Optimal kvalitet på kamskjell side 6. Er dei lokaleigde selskapa snart historie? side 16. Kortreist marinemat side 24. Makrellstørje side 28

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Optimal kvalitet på kamskjell side 6. Er dei lokaleigde selskapa snart historie? side 16. Kortreist marinemat side 24. Makrellstørje side 28"

Transkript

1 NUMMER Optimal kvalitet på kamskjell side 6 Er dei lokaleigde selskapa snart historie? side 16 Kortreist marinemat side 24 Makrellstørje side 28

2

3

4 innhold Optimal kvalitet på kamskjell fra fangst til marked 6 Muligheter med sjømat fra Norge 10 Fest og premiedryss for norsk mat 12 Er dei lokaleigde selskapa snart historie? 16 Asbjørns spalte: En kokebok fra Egypt et robust sildemarked 20 Fellestur til ESE Brussel Kortreist marinemat 24 Bli med på NM i røkt og gravet laks 27 Makrellstørje fra nær utryddelse til høstbar bestand? 28 Advokatens hjørne: Nye eierskapsbegrensninger veien fremover 30 Fersk torsk i Europa mer utfordringer enn muligheter? 32 Standarder for mattrygghet 38 Rett fra rogna: Utkant, næringsliv og varetransport 41 Vant prisen for beste fiskerett i Bocuse D Or Dypdykk i Arkivet Sjømatdagene Supermarked og bærekraft 48 Kjøkkenbenken: Stekt skrei med egg og kapers 51 ACE nye tekniske løsninger for havbruk 52 FIAS-NYTT 54 SJØMATNYTT 56 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Kamskjelldykker i aksjon utenfor Frøya. Møreforsking Marin Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 LEDER Verdien av lokalt eierskap 12. desember slapp regjeringen nyheten om at Norge gir etter for presset fra EU/ESA mot eierskapstaket innen norsk fiskeoppdrett på 25 %. Marine Harvest sin klage til EU om lovligheten til en slik begrensning var dermed tatt til følge. Når regelverket blir endret på dette punkt med det første, er det fritt fram for de som måtte ønske å eie en større del av denne viktige kystnæringa. I sin grunngiving for opphevelse av 25 %-regelen anføres at det ønskes mer verdiskaping, og statsråden uttaler; «Regjeringen er opptatt av mangfold i eierskap i havbruksnæringa. Vi trenger både små og store selskap. Disse forslagene berører ikke de små selskapene, men jo større del av fellesskapets resurser et selskap får benytte seg av, jo mer bør de bidra med tilbake til kystdistriktene.» Dette ligner sterkt på ordningen med leveringsplikt for trålflåten i nord, og som alle vet ikke fungerer slik det var tenkt da den ble innført. Aktørene bryr seg ikke med det samfunnsløftet som ble avgitt da de fikk tilgang til store deler av fellesskapets ressurser i Barentshavet. Fisken blir anvendt slik at den gir best mulig økonomisk uttelling for eierne, og slik vil det også bli innen oppdrett. Dette er økonomisk basispraksis og anvendes i all næringsaktivitet. For å bøte på det som regjeringen helt sikkert forstår er galt med å oppheve begrensningene, forsøker de seg med innføring av «avgifter» i form av krav til foredlingsgrad, FoU-innsats og lærlingeplasser i kystdistriktene. Dette er et forsøk på å erstatte tapet av verdiene et lokalt eierskap naturlig fører med seg. Dette fungerer ikke i andre næringer og vil heller ikke fungere på sikt i oppdrettsnæringen. Dette følger av at det naturligvis vil stilles krav til maksimal avkastning på investert kapital og størst mulig avkastning til eierne. Slik er det, vi lever tross alt ikke i vår egen boble her i Norge, selv om det i noen sammenhenger kan se slik ut. Verdien av lokalt eierskap kan ikke kompenseres med krav og avgifter. Jeg tror på et mangfold av eierskap og at dette vil tjene kystdistriktene best både nå, og i framtiden. Opphevingen av eierskapsbegrensningene er på sikt ikke til lokalsamfunnenes beste. Det er jeg rimelig sikker på. NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 Levering av kamskjell ved Seashell sitt anlegg på Frøya. Foto: Møreforsking Marin. Tilberedte kamskjell. Foto: Seashell. Optimal kvalitet på kamskjell fra fangst til marked Bedriften Seashell og Møreforsking Marin har i et 3-årig NFR-prosjekt hatt som mål å bidra til økt lønnsomhet i omsetning av levende håndplukkede kamskjell (Pecten maximus) med optimal kvalitet gjennom hele året. Forbedringer i produkthåndtering og levendelagring i bedriften, samt mulige differensieringsstrategier og merkevarebygging har stått i fokus. Seashell Seashell er en produksjons- og salgsbedrift for fersk fisk og skalldyr på Frøya i Sør-Trøndelag. Bedriften ble startet som et utviklingsprosjekt for lite utnyttede ressurser fra kysten i 1991, og har siden jobbet med fangst, pakking og salg av kamskjell. Siden 1997 har Seashell hatt ukentlige forsendelser av ferske, håndplukkede kamskjell til det europeiske markedet. I 2011 sto Seashell for 65 % av Norges totalproduksjon av kamskjell. Fangst av kamskjell i Europa og produktvarianter Totalvolum for produksjon av kamskjell i Europa var vel tonn i De dominerende aktørene i markedet er Frankrike og Storbritannia, som nærmest utelukkende tilbyr trålfanget kamskjell. Norge er derimot underlagt et forbud mot kamskjelltråling, og all fangst gjøres av dykkere som håndplukker kamskjellene. Til sammen ble det i 2011 høstet 740 tonn av norske dykkere, hvorav 560 tonn ble eksportert. Produktvarianter av ferske kamskjell i det europeiske markedet: Hele levende kamskjell: Håndplukket av dykkere og trålfangst av god kvalitet. Ferske half shell : Skjellene blir åpnet og renset før muskel og gonade blir lagt tilbake i den ene skjelldelen. Ferske rensede muskler: Skjellene blir renset og muskelen vasket. Musklene blir bl.a. pakket tørr eller i lake i ulike beholdere/emballasje. Kun en mindre andel kamskjell omsettes levende og hele i markedet. Én årsak er at flere land har innført forbud mot dykking som metode for fangst av kamskjell. Trålfanget kamskjell kan i liten grad omsettes levende grunnet skader påført under fangst og håndtering. Norske kamskjell er 6 norsk sjømat

7 Tekst: Kari Lisbeth Fjørtoft, Astrid Kari Woll, Snorre Bakke, Bjørn Tore Nystrand, Møreforsking Marin derfor nærmest alene i denne kategorien, sammen med en mindre andel fransk trålfangst og skotske håndplukkede kamskjell. I Irland og Skottland må skjellene renses før musklene blir omsatt. Grunnen er innholdet av biotoksiner i fordøyelseskjertelen, først og fremst algegiften ASP (Amnesic Shellfish Poisoning). Unntaket er håndplukkede kamskjell i området der en har kontroll på ASP nivået. Mengde i tonn Utviklingstrekk konsument Hele skjell av god kvalitet omsettes i «high-end»-markedet, mens bearbeidede produkter omsettes i lavere betalte segmenter. Utviklingen går mot mer ferdigrensa produkt. I Frankrike var omsetning av kamskjell i % hele skjell og 40 % muskler, mens den i 2009 var 35 % hele skjell og 65 % muskler. Samtidig øker andelen solgte kamskjellmuskler uten rogn. I Italia har en ikke sett denne utviklingen da det er sterke preferanser for rogn. Hovedprodukt i Italia er half shell, der fyldig gonade (rogn) er et kvalitetsstempel. Produkthåndtering og levendelagring Seashell er geografisk lokalisert med nærhet til råstoffet. Tilknyttet bedriften er spesialtilpassede, hurtiggående fartøy som gjør at tiden fra skjellene tas opp til levering ved anlegget er maksimalt fire timer. Ved anlegget blir kamskjell holdt levende i tanker for revitalisering etter fangst. En av bedriftens utfordringer ligger i den lange distansen til de europeiske markedene, hvor kundene krever punktlige leveranser. Transporttiden med kjølebil kan bli opptil tre døgn. Med flytransport reduseres tiden til omtrent ett døgn, men da med betydelig større fraktkostnader. En annen utfordring er å holde en bufferkapasitet med levendelagrede kamskjell av god kvalitet og levedyktighet når uvær eller andre omstendigheter hindrer daglige leveranser av skjell til bedriften eller i perioder med høy etterspørsel og gode priser (f.eks. juletider). En analyse av logistikken i bedriften ble gjennomført, hvor kritiske punkt fra fangst til pakking ble identifisert og forslag til optimaliseringer foretatt. Skader på skjellkanten forekom hyppig i produksjonsprosessen, hvor det ble funnet en tydelig sammenheng mellom grad av fysisk påkjenning og antall Storbritannia Frankrike Irland Isle of Man Belgia Norge Channel Islands Nederland Spania Fangstnasjoner og kvantum av P. maximus (kilde: FAO). skjell med skallskader. Laboratorieforsøk som ble foretatt viste at skjell som fikk røff behandling hadde betydelig redusert evne til overlevelse sammenlignet med skjell som var håndtert skånsomt. Sjøtemperaturen i et levendelagringsanlegg har stor betydning for skjellenes vitalitet og oksygenbehov. Seashell har et relativt grunt sjøvannsinntak som følge av sjøbunnens topografi ved anlegget. Om vinteren går temperaturen i anlegget ned mot 5-6 C. I august/september kommer den opp mot C, og den høye temperaturen og sammenfallende gyting gjør at skjellene blir mer ømtålig for håndtering. For å øke bufferkapasiteten ønsket bedriften å øke lagringstiden i karene til 13 dager om vinteren og seks dager om sommeren, uten å påvirke dødelighet i karene. Skjellene ble lagret i kar på 1000 liter, og av hensyn til plass og håndtering innad i bedriften har det vært mest rasjonelt å stable karene fulle med skjell. I prosjektet ble det funnet at ved å redusere stabelhøyden så øker levetiden for skjellene. Parallelle forsøk i mars og i september ble foretatt i lab og bedriften med stabelhøyder på 15, 30 og 55 cm, og viste at stabelhøyden måtte være mindre enn 30 cm for å oppnå den ønskede lagringstiden uten dødelighet. Forsøket ble gjentatt i storskalaforsøk i bedriften. I karene som var stablet fulle (55 cm), økte dødeligheten i nedre del av karet. Ved registrering av de døde skjellene, viste det seg at rundt halvparten var skadet, noe som videre påpeker viktigheten av en skånsom håndtering i alle ledd. Forsøk ble foretatt med ulike typer lagringskar og ny metode for vanngjennomstrømming. Seashell brukte å tilføre vann Forhåndsundersøkelse av stabelhøyde av kamskjell, foretatt hos Seashell. Foto: Møreforsking Marin. norsk sjømat

8 Pakking og sortering av kamskjell i Seashell sitt produksjonslokale på Frøya. Foto: Møreforsking Marin. gjennom slanger, enten ved å legge vannslangen ned i skjellmassen, eller legge den på toppen. Målinger av oksygen i ulike deler av karet viste da svært varierende oksygenkonsentrasjoner, og dårligst vannmiljø ved bunnen av karet. Innsett av en falsk bunn og en fordelingsstokk med vanntilførsel under denne, medførte svært positive forbedringer i oksygenfordelingen i karet. Den falske bunnen hadde også en positiv virkning i forhold til sand og alger, da mye av sanden ble vasket av og la seg under den falske bunnen, mens en del av rødalgene fulgte med «upstream» og forsvant ut av lagringskaret. Forsøk i mars (5 C) og september (14 C) viste et oksygenforbruk hos skjellene på hhv. 0,1 og 0,24 mg O2 min -1 kg skjell -1. Dette tilsvarer et vannbehov på 0,14 L min -1 kg skjell -1 i vintersituasjon og 0,5 L min -1 kg skjell -1 ved de høyeste sjøtemperaturene. Skjellene transporteres med kjølebil til markedet pakket i isoporkasser med knust is eller gelis. Etter tre dagers transport er Franske tråla kamskjell med mye sand (markert med rød sirkel) fotografert ute i markedet. Foto: Møreforsking Marin. vitaliteten betydelig redusert, noe som gjør det vanskelig med videre levendelagring ved ankomst i markedet. Simulert transport og storskalaforsøk i bedriften viste at skjell som var transportert med våt treull og gelis på toppen hadde en signifikant lavere dødelighet sammenlignet med skjell transportert direkte på knust is. Treull og gelis på toppen gir en jevnere temperatur og noe høyere temperatur i kassene (1-2 C) sammenlignet med knust is hvor temperaturen kan gå ned mot null, noe som er ugunstig for levende kamskjell. Knust is er imidlertid en billigere pakkemetode, og skjellene vil være av god kvalitet for enkelte marked, selv om vitaliteten er svekket. Differensiering og konkurransefortrinn Seashell kan på flere områder differensiere sine kamskjell og skape konkurransefortrinn. De er vurdert av flere importører og anerkjente kokker til å ligge på topp kvalitetsmessig fremfor andre europeiske leverandører. Skjellene har en god søtlig mineralsmak og god konsistens. Sand som setter seg i muskel er vanskelig å vaske bort under tilberedning og er ofte et problem i trålfanget kamskjell. Norske håndplukkede kamskjell oppleves som store og rene uten sand, hvor skånsom høsting bevarer kvaliteten uten at det blir skader på skjellene. I Frankrike og Skottland har kamskjell blitt høstet ved intensiv tråling i mer enn 30 år, og gjennomsnittlig størrelse på skjellene er som en følge av det mindre enn i Norge. De norske fangstene inneholder en høy andel store skjell, som er et markedsmessig fortrinn. Høyklasserestauranter ønsker store skjell og er villige til å betale høyere pris for disse. Miljøfokus har fått større oppmerksomhet de senere årene, men det eksisterer ulike holdninger til miljø og bærekraft i ulike land. Skånsom og selektiv høsting av råvarer blir stadig viktigere for flere kjøpere og forbrukere. Sammenlignet med tråling, og skader dette forårsaker på havbunnen, er dykking etter kamskjell både selektivt og mer skånsomt. Dykkerne som håndplukker kamskjell tar ut de største skjellene, mens de små får fortsette å vokse. Dette gir Norge et vesentlig konkurransefortrinn. Markedskommunikasjon og merkevarebygging Det finnes flere kamskjellprodukter og andre substitutter som konkurrerer i markedet, og en utfordring for Seashell er å skape sterkere preferanser for sitt produkt. Det er viktig å finne ut hvordan forbruker skal oppfatte produktet og hvordan en skal differensiere produktet for å bygge en merkevare. En må jobbe bevisst og langsiktig for å bygge positive assosiasjoner til Seashell-merket og til handplukkede kamskjell fra norskekysten. Seashell jobber på flere felt for å posisjonere sitt produkt og skape en merkevare. Kamskjell fra Seashell har oppnådd å posisjonere seg i den øvre delen av HoReCasegmentet, først og fremst i restaurantmarkedet, hvor en oppnår bedre pris for sitt produkt enn for kamskjell fra trålfangst. Seashell bruker slagordet Verdens beste håndplukka kamskjell om sine skjell. Dette underbygger budskapet om et eksklusivt og bærekraftig produkt. Seashell bruker firmanavnet og logo som varemerke for sine produkter. De benytter merket på alle etiketter og kasser, samt på plastklipset som festes på alle skjell som en kvalitetstagg. En kan også skape positive assosiasjoner ved navnevalg på produktet. Seashell har valgt å bruke Hand picked by divers sammen med Seashell-logoen. De kommuniserer dermed direkte til kjøper hvordan kamskjellene er høstet. I tillegg illustrerer logoen et kamskjell, og navnet Seashell forteller samtidig hva produktet er. Rykte ( word of mouth ) og omdømme kan ha uvurderlig effekt. Seashell har opplevd å få mange nye kunder gjennom word of mouth fra bl.a. profilerte kokker, restauranter og andre sluttbrukere. Kam- 8 norsk sjømat

9 Kamskjell med klips, pakket direkte på knust is. Foto: Møreforsking Marin. Kamskjell med fyldig rogn pakket med fuktig treull. Skjellet er åpnet for å vise produktet ute i markedet. Foto: Møreforsking Marin. Mengde i tonn skjell fra Seashell har vært offisiell råvare i verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranse Bocuse d Or i Lyon to ganger (1999 og 2009), og har gjennom dette mottatt meget gode tilbakemeldinger. Levende kamskjell fra Seashell har også vunnet premien for beste produkt innen kategorien fisk og skalldyr to ganger i den nasjonale konkurransen Det Norske Måltid (2008 og 2011). Dette er med på å skape positive assosiasjoner om at produktet er av god kvalitet. Den beste måten å formidle budskapet og detaljinformasjonen om Seashell sitt produkt er å nå ut til sluttkunden (kjøkkensjefen) direkte. Det er tross alt innkjøper og kjøkkensjefen som tar den endelige avgjørelsen på om en vil bruke produktet og om kvaliteten og prisen står i samsvar. Seashell mener at deres egne folk er best egnet til å formidle dette budskapet da de sitter på egenerfaringer og opparbeidet kompetanse på produktet. Dette gir en glød og lidenskap for produktet som sluttkunden raskt oppfatter og omdanner til tillit og trygghet til leverandør. Her har man unike muligheter til å diskutere smak, konsistens og ulike kvalitetskriterier over bordet. Seashell bygger også historie ved å ta med kjøpere til sitt anlegg, der de viser fangstområde, dykking etter kamskjell og produksjonslokaliteter. De forteller også historien om hvordan produksjon av kamskjell startet. Seashell har også en sosial happening med god mat og opplevelser, hvor de serverer kamskjell og forteller om egenskapene til produktet. Det er også viktig å informere om det utvidede produktet, som for eksempel ressurstilgang, fangstmetode og produksjon. Erfaringer fra Seashell viser at direkte kommunikasjon mot sluttbruker og distributør er et effektivt virkemiddel for å skape relasjoner og differensiering innad i bransjen Fangst (tonn) Eksport (tonn) Gjennomsnittlig eksportpris/kg Norsk fangst og eksport av levende kamskjell P. maximus, samt gjennomsnittlig årlig eksportpris i kroner per kg (kilde: Norges råfisklag og SSB) Pris i NOK/kg Verdikjedefokus For å opprettholde høy kvalitet er det viktig å tenke kvalitet gjennom hele verdikjeden, fra høsting til sluttkunde. En må involvere alle ledd, fra dykkere, produksjonsarbeidere, eksportør, importør, grossist til sluttkunde, for å binde tette relasjoner og skape god produktforståelse. Om en svikter i ett ledd i verdikjeden, vil det ha konsekvenser for sluttbruker i forhold til ønsket kvalitet. Beste håndtering for skjellene (biologisk) er ikke alltid optimalt økonomisk og markedsmessig. En må imidlertid ha fokus på optimal produkthåndtering så langt det lar seg gjøre, da økt levetid og kvalitet kan gi høyere pris på kamskjellene. Møreforsking Marin Møreforsking Marin er lokalisert i Ålesund, midt i den marine klyngen på Nord-Vestlandet. Møreforsking Marin skal bidra med kunnskap gjennom forskning og utviklingsarbeid som øker verdiskapingen i næringen. Møreforsking Marin gjennomfører ulike forsknings- og utviklingsprosjekter for fiskeflåte, oppdrettsnæring, foredlingsindustri, eksportører, bransjeorganisasjoner og salgslag. Mange av prosjektene har verdikjedefokus der en ser på problemstillinger fra fangst til marked. norsk sjømat

10 Muligheter med sjømat fra Norge Velg en framtid som byr på spennende og stødige karrieremuligheter både i Norge og i utlandet. Innenfor norsk sjømatnæring kan du finne varierte og framtidsrettede jobber. På land og til havs. Her kan du jobbe med mye mer og annet enn det du i første omgang tenker på når sjømatnæringen kommer på tale. For eksempel miljøspørsmål, biologi, teknologi, eksport, jus, markedsføring, renhold og mye, mye mer. Sett Sjøbein arbeider for å styrke rekrutteringen til hele den marine sektor og alle ledd i næringen. Søknadsfristen for skoleplass til høsten nærmer seg og man er kanskje ikke klar over hvilke muligheter man har og hvilken karriere man skal velge. Det kan være vanskelig å få en oversikt over alle de ulike karrieremulighetene som norsk sjømatnæring tilbyr. For mange er sjømatnæringen kun fiskeri og havbruk, mange har kanskje ikke sett mulighetene utover det tradisjonelle. Det finnes mange jobber og utdanningsløp å velge mellom. For du kan bli akkurat hva du selv måtte ønske, men det er jo en fordel å kjenne til alternativene og mulighetene du har og vi tilbyr. For hver dag som går spiser 37 millioner mennesker et måltid med norsk sjømat. For at sjømaten skal hevde seg internasjonalt og holde så høy kvalitet som mulig, er det avgjørende viktig med gode prosesser og rutiner innen hele næringssektoren til lands og til vanns, før og etter slakting og under transport og oppbevaring. Utfordringene er mange og krevende. Derfor trenger fiskeri- og havbruksnæringen mange flinke folk. Og de som arbeider i næringen må hele tiden arbeide for å styrke sin kompetanse og bli dyktigere. Sjømatnæringen trenger deg Det er flere veier fram til yrker innen marin sektor. Utdanningsmulighetene er lagt til rette både for praktikere og de som trives på skolebenken. 10 norsk sjømat

11 Tekst og foto: sett sjøbein Ulike veier Via studier Etter å ha fullført tre år på videregående med faglig fordypning, har man generell studiekompetanse. Dette er tilstrekkelig til å søke opptak til høyere utdanning ved høyskoler og universitet, og i tillegg er du kvalifisert til opptak på en Teknisk fagskole. For å studere fag som Fiskehelse og Havbruk og ledelse er det nok med generell studiekompetanse. Andre fag som; Akvakultur, Fiskehelse, Marin biologi, Bioteknologi, Havbruksbiologi og Marin bioteknologi krever realfaglig studiekompetanse. Med realfaglig studiekompetanse menes det at du må ha mer enn generell studiekompetanse. Det vil si at du trenger helt spesielle fagkombinasjoner fra videregående skole. Via TAF TAF er et unikt videregående skoletilbud som etter 4 år gir deg både fagbrev og studiekompetanse. Opplæringa på TAF skjer i samarbeid mellom den videregående skolen og lokalt næringsliv, både privat og offentlig. Den teoretiske opplæringa får du ved en av TAF-skolene; den praktiske opplæringa får du ved en av samarbeidsbedriftene i TAF-ordningen. De fleste bedriftene betaler alt skolemateriell, og i tillegg får du lønn fra første dag. Studiet for Tekniske og allmenne fag gir deg en solid og allsidig utdanning. Etter fullført videregående skole har du disse mulighetene: Via praksis Med minimum fem års praksis i faget ditt, har du mulighet til å ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Via fagbrev Dersom du har fagbrev har du flere muligheter for etter- og videreutdanning, både ved teknisk fagskole, høyskole og universitet. For teknisk fagskole kvalifiserer fagbrev i Fiske og fangst, motormannfaget og matrosfaget til opptak. Dersom du ønsker å studere videre ved høyskole og universitet finnes det 2 muligheter, enten påbygning til generell studiekompetanse eller Y-veien. Y-veien er forkortelse for yrkesveien, og gir mulighet for opptak til studier med relevante fagbrev som er godkjent av undervisningsdepartementet. Fagbrev i akvakultur kvalifiserer til en treårig bachelorutdanning ved universitetet i Nordland. Fagbrev i motormannfaget eller matrosfaget kvalifiserer til opptak til treårig bachelorutdanning i ingeniørfagene Marin teknikk, Grunnleggende mekatronikk og Elektriske styringssystemer ved Universitetet i Agder. Om du ønsker det er det mulighet for å studere videre og ta en mastergrad. Dersom du har fagbrev i Fiske og fangst, vil vi anbefale deg å få vurdert kompetansen din med tanke på en mulig individuell tilpasning av studiet. Fagbrev i matrosfaget kvalifiserer deg til treårig bachelorutdanning i nautikk ved Høgskolen i Ålesund. Dersom du har fagbrev i Fiske og Fangst, vil vi anbefale deg å få vurdert kompetansen din med tanke på en mulig individuell tilpasning av studiet. Fagbrev i motormannfaget kvalifiserer deg til treårig bachelorutdanning i ingeniørfaget Maskinteknisk design ved Høgskolen i Telemark. Om du har spørsmål ta kontakt med oss i Sett Sjøbein på eller send oss en epost til norsk sjømat

12 Fest og premiedryss for norsk mat Programlederne Heine Totland og Arne Hjeltenes sammen med prosjektlederne for Det Norske Måltid, Harald Osa fra Stiftelsen Norsk Matkultur og Jostein Soland fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Det Norske Måltid er en årlig feiring av det mangfoldige norske matlandskapet. Lørdag 5. januar ble vinnerproduktene i 2012 kåret i en feiende flott finale i Stavanger konserthus. Det Norske Måltid er et samarbeidsprosjekt som involverer en rekke aktører i hele måltidsnæringen. Prosjektet har som mål å synliggjøre lokale og regionale råvarer, skape stolthet og formidle matglede og kunnskap om norsk mat til hele Norges befolkning. Det er Næringsforeningen i Stavangerregionen og Stiftelsen Norsk Matkultur som står bak prosjektet Det Norske Måltid. Arne Hjeltnes og Heine Totland ledet finaleshowet som drysset priser over norske matprodusenter. Én etter én ble vinnerne av Det Norske Måltid avslørt. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum sto for prisutdelingen i kategoriene Årets ost og Årets kjøttprodukt. Vi har utrolig mye bra kjøtt i Norge takket være et solid landbruk og dyktige norske bønder, sa landbruks- og matministeren. Prisen for Årets kjøttprodukt gikk for andre år på rad til DalPro Gårdsmat på Hitra. DalPro har fått fram den aller beste kvaliteten av villsau fra produsenter på Hitra og Frøya til markedet. De ble belønnet med prisen Årets kjøttprodukt for sadel av villsau. I kategorien ost var det Pascale Baudonnel, foregangskvinne for lokale gårdsysterier og bonde i Undredal Sogn og Fjordane som endelig kunne motta pris for Årets ost i Det Norske Måltid. Kvit Undredal, vel- 12 norsk sjømat

13 Tekst: Marit Strand, Stiftelsen Norsk Matkultur. foto: Hanne Sirnes, Det Norske Måltid lagret, er Årets ost Juryen mente at denne osten har sjel! Prisen til årets fisk- og skalldyrprodukt ble delt ut av Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen. Denne gangen var det et innlandsprodukt som fikk flest poeng hos den nasjonale juryen, og prisen gikk til Villfisken AS, Hallingby i Buskerud, for Lagesildrogn, som er et nytt produkt i Norge. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg- Hansen gledet seg stort over muligheten til å sette pris på de beste norske produktene og ønsker at dette skal inspirere produsentene. Det er opplagt at det er flere og flere som etterspør lokal mat og norske kvalitetsprodukter, sa hun. Prosjektet og konkurransen Det Norske Måltid er et viktig tiltak for å synliggjøre mangfoldet av utsøkte råvarer og produkter som vi har i Norge. Det er godt å se at de norske råvarene og produktene får den anerkjennelsen og hyllesten de fortjener, sa ministeren. Programleder Arne Hjeltnes og landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum delte ut prisen for Årets kjøttprodukt 2012 til Sverre Johansen og Sadel av villsau fra Dalpro på Hitra i Sør-Trøndelag. Prisen for Årets nyskapning ble delt ut av Gunn Ovesen, administrerende direktør i Innovasjon Norge. Vinneren er Andekråsconfit fra Holte Gård i Drangedal. Juryen mente dette er en spennende nyhet med god smak av and, behagelig konsistens og flott presentasjon. Smaken av Norge Under finalefesten i Zetlitz-salen i Stavanger konserthus fikk 600 gjester, smake på en lang rekke av de beste norske matproduktene i 2012, blant annet nyskapningen andekråsconfit. Menyen var satt opp av Maestro F&B/ Spiseriet ved kjøkkensjef Gunnar Hvarnes. Norsk drikke fulgte hele måltidet. Programleder Arne Hjeltnes og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen deler ut prisen for Årets fisk- og skalldyrprodukt 2012 til Lagesildrogn fra Villfisken AS, Hallingby i Buskerud. Synne Vahl Rogn mottok prisen på vegne av Villfisken. Om konkurransen: I Det Norske Måltid er landet delt i regionene NORDPÅ, MIDTI, VESTPÅ, SØRPÅ og ØSTPÅ. Etter regionale nominasjoner og juryering, ble ett produkt fra hver region, i hver kategori, sendt videre til finalen. Den seks mann sterke fagjuryen med Bent Stiansen som leder har bedømt de tjue finalistene og smakt seg fram til vinnerne i fire kategorier: Årets kjøtt, Årets fisk og skalldyr, Årets ost og Årets nyskapning. Administrerende direktør Gunn Ovesen i Innovasjon Norge delte ut prisen for Årets nyskaping til Halvor Olsen og Andekråsconfit fra Holte Gård i Drangedal i Telemark. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum sammen med Pascale Beaudonnel som mottok prisen Årets ost for Kvit Undredal, vellagra. norsk sjømat

14 Årets øl, Årets kremmerpris og Årets hederspris har hatt egne juryer. Nordpå er Årets matlag 2012 Under finalen i Stavanger konserthus konkurrerte de fem regionene Vestpå, Sørpå, Østpå, Midti og Nordpå om å lage den beste maten ut fra regionens råvarer. Matlaget Nordpå dro i land seieren i konkurransen om tittelen Årets matlag 2012 i Det Norske Måltid. Dette er fantastisk, nå skal vi feire på ekte nordnorsk vis, sa Tommy Dalheim, en av de tre på laget. Det kom frem allerede før desserten at det hadde utpekt seg en favoritt hos juryen. Spenningen var stor da Bent Stiansen var klar til å annonsere vinnerlaget, og da Nordpå ble utropt som vinner brøt jubelen løs fra et feststemt publikum i Stavanger konserthus. Vi var aldri i tvil, Nordpå-laget leverte jevnt på toppnivå hele veien, det var 3 x 19,5 fra alle de fire dommerne. Vellaget og smakfull mat basert på utsøkte råvarer gjorde utslaget, sa Bent Stiansen om Årets matlag Matlaget Nordpå besto av kokken Gunnar Jensen fra vertshuset Skarven i Tromsø, driftssjef Tommy Dalheim fra Nordlaks AS og Åse Vøllestad fra Fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark. Dommerpanelet uttrykte stolthet over hva matlagene hadde prestert under stort press under den TV-sendte finalen. Dommerne under matkampen var: Arne Brimi, Bent Stiansen, Halvor Heuch og Wenche Andersen. Vinnermenyen Forrett: Kongekrabbe fra Bugøynes med brokkolikrem, sprø brokkolistilk, akevittsyltet småløk, tangkapers, løkkrem og kongekrabbesaus. Hovedrett: Multeglasert ytrefilet av rein fra Varanger vilt, bakte beter, gulrotkrem, tyttebærgelé, syltet kantarell Skierri, gulløye fylt med røkt reinhjerte og kremet viltsaus. Dessert: Blå Vägen fra Straumbotn Gård med gulrotsyltetøy, rugstrø, honningkarse og løksirup. Programleder Arne Hjeltnes og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen deler ut prisen for Årets Øl 2012 til Ægir India Pale Ale fra Ægir bryggeri i Flåm ved Evan Lewis. Fagjuryen på Det Norske Måltid 2012, Arne Brimi, Wenche Andersen, Halvor Heuch og Bent Stiansen. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sammen med Årets matlag (Nordpå), Åse Vøllestad, Gunnar Jensen og Tommy Dalheim. 14 norsk sjømat

15 norsk sjømat

16 Tredjegenerasjons fiskeoppdrettar Erik Osland og Sissel Christin Øren med dotter Cornelia på ein av lokalitetane til Osland Havbruk AS. Er dei lokaleigde selskapa snart historie? Medan det i landbruket er lovfesta rett til å overta jorda etter førre generasjon, er det i havbruket stadig færre familieverksemder att. Mange fryktar at regionalisering gjennom driftsforskriftene og eit bortfall av eigarskapsavgrensingane skal slå dei siste spikrane i kisteloket for dei familiedrivne oppdrettsselskapa. Erik Osland er tredje generasjons fiskeoppdrettar. Verksemda Osland Havbruk AS er den eldste reindyrka oppdrettsverksemda i landet, starta i Dei driv med fem konsesjonar for laks og aure i verdast lengste fjord, Sognefjorden. Frå bestefaren sine eksperiment med aure i dammar på land og avstengde vikar, driv Erik i dag ei topp moderne oppdrettsverksemd med spissposar og kameraovervaking av merdane. Med eigarskap i rognselskap, setjefiskproduksjon og eksportselskap har han kunnskap om heile verdikjeda. - Ein snakkar gjerne om foredling av slaktefisken, men vi foredlar fisken i alle ledd, seier Erik Osland. Gjennom avl, fokus på smoltkvalitet, god kvalitet på fôret og godt marknadsarbeid, er vi med og aukar verdien på den fisken vi produserar. Det må jo vere formålet med foredling. Produksjonen går bra. Verksemda har flinke folk, ei blanding av erfaring og ungdom, og nesten lik fordeling mellom kvinner og menn. Dessutan er Sognefjorden eit utmerka område for fiskeoppdrett, ferskvatn frå elvar og brear er med på å redusere påslaget frå lakselus. Dermed unngår ein mykje handtering og stress av fisken. Det som uroar leiaren er snarare det som skjer i Oslo. Arealutvalet har føreslege å innføre produksjonssonar der det blir rigide sonar for utsett og brakklegging. Dette vil kaste heilt om på det systemet som ein har satsa på til no, med at kvar oppdrettar er ansvarleg for sitt område. - Oppdrettarane i Sogn og Fjordane gjorde ein stor jobb for ein del år sida, der 16 norsk sjømat

17 Tekst: Øyvind Kråkås, Salmon Group. Foto: Osland (private bilder) kvar enkelt flytta heim produksjon til sitt kjerneområde. Oppkjøp hadde laga ein meir samanvevd lokalitetsstruktur, men no fekk kvar og ein eit heimeområde der ein sjølv hadde ansvaret og kontrollerte utsett og brakklegging. Sjølv har eg berre Marine Harvest som nabo, og vi har løyst dette greitt mellom oss. Når den eine har stor fisk har den andre liten, og i periodar er området tomt. Dette minskar presset frå lus og sjukdom. Heimflagginga av lokalitetar er det heilt omvende av det arealutvalet føreslår, og ikkje like lett å gjennomføre i alle fylke. Men å kaste om på dette systemet no, etter den innsatsen som vart gjort og dei resultata ein har hausta, ser Osland på som meiningslaust. - Dette er slikt som tar motet frå ein, sjølv om ein har stridd det meste av utfordringar i denne næringa. Det står føre oss som bakvendt og meiningslaust å skulle gjennomføre ei slik kuvending. Gjennom 40 år med fiskeoppdrett har næringa mange gongar sett ut til å vere i solnedgang. Aggressive sjukdomar, konkurs i salslaget, priskrakk, nervøse bankar og straffetiltak frå den viktigaste marknaden, EU, har vore blant dei mest søvnfordrivande utfordringane oppdrettarane har kjent på kroppen. På den andre sida har det ikkje mangla på freistande tilbod om å selje til dei store aktørane. - Dei som enno driv oppdrett i familieselskap er dei tøffaste som har vore i næringa, seier Nils Inge Hitland, dagleg leiar i nettverket Salmon Group. Han har ansvaret for eit fellesskap der denne typen verksemder forhandlar store avtalar i lag, og dannar ein felles front i viktige saker, politisk og fagleg. I dag representerar nettverket 100 matfiskkonsesjonar, om lag 10 % av den norske lakseproduksjonen. - Desse bedriftseigarane har levd med stadige trugsmål om ruin på den eine sida, og gullkanta tilbod om å selje seg ut på den andre. Å halde fram, satse og utvikle under slike vilkår, tydar på ein vilje av stål og sterke tankar om å utrette noko for lokalsamfunna. Frå åpning av ny avdeling på settefiskanlegget som Osland Havbruk overtok frå Marine Harvest i Håkon Østerbø (t.v.) var gründeren som starta anlegget i Ny eigar Erik med dotter Cornelia og sonen Einar. Lovverket kring eigarskap har endra seg gjennom ulike epokar sidan den gong kvar oppdrettar berre kunne eige ein konsesjon, og han sjølv måtte vere tilsett på anlegget. Dei siste åra har der vore ein lovfesta avgrensing på kor mykje ein eigar kunne kontrollere av den totale lakseproduksjonen i landet. Først endra dei raudgrøne den frå 30 % til 25 %. Men etter press frå ESA, organet som overvakar EØS-avtalen, er der no gjort framlegg om å fjerne heile avgrensinga. I prinsippet vil då ein enkelt aktør kunne vokse seg så stor som han vil og evnar. - Det er klart at jo større ein dominant aktør blir, og til færre konkurrentar der er i næringa, dess mindre attraktivt vert det å sitje att på den andre enden av vektstonga, seier Hitland. På eit tidspunkt vil ein ha noko tilnærma ein monopolist, ei verksemd som kontrollerar alle viktige premissar for bransjen. Erik Osland har ingen planar om å selje. Sognefjorden er den same gamle, laksen veks, prisane ser ut til å bli bra ei stund, og folk i Bjordal gler seg over at verksemda gjere det godt og sysselset mange både i eiga og andre næringar. Entreprenørar, handverkarar, mekaniske bedrifter og ei rekkje andre tenesteytarar leverar til Osland Havbruk. I nabokommunen Gulen er dei heilt avgjerande for å halde slakteriet i Brekke i drift. Men får vi sjå enno ein generasjon oppdrettarar i pioneren sine fotspor? - Det er store val å ta. Vi er ivrige på å ta næringa vidare, fylgje nye krav og helst vere i føringa. Men vi klarar ikkje å stå imot ei statsmakt som ikkje ser verdien av lokaleigde verksemder i denne bransjen. Det ha vore eit eventyr å få vere med på framveksten av norsk laksenæring. Frå dei enkle forsøka til ein effektiv produksjon. Frå nokre kassar med slaktefisk og til 1,1 million tonn. Men sjølv eventyr tek vel slutt ein dag norsk sjømat

18 En kokebok fra 1887 Det følger med alderen å rydde i skuffer og skap. I en kartong som har stått på loftet siden forrige århundre, og som inneholdt diverse trykksaker og fotografier som min svigermor hadde tatt vare på, finner jeg en gammel kokebok skrevet i Slitt av elde og løs i innbindingen og ikke lett å lese, slik den er trykket med gotiske bokstaver som var vanlig i vårt land frem mot 1900-tallet. Tittelen er Kogebog for hvermand med undertittelen; Veiledning i etter de billige og de lette fremgangsmaader at stege, koge, bage, sylte for alle i husholdninger anvendelig for kommende retter og maaltider. Utgaven jeg sitter med er den 8. trykket i år 1900, og opplaget er da passert Prisen var kr.1,75 som var overkommelig for de fleste. I forordet til første opplag datert Cristiania i april 1887 skriver forleggeren: Naar vi har besluttet oss til at udgive nærværende kogebog, er det efter talrige oppfordringer fra forretningsvenner. Det forekommer, som bekjendt, mange kogebøger i handelen; men det lader til, at behovet ikke er tilfredsstillet på langt nær, og grunden skal, efter hva vi har erfaret, være den, at disse bøger er altfor svære og alfor høit anlagte. De er beregnede på store husholdninger og elegante selskaber, og oppskriftene er derfor ofte saa flotte, at kun rigfolk kan benytte dem.(dette være sagt med all mulig respekt for disse bøger i og for seg). Forfatterinden af nærværende bog har øiensynlig sat sig til oppgave i et greit sprog og i en enkel, lettfattelig fremstilling at give veiledning i, hvordan man laver saavel finere som simplere retter velsmagende og kraftige, med saa smaa midler som mulig, og vi antager de ærede læserinder vil finde, at opgaven er løst med dygtighed. Cristiania i april Forl. 18 norsk sjømat

19 asbjørns spalte Kogebogen er på hele 208 sider uten bilder eller tegninger. Et opplag på er imponerende stort i et land som på 1890-tallet passerte sin andre million, og som det står skrevet i forordet var det mange kogebøger i handelen den gang som i dag. Forleggeren antager at de ærede læserinder vil finde at oppgaven er løst med dygtighet. Mannlige lesere var som vi forstår ikke noen aktuell målgruppe for utgivelsen i den tiden. Vi kan vel trygt si at dette har endret seg i vår tid, og mangel på flotte kokebøker og oppslagsverk er ingen mangelvare i dag heller og bra er det. Likevel, ved inngangen til et nytt år bekjenner jeg meg et savn etter bedre status rundt det enkle måltidet. Kokebøker forfattet av mesterkokker ser jeg nå tar for seg hverdagsmat som er enkel, lettfattelig og velsmakende og det er tankevekkende og gledelig. Pendelen svinger og historien viser at ting gjentar seg. Kanskje er tiden kommet der vi ønsker mer enkelthet. Boken byr ikke på mer enn vel 20 fiskeretter men det doble med kjøttretter som seg hør og bør. Den omtaler fiskeretter av ål, torsk, hvitting, flyndre, makrell og småsild. Fiskegratin, fiskefarce og fiskeboller i karry eller hvid sauce har fått sin rettmessige plass, og tilberedning av bjørnestek hører naturlig med under kjøttrettene. Ørret som er den eneste laksefisken som omtales tilberedes slik: Så var ikke Ingrid Espelid Hovig først med kruspersille likevel, og oppdrettslaks var det ingen som hadde hørt om. I 1887 ble for øvrig Det Norske Arbeiderparti stiftet, og vi var fortsatt i union med Sverige med Oscar 2 som vår felles konge. Industrialiseringen av Norge var i rask utvikling, og utvandringen til USA var på sitt høyeste. Kanskje kokeboken fra 1887 var å finne i ferdakisten til de som la ut på langtur til den nye verden. En silderett fanger også oppmerksomhten; Stor fedsild renskes. Hoved og hale skjæres bort, rygbenet tages ud, og den legges i vann i 6 a 8 timer. Derpå vaskes den godt og tørres samt fyldes i bugen med litt finhakket løg. Skrivepapir oversmøres med smør og omvikles hver sild, saa at den er ganske skjult. Den steges i en stegepande med litt smør indtil papiret er brunt på begge sider. Den serveres varm med papiret paa og bruges til frokost. Asbjørn Ekse har vært aktiv i fiskebransjen siden 1970, og har fått sin egen spalteplass i vårt fagblad Asbjørn s spalte blir sikkert et spennende år, og vi er fortsatt et privilegert folk som har tilgang på nok mat av høy kvalitet. Det kan bli mange gode måltider å se frem til, og de enkle løsninger som anbefales i bokens forord er sannelig verdt å prøve på vårt hjemlige kjøkken. Så ble det kanskje litt lettere å be venner på besøk til noe enkelt men godt. Ha et godt nytt år! Asbjørn Man aabner ikke ørreten i bugen, men trækker indvoldene ud, idet man skjærer bort ganen. Den skjæres i skraa, ikke for tynde skiver, vaskes i flere vand, koges godt i salt vand og skummes. Den pyntes med kruspersille og spises med persillesmør. norsk sjømat

20 Saltet og røkt sild er det vanligste produktformatet i Egypt. Her fra et lite utsalgssted i Alexandria, Egypt. Egypt et robust sildemarked I år med lave kvoter og høye priser reduseres gjerne eksporten av norsk sild til mange marked. På tross av økte priser har silda oppretthold sin posisjon i det egyptiske markedet som har begrenset kjøpekraft. Denne artikkelen ser på mulige forklaringer på denne utviklingen og diskuterer framtidige muligheter og utfordringer for norsk sild i Egypt. Egypt er langt unna geografisk, og kanskje enda lengre unna kulturelt og sosialt. For å få et innblikk i dette markedet har Nofima derfor intervjuet egyptiske sildeimportører i Kairo og Alexandria. Artikkelen forklarer hvordan egypterne spiser sild, hvordan verdikjeden for sild i Egypt er organisert og diskuterer hvilke muligheter norske aktører har for å øke eksporten hit. Vi argumenterer for at mulighetene finnes både innen produkttilpassing på industrielt nivå og innenfor reduksjon av ikke-tariffære handelshindringer (samlebetegnelse for alle typer tiltak som kan begrense internasjonal handel utenom tollbarrierer). 20 norsk sjømat

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland

Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Muligheter og utfordringer for norsk sild i Russland Pirjo Honkanen Denne artikkelen beskriver russiske konsumenters forbruksvaner og preferanser for sild. Den drøfter hvem som er forbrukere, hvordan og

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør

Sats på Torsk 2011. Veien videre. Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Sats på Torsk 2011 Veien videre Codfarmers Henrik V. Andersen, Markedsdirektør Hva vi har fått til så langt Markant forbedring i sykdomsbildet Fra 20 tilfelle av Francisella i 2009 til 3 i 2010. Dypere

Detaljer

Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest.

Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest. Vedlegg 1. Rapport fra Brussel og Boulogne 12-14 juni 2006 Studietur for sjømatbedrifter fra Rogaland, Innovasjon Norge og Marin Vest. Undertegnede fikk som representant for Åkrehamn Vekst anledningen

Detaljer

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid?

Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Det norske omsetningssystemet for fisk: Nye utfordringer i en ny tid? Frank Asche Pelagiske Forening 24. april, 2014 Introduksjon Fiskeindustrien samlet sett går dårlig (som vanlig) Forrige regjering satt

Detaljer

LEAN Sunt bondevett satt i system

LEAN Sunt bondevett satt i system LEAN Sunt bondevett satt i system Vi fokuserer på; LEAN i TINE, NORTURA og GENO i dag Litt av historia bak LEAN tankegangen Faktiske resultat i norske bedrifter LEAN fungerer i praksis 5 S system og orden

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda

Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Fisken som gjorde Noreg kjent i verda Frå gammalt av er tørrfisk og klippfisk Noregs viktigaste bidrag på den globale sjømatmarknaden. Desse fiskeprodukta var ein effektiv og rimeleg måte å konservere

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema FISKEMAT Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og beskrivelse

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RØKT FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Søker er

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014

Nettverk og relasjonsbygging. Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Nettverk og relasjonsbygging Morten H. Abrahamsen Lederskolen, 28. Mars 2014 Hvorfor har vi relasjoner? Eller: Hvordan skal bedriften organisere samarbeid med omverdenen? Innkjøp Leverandør A Leverandør

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter

Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Markedsbasert produktutvikling - Profesjonelle kjøpere og konsumenter Ragnar Tveterås Lofoten, 17. april 2015 Markedsbasert produktutvikling Markedsbasert produktutvikling handler om mer systematisk å

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. MØTEINNKALLING Utval Komite for helse, omsorg, miljø Møtedato 04.12.2012 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 10:00 - Orienteringar: Barnevern Samhandlingsavdelinga Forfall skal meldast til telefon

Detaljer

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33 33 Fax +47 77 68 00 12 mail@seafood.no www.seafood.no NO 988 597 627 MVA Generelle retningslinjer for bruk av

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Akvakultur; et yrke for fremtiden

Akvakultur; et yrke for fremtiden Med Fusa og hele verden som arbeidsplass, og miljøet i fokus. Oppdrettsvirsomheten her i området er mer mangfoldig enn en kanskje skulle tro ved første øyekast. Jo, det er fortsatt riktig at røkterne forer

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

Hjemmeboende eldres matvaner

Hjemmeboende eldres matvaner Hjemmeboende eldres matvaner Glåmdalsregionen, Hedmark For: Hedmark fylkeskommune Ingrid Hågård Bakke, Ipsos MMI Desember 2014 Prosjektinformasjon (I) Folkehelseteamet ved strategisk stab i Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Nordnorske matspesialiteter. Frode Kristensen Leder Markedstjenester KSL Matmerk

Nordnorske matspesialiteter. Frode Kristensen Leder Markedstjenester KSL Matmerk Nordnorske matspesialiteter Frode Kristensen Leder Markedstjenester KSL Matmerk Hvis det settes opp en 10 meter høy mur rundt Oslo, blir det da flest kloremerker på utsiden eller på innsiden? Publisert

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen

Cermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift

Detaljer

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413

Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur. Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 1 Kjell Stokbakken Marine Harvest Norway AS Fra Kulturstruktur til Strukturkultur Maintech konferansen 2013 Trondheim 040413 2 Marine Harvest i korte trekk Et av verdens ledende sjømatselskap Verdens største

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as Store vekstambisjoner for havbruk

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK

Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK Norsk Tradisjonsfisk Godkjenning av produkt søknadsskjema RAKET FISK Informasjon om søker: Navn innehaver/daglig leder:.. Bedriftens navn:.. Adresse:... Telefon: Mobil:.. Fax:.. E-mail-adresse: Navn og

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009 Markedsanalytiker Ove Johansen ove.johansen@seafood.no Tlf. Mob: 93 8 3 16 MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 29 MAKROØKONOMISK UTVIKLING Spania har i løpet av 28 blitt hardt rammet av den finansielle

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA 2015 Levendelagring av torsk - highlights - Et spørsmål om liv og død Perfekt Prevensjon Sjø-død Reparasjon 1 9 17 25 33 41 49 57 65 73 81 89 97 105 113 121 129

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Avdeling for regional planlegging

Avdeling for regional planlegging Møte med Avdeling for regional planlegging MD Presentasjon av utfordringar i fylket Fylkesrådmann Jan Øhlckers Tysdag 22.september 2009 DN: Størst variasjon er det i Sogn og Fjordane som har 22 vegetasjonsgeografiske

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015

Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Nasjonale ringvirkninger av havbruksnæringen FHF havbrukssamling 13. oktober 2015 Roy Robertsen, Otto Andreassen, Kine M. Karlsen, Ann-Magnhild Solås og Ingrid K. Pettersen (Capia AS) Figur Maritech AS

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Tørrfisk en opplevelse av tradisjon og smak som beriker vår matkultur Norsk Sjømatsenter, Bergen 29. mars 2011

Tørrfisk en opplevelse av tradisjon og smak som beriker vår matkultur Norsk Sjømatsenter, Bergen 29. mars 2011 Tørrfisk en opplevelse av tradisjon og smak som beriker vår matkultur Norsk Sjømatsenter, Bergen 29. mars 2011 Halvor Hansen - Svein Ingvar Bjørndal Halvors Tradisjonsfisk AS Halvors Tradisjonsfisk AS

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil Hvorfor er vi ikke med på markedsveksten? Finn-Arne Egeness 27.09.2013 Marin Samhandlingsarena Ålesund 1 Agenda Norsk klippfisk Norsk eksport av klippfisk

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Foto: Visit Tromsø-Region. Full pakke!

Foto: Visit Tromsø-Region. Full pakke! Foto: Visit Tromsø-Region Full pakke! Velkommen til NESOs årsmøte i tromsø 14. 16. juni 2013 Foto: Wikimedia Norge Velkommen til NESOs årsmøte! Det er med stor glede jeg inviterer til NESOs årsmøte 2013

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer