5,5 mrd. - Demografisk utgiftsvekst 2,8 mrd. - Utelatt fra ny beregning 0,3 mrd. - Økte pensjonskostnader 1,8 mrd. - Ekstra vedlikehold av fylkesveier 0,8 mrd. - Heltidsbrannmenn, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 0,2 mrd. - Ressurskrevende tjenester 0,2 mrd. = Økonomisk handlingsrom - 0,6 mrd. Utdanningsforbundet mener at kommunesektorens økonomiske rammer må økes ytterligere for å legge til rette for en satsing på utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskapning og utvikling. 11

12 Barnehager Utdanningsforbundet er tilfreds med flere av tiltakene som foreslås i tilleggsproposisjonen. Men proposisjonen mangler forslag til en umiddelbar endring i finansieringen av sektoren. Så lenge koblingen mellom driftstilskuddet til kommunale og private barnehager består, og så lenge regelverket ikke har strenge og klare kvalitetskrav til pedagog- og bemanningstetthet, vil kvaliteten i barnehagesektoren fortsatt være under press. Reverserer to barnehageopptak Ny regjering foreslår å reversere to barnehageopptak. Utdanningsforbundet støtter dette forslaget og mener at utvidet rett til barnehageplass ville ha kommet for tidlig dersom det ble innført nå. Det er heller nødvendig med en sterkere satsing på kompetanse og økt bemanning i barnehagesektoren. Opptrapping mot likeverdig behandling Videre foreslår regjeringen å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 96 til 98 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig støtte med virkning fra 1. august Forslaget innebærer en merutgift til ikke-kommunale barnehager på 69 mill. kroner. Utdanningsforbundet mener at det er positivt at private barnehager har de samme økonomiske forutsetningene for å levere et kvalitativt like godt barnehagetilbud som kommunale barnehager, men det er uheldig at det ikke er knyttet krav til bruken av de ekstra midlene. Utdanningsforbundet ser frem til at opptrappingen når full likebehandling og det kan stilles strengere krav til bruken av midlene også i ikke-kommunale barnehager. Sterkere satsing på kompetanseheving Ny regjering satser sterkere på kompetanseheving gjennom å bedre lederutdanningen for styrere i barnehagene. Bevilgningsforslaget øker med 10 mill. kroner. Gode og kompetente styrere er viktige for å utvikle gode barnehager. Tiltaket kan bidra til i større grad å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i barnehagesektoren. Reverserer Stoltenberg-regjeringens plan om å redusere maksimal foreldrebetaling Regjeringen reverserer reelt redusert makspris og stopper således Stoltenberg-regjeringens opptrapping mot maksimal foreldrebetaling på kroner. Det betyr at maksimal foreldrebetaling øker med 75 kroner per måned fra Prisøkningen er ventet å redusere etterspørselen etter barnehageplasser noe, samt øke etterspørselen etter kontantstøtte for ettåringer. Prisøkningen kan slik sett bidra til å lette presset på kvaliteten i barnehagetilbudet for de minste. Netto gevinsten for kommunene ved denne endringen bør brukes på økt bemanning. 12

13 Høringsnotat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité om statsbudsjettet for 2014 Utdanningsforbundet mener Kommunesektorens frie inntekter i 2014 må økes med 2 mrd. kroner utover regjeringens forslag blant annet for å dekke demografi- og pensjonskostnadene og styrke kvaliteten i utdanningssektoren. Midlene til øremerkede lærerstillinger til utvalgte ungdomsskoler må etter en tid følges opp med endringer i regelverket som sikrer en nasjonal norm for lærertetthet i hele grunnopplæringen. Kompetanseutvikling og videreutdanning må prioriteres høyere. Det må innføres tiltak som bidrar til at skoleeier i større grad legger til rette for at lærerne får gjennomføre etter- og videreutdanning. Det er fortsatt høyt frafall fra videregående opplæring. Rett til påbygging etter oppnådd fagbrev retter seg direkte mot en elevgruppe der frafallet er stort og kan slik sett virke positivt på frafallsprosenten i videregående. For at vi skal lykkes i arbeidet mot frafall er det imidlertid vesentlig at lærerinnsatsen styrkes også i videregående. Rammetilskuddene til fylkeskommunene må ta hensyn til at elevene i videregående skole blir eldre. Antall elever har langt passert antall innbyggere i alderen 16 til 18 år. Det er nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet for høyere utdanning. Den resultatbaserte undervisningskomponenten bør endres slik at institusjonene mottar 80 prosent ved studentopptak og 20 prosent ved uteksaminering, mot dagens Kommuneøkonomien for 2014 Regjeringen Stoltenbergs økonomiske opplegg for kommunesektoren i 2014 er ikke tilstrekkelig til å gi en voksende befolkning et like godt tjenestetilbud som i år. Utdanningsforbundet mener at det må satses sterkere på utdanning. Den økonomiske situasjonen ellers i Europa viser at det er viktig å satse på utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskapning og utvikling. Frie inntekter må økes med 2 mrd. kroner Utdanningsforbundet mener at kommunesektorens frie inntekter i 2014 må økes med 2 mrd. kroner ut over forslaget i statsbudsjettet. Stoltenberg-regjeringens forslag er ikke tilstrekkelig til å dekke demografisk utgiftsvekst, økte pensjonskostnader og andre kjente «ekstraforpliktelser». Stoltenberg-regjeringen satte seg viktige mål for utviklingen i velferdstjenestene, blant annet rett til barnehageplass for alle barn i alderen 1 5 år og nasjonale regler for lærertetthet. Målet om full barnehagedekning er nådd. Vektleggingen av kvantitet har ofte gått på bekostning av kvalitet. Utdanningsforbundet mener at det er på tide å rette oppmerksomhet mot kvaliteten i de kommunale velferdstjenestene. 13

14 Meget stramt kommuneopplegg for 2014 Statsbudsjettet legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,7 mrd. kroner i 2014, tilsvarende en realvekst på 2,0 prosent. Av den samlede veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst på 1,7 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i Revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter fordeler seg med henholdsvis 4,3 mrd. kroner til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Det reelle økonomiske handlingsrommet til kommunesektoren har økt med omlag 11½ mrd. kroner siden 2005 når det justeres for økte demografiutgifter, pensjonskostnader og rentekostnader. Mye av dette handlingsrommet har blitt brukt på andre områder enn barnehage og skole, for eksempel har vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet tatt en vesentlig del av de «frie inntektene». Kvalitetsforbedring i tjenestetilbudet må derfor skje gjennom effektivisering eller på bekostning av andre tjenesteområder. Figur 1: Frie inntekter og økonomisk handlingsrom i kommunesektoren Anslag på kommunesektorens handlingsrom i Økning i frie inntekter 5,2 mrd - demografisk utgiftsvekst -2,8 mrd - utelatt fra ny beregning -0,3 mrd - økte pensjonskostnader -1,8 mrd - ekstra vedl. av fylkesveier -0,5 mrd - heltidsbrannmenn, helse- -0,2 mrd stasjons- og skolehelsetjeneste - ressurskrevende tjenester -0,2 mrd Dem Rente Pensj Pris Frie Rom Realvekst , mrd kroner. Økonomisk handlingsrom -0,6 mrd Kilde: Nasjonalbudsjettet, TBU, KS. Sterk økning i demografiutgiftene Den demografiske utviklingen med flere barn i barnehage- og skolealder og flere eldre øker utgiftene i kommunesektoren, gitt uendret kvalitet og dekningsgrad. Det demografiske utgiftsbehovet er beregnet under forutsetning av konstante gjennomsnittskostnader og konstant dekningsgrad og er et uttrykk for kostnadsøkning ved tjenestetilbudet knyttet til befolkningsøkning og endret befolkningssammensetning. Det reelle utgiftsbehovet har imidlertid historisk sett vært større enn beregningene har lagt til grunn. Beregningene fanger ikke opp økning i pensjonskostnader, investeringsbehov knyttet til tjenestetilbudet eller eventuelle økte gjeldskostnader. 14

15 Demografiberegningene i statsbudsjettet 2014 er gjort etter «ny beregningsmetode», jf. rapport fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi i april Mens det gamle beregningsopplegget ville ha omfattet 84 prosent av kommunesektorens utgifter, reduseres utgiftsandelen til 77 prosent i det nye beregningsopplegget. Begrunnelsen for reduksjonen er et ønske om en tydeligere avgrensning av individrettede tjenester. Det gamle beregningsopplegget ville ha gitt en vekst i demografiutgiftene knyttet til oppgaver som finansieres av de frie inntektene på 3,1 mrd. kroner, det vil si 0,3 mrd. kroner mer enn det reviderte beregningsopplegget. Utdanningsforbundet mener at det er uheldig at det nye beregningsopplegget skjuler større deler av den reelle kostnadsveksten for kommunesektoren. Kostnader til kommunal administrasjon og fylkesveier er ikke direkte individrettede kostnader, men like fullt reelle kostnader for kommunesektoren. Økte pensjonskostnader Beregningsmetoden for økte demografikostnader (den gamle og den nye) fanger heller ikke opp økningen i pensjonskostnader. Utdanningsforbundet mener at det er behov for at pensjonskostnadene reflekteres fullt ut i både beregningsmetoden for demografisk utgiftsvekst og i den kommunale deflatoren. Kommunale tjenestepensjoner er fondert og alle fremtidige rettigheter skal være betalt og satt av på fond i livselskapene eller i egne pensjonskasser. Fondenes avkastning er avhengig av utviklingen i rente- og aksjemarkedet. Svak avkastning øker kommunesektorens pensjonskostnader. Dette er hovedforklaringen på at pensjonskostnadene for kommunesektoren øker. I motsatt retning virker indekseringen av løpende pensjoner som trekker ned veksten i pensjonskostnadene. Økte pensjonskostnader må også dekkes av økningen i kommunesektorens frie inntekter. Det er usikkerhet knyttet til de foreløpige beregningene av pensjonskostnadene for Men Kommunal- og regionaldepartementet har gjort et grovt anslag i statsbudsjettet som tilsier at veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i 2014 vil være i størrelsesorden 1,75 mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Kommunesektorens gjeld fortsetter å øke Netto gjeld i kommunesektoren har steget til 42 prosent av inntektene. Trekker en fra lån som er gebyrfinansierte og lån der staten dekker rentekostnadene, hadde kommunesektoren ved utgangen av 2012 en samlet netto renteeksponert gjeld på om lag 28 prosent av inntektene, eller 126 mrd. kroner. Dersom rentenivået stiger med ett prosentpoeng, vil det medføre økte netto renteutgifter for kommunesektoren på nær 1,3 mrd. kroner. 15

16 Figur 2: Netto driftsresultat i kommunesektoren. Prosent av driftsinntekter Netto driftsresultat Gj.snitt Gj.snitt Rentens betydning for kommunesektorens gjeld og pensjonsforpliktelser Bruttogjeld fratrukket gjeld hvor staten dekker avdrag og renter og fratrukket bankinnskudd mv. utgjør kommunesektorens netto rentebærende gjeld. Denne anslås i 2014 til 126 mrd. kroner eller 28 pst av inntektene. Ett prosentpoeng økning i renta utgjør da nær 1,3 mrd. kroner i økte utgifter. Kommunesektorens fonderte pensjonsmidler anslås til om lag 332 mrd. kroner i Økt rente på pensjonsfondenes rente- og obligasjonsplasseringer gir reduserte pensjonskostnader. Nasjonalbudsjettet anslår en svak økning i pengemarkedsrentene fra 2013 til De fleste prognosemiljøer anslår at økningen vil tilta i 2015 og Økte renter må dekkes av økningen i de frie inntektene. Stram kommuneøkonomi svekker netto driftsresultat Netto driftsresultat viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt og er et uttrykk for hva kommuner og fylkeskommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Skiftende regjeringer og KS har omtalt netto driftsresultat som hovedmål for økonomisk balanse i kommuner og fylkeskommuner. Det har vært enighet om å betrakte en kommuneøkonomi med netto driftsresultat på 3 prosent av driftsinntektene eller høyere som «sunn» og i finansiell balanse. De siste syv årene har netto driftsresultat i gjennomsnitt ligget på 2,9 pst, mens de åtte foregående hadde et gjennomsnitt på 1,6 pst. Utdanningsforbundet er redd stram kommuneøkonomi og økt gjeld vil svekke netto driftsresultat framover. Det vil redusere kommunenes mulighet til å vedlikeholde realkapitalen og investere for en økende befolkning. Grunnskole og videregående opplæring Regjeringen Stoltenberg programfestet en lærerressursnorm for skoleverket i Soria Moria 2. Her het det at «regjeringen vil legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole». Statsbudsjettet for 2014 var regjeringen Stoltenbergs siste mulighet til å sikre ressursene til skolene gjennom en slik regulering. 16

17 Øremerkede lærerstillinger til ungdomstrinnet De nasjonale tallene for lærertetthet målt ved gruppestørrelser har vært relativt stabile over tid. Gruppestørrelse 1 og 2 har ligget på henholdsvis om lag 14 og 17. Det er imidlertid store lokale variasjoner. Særlig er presset på lærerressurser stort i sentrale strøk. I over 60 prosent av fylkene er tendensen at forskjellene øker mellom kommunene. Dette utfordrer overordnede prinsipper om likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring. I stedet for en nasjonal norm for lærertetthet for hele grunnopplæringen, ble det fra august 2013 opprettet en ordning med øremerkede lærerstillinger til ungdomstrinnet. Ordningen gjelder ungdomsskoler der gruppestørrelse 2 var større enn 20 og der gjennomsnittlige grunnskolepoeng for skolen lå under landsgjennomsnittet på måletidspunktet (august 2011). I statsbudsjettet for 2014 er det foreslått å bevilge 217 mill. kroner for å kompensere for helårseffekten av tiltaket. For skoler som mottar disse øremerkede midlene kan tiltaket oppfattes som om en regel om minste lærertetthet er innført. Men ressursene fordeler seg annerledes på skolene enn de ville ha gjort med en generell norm der gruppestørrelse 2 var eneste kriterium for tildeling. Evalueringen av ordningen kan belyse konsekvenser av høyere lærertetthet på de skolene som er tildelt ekstra ressurser. Det er vesentlig at en slik evaluering også omfatter en vurdering av konsekvensene på de skolene som ikke er tildelt øremerkede lærerstillinger. Utdanningsforbundet mener at det øremerkede tilskuddet må følges opp av en forpliktende opptrappingsplan som sikrer fremtidige ressurser til hele grunnopplæringen. Utvidelse av valgfagsordningen på ungdomstrinnet Regjeringen foreslår å innføre valgfag for 10. trinn fra høsten Det er foreslått å bevilge 71,2 mill. kroner til formålet i Innføringen av valgfag for 10. trinn kommer i tillegg til innføring av valgfag på 8. trinn høsten 2012 og 9. trinn i Utdanningsforbundet har tidligere påpekt at valgfagsordningen er underfinansiert. Syv nye læreplaner i valgfag har vært på høring og skolene kan velge mellom 15 ulike valgfag fra høsten Dersom skolene skal få mulighet til å tilby en viss bredde av disse valgfagene, må finansieringen trappes opp. Ellers blir bredden i valgfagstilbudet en symbolsk øvelse mens realiteten for mange vil være det minimum kommunene er forpliktet til, nemlig to valgfag. Kompetanseutvikling og videreutdanning må prioriteres høyere Dagens ordning med etter- og videreutdanning av lærere videreføres. Til tross for at finansieringen av ordningen er gunstig for skoleeier, følger ikke disse i tilstrekkelig grad opp sine forpliktelser. Resultatet er for lav deltakelse. Utdanningsforbundet er bekymret for denne lave deltakelsen og mener at det må innføres tiltak som bidrar til at skoleeier i større grad legger til rette for at lærerne får gjennomføre etterog videreutdanning. Det er fortsatt høyt frafall fra videregående opplæring Rundt 70 prosent av norske ungdommer fullfører videregående opplæring med studiekompetanse eller fagbrev innen fem år. For enkeltindividet kan frafall fra videregående medføre svært uheldige konsekvenser. Blant unge mellom 20 og 24 år som ikke har fullført videregående opplæring, står 1 av 5 17

18 utenfor arbeidslivet og skolegang. For unge som har fullført videregående, er det tilsvarende tallet 1 av 20. Nesten alle unge som mottar uføretrygd, har falt ut av videregående opplæring. På grunn av dette har frafall fra videregående store samfunnsmessige konsekvenser. I følge regjeringen er det å hindre frafall et av de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller i landet. Det er viktig å ha et bredt spekter av tiltak mot frafall. Når Ny GIV nå er i ferd med å avsluttes som et treårig prosjekt, må tiltakene som har vist seg virkningsfulle videreføres på en måte som sikrer ressursene til «Ny GIV»-elevene. Samtidig er det viktig å påse at kvaliteten heller ikke svekkes for resten av elevene. For at vi skal lykkes i arbeidet mot frafall er det vesentlig at lærerinnsatsen styrkes også i videregående. Regjeringen foreslår å innføre rett til påbygging etter oppnådd fagbrev. Hensikten med å innføre denne retten er å sikre at flere fullfører videregående med yrkeskompetanse i stedet for å gå over til påbygg midt i opplæringsløpet mot fagbrev. Tiltaket retter seg direkte mot en elevgruppe der frafallsprosenten er stor og kan slik sett virke positivt på frafallsprosenten i videregående. Rammetilskuddet til fylkeskommunene må oppdateres etter utviklingen i elevtallet i videregående I henhold til statistikken svekkes brutto lærerinnsats i videregående målt ved antall elever per lærer. Utdanningsforbundet følger feltet tett og advarer mot større elevgrupper i videregående. Hvis lærerinnsatsen fortsetter å utvikle seg negativt, vil det blant annet være ødeleggende i kampen mot frafall. Fylkeskommunene får sine rammetilskudd ut fra blant annet antall innbyggere år i fylket. Rammetilskuddet skal blant annet finansiere videregående opplæring. Siden skoleåret 2010/11 har imidlertid antall elever i videregående passert antall åringer. Figur 3: Folketall og elevtall i videregående opplæring Ungdom år, bostedsfylke Elever ved videregående skoler, skolefylke Kilde: KOSTRA 18

19 Utviklingen kan tyde på at elevene i videregående opplæring blir eldre. Det demografiske utgiftsbehovet beregnes ut fra antall åringer i fylkeskommunene. Når fylkeskommunene får tilskudd ut fra antall åringer og antall elever i videregående overstiger ungdom år, er det på høy tid at finansieringen av fylkeskommunene også evalueres og oppdateres. I motsatt fall får fylkeskommunene langt flere elever enn finansieringssystemet tar høyde for med ytterligere press på ressursene som resultat. Høyere utdanning og forskning Det er viktig at universitets- og høyskolesektoren har arbeidsvilkår som virker rekrutterende. Nær 20 prosent av de ordinære vitenskapelige ansatte i UH-sektoren er midlertidig tilsatt. Omfanget av midlertidig tilsetting ved universitetene og høyskolene er alvorlig for den enkelte ansatte og et problem for fagmiljøenes mulighet for langsiktig planlegging. Utdanningsforbundet etterlyser tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte. Studieplasser og studiekvalitet Økningen i studieplasser har siden 2006 vært stor. Regjeringen Stoltenberg varslet 400 nye studieplasser for skoleåret 2014/15 og foreslår en bevilgning på nesten 19 mill. kroner til dette. Utdanningsforbundet mener at det er behov for å øke utdanningskapasiteten ytterligere. Nye tall fra SSB viser at det vil være økende behov for lærere med høyere utdanning i årene framover. Skal alle studentene sikres tilgang til god, forskningsbasert utdanning er det nødvendig å prioritere ressurser til stillinger, infrastruktur og bygg som setter sektoren i stand til å kunne ta i mot den forventede studentveksten. Utdanningsforbundet mener det bør utarbeides en plan for hvordan vi skal sikre tilgangen til og utbygge høyere utdanning. Det bør avsettes 5 mill. kroner på budsjettet for å starte et slikt arbeid. Vi foreslår at det bevilges 10 mill. kroner over KDs budsjett (Kap 260) til umiddelbare tiltak for å starte utbygging av tilbudet innen lærerutdanningen i tråd med den nye regjeringens løfte om etterutdanning. De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 pst. av de samlede kostnadene. I 2010 ble 27,5 pst. av studiepoengsenhetene ved statlige universiteter og høyskoler produsert med 40 pst. finansiering. Dette er en trussel mot utdanningskvaliteten og den forskningsbaserte undervisningen ved institusjonene og det er nødvendig å sikre bedre balanse mellom finansieringen og den faktiske studentmengden i systemet. Det er derfor nødvendig å dempe insentivvirkningen i utdanningskomponenten i finansieringssystemet. Fullfinansiering av studieplassene vil koste 1,7 mrd. kroner, etter departementets egne satser. Utdanningsforbundet foreslår at den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten reduseres fra 40 pst. til 20 pst. slik at 80 pst av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 pst. etter to år. 19

20 Utdanningsforbundet foreslår at det i denne omgang bevilges 250 mill. kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å sikre kvaliteten innen høyere utdanning. Ved å knytte ekstrabevilgningen opp mot utdanningskvalitet og arbeidet med redusert midlertidighet, ville man samtidig få mer effektive insentiver for å fremme fast tilsetting i sektoren. Forskning Regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2014 innebærer en videreføring av dagens politikk for forskning. Det gir et forskningsbudsjett med en realvekst på ca. 1,8 pst. som primært går til bygg og infrastruktur. Det beste signalet i budsjettet er forslaget om å innføre en langtidsplan for forskning og høyere utdanning i Utdanningsforbundet er svært positiv til og støtter innføringen av en langtidsplan. Det er et godt grep som kan gi institusjonene økt handlingsrom for kvalitetsheving og prioritering av ressurser og med det skape en lenge etterspurt langsiktighet i norsk forskning. Det er fortsatt slik at Norge investerer minst i Norden på forskning. For å snu dette bildet er det nødvendig å tidfeste målsettingen for opptrapping av forskningsinnsatsen og knytte det til en årlig opptrappingsplan. De foreslåtte økningene i forskningsbevilgninger i statsbudsjettet går primært til bygg og infrastruktur, hvor særlig to nye forskningsfartøy utgjør en betydelig andel av veksten. Dette er finansiering til gode formål som Utdanningsforbundet støtter. Imidlertid er det i liten grad foreslått økte bevilgninger til FoUvirksomhet eller strategiske endringer/økninger i finansieringen av forskningsinstitusjonene. Økningen i bevilgningene til forskning på helse og omsorg over Helse- og omsorgsdepartementets budsjetter er positivt. Det foreslås økte bevilgninger til fri prosjektstøtte og gaveforsterkningsordningen. Utdanningsforbundet støtter dette. Stoltenberg-regjeringen foreslår videre å bevilge midler til 60 nye stipendiatstillinger innenfor matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag, samt til profesjonsfag. Stipendiatstillingene skal bidra til å styrke de fagmiljøene som driver med ingeniørutdanning, helse- og sosialfaglig utdanning og lærerutdanning. Det er foreslått at 23 av de nye stipendiatstillingene skal gå til profesjonsfagene, noe Utdanningsforbundet mener er et lite, men et viktig første skritt i oppbyggingen av en mer kunnskaps- og forskningsbasert profesjonsutøvelse. Utdanningsforbundet savner en styring av forskningsinstituttene i forslaget til statsbudsjett. Basisbevilgningene til de samfunnsvitenskapelige og teknisk-industrielle forskningsinstituttene er jevnt over lavere i Norge enn i andre sammenlignbare land. Dette kombinert med økt rapporteringskrav, lavere tersker for anbudsutsetting og store egenandeler for EU-prosjekter, gjør instituttene sårbare og i mindre grad i stand til å utvikle mer innovasjonsrettet virksomhet og samarbeid med næringslivet. Utdanningsforbundet foreslår at det avsettes 50 mill. kroner til å styrke grunnbevilgningene (alternativt som øremerkede strategiske midler til næringsrettet samarbeid) til de forskningsinstituttene som inngår i basisfinansieringssystemet. 20

21 Det er på høy tid å prioritere tiltak som vil bidra til at vitenskapelig tilsatte får gjennomført forskningsplikten innenfor normalarbeidsdagen. Undersøkelsen fra Arbeidsforskingsinstituttet som ble lagt frem i 2012 viser i likhet med mange tidligere studier at de vitenskapelige ansatte har alt for lange arbeidsdager og må ta fritiden til hjelp for å få utført forskningsplikten. Dette sammen med den utstrakte bruken av midlertidig tilsetting gjør det vanskelig å kombinere en vitenskapelig karriere med et familieliv. Det er alvorlig for rekrutteringen til forskning. Utdanningsforbundet foreslår at det avsettes 10 mill. kroner til et prosjekt som skal identifisere tiltak for at undervisnings- og forskningsplikten lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen. Studentvelferd En god studiefinansiering er en viktig forutsetting for å sikre bedre sosial mobilitet, god studieprogresjon og minst mulig frafall i høyere utdanning. Norge er tjent med at studenter fullfører på normert tid og kommer ut i jobb for å bidra med sin kompetanse i samfunnet. Utdanningsforbundet støtter derfor forslaget om å utvide studiestøtten til 11 måneder og håper det kan bli et viktig bidrag til økt gjennomstrømning og utdanningskvalitet. Utdanningsforbundet støtter Stoltenberg-regjeringens forslag om å bygge 1300 nye studentboliger, og vi mener det er veldig positivt at det i budsjettforslaget ligger en økning både i kostnadsramme og statstilskudd til bygging av nye studentboliger. Utdanningsforbundet vil likevel understreke at selv med en utbygging av 1300 nye studentboliger, vil behovet for flere studentboliger være økende. 21

22 Høringsnotat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité om statsbudsjettet for 2014: Tilleggsproposisjonen Utdanningsforbundet mener Kommunesektorens frie inntekter for 2014 må økes utover tilleggsproposisjonens forslag. Økningen i frie inntekter som foreslås er ikke engang tilstrekkelig til å dekke kjente betalingsforpliktelser. Det er positivt at etter- og videreutdanning av lærere prioriteres i budsjettet. På sikt må også barnehagelærere omfattes av tiltaket. Utdanningsforbundet er tilfreds med at ordningen med økt lærertetthet på ungdomstrinnet videreføres. Det er samtidig grunn til å presisere at lærertettheten også er uforsvarlig lav også på en del barneskoler og videregående skoler. Regjeringen viser en tydelig vilje til å satse på forskning, økningen til universiteter og høyskoler gjennom ordningen med resultatbasert omfordeling (RBO) er svært positiv. Grunnfinansiering til universiteter og høyskoler må økes betydelig. Det er svært beklagelig at Solberg-regjeringen stopper forslaget om 11 måneders studiestøtte. Kommuneøkonomien for 2014 Økningen i de samlede inntektene for kommunesektoren blir 0,2 mrd. kroner lavere i tilleggsproposisjonen. Kommuneøkonomien er stram også i den nye regjeringens opplegg. Økningen i kommunesektorens frie midler utvides fra 5,2 mrd. kroner til 5,5 mrd. kroner. Men økningen er allerede bundet til nye oppgaver. De ekstra 0,3 mrd. kronene i frie inntekter går i sin helhet til fylkeskommunenes vedlikehold av fylkesveier, mens økningen i primærkommunenes inntekter er på samme nivå som før. Det økonomiske handlingsrommet er fortsatt negativt. Tabell 1: Kommunesektorens økonomiske handlingsrom i 2014 Økning i frie inntekter 5,5 mrd. - Demografisk utgiftsvekst 2,8 mrd. - Utelatt fra ny beregning 0,3 mrd. - Økte pensjonskostnader 1,8 mrd. - Ekstra vedlikehold av fylkesveier 0,8 mrd. - Heltidsbrannmenn, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 0,2 mrd. - Ressurskrevende tjenester 0,2 mrd. = Økonomisk handlingsrom - 0,6 mrd. Utdanningsforbundet mener at kommunesektorens økonomiske rammer må økes ytterligere for å legge til rette for en satsing på utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskapning og utvikling. 22

23 Grunnskole og videregående opplæring Ny regjering har i sin politiske plattform varslet en sterkere satsing på skole og utdanning gjennom et lærerløft. Sterkere satsing på etter- og videreutdanning Utdanningsforbundet er fornøyde med at det prioriteres å satse på etter- og videreutdanning i regjeringens tilleggsproposisjon. 750 flere lærere og 100 flere skoleledere skal årlig få mulighet til å gjennomføre relevant videreutdanning. Økningen på totalt 312 mill. kroner til lærerløftet betyr at staten tar en større del av kostnadene for kompetanseutvikling av lærerne. For lærere som deltar i videreutdanning innenfor matematikk skal staten dekke 75 prosent av kostnadene. Det er også positivt at regjeringen setter av ekstra midler til dekke vikarutgifter i kommunene. Samlet sett bør dette bidra til at kommunene i større grad tar sin del av ansvaret ved å sørge for at lærere får delta på videreutdanning. Utdanningsforbundet mener videre at det på sikt kan være hensiktsmessig å skape en klarere ansvarsfordeling mellom stat og kommune når det gjelder etter- og videreutdanning. Tiltak som ligger på universitets- og høgskolenivå og omfattes av de krav som gjelder for høyere utdanning bør være et statlig ansvar. Samtidig bør etterutdanning som ikke er omfattet av studiepoeng være skoleeiers ansvar. Øker kapasiteten i UH-sektoren En betydelig utfordring med kompetanseløftet har vært kapasiteten i universitets- og høyskolesektoren for videreutdanning av lærere. Kapasiteten i UH-sektoren kan være til hinder for å nå de ambisiøse målene om videreutdanning. Utdanningsforbundet ser derfor positivt på at regjeringen har prioritert å avsette 50 mill. kroner for å bidra til øke kapasiteten i sektoren som en del av lærerløftet. Viderefører forsøk med øremerkede lærerstillinger på ungdomstrinnet Utdanningsforbundet har tidligere støttet forsøket med økt lærertetthet på ungdomstrinnet, og er fornøyd med at ordningen videreføres av den nye regjeringen. Det er samtidig grunn til å presisere at lærertettheten er uforsvarlig lav også på en del barneskoler og videregående skoler. Å legge til rette for at lærerne kan konsentrere seg om kjerneoppgavene, er et viktig tiltak for å heve kvaliteten på opplæringstilbudet. Kulturskoletilbudet i tilknytning til skole/sfo avvikles Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med en uketime kulturskole i skole-/sfo på barnetrinnet med virkning fra skoleåret 2014/ oktober 2013 ble det fremmet en lovproposisjon om å innføre plikt for skoleeier til å tilby gratis kulturskoletilbud, jf. Prop. 206 L ( ). Regjeringen vil nå fremme en melding om å trekke lovproposisjonen. Utdanningsforbundet stilte seg positiv til at ordningen skulle lovfestes og mener at det er beklagelig dersom ordningen nå avvikles. Styrker fag- og yrkesopplæringen Regjeringen foreslår å øke foreslått bevilgning til fag- og yrkesopplæringen med 114 mill. kroner. Av dette foreslås det å øke lærlingtilskuddet til fylkeskommuner med 79 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til bedrifter som har lærling med kroner per lærling. For å stimulere nye bedrifter til å ta 23

24 inn lærlinger, foreslår Regjeringen å gi et stimuleringstilskudd på kroner til nye lærebedrifter. I tillegg foreslås det å styrke tilskuddsordningen til lærlinger og lærekandidater med særskilte behov med 10 mill. kroner for at flere kan oppnå praksisbrev. Det er kjent at behovet for læreplasser er stort og Utdanningsforbundet mener at bevilgningen kan bidra positivt i kampen mot frafall. Øker bevilgningene til FYR-prosjektet FYR-prosjektet (yrkesretting av fellesfag) er en del av Ny GIV-satsingen og har som mål å gi alle elever på de yrkesfaglige studieprogrammene mer relevant og yrkesrettet opplæring i fellesfagene. Det er da nødvendig å skolere flere lærere. Regjeringen øker bevilgningsforslaget med 12 mill. kroner slik at 900 flere lærere kan delta i skoleringstilbudet. Realfag prioriteres ved at 600 av plassene reserveres matematikk- og realfagslærere. Utdanningsforbundet anser dette som positive signaler fra ny regjering. Sammen med økt tilskudd til læreplasser kan dette bidra til reduksjon i frafallet. For å kvalifisere til et yrkesfagløft må imidlertid også utstyrssituasjonen i videregående bedres og det må innføres en god og forutsigbar generell finansieringsordning som sikrer høy kvalitet i videregående. Rektorutdanningen utvides Regjeringen vil utvide rektorutdanningen med 100 plasser. Studiet på 30 studiepoeng er finansiert av staten, mens vikarutgifter, reise og utgifter til læremidler betales av skoleeier. God ledelse er viktig for skolen, og Utdanningsforbundet mener at dette er et viktig tiltak. På samme måte som ved dagens etterog videreutdanning av lærere er det viktig å påse at kommunene følger opp ordningen slik at plassene fylles opp. Styrker rådgivningstjenesten i skolen For å øke kvaliteten i rådgivningstjenesten i skolen og i karriereveiledningen for øvrig, foreslår regjeringen å opprette en masterutdanning i karriereveiledning med 20 studieplasser høsten Det foreslås også 1 mill. kroner til å styrke fagmiljøene og forskningen om karriereveiledning ved lærestedene. Utdanningsforbundet er positiv til etableringen av en masterutdanning i karriereveiledning, men savner friske midler for å styrke den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten i skolen. Utdanningsforbundet mener at staten må ha et overordnet ansvar for både den sosialpedagogiske og yrkes- og studieveiledende rådgivningen i skolen. Staten må stille flere midler til disposisjon som kan danne grunnlag for en avtale mellom tariffpartene om økte tidsressurser til rådgivningstjenesten. I dag er det kun påkrevd å ha en 50 prosent stilling per 275. elev, hvor rådgiverne både skal dekke den sosialpedagogiske og den yrkes- og studieveiledende delen. På mange skoler gjøres dette av én og samme person. Opprettholder Lektor II-ordningen I Gul bok 2014 ble det foreslått å redusere bevilgningen til Lektor II-ordningen. Ny regjeringen foreslår å øke bevilgningsforslaget med 3,8 mill. kroner for å opprettholde dagens aktivitet. Utdanningsforbundet mener det er positivt at aktiviteten ikke svekkes. 24