En film av RUBEN ÖSTLUND, regissøren av De ufrivillige PÅ KINO 27. JANUAR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.midtnorskfilm.no En film av RUBEN ÖSTLUND, regissøren av De ufrivillige PÅ KINO 27. JANUAR www.arthaus.no www.facebook.com/arthaus."

Transkript

1

2 Annonser Annonser Emne: Søknadsfrist En film av RUBEN ÖSTLUND, regissøren av De ufrivillige Dato: 15/02 15/09 + Sted: NATT OG DAG PÅ KINO 27. JANUAR Midtnorsk Filmsenter AS Kjøpmannsgata Trondheim Tlf:

3 CINEMATEKET & TRONDHEIM FILMKLUBB Post og besøksadresse: Kjøpmannsgata 35, 7011 Trondheim CINEMATEKET & TRONDHEIM FILMKLUBB Trondheim Filmklubb ble stiftet 17. oktober 1960 og er per i dag landets eldste filmklubb. Cinemateket Trondheim er drevet av Stiftelsen Cinemateket Trondheim (org.nr MVA) som ble opprettet av Trondheim Filmklubb, Trondheim Kino,Trondheim Kommune, NTNU og Kunstakademiet i Trondheim den 29. juli Trondheim Filmklubbs styre våren 2012 Torbjørn Grav, Aslak Høstaker, Sveinung Wålengen, Line Klungseth Johansen, Irene Størseth Knutzen, Endre Eidsaa Larsen, Mads Outzen, Sølvi Stokkeland, Vanja Ødegård INNHOLD Filmvisninger/visningssteder På Nova kinosenter viser vi film i digitalformat og på 35mm. Når lyset senker seg, kan du gjøre det samme i et komfortabelt sete og nyte solid bilde og lyd på bredt lerret. Nova sal 3 er Cinematekets faste visningssted. I likhet med fjoråret vil vi vise film hos BrukBar/SUPA til vanlig et av Trondheims mest populære utesteder, men når Trondheim Filmklubb tar over, forvandles klubbkjelleren til en intim og koselig kinosal. Baren i første etasje er åpen og filmene utspiller seg på stort lerret. Filmene på SUPA vises på DVD og Blu-ray. Nytt av året er visninger i kinosalen til Kultursenteret ISAK. Her vil det bli mulig å se to filmer på rappen flere søndager dette semesteret, og vi kan også friste med Twin Peaks-maraton hele første sesong på én dag! Filmene på ISAK vil vises på DVD og Blu-ray. I samarbeid med Ranheim frivillighetssentral vil vi vise film på Folkets Hus Ranheim. Her blir det fokus på klassiske filmer i en nostalgisk setting, og alle våre medlemmer får gratis inngang. Visningsformat blir DVD og Blu-ray. Cinemateket viser film for alle helt gratis i Vår Frue kirke. Filmer med dagsaktuelle tema både nasjonalt og globalt presenteres i en intim setting mens kaffen alltid står klar i varmestua under galleriet. Film i Vår Frue kirke vises i samarbeid med Kirkens bymisjon. Cinematekets styre våren 2012 Marit Bakken, Dag Hoel, Irene Størseth Knutzen, Arild Kalkvik (styreleder), Asbjørn Tiller Cinematekets administrasjon Svein Inge Sæther (daglig leder og programansvarlig) Torbjørn Grav (teknisk ansvarlig) Filmklubbens redaksjon Aslak Høstaker, Sveinung Wålengen, Sølvi Stokkeland, Endre Eidsaa Larsen, Mads Outzen (redaktør) Omtaler og artikler Svein Inge Sæther, Sveinung Wålengen, Mads Outzen, Endre, Eidsaa Larsen, Torbjørn Grav, Ola Lund Renolen, Liv M. Strickert, Gunnar Iversen, Aslak Høstaker, Vanja Ødegård, Irene Størseth Knutzen, Sølvi Stokkeland Layout og programdesign UREDD Designkontor AS Internettutgave Rune Sandnes SIDE 6 SIDE 8 SIDE 10 SIDE 14 SIDE 17 SIDE 19 SIDE 20 SIDE 32 JENTER OG SÅNN BETRAKTNINGER OM KVINNER OG NORSK FILM TAXI DRIVER ENSOMHET I NEONLYS BLUE VELVET VÅRT EVENTYR I BLÅTT JAMES GRAY URBANITETENS UMODERNE FILMPOET BRONSON OG NORRIS 80-TALLETS STORE STJERNER PROGRAM CINEMATEKET OG TRONDHEIM FILMKLUBB FILMOMTALER CINEMATEKET FILMOMTALER TRONDHEIM FILMKLUBB Medlemskort Det obligatoriske medlemskortet gjelder for både Cinemateket og Filmklubben i tillegg til Barnefilmklubben samt de fleste andre filmklubber i Norge. Kortet koster 75,- per semester, inkluderer en fribillett, og selges i døra før visningene. Alle som har fylt 15 år kan bli medlem. A-medlemskap koster 500,- per semester og gir gratis adgang til alle visninger* hos Cinemateket, Filmklubben og Barnefilmklubben. Billettpris Filmklubben: 50,- (Medlemskort + billett koster 75,-) Billettpris Cinemateket: 50,- (Medlemskort + billett koster 75,-) Visningene på Folkets Hus Ranheim og i Vår Frue kirke krever ikke medlemskap. På Folkets Hus koster det normalt 20,- per film, men våre medlemmer kommer inn gratis. Visningene I Vår Frue kirke er gratis for alle. * På enkelte spesialarrangement tilbys A-medlemmer rabattert billett. Trykk Skipnes Filmklubben takker SUPA, Kultursenteret ISAK, Trondheim kommune Cinemateket takker Norsk Filminstitutt, Nasjonalbiblioteket, Cinematekene, Kosmorama, Trondheim Kino, Midtnorsk Filmsenter, Kirkens bymisjon, Dansit, Trondheim Kumstmuseum Cinematekets offisielle samarbeidspartnere er Film&Kino, Norsk Filminstitutt, Nasjonalbiblioteket, Trondheim kommune SIDE 44 KJØP A-KORTET! EN HILSEN FRA BARNEFILMKLUBBEN I TRONDHEIM Som A-medlem hos Cinemateket og Trondheim Filmklubb får du gratisbillett til alle visninger hele semesteret, og vi kan nå også tilby eksklusive medlemsfordeler. Teaterbaren ved Teaterhuset AvantGarden er vår nye samarbeidspartner, og A-medlemmer får vennepriser i baren og spesialtilbud på utvalgte varer ved framvisning av A-kort. A-kortet koster 500,- pr semester. Både A-medlemmer og ordinære medlemmer får rabatter og spesialtilbud under filmquizene på Bær&Bar og filmvisningene på Supa. Ta med medlemskortene og møt opp! Svanemerket trykksak fra Skipnes Kommunikasjon. Lisensnr cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

4 FILMARTIKKEL FILMARTIKKEL av Svein Inge Sæther JENTER OG SÅNN Hva er vel mer passende enn å starte en tekst om kvinner og film med en platetittel unnfanget av selve wonderboy en i norsk bok- og filmbransje, Jo Nesbø. Jo Nesbøs gaml e band Di Derre ga ut plata Jenter og sånn 1 i 1994, og i likhet med veldig mange gutteband og artister sang Di derre aller helst om jenter. Da Nesbø senere begynte å finne på spennede historier som både ble gitt ut i bokform og omformet til film, handlet disse i forsvinnende liten grad om kvinner. Jo vet jo hva som selger, og som de aller fleste menn synger derfor han om damer og skriver om menn. Norske filmer om damer finnes det ganske få av, men når det nå likevel finnes noen av dem betyr ikke dét at dette er noe helt nytt noe, som eventuelt er meislet ut og iverksatt av kultur- eller likestillingsdepartementet. Nei, da norsk film fikk sitt første nasjonale gjennombrudd i 1920 var det med en film om ei dame! Rasmus Breistein gikk inn for å lage norsk film om norsk kultur og natur. Han var bondesønn og skuespiller, og svært irritert over at svenskene på 1910-tallet hadde gjort suksess ved hjelp av norsk litteratur og 2 norske landskap. Breisteins regidebut var Fante-Anne, en film som naturlig nok handler om en kvinne ved navn Anne. Det er rimelig å feste lit til de kildene som sier at det var viktig i 1920 at filmens hovedperson var kvinne, for at kvinnene i kinosalen som sannsynligvis var i flertall skulle kunne leve seg inn i hennes skjebne, følelser og konflikter. 3 En populær kvinnehistorie på film er vel og bra, men på 1920-tallet ble ikke norsk film 4 laget av kvinner. Selvsagt ikke, allmenn stemmerett for kvinner i Norge ble innført bare sju år før Fante-Anne hadde premiere. Vi må spole fram til 7. september 1946 for å finne premieren på den første norske filmen med en kreditert kvinnelig regissør (Et spøkelse forelsker seg av Tancred og Lillebil Ibsen), og videre til 29. august 1949 og Døden er et kjærtegn, Edith Carlmars første film. 4 Carlmar blir kalt «norsk films førstedame», men hun kunne like gjerne kalles norsk films første dame. Hun var regissør, hun var og forblir en av de beste vi har hatt, men hun var ensom. Ikke før den såkalte kvinnebølgen på 1970-tallet ble kvinnelige regissører en faktor på noe som helst vis i norsk filmbransje. Kvinnebølgen kom etter at det for aller første gang dukket statlige støtteordninger for film, og når det dukker opp noe statlig så kommer likestillingssnakket like sikkert som julaften. Spesielt mye snakk om likestilling var det vel på 70-tallet, og etter en lun periode i jappetida har det tatt seg opp igjen og tilsynelatende nådd helt nye høyder i dag. Til stadighet er dette temaet oppe i dagen, og til stadighet kommer det fram noen som vil si at nå har likestillingen gått for langt eller at vi vel må ha nok likestilling nå. Til dette er det lett å innvende at «nok» likestilling har man først når man har likestilling. «Litt» likestilling kan man vel si er like attråverdig som «litt» ytringsfrihet. Forskjellen på 1970-tallet og 2010-tallet er at mens likestillingsdebatten i dag i stor grad anføres av rabiate internettbrukere som sitter og tenker høyt på at feministstaten har tatt rotta på dem, så måtte kvinnfolk på 70-tallet si fra sjøl og prøve å gjøre noe med saken. Noen av dem var filmskapere, dermed altså: Kvinnefilm. Kvinnebølge. Anja Breien var, sammen med Nicole Macé, den første kvinnen som laget spillefilm i Norge etter at Edith Carlmar ga seg i Både Breien og Macé debuterte i 1971, og på 70-tallet skjedde det altså saker og ting som gjorde at ordene «kvinne» og «film» stadig oftere ble brukt i samme setning. Det fantes opptil flere kvinnelige regissører, Laila Mikkelsen og Vibeke Løkkeberg kom etter, og de ville lage filmer som fortalte noe om kvinners liv i det moderne norske samfunnet. Anja Breiens Hustruer (1975) er og blir selve kvinneklassikeren i norsk film, og en slik betegnelse er absolutt ikke til forkleinelse for filmen, som helt fra starten var et kvinnepolitisk prosjekt for Breien. Hun hentet først inspirasjon fra John Cassavetes film Husbands (1970) der tre ektemenn dro på rangel, og hun tenkte: Hva om konene deres gjorde det samme? Det gjorde de altså, i Oslo fem år seinere, og ti og tjue år etter det igjen. Anja Breien studerte film i Paris på 60-tallet, på en filmskole der hun først ble plassert på script- og klippelinjen (der jentene helst skulle gå) før hun enten 5 overtalte skolens ledelse til å gi henne plass på regilinjen, eller «hylte og skrek» 6 for å få det som hun ville. Hvordan det enn var så ble Breien en av våre mest toneangivende regissører, og hun innehar den forsåvidt ærefulle stilling å være den siste norske regissør med film i hovedkonkurransen i Cannes (Arven i 1979). Flott for Anja, ikke fullt så kult for regissører og produsenter, menn som kvinner, og kulturpolitikere som har kommet etter henne. Da 1981 ble kalt «jenteåret» i norsk film var det fordi tre av de beste av det årets filmer var regissert av kvinner. Siden da og spesielt i den aller seneste tid har jenteårene kommet tettere. Flere av våre relativt få virkelig gode filmskapere er kvinner. Det er så jevnt i toppen at man nesten burde dele ut priser både til årets beste mannlige regissør og årets beste kvinnelige regissør. Hvorfor ikke, det er jo helt greit når det kommer til skuespill og poplåtframføring? Hvorfor kan en mann og en kvinne som regisserer film alltid sammenliknes og måles opp mot hverandre, mens to personer som gestalter hver sin rolle ikke kan, og dét utelukkende basert på kjønn? I musikkbransjen er ting enda mer corny. En og samme kvinne kan gjerne vinne Spellemannpris som beste tekstforfatter eller populærkomponist i konkurranse med menn, men når det kommer til framføringen av tekster og komposisjoner er samme person pent nødt til å knive med sitt eget kjønn. Susanne Sundfør har fortalt at dette ikke er helt bra, og det er det jo ikke, verken der eller her, altså på filmfronten. Bra er det heller ikke at mannlige filmkonsulenter og produsenter kan gjemme seg bak en kvinnelig regissør og skylde på henne for å ha støttet og produsert en dårlig besøkt og dårlig likt film, og på kravet (som i virkeligheten kun er et ønske) fra myndighetene om at kvinner skal lage film for at Pax-prosjektet ble drevet framover. Hustruer (Anja Breien 1974) vises på Cinemateket torsdag 8. mars, mens Fante-Anne (Rasmus Breistein 1920) vises 12. april og 18. april. Se programdelen lenger bak i katalogen for visningsinfo. 1 Plata ble først gitt ut under navnet Kvinner & klær, men dette ble endret etter krav fra ukebladet KK. 2 Breisteins irritasjon på svenskene poengteres omhyggelig i Gunnar Iversens bok Norsk filmhistorie (Universitetsforlaget 2011). 3 Jostein Gripsrud i Dahl/Gripsrud/Iversen/ Skretting/Sørenssen Kinoens mørke, Den Sverigebaserte filmskapende nordmannen Mariken Halle mener at radikal kjønnskvotering er det eneste som vil fungere om man skal nå regjeringens mål om at minst 40 prosent av nøkkelposisjonene på norske filmproduksjoner skal innehas av kvinnelige 7 fagfolk. Det er ikke utenkelig at hun har rett i det, heller ikke i påstanden om at markedstenkningen i norsk film hemmer kvinnene i stor grad, og at den beste måten å trekke flere kvinner inn i bransjen på er en målsetning om å lage bedre og mer egenartede filmer. I Mariken Halles Sverige kan veletablerte regissører som Kjell Sundvall komme med utsagn som at «(...)det är ju inte mitt eller Colin Nutleys fel att de gjort dåliga filmer som inte attraherar. Det får de ta ansvar för själva. (...) Vi män gör mer spektakulära filmer med vapen och dramatik, vi vågar köra på. Kvinnor är försiktiga och gör smala filmer. De borde spotta upp sig och göra mer dramatisk 8 film», og oppleve full støtte fra internettopinionen. Den norske virkeligheten er neppe mye annerledes, enn så lenge. fjernsynets lys (Gyldendal Norsk Forlag 1996). 4 Gunnar Iversen Norsk filmhistorie (Universitetsforlaget 2011) s Gunnar Iversen Norsk filmhistorie (Universitetsforlaget 2011) s Dahl/Gripsrud/Iversen/Skretting/Sørenssen Kinoens mørke, fjernsynets lys (Gyldendal Norsk Forlag 1996) s Klassekampen , intervju med Mariken Halle (http://www.klassekampen. no/59481/article/item). 8 Aftonbladet , i artikkelen «Män som ratar kvinnor» (http://www.aftonbladet.se/ nojesbladet/film/article ab). 6 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

5 FILMARTIKKEL FILMARTIKKEL romantiske bybilder i neonlys, akkompagnert av Bernard Herrmanns tvetydige, film noir-aktige lydpor. På enestående filmatisk vis skildrer Scorsese hvordan taxisjåføren hele tiden står utenfor det sosiale livet som omgir ham i New York. Blant scenene som har brent seg fast er sekvensen der Travis snakker i telefonen med Betsy (Cybill Shepherd), en jente han har forelsket seg i. I det Betsy avviser Travis beveger kamera seg bort fra ham, og i stedet får vi se den lange, tomme korridoren ved siden av. Det er som om det blir for ubehagelig å se på like ubehagelig som når Travis litt tidligere har tatt Betsy med på kino, og det viser seg å være en pornofilm. LANGE NETTER I BILEN TAXI DRIVER ENSOMHET I NEONLYS Fortellingen er delvis basert på en periode i manusforfatter Paul Schraders liv, da han fikk et nervøst sammenbrudd i Los Angeles. Han hadde mistet jobben, var midt i en skilsmisse, sov i bilen sin og snakket nesten ikke med noen. Det gjør vondt å lese om det personlige grunnlaget for Taxi Drivers tilblivelse, men hvilken universell og evig fascinerende klassiker det ble! I motsetning til den destruktive måten Travis Bickle angriper sine problemer på, står Taxi Driver som et eksempel på hvordan noe ondt kan snus til noe godt. Ikke bare for manusforfatter Schrader, men også for filminteresserte mennesker over hele den moderne verden. av Sveinung Wålengen Første gang jeg så Taxi Driver var en gang på videregående det var på VHS, med svenske undertekster. Jeg hadde lånt den av min klasseforstander, eller «kontaktlærer» som det heter i dag, en ung gåtefull mann, relativt fersk i jobben som lærer på medier og kommunikasjonslinja. Han bidro sterkt til min gryende filminteresse, og Taxi Driver som jeg puttet i spilleren med en gang jeg kom hjem fra skolen skulle vise seg å svare til forventningene i så stor grad at den ble en evigvarende favoritt. Dette er langt fra så lenge siden som det høres ut som, og et par år senere, når DVD-markedet virkelig hadde begynt å blomstre, undersøkte jeg de ulike utgavene av Taxi Driver. Jeg bet meg merke i at omslaget på den norske og britiske utgaven var diametralt forskjellige; den norske hadde et bilde av hovedkarakteren Travis Bickle (Robert De Niro) med hanekam og solbriller, samt et bilde av purunge Jodie Foster i rollen som prostituert. På den britiske utgaven var det et heldekkende bilde av Travis, der han innesluttet, med «normal» hårfrisyre og blikket vendt nedover, ekskludert vandrer bortover en gate i New York. I tillegg til det åpenbare faktum at de viste forskjellige øyeblikk fra filmen, slo det meg den gang at de to omslagene representerte to ulike måter å se hovedpersonen på. Det ene viste en litt truende og ustabil Travis, flankert av en barneprostituert. Det andre viste en ensom og håpløst romantisk Travis, vandrende alene gjennom storbyens skyggesider. Jeg likte det siste bildet best. UNIVERSELL KULTKLASSIKER Hva gjør at så mange, kanskje spesielt unge menn, elsker Taxi Driver? I forbindelse med at Martin Scorsese etter hvert skal gå i gang med filmatiseringen av romanen Snømannen, uttalte forfatter Jo Nesbø følgende til VG for noen måneder siden: Martin Scorsese er min favorittregissør fra jeg var liten og Taxi Driver var min desiderte favorittfilm. Jeg fikk mast meg til en brukt filmplakat fra Taxi Driver på Molde kino da jeg var 17 år, og den fulgte meg rundt på studenthybler hvor den hang over senga. Mye av årsaken til at filmen har fått sin kultstatus skyldes nok relasjonen mellom publikum og Robert De Niros rollefigur. Det er ingenting «romantisk» over den blodige måten Travis Bickle tar et oppgjør med verden på, men årsaken bunner ut i følelser de fleste har vært borti en eller annen gang: ensomhet, fremmedgjøring, usikkerhet. SKITTENREALISTISK ROMANTIKK Det er mange høydepunkter i Martin Scorseses filmografi, men Taxi Driver har en egen tiltrekningskraft. Tre år tidligere hadde Scorsese laget Mean Streets, der han for alvor tok steget inn i en mer personlig sfære når det gjaldt tematikk og uttrykk. I tråd med «det nye Hollywood» og den nye generasjonen amerikanske filmskapere, frigjorde Scorsese seg fra studiorammene med Mean Streets både formmessig og langt på vei fysisk. Men mens dette første møtet med Scorseses mafiaunivers var fragmentarisk, lekent og upolert, ble den audiovisuelle formelen stødigere og fikk en mer alvorstynget substans i Taxi Driver. Her forenes det skittenrealistiske med 8 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

6 FILMARTIKKEL FILMARTIKKEL BLUE VELVET VÅRT EVENTYR I BLÅTT. En relativt digresjonistisk tankestrøm om et mesterverk i fire bevegelser. av Mads Outzen #1 Med drøm i øret #2 Et eventyr i blått Med Blue Velvet utforsker David Lynch den typen angstfylte, drømmelignende landskap som tross alt har blitt hans varemerke gjennom verk som Eraserhead (1977), Twin Peaks (1990), Lost Highway (1997), Mulholland Drive (2001) og Inland Empire (2006). Igjen er det en aura og ei kraft til stede i universet han skaper som er både affektiv og aksentuert med den forma for underlighet som sjeldent kan eller bør forklares. I et unikt og komplekst filmunivers fylt til randen med drøm, fantasi, og alternativ virkelighet, får vi lov til å være del av det vi godt kan kalle en melodramatisk og surrealistisk neo-noir langt utafor rammeverket. Og det kan være en ekstrem opplevelse; i møtet mellom det lyse og mørke, det gode og det onde, det vakre og det vonde. Lynch har selv sagt at arbeidet med prosjektet starta med en følelse og en tittel, en idé om blå fløyel, om du vil, og det er alt som trengs for å skape en verden en rar verden. Det blir ofte sagt at anslaget til en film er som et slags mikrokosmos for verket. Aldri har dette vært mer sant enn i åpninga av Blue Velvet. I løpet av et par minutter blir vi med på ei reise fra den idylliske forstadstilværelsen til det skitne livet under jordoverflata, i en montasje fra roser og en vinkende brannmann til død og kravlende insekt. Dette blir et overordna frampek som forteller oss om dobbelheta i landskapet filmen legger fram, om overflata og undersida, og allerede nå er vi klar over at vi er på vei inn i skyggenes dal og at dette bare er starten. Velkommen til Lumberton. Det er det som står på skiltet. En oppdikta og idyllisk-nostalgisk versjon av den amerikanske småbyen. Det er her vi møter Jeffrey Beaumont, en nysgjerrig og naiv gutt, som vandrer rundt i selvpåført rastløshet. Det er også her han finner et avkutta øre. Det avkutta øret en katalysator for de to nivåene i denne fortellinga; mysteriet og drømmen. Et narrativ i det øvre og det nedre. På overflata spiller Blue Velvet seg ut som et mysterium, ei jakt på sannheta om øret og om menneskene som øret fører fram til, ei krimhistorie, der vår venn Jeffrey er detektiv og med påfølgende møter med ei femme fatale og en ondsinna skurk. Under finnes det derimot en annerledes verden. En verden av drøm og illusjon, av fantasi, av flytende grenser mellom det indre og det ytre, og mellom identiteter, som har sin start og slutt i vei inn og ut igjen av nettopp et øre. Alt fra ekspressiviteten i mise-en-scène; scenografien, stiliserte farger, lyssettinga og bruken av skygger; til kameraføringa, den intime flyten og den bevisste utnyttelsen av nærbilder, og det impulsive og irrasjonelle lyddesignet, viser til den subjektive styringa av det som blir representert. Det såkalte mysteriet blir derfor irrelevant om vi følger den drømske og assosiative logikken og mysteriet blir heller møtet med drømmeverdenen i seg selv, der poenget er relasjonen mellom stil og struktur og oss som tilskuere, og der det er vår forståelse og opplevelse av filmuniverset som blir nøkkelen i døra. Det er dermed ikke rart at Blue Velvet ofte har vært mat for en psykoanalytisk forståelse. For hvis du har lyst er det ikke vanskelig å spore alt fra det schizofrene og det narsissistiske, til det ødipale og det symbolske, i dette forstyrra og forføreriske lappeteppet som Lynch presenterer oss med. Og det ligger mye konstruktivt i dette. Jeg har derimot lyst til å se på fortellinga som et eventyr, om i en ganske annerledes variant, et eventyr om en gutt som må redde ei prinsesse fra et udyr. Et eventyr i form av en idealisert fantasi eller et drømmeri. Et eventyr i blått. Jeffrey er vår blåøyde protagonist. Vår helt, som må utføre sin dåd på et sted forankra i tid og rom, men som samtidig er like diffust som med den ordinære det-var-en-gang-linja. Han må ut på ei reise for å redde nattklubbsangerinna Dorothy Vallens «a woman in trouble», for å bruke ei ofte brukt linje fra Lynch sin filmografi og må derfor gå i møte med den skitne virkeligheta til voksenlivet. En verden av sex og vold, skopofili og masochisme, misbruk og død. Og det er der han må redde Dorothy. Hun er prinsessa. Offeret. Hora. Og hun må reddes fra den mildt sagt eksentriske skurken Frank Booth kanskje den jævligste karakteren jeg har opplevd i film. Han er udyret. Djevelen. Ondskapen. Og han er nødt til å dø for hennes frihet. Derimot viser det seg etter kvart at dette eventyret har en revisjonistisk kvalitet. For her finnes det to prinsesser. Dorothy og Sandy. To prinsesser med ulike egenskaper. Sandy er den søte nabojenta. Dorothy er den erotiske elskerinna. Sandy er forelskelse. Dorothy er begjær. Begge må reddes. Videre finnes det kanskje også to udyr. Og ingen prins. For selv om Frank er i sin egen klasse, så er Jeffrey ikke bare uskyldig og naiv, han er lysten, til og med pervers, uvøren, til og med en opphisser, som ofte skaper farligheter for sine omgivelser. Alle disse speiles i kvarandre samtidig som å være motsetninger til kvarandre. Et eventyr i parallell og paradoks det var en gang en gutt som likte å drømme seg bort. Til en annerledes verden. Til eventyret. 10 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

7 FILMARTIKKEL #3 Det poetiske bildet Det er likevel en litt annerledes kvalitet som oftest har vært drivkrafta for min fascinasjon for denne filmen kall det gjerne en elegisk eller egosentrisk kvalitet der det som står sentralt er selve jakta på det som kalles det poetiske bildet [the poetic image]. Dette begrepet ble definert av den franske poeten Pierre Reverdy som «the conjunction of two more og less distant realities to create a new reality», et grep som igjen skaper en estetisk følelse han kaller lyrisisme [lyricism]. Dette rammeverket ble grunnleggende for ideen om surrealisme og ideen om surrealitet som vi kan definere som en slags syntese mellom drøm og virkelighet, det å skape en gnist i møtepunktet mellom det abstrakte og det konkrete, det indre og det ytre, for å skape en «overvirkelighet», en sur-realitet, i sammensmeltinga av virkeligheta og sjelelivet. Universet som skapes i Blue Velvet er prega av en søken etter sin egen surrealitet, ei jakt etter det poetiske bildet på gnisten, det vidunderlige, en følelse av lyrisisme. Fra åpninga av så er den poetiske sammenblandinga av virkelighet en tilstedeværelse vi ikke kan ignorere, fra den generelle atmosfæren av uro og usikkerhet av åpenhet, forvirring og tvetydighet, nervøsitet og angst til mer illusjonistiske og illustrative øyeblikk som den eksentriske framføringa av Roy Orbison med lampe som mikrofon eller seansene i det rosa rommet. Det skaper ikke bare en følelse av lyrisisme, men også den nevnte underligheta som sjeldent kan eller bør forklares, og til sammen en følelse du ikke kan sette fingeren på en intellektuell og emosjonell aura, som jeg tror kan være det som gir denne filmen sin ekstraordinære mystiske og magiske kraft. #4 Ondskap og kjærlighet Til slutt er det uansett to ord som karakteriserer Blue Velvet bedre enn alt det andre nemlig ondskap og kjærlighet. Kampen mellom disse to lada ordene er den sentrale konflikten. Enten vi har lyst til å se filmen som en parabel for vold i familien eller en refleksjon rundt det vonde som finnes i oss, den bittersøte sannheta om menneskelighet, eller noe annerledes, så kommer vi ikke unna at Lynch igjen har strippa fortellinga ned til arketypiske forestillinger om følelser og følelsesliv. Til ideer; om det lyse og mørke, det gode og det onde, det vakre og det vonde, og til nedbrytinga av distinksjonen mellom disse, for å skape unike ideer og assosiasjoner. Den flytende dobbelheta i universet har hele veien vært til stede i både det formale og det tematiske, til og med i vår protagonist, og er både drivkrafta og løsninga på det drømmespillet som har blitt utforska gjennom filmen. Når vi mot slutten av filmen møter Jeffrey igjen, i det han med Sandy ved sin side kikker ut vinduet på en rødstrupe med en mark i munnen, har vi kommet fram til den lykkelige slutten på vårt eventyr, selv om gåta er den samme. Rødstrupen blir symbolet på kjærlighetens seier over ondskapen. Og på samme tid symbolet på mysteriet vi har opplevd og selv må velge hva vi vil gjøre med. Så enkelt og likevel så komplisert. Det er jo strengt tatt slik det alltid er med David Lynch. Det gjelder også denne symfonien i blått. 12 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

8 FILMARTIKKEL FILMARTIKKEL JAMES GRAY URBANITETENS UMODERNE FILMPOET «It s such an incredibly demanding, interesting medium, cinema. It reveals you even when you don t think it is.» av Endre Eidsaa Larsen Jeg husker jeg og noen kompiser leide We Own the Night (2007) på DVD. Vi drakk noen pils, så en del i retning av filmen, prata. La oss være ærlige: DVD-coveret til den filmen vitna ikke om noe særlig originalt (kanskje du var en av de som ikke så den, nettopp på grunn av coveret). Så jeg tenkte vel at jaja, at vi ikke ser denne filmen, men bare har den på i bakgrunnen, er vel ikke krise. Det er mange filmer, mye å se. La oss drikke øl og prate like mye som vi ser film. La oss gjøre det. Men for hver gang jeg så bort på TV-skjermen, ble jeg mer og mer oppmerksom på at dette kunne være noe. Jeg sjekka ut filmen noen uker senere, så den for meg selv, i ro, en formiddag. En helt fantastisk film. I ettertid har jeg sett et par andre filmer av denne relativt unge regissøren, James Gray. I sin helhet, og spesielt i enkeltdeler, vitner de om en regissør som i framtida vil lage og allerede lager uvurderlige samtidsbilder. Gray har ikke fått så mye oppmerksomhet som han fortjener. Ved siden av misledende markedsføring (som absolutt må ta sin del av skylden) hva er det som kan ligge til grunn for neglisjeringa? Filmene til Gray vitner om en forståelse av og følelsesmessig forhold til filmmediet der sjangertradisjoner og personlig uttrykk ikke er motpoler, men jobber sammen og ender opp i en syntese av (på den ene siden) særegenhet, intimitet, skjørhet, og (på den andre) nøkternhet, soliditet, disiplin. Er det denne kombinasjonen som har gjort det vanskelig å anerkjenne eller oppdage hans originalitet, filmenes kraft? Lite sannsynlig. Martin Scorsese, en filmskaper som nettopp kjennetegnes av en utmerka blanding av hjerte og rutine, er en av de mest anerkjente og bejublede amerikanske filmskaperne i vår tid. Som Gray, har Scorsese ikke bare lent seg på, men utnyttet en tradisjon tilpasset en tradisjon til sitt individuelle temperament. Så hva er Grays synd? Han er umoderne. Gray er innstendig, uironisk. Det føles i uttrykket, som er prega av en intens chiaroscuro-eim av inderlighet. I sin foreløpig siste film, Two Lovers (2008), søkte han en mangel på ironi, mangel på distanse; «autentisk emosjonalitet», som han kan fortelle i et intervju i Slant ( ). «I wanted to get at the idea that the more ethical position for a work of art I use the term loosely is one with a certain compassion or empathy». Dette følelsesmessige personlige 14 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

9 FILMARTIKKEL FILMARTIKKEL henger uløselig sammen med håndverket, tradisjonen. A.O. Scott i New York Times setter pennen på når han skriver om Two Lovers: Its palette of emotions, like its rich and somber 35-millimeter cinematography, departs from the hand-held, hi-def, discursive style associated with directors like Joe Swanberg and Aaron Katz, harking back to an older, artistically more conservative film tradition of lush, earnest melodrama. med «underspilte» skuespillerprestasjoner, som lar noe dempa og levende og inderlig få utspille seg i strenge bildekomposisjoner, virkelighetens udramatiske ambivalens betones av artistisk presisjon. Der Scorsese kan ha en tendens til å underslå (uten å nødvendigvis umyndiggjøre) det personlige med en overdådig sjangerbevisst lek og frivolitet, konsentrerer Gray sin sjangereller konvensjonsinformerte virtuositet i artikulasjonen av intimitet. BRONSON OG NORRIS 80-TALLETS STORE STJERNER Scott antyder her et viktig aspekt ved Gray: hans sans for visuell emosjonalitet og komposisjonell soliditet. Andrew Tracy peker på noe av det samme når han lister opp følgende kjennetegn ved Grays filmer: a darkly exquisite visual palette; a distinctively hushed, delicate dramatic atmosphere; deeply felt performances whose restraint only heightens their moving affect; and a pervasive feeling of tenderness and sadness that undercuts the frequent, and bewildering, charges that Gray is a macho poseur, spinning out copycat Scorsese genre riffs. Det er ikke tilfeldig at både Scott og Tracy bruker ordet «palett». I nøye komponerte bilder, gjerne statiske, men med innslag av rolige, kontrollerte kjøringer, maler Gray med lys og farger, pensler ut stemninger av urbanitet og relasjoner i dens nattlige atmosfære. En scene på toppen av et tak i Two Lovers er et av de beste eksemplene på hvordan Gray klarer å skape en resignert, utholdende emosjonell ambivalens, følelsen av at karakterenes følelser utspiller seg i nuets usikkerhet, og ikke er et resultat av regissering til tross for rigid og autoritær blocking (posisjonering av skuespillerne innafor bilderamma). Der regissører som John Cassavetes og Dardenne-brødrene gjerne ofrer streng blocking og lar karakterene i større grad få diktere kameraets bevegelser, for å gi inntrykk av det levde liv foran øynene våre, makter Gray å tviholde på kontroll. Heldigvis (med et talent vi ikke skal undervurdere) makter han å stilisere uten å sterilisere. Scenen på taket fører bevis for Tracys beskrivelse; den har en «hysjende, delikat dramatisk atmosfære» Det vil ikke si at Grays audiovisualitet er uutforskende. Snarere vil det si at hans utforskende kamera, lyssetting og lydbilde søker noe mer konsentrert introspektivt, denne «autentiske emosjonaliteten». Dette er like synlig i actionmetta og hendelsesmessig dramatiske scener som i mer rolige dialogscener (som den på taket) godt eksemplifisert i en biljakt i We Own the Night, som forståelig nok har gjort inntrykk på flere som har sett filmen. I intervjuet med Slant, forklarer Gray hva han tenkte med denne scenen: I wanted to make it, frankly, traumatizing. You see car chases sometimes and there s no psychological or emotional ramification to it, but if you ve ever been in even the remotest car accident, anything north of a fender-bender, you know that you can leave the car shaking like a leaf. I wanted to make a car chase where the characters were really fucked up afterwards. I wanted it to be part chaos, part claustrophobia, part survival instinct. Denne scenen skiller seg ikke så mye ut fra resten av filmen som er fylt av enorme, overgripende stemninger, aksentuert av slående chiaroscuro-komposisjoner, fra start til slutt men er snarere en intensivering eller dramatisk kuliminasjon av Grays impresjonistiske tendenser. Den raske klippinga i denne sekvensen virker å være nærmere beslekta med Jacques Feyders punktlige, nærmest tilbakeholdne impresjonisme i Visages d enfants (Faces of Children, 1925) enn Tony Scotts ustoppelige pop-impresjonisme i Deja Vu (2006) over åtti år senere. Det er noe gammelmodig, men ikke gammeldags, over Grays stemningsbilder av en moderne urbanitet (hvem blir ikke gammelmodig i jakten på noe autentisk i en postmoderne tidsalder?). Grays uhippe impresjonisme er allerede synlig i hans første langfilm, Little Odessa (1994); en tragisk, knapp, introvert saktefilmsekvens, som avbilder en sønn på vei inn til sin døende mor, markerer seg i en film som stort sett består av svære, nøkterne mediumog totalbilder lyssatt som en sørgmodig høst. Vi kjenner alle til en annen film om gangstere fra samme år: Pulp Fiction. En film som i enda tydeligere grad enn hans debut, Reservoir Dogs, vitna om en filmskaper som omfavna en postmodernistisk lek med konvensjoner, popkultur og det forslitte ordet «autentisitet». Det er betegnende å se Little Odessa i lys av dette; for Gray er ikke autentisitet forslitt, som vi har vært inne på. Der Tarantinos gangstere, i dress og slips, snakker om burgere, kysser Grays olagenser-kledde gangstere morra si på panna. Der strukturen i Pulp Fiction er mer eller mindre vilkårlig, og tiden hipp som happ, noe som går ned som en hamburgerbit, er strukturen i Little Odessa (og We Own the Night og Two Lovers; har dessverre ikke sett The Yards) mer klassisk lineær, og tiden man kan kjenne den passere. Der Pulp Fiction er en nydelig skrøne, er Little Odessa et berørende forsøk på sannhet. James Gray ikke moderne, ikke modernistisk, ikke postmodernistisk. Men noe eget, inspirert og forma av tradisjon. Et rutinert hjerte. Grays filmer er disiplinert emosjonelle med en fot i konvensjoner og en annen i noe uvisst. Klassiske narrativ innebefatta med intimitet, med innslag av jordnær neonlysekspresjonisme og nærmest pragmatisk impresjonisme (paradoksalt nok). Friskt alvor som venter på å blir oppdaga. Slant Magazine ( ) [http://www. slantmagazine.com/film/feature/criticialvision-an-interview-with-james-gray/43/ page_2] (se referanse ovenfor) New York Times ( ) [http://movies. nytimes.com/2009/02/13/movies/13two. html] Reverse Shot: Men in Love: An Interview with James Gray [http://www.reverseshot. com/article/interview_james_gray] av Torbjørn Grav I 1967 startet Dennis Friedland og Chris Dewey selskapet Cannon Films. Deres forretningsidé var å produsere filmer med et maksbudsjett på dollar. Dette fungerte bra i en del år, men utover 1970-tallet ble det stadig vanskeligere å tjene penger og i 1979 ble Cannon Films solgt til de israelske fetterne Menahem Golan og Yoram Globus for en halv million dollar. Dette skulle bli starten på noen få år med Klondyke-stemning. Golan og Globus hadde nemlig en ny forretningsmodell. De kjøpte billige, andre- og tredjerangsmanuskripter og produserte dem for svært lite penger. De konsentrerte seg om action- og vigilantefilmer og sørget for å få noen kjente navn på rollelisten. I tillegg til svært forseggjorte plakater gjorde dette at de fikk solgt filmene sine til distributører over hele verden. Stjernene de brukte kunne være godt etablerte stjerner som Sylvester Stallone, som jo var veldig kjent via Rocky før han dukket opp i Over the Top og Cobra. Men aller helst likte Cannon Films å bruke skuespillere som hadde en karriere på hell. Og en av de aller største navnene på 1980-tallet var en eldre, værbitt herremann med tynn bart. Etter å ha vært en sikker stjerne på 1960-tallet i storfilmer som The Magnificent Seven, The Dirty Dozen og Once Upon a Time in the West begynte Charles Bronson å merke at tilbudene sank etter hvert som alderen steg mannen var jo født i 1921! Redningen kom med Cannon Films. Han fikk relativt godt betalt for å spille mer eller mindre den samme rollen i et utall filmer for selskapet. Filmene foregikk nesten uten unntak i en urban setting og Bronson spiller alltid en good-guy som må tøye loven for å bringe rettferdighet til en skakkjørt verden. Om det innebærer at han må skyte en veskenapper i ryggen så er det bare slik det er. Som regel er det kampen mot narkotika som står i høysete, men også voldtekt, drap og generell pøbelvirksomhet bekjempes med våpen i hånd. Han går heller ikke av veien for å ta opp kampen med nevene, men her setter alderen etter hvert en del hindringer i veien. Men om noen nå skulle tro at Cannon Films bare tok tak i storbyens problemer så tar man så klart feil. USA hadde store problemer på landsbygda sågar som under fjerne himmelstrøk, men til den type film passet ikke den over 60 år gamle Bronson. Chuck Norris var den perfekte amerikanske helten. Han utførte sin borgerplikt i flyvåpenet, hvor han var stasjonert i Sør-Korea. Der lærte han seg kampsport og i 1968 ble han verdensmester i profesjonell karate, en tittel han forsvarte i hele seks år. Når han så i tillegg er en relativt konservativ republikaner er det vel liten tvil om at denne mannen hadde en stor framtid som actionstjerne på 80-tallet! Han var mannen som kunne fylle rollen som den rurale actionhelten Amerika hadde behov for. Trailerfilmen Breaker! Breaker! fra 1978 ble hans første hovedrolle og i årene som fulgte kom ninjafilmen Octagon og Lone Wolf McQuade. I 1984 kom det som skulle bli hans store gjennombrudd; vietnamfilmen Missing in Action. De neste fire årene var Norris brått Cannon Films største stjerne og han spilte i ikke mindre enn åtte filmer disse årene. På slutten av 1980-tallet merket dessverre Cannon Films at markedet for billige actionfilmer var på hell og i 1988 var selskapet så godt som konkurs. Golan og Globus måtte selge selskapet og en æra var mer eller mindre over. Cannon forsøkte å gjenoppstå, men i 1994 var det definitivt slutt og Chuck Norris spilte i flere mer eller mindre ukjente filmer før han i 1993 fikk en ny opptur med TV-serien Walker Texas Ranger. 16 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

10 PROGRAM JANUAR - MAI 2012 Filmtilbud på Kultursenteret ISAK Er du mellom år og interessert i å lage film? UKENTLIG FILMGRUPPE Hver onsdag kl 17:30-20:00 samles filmgruppa på ISAK. Her møtes vi rundt diskusjoner og innspill om ulike prosjekter og ideer. Tilbudet er for alle uansett om du er nybegynner eller mer erfaren. Du kan også komme innom å få veiledning til egne prosjekter. Dette gjelder uansett hvor langt du har kommet. Vi kan bidra med innspill på alt fra idé til klipp. Vi har også en egen kinosal hvor du kan komme og se film som du måtte ønske. PROSJEKT OG KURS Har du ønsker om kurs innenfor filmskaping? Ta gjerne kontakt med ditt forslag. Dette kan være alt fra manus, lyd, lys, foto eller klipp. I løpet av kort tid vil det bli igangsatt en musikkvideoworkshop. I tillegg er flerkameraproduksjon av konserter alltid aktuelt her på ISAK. Mer info på eller ISAK filmgruppa på Facebook CINEMATEKET Tors kl Tirs kl Ons kl Tors kl Ons kl Tors kl Man kl Tirs kl Ons kl Tors kl Tirs kl Ons kl Tors kl Tors kl Ons kl Tors kl Man kl Ons kl Tors kl Tors kl Tors kl Ons kl Tors kl Tors kl Ons kl Tors kl Fre kl Ons kl Tors kl Ons kl Tors kl Man kl Ons kl Taxi Driver Martin Scorsese Nova 3 Taxi Driver Martin Scorsese Nova 3 Taxi Driver Martin Scorsese Nova 3 West Side Story Robert Wise Nova 3 West Side Story Robert Wise Nova 3 Pauline på stranden Eric Rohmer Nova 3 Et øyeblikk frihet Arash T. Riahi Vår Frue kirke Pauline på stranden Eric Rohmer Nova 3 Charade Stanley Donen Nova 3 Charade Stanley Donen Nova 3 Ex Isto Cao Guimarães Nova 3 The Last Waltz Martin Scorsese Nova 3 The Last Waltz Martin Scorsese Nova 3 Once Upon a Time in America Sergio Leone Nova 3 Once Upon a Time in America Sergio Leone Nova 3 Casablanca Michael Curtiz Nova 3 Emanuel ureturnerbar Thomas A. Østbye Vår Frue kirke Casablanca Michael Curtiz Nova 3 Hustruer Anja Breien Nova 3 Ro.Go.Pa.G. Roberto Rosselini, Jean-Luc Godard, Pier Paolo Pasolini, Ugo Gregoretti Nova 2 Torsdagsfilm fra Kosmorama! Matteusevangeliet Pier Paolo Pasolini Nova 3 Matteusevangeliet Pier Paolo Pasolini Nova 3 Fante-Anne Rasmus Breistein Nova 3 Fante-Anne Rasmus Breistein Nova 3 A Night to Remember Roy Ward Baker Nova 3 The Cost of Living Lloyd Newson Nova 3 A Night to Remember Roy Ward Baker Nova 3 Trollmannen fra Oz Victor Fleming Nova 3 Trollmannen fra Oz Victor Fleming Nova 3 Some Like It Hot Billy Wilder Nova 3 En mann som skriker Mahamat Saleh-Haroun Nova 3 Some Like It Hot Billy Wilder Nova 3 TRONDHEIM FILMKLUBB Tirs kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Tirs kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Tors kl Søn kl Søn kl Søn kl Søn kl Tirs kl Søn kl Søn kl Ons kl Ons kl Blue Velvet David Lynch Nova 3 Awesome; I Fuckin Shot That! Adam Yauch 2006 BrukBar Singin in the Rain Stanley Donen og Gene Kelly 1952 Ranheim We Own the Night James Gray 2007 Isak Two Lovers James Gray 2008 Isak The Crow Alex Proyas 1994 Supa Running Scared Wayne Kramer 2006 Supa Le Samourai Jean-Pierre Melville 1967 Isak Ghost Dog The Way of the Samurai Jim Jarmusch 1999 Isak Viskningar och Rop Ingmar Bergman 1972 Nova 3 Gategutter Arne Skouen 1949 Ranheim Vanishing Point Richard C. Sarafian 1971 Supa Two-Lane Blacktop Monte Hellman 1971 Supa Sherlock Jr. Buster Keaton 1924 Storsalen (Samfundet) Casablanca Michael Curtiz 1942 Ranheim 10 to Midnight J. Lee Thompson 1983 Supa Invasion U.S.A. Joseph Zito 1985 Supa Youtube Showdown (se info) Supa Belle de Jour Luis Bunuel 1967 Isak Repulsion Roman Polanski 1965 Isak Profondo Rosso Dario Argento 1975 Supa Insidious James Wan 2010 Supa Possession Andrzej Zulawski 1981 Nova 3 Sommarnattens Leende Ingmar Bergman 1955 Ranheim Twin Peaks (Sesong 1) David Lynch 1990 Isak Miller s Crossing Joel & Ethan Coen 1990 Isak Fargo Joel & Ethan Coen Isak 19 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

11 FILMOMTALE CINEMATEKET FILMOMTALE CINEMATEKET TAXI DRIVER Taxi Driver West Side Story PAULINE PÅ STRANDEN Pauline på stranden Torsdag kl Nova 3 Tirsdag kl Nova 3 Onsdag kl Nova 3 Torsdag kl Nova 3 Tirsdag kl Nova 3 Taxi Driver USA 1976 Regi Martin Scorsese Manus Paul Schrader Foto Michael Chapman Musikk Bernard Herrmann Med Robert De Niro, Jodie Foster, Cybill Shepherd, Harvey Keitel, Peter Boyle 113 min DCP Engelsk tale, utekstet Voldsforherligelse og forsvar for selvtekt? Eller skildring av en ensom psykopat i krig med alt og alle i et USA i Vietnam-krigens kjølvann? Martin Scorseses film setter i gang et vell av assosiasjoner uten å la seg fange i én tanke. Fotografert i drømmeaktige bilder glir den kjente, gule New York-taxien gjennom regnvåte gater i en sky av damp, akkompagnert av Bernard Herrmanns film noir-aktige musikk. Blinkende neonlys reflekteres i drosjens speilblanke lakk, og i øynene til sjåføren Travis Bickle. Han er vietnamveteran, uten fellesskap med noen, søvnløs nattsjåfør som observerer nattens kriminelle, prostituerte, narkomane et samfunn fullt av søppel og fornedring. Allerede i åpningssekvensen forvirres vi: Er handlingen ekte, konkret, virkelig eller dagdrømmer, symbolhandlinger, syner? Er det volden som forherliges når filmen med infam fascinasjon pensler ut Travis dødelige korstog mot bordellet til barneprostituerte Iris? Og når Travis ender opp som en slags folkehelt i epilogen, er det filmens rettferdiggjøring av brutal selvtekt? Eller det stikk motsatte og kanskje ikke en realistisk sekvens i det hele tatt? Du blir aldri ferdig med Taxi Driver, en film mer til å bli klok av enn klok på. red WEST SIDE STORY Torsdag kl Nova 3 Onsdag kl Nova 3 West Side Story USA 1961 Regi Robert Wise og Jerome Robbins Manus Ernest Lehman Foto Daniel L. Fapp Musikk Leonard Bernstein Med Nathalie Wood, Richard Beymer, Russ Tamblyn, Rita Moreno, George Chakiris 152 min DCP Engelsk tale, utekstet Med Romeo og Julie, Bernsteins musikk, Sondheims sangtekster, Robbins koreografi og 70mm film skapte Robert Wise 1960-tallets store musikal. West Side Story representerte på mange måter en fornyelse av musikalen og musikalfilmen, ikke minst fordi den hentet opprørske ungdomsgjenger og New Yorks skitne gater inn i handlingen. Den store klassiske dirigenten Leonard Bernstein bidro med heftig rytmisk musikk med mye bruk av tritonus, «djevelens akkord», og så utagerende som her hadde det aldri vært danset i amerikansk musikalfilm før. I bunnen for handlingen ligger Shakespeares velbrukte Romeo og Julie-tema, de unge elskende som ikke kan få hverandre fordi de tilhører grupper som hater hverandre, i West Side Story den hvite ungdomsgjengen The Jets mot den puertorikanske The Sharks. Dette var en meget aktuell konflikt etter den omfattende innvandringen fra Puerto Rico til USA, særlig New York, på 1950-tallet. Fra den berømte åpningssekvensen hvor kamera starter med et panoramabilde av byen og senkes ned til å fange inn gjengmedlemmene dansende i gata, og fram til filmens klimaks, elektrifiserer West Side Story 70mm-lerretet, teatralt og realistisk på samme tid. West Side Story sopte med seg en hele ti Oscar i 1961, og akademiet belønte velfortjent regissørprodusent Robert Wise både for beste film og beste regi. cinematekene.no Pauline à la plage Frankrike 1983 Regi og manus Eric Rohmer Foto Néstor Almendros Musikk Jean-Louis Valéro Med Amanda Langlet, Arielle Dombasle, Pascal Greggory, Simon de La Brosse 94 min DCP Fransk tale, engelsk tekst På 1980-tallet laget Eric Rohmer en serie på seks filmer under fellesbetegnelsen «Komedier og ordspråk», og av disse ble Pauline på stranden en av hans største suksesser. Her fortsetter han sin insisterende uforsking av hverdagslige forhold mellom mennesker, særlig i erotikk og kjærlighet, i minimalistiske historier med mye dialog og lite dramatikk. Eric Rohmer var den siste av nybølgekretsen rundt filmtidsskriftet Cahiers du Cinema som slo gjennom som regissør, men han ble likevel kanskje den mest særpregede auteuren av dem alle. Ordspråket som står som motto for Pauline på stranden er: «Qui trop parole, il se mesfait» - den som snakker for mye, gjør seg selv en bjørnetjeneste. Dette illustreres perfekt i denne enkle, men likevel svært så filmatiske historien fra de vakre strendene i Normandie. Og som så ofte hos Rohmer, med de voksnes bedrag og selvbedrag satt opp mot undommelige muligheter. Tenåringsjenta Pauline tilbringer ferien sammen med sin eldre kusine Marion. Marion blir involvert i et lite trekantdrama, mens 15 år gamle Pauline er iakttager til det hele. Selv opplever hun sin første forelskelse med den jevnaldrende Sylvian. cinematekene.no Pauline på stranden ET ØYEBLIKK FRIHET Et øyeblikk frihet Taxi Driver West Side Story Mandag kl Vår Frue kirke NB! Gratis inngang Ein Augenblick Freiheit Østerrike/Frankrike/ Tyrkia 2008 Regi og manus Arash T. Riahi Foto Michael Riebl Med Navíd Akhavan, Ezgi Asaroglu, Elika Bozorgi, Fares Fares 112 min DVD Persisk, tyrkisk og engelsk tale, norsk tekst Et øyeblikk frihet er fortellingen om tre grupper flyktninger: Et ektepar og deres barn, to unge menn med to barn, og to menn som er venner på tross av at de er svært forskjellige. De er flyktninger fra Irak og Iran og har nådd det første vanskelige målet, å komme seg ut. Nå har de alle havnet på et lugubert hotell i Tyrkias hovedstad mens de venter på at deres søknader om asyl skal bli godkjent. Utryggheten og usikkerheten er stor, de vil videre til Tyskland og Østerrike. Noen vil gjenforenes med familie, noen har personlige drømmer om rikdom og fremgang ikke ulikt de fleste nordmenn som utvandret til USA. På tross av sitt dystre tema har Arash T. Rihai skapt en engasjerende og til tider morsom og bittersøt film, som bl.a. sier at tar du verdigheten fra et menneske, så tar du også vekk livsgrunnlaget. Ola Lund Renolen, Kosmorama 20 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

12 FILMOMTALE CINEMATEKET FILMOMTALE CINEMATEKET Charade Charade THE LAST WALTZ Onsdag kl Nova 3 Torsdag kl Nova 3 Once Upon a Time in America ONCE UPON A TIME IN AMERICA Torsdag kl Nova 3 Onsdag kl Nova 3 CHARADE Onsdag kl Nova 3 Torsdag kl Nova 3 Charade USA 1963 Regi Stanley Donen Manus Peter Stone Foto Charles Lang Musikk Henry Mancini Med Cary Grant, Audrey Hepburn, Walter Matthau, James Coburn 113 min DCP Engelsk tale, dansk tekst Da den norske filmprodusenten John M. Jacobsen ble spurt av Cinemateket i Oslo hvilken film han ville ha med på en øde øy, var svaret Charade: «På en øde øy vil jeg ha en film rik på humor og spenning og som vekker gode minner». Romantisk komedie og spennende thriller i ett, og utført på stiligste Hollywoodvis av Stanley Donen, hva mer kan en ønske seg? Dette var Audrey Hepburns og Cary Grants eneste film sammen, - kjemien er førsteklasses og de kler hverandre godt til tross for 25 års aldersforskjell. Audrey spiller en ung amerikanerinne i Paris på flukt fra en trio durkdrevne skurker. Den eneste hun tilsynelatende kan stole på er den elegante herremannen hun nettopp har truffet spilt av Grant. Charade er på samme tid både en etteraping av Hitchcocks finurlige, ofte humoristiske spenningshistorier og en parodi på dem, gjennomført med klasse og stil. Fra Maurice Binders hypnotiske åpningssekvens, som satte en ny standard for hva som kunne gjøres med fortekster, til filmens morsomme split screen-avslutning stråler filmen av smittsom spilleglede og godt humør, naturligvis perfekt ledsaget av Henry Mancini på lydsporet. EX ISTO Tirsdag kl Nova 3 Ex Isto Brasil 2010 Regi, manus og foto Cao Guimarães Musikk O Grivo Med João Miguel 86 min DVD Portugisisk tale, engelsk tekst Cao Guimarães spillefilm Ex Isto (2010) er inspirert av hypotesen i Paulo Leminskis eksperimentelle roman Catatau fra 1975: Hva hadde hendt om René Descartes hadde fulgt med nederlenderen Moritz av Nassau til Brasil på 1600-tallet? Vi følger filosofen på en svimlende og eksotisk reise, fylt av oppdagelser, hallusinogene urter og en avsluttende konfrontasjon med sin egen tvil. Cao Guimarães er filmskaper og kunstner. Han ble født 1965 i Belo Horizonte i Brasil, der han bor og arbeider. Hans verk finnes i samlingene til kunstinstitusjoner som Tate Modern i London, MoMa og Guggenheim i New York og Fondacion cartier i Paris. Han har blant annet deltatt i de 25. og 27. internasjonale São Paulo-biennalene, filmfestivalen i Cannes (2005), Sundance Film Festival (2007) og Rio International Film Festival (2001, 2004, 2005, 2006). Bonniers Konsthall Filmen Ex Isto vises som et samarbeid med Trondheim Kunstmuseum i anledning utstillingen Spiralen og kvadratet. Øvelser i oversettbarhet, som står på Gråmølna i perioden 5. februar 6. mai. Ex Isto The Last Waltz USA 1978 Regi og manus Martin Scorsese Foto Michael Chapman Med Robbie Robertson, Rick Danko, Richard Manuel, Levon Helm, Garth Hudson, Bob Dylan, Joni Mitchell, Neil Young 117 min DCP Engelsk tale, utekstet The Last Waltz er en av de mest feirede konsertfilmene i filmhistorien og en utvilsom klassiker innen musikkfilmsjangeren. Det var Robbie Robertson i The Band som fikk Martin Scorsese til å lage film fra deres avskjedskonsert 25. november 1976, på Winterland Ballroom i San Francisco. Han skal visstnok ha gjort jobben gratis. Scorsese hadde tidligere erfaring fra filmen Woodstock, som han klippet i Han tilhørte selv rockegenerasjonen, og med The Last Waltz laget han en dokumentar som har appell langt ut over tilhengerskaren til The Band og alle de gamle rockestjernene fra 1960-tallet. Filmen er samtidig intim og storslått, med nærgående, personlige intervjuer med medlemmene i The Band på den ene siden, avløst av grandiose konsertsekvenser på den andre. Og listen over medvirkende omfatter de fleste store rockesangerne som hadde samarbeidet med The Band på ulikt vis, ikke minst Bob Dylan. The Last Waltz er en fengende svanesang over 60-tallsrocken, et must for alle rock- og filminteresserte. cinematekene.no Once Upon a Time in America The Last Waltz The Last Waltz Once Upon a Time in America USA 1984 Regi Sergio Leone Manus Sergio Leone, Leonardo Benvenuti, Enrico Medioli og Piero De Bernardi Foto Tonino Delli Colli Musikk Ennio Morricone Med Robert De Niro, James Woods, Elizabeth McGovern, Joe Pesci, James Hayden, William Forsythe, Tuesday Weld 229 min DCP Engelsk tale, utekstet Sergio Leone brukte 13 år på sin siste, største og mest ambisiøse film. Han hadde etter sigende hele filmen, bilde for bilde, klar i hodet da han startet innspillingen. Mye av Ennio Morricones musikk var også ferdigkomponert, slik at de kunne spille den på settet for å skape den riktige stemningen. Once Upon a Time in America forteller historien om en guttegjeng som slår seg opp på feil side av loven under forbudstiden på det amerikanske 30-tallet. Vi møter først Noodles, Max, Cockeye og Patsy i 1921; de er guttunger som bedriver alvorlige rampestreker i den jødiske delen av Brooklyn. Filmen utspiller seg på tre tidspunkter: I 1921, i 1933 når Noodles kommer ut fra fengsel, og til slutt i 1968, når en aldrende Noodles vender tilbake til gamle trakter. De er egentlig en gjeng med tapere, men de er vakre tapere. For italieneren Leone har laget en forførende og nostalgisk film om vennskap og svik og baksiden av den amerikanske drømmen grådighet og vold. «Det var en gang» - dette er eventyret om Amerika, et vondt eventyr og et storslått, episk mesterverk forløst i Leones stiliserte bilder og Ennio Morricones forførende musikk. cinematekene.no cinematekene.no 22 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

13 FILMOMTALE CINEMATEKET FILMOMTALE CINEMATEKET CASABLANCA Emanuel - ureturnerbar HUSTRUER Ro.Go.Pa.G. Torsdag kl Nova 3 Onsdag kl Nova 3 Torsdag kl Nova 3 Casablanca USA 1942 Regi Michael Curtiz Manus Julius Epstein og Philip Epstein Foto Arthur Edson Musikk Max Steiner Med Humphrey Bogart, Ingrid Bergman, Paul Henreid, Conrad Veidt, Peter Lorre 102 min DCP Engelsk tale, utekstet Rick Blaine driver en café i Casablanca i Marokko. 2. Verdenskrig har ennå ikke kommet dit, men krigens spenninger er allerede til å ta og føle på. Engang var Rick idealist og selv deltagende i en rekke konflikter rundt om i verden, men nå er han ikke engang interessert i å ta parti i krigen som stadig kommer nærmere. Hva har gjort ham så desillusjonert og kynisk? Bare en ting gjør slikt med en mann: En kvinnes troløshet! Denne kvinnen, og grunnen til hennes troløshet, dukker selvsagt opp i Casablanca. Casablanca er både en klassiker og en kultfilm. Den sies å være filmen som har alt publikum - og Hollywood - ønsker: Replikkene, spenningen, typene. Men den har det i en sånn grad at den er blitt kalt ting som «king of kitsch» og «verdens beste dårlige film». Romantiske avleveringer av typen «is that a cannon or is it my heart pounding» skjer like alvorlig som om man hadde diskutert filosofi. Når det er sagt: Casablanca er slettes ikke en latterlig film. For tross replikkenes gjennomskuelighet er det umulig å ikke falle for den. Ingrid Bergman er en drøm, og Humprey Bogart, her i sin mest erketypiske rolle, er en ekte helt. red Casablanca Casablanca EMANUEL - URETURNERBAR Mandag kl Vår Frue kirke NB! Gratis inngang Imagining Emanuel Norge 2011 Regi og manus Thomas A. Østbye Foto Øystein Mamen og Jon Chritian Simensen Med Emanuel Agara, Asgeir Føyen, Arild Humlen, Åge Gustad, Tor Magne Hovland 52 min Engelsk tale, norsk tekst Emanuel er afrikaner og analfabet, og han er papirløs asylsøker i Norge. Han har oppholdt seg her i landet siden 2003, men ønsker ikke lenger å leve som illegal, og de siste to årene har han forsøkt å få returnere til sitt hjemland, uten hell. Han hevder selv at han flyktet fra borgerkrigen i Liberia, og at han ønsker å dra tilbake til hjemlandet. Norske myndigheter derimot tror at Emanuel kommer fra Ghana, og har tvangssendt ham dit to ganger. Hver gang har Ghana returnert ham til Norge. Emanuel er dermed dømt til et liv i limbo, uten oppholdstillatelse, men også uten utreisemulighet. Ved å bruke ulike dokumentarsjangre lager den prisbelønte regissøren Thomas Østbye en rekke portretter av mannen, portretter som hele tiden endrer vår oppfatning både av saken, og av individet. Hvem er Emanuel? Hvem besitter sannheten? Hvilket blikk og hvilken dokumentarsjanger klarer å nærme seg ham best? Publikums egne holdninger blir utfordret gjennom hele filmen. Hustruer Norge 1975 Regi og manus Anja Breien Foto Halvor Næss Med Anne Marie Ottersen, Katja Medbøe, Frøydis Armand, Helge Jordal 84 min DCP Norsk tale, utekstet Kva ville skje om kvinner byrja oppføre seg som menn, og gjekk på rangel i staden for å passe mann, heim og barn? Eit tøysete feministisk spørsmål, seier du? Hustruer tek opp nettopp denne tematikken. Tre gamle klassevenninner forlenger tiårsfesten for folkeskulen med ei skikkeleg rotbløyte, og stikk midlertidig av frå mann, barn, jobb og anna ansvar i nokre dagar. Mie, Heidrun og Kaja er dei tre unge kvinnene, eller hustruene, som møtes igjen ti år etter at dei møttes sist. Utover kvelden blir det tydeleg, både for oss og dei, at liva deira nok ikkje vart akkurat som dei drøymde om for ti år sidan. No har dei både kravstore familiar og kanskje ein krevjande jobb ute i tillegg. Dei bestemmer seg difor for å legge alt ansvar på hylla nokre dagar, gå på fylla og leve livet. Hustruer er den første av i alt tre filmar om desse gamle klassevenninnene. I 1985 og i 1996 kom dei to neste Hustruer-filmane, der vi følgjer dei same kvinnene ti og tjue år seinare. Også her ender klassegjenforeningane med lengre ranglar for dei tre. Denne første filmen kom midt på 1970-talet, det politiske tiåret, og tek opp samtidas kjønnsdebatt på ein morosam og treffande måte. Filmen er levande og humoristisk fortald, og er kanskje ein av dei norske filmane frå 70-talet som ber alderen best. lms RO.GO.PA.G. Torsdag kl Nova 2 Ro.Go.Pa.G. Italia/Frankrike 1963 Regi og manus Roberto Rosselini, Jean-Luc Godard, Pier Paolo Pasolini, Ugo Gregoretti Foto Mario Bernardo, Tonino Delli Colli, Jean Rabier, Luciano Trasatti Musikk Carlo Rustichelli Med Rosanna Schiaffino, Orson Welles, Ugo Tognazzi, Laura Betti 122 min DCP Italiensk tale, engelsk tekst Hustruer Tittelen Ro.Go.Pa.G. henspiller naturligvis på navnene til de fire regissørene av denne firedelte episodefilmen. Tre av de aller største er med her Rosselini, Godard og Pasolini mens fjerdemann Ugo Gregoretti i dag er langt mindre kjent. Denne italieneren har imidlertid en lang karriere bake seg, han debuterte allerede i 1956 og laget film så sent som i I Ro.Go.Pa.G. møter vi (i Rosselinis segment Illibatezza) en attraktiv flyvertinne som blir gjenstand for uønsket oppmerksomhet fra en mannlig passasjer. Når de møtes igjen på et hotell finner hun ut hvordan den plagsomme flørteren best kan bekjempes. Godard plasserer sin historie i Paris, der verdens undergang inntreffer etter en kjernefysisk eksplosjon meter over bakken. I opptakten til dette påvirkes menneskene ved at bevegelsene blir mekaniske, logisk tanke og handling forsvinner, og pilleinntaket øker drastisk. Hos Gregoretti møter vi den italienske middelklassens konsumentsamfunn i en krass og satirisk historie, mens Pasolinis La Ricotta forteller om en fattig statist og en filmregissør (spilt av Orson Welles) som er involvert i en filmatisering av Kristus korsfestelse og død. Pasolini var sin tids mest kontroversielle filmskaper, og han ble idømt fengselsstraff på grunn av La Ricottas harselering med det religiøse. red Medieoperatørene Filmen vises i samarbeid med Minimalen Kortfilmfestival ( mars). 24 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

14 FILMOMTALE CINEMATEKET FILMOMTALE CINEMATEKET Matteusevangeliet Fante-Anne Fante-Anne The Cost of Living A NIGHT TO REMEMBER Torsdag kl Nova 3 Onsdag kl Nova 3 MATTEUSEVANGELIET Onsdag kl Nova 3 Torsdag kl Nova 3 Il vangelo secondo Matteo Italia/Frankrike 1964 Regi og manus Pier Paolo Pasolini Foto Tonino Delli Colli Musikk Luis Bacalov Med Enrique Irazoqui, Margherita Caruso, Susanna Pasolini, Marcello Morante 137 min DCP Italiensk tale, engelsk tekst I Pier Paolo Pasolinis film fra 1964 får vi et ganske usedvanlig innblikk i Jesu liv. Vår frelsers livshistorie er kjent for oss alle, men Pasolini har filmatisert Matteusevangeliet på en nesten dokumentaristisk måte, som samtidig virker overbevisende ja, nesten definitiv. Trass i sin egen marxistiske overbevisning har Pasolini skapt en film som ikke burde støte de kristne nevneverdig. Han har ikke gjort Jesus til den første kommunist, og skildrer ham på respektfull avstand. Den distansen Pasolini klarer å holde til stoffet gjør denne filmatiseringen til den absolutt mest overbevisende skildringen av Jesu liv. Pasolinis evne til å skape miljøer er imponerende. Miraklene skjer virkelig i filmen. Kristus går virkelig på vannet. Kristus er i denne filmen en stor personlighet med sterk åndelig kraft, og disiplene er utpregede proletarer. Pasolini har bare brukt amatører i rollene, mer utvalgt etter fysikk enn etter skuespilleregenskaper. Dette er også med på å gjøre filmen mer troverdig enn senere filmatiseringer av Jesu liv. Pasolini må kunne sies å ha vært en av verdenshistoriens mest kontroversielle filmskapere. Hans sterkt antikonformistiske og gjennomført ikonoklastiske holdning til historiens og samtidens kanoner gjorde Pasolini til en elsket, men absolutt mest hatet filmskaper. FANTE-ANNE Torsdag kl Nova 3 Onsdag kl Nova 3 Fante-Anne Norge 1920 Regi og manus Rasmus Breistein Foto Gunnar Nilsen-Vig Musikk Halldor Krogh Med Aasta Nielsen, Einar Tveito, Lars Tvinde, Dagmar Myhrvold 74 min DCP Stumfilm, norske mellomtekster Et avgjørende år i norsk filmhistorie er Fra dette året av ble en filmproduksjon som tidligere hadde foregått i rykk og napp erstattet av en kontinuerlig, profesjonell spillefilmproduksjon. Samtidig endret filmenes karakter seg kraftig, og det vi gjerne kaller «det nasjonale gjennombrudd» eller «nasjonalromantikken» i norsk film innledes med Rasmus Breistens Fante-Anne høsten I motsetning til senere 1920-tallsfilmer er det imidlertid lite bonderomantikk i Fante-Anne. Filmen er forsiktig i sin bruk av bunader og andre nasjonale symboler, og en historie med en langt mer vár og sår undertone enn det som skulle komme i dens kjølvann. Fante-Anne forteller historien om Anne, som vokser opp på en gård. Som voksen, da hennes kjærlighet til gårdens sønn Haldor blir tydelig, kommer det fram at hun egentlig er datter av en omstreiferske, og blir derfor kalt Fante-Anne. Halvor forloves med Margit, en av de rikeste jentene i bygda, og fortvilet over sviket setter Anne fyr på det nye huset som bygges til Haldor og Marit. Breisteins stilsikre film preges både av humor og dyp fortvilelse. Anne tegnes med fin pensel, som et av de uforglemmelige kvinneportrettene i norsk film, og filmen har med rette blitt stående som en av de store klassikerne i norsk filmhistorie. Halldor Krogh har skrevet ny musikk til denne nyrestaurerte versjonen av Fante-Anne, som nå presenteres for første gang i Trondheim. Gunnar Iversen Fante-Anne THE COST OF LIVING Fredag kl Nova 3 The Cost of Living Storbritannia 2005 Regi og manus Lloyd Newson Foto Cameron Barnett Med Jose Maria Alves, Gabriel Castillo, Robin Dingemans, Tom Hodgson, Eddie Kay 35 min DVD Engelsk tale, utekstet MultiPlié dansefestival og Cinemateket inviterer til en energisk og rørende dansefilm fra det verdenskjente kompaniet DV8. The Cost of Living handler om mennesker som ikke oppfyller markedsverdien. I filmen stilles spørsmål rundt livets pris; mens du lever, taper du, eller får du noe gjennom livserfaring? DV8 Physical Theater er et grensesprengende dansekompani basert i London. Kompaniets uttrykk er kjent for å være radikalt og samtidig tilgjengelig, gjennom samtidskritiske og humoristiske stykker både på scene og i film. Koreograf Lloyd Newson er opptatt av å bryte barrieren mellom dans og teater, og å kommunisere idéer og følelser på en tydelig og upretensiøs måte. Etter filmen vil danseviter og kritiker Cecilia Olsson fra Stockholms Universitet forelese om videodans. A Night to Remember MultiPlié er festivalen som bøyer og tøyer ideer om hva dans kan være, og hvem som er en potensiell danser og koreograf. Dansefestivalen er en biennale som arrangeres for femte gang april 2012, og arrangeres i samarbeid med TAG, Kulturenheten Trondheim, Den Kulturelle Skolesekken, Den Kulturelle Spaserstokken, Cinemateket og NTNU. I år har festivalen fokus på den uventede danseren. Hva skjer når kunsten å danse dekonstrueres og rekonstrueres i møte med et større mangfold av dansere? The Cost of Living A Night to Remember Storbritannia 1958 Regi Roy Ward Baker Manus Eric Ambler Foto Geoffrey Unsworth Musikk William Alwyn Med Kenneth More, Ronald Allen, Honor Blackman, Robert Ayres 123 min DCP Engelsk tale, utekstet 14. april 1912 sank Titanic i nordatlanteren, på jomfruferden fra Southampton til New York. I A Night to Remember følger vi dramaet - uten melodramatisk staffasje - fra minutt til minutt, og filmen er basert på realistiske historieske kilder og førstehånds fortellinger fra overlevende etter ulykken. Slik skiller denne britiske filmen seg både fra Hollywood-melodramaet Titanic (Jean Negulesco 1953), som i ettertid er å anse som en klassisk katastrofefilm, og James Camerons megasuksess fra 1997, som i anledning 100-årsmarkeringen i 2012 kommer i ny 3D-utgave. A Night to Remember er en gresk tragedie filmet med finesse og subtilitet, av den britiske ringreven Roy Ward Baker. Baker ble filmarbeider under 2. Verdenskrig, hvorpå han tilbragte sju år i Hollywood før han vendte hjem i Etter A Night to Remember ble han etterhvert en ettertraktet tv-regissør (han sto bl.a. bak flere episoder av den populære serien Helgenen), før han leverte en rekke b-filmer av det saftige og spekulative slaget: The Vampire Lovers og Scars of Dracula fra 1970, Dr Jekyll & Sister Hyde fra 1971, The Legend of the 7 Vampires fra sis A Night to Remember red Matteusevangeliet 26 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

15 FILMOMTALE CINEMATEKET FILMOMTALE CINEMATEKET Trollmannen fra Oz Trollmannen fra Oz Some Like It Hot EN MANN SOM SKRIKER Mandag kl Vår Frue kirke NB! Gratis inngang En mann som skriker Un Homme qui crie Tsjad 2010 Regi og manus Mahamat-Saleh Haroun Foto Laurent Brunet Med Youssouf Djaoro, Diouc Koma, Emil Abossolo M bo, Djeneba Kone, Heling Li 92 min DVD Fransk tale, norsk tekst TROLLMANNEN FRA OZ Torsdag kl Nova 3 Onsdag kl Nova 3 The Wizard of Oz USA 1939 Regi Victor Fleming Manus Noel Langley, Florence Ryerson og Edgar Allen Wolf Foto Harold Rosson Musikk Harold Arlen Med Judy Garland, Frank Morgan, Ray Bolger, Bert Lahr 101 min DCP Engelsk tale, utekstet Det er vel bare Chaplins og Disneys filmer som har vist seg like livskraftige som Trollmannen fra Oz. De fleste har en gang vært borti filmen, og mange lar seg overraske når de hører at den er fra antikke 1939: Fargene skinner klart og godt, spesialeffektene er fortsatt virkningsfulle. Nå har dog aldri de tekniske aspektene ved en filmproduksjon vært avgjørende for klassiker-statusen. Det har større betydning at Trollmannen fra Oz var den første «integrerte musical-filmen», altså den første filmen der sang- og dansenumrene var innarbeidet som en helhetlig del av handlingen: Når Dorothy synger «Somewhere over the Rainbow» så er det av en dypfølt lengsel som er betydningsfull i handlingen, når dvergene synger sin hyllest til Dorothy for at hun har drept den onde heksen, så erstatter dette mye dialog. Dette er ingen ulempe i dette rørende eventyret: For det er selvsagt fortellingen og personene som gjør Trollmannen fra Oz til en klassiker for barn og voksne. Dorothy slukes av tornadoen og møter igjen sine venner i andre skikkelser i eventyrlandet, og vi blir med på deres spennende ferd mot landet Oz der orden gjenopprettes: There is no place like home! Det er vanskelig å være uenig. red SOME LIKE IT HOT Torsdag kl Nova 3 Onsdag kl Nova 3 Some Like It Hot USA 1959 Regi Billy Wilder Manus Billy Wilder og I.A.L. Diamond Foto Charles Lang Musikk Adolph Deutsch Med Marilyn Monroe, Jack Lemmon, Tony Curtis, George Raft 120 min DCP Engelsk tale, utekstet Joe og Jerry er to arbeidsløse musikere som tilfeldigvis blir vitne til St. Valentinesmassakren i Chicago i De sitter dermed inne med opplysninger som kan sende gangsterkongen Spats Colombo og hans kompanjonger bak murene for all tid. Klappjakten er i gang, og Joe og Jerry må gjemme seg. De finner det perfekte gjemmested idet de møter et kvinneorkester. De kler seg i kvinneklær og parykker, får jobb hos damene og blir med dem på turné. Men komplikasjonene er ikke over. Guttene har store problemer med å holde masken foran bandets vakre jenter, spesielt under en fuktig fest, og Joe forelsker seg hodestups i bandets vokalist, Sugar Kane. Flokene blir mange og intrikate, og bedre blir det ikke når gangsterne og jazzorkesteret havner på samme hotell. Some Like It Hot har for ettertiden blitt stående som en klassiker innen komediegenren. Dette er mye takket være skuespillernes innsats, men også regissørens arbeid må prises. Billy Wilders regi og manus skapte en hysterisk farse med glimt i øyet. Filmen er full av replikker med dobbel bunn, men i hendene på Wilder blir det aldri plumpt - bare elegant. Cinemateket USF/red Some Like It Hot En mann som skriker handler om Adam, en merittert svømmer i 60-årene, og hans sønn Abdel. Adam er ansvarlig for svømmebassenget på et luksushotell i Tchad s hovedstad N Djamena, med sønnen som assistent. Det er en indre ro i filmen, rundt den lille familien, den trygge jobben i et materielt bra miljø, og kjærligheten til svømmingen og bassenget. Men en ytre uro tar gradvis helt over og presser karakterene til svært uheldige valg. Hotellet skifter eiere, Adam er blitt for gammel for jobben sin, Abdel er mer dynamisk. Forholdet mellom far og sønn blir svært anstrengt, med uante følger. På utsiden er det også politisk uro og en borgerkrig bygger seg opp. 28 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012 Filmen er poetisk, varm, og slentrende i rene farger, men det er en film om svik, om fallen verdighet og et forsøk på å rett det opp igjen. En mann som skriker er en menneskeliggjøring av umenneskelige valg i en krigssituasjon. Ola Lund Renolen, Kosmorama TRONDHEIM INTERNATIONAL FILM FESTIVAL March kosmorama.no facebook.com/kosmorama twitter.com/kosmoramafilm

16 Kulturenheten - din kulturelle samarbeidspartner Kultursenteret ISAK - for ungdom år Festival og arrangementskontoret Rådgivning og bistand til store og små arrangører. Medansvar for Ungdommens kulturmønstring. Trikkestallen Skatepark og øvingsrom Kulturtilbud for barn og ungdom Fritidsklubber og kulturhus Ferieaktiviteter Arrangement og prosjekter Kulturtilbud for seniorer Den kulturelle spaserstokken. Samarbeid med kulturaktører og frivillige organisasjoner. Bli støttekontakt eller fritidsassistent! Tilrettelagte aktiviteter for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Guide til kultur og fritidstilbud i Trondheim cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

17 TRONDHEIM FILMKLUBB 35 MM TRONDHEIM FILMKLUBB UTEVISNING BLUE VELVET VISKNINGAR OCH ROP POSSESSION AWESOME; I FUCKIN SHOT THAT! Tirsdag kl Nova 3 Tirsdag kl Nova 3 Tirsdag kl Nova 3 Awesome; I Fuckin Shot That! Søndag kl BrukBar Blue Velvet USA 1986 Regi David Lynch Manus David Lynch Foto Frederick Elmes Musikk Angelo Badalamenti Med Kyle MacLachlan, Isabella Rossellini, Dennis Hopper, Laura Dern 120 min 35mm Engelsk tale, utekstet Det er ganske sjeldent at en film har gjort så stort inntrykk som denne krakilske krabaten, at alt sitter igjen; øyeblikkene, bildene, lydene, følelsene, at de har satt seg i sjela på en måte som nesten føles som misbruk. Det avkutta øret. Lyden av livet under jorda. Det rosa rommet. Kniven. Oksygenmaska. Roy Orbison. Smerten. Rødstrupen. Det er som om jeg ikke kan bli kvitt det men det ønsker jeg heller ikke. For i fortellinga om Jeffrey Beaumont sin reise inn i underverdenens krinker og kroker, med elskerinne og torturist på slepet, akkompagnert av den typiske lynchske stilen og stemninga, har jeg oppnådd en kjemi, et bånd, som er essensielt for min kjærlighet til film og forelskelsen blir fornya på nytt for kvart eneste gjensyn. Det tar jeg ikke for gitt. Så jeg vil gjerne bære med meg Blue Velvet livet ut med all sin skjønnhet, smerte, erotikk og vidunderlighet i minne, drøm og vesen. Det har den virkelig fortjent. Og du har også sjansen til å oppleve det samme. Om du har sett filmen før, så må du se den igjen, og hvis du ikke har sett den er du nødt til å ta sjansen. Det kan være det lureste du har gjort. mo Blue Velvet Viskningar och rop Sverige 1972 Regi Ingmar Bergman Manus Ingmar Bergman Foto Sven Nykvist Med Liv Ullmann, Ingrid Thulin, Harriet Andersson, Kari Sylwan, Erland Josephson 91 min 35mm Svensk tale, utekstet Det har blitt påpekt før: Bergman hadde vel ikke vært en god actionregissør. Smultronstället er for eksempel en perfekt film utenom bilkrasjscenen. Fysisk bevegelse var ikke hans forte; det var heller en unik følelsesmessig og intellektuell timing i lyssettinga, komposisjonen, dialogen. Å komponere relasjoner, filme minner i rolige, statiske bilder som likevel skjelver litt av eksistensielt ubehag, nettopp slik de gjør noe så vanvittig i Viskningar och rop. Ikke actionfilmens kinetiske energi, men skrekkens forpinte ubehag. Hvem husker ikke den voldelige drømmen med ungen ved vannkanten, i Vargtimmen? Horror! Hele den filmen, egentlig... Og andre av Bergman. Det er mye skrekk i disse filmene. Hovedsakelig eksistensiell skrekk, så klart. Og i Viskningar och rop: noe veldig, veldig forpint. Det er ikke en hyggelig film å se. Den er blodrød og hvit som et lik på en og samme tid. Å oppleve filmen er som å bli kilt nedover ryggen av et dystert spøkelse. Bergman holdt den selv høyt; det var, for ham, et eksempel på filmmediet strukket til det ytterste. eel Blue Velvet Possession Frankrike/ Vest-Tyskland 1981 Regi Andrzej Zulawski Manus Andrzej Zulawski og Frederic Tuten Foto Bruno Nuytten Musikk Andrzej Korzynski Med Isabelle Adjani, Sam Neill 127 min 35mm Engelsk tale, utekstet Et par skal skilles. Resultatet er hysteri, selvskading, blekksprutsex, en verden gått amok. Enkelte av innspillingsstedene for denne filmen var også innspillingssteder for Wim Wenders i Wings of Desire (1987). Det er komisk, og illustrativt for Zulawskis temperament. Wings of Desire og Possession er nemlig filmer fra to helt forskjellige planeter, to svært ulike sinnstilstander: der den første flyter over av empati og varmblodig refleksjon, og ser mot stjernene, er den andre en fortetta ondskapsfull og febersjuk visjon av menneskets psykiske rennesteinstilværelse. Der englene i Wings of Desire lengter etter en menneskelig kropp, skulle menneskene i Possession ønske at de aldri var født i en. Jeg har tidligere sett denne filmen bli kalt en surrealistisk tragedie om tapet av kjærlighet. Det er en glimrende beskrivelse. Hvis vi legger til ei rekke adjektiv i retninga sjuk, vill, irrasjonell, bestialsk, frenetisk, og et par substantiv som uro, råskap, desperasjon og jævelskap, så nærmer vi oss en viss idé om hva denne filmen handler om. Fra starten av er ubehaget og usikkerheta til stede og etter kvart blir det bare mer skremmende og sjokkerende. Zulawski lar oss nemlig bli del av ei annerledes virkelighet som med hjelp av en oppjaga stil, et støyende soundtrack, utstrakt bruk av symbolikk, og en ekstrem ekspressivitet setter sitt merke på sjela. Det er ikke rart dette har blitt en kultfilm. For du har aldri sett maken. Det er en lovnad. Awesome; I Fuckin Shot That! USA 2006 Regi Adam Yauch som Nathaniel Hörnblowér Manus Adam Yauch Foto Alexis Boling Musikk Beastie Boys Med Mike D, Doug E. Fresh, Adam Horovitz, Money Mark, Adam Yauch og Mix Master Mike 90 min DVD Engelsk tale Vanlige konsertopptak blir veldig ofte kjedelige og statiske; dette visste Beastie Boys veldig godt og da de skulle spille en konsert i Madison Square Garden i 2004, delte de ut femti Hi8-kameraer til tilfeldige tilskuere. Den eneste instruksjonen de fikk var at de ikke skulle stoppe å filme så filmen bærer undertittelen «An Authorized Bootleg» med god grunn. Dette skaper naturligvis et litt annerledes konsertopptak, det er ikke bare det som skjer på scenen som blir en del av konsertopplevelsen. Vi får være med på toalettbesøk, blir vitne til innbruddsforsøk på backstageområdet, og vi får til og med bli med i en moshpit! Filmen lar oss rett og slett bli med på denne enorme festen. Adam Yauch og Beastie Boys nøyde seg ikke bare med å ha en annerledes dokumentasjon av en fantastisk konsert, de klippet og Awesome; I Fuckin Shot That! manipulerte bildene slik at enkelte av sekvensene i filmen ser ut som om de er tatt rett ut fra en dritfet musikkvideo. Filmen gir altså et unikt perspektiv på konserten i tillegg til å utnytte filmmediet fullt ut. Og denne kvelden har du sjansen til å se dette selv i geniale omgivelser med sittemuligheter i Brukbar og Supas uteserveringsområde. Look at that subtle off-white coloring. The tasteful thickness of it. Oh my God, it even has a watermark! Patrick Bateman, American Psycho ah eel & mo Viskningar och rop Possession For den perfekte annonsen i det utsøkte magasinet, det feilfrie visittkortet med det riktige skriftsnittet og den perfekte logoen: ATTENTION I BRANDING I DESIGN 32 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

18 TRONDHEIM FILMKLUBB JAMES GRAY TRONDHEIM FILMKLUBB TEGNESERIEFILM TWO LOVERS We Own the Night The Crow RUNNING SCARED Søndag kl Isak Søndag kl Supa Two Lovers Running Scared Tyskland/ USA 2006 Regi Wayne Kramer Manus Wayne Kramer Foto James Whitaker Musikk Mark Isham Med Paul Walker, Cameron Bright, Vera Farmiga, Chazz Palminteri 116 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Two Lovers USA 2008 Regi James Gray Manus James Gray og Ric Menello Foto Joaquin Baca-Asay Med Joaquin Phoenix, Gwyneth Paltrow, Vinessa Shaw, Isabella Rossellini 110 min DVD Engelsk tale Alt fra tittel til DVD-cover til handlingsreferat får denne til å virke som den kjipeste filmen noensinne. Et ultrabanalt, melodramatisk trekantdrama om valget mellom to kvinner, slik beskrivelsen bak på coveret av Sandrew Meteronome-DVD-en får det til å virke som: «Leonard må ta et umulig valg mellom heftig lidenskap og trygg kjærlighet eller risikere å falle ned igjen i mørket som nesten drepte ham» (filmen åpner med hans selvmordsforsøk). Dette er ikke en stor, pompøs film, en film om valget. Det er en film om konkrete, ambivalente møter og stemninger ved middagsbordet, på t-banen, på hustaket. Like viktig som de «avgjørende» orda (som for eksempel «du fortjener å bli elska», ord som bare virkelig gode filmskapere kan bruke uten at det blir korny), blir hverdagens lyder: de metalliske lydene på t-banen, stemmer og latter som overlapper hverandre ved middagsbordet, vind på taket. Snarere enn en høystemt, melodramatisk stemning skapes en intim aura av personlig meddelelse som ikke abstraherer, gjør kjærlighet til et konsept, men viser konkrete forhold mellom mennesker. Ikke noe å gå glipp av. eel Two Lovers WE OWN THE NIGHT Søndag kl Isak We Own the Night USA 2007 Regi James Gray Manus James Gray Foto Joaquin Baca-Asay Med Joaquin Phoenix, Robert Duvall, Mark Wahlberg, Eva Mendes 117 min DVD Engelsk tale We Own the Night sies å ha vært New York-politiets gatekriminalitetsavdeling sitt motto i en viss tid. Grays film handler likevel mer om å gi kraftfulle bilder til intime mellommenneskelige forhold enn om å gi en sosiopolitisk kommentar. Historien er ikke original, det handler om brødre på hver sin side av loven, men Grays univers er hans eget univers, det er han som eier natta, han som eier historien. Han bruker lys og farger bildene bærer ofte preg av mørke og moderne lyskilder for å skape et emosjonelt rom samtidig som han opprettholder en realistisk, fysisk setting, et moderne New York. We Own the Night er en film som viser at gamle historier kan få nytt liv i nye medier og med nye personligheter. Joaquin Phoenix sin prestasjon, som hovedpersonen Bobby Green, er like stor som den er lett å bagatellisere for det imponerende ligger i den lydløse aktiviteten i ansiktet, den stille tvilen han gir uttrykk til. Robert Duvall, Mark Wahlberg, og Eva Mendes gjør også gode prestasjoner, sistnevnte som Bobbys kjæreste. Filmens åpningssekvens, som avbilder Phoenix som sutter på Mendes pupp, har en utprega sensualitet og er en av mange sekvenser der Gray får omgivelsene til å gløde av karakterenes følelser, og lidenskap. THE CROW Søndag kl Supa The Crow USA 1994 Regi Alex Proyas Manus James O Barr, David J. Schow og John Shirley Foto Dariusz Wolski Musikk Graeme Revell Med Brandon Lee, Ernie Hudson, Michael Wincott 105 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Det er kanskje ingen følelser som er like intense som hevnlyst. Vikingene var gode på dette, det er ofte gudene også, men ingen er bedre på det enn illsinte karakterer innafor kunsten. Kråka er ekspert på det; en reanimert mann som nettopp har opplevd sin egen og sin kjærestes brutale død, har en kraft som tilhører det overnaturlige, og som nå slipper løs sin vrede i gangsternes paradis. Ingen kommer unna. Ingen vil overleve. Alt vil være død og fordervelse. Det er ikke alt for ofte at en tegneseriefilm klarer balansen mellom å være tro mot originalen og samtidig gjøre overgangen til et nytt medium på dets eget premiss. The Crow er et prakteksempel på hvordan dette kan gjøres. Med et genialt soundtrack og lyddesign, en emosjonell drømmelogikk og en visualitet utenom det vanlige, skaper filmen et univers som er en nytelse for både øyet og øret og dermed en bra film. Det er for øvrig også en tragisk film med tanke på at Brandon Lee døde under innspillinga. Derfor vil jeg avslutte med å hedre hans minne med disse ordene: «just paint your face and shadow smile» inn i evigheta. mo Running Scared Joey Gazelle er i en ganske kinkig situasjon. Etter at en dophandel gikk skeisen og en korrupt purk ble drept, og han fikk ansvaret for å kvitte seg med våpenet, går ikke alt som det skal. Den russiske nabogutten har nemlig stjålet pistolen, brukt den til å skyte sin voldelige far, og forsvunnet i natta. Vi blir med i jakta på den unge pøbelen og mordvåpenet gjennom en mørk underverden ei jakt som etter kvart får haleheng fra både mafiaen og politiet. Running Scared er en overraskende film. Ikke bare på grunn av at den er full av action, til dels frenetisk og hyperaktiv, av sjokk og vold, og en nerve som kravler i alle retninger. Ikke bare på grunn av at den er uforutsigbar på et historienivå, der både kvite og svare løgner, og svik, er det normale. Men mest fordi den skaper en elegant og estetisk eventyrverden, et univers lignende en slags ekstrem tegneserie, der poetiske komposisjoner og melodramatiske øyeblikk er like typisk som at noen knuser skallen til noen andre. Det er derfor du bør se den. Fordi den er unik i en slik forstand den er seg selv, på en særegen måte, og det gjør den til en god film. mo Running Scared eel 34 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

19 TRONDHEIM FILMKLUBB NEO-SAMURAI TRONDHEIM FILMKLUBB BILFILM Le Samourai Ghost Dog Vanishing Point Vanishing Point LE SAMOURAI Søndag kl Isak Le Samourai Frankrike/ Italia 1967 Regi Jean-Pierre Melville Manus Jean-Pierre Melville og Georges Pellegrin Foto Henri Decae Musikk Francois de Roubaix Med Alain Delon, Cathy Rosier, Francois Périer 116 min DVD Fransk tale, engelsk tekst Tidenes kuleste film? Jean-Pierre Melville sin beste? Uansett er Le Samourai en av filmhistoriens største klassikere. Dette er film på sitt reneste og samtidig mest stiliserte: Det gråblå lyset, de duse fargene intet annet kunstnerisk medium kunne formidlet det samme. Le Samourai er hypnotisk og spennende, selv om både dialog og action glimrer med sitt fravær. Med stø og tålmodig hånd komponerer Melville den fengslende handlingen, som utspiller seg i en slående visuell atmosfære. Alain Delon spiller den perfeksjonistiske leiemorderen, som til tross for sin strukturerte levemåte vikler seg inn i et plagsomt nett. Selvsagt er en dame involvert i det hele: Er nattklubbpianisten Valérie, vitne til et av hans drap, egentlig til å stole på? sw GHOST DOG - THE WAY OF THE SAMOURAI Søndag kl Isak Ghost Dog The Way of the Samurai Frankrike/ Tyskland/ USA/ Japan 1999 Regi Jim Jarmusch Manus Jim Jarmusch Foto Robby Müller Musikk RZA Med Forest Whitaker, John Tormey, Henry Silva 116 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Leiemorderen Ghost Dog (Forest Whitaker) bor på toppen av et tak i New Jersey sammen med duene sine. Her lever han som en uhyre disiplinert samurai. Ghost Dog The Way of the Samurai er Jim Jarmusch sin vri på værbitte sjangerkonvensjoner, der westernog gangsterfilm blandes med østlig filosofi. Filmen blir også ofte beskrevet som en hyllest til Le Samourai. Vi blir vitne til både en parodisk, rappende mafioso og filosofiske gullkorn, uten at det hele glir over i å bli for corny. Filmens tone er like snål som i for eksempel Dead Man og The Limits of Control to andre Jarmusch-filmer som går langt i å bryte ned sjanger, og som åpenbarer seg gjennom mange lag. Til tross for sitt strikte levesett roter hovedpersonen i Ghost Dog seg bort i trøbbel, og blir etter hvert et yndet mål for mafiaen. Det utvikler seg selvsagt i en blodig retning. Med Wu-Tang Clan-medlemmet RZAs skitne instrumentale hip hop på lydsporet, trekkes tilskueren gradvis inn i Jarmusch sitt besynderlige samuraiunivers. sw Ghost Dog VANISHING POINT Søndag kl Supa Vanishing Point USA/ UK 1971 Regi Richard C. Sarafian Manus Guillermo Cain og Malcolm Hart Foto John A. Alonzo Musikk Jimmy Bowen Med Barry Newman, Cleavon Little, Dean Jagger 99 min Blu-Ray Engelsk tale, norsk tekst Kowalski er ustoppelig bak rattet i sin steintøffe 1970 Dodge Challenger. Gjennom slående, amerikanske landskap fyker han av gårde på highway en proppfull av speed og med snuten i hælene. Den blinde radioprateren Super Soul gir ham hjelp over radioen, og karakteriserer ham som «the last American hero». Kowalski begir seg ut i et selvutslettende landeveisanarki, men nøyaktig hva som er den utløsende faktoren forblir en gåte. Gjennom flashbacks dannes likevel et sløret bilde: Kowalski er en mann som har mistet troen på livet. Vanishing Point er en rendyrket sjangerfilm, bygget på uslåelige elementer: en frydefull 70-tallsestetikk, en tøff bil og et kompromissløst narrativ. Blant krydderet er en naken dame på motorsykkel, to nygifte homser og en sekt ute i ørkenen. Men denne filmen har samtidig en gjennomgående eksistensialistisk undertone, der både veletablert samfunnsstruktur og hippietid granskes på avstand med skepsis. Vanishing Point har inspirert band som Primal Scream og Motorpsycho, Quentin Tarantino og haugevis med senere bilfilmer. I 1997 ble det til og med gjort en remake selvsagt ikke i nærheten av den originale kultklassikeren. TWO-LANE BLACKTOP Søndag kl Supa Two-Lane Blacktop USA 1971 Regi Monte Hellman Manus Will Corry og Rudy Wurlitzer Foto Jack Deerson Musikk Billy James Med James Taylor, Warren Oates, Dennis Wilson, Laurie Bird 102 min DVD Engelsk tale, norsk tekst Det er ingen fare for spoilere ved å gjøre oppmerksom på dette: sluttscenen i Two-Lane Blacktop er en liten genistrek. Når det er sagt lener ikke filmen seg på slutten, den gjør snarere det motsatte, og snirkler seg framover med et anarkistisk skuldertrekk. Også kveldens andre bilklassiker er fra 1971, og er ganske lik Vanishing Point i sitt ukompliserte handlingsforløp. The Driver og The Mechanic, spilt av henholdsvis musikerne James Taylor og det myteomspunnede Beach Boys-medlemmet Dennis Wilson, drar gjennom USA i sin 1955 Chevy. De møter ei jente som henger seg på, kun kreditert som «The Girl», før de støter på G.T.O (Warren Oates) en annen bilentusiast. Det inngås et veddemål; Førstemann til Washington, D.C. Vinneren får taperens bil. Two-Lane Blacktop er en road movie i minimalismens tegn, med sparsommelig dialog og kraftige bilmotorer, søkende etter mening i det moderne Amerika. sw Two-Lane Blacktop Two-Lane Blacktop sw 36 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

20 TRONDHEIM FILMKLUBB STUMFILMKONSEPT TRONDHEIM FILMKLUBB CANNON FILMS SHERLOCK JR. Søndag kl Storsalen (Samfundet) Sherlock Jr. Invasion U.S.A. Sherlock Jr. USA 1924 Regi Buster Keaton Manus Jean Havez, Joe Mitchell og Clyde Bruckman Foto Byron Houck og Elgin Lessley Med Buster Keaton, Kathryn McGuire, Ward Crane 45 min Blu-Ray Stumfilm I Sherlock Jr. møter vi Keaton som maskinist på en kino. Hans egentlige drømmeyrke er derimot noe annet; han vil bli detektiv. Han er også svært forelsket i en vakker ung kvinne, men har selvfølgelig her en sleip rival. I mangel på penger stjeler rivalen lommeuret til pikens far og legger skylden på Keaton. Forvist fra jentas hjem og liv, tusler vår helt tilbake til maskinrommet på kinoen. Her sovner han og hans drømmeverden blander seg med filmen han viser i en fantastisk sekvens. I drømmen må han bruke all sin kløkt som detektiv for å avsløre tyven og vinne tilbake jenta. Da gjenstår det bare å se om drøm og virkelighet kan forenes. 10 TO MIDNIGHT INVASION U.S.A. Søndag kl Supa Søndag kl Supa 10 to Midnight Buster Keaton er, sammen med Charlie Chaplin, kongen av stumfilmkomedie. Keaton sine ablegøyer karakteriseres ofte av halsbrekkende stunts der man sitter og biter neglene i frykt for at det skal gå fryktelig galt, men samtidig har han også en ømhet og sjarm som er utrolig appellerende. Og her serverer han oss en utrolig morsom og actionfylt film som passer for alle. Det er liten tvil om at dette er en av perlene i filmhistorien. Nå gir vi deg sjansen til å oppleve Sherlock Jr. som du aldri har opplevd den før, med musikk fra Studentersamfundets Salongorkester, Trondheims eneste og ledende salongorkester, bygd opp av ni dyktige musikere med en besetning bestående av tre fioliner, kontrabass, cello, bratsj, fagott, klarinett og fløyte. Repertoaret til orkesteret spenner fra ekte wienervalser til norske folkeviser. Salongorkesteret begynte som et prosjektbasert orkester i forbindelse med UKA 89, men har siden den gang blitt et permanent ensemble som holder aktiviteten i gang både på Samfundet og ellers. Da gjenstår det bare å ønske velkommen til stumfilmkonsert! Sherlock Jr. 10 to Midnight USA 1983 Regi J. Lee Thompson Manus William Roberts Foto Adam Greenberg Musikk Robert O. Ragland Med Charles Bronson, Lisa Eilbacher, Andrew Stevens, Kelly Preston, Wilford Brimley 101 min DVD Engelsk tale En seriemorder er løs i Los Angeles. En ung mann kler seg naken og dreper kvinner etter at de avviser ham seksuelt. Charles Bronson spiller politimannen som er på sporet av morderen, men selv om han vet hvem som er den skyldige, klarer han ikke å bevise det. Som enhver rettskaffen borger fra Reagen-æraen gjør han det eneste riktige; han planter fabrikkerte bevis. 10 to Midnight er en typisk Bronsonfilm fra 1980-tallet, som følger fint i sporene til de langt mer kjente Death Wish-filmene. Politiet er hjelpeløse i kampen mot byens ondskap og det er opp til én mann å renske opp i slagget. 10 to Midnight mikser vigilante-tematikken med en solid dose slasher-ingredienser og vips har vi en av de slemmeste Bronsonfilmene noensinne. Invasion U.S.A. USA 1985 Regi Joseph Zito Manus James Bruner, Chuck Norris og Aaron Norris Foto João Fernandes Musikk Jay Chattaway Med Chuck Norris, Richard Lynch, Melissa Prophet, Alexander Zane, Billy Drago 107 min DVD Engelsk tale En gruppe cubanske båtflyktninger seiler mot Florida. De blir møtt av et fartøy fra kystvakten. Flyktningene er smått skeptisk til de tungt bevæpnede amerikanerne, men bekymringen går fort over da de blir ønsket velkommen på stotrende spansk. Nå viser det seg så klart at de hadde all mulig grunn til å være skeptisk, da de plutselig blir massakrert av den skyteglade kystvakten. Men flere overraskelser står på lur, det er nemlig slettes ikke noe skip fra kystvakten, men en kommunistisk, latinamerikansk gerilja som er på utkikk etter store mengder kokain som er gjemt ombord på seilbåten. Dette anslaget har vært helt uten snev av Chuck Norris, men nå dukker han opp. Svett, med åpen skjorte og vind i håret styrer han sumpbåten sin med sikker hånd. Som pensjonert CIA-agent blir han fort kontaktet av den ekte kystvakten med spørsmål om å hjelpe til med oppklaringen av massakren. Det er han relativt uinteressert i, men når hjemmet hans blir ødelagt av den kommunistiske geriljaen, ledet av Michail Rostov, hans gamle nemesis fra agenttiden bak jernteppet, kommer han raskt på bedre tanker! Invasion U.S.A. er en skikkelig 80-tallsactionfilm med alt det som hører til. Store våpen, karikerte skurker, en total mangel på respekt for privat eiendomsrett og ikke minst en skikkelig amerikansk helt som på egen hånd tar rotta på disse venstreorienterte pøblene. Med Chuck som dommer, jury og bøddel begrenser invasjonen seg til en strand, et par forstadsvillaer og et kjøpesenter. vø tg tg 38 cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai cinemateket & trondheim filmklubb januar - mai 2012

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro

FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro FILMDRAMATURGI Forelesning 9. november, Medieparken Gjesteforeleser: Eric R. Magnusson 1. årskull DMPro INNHOLD Filmproduksjon Klassisk design Aristoteles Historien Karakterer Object of desire Undertekst

Detaljer

FILMEN - VÅR TIDS VIKTIGSTE KULTURUTTRYKK

FILMEN - VÅR TIDS VIKTIGSTE KULTURUTTRYKK FILMEN - VÅR TIDS VIKTIGSTE KULTURUTTRYKK Marit Bakken Leder barn, unge og talenter Midtnorsk Filmsenter 1. november 2013 tirsdag 5. november 13 MIDTNORSK FILMSENTER MIDTNORSK FILMSENTER Aksjeselskap

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong

Sara Stridsberg Medealand. Oversatt av Monica Aasprong Sara Stridsberg Medealand Oversatt av Monica Aasprong OM FORFATTEREN: Sara Stridsberg (f. 1972) debuterte i 2004 med romanen Happy Sally. Den amerikanske feministen Valeria Solanas er hovedpersonen i Stridsbergs

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Grunner til at Vapen och Dramatik produserer Verden venter i samarbeid med Hinden AB

Grunner til at Vapen och Dramatik produserer Verden venter i samarbeid med Hinden AB 22. juni 2011 Grunner til at Vapen och Dramatik produserer Verden venter i samarbeid med Hinden AB Et konsekvent selskap Vi vil bygge opp et selskap med stor konsekvens i det vi lager. Vi vil strekke oss

Detaljer

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella?

RICHARD. SANDY Hæ? RICHARD Vel, døden. Tror du noen gang kommer til å bli gift, Bella? RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Uavhengige piksler i Århus

Uavhengige piksler i Århus Info Arkiv Abonnere Nyhetsbrev Blogg Hjem - Blogg - Uavhengige piksler i Århus 21. august 2014, av Jon Iversen Uavhengige piksler i Århus Norden får i år en ny film- og fotofestival for den virkelig uavhengige

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre ALEX Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han har i mange år undervist i litteratur før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. ALEX

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Hvem er personene (rollefigurene) i scenen din?

Hvem er personene (rollefigurene) i scenen din? Fra idé til manus Ideene kan komme fra hendelser i livet ditt, historier du har hørt fra venner og familie, det du ser eller hører, drømmer, bilder eller musikk, et sted du besøker, avisannonser, artikler

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Innledning og problemstilling. Handling. Diskurs

Innledning og problemstilling. Handling. Diskurs Innledning og problemstilling I min analyse av filmen Titanic har jeg valgt å ta for meg klasseskillet i filmen. Filmen viser en stor forskjell i hvordan folk fra forskjellige sosiale lag har det og blir

Detaljer

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen

SNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Innledning og problemstilling. Handling. Mise-en-scène

Innledning og problemstilling. Handling. Mise-en-scène Innledning og problemstilling I min analyse av filmen Titanic har jeg valgt å ta for meg klasseskillet i filmen. Filmen viser en stor forskjell i hvordan folk fra forskjellige sosiale lag har det og blir

Detaljer

Rune Salvesen Ekko av ensomme netter. Roman

Rune Salvesen Ekko av ensomme netter. Roman Rune Salvesen Ekko av ensomme netter Roman Om forfatteren: Rune Salvesen ble født i 1978 i Stavanger. Dette er hans fjerde roman. Ståle Eriksen Om boken: London, 1888: de bestialske drapene på flere prostituerte

Detaljer

De ufrivillige Regi: Ruben Östlund (Sverige 2008) 1t 38min

De ufrivillige Regi: Ruben Östlund (Sverige 2008) 1t 38min 2010 vår Tysdag 12. januar klokka 19.30 Casablanca Regi: Michael Curtiz (USA 1942) 1t 42min Casablanca er eit høgdepunkt i Hollywood si historie. Filmen tek opp den umoglege kjærleiken, og er for mange

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA

SANDY Hvorfor lar du ham være så kjip mot deg? SANDY Nei, det var du ikke. Hvorfor lar du ham plage deg? SANDY BELLA RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og tre menn. Manus får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie

Kulturpotetene. presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE. - en herlig og sprø musikalsk komedie Kulturpotetene presenterer PROSJEKTBESKRIVELSE - en herlig og sprø musikalsk komedie Spelling Bee er en humormusikal om en gruppe tolvåringer på en stavekonkurranse. På skolen er de ikke spesielt populære

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Nytt Fra. Posten Fredag 14. august 2015. I dag har Guri og Jeff fødselsdag. Søndag har Gunn Kristin fødselsdag. Gratulerer med dagen til alle tre!

Nytt Fra. Posten Fredag 14. august 2015. I dag har Guri og Jeff fødselsdag. Søndag har Gunn Kristin fødselsdag. Gratulerer med dagen til alle tre! Nytt Fra Fredag Lørdag Søndag Vidaråsen landsby 22 21 20 Posten Fredag 14. august 2015 I dag har Guri og Jeff fødselsdag. Søndag har Gunn Kristin fødselsdag. Gratulerer med dagen til alle tre! I dag er

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn

Elaine N. Aron. Særlig sensitive barn Elaine N. Aron Særlig sensitive barn Til alle sensitive barn, og til dem som oppdrar dem slik at de vokser opp og føler seg trygge i en vanskelig verden Forfatterens takk Denne boken foreligger takket

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Styret i Eidsvold Lodge arbeidsåret 2015/2016

Styret i Eidsvold Lodge arbeidsåret 2015/2016 Eidsvold Lodge gratulerer i september og oktober: September: Oktober: 08. Sissel Jorid Aurdahl, 28. Per Anders Husberg. 01. Ranveig Capjon,04. Kåre Syltevik, 19. Gudmund Bekkedal, 19. Günter Steinhauer,

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop

Vinden hvisker... Hva er styrke? Hvordan løser vi konflikter uten vold? 3 skuespillere. 3 reisekofferter. 3 fabler av Æsop Vinden hvisker... 3 skuespillere 3 reisekofferter 3 fabler av Æsop Nordavindens oppblåste kinn mot solens hete Kronhjortens arroganse mot pinnsvinets ydmykhet Ekens majestet mot gressets bøyelighet Spennende

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Jeg og Earl og jenta som dør

Jeg og Earl og jenta som dør Erik Holien Jeg og Earl og jenta som dør Oversatt av Egil Halmøy Om forfatteren: Jesse Andrews er amerikansk manusforfatter og musiker. Han har jobbet som reisejournalist, reiseguide og som resepsjonist

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2009 Den internasjonale sommerskole

Detaljer

KoiKoi: Barnekompendiet

KoiKoi: Barnekompendiet KoiKoi: Barnekompendiet 1. Om kjønn hos Ankoi Opptakstprøvene Den første natten av KoiKoi samles alle av hvert kjønn for å holde MannRit, NukRit og KvinnRit. Din rolles kjønn ble avgjort på en av disse

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer

Advent i Eplekarten. Et lite blikk på det som skjer Advent i Eplekarten 2013 Et lite blikk på det som skjer Kjære alle foreldre, I adventstiden ønsker vi å skape en rolig og god atmosfære, fylt med forventninger til det som skal komme. Vi prøver å ikke

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen

Oktober 2014. Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Oktober 2014 Slutt på sommeren av Einar Skjæraasen Svalene vinker med vingene sine og kvitrer: «Farvel da og takk for i år!» Mauren har kravla i tue og sover og drømmer en drøm om at snart er det vår.

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Nyheter fra Eidsberg bibliotek

Nyheter fra Eidsberg bibliotek Nyheter fra Eidsberg bibliotek BibliofilApp Last ned app for selvbetjening og elektronisk lånekort. reservering og lånersider. Dette er en app som gjør det lett å finne fram til bibliotekets tjenester.

Detaljer

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie.

Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. Fra Nasjonalromantikk til romantisk realisme til realisme i norsk litteraturhistorie. NASJONALROMANTIKKEN Kommer til syne i malekunst, musikk og litteratur I litteratur kommer romantikken mest til uttrykk

Detaljer

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film

Filmens representasjonsformer. Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Filmens representasjonsformer Klassisk film Modernistisk film Postklassisk film Postmodernistisk film Tidslinje 1895 2010 Klassisk tradisjon 1915 Modernistisk tradisjon 1960 + Postklassisk tradisjon Postmodernistisk

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

ENGELEN (FILMSTUDIEARK)

ENGELEN (FILMSTUDIEARK) ENGELEN (STUDIEARK) 23/2, 28/2 og 3/3 2011 Karasjok, Tana, og Alta VGS side 1 (Medier og kommunikasjon) Hva er de største sjangerforskjellene på dokumentarfilm og fiksjonsfilm? Er Engelen mindre sann fordi

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Anne Elligers

Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo. Oversatt av Anne Elligers Originaltittel: Onze Minutos 2003, Paulo Coelho 2003, Bazar Forlag AS Jernbanetorget 4 A 0154 Oslo Oversatt av Anne Elligers Omslagsdesign: Bazar Forlag Materialet i denne utgivelsen er omfattet av åndsverkslovens

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman

Ketil Bjørnstad Ensomheten. Roman Ketil Bjørnstad Ensomheten Roman Om boken: Fiolinisten Susanne Hvasser og bassisten Oscar Enger er musikere i Oslofilharmonien. Lenge har de levd rolige og regelmessige liv. Men sensommeren 2012 settes

Detaljer

SPØRSMÅL TIL SAMTALE:

SPØRSMÅL TIL SAMTALE: På flukt fra jorden SPØRSMÅL TIL SAMTALE: Filmen «Interstellar» tar seerne med ut i verdensrommet, til andre galakser, for å lete etter en ny, beboelig planet. Klarer menneskene redde seg selv når jorden

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund

Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund 2013 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Torbjørn Lysebo Ekelund Sitater er oversatt fra engelsk av Torbjørn Lysebo Ekelund Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz

Detaljer

Rom for lek. Anki King (37) nekter å bli voksen. Bardommen i Norge inspirerer både bildene hennes og leiligheten i New York.

Rom for lek. Anki King (37) nekter å bli voksen. Bardommen i Norge inspirerer både bildene hennes og leiligheten i New York. 34 PÅ HJEMMEBANE TEKST: RANDI HELENE SVENDSEN FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG Norsk i New York: Anki King flyttet fra Harestua til New York for 13 år siden. Hun både bor og jobber i Williamsburg i Brooklyn. Anki

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

TATER PROSJEKT VÅR 2011

TATER PROSJEKT VÅR 2011 TATER PROSJEKT VÅR 2011 AVDELING TANGAROA Foto: Mariann med kaffekiste. Laget av Hanne Løvall Rastad med hjelp fra barn og voksne på avdeling. MARIANN FORTELLER OM TATERE: Utvandra fra India og har vært

Detaljer

STUMFILMKONSERT PÅ VERDENSTEATRET, RET, 5. TRINN

STUMFILMKONSERT PÅ VERDENSTEATRET, RET, 5. TRINN STUMFILMKONSERT PÅ VERDENSTEATRET, RET, 5. TRINN FILMSTUDIEARK Relevante fag: Musikk, kunst & håndverk, norsk og historie Forankring i Kunnskapsløftet: I læreplanene er film et sentralt område innenfor

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted

Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Filmbussen Trøndelag et ambulerende filmverksted Av Marit Bakken, Midtnorsk Filmsenter Rundt 200 ungdommer lager hvert år film med Filmbussen Trøndelag etter at Midtnorsk filmsenter etablerte det omreisende

Detaljer

NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har.

NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har. Erik Bertrand Larssen NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har. 2015 J.M. Stenersens Forlag AS Sitatet fra Harry Potter og mysteriekammeret av J.K. Rowling på side 51 er oversatt fra engelsk av Torstein

Detaljer

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com

SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel. Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com SILVER LININGS PLAYBOOK av David O. Russel Scene for mann og kvinne. Manuset finner du på www.imsdb.com After a stint in a mental institution, former teacher Pat Solitano moves back in with his parents

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer