Innhold. til glede, nytte og inspirasjon. Tor Inge Vormedal

Transkript

1 Tor Inge Vormedal Innhold til glede, nytte og inspirasjon Forord...10 Innledning...13 Del I...19 Hva er naturstein?...21 Stein vår viktigste naturressurs?...23 Vår vei historie...27 Vindhellavegen...34 Naturstein langs våre veier...37 Hordaland vegkontor viste vei...42 Plastring med stein...44 Overvann og naturstein...46 Stilarter...49 Støttemur i hage...53 Naturstein tilpasset gammel og ny stil...56 Gjør det selv!...59 Naturstein best i pris...66 Forblending...69 Kiling/kløving av stein...75 Natursteintrapper...77 Skifer...79 Minera...85 Altaskifer verdens beste skifer?...86 Brostein...89 Gabionmur...95 Steinbygdene Oppdal og Otta...99 Steinindustrien i Hardanger Steinkulturen på Jæren Sauli Komonen: Natursteinkunstner Axel Isdahl: Kokken som ble steingal Knut Dale: Fra bonde til steinentreprenør Einstapevoll et natursteinparadis Steinparken i Rosendal Natursteinkunst Del II Rustikk stil i Ålfjorden, Vindafjord Klatreveggen på Tasta, Stavanger Ut mot havet, Randaberg Miljøvennlig hus i tømmer og naturstein, Sandnes Dyrkingsstein og altaskifer, Sandnes Naturstein og kokt furu, hemmelig sted på Vestlandet Steintøft i sjøkanten, Sveio Fotballproffens gabionmurer, Tysvær To hus tett i tett, Bergen Leilighetsprosjektet Helleberget, Stjørdal Strandveiparken, Trondheim Tjuvholmen, Oslo Fløitrappene, Bergen Ensjø T-banestasjon, Oslo Knud Knudsens plass, St. Hanshaugen, Oslo Grorudparken, Oslo Torgallmenningen, Bergen Thomas Heftyes plass, Oslo Holmenkollveien, O slo Øvre Sund bru, Drammen Kjør på rødt!, Svinesund Ferjeleiene Halhjem-Sandvikvåg, Os-Fitjar Skifer Hotel, Oppdal Dolmsundet Hotell, Hitra IKEAs natursteinmurer, Bergen Torvhusene i Åsane, Bergen Herøy kirke, Herøy Lyngheisenteret på Lygra, Lindås Kvitsøy trafikksentral, Kvitsøy Vindafjord rådhus, Ølen Skimuseum av tømmer og stein, Morgedal Wenaas-gruppen, Måndalen Den blå diamanten, Fosnavåg Naturstein kombinert med kobber, Haugesund Kilder Litteraturliste

2 Innledning Naturstein som byggemateriale har fått en renessanse de senere årene. Der hvor betongen tidligere var enerådende ser vi i dag at naturstein brukes i alt fra veibygging og park anlegg til gjerder og husvegger. Viktige årsaker til at det nå brukes mer naturstein, er blant annet større fokus på kvalitet og miljø samt nye maskiner som gjør det lettere å bygge med stein. Der hvor steinarbeid tidligere krevde både god rygg og sterke armer, har moderne gravemaskiner med fintfølende gripeklør gjort det mulig å konkurrere med betong som byggemateriale. Sist, men ikke minst er naturstein billigere enn betong og er tilnærmet vedlikeholdsfritt. Siden tidenes morgen har stein vært brukt som byggemateriale. Da den norske innlandsisen trakk seg tilbake for år siden, etterlot den seg enorme mengder stein spredt ut over det ganske land. I det åpne landskapet lå det nok stein til å sette opp enkle bygg som ga ly for både vær og vind og som beskyttet mot ville dyr. De første som bosatte seg her oppe mot nord brukte også steinen til å lage fangstfeller og dyregraver. Rundt tunnelmunningen ved Vågsbygdanlegget i utkanten av Kristiansand sentrum er det anlagt flotte natursteinmurer. 12 Gammel steinbu langs den gamle veien mellom Seljestad og Røldal. 13

3 Hammer hadde bygget vei ut i fra prinsippet om korteste avstand mellom to punkter er den rette linje, bygget Finne veien gjennom skaret med fire flotte 180-graders hårnålssvinger. Det ble et impo nerende veianlegg bygget med høye tørrmurer som snirkler seg gjennom det stupbratte terrenget. I tillegg til solide stabbe steiner langs veiens ytterkant, ble det på den ene siden av veien satt opp rekkverk i støpejern fra Eidsvoll Verk. Selv om veien var flott å se på, var den fremdeles for bratt for hest og vogn. I 1872 ble derfor veien mellom Vestlandet og Østlandet lagt om med en ny trasé litt lenger nede i dalen. Vindhellaveien er i dag et vakkert veiminne som viser hvordan man for snart 200 år siden kunne lage veier ved hjelp av tørrmuring. Her ser vi deler av Vindhellavegen i Lærdal. Legg merke til hvordan man har brukt naturstein til å feste stolpene. Vindhellavegen er et imponerende byggverk med veier som bukter ser fram i fire flotte 180-graders hårnålssvinger. Vindhellavegen Lærdal På oppsiden av Borgund stavkirke i Lærdal ligger et imponerende stykke norsk veihistorie. Veien kalles for Vindhella og første del ble bygget i 1792 som en del av den gamle Kongeveien mellom Vestlandet og Østlandet. Det var generalveimester Christopher Johannes Hammer som sto ansvarlig for første byggetrinn av veien. Stigningsforholdet ble 1:4, noe som vil si at veien var tilnærmet ubrukelig for hest og vogn selv om det var det den var beregnet for. Først noen år senere, på 1840-tallet, under ledelse av offiser og veiingeniør Henrik Christian Finne, ble veien endret slik at stignings forholdet nå kun ble 1:5. Der hvor Her er det høye tørrsteinmurer. Til høyre i bildet ser vi antydninger til veien som ble bygget i 1792 og hadde en stigning på 1:4. Veien vi ser til venstre skal ha et stigningsforhold 1:

4 Naturstein langs våre veier Langs nye norske veianlegg ser vi stadig flere eksempler på nye flotte murer i naturstein. De fleste av murene vi ser på ny veianlegg er såkalte tørsteinmurer. Mange tror at dette er offentlig pengesløsing. Sannheten er at tørrmuring til veianlegg er langt billigere enn bruk av betong. I Håndbok om tørrmuring, utgitt av Vegkontorene i Sogn og Fjordane og Hordaland i 1995 (Håndbok nr. 182) blir det vist til at kostnadene ved bruk av naturstein ligger ned mot en fjerdepart av kostnaden for tilsvarende betongmur. I dag har kostnadene på naturstein steget sammenlignet med 1995, men i de fleste tilfellene er naturstein fremdeles billigere enn betong forteller kilder i Vegvesenet. I tillegg til at naturstein er billigere enn betong, har naturstein lengre levetid og minimale vedlikeholdskostnader. Et annet moment som taler til natursteinens fordel er at hvis veien skal utvides eller flyttes, kan steinen plukkes ned og brukes på nytt. Det tar også vesentlig kortere tid å sette opp en tørrmur og den er mindre arbeidskrevende enn betong. En tørrmur skal ikke forskales og en trenger ikke vente på at betongen skal herdes. Et annet moment som taler til fordel for naturstein kontra betong er såkalt tagging. Mens slette betongvegger ofte blir brukt som lerret for unge kunstutøvere med sprayboks, er det nesten ingen som tagger en natursteinmur. Langs norske veier ser vi stadig økt bruk av natursteinmurer. Denne typen stein er billigere enn betong og langt mer miljøvennlig. Bildet er tatt ved Nesttunsveien i Bergen. Denne gigantiske natursteinmuren i nærheten av Odda er bygget som en rassikringsmur

5 Gjør det selv! Natursteinmurer forbinder vi ofte med kirkegårder eller om skille mellom gårdsbruk. En natursteinmur passer også i en privathage og er like lett å sette opp som et stakittgjerde. Eller hva med et elegant søppelkassestativ i naturstein? Skal du ha et tradisjonelt stakittgjerde langs en eiendom, er det en fordel å støpe en såle av betong. Det slipper du hvis du lager en natursteinmur. Men mindre steinen skal legges på et støpt underlag, bør en lage et fundament av grov pukk ca. en halv meter ned i bakken. For å hindre at steinen begynner å bevege seg når det blir frost, må en sørge for god drenering i bunnen. Av hensyn til stødigheten, må en natursteinmur være bredere nederst og smalne gradvis oppover. Hvor smalt eller bredt en natursteinmur skal være er en smakssak. Her må det naturligvis tas hensyn til steinens størrelse. Fagfolk anbefaler imidlertid at en dobbel natursteinmur, som skal være 100 cm i høyden og en bredde på 80 cm øverst, må ha en bredde nederst på 100 cm. Hvis du planlegger å sette opp en tradisjonell steingard hvor formålet er å holde sauer unna (eller innenfor) eiendommen, anbefales en høyde på 120 cm. Søppelkassestativ i naturstein Bygging av buet dobbel linjemur 2. Meiselen er flittig i bruk for å få minst mulige fuger. 3. Det er viktig å fylle pukk mellom vangene mens muren reiser seg ikke etter at muren er satt opp. Bruk av vater er viktig når man skal bygge en natursteinmur. Her ser vi steinarbeider Romanas Bernotas passer på at muren skrår innover Slik skal en dobbel linjemur se ut bred nede og smal oppe. Her har en valgt å bruke betong for å feste de øverste steinene

6 Skifer Selv om skiferen er millioner av år gammel, har det bare vært industriell utnyttelse av skifer i Norge i knappe hundre år. Geograf og geolog Amund Helland gav i 1893 ut en bok om takskifer og helle produksjon. Hans begreper og definisjoner av heller og skifer er fremdeles gyldige. I følge ham skulle en god takskifer være lett å kløve i tynne og jevne plater. Den skulle tåle at en slo en spiker igjennom og den kunne hugges eller klippes uten at platen sprakk. En takskifer burde heller ikke inneholde mineraler som forvitret eller førte til misfarging. Den skulle selvsagt tåle vekslende vær og temperaturer og ikke suge til seg vann. Helland gir en enkel oppskrift på å sjekke om skiferen trekker vann eller ikke. Legg en takskiferplate i en bøtte vann hvor halvparten av platen er under vann og la den stå slik i ett døgn. Hvis det er antydning til fuktighet over den delen som ikke har stått i vann, trekker skiferen vann. Skifer som taktekking ble ikke vanlig i Norge før fra slutten av 1800-tallet, men ukjent var det ikke. Helland viser i sin bok til et brev fra 1308 hvor biskopen i Bjørgvin etterlyser en mann som har erfaring med å legge skiferheller på tak. Brevet er stilet til hans bror som skal på reis til utlandet og biskopen ber sin bror finne en mann som kunne litt av hvert: Deler av taket til Håkonshallen var tekket med skifer alt i Se til at skaffe os en ung, brav mand, som har erfaring i tagtækning, navlig en som forstaar sig paa at lægge skifer paa hustage, og som ogsaa forstaar den kunst at bryde selve stenene af fjeldet. Både på taket av Håkonshallen i Bergen og Nidarosdomen i Trondheim er det gjort funn som viser tidlig bruk av skifer. Arkitekturhistoriker Ole Egil Eide i Bergen forteller at det er sikre tegn på at deler av taket til Håkonshallen var tekket med skifer alt i På steder hvor det var skiferforekomster, har det vært brukt heller på tak siden slutten av 1700-tallet. Dette bildet er tatt ved Solesnes i Jondal og viser en husklynge med ulike typer skifer på taket. - I forbindelse med de første restaureringene av Nidarosdomen, kom det frem at det har vært skifertekking på i alle fall en del av bygningen. Dateringen er noe uviss, men det er uansett tale skifertekking før 1500-tallet, kanskje så tidlig som 1200-tallet, forteller Eide. Firmaet Hardanger Skifer i Jondal hevder på sine hjemmesider at i samme geografiske område hvor de i dag bryter skifer og murestein, i Solesnes, har det vært hentet ut skifer og heller siden 1400-tallet. Mens det i dag brytes stein flere kilometer høyt oppe i fjellet, ble det den gang brutt stein nær sjøen. På slutten av 1700-tallet fortelles det at det gikk åpne båter fra Jondal til Bergen og Stavanger fullastet med store heller som ble brukt til Nidarosdomen kan ha hatt skifer på taket allerede så tidlig som på 1200-tallet

7 Gabionmur Gabionmur er en annerledes måte å sette opp en natursteinmur. En gabionmur består av rustfrie metallbur/ nettingbur som fylles med stein. Ordet gabion stammer fra Italia og betyr bur. Gabionmur er lite brukt i Norge, men svært vanlig i den sørlige delen av Europa. En gabionmur brukes mest som støttemur/ erosjonssikring, men kan også brukes til frittstående vegger, utjevning av ujevnheter i terreng, rominndelinger, hagemurer samt dekorasjon av bygninger. En annen viktig egenskap ved gabionmurer er at de har en støydempende effekt. Et flott eksempel på gabionmur finner vi langs E6 nord for Nebbenes i Akershus. I stedet for digre steinblokker stablet opp på hverandre, har en her brukt såkalt sprengstein på cm som er blitt lagt opp i stålbur av rustfri nettingtråd. Burene kan variere i Ved Telenors anlegg på Fornebu er det laget en gabionmur som en del av grøntanlegget. I tillegg til å fungere som en støttemur, er den blitt et estetisk element i mellom alt det grønne. I nærheten av ferjeleiet på Matre i Kvinnherad kommune i Hordaland finner vi flere gabionmurer. Dette er gjort for å hindre løsmasser å falle ut i veien. Her ser vi oppsettingen av en gabionmur ved den nye firefelts E6, ved Nebbenes. (Foto: Håkon Aurlien, Statens vegvesen.) 94 95

8 Rustikk stil i Ålfjorden Vindafjord Man kan bygge flotte natursteinmurer med gammel rydningstein. På grensen mellom Rogaland og Hordaland fylke ligger vakre Ålfjorden. I nærheten av gården Svendsbø i Vindafjord kommune har sivilarkitekt Arne Tveit med egne hender bygget et hus hvor både vegger og tak i all hovedsak består av naturstein. I tillegg til å tegne huset har han vært med på alt fra snekkerarbeid til tørrmuring og taklegging. Steinen som er brukt til å kle veggene er såkalt rydningstein som han egenhendig har plukket med seg fra utmarker langs Ålfjorden. Hellene på taket, dråpeformet skifer i 12x18, er også gjenbruk fra gamle sjøhus og låver i området. De få delene av huset som ikke er dekket med naturstein, har bordkledning i ubehandlet osp. Resultatet er enestående og har gitt huset et rustikt preg. På eiendommen, som ligger i landlige omgivelser, er det også satt opp en garasje i samme stil. Her er det ingen forblending, men solid natursteinmur tvers gjennom. Som en morsom detalj har han murt seg en liten peis i garasjen slik at bygget også kan brukes som et lite festlokale. Ved å se på vinduskarmene ser vi at forblendingene er tykke. Bordkledningen som er brukt er ubehandlet osp. Til og med den vedfyrte badestampen er blitt kledd med naturstein

9 Klatreveggen på Tasta Stavanger På Tasta, like nord for Stavanger sentrum, har en klatreentusiast gitt ett gammelt murhus en ansiktsløftning. Store deler av fasaden er forblendet med vakker naturstein og den høyeste murveggen er blitt en tøff klatrevegg. Huset, som er bygget på begynnelsen på 1950 tallet, hadde et ordinært, ja, kanskje litt kjedelig preg. Nåværende eier er utdannet sivilarkitekt, og da han og kona overtok huset for seks år siden, ønsket de både å utvide det samtidig som de ville gi huset et særpreg. Huset ble utvidet med en fløy på hver side samtidig som bakkenivået i forkant av huset ble hevet med flere meter. For å gi huset det rette særpreget valgte eierne å bruke naturstein som forblending på de nye delene av huset. Steinen som er brukt til forbledning er fra Randøy i Hjelmeland i Rogaland. De spesielle fargene og slette flatene til denne steinen gjør at den er ettertrakter i forbindelse med forblendinger. Som en ser av bildene varierer fargene innen både brunt, grått og mørkblå. Vindusbjelken er hugget ut av et steinstykke. I vinduskarmen er det glimmerskifer fra Jondal. Taket på huset er dekket med gammel teglstein. Legg merke til vindusbjelkene i stein over de tre vinduene på natursteinveggen. På denne veggen er det mulig å drive med fjellklatring

10 Naturstein og kokt furu Hemmelig sted på Vestlandet... Naturstein og moderne arkitektur passer godt sammen. En norsk investor bosatt i Sveits har bygget seg et landsted på Vestlandet bestående av fire bygninger hvor samtlige er rikt utstyrt med naturstein. Materialene som er benyttet gjør at bygningene glir inn i det omliggende miljøet på en fin måte. Fra land er stedet nesten utilgjengelig, og kommer du sjøveien, må du helt opp i fjæresteinene for å oppdage hyttene. Dette er en person som setter pris på privatliv, og av diskresjonhensyn vil vi derfor ikke fortelle hvor på Vestlandet det ligger. Prosjektet sto ferdig i Det er benyttet to ulike typer stein. I uteområder, kai og brygger er det brukt stein i ulik størrelse fra Valevåg i Hordaland. Som forblending til husene er det brukt håndstein fra Randøy i Rogaland. Steinene som er brukt har litt rustfarge og har jevne visflater. Både hovedhuset og de to anneksene har en grunnflate på 90 kvadratmeter hver. Som treverk er det benyttet kebony. Til tross for det eksotiske navnet er kebony norsk furu som er kokt i sukkerlake. Dette gir kledningen lang holdbarhet og et rustikt utseende. Takene er dekket med sedum. Sedum er en plante som trives i tørr jord og som skifter farge i forhold til både lysforhold og årstider. Prosjektet i sin helhet fremstår som enkelt, diskret og svært elegant. Alle byggene på eiendommen er tegnet av arkitekt Arne Tveit i arkitektfirmaet Brekke Helgeland Brekke, Haugesund. Hovedhytten og sjøhuset er knapt nok synlig fra sjøkanten. Som forblending til husene er det brukt håndstein fra Randøy i Rogaland

11 Strandveiparken Trondheim På taket av den nye Strindheimtunnelen i Trondheim har Statens vegvesen i samarbeid med Trondheim kommune anlagt en park hvor det er gjort bruk av mye flott naturstein. Strindheimstunnelen er en del av den nye hovedinnfartsåren til Trondheim og er blitt et påkostet veianlegg med to felt i hver kjøreretning. I stedet for å etterlate seg et sår midt i sentrum, har Statens vegvesen tatt kostnadene med å lage en vakker park på taket av tunnelen. Her har holdningen vært, itte no, knussel, og resultatet er blitt en park med både trær og blomster, dam med rennende vann, grillplass, lekeapparater, benker og ballbane. Et par tusen stauder gjør at det vil være blomsterprakt i parken både sommer og høst. Med utplantede krokusløk vil parken bli litt av et syn om våren. Som en ekstra spiss på det hele er parken rammet inn av store mengder naturstein som er murt opp som tørrmurer. Steinen som er brukt er levert av Liskifer i Nord Trøndelag. Dette er en lys og fin skifer som her er brukt som murestein i håndstørrelse. Totalt er det satt opp kvadratmeter med tørrmur på anlegget. Som topplag på mange av tørrmurene er det lagt Liskifer. For å hindre misbruk av byens skatere, er det montert rørkonstruksjoner på toppen av mange av murene. I den nye Strandveiparken i Trondheim kan en se mye flott natursteinarbeid. I parken er det laget et lite damanlegg med rennende vann

12 Trafikksentralen på Kvitsøy er dekket med liskifer. Trafikksentralen på Kvitsøy er operert av Kystverket og har som hovedoppgave å over våke skipstrafikken mellom Bømlafjorden i nord og Jæren rev i sør. Dette området er den mest trafikkerte kyststrekningen langs hele norskekysten. En annen viktig oppgave for trafikksentralen er å regulere all skipstrafikken til og fra gassterminalen på Kårstø. Bruken av skifer som kledning gjør at det store bygget glir fint inn i miljøet på Kvitsøy. Kvitsøy trafikksentral Kvitsøy Trafikksentralen på Kvitsøy er formet som overbygget på en ferje. For å gli inn i det pittoreske landskapet er bygget dekket med skifer fra topp til bunn. Kvitsøy ligger vest i havet mellom Skudeneshavn og Stavanger. Med sine 6 kvadratkilometer og drøyt 500 innbyggere er det Norges minste kommune målt i areal og den nest minste mål i antall innbyggere. Bygget har fått en svært moderne utforming samtidig som det glir inn i miljøet med gamle sjøboder og hvitmalte småhus. Kvitsøy er en relativt flat øygruppe hvor høyeste bakketopp er 25 meter. Som trafikksentral er utsikt viktig og derfor er bygget plassert på øyas høyeste punkt. Arkitektene har latt seg inspirere av overbygget på en ferje når de tegnet trafikksentralen. Byggets reisverk består av stålbjelker. Det som gjør bygget interessant å nevne i denne boken er at all kledning er av skifer. I stedet for tradisjonell bordkledning har en valgt rektangulære skiferheller (26 x 53 cm.) Skiferen er fra Lierne kommune i Nord Trøndelag. Til bygget er det brukt hele 700 kvadratmeter med liskifer. Det kan blåse kraftig på Kvitsøy, men så langt har ikke en eneste skiferstein falt av. Bygget er tegnet av arkitektkontoret Jaarmund/Vigsnæs i Oslo