HaldenMagasinet. Lager sunn og god mat. Tjener penger på avfall. Trivsel på Solheim POPULÆRT UNGDOMSTILBUD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HaldenMagasinet. Lager sunn og god mat. Tjener penger på avfall. Trivsel på Solheim POPULÆRT UNGDOMSTILBUD"

Transkript

1 HaldenMagasinet ET INFORMASJONSBLAD FRA HALDEN KOMMUNE FEBRUAR 2011 Lager sunn og god mat Tjener penger på avfall POPULÆRT UNGDOMSTILBUD Trivsel på Solheim

2 2 HaldenMagasinet Leserundersøkelse: Nettutgaven av spørreskjemaet finner du på kommunens nettsider under «Aktuelt». Se også side 5. Fornøyde lesere? Neste utgave kommer 1. mars HaldenMagasinet er et magasin fra Halden kommune for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgitt av Halden kommune Postboks Halden Tlf Haldenmagasinet på nett, se: eller www. halden.no Ansvarlig redaktør: Jan Bjørkelund Telefon Redaksjon, produksjon og distribusjon Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki, Runar Drønen, Sunniva Hansen Øvrige bidragsytere Jens Bakke Tom Skjeklesæther Telefon Spørsmål om distribusjon: Byline AS, telefon Trykk: Edda Trykk, Stokke Forside: Ida Grouff-Jacobsen på kommunens sentralkjøkken er lærling og satser på å ta fagbrevet etter hvert. Foto: Øyvind Ottersen Opplag: eksemplarer som fulldistribueres i Halden og Aremark. redaktøren: Vi publiserer nå den syvende utgaven av HaldenMagasinet. Mange positive tilbakemeldinger er mottatt, men disse er muntlige og kvantitativt neppe representative for samtlige mottakere. En grundigere undersøkelse er ønskelig å få gjennomført. Hensikten er både å måle lesernes interesse for dette informasjonstiltaket generelt, men også å få tilbakemeldinger på hvordan den redaksjonelle linjen bør være for å gjøre magasinet mest mulig nyttig og interessant. For å sikre kvaliteten av undersøkelsen har vi søkt et samarbeid med Høgskolen i Østfold. De har tilrettelagt spørsmål og analyseverktøy. En bachelorstudent skal gjennomføre selve undersøkelsen med etterfølgende databehandling og utarbeidelse av konklusjoner. Innsamlede data vil dessuten danne grunnlaget for studentens hovedoppgave i vårsemesteret Kommunen verdsetter den entusiasme høgskolen her har vist, og mange er nå spent på utfallet av undersøkelsen. Da Halden kommune våren 2010 overtok rettighetene til å utgi HaldenMagasinet fra Byline AS, var dette ut i fra et erkjent behov for å bedre kommunens informasjonsvirksomhet. Kommunikasjonen har i senere år stort sett foregått via de kommunale hjemmesidene, som inntil nå ikke har skåret særlig bra i nasjonale undersøkelser. Fra 2011 er sidene kraftig oppgradert og fremstår i en helt ny og brukervennlig form. Elektroniske media har imidlertid ikke samme mulighet til å gå grundig inn i en sak, slik tilfellet er med informasjon i trykte medier. Hjemmesidene skal også være interaktive ved at brukerne finner skjemaer man kan anvende for å søke om ulike kommunale tjenester. Det er således forskjellige behov vi dekker gjennom våre elektroniske og trykte kommunikasjonskanaler. ble et år med betydelig 2010 medieoppmerksomhet om enkelte av kommunens tjenester og en politisk virkelighet slik journalister i ulike media oppfattet den. Mye av det som har kommet på trykk, tegner negative bilder av hvordan byen styres og utvikler seg. Ikke alle kjenner seg igjen i disse beskrivelsene. Spesielt gjelder det mange kommunalt ansatte som hver dag står på for å yte best mulig service, enten dette er på aldersinstitusjoner, i barnehager, skoler eller det kommunale brannvesen for den saks skyld. HaldenMagasienet har hatt som målsetting å gi et utfyllende bilde av disse virksomhetene og menneskene som jobber der. Vår agenda er ikke å drive med rosemaling, men mest mulig å beskrive fakta. Leserne kan så trekke sine egne konklusjoner om hvordan kommunens tjenestetilbud fungerer, eller behovet for og realismen i å gjennomføre større byutviklingsprosjekter. Å gi balanserte framstillinger er ikke direkte salgsfremmende, men viktig som grunnlag for å trekke endelige konklusjoner. Gjennom den forestående leserundersøkelsen har vi på mange måter «lagt hodet på blokka». Nå ber vi om flest mulig tilbakemeldinger fra dere som mottar magasinet, enten dere er fornøyde med det eller ikke. HaldenMagasinet er laget for å gi innbyggerne et bilde av hvordan de kommunale tjenestene fungerer, men også for å avspeile det mangesidige kulturlivet som preger byen vår. Hvor fornøyde lesere har vi egentlig? Vi avventer svaret med stor interesse. Jan Bjørkelund Redaktør

3 Haldenmagasinet februar Tungegården slik den så ut da Haldens Privatbank holdt til der. Banken ble stiftet i Tungegården Det er mange flotte bygårder i Halden sentrum. En av dem er Tungegården. Det har gjennom årene vært mange virksomheter i denne gården. Blant annet holdt Dickens til i kjelleren i flere tiår. For drøyt hundre år siden var det Haldens Privatbank som holdt til i gården. En rekke små og større virksomheter har holdt til i Tungegården; blant annet har Mehren solgt herreklær, og det har vært sommerteater og revyer. I dag er Dickens borte, og i kjelleren har flere restauranter prøvd seg de senere årene. Tungegården ligger på hjørnet der Storgata og Svenskegata møtes. Det var konsul Wilhelm Hansen som fikk bygget gården like etter den store bybrannen i Tungegården er tegnet av velkjente B.N. Garben. Gården gjennomgikk bygningsmessige endringer relativt kort tid etter at den ble bygget. Men som bildene her viser, er lite forandret på drøyt 100 år. Tungegården slik den ser ut i dag. Foto: Øyvind Ottersen det europeiske året for frivillighet Frivilligsentralen er møteplassen for en allsidig frivillig sektor i lokalsamfunnet og vil formidle kontakter på kryss og tvers, til beste for alle som bor i nærmiljøet. Halden Frivilligsentral tar gjerne i mot nye henvendelser fra alle som ønsker et samarbeid i den spennende mangfoldige frivilligheten. Liker du sang, dans, film, sjakk, litteratur, håndarbeid eller maling? Har du et ønske om å bli mer aktiv, komme inn i et fellesskap og bruke noe av tiden til å gjøre noe du virkelig har lyst til? Vil du gjøre en humanitær innsats i lokalsamfunnet? Har du et ønske om å bli medlem i en forening eller kanskje starte en ny? Vil du starte en gruppe, en aktivitet eller kan tenke deg å lære bort noe? Eller kanskje du leter etter noe som passer for deg? Du har en unik mulighet til å gjøre en forskjell for deg selv og andre i 2011, ved å ta sjansen på å melde deg som frivillig og stille opp også for andre og samtidig få «i bøtter og spann» tilbake. Som frivillig er det du selv som bestemmer hvor mye tid du vil bruke. Det er først og fremst unge menn som uteblir fra frivilligheten. Dette ønsker Halden Frivilligsentral å gjøre noe med. Derfor ønskes alle initiativ velkommen, der vi kan invitere denne gruppen til større deltakelse, sier daglig leder Wenche Erichsen. Halden Frivilligsentral håper at 2011 blir et innholdsrikt frivillighetsår og ser positivt på at frivilligheten løftes opp på den politiske agendaen i Brussel.

4 4 Vil nye Halden havn dekke behovene? Er den planlagte havneutbyggingen på Sauøya et realistisk prosjekt? Spørsmålet har vært reist i flere lokale media. En ny havn skal ta hensyn til alle brukerbehov og utvikles innenfor fornuftige kostnadsrammer. På sikt må trafikkgrunnlaget også sannsynliggjøres som stort nok til at kostnadene kan forsvares. Tekst: Jan Bjørkelund Foto: Øyvind Ottersen Det er klart at jeg som rådmann ikke vil anbefale å bygge ut et nytt havneområde uten å ta hensyn til registrerte behov for kapasitet, tilgjengelighet og en akseptabel økonomi i prosjektet, sier rådmann Per Egil Pedersen. Han henviser blant annet til forprosjektet, som indikerer en entreprise og utbyggingskostnad på ca. 150 millioner 2006 kroner. I tiden etter har man registrert en viss reduksjon i slike anleggskostnader. I forprosjektet er det dessuten tatt høyde for at totalkostnadene kan bli på ca. 197 millioner kroner. Men et helt konkret svar får vi ikke før prosjektet er lagt ut på anbud, og det kan ikke skje før det foreligger en politisk avklaring i saken, sier Pedersen. Til spørsmålet om kaifronten er lang nok til å tilfredsstille Nexans krav, svarer Pedersen at det nye havneanlegget kan plasseres i forlengelsen av det terminalområdet I løpet av våren 2011 håper rådmann Per Egil Pedersen å kunne fremme saken om utbygging av ny havn på Sauøya til politisk behandling. Saugbrugs allerede har. Dessuten er avstandene til sørspissen av øya nærmere 900 meter, så det er nok plass til å bygge en mer funksjonell havn her enn tilfellet er for Mølen. Dybdeforholdene er også vesentlig bedre. Vi vet dessuten at kaiområdet på Mølen ikke er i den aller beste forfatning og trenger å rustes opp for flere titalls millioner. Den nye havna vil i sin helhet bli bygd på fjell eller solide steinmasser, noe som vil gi en bedre fundamentert havn enn den vi har på Mølen i dag, legger han til. Kystverket opererer med kostnader i størrelsesorden en halv million kroner per løpemeter ny kai. I forprosjektet er det antydet en kailengde på 90 meter. Dersom kaia må forlenges ytterligere, vil vel dette påvirke kostnadsbildet? Ja, men dette vil eventuelt bli i kontrollerte former. Jeg viser til tilleggsavtalen med Norske Skog Saugbrugs, der kommunen og bedriften skal utrede en felles driftsmodell for havneanleggene. Dette vil gi en mest mulig effektiv utnyttelse av havneanlegget. Hva blir konsekvensen dersom anbudene ligger vesentlig høyere enn det som er indikert i forprosjektet? Dersom anbudsrunden skulle vise vesentlige avvik fra forprosjektutredningen, må saken vurderes ut fra de forutsetningene som da måtte foreligge. Men det er ingen ting som tyder på noe slikt. Fra etablerte havner i Oslofjorden uttrykkes det tvil om lønnsomheten i den foreslåtte havneutbyggingen i Halden. Hvordan ser du på disse uttalelsene? Som jeg tidigere har uttalt offentlig, er det ikke spesielt overraskende at konkurrentene kommer med innvendinger. Dette skjer trolig også uten at de har satt seg grundig inn i saken. Man har vel aldri hørt at Coca Cola taler varmt om Pepsi Cola og slik er det vel antakelig også her. Kan du til slutt si noe om den videre framdriften i saken. Eksempelvis om når du tror den kan komme opp til politisk behandling? Jeg arbeider for at dette skal skje så snart en ytterligere utredning av driftsøkonomien i den nye havna og en finansieringsplan er utarbeidet. Forhåpentligvis vil dette skje i løpet av våren 2011, sier Per Egil Pedersen.

5 Haldenmagasinet februar Hva mener du om HaldenMagasinet? Nå kan alle si sin mening om HaldenMagasinet. I samarbeid med Høgskolen i Østfold lanserer vi en spørreundersøkelse der leserne kan komme med synspunkter på magasinet. Leserne svarer anonymt i denne undersøkelsen og alle data vil bli behandlet hundre prosent konfidensielt. Leserundersøkelse om HaldenMagasinet 1. Kjønn Mann Kvinne 2. Alder Over Hva synes du om å lese reportasjer om skole, helse, eldreomsorg i Halden? Svært bra Bra Vet ikke Dårlig Svært dårlig 4. Hva synes du om å lese kulturreportasjer om rock, Allsang på Grensen, Opera Østfold, kulturkalender eller serien om kirker i Halden? Svært bra Bra Vet ikke Dårlig Svært dårlig 5. Liker du å lese portrettintervjuer av ansatte i kommunen som innbyggerne ofte kommer i kontakt med? Liker veldig godt Liker godt Liker Dårlig Veldig dårlig 6. I hvilken grad gir Halden Magasinet Halden et bedre image? Svært stor grad Stor grad Verken eller Liten grad Svært liten grad Ajnur Berisha fra Høgskolen i Østfold tar sin bachelorgrad på å kartlegge hva leserne mener om HaldenMagasinet. Hun håper at riktig mange svarer på undersøkelsen, enten på nett eller papir. Tekst: Jan Bjørkelund. Foto: Runar Drønen Det er bachelorstudenten Ajnur Berisha som står for undersøkelsen. Hun studerer for tiden internasjonal kommunikasjon ved høgskolen og kommer til å bruke datagrunnlaget fra leserundersøkelsen i sin bacheloroppgave senere på våren i I tillegg vil hun kommentere resultatene av undersøkelsen i en egen artikkel her i magasinet. Fra 12. januar til 30. mars er hun utplassert som praktikant tilknyttet HaldenMagasinets redaksjon. Hva er de viktigste problemstillingene du venter å få belyst gjennom denne undersøkelsen? Det er litt tidlig å formulere konkrete problemstillinger før vi har et representativt datagrunnlag å arbeide med. Men jeg synes jo det er interessant å måle hvilke oppfatninger folk har av HaldenMagasinet og ikke minst om leserne synes bladet har bidratt til en bedre kommunikasjon mellom kommunen og innbyggerne. Det er også nyttig å måle hvilke stoffområder som er mest etterspurt og få konkrete innspill til temaer leserne ønsker å få belyst. Kort sagt: Fungerer HaldenMagasinet slik det var tenkt fra starten av? Samtidig vil jo slike opplysninger være nyttig for å lage et enda mer leservennlig produkt. Du studerer internasjonal kommunikasjon. Hvordan passer leserundersøkelsen inn her? En slik undersøkelse er på mange måter en toveis kommunikasjon. Vi får tilbakemeldinger på konkrete spørsmål som blir stilt til leserne, og dette materialet må analyseres nærmere. Analysearbeidet passer svært godt inn i studieprogrammet ved høgskolen, og det skal bli spennende å tolke både de positive og negative svarene som kommer inn. Til våren er du ferdig med studiet. Hva skal du gjøre da? Da håper jeg å finne en interessant jobb. Aller helst her i byen. Jobbsøkingen starter umiddelbart etter at oppgaven er avsluttet og sensuren har falt. Skulle jeg ikke lykkes med dette, er det aktuelt å fortsette studiene ved høgskolen. Fagområder som engelsk, statsvitenskap og pedagogikk er aktuelle for meg, avslutter Ajnur Berisha. Du kan bruke spørreskjemaet her eller gå inn på på kommunens nettsider. Der kan du svare med noen få tastetrykk. Linken til spørreskjemaet ligger under «Aktuelt». 7. Synes du at Halden Magasinet er et bra informasjonstiltak som Halden kommune bør videreføre? Veldig bra Bra Vet ikke Dårlig Veldig dårlig 8. Hvor lenge beholder du Halden Magasinet før det blir kastet? Kaster det etter at det er lest Kaster det etter en uke Blir hjemme en stund 9. I hvilket format ønsker du å motta HaldenMagsinet? Foretrekker papirutgaven Foretrekker en nettbasert versjon Ønsker begge deler 10. Er det stoff du etterlyser eller som du gjerne skulle hatt noe mer av? Nei, er fornøyd slik det er Ja: Fyll ut og send skjemaet til Halden kommune, Postboks 150, 1751 Halden eller lever det til Servicesenteret i kommunen. Merk konvolutten: «MARKEDSUNDERSØKELSE HM» Du kan også fylle ut skjemaet elektronisk. Gå inn på og velg «Aktuelt»

6 6 Tekst og foto: Øyvind Ottersen Han har vært i arbeidslivet siden før han fylte atten. Stort sett med førerhuset på en lastebil som arbeidsplass. Han har bodd på Aspedammen i hele sitt liv, og han har mange jern i ilden. Nå er han 64. Men pensjonist? Nei, helt uaktuelt! Jeg stortrives på jobben, og her blir jeg til de kaster meg ut, sier Bjørn Hafsrød. Stortrives bak rattet Vi sitter på Sommerro. I et lite møterom, vegg i vegg med kantina i kommunens tekniske hovedkvarter. Der Brødrene Glomsrød en gang holdt til. Nå er det Teknisk drift i Halden kommune som har sin base her. Bjørn Hafsrød er kledd i sin vanlige «uniform», skrikende gul jakke, godt synlig i trafikken. Bjørn Hafsrød er brøytebilsjåfør, blant mye annet. Akkurat denne dagen er det ingen brøyting. De store snømengdene er borte etter mildværet. Men det er fortsatt behov for salting. Men Hafsrød salter ikke nå. Han er opptatt med montering av et helt nytt skjær på sin store Volvo lastebil, en gigant som gjør tjeneste på kommunale veier hver eneste dag. Ofte med den sindige karen fra Aspedammen bak rattet. Glad i jobben 64 år! Bare guttungen, selvfølgelig, men i arbeidslivssammenheng kunne du vært pensjonist. Hadde det ikke vært deilig å parkere lastebilen og heller tatt frem fiskestanga? He, he! Jo da, jeg er glad i å fiske. Og jeg har hus som krever mye. Og nå for tiden bærer jeg ved hele tiden. Men slutte i jobben? Nei, jeg er alt for glad i den til det. Her på teknisk har vi et kjempefint miljø, hyggelige sjefer og jobben i seg selv er helt topp. Nei, de får nok slite med meg i noen år til, sier Bjørn Hafsrød og smiler lurt. Kommuneansatt i alle år? Nei, jeg var i mange år selvstendig. Drev med tømmertransport, en virksomhet jeg tok over etter min far. Jeg begynte i kommunen i Ble ansatt på «gater og veier», og der er jeg fortsatt. Nå er basen på Sommerro. Da jeg begynte, holdt vi til i sentrum, der Tista senter nå ligger. Vi kom til Sommerro på slutten av 1990-tallet. Her er det fint. God plass og fine forhold for vår virksomhet. Hvilken utvikling har du sett siden 84? En voldsom utvikling. Da jeg begynte i kommunen, hadde vi en gammel, dårlig og på alle måter utslitt maskinpark. Det var ikke lett Kommunen har satset imponerende mye på teknisk. å gjøre jobben. I dag er det helt annerledes. Kommunen har satset imponerende mye på teknisk. Vi har en stor og moderne maskinpark. Nå er vi i stand til å utføre alle oppgaver på en utmerket måte, sier Bjørn Hafsrød. Han tar oss med på en rusletur på området, og det er med stor grad av stolthet han peker og forklarer. Han viser oss saltlageret, sandlageret med iblandet tre prosent salt, lastebiler, dumpere, hengere, traktorer, gravemaskiner, skjær. Vi besøker verkstedet, der hans egen stolthet står. En stor Volvo. Det er ikke noe galt med den. Vi skal bare montere nytt skjær, sier han og viser oss et monster av en snøplog. Hydraulikkslanger på kryss og tvers, stålplater og bolter. Tror denne koster hundre tusen, sier Hafsrød, som allerede er i gang med å forklare hvordan skjæret monteres og hvordan det virker. Mannen er ikke bare kunnskapsrik. Han er også glødende opptatt av jobben sin. Et liv bak rattet Bjørn Hafsrød er født og oppvokst på Aspedammen. Bor et steinkast fra Nyborg, og det har ført til at han har vært engasjert i Aspedammen IL og nå fellesklubben Idd Sportsklubb. Løp orientering i ungdommen og har vært med i huskomiteen. Ikke noe mer, men hjelper til med dugnader. Har også vært aktiv i velforeningen, sier Hafsrød. Alltid bodd på Aspedammen? Ja, bortsett fra ti år på Herrebøkasa, to kilometer unna, sier han og smiler. Legger ikke skjul på at han langt fra er noen verdensmann. Kona og jeg er ingen reisemennesker. Vi er på en lang ferie i Mo i Rana hvert år, for kona kommer derfra. Ellers blir det å være hjemme. Nå for tiden må man ha papirer på alt. Kan ikke grave et hull i bakken en gang uten å ha papirer på det. Bjørn Hafsrød gikk på Iddevang skole og deretter på Hov. Faren kjørte tømmer og hadde eget firma. Han døde før Bjørn ble gammel nok, og en leiesjåfør holdt hjulene i gang til Bjørn fikk sertifikat. Da tok han over rattet. Først som ansatt av sin egen mor, som drev firmaet i noen år. Deretter tok han over hele «butikken». Kjørte tømmer i hele distriktet og ble lommekjent. Jeg kjørte for en rekke skogeiere. De siste årene hovedsakelig for Stangeskovene og Gottfred Anker-Rasch. Men i 1982 var det slutt. Fortjenesten var for dårlig. Mye jobb og lite penger. Det gikk ut over familien. Jeg solgte. Var en kort periode hos Saksæther før jeg begynte i kommunen i De første årene i kommunen drev jeg med mye rart. Kjørte bil, gravde grøfter og skiftet rør. Nå for tiden må man ha papirer på alt. Kan ikke grave et hull i bakken en gang uten å ha papirer på det. Nei, da holder jeg meg til rattet!

7 Haldenmagasinet februar Bjørn Hafsrød fra Aspedammen er så glad i jobben på Teknisk drift i Halden kommune at han har valgt å fortsette, selv om han kunne pensjonert seg allerede for to år siden. Den tiden kommer. Jeg elsker jobben og blir så lenge jeg kan, sier han. Brøytebil Vinterstid er det brøyting, salting og strøing som gjelder. Er det ledig tid, tar Hafsrød i et tak ved lekkasjer og annet forefallende arbeid. På våren kjøres det ut kalsiumklorid, et støvdempende middel. Sommeren går med til grøfting og vedlikehold av veier. Bjørn Hafsrød har opplevd alle de typiske Halden-vintrene. Fra den grønne til de to siste med både rikelig med snø og et ubehagelig stort antall kuldegrader. Og selvfølgelig alt midt i mellom; regn, sludd, slaps og store variasjoner på kort tid. Krevende for en brøytebilsjåfør. Ja, det er mye å passe på. Vi i kommunen brøyter kun kommunale veier, og da først og fremst bussrutene, samt festningen. Resten er på roder som private har ansvaret for, sier han. Du er vel over gjennomsnittet interessert i værmeldingen, skulle vi tro? Ja, det er klart. Hele vinteren følger jeg med. Har jeg vakt, kan jeg bli utkalt hele døgnet. Snør det, er det bare å kjøre. Folk burde skjønne at brøytebilen kommer når det snør. Viser haldenserne forståelse for at du ikke kan brøyte alle veiene samtidig? Tja, jeg vet ikke riktig. De fleste gjør nok det, men noen klager får vi. Haldenserne er egentlig litt utålmodige. Mange presser seg forbi når vi kjører, særlig når vi kjører salt. Jeg ser mye uvettig kjøring. Rart det ikke skjer flere ulykker. Må forresten også nevne all håpløs parkering. Det er mange ganger nesten umulig å komme frem når folk parkerer i veikanten. Folk burde skjønne at brøytebilen kommer når det snør. Da burde de skjønne at parkerte biler gjør det vanskelig å holde veiene rene. Jeg opplever også fra tid til annen en knyttneve i været. Kanskje forståelig når en huseier har ryddet fortauet, og så kommer jeg og blåser snø fra veien og fyller igjen alt. Men sånn er det noen ganger. Det må vi leve med, sier Hafsrød. Etter så mange år som sjåfør må du vel ha hatt noen ubehagelige opplevelser? Ja, det har vel alle hatt. Det verste for min del var en arbeidsulykke under reparasjon av en bil. Jeg fikk jakka inn i noe utstyr, og jeg ble dratt med. To nakkevirvler gikk i stykker. Ble operert i De tok ben fra hofta. Var sykemeldt i ni måneder. Så var det rett tilbake på jobb. Har vært litt stiv i nakken siden, men ellers gledelig lite plaget av skaden. Ikke så lett å snu seg etter jentene når bevegelsen i nakken er dårlig? Nei, det er klart, men jeg har jo speil! Sier Bjørn Hafsrød og gliser så det rister i tredagersskjegget. Blir pensjonist Du tviholder på yrkeskarrieren og nekter å bli pensjonist. Men klokka går, og før eller siden blir du det. Skremmer det deg? Neida. Jeg er glad i fritiden og har masse å gjøre. Blir nok flere og lengre opphold i Mo i Rana, flere fisketurer og mer dugnad på Nyborg. Dessuten har jeg to barn, Marianne og Bjørn André. De driver firma sammen, eiendomsmegler Hafsrød & Partners. Det er alltid noe de trenger hjelp til. Og så har jeg jo barnebarn. Og kona er ikke like frisk som før, så jeg vil ha nok å henge fingrene i. Men når du trives så godt på jobben som jeg gjør, da er det dumt å gi seg før man må. Den tiden kommer fortere enn du aner likevel.

8 8 Tekst og foto: Øyvind Ottersen I femten år hadde Halden kommune satt bort driften av Rokke avfallsanlegg på folkemunne omtalt som «Rokkesøpla». Men fra 1. januar 2010 tok kommunen selv over driften. Nå er det investert millionbeløp, og enda mer skal det bli. Søppel er blitt en ressurs, og kommunen forventer å tjene ti millioner kroner i Geir Aarbu er enhetsleder i Kommunalteknisk drift. Han holder til på Sommerro. Rokke avfallsanlegg sorterer under hans «departement». Det skjer veldig mye på Rokke for tiden. Vi investerer mye, og inntektene stiger kraftig, sier han. Rokke kommunens nye Halden kommune leide ut driften av søppelanlegget til Kjell Harlem Gravemaskiner i årene fra 1995 til Så bestemte kommunen seg for å ta over selv. Ikke fordi man var misfornøyd med Harlem, men heller fordi utviklingen i søppelmarkedet var blitt slik at kommunen så det store inntektspotensialet. Driftsovertakelsen skjedde altså for et drøyt år siden. Kommunen leier selv området av flere grunneiere, og Geir Aarbu, enhetsleder i Kommunalteknisk drift, sier at man har et utmerket samarbeid med grunneierne. Nå er man i dialog om en utvidelse av arealet og en forlengelse av leieavtalen. Konsesjonen på ytterligere 25 år er allerede på plass, så alt tyder på at Rokke vil bli Haldens kommunale avfallsplass i mange tiår fremover. En ressurs Inntil for få år siden var søppel både til hodebry for omgivelsene og en kommunal utgiftspost. Men med miljøbølgen kom også et annet syn på søppel. Nå er kildesortering kommet godt i gang, og både papir, papp, melkekartonger, glass, plast, metall og annen type avfall er blitt en ressurs og en handelsvare. Nå er det ikke lenger om å gjøre å bli kvitt søppelet. Nå er det om å gjøre å få tak i det, sortere det og dermed tjene gode penger. I tillegg til kommunale inntekter blir resultatet også langt mer gjenbruk og større miljøbevissthet blant folk flest. Noe som naturligvis kommer miljøet til gode. Den satsingen som nå er godt i gang på Rokke er en på alle måter positiv sak for kommunen. Vi får en moderne og god håndtering av eget avfall. Vi tar imot og tjener penger på avfall fra hele Østfold. Kommunen får årlig flere millioner kroner i inntekter, noe som kommer fellesskapet til gode. Vi skal være en aktiv aktør i avfallsmarkedet, og næringsavfall vil være et spesielt satsingsområde i de kommende år, sier Geir Aarbu. Store investeringer Umiddelbart etter at kommunen tok over driften av Rokke avfallsanlegg for et drøyt år siden, ble det bevilget penger til investeringer. Bare i fjor ble det investert for kroner, blant annet til nye maskiner. Det ble bygget et nytt sigevannsanlegg, og året før ble det nye gassavfaklingsanlegget åpnet. Det sørger for at all gass som siver ut fra området, brennes opp i stedet for å havne i atmosfæren. Til tross for denne betydelige satsingen gikk Rokke med omlag fem millioner kroner i overskudd i fjor, sier Aarbu, som vil berømme både kommunen og politikerne for en offensiv og fremtidsrettet satsing på Rokke. Vi på teknisk drift har stor tro på Rokke. Derfor er det veldig in-

9 Haldenmagasinet februar Mange kommer med privatbil for å kaste søppel på Rokke avfallsanlegg. Disse karene kvitter seg med bygningsmaterialer. Kommunen har investert i en moderne maskinpark for å håndtere avfallsmengdene. Restavfall går med lastebiler og vogntog til Geminor i Lidköping. Det er god plass på Rokke, og nye planer baner vei for enda større kapasitet. «gullgruve» spirerende å oppleve at politikerne har det samme. Og jeg tror de vil få mye ut av denne satsingen. I budsjettet for inneværende år er det lagt opp til enda større investeringer, men likevel forventer man et overskudd på ti millioner kroner. Jeg har stor tro på at vi skal nå det målet. Hva skal skje på Rokke i år? Vi har en ny plan for hele området. Vi er i sluttfasen i forhandlingene med grunneierne, så det er litt tidlig å si i detalj hva planen går ut på. Det er imidlertid satt av 9,5 millioner kroner i budsjettet til investeringer i anlegg som har et langsiktig perspektiv. 13 millioner kroner er satt av til utvikling av mer kortsiktig karakter. Dessuten har vi en forretningsplan jeg av konkurransehensyn ikke ønsker å si noe om nå. Denne skal først diskuteres nøye med politikerne. Totalt vil det i år bli investert drøyt 25 millioner kroner på Rokke. En betydelig sum, men gir det ti millioner kroner i overskudd i kommunekassa i år, og forhåpentligvis enda mer årlig i fremtiden, ja da er det både god økonomi og ikke minst positivt for miljøet, sier Geir Aarbu. Sju årsverk Rokkesøpla administreres fra Kommunalteknisk drift på Sommerro, der Aarbu er enhetsleder. Ute på anlegget i Rokke er sju årsverk knyttet til driften. Langt over millionen i ren netto inntekt per årsverk er tall som bør imponere de fleste, ikke minst Aarbu som selv er økonom. Ja, dette er tall som klinger godt i ørene, sier han med et stort smil. Skal satsingen på Rokke lykkes fullt ut, må kommunens befolkning være med på laget. Hva forventer du av oss? Søppel er en ressurs, og det gjelder for oss å få tak i denne ressursen og deretter forvalte den på best mulig måte. Våre egne innbyggere har lenge blitt oppfordret til å sortere søppel. Mange er flinke, men her er det fortsatt mye å hente. Matavfall går til Aasekjær. Restavfall sender vi til Geminor i Lidköping. Resten skal vi samle inn via våre mange miljøstasjoner eller ved at folk selv kjører til Rokke, sier Aarbu, som vil minne om at de første 160 kiloene med søppel leveres gratis på Rokke. 160 kilo søppel er mye. Men har du likevel mer søppel, står valget mellom å betale for de overskytende kiloene eller kjøre flere ganger. Uansett er det ikke dyrt å bli kvitt søppel i Halden. Miljøstasjonene Skal søppelhåndteringen i Halden bli enda mer effektiv, og dermed gi enda større inntekter til fellesskapet, må folk i større grad benytte seg av miljøstasjonene. Disse ligger på følgende steder:

10 10 Illustrasjonen viser virksomhetene som inngår i NCE Smart Energy Markets. NCE Smart Energy Markets Store berg av melkekartonger på Rokke. Gjenvinning av søppel gir store inntekter til kommunen. Siden starten av prosjektet NCE Energy and Emissions Trading Halden (NCE Halden) for ett år siden, har det skjedd en rivende utvikling på energimarkedet. For å ivareta denne utviklingen, er det besluttet å endre selskapets navn til NCE Smart Energy Markets. Det er mange miljøstasjoner spredt over hele Halden. Jo flinkere haldenserne er til å sortere søppel og bruke miljøstasjonene, jo større blir inntektene til Halden kommune. Dette bildet er fra miljøstasjonen ved Esso på Risum. Coop Tistedal (Mattis) Prestebakke Risum v/esso Os v/betel Høvleriet Havna v/havnekontorene Brødløs Isebakkeveien v/berglyhallen Næridsrød Restavfall skal ikke leveres på miljøstasjonene. Det skal til Rokke. I fjor måtte vi plukke opp hele 100 tonn restavfall fra miljøstasjonene. Det vil være en stor besparelse for oss om det tallet kan reduseres kraftig, sier Geir Aarbu, som legger til at det også kjøres faste ruter for innsamling av sortert avfall. Dette er et tilbud til alle som ikke kan eller ønsker å kjøre til miljøstasjonene. Plan og rutetider for denne hentingen står i miljøkalenderen, som alle husstander i Halden har fått, sier han. Gode arbeidsforhold Du gir politikerne masse skryt for satsingen på Rokke. Er du like fornnøyd med de samme politikerne når det gjelder annen virksomhet innenfor teknisk drift? Ja, jeg er veldig fornøyd. Det er de siste årene blitt satset sterkt på vår sektor. Vi har fått mye nytt og moderne utstyr, og det har gjort oss i stand til å utføre flere oppgaver. Det er svært motiverende for de ansatte, og det merker jeg også på stemningen. Jeg hører aldri noe negativt fra de ansatte her på Sommerro. Vi ser det også på statistikken. Det er nesten ingen som velger å gå av med AFP. De trives så godt at de vil jobbe så lenge de kan. Det er et godt tegn, og jeg mener at politikerne i stor grad skal ha æren for at det er slik, sier Geir Aarbu. tekst: Jan bjørkelund Prosjektets hovedfokus og spisskompetanse er fortsatt markedet rettet mot energi og kvotehandel, slik den opprinnelige prosjektbetegnelse var formulert, men NCE Smart Energy Markets er en bedre betegnelse på den totale virksomheten selskapet nå er engasjert i. Halden-klyngen har hatt statusen som Norwegian Centre of Expertise (NCE) siden 1. oktober I løpet av året som er tilbakelagt, har prosjektet oppnådd mye. Blant annet er det gitt støtte til tre store forskningsprosjekter. To av disse er innen SmartGrids, hvorav det ene er finansiert gjennom et EU-støttet program. SmartGrid er et konsept som fokuserer på større grad av forbrukerfleksibilitet (gjennom avansert målings- og styringsteknologi, samt smart-utstyr), distribuert energiproduksjon og lokal lagring av energi. Konseptet innebærer nye muligheter til å bruke markedet og derigjennom skape både økonomiske og miljømessige gevinster. Tolv NCE NCE Smart Energy Markets er et av i alt tolv Norwegian Centres of Expertise som er etablert her i landet. De ble utpekt i hard konkurranse mellom Norges ledende næringsmiljøer. NCE-programmet skal forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene. Hensikten er å bidra til nyskaping og økt internasjonal vekst i de bedriftene som er knyttet til klyngen. Programmet organiseres i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. NCE Smart Energy Markets omfatter en bred sammensatt klynge av industri- og forskningspartnere som over lang tid har lykkes med internasjonal virksomhet innenfor forskjellige deler av verdikjeden knyttet til IT, energi og klima. Det er en næringsklynge som historisk har demonstrert internasjonal gjennomslagskraft og innovasjonsstyrke blant annet gjennom utvikling og leveranser av verdens første kraftbørs, verdens første børs for Kyoto-kvoter og verdens første aktørsystemer for markedsbasert energi- og kvotehandel. Det har også lykkes å samordne næringslivets behov for spisskompetanse med Høgskolen i Østfold, Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås og andre forsknings- og utviklingsmiljøer i inn- og utland, som sammen nå legger til rette for et nytt masterstudium innen energi- og utslippskvotehandel. Mer info: For ytterligere informasjon, kontakt: Knut Johansen, leder for styringsgruppen NCE Smart Energy Markets, telefon Per Bakseter, prosjektleder for NCE Smart Energy Markets, telefon

11 535 middager hver eneste dag Haldenmagasinet februar Lars Thomas Buer er assisterende kjøkkensjef på Sentralkjøkkenet i Halden kommune. Har du lurt på hvor all maten til Haldens institusjoner kommer fra? Vi har besøkt Sentralkjøkkenet i Halden kommune. Der lages blant mye annet 535 porsjoner med middag hver eneste dag. Virksomheten teller 15,5 årsverk, og til enhver tid er det to lærlinger i sving.

12 12 Tekst og foto: Øyvind Ottersen Leif Back har vært kjøkkensjef i 23 år, hele tiden i de samme lokalene på sykehuset. Siden 2001 har kommunen vært arbeidsgiver, og Back er stort sett fornøyd med tingenes tilstand. Det er mye som skal administreres, men innimellom får jeg også tid til å lage litt mat, sier han. Frem til 1993 fikk beboerne på institusjonene i Halden mat fra flere steder, og enkelte institusjoner hadde sine egne kjøkken. I 1993 innledet kommunen et samarbeid med fylkeskommunen om matproduksjon og levering fra sykehusets kjøkken. Det fungerte så lenge Halden sykehus var et fullverdig sykehus. Men fra 1. april 2001 ble det annerledes. Da tok kommunen selv over driften av kjøkkenet, og slik har det vært siden. Halden sykehus ble åpnet i 1952, og kjøkkenet er altså fortsatt i drift. Nå som Sentralkjøkkenet i Halden kommune. Sykehuset Østfold eier lokalene. Leif Back er sjefen på kjøkkenet, og han har tilbrakt mange år her. Halden kommune er en god arbeidsgiver. Jeg har vært her siden Først som ansatt i fylket. Siden 2001 har jeg vært kommuneansatt. Det er jeg glad for. Halden kommune er en god arbeidsgiver, sier Back, som har vært kjøkkensjef i 23 år. Ikke så mye tid til matlaging på deg nå for tiden, skulle vi tro? Nei, det blir mye å administrere, men innimellom lager jeg litt mat selv også. Smører smørbrød og tar i et tak der det trengs. Mye matlaging blir det imidlertid ikke på meg, for det er litt av en logistikk som skal til for å få kabalen til å gå opp. Men jeg har veldig flinke folk rundt meg. Lars Thomas Buer er assisterende kjøkkensjef. Han vet hva som kreves. Det samme gjør kokkene og de andre i staben. Her på Sentralkjøkkenet har vi folk som virkelig kan og vil. Det jobbes utrolig godt, og jeg er stolt av det vi får til. Lærlinger Ta bare en sak som lærlinger, sier Back. Vi har til enhver tid to lærlinger i staben. De gjør manns jobb og bidrar i sterk grad til både produksjon og egen læring. Gjennom årene har vi lært opp 32 ungdommer. Alle klarte fagbrevet. Fire av dem er fast ansatt her nå, og det er veldig bra, sier han. Kan du som kokk og fagmann, med hånden på hjertet, si at de eldre i Halden får god, sunn og ernæringsriktig mat? Ja, det kan jeg. Vi følger planen til Statens Ernæringsråd. Gjennom årene har vi lært opp 32 ungdommer. Alle klarte fagbrevet. Dessuten tar vi hensyn til både brukernes ønsker, vår egen faglige stolthet, men selvfølgelig også økonomi. Sentralkjøkkenet skal drive til selvkost. Det klarer vi stort sett hele tiden. Maten pakkes i plast. Er det ideelt? Hele vår produksjon baserer seg på kvalitet. Vi lager det meste selv, kjøler ned, vakuumpakker og oppbevarer maten på en måte som skal gjøre den både god og holdbar. Den transporteres raskt og effektivt av Industriprodukter, avdeling ASVO, og på institusjonene går maten rett i kjøleanlegg. Jeg har ingen betenkeligheter med å si at den maten vi lager er veldig bra. Det meste er hjemmegjort. Vi lager supper, sauser, desserter og

13 Haldenmagasinet februar Fakta: Mye mat Daglige nøkkeltall fra Sentralkjøkkenet, når den aktuelle retten står på menyen: 90 kilo kjøtt eller fisk 70 kilo grønnsaker ferdig renset 80 kilo poteter 70 liter saus 240 liter grøt 260 liter lapskaus 100 liter suppe 80 liter pudding 55 liter dessertsaus (rød, vanilje, karamell) Morten Andersen er kokk på Sentralkjøkkenet. Elisabeth Høy er lærling og satser på å ta fagbrevet etter hvert. Assistent Åse Marit Skaug lager mat og tar i et tak der det trengs. Agnes Hermansen tar imot matbestillinger og holder orden på etikettene. Det er mye å passe på, for det er viktig at alle får den maten de skal ha. Sesongmenyer Jul: Ribbe og surkål. Nyttår: Kalkun. Februar: Stor sild. Påske: Påskelam (1. påskedag). Sankthans: Rømmegrøt og spekemat. Sommer: Kokt laks og jordbær med fløte. Juli: Makrell, agurksalat og rabarbra. September: Fårikål. Disse får matleveranser Sentralkjøkkenet leverer mat til følgende institusjoner: Halden sykehjem Halden Rehabilitering/aktivitetsavdeling Søsterveien Karrestad eldresenter Karrestad sykehjem Hagekafeen Bergheim bofellesskap Bergheim trygdeboliger Solheim senter Iddebo bofellesskap Iddebo sykehjem I tillegg leveres mat til en rekke eldre hjemmeboende. mange ulike retter av både kjøtt og fisk. Pakking i plast er en nødvendighet for at maten skal holde seg. Hvem setter opp menyen? Det gjør jeg, selvfølgelig i nært samarbeid med kokkene. Det er ikke noen fancy Hellstrøm-mat, men god, sunn kvalitetskost. Tapas og taco lager vi ikke, men det blir da både benløse fugler, biff Lindstrøm, fårikål, laks, lapskaus, grøt og mye annen god mat. Og gode desserter og kaker til kaffen hver eneste dag, sier han. Vi har dessuten mange ulike krav som må oppfylles. Mange skal ha spesiell mat på grunn av allergier, diabetes, melkeallergi eller av andre årsaker. Noen skal ha mat uten salt. Og vi har noen som bare skal ha vegetarmat. Etter hvert har vi også fått en gruppe mennesker som ikke skal ha svinekjøtt. Det er mye å huske på. Og tilbakemeldingene? De er i all hovedsak svært gode. Men det er selvfølgelig alltid noen som ønsker seg ting annerledes. Og vi forsøker å etterkomme ønsker, selv om ikke alle kan få det de vil ha til en hver tid, sier Back. Stor virksomhet Sentralkjøkkenet ligger i sykehusets underetasje. Innkjøring bak legevakta. Litt bortgjemt, men det spiller selvsagt ingen rolle. Inne i lokalene er det litt trangt og gammeldags. Kjøkkenet ble tross alt bygget for seksti år siden. Men Back og hans stab gjør det beste ut av situasjonen. Det er bygget opp et system som skal være praktisk og ikke minst hygienisk. Råvarene kommer inn i den ene enden. Maten blir bearbeidet, stekt, kokt eller behandlet på annen måte. Så går Det er ikke noen fancy Hellstrømmat, men god, sunn kvalitetskost. det til videre behandling; kjøling, sjokk-kjøling og pakking. Deretter lagres maten, påført etiketter etter et sinnrikt system som blant andre Agnes Hermansen har kontroll på. For de ulike institusjonene, eller hjemmeboende eldre, skal ha ulik mat. Det være seg etter ønsker eller på grunn av dietter og spesielle behov. På kjølerommet venter maten på avhenting. Daglig kommer ASVO med sine folk som henter maten og kjører den dit den skal. Maten er pakket i termovesker og metallcontainere som holder temperaturen riktig i flere timer. Produksjonslinjen er bygget opp slik at alt går i én retning. Verken mat, redskaper eller folk går motsatt vei. Og de som henter maten kommer kun i kontakt med det ferdige produktet. På den måten sikrer vi både kvalitet og effektivitet, sier Leif Back. Hygiene All matproduksjon er underlagt strenge hygienekrav. Sentralkjøkkenet er naturligvis intet unntak. Vi vasker mye og ofte. Hele anlegget spyles og vaskes hver eneste dag. Dette slurver vi aldri med, sier Back. Du har arbeidet her på kjøkkenet i 33 år. Noe du kunne ønsket annerledes? Det vil det alltid være. Frem til nå har det fungert greit, og det gjør det for så vidt fortsatt. Men vi vet at eldrebølgen kommer over oss. Vi produserer mer mat nå enn noen gang, og både utstyr og lokaler er laget for en annen tid. Jeg tror nok Halden kommune må begynne å se seg om etter mer moderne lokaler. Personlig kunne

14 14 Virksomheten kommer til å øke i årene fremover. Mat må vi alle ha, og antallet eldre vil stige. Det som i dag er Sentralkjøkkenet i Halden kommune, var i sin til kjøkkenet til Halden sykehus. Det ble åpnet i Selv om kjøkkenet fungerer tilfredsstillende, begynner det å bli trangt. Det merker kokk Linn Lindblad, som her haster forbi, og resten av staben. jeg ønsket meg et helt nytt bygg med et moderne kjøkken bygget opp fra bunnen av. Det vil nok tvinge seg frem etter hvert, sier Back. Hvem er Sentralkjøkkenets «kunder»? Vi leverer alt av mat til alle kommunale institusjoner i Halden. Dessuten kan hjemmeboende eldre kjøpe mat fra oss. Den blir da levert på døra. Her har vi et vekstpotensial. Det er nok mange eldre som ikke er klar over at de har denne muligheten. Skulle de ønske å kjøpe mat fra oss, er det bare å ta kontakt. Da kan de ringe , sier Back. Menyen Hvordan ser en matuke ut? Grovt sett forsøker vi å ha fisk to dager i uken. To dager har vi kjøtt, og en dag har vi farsemat av kjøtt. En dag er forbeholdt for eksempel gryte med ris, pølser, lapskaus, lasagne eller en annen pastarett. Og hver lørdag er det grøt. Institusjonene får menyen uken før. Da har de anledning til å velge noe bort. De kan tilpasse maten til brukerne. Vi er en servicebedrift og ønsker ikke å prakke på brukerne noe de ikke vil ha, sier Back. Dere lager mer enn middag? Å ja, det gjør vi. Sentralkjøkkenet leverer all mat til institusjonene og bofellesskapene. Vi skumlegger og spyler kjøkkenet hver eneste dag. Vi lager forresten også mat til sykehuset. Vi sørger for innkjøp, og mange får levert varer som de selv kan lage frokost, lunsj og kveldsmat av. Andre smører vi smørbrød til. Det er mange ulike leveranser, avhengig av hva den enkelte institusjon selv ønsker. Vi leverer selvsagt også kaffe og kaker. Med så store volumer er det viktig å være prisbevisst. Vi sjekker tilbud hele tiden. Det er mye å spare på å følge med. Men økonomiske hensyn går aldri på bekostning av kvaliteten, sier han. Hvordan ser en arbeidsdag ut? Vi jobber mandag til fredag fra til Frem til halv ti produserer vi mat. Etter pausen er det pakking av middag og kolonialvarer. Klokka 12 starter planleggingen av neste dag. Da starter også rengjøringen. Vi skumlegger og spyler kjøkkenet hver eneste dag. På fem dager produserer vi mat for alle ukens sju dager, og på fredagene leveres mat for hele helgen. Volumet øker I dag leverer Sentralkjøkkenet i snitt 535 middagsporsjoner hver dag. Et tall som er økende. Maten leveres på 26 steder over hele kommunen, i tillegg til hjemmeboende eldre på kundelisten. Etter noen timer i Sentralkjøkkenet forstår vi at dette er en god arbeidsplass. De ansatte, uansett funksjon, står på. Her er det ingen som henger og slenger. Det er hele tiden noe å gjøre. Men stress eller ikke; smilet synes alltid å være på lur. Det er neppe for å imponere en utenforstående. Det virker både ekte og vanlig. Flere av dem vi snakker med sier da også at de stortrives på jobben. Jo da, jeg er ganske sikker på at folk trives på jobben. Selv føler jeg det også slik. Men som sagt, det begynner å bli trangt, og jeg håper at det om ikke alt for lenge kan bli bygget et nytt og moderne kjøkken. Et kommunen eier selv. Det er ikke mer å hente her på sykehuset. Vi har utnyttet lokalene maksimalt. Og vi vet altså at virksomheten kommer til å øke i årene fremover. Mat må vi alle ha, og antallet eldre vil stige. Både fordi vi lever lengre, men også fordi vi nå ser resultatet av de store etterkrigsgenerasjonene, sier Leif Back.

15 Haldenmagasinet februar Tekst og foto: Jens Bakke Idd kirke foreslått revet Søndag 23. oktober 1904 gikk det et jordskjelv over Sør-Skandinavia. Det var det kraftigste jordskjelvet i vårt område på tusen år. Piper ramlet ned av takene, og klokker sluttet å gå. I Idd kirke opplevde man panikk, og den gamle kirkebygningen fikk store skader de var så alvorlige at kirken ble foreslått revet.

16 16 Idd kirke har to fine krusifikser fra middelalderen. Det største henger på nordveggen i koret. den eneste seismografen i Norden befant seg i Uppsala, og der hoppet pendelen av under skjelvet. Idd kirke ble oppført i middelalderen, her fotografert en gang omkring år Fra Idd og Enningdalen Historielags fotoarkiv. Idd kirke står på leirjord like ved bekkekanten. Trolig var dette med på å gjøre at jordskjelvet i 1904 fikk så store følger. Jordskjelvet inntraff litt før klokka halv tolv søndag formiddag. Det var midt i gudstjenesten, og Idd kirke var fullsatt. Det går mange fortellinger fra dem som opplevde denne søndagen, og avisene, også i hovedstaden, gjengav de dramatiske hendelsene i Idd kirke: Presten stod netop for alteret og messede, da det første stød merkedes som et rystende bulder med underjordiske dybe drøn. Straks derefter saaes den metertykke altergavl at synke, og en aabning paa 4-5 tommer blev synlig oppe ved taggesimsen. Derpaa løftedes atter muren, pressedes opp mot loftet, og sten og kalk føg indover alteret og gulvet, samtidig med at langvæggene svaiede sterkt; hele alterpartiet gyngedes og syntes at synke i grus. Menighed og prest styrtede til udgangen og merkelig nok, ingen kom synderlig tilskade, men kirken er i den grad ramponert, at den ikke mere lader seg restaurere. Vel ute av kirken var det stor forvirring. Noen reiste hjem for å se til hus og dyr, men presten fikk etter hvert samlet menigheten så man kunne fortsette gudstjenesten på kirkebakken. Det var flere barn som skulle døpes denne søndagen, og dåpen ble foretatt i våpenhuset. Murene revnet En inspeksjon av kirken viste at flere, isært eldre kvinner, der falt overende og besvimte i gatene. skjelvet hadde gjort store skader på murene. Flere av hjørnene hadde revnet fra øverst til nederst. Verst var det gått ut over østveggen. Gavlen bak alteret hadde sunket og forskjøvet seg, og lutet nå kraftig mot øst. Jordskjelvet hadde ført til setninger i leirgrunnen. Man fryktet hva som kunne skje videre. I verste fall ville kirken kunne skli ut i kirkebekken. Stadsingeniøren Gustav Blom Kielland ble innkalt som sakkyndig. Han hadde erfaring som arkitekt for flere bygg i Halden, blant andre basarene på Torvet, brannstasjonen og politikammeret. Dessuten hadde han tegnet kirkene i Tistedalen og i Øymark. Kielland frarådet restaurering av Idd kirke, da han mente at veggene litt etter litt ville sprenges fra hverandre og brytes ned. Ny kirke på Solli, Vevlen eller Liholt? Det ble stor debatt i Idd i tiden etter jordskjelvet. Skulle kirken rives? I så fall: Hvor skulle en ny kirke oppføres? Det kom forslag om å bygge kirker flere steder på Idd. Kanskje skulle man nytte anledningen til å bygge et gudshus hos stenhoggerne på Liholt? Debatten bølget i halvannet år før man tok den endelige beslutningen: Idds gamle middelalderkirke ble stående. Fortidsminneforeningen og Kirkedepartementet hadde vist til at kirken hadde verdi som historisk minnesmerke, noe Herredsstyret tok seg ad notam. Trolig hjalp det også på beslutnin-

17 Haldenmagasinet Februar Døpefonten i Idd er et flott stenhoggerarbeid i klebersten. Den har stått i kirken siden middelalderen. Støpejernsovnene har Vulcans verksted som motiv en våpensmie! Et uvanlig motiv i en kirke, men så har også Idd krigersk historie. Her har norske og svenske soldater hatt tilhold i ufredstider, og kirkens klokker Ole Svendsen ble drept da han ledet norske styrker i kamp i Altertavle og prekestol ble gitt som gave til Idd kirke av Pernille Christoffersdatter Friis og Niels Olufsen Dorph i De var prestepar i bygda, hvor de som mange av sine sognebarn, kom til å oppleve store tap og store omveltninger under krigene I kirken henger det en fregatt under taket. Skuta er gitt av sogneprest Claus Wegener, som hadde en fortid som skipsprest hos Tordenskjold. Sogneprest Jacob Sørlie forrettet i Idd kirke da alterveggen begynte å svaie bak ham. Det fortelles at han tok tak i prestekjolen og hoppet over alterringen, mens kalkpussen «klaskede ned i hodene på forsamlingen, der ligeledes styrtede mot utgangen». Fra Idd og Enningdalen Historielags fotoarkiv. gen at det ble vesentlig billigere å reparere den gamle kirken enn å bygge en ny. Den store reparasjonen av Idd kirke startet først i Man bygde blant annet støttemurer ned mot Kirkebekken, og middelaldermurene ble satt i stand. Fremdeles kan man ane at de østre murene i kirken haller litt utover. «För helvete, sitt i kyrkan människer, de e bare ett vanligt åskevä r». Panikk i gatene Det var ikke bare Idd som ble rammet av jordskjelvet. Senteret for rystelsene lå under havet noen mil vest for Koster. I ettertid har man beregnet at det hadde en styrke på 5,4 på Richters skala helt sikker på styrken er man ikke, for den eneste seismografen i Norden befant seg i Uppsala, og der hoppet pendelen av under skjelvet. I vårt fredelige hjørne av verden var dette et stort skjelv, selv om det ikke kan kalles en naturkatastrofe. Ingen ble drept, og de menneskelige skadene skyltes som regel panikken som utbrøt. En mann i Fredrikstad hoppet i forskrekkelsen ut av kirkevinduet og brakk beina. I Halden kunne Fredrikshalds Tilskuer berette om flere, isært eldre kvinner, der falt overende og besvimte i gatene. I Immanuels kirke ble presten rolig stående på prekestolen, mens paniken begynte at bemæktige sig hele forsamlingen, og under kampen for at komme ut, blev flere kvinner puffet overende. Heldigvis var det enkelte som beholdt roen. En av dem var kirketjeneren i Steneby kirke i Dalsland. Der fortelles det om jordskjelvet at det hørtes ett starkt buller och marken skakade. Menigheten började resa sig i bänkarna och panik kändes i luften. Kyrkvaktmästaren, van att hålla ordning på döda och levande, insåg faran och ropade «För helvete, sitt i kyrkan människer, de e bare ett vanligt åskevä r». Efter högmässan steg kyrkoherden fram på gången och tackade för det rådiga ingripandet: «Du svor styggt i Guds hus, men Gud har redan förlåtit Dig, för han ser till avsikten».

18 18 DOMINO: Ungdomshuset Domino er et tilbud for ungdom mellom 13 og 18 år. Tilbudene er i stor grad brukerstyrte, og det legges til rette for at unge mennesker selv skal bestemme over egen fritid. «Medlemskap» er gratis, men det er egenandeler for enkelte kurs og spesialarrangementer. Nytt av året er et gratis treningssentertilbud tre ganger ukentlig og fire kurskvelder med musikkvideoproduksjon. Adresse: Øvre Bankegate 5 (like ved kinoen, Sparebanksalen og Konservativen). Åpningstider: Tirsdag 17:00 21:30 Onsdag 14:00 16:00 Torsdag 14:00 16:00 Fredag 17:00 21:30 Vil du ha mer informasjon, kontakt Leder Tommy Payne på telefon eller per e-post: tommy. Leder Tommy Payne i Ungdomshuset Domino er opptatt av å etablere et tillitsfohold til både ungdom og foreldre. Kompetente og omsorgsfulle voksne sørger for at klubben kan tilby et trygt ungdomsmiljø. Et realt ungdomstilbud Ungdomhuset Domino har bare eksistert i halvannet års tid, men har allerede rukket å bli et svært populært tilbud for mange unge her i byen. I løpet av høsten 2010 hadde klubben nærmere 500 besøk og vårprogrammet kan vise til mange populære aktiviteter. Tekst og foto: Jan Bjørkelund Domino er et typisk lavterskeltilbud for unge mellom 13 og 18 år, som ikke fanges opp av andre, organiserte aktiviteter som for eksempel idrett og kultur. Klubben har tilbud om ulike kurs, aktiviteter og kreative prosjekter. Dette er også et sted der ungdom kan treffes på egne premisser, være sammen med venner og skaffe seg en ny omgangskrets. Det er viktig at de unge også møter ansatte som ser, hører og respekterer ungdommens behov, ønsker og utfordringer i dagliglivet, men som også kan sette grenser. Vi har ytterst få adferdsproblemer og i all hovedsak bare trivelige brukere. Dette er et trygt miljø å ferdes i for de unge og et sted der de selv kan påvirke tilbudene gjennom å delta i klubbstyret og på allmøtene vi jevnlig avvikler, sier leder Tommy Payne. Rusproblemer Slik har det ikke vært bestandig. Alle ungdomsklubbmiljøer i Halden har ikke vært like vellykkede. I en periode var det også problemer med unge med betydelige rus- og andre problemer. Dette ser nå ut til å være et tilbakelagt stadium. Mange gode krefter har arbeidet målrettet for å skape alternative opplegg og drive disse på en måte som både ivaretar de unges interesser og behov, samtidig som det skapes trygge rammer rundt aktiviteten. Tommy Payne fortsetter: For oss er det viktig å etablere et tillitsforhold også til foreldrene. Domino skal være et helt trygt miljø å sende de unge til, et sted der kompetente og omsorgsfulle voksne er med på å forme miljøet. Faglig sett har det gått i riktig retning siden ungdomsklubbvirksomheten ble lagt helt om. Det er fullt mulig for de unge å skaffe seg nye interesser og ny omgangskrets, men dette forutsetter at vi lager et opplegg som interesserer dem. Musikk og data Et blikk på vårens program gir inntrykk av mangfold og kreativitet. Blant annet planlegges en serie kurs der man starter med å lage musikk ved hjelp av data og ulike digitale hjelpemidler. Dette følges opp med et kurs i tekstskriving, ytterligere et fotokurs og trolig også et kurs i å lage musikkvideo. På denne måten følger man hele produksjonslinjen fra idé til ferdig produkt. Både lokale kapasiteter og folk utenfra Halden hentes inn som kursledere og mentorer. Samarbeid med næringslivet Ellers er det verdt å merke seg at Domino har fått til en avtale med et lokalt treningsstudio, som gir medlemmene en gratis treningstime tre dager i uken. Dette er et bra eksempel på at det er mulig å få til et godt samarbeid med det lokale næringslivet. På samme måte har klubben inngått avtale med Halden kino om at et begrenset antall fra klubben kan kjøpe billetter til kr 25. Billettene subsidieres delvis over klubbens eget budsjett. Halden kommune investerer i år rundt 2,2 millioner kroner i driften av Domino. I dette beløpet inngår lønn til to heltidsansatte og to deltidsansatte. Klubben har et prosjekt- og tiltaksbudsjett på ca. kr som skal dekke kurs og andre aktivitetsprosjekter.

19 Haldenmagasinet februar Solheim senter åpnet i mai i Sykehjemmet er spesielt tilrettelagt for pasienter med demenssykdom. Etter snaut tre års drift har senteret i stor grad funnet sin form. Vi har besøkt Solheim for å få et innblikk i hvordan demensomsorgen arter seg i Halden. Det ble et besøk preget av mange inntrykk. Vi ble både fortvilet, nedstemt og skremt. Men vi ble også imponert over det som gjøres for de syke og deres pårørende. Solveig Arvesen er en av mange damer som finner stor glede i strikketøyet. Nå strikker jeg lapper. Det skal bli fint, sier hun. «På Solheim er det godt å være»

20 20 Tekst og foto: Øyvind Ottersen Trine Ebeltoft er godt fornøyd med det man har fått til på Solheim siden senteret åpnet i mai Her foran inngangspartiet, som ligger der den gamle, hvite hovedbygningen lå. Elsa Sundberg er som en sol. Smiler og ler og synes det er kjempehyggelig når sjefen sjøl, Trine Ebeltoft, slår seg ned for en prat. M an blir ikke frisk av demens, men man har krav på god pleie og et verdig liv. Det får pasientene på Solheim senter. I hvert fall så langt vi kunne se, etter noen timers besøk og en god porsjon research på egenhånd. Og vel så viktig som pasientbehandlingen er forholdet til de pårørende. Det er disse som lider mest når en man er glad i rammes av en demenssykdom. Nettopp forholdet til de pårørende var helt grunnleggende da tilbudet på Solheim ble planlagt og satt ut i livet. Avdelingsleder Trine Ebeltoft viser oss rundt i det moderne og nesten splitter nye anlegget. Tilsynelatende mangler det ingenting, kanskje bortsett fra kunst og utsmykning. De nakne veggene skriker etter oppmerksomhet for å dempe institusjonspreget. Unntaket er én vegg med gamle fotografier fra Halden. Bilder pasientene finner stor glede i å studere, for demenspasienter behersker ofte på en utmerket måte det å huske tilbake i tid. Noen liker å sitte for seg selv, fordypet i sine egne tanker. Mange følelser Trine Ebeltoft forteller, forklarer og viser et imponerende engasjement. Hun forteller om sykdommen, om håp og optimisme, men også om fortvilelse og tungsinn. Hun forteller om stor faglig kompetanse og ansatte som presterer langt mer enn man kan forvente. Om galgenhumor og fellesskap blant de ansatte. En nødvendighet i et miljø så spesielt som det tross alt er der alle pasientene i større eller mindre grad lider av en demenssykdom. En sykdom som påvirker den enkeltes personlighet, ofte i svært stor grad. En sykdom som kan få verdens snilleste menneske til å endre atferd. Men også der latter, smil og masse ydmykhet hører til hverdagen. Få arbeidsplasser i Halden har større spennvidde i følelsesregisteret enn Solheim senter. Selv fikk vi oppleve dette spekteret av følelser på nært hold. På vår runde traff vi mange gamle damer som var elskverdigheten selv. De smilte, lo og fortalte oss om både seg og sine. For det var damene som snakket med oss. Riktig nok er damene i klart flertall på Solheim, men det Demens er både skremmende og trist, men det er også mulig å ha en tilværelse med latter og hyggelige stunder. virket også som om damene var de mest selskapssyke. Mannfolkene vi traff satt stort sett stille, nesten apatiske, opptatt med sitt. Men det var selvsagt unntak. I løpet av vår omvisning opplevde vi å treffe på en som slett ikke var blid da han så fotoapparatet. Vi ble i kraftige ordelag beordret til å kaste filmen og komme oss ut. Demens er både skremmende og trist, men det er også mulig å ha en tilværelse med latter og hyggelige stunder. På Solheim senter blir pasientene tatt på alvor. Men det skulle forresten bare mangle!

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund

Oktober, November, Desember. Korpsnytt! Farsund Korps 2014. www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Oktober, November, Desember Korpsnytt! Farsund Korps 2014 www.frelsesarmeen.no/farsund Facebook: frelsesarmeen farsund Høsten er her og vinteren nærmer seg. Akkurat det er intet nytt, men det er en stund

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Smørblomsten Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 September er vel overstått og vi har hatt en måned der vi har hatt hovedfokus på Forut aksjonen vår og på hvordan barna i Nepal lever og har

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Siste rapport fra Bremen, uke 3.

Siste rapport fra Bremen, uke 3. Siste rapport fra Bremen, uke 3. Vi har gått inn i vår siste uke her i Bremen, mange av oss synes det skal bli godt å komme hjem til kjente trakter, men alle kommer nok til å savne det å være utplassert

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Fiolen Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 September har gitt oss mange flotte utedager med godt og varmt høstvær. Vi ser at barna trives med å være ute. Mange er svært glad i å sykle og det

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Avisa vår. Våren 2014

Avisa vår. Våren 2014 Våren 2014 Avisa vår *Oppsett og informasjon om året hytte tur *Sjefens hjørne *Iddebo aktiviteter *Oppstart av besøksvenn med hund * 5 års jubileum solheim dagsenter * informasjon om bruker undersøkelsen

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Guri (95) er medlem nummer 1

Guri (95) er medlem nummer 1 adressa.no 19.11.2006 12.56 Guri (95) er medlem nummer 1 Publisert 21.12.2005-10:18 Endret: 21.12.2005-10:45 Hun er Tobbs første medlem, og bor i Trondheims første borettslag. Ikke rart Guri Synnøve Sand

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Bremen 2014. Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon

Bremen 2014. Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon Bremen 2014 Marte MO, Marte KM, Marit, Eirik, Klaus, Magnus, Thomas og Kananon Nå har vi vært her i Bremen i snart en uke, og har opplevd ufattelig mye. Vi har også rukket å dra en dagstur til Hamburg.

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots.

Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. Vinterturen til Bjurbäcken ble ganske innholdsrik. Det startet med to mann og to feltvogner, men endte med to mann til fots. De som ikke gidder lese hele historien, kan nøye seg med å lese dette sammendraget:

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Hallangspollens Vel HALLANGSPOSTEN. ÅRG. 15 Utgis av: Hallangspollens Vel NR. 2, mars 2007 e-post: styret@hallangspollensvel.no

Hallangspollens Vel HALLANGSPOSTEN. ÅRG. 15 Utgis av: Hallangspollens Vel NR. 2, mars 2007 e-post: styret@hallangspollensvel.no HALLANGSPOSTEN ÅRG. 15 Utgis av: Hallangspollens Vel NR. 2, mars 2007 INFORMASJON Referat fra Årsmøte i Folkets Hus Vann Veier Dugnad 19 mai 2007 Sommerfest lørdag 7. juli 2007 Web siden Flytebryggene

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene april 2014

Månedsbrev for Marikåpene april 2014 Månedsbrev for Marikåpene april 2014 Den siste snøen som fins i skaret, den tiner jeg for jeg er April. Jeg gir deg blåveis i bekkefaret og regn og solskinn og mere til. Da kjenner vi at våren nærmer seg

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Tekst og foto: Kjersti Kvile

Tekst og foto: Kjersti Kvile Tekst og foto: Kjersti Kvile Verdens beste pepper Askøy Mikrorøykeri - Mer kortreist og ferskere enn dette, får du ikke, sier Jan-Atle Wikum, setter en tallerken med glinsende rød fisk på stuebordet før

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, SEPTEMBER 2012 Hei alle sammen! Da har enda en måned gått og vi på Sølje har hatt en fantasisk fin og rolig måned hvor vi har blitt enda bedre kjent med bara deres. Det er

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 40 1.10 Tusselusene /Lille Petter 2.10 3.10 forming 4.10 Tusselusene: Løveklippen 5.10 41 8.10 Tusselusene/Lille Petter 9.10 10.10 Forming 11.10 Tusselusene: Kantine/ikt

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013

Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Månedsbrev fra Revehiet Desember 2013 Viktige datoer i desember: 4. desember: Julevandring i Hole Kirke. 9. desember: Koko tilbake fra pappaperm! 13. desember: Lysfrokost i barnehagen. Møt opp 07.15 for

Detaljer

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo

Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Brenna velforening Postboks 87 Mortensrud 1215 Oslo Oslo kommune Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 Oslo Oslo 26.2.2013 Stort behov for vedlikehold av Brennaveien Brenna velforening organiserer

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

MÅNEDSBREV SMÅSCENA MARS GRUPPE 2

MÅNEDSBREV SMÅSCENA MARS GRUPPE 2 MÅNEDSBREV SMÅSCENA MARS GRUPPE 2 Inger Kristina, Isabel, Catharina og Linn. Milla, Sofia, Aksel Johan, Elisabeth, Ane Aurora, Oliver, Aron, Lucas, Emilian, Sandra, Dunja og Marte. Februar måned har vært

Detaljer

NYSTØYL VELFORENING HØSTNYTT 2013. Styret i Nystøyl velforening vil komme med følgende informasjon til hytte/leilighetseiere i Nystøyl Hyttegrend.

NYSTØYL VELFORENING HØSTNYTT 2013. Styret i Nystøyl velforening vil komme med følgende informasjon til hytte/leilighetseiere i Nystøyl Hyttegrend. HØSTNYTT 2013. Styret i Nystøyl velforening vil komme med følgende informasjon til hytte/leilighetseiere i Nystøyl Hyttegrend. VELAVGIFT OG BRØYTEAVGIFT: Det er inngått ny brøyteavtale med Hovden hytteservice

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Spennende klassetur med fokus på avfall

Spennende klassetur med fokus på avfall Spennende klassetur med fokus på avfall Torsdag 30. oktober fikk elevene fra 3. trinn ved Flå skole oppfylt sitt ønske om å få sett med egne øyne hva som foregår på forbrenningsanlegget til Heimdal Varmesentral

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler?

SARAH Det er kanel i kaffen, Robert. Den rare smaken er kanel. Sukker og fløte? ROBERT Begge deler. Kan jeg få masser av begge deler? COMPANY Av George Furth Robert er på besøk hos et vennepar, Sarah og Harry. Harry prøver å slutte å drikke, og Sarah prøver å holde vekten sin. Disse hverdagslige utfordringene gir konsekvenser for deres

Detaljer

August og september 2014

August og september 2014 Bjørneroa tidende August og september 2014 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag 25 26 27 28 29 Fredagsmoro velkomstfest Utedag Vi feirer William 1 år! 1 2 3 4 5 Matte/ Kulturskolen 0900-0945 Tur dag 8

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015

MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015 MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015 OPPSUMMERING AV OKTOBER Oktober måned har vi brukt på Forut. Vi har sett se en film om Bisvas, Nischal og vennene hans i Nepal. Vi har fulgt Bisvas gjennom en dag.

Detaljer

04/2013 STYRET INFORMERER LITT OM SØPPEL NYE LEKESTATIVER FACEBOOK

04/2013 STYRET INFORMERER LITT OM SØPPEL NYE LEKESTATIVER FACEBOOK 04/2013 STYRET INFORMERER LITT OM SØPPEL NYE LEKESTATIVER FACEBOOK STYRET INFORMERER Styret kan mot slutten av dette året se tilbake på en hektisk og begivenhetsrik høstsesong med viktige prosjekter og

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4

FJELLVOLLPOSTEN. Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4 FJELLVOLLPOSTEN Des. FJELLVOLLS KONTAKTBLAD 14.året 2012 FOR INFORMASJON OG SAMARBEID NR. 4 Fjellvollposten er et informasjonshefte som kommer ut fire ganger i året. Alle ansatte, beboere, pårørende eller

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Planlegging av arbeidet.

Planlegging av arbeidet. Planlegging av arbeidet. Ver.2 Før flykapteinen kan starte har han og styrmannen hatt et drøyt stykke arbeid med å gå gjennom et antall sjekklister som skal sikre at alt som trengs er med og at alt fungerer

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

PERIODEPLAN FOR LOFTET

PERIODEPLAN FOR LOFTET PERIODEPLAN FOR LOFTET DESEMBER OG JANUAR 2010/2011 Oktober og november på loftet I oktober hadde barnehagen brannvernuke. Vi hørte på brannalarmen, snakket med barna om hva vi gjør når brannalarmen går

Detaljer

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016

KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 KS innbyggerundersøkelse i Lindesnes kommune 2016 Lindesnes kommune har i vår gjennomført en innbyggerundersøkelse. Denne viser at innbyggerne i kommunen vil anbefale andre å flytte til kommunen, de bor

Detaljer

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm

Til læreren. Tekst til diktater: Norsk på 1-2-3, Cappelen Damm Til læreren Disse diktatene kan du bruke i undervisningen. Lydfiler til diktatene er også lagt på samme nettside: www.norsk123.cappelendamm.no Kapittel 1. Diktat. Marek er fra Polen. Nå går han på norskkurs.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

COGNACLAUGET XO. - tur til cognac 6. til 9. juni 2012

COGNACLAUGET XO. - tur til cognac 6. til 9. juni 2012 COGNACLAUGET XO NORWAY - tur til cognac 6. til 9. juni 2012 Et reisebrev fra Morten, Rune og Kay Tore ONSDAG 6. juni: Nok en gang startet vi tidlig om morgenen 6. juni på Rygge med Ryan Air med kurs mot

Detaljer