Agder førerhundklubb har vært på ekstremtur til Kjerag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Agder førerhundklubb har vært på ekstremtur til Kjerag"

Transkript

1 Nummer årgang Agder førerhundklubb har vært på ekstremtur til Kjerag

2 Innhold: Rehabilitering når synet svikter s. 3 Tett på Agustin Sambola s. 4 Ønsker du deg førerhund? s. 6 Den gode utsikten s. 8 Sykkelens dag i Son s. 11 Bokhjørnet s. 12 Rapport fra møtet i ARVO s. 13 Fra forskningsfronten s. 16 Kurs for foreldre til barn med RP s. 18 Kurs for foreldre til barn med RP - barnas aktiviteter. s. 20 En av de heldige! s Førerhunden ga meg livet tilbake! s eller e-post: Sats og trykk: PDC Tangen Lay-out: Øystein Kleven Ombrekking: Trude Sæle (NBF) Opplag 635 stk. Leder: Anne Berit Gransjøen Tlf / Nestleder: Ole Chr. Lagesen Tlf / Kasserer: Grethe Lunde Tlf / Sekretær: Bernt Elde Tlf / Styremedlem: Håkon Gisholt Mob varamedlem Øystein Andreassen, 2. varamedlem Hilde Nagel Alne RP-Nytt Redaktør: Bernt Elde RP-Nytt fås i sort/hvitt, lyd og elektronisk. Bladet utgis 4. ganger i året. Adresse: RP-foreningen i Norge Majorstuveien 17 Boks Oslo Kto. nr.: kto.nr. forskningsfornd: Organisasjonsnr.: Tlf E-post: Internett: Meldinger om skifte av navn, adresse osv. gis til Bernt Elde på telefon eller e-post Det samme gjelder hvis du ønsker bladet i et annet format. Informasjonsmateriell: RP-håndbok og RP-filmer kan bestilles på tlf.

3 RP-NYTT 3/2006 LEDER LEDER Rehabilitering når synet svikter Av Anne Berit Gransjøen 3 Så er enda en sommer over og en ny høst er i anmarsj med klar luft og fantastiske farger. Når du leser denne lederen har vi allerede avviklet Kurs for foreldre til barn med RP på Tambartun kompetansesenter. I disse dager arrangeres Nordisk møte på Lillehammer. Foran oss ligger den årlige høstkonferansen på Hurdalsenteret og Retina Internationals 14. verdenskongress i Brasil. Mennesker er heldigvis tilpasningsdyktige og har evnen til å endre adferd etter de mulighetene de har. Vi som har RP får tid til å venne oss til endringene i synet. Har vi behov for rehabilitering når synet gradvis blir borte? Jeg mener absolutt at rehabilitering er av stor betydning også for oss. Selv om vi alle er like forskjellige som befolkningen for øvrig og derfor ønsker å bestemme selv hvordan vi vil legge til rette livet vårt, er det mange som har prøvd dette før oss. Noen av disse personene har sammen med fagpersoner funnet fram til praktiske løsninger som kan gjøre det enklere for oss å komme videre. Alle behøver jo ikke finne opp kruttet på nytt. Rehabilitering handler også om de psykologiske og de psykososiale sidene ved det å miste synet. Mange med RP har problemer med å fortelle kolleger, venner og familie om diagnosen. Bak denne vegringen ligger ofte redselen for å miste jobben, for ikke å bli trodd fordi man både ser og ikke ser. Selv var jeg engstelig for å bli tatt for mye hensyn til og for at mine feiltrinn alltid skulle tolkes som et resultat av dårlig syn. Det er godt å treffe andre i samme situasjon, se at man ikke er alene og kunne diskutere utfordringer og løsninger, sorger og gleder. Antagelig har vi til kjedsommelighet fortalt om informasjonsfilmene våre, men slik jeg ser det, er de gode veiledere på veien til et bedre og enklere liv. De to første filmene gir kunnskap om RP, om hjelpemidler, om mobilitet og praktiske løsninger. Film nummer tre, som vil bli ferdig i løpet av året, skal omhandle de psykologiske og de psykososiale sidene ved det å ha et progredierende synstap. Både de statlige kompetansesentrene (Huseby og Tambartun), Norges Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund, arrangerer egne rehabiliteringskurs. Inne i bladet finner du en artikkel om rehabilitering skrevet av Unn Ljøner Hagen, rehabiliteringsleder i Norges Blindeforbund.

4 4 TETT PÅ AGUSTIN SAMBOLA RP-NYTT 3/2006 Når dette bladet er ute hos leserne har Norges Blindeforbund avviklet Synshemmedes Aksjonsuke (SAU). Dette året har temaet vært rehabilitering. Håper mange av dere har hatt anledning til å delta. Vi ønsker dere alle en riktig fin høst. Tett på Agustin Sambola Av Anne Berit Gransjøen Jeg møter Agustin Sambola i Norges Blindeforbunds lokaler der han arbeider ved Internasjonal avdeling som saksbehandler for Afrika. Hva består dine arbeidsoppgaver i Agustin? - Jeg har ansvar for noen av de prosjektene som Norges Blindeforbund driver i Afrika. Prosjektene dreier seg om organisasjonsbygging, rehabilitering av blinde og svaksynte og øyehelsetjeneste. Vi bistår med penger, bl.a. fra Norad, for å hjelpe blinde og svaksynte til å utvikle og å bygge opp egne lokallag. På den måten kan vi stimulere til et demokratisk samfunn. For å gå tilbake til begynnelsen: Hvor og når ble du født? - Jeg ble født 26/ i Lafe, en liten landsby i Laguna de Perlas på Nicaraguas Atlanterhavskyst. Agustin Sambola Hva med skole, utdanning og arbeid i Nicaragua? - Jeg gjennomførte grunnskole og videregående skole i Nicaragua. To år studerte jeg engelsk i USA og senere tok jeg 3 år filosofi i Mexico. Etter det studerte jeg teologi i 4 år i

5 RP-NYTT 3/2006 TETT PÅ AGUSITN SAMBOLA 5 Colombia. Tok embetseksamen i 1975 og ble ordinert som katolsk prest. Jeg jobbet som prest i Nicaragua i 15 år før jeg sluttet i Jeg har hørt at du var med i Sandinista-revolusjonen. Kan du fortelle oss litt om det? - Sandinista-bevegelsen hadde sitt utspring i personen Sandino, som var motstander av daværende diktator Somoza. I 1977 begynte jeg å jobbe i området som heter Siuna. Dette er et vidstrakt område med spansktalende Mestiz-befolkning. De hadde størstedelen av sitt arbeid på eiendommen til en stor godseier under forhold som nærmest måtte betegnes som slavekår. Dessuten var det her Sandinist-geriljaen førte sin kamp for å fjerne Somoza fra makten. Jeg var ung og idealistisk og ønsket å bruke den muligheten jeg hadde, først og fremst for å frigjøre folk fra diktaturet slik at de kunne få en annen og bedre måte å leve på. Jeg endret både innhold og form i min prestegjerning, slik at den kunne brukes på en fornuftig måte for folk og land. Dette med å støtte Sandinista-fronten, ble en viktig oppgave i den prosessen. Så kom du til Norge. Hvorfor falt valget på vårt lille land? - Jeg traff min kone i Nicaragua. Hun er norsk og det ble derfor naturlig å reise til Norge. Store politiske forandringer i Nicaragua, hvor sandinistene mistet makten, var også en sterkt medvirkende årsak. Når kom du til Norge? - I november I Nicaragua var du en offentlig og meget kjent person. Hvordan var det å komme til Norge uten den samme "kjendisstatusen"? - Det var en stor forandring for meg. I Nicaragua var jeg en kjent person, som måtte begynne helt på nytt i et nytt land med annerledes språk, kultur osv. Det ble en vanskelig omstillingsprosess og i tillegg til det fikk jeg diagnosen RP. Ja, når fikk du egentelig RP-diagnosen? - Det må ha vært i 1993 i forbindelse med at jeg skulle fornye førerkortet. Jeg var på språkkurs på Universitetet i Oslo og en lege der ba meg oppsøke en spesialist. Han trodde jeg hadde grønn stær. Etter ett år gikk jeg til øyelege og så ble RPen konstatert. Jeg ble veldig deprimert, men måtte etter hvert finne noen muligheter til å komme videre. Jeg søkte, med hjelp av min kone Britt, fysioterapistudiet ved Bislet høyskolesenter. Og jeg kom inn. Kan du fortelle litt om familien din her i Norge? - Jeg har en veldig flott familie, vi er 5 til sammen. I tillegg har vi 4 katter og en hund. En hest er snart på vei inn i familien. Vi bor på Søndre Nordstrand i Oslo.

6 6 ØNSKER DU DEG FØRERHUND RP-NYTT 3/2006 Hvordan er det for deg å leve med RP? - I dag er situasjonen annerledes for meg. Først og fremst har jeg en jobb som jeg trives veldig godt med. Jeg har en familie som jeg elsker og som elsker meg, og det at kona forstår situasjonen gjør det mye lettere. Hvilke utfordringer og muligheter ser du framover? - Utfordringen er at jeg må begynne å forberede meg til å bli pensjonist. Jeg har en drøm om at noen av prosjektene jeg styrer i jobben min kan stå på egne ben den dagen jeg slutter. En mulighet jeg ser som pensjonist, er at jeg kan jobbe som konsulent innenfor bistandsarbeid. Eller, kanskje jeg skal jobbe som massør, jeg har jo tross alt utdannelsen som fysioterapeut fra tidligere. Ønsker du deg førerhund? Av Atle Lunde Førerhunden er et unikt hjelpemiddel for en som er sterkt svaksynt eller blind. Norges Blindeforbunds førerhundskole har levert førerhunder til nærmere tusen brukere de siste generasjoner. Mang en synshemmet har fått livet sitt totalt forandret til det positive med førerhund. Hunden har gitt dem en mobilitet som nesten er lik en seendes. Den meget høye kvaliteten på treningen hunden får gjør at en føler seg trygg og sikker når en er ute og går. Vi har vel alle engang opplevd å møte en synshemmet med førerhund. Det er utrolig å se hva de kan klare sammen. Hunden er blitt trent til å mestre hindringer som trapper, kanter, fotgjengeroverganger, dører, transportmidler osv. Det er vel til syvende og sist førerhundbrukerens fantasi det til slutt står på. Hunden er nesten alltid villig til å prøve nye ting. En trenger bare litt ledsaging de første gangene slik at det blir gjort riktig. Norges Blindeforbunds førerhundskole ligger på Bestum i en gammel ærverdig sveitser villa som ble delvis renovert i fjor høst. Alle rom har fjernsyn, kjøleskap, DAISY spiller og nye møbler. Alle oppholdsrom er pusset opp med nye møbler. Huset har trådløst internett til alles bruk. Skolen har også egen kennel der de fleste av skolens fremtidige førerhunder blir født og fulgt opp til en fullverdig førerhund. Dette gir skolen en unik mulighet for å påvirke avlen slik at den får de mest optimale valper til senere

7 RP-NYTT 3/2006 ØNSKER DU DEG FØRERHUND 7 førerhundbruk. Mest brukt som førerhund er labradoren. Men golden retriever, schæfer og stor puddel for den som er allergisk blir også brukt. For å kunne få førerhund må du gjennom et forkurs og et samkurs. En skal også være fylte 18 år men noen grense oppad finnes ikke. De fleste med RP vil få førerhund. Kriteriene for personer med RP er noe annet enn de fleste andre øyesykdommer. Siden RP gir både tunnelsyn, dårlig nattesyn og stor grad av lysømfintlighet vil dette gi større mulighet for lettere å få førerhund. Forkurset er på fire dager. Her blir en kjent med skolen, de ansatte, hundene og hva som skal til for å bli en god førerhund bruker. Trenerne vil også se på hva slags førerhund som vil passe deg. Da tenker jeg på størrelse, stort eller lite trekk, gemytt, brukerområde osv. Dette er viktig slik at du som bruker får den rette hunden for deg og ditt bruk. Forkurset gir deg gode muligheter til å få prøve ut hunden som et trygt hjelpemiddel. Samkurset er på tre og en halv uke. Du bor på skolen og trener sammen med trener og den hunden som skal bli din førerhund. Samkurset byr på spenning og utfordringer men ikke mer enn at de fleste vil greie det helt flott. Nå skal detaljer trenes og samspillet mellom deg og hunden skal bli så godt og trygt at etter endt kurs kan dere avlegge eksamen og sammen reise hjem til en ny og spennende hverdag. Når du kommer hjem vil din trener komme etter for å trene på hjemlige trakter. Sammen går dere opp turer og løyper som du ønsker spesielt trent på. Dette er viktig for at du og din førerhund skal kunne ferdes på en sikker måte og så er det opp til deg å utvide bruksområde etter hvert som dere blir en dyktig ekvipasje. Etter endt hjemmetrening vil du få årlig besøk fra skolen for å repetere de tingene du selv ønsker og se at hunden gjør de tingene den er trent til. Ellers vil du alltid få kvalifisert hjelp hvis du trenger det. Mange fylker har også førerhundklubber som er en flott mulighet for å treffe andre med førerhund men også få trent sammen på en riktig måte. Alle papirer du trenger får du enten ved å henvende deg til Norges Blindeforbunds førerhundskole på telefon eller eller hos ditt trygdekontor. Til slutt vil jeg bare oppfordre dere som ønsker førerhund eller er inne på tanken om å anskaffe seg en i den nærmeste fremtid; Førerhunden er et utrolig flott hjelpemiddel. Ikke bare får du et hjelpemiddel som hjelper deg å ta deg frem men også verdens snilleste og mest trofaste venn.

8 8 DEN GODE UTSIKTEN RP-NYTT 3/2006 Den gode utsikten Av Øystein Andreassen, Leder Agder førerhundklubb Mang en god samtale kan gi spennende utfall. Slik gikk det i Agder førerhundklubb, når vi en gang for alle ville sjekke om en førerhund alltid stopper på nedkant! Vi samlet troppene, og søkte legatet for førerhundarbeid om midler til forsøksturen vår. Med kr i legatpenger, og kraftig pågangsmot, reiste vi til Lysefjorden i Rogaland. Seks førerhunder og mange hjelpetrenere pluss den svært kyndige fjellføreren Trond Andreassen. Sammen la vi ut på ekspedisjon Kjerag Trond hadde et par uker i forkant gått turen for å se om det var forsvarlig. Han har i flere år vært turleder for Norges Blindeforbunds fjellturer. Samt at han har vært nær sagt verden over på skikkelige fjellturer. Han er også i skrivende stund på tur med hunden Tess til Nordkapp for andre gang på tre år. Sikkerheten og forarbeidet er halve turen. Med sponsede førstehjelpsvesker fra Snøgg var både hundene og vi andre godt forberedt. Etter lang tur i bil, med spente to- og firbente deltagere fra Aust- og Vest- Agder, ankom ekspedisjonen fredag kveld Lysefjorden turist Camp. Vi innkvarterte oss i base campen, og tok et nærmere blikk på neste dags utflukt. Det var nok noen som ble litt betenkt. En loddrett vegg på 600 meter med en foss som gikk rett i fjorden ga et godt inntrykk av høyde. Men så var dette også det laveste punktet på den sagnomsuste smellveggen. Smellet kommer når vinden blåser fossevannet inn i den loddrette veggen når vinden kommer i sterke kast fra nord. Noen basehoppere fordrev kvelden med hoppekonkurranse. Det gjaldt å hoppe fra det laveste punktet, (ca. 100 moh) og seile over til campen, og lande på en trampoline. Vår ekspedisjon ble noe forsinket lørdag morgen, pga. at kjøkkenpersonalet hadde vært på fest kvelden før. Men med mat i mage og sekk, dro vi opp til Ørneredet. Med veranda godt boltet i fjellkanten, og alt for langt ned. Der startet vi turen til fots. En kraftig stigning på blankt fjell, der vi dro oss opp etter armene i den kraftige kjettingen som fungerte som rekkverk. Med Lysefjorden på høyre hånd og førerhunden i venstre, klatret og krabbet vi oss over den første av i alt tre fjellrygger. Terrenget er egentlig ganske rart, for det er som lange bølger, og plutselig er alt borte. Da er det strake vegen rett ned i fjorden. En opplevelse som ikke kan beskrives, den får du først når du kikker ut over kanten. For det er ikke noe der! Hundene stortrivdes, og jobbet enormt bra i terrenget. De var svært flinke til å følge den nesten usynlige stien. Vi tar stadig vann-

9 RP-NYTT 3/2006 DEN GODE UTSIKTEN 9 Den omtalte Smellveggen Foto Anne Grethe Eliassen pauser, men pausene blir ikke lenger en de må. Vi går nå på kanten av Smellveggen, og bekken som straks blir en foss, smaker godt. Som en lang rekke balanserer vi på en lenke av sviller, som er lagt ut av hensyn til slitasjen. Det er mange basehoppere som går opp, men tar snarveien ned igjen. Det tar visst 14,6 sekunder i fritt fall før man er helt nede i Lysefjorden. Jeg lurer på hvem som tok tiden. Og hvorfor! Det begynner å

10 10 DEN GODE UTSIKTEN RP-NYTT 3/2006 skye over, og vi er etter 3,5 time på toppen av Kjeragplatået. Det er nå bare 10 minutter igjen til Kjeragbolten. Det som var det store målet. Og det var jo der vi skulle få svaret på spørsmålet vårt, om hunden ville stoppe på nedkant! Vi er tross alt på Kjerag sitt absolutt høyeste punkt, på 1056 moh, men med årets kraftigste haglskur, må vi stå og sitte helt stille til alt er borte. Fjellet er blankpolert, og med en temperatur på nesten 0, skal man ikke røre seg stort før naturkreftene tar en med på en aketur som ender i fritt fall. Vi har gått langs kanten på det meste av turen opp. Avtalen i klubben, var slik at hadde ikke alle kommet frem innen et bestemt klokkeslett, skulle alle snu. Det er en svært krevende tur ned igjen, for nå er det ikke noen fjellvegg foran som man kan hvile seg til. Det er så bratt noen steder, at vi måtte løfte opp førerhundene for å få dem opp. Det var bare lille Sixten til Ingun, som med sitt lave tyngdepunkt krabbet opp hele turen på egen hånd. Nå er det bare å stole på godt fotfeste, og prøve å komme seg ned igjen. Det er da det skjer! Plutselig mister jeg fotfeste, og rutsjer ut mot den gode utsikten rett forut. Med den stupbratte kanten en drøy meter unna. Jeg får tak i kjettingen i siste liten, før en hjelpetrener drar meg opp igjen. Med noen skrubbsår på armer og fingrer, fortsetter vi nedover, til den siste og krevende etappen tilbake til Ørneredet. Det er en måpende husvert som tar i mot oss nede i Lysefjorden turist camp. Han hadde fulgt med oss hele dagen, og med stadige rapporter fra base- hopperne, holdt han seg oppdatert. Vi ble traktert med full middag, og ekte spansk levende musikk. En verdig kveld etter en noe uvanlig fjelltur. Agder førerhundklubb fikk sitt eget diplom, som henger på ekstremveggen i hovedhytta. En påminnelse om at man kan, hvis man vil. Det viktigste med turen vår var å prøve. En ting som er viktig, er å samarbeide. En stor takk til alle hjelpe-trenerne i AFK. Uten våre hjelpe-trenere som stiller opp, og bruker av sin egen fritid, kunne vi ikke gjort slike ting. Så ser du et krus skrevet med æ og tekst: Kjærag 2005 og AFK, så eies den av en person som har vært med helt opp, der ingen førerhund har tatt sin bruker noen gang før. Takk også til Norges Blindeforbunds førerhundskole, som gir midler til legatet for førerhundarbeidet. Godt med en pust i bakken Foto Anne Grethe Eliassen

11 RP-NYTT 3/2006 SYKKELENS DAG I SON 11 Sykkelens dag i Son Tekst: GLENN LUND, Moss Avis Lørdagens sykkelfest i Son var det endelige beviset på at sykling er en sport for nær sagt alle. For under Ridderrittet kunne man se sykler spesialutviklet for å overkomme de fleste funksjonsbegrensninger. Bedir Yiyit er sterkt synshemmet og har svekket hørsel. Men stortrives like fullt på sykkelsetet. Jeg liker å komme meg ut av huset, flirer 32-åringen. Som ledsager hadde Våler-mannen med seg Rune Holtze Jensen. Og på tandemsykkelen er kommunikasjon viktig. Vi har kun syklet sammen fire-fem ganger, og for å bli ordentlig samkjørte må man sykle sammen omtrent ett år. Men jeg synes det fungerer bra og det blir bare bedre og bedre, sier Yiyit. For å sykle sammen er noe helt annet enn å sykle alene. Det går fortere på flate strekninger, men i bakker er det tungt, mener Holtze Jensen. Det er her kommunikasjonen er så viktig. Han må beskrive hvor lang bakken er, så man vet når man må stå og trå, forklarer Yiyit. Godt fornøyd Duoen syklet sammen i maratondistansen, som slynget seg over 42 kilometer i Son, Vestby og Frogn. Og med tiden 1.06 var de brukbart fornøyde dagens økt. Tiden var bra, vi kom på andre plass. Og hun som vant er på landslaget, sier Yiyit. Men helt uten dramatikk forløp ikke rittet. For etter et par hundre meter hoppet kjedet av. Det gikk fort å få det på igjen, men vi måtte løpe litt, siden det var så tungt å starte midt i en oppoverbakke, smiler Yiyit. Neste helg står Lillehammer-Oslo for tur for Våler-mannen, som da må skaffe seg en ny ledsager. Holtze Jensen er nemlig opptatt med Trondheim-Oslo samme helg. Om lag 100 sykkelentusiaster hadde tatt turen til CatoSenteret denne lørdagen. Og i tillegg til maratondistansen hadde man også ritt over henholdsvis to og 10 kilometer. Og med sykler i alle varianter lå forholdene til rette for at alle kunne stille til start. Utviklingsleder ved CatoSenteret, Inge Bossen Thorsen, kunne fortelle om forventningsfulle brukere ved senteret. Hovedfokuset er at dette skal være et sykkelritt for alle. Og da mener vi alle, smiler hun. Mange av brukerne får en ny giv. Det er viktig å gjøre ting som er morsomt. Og nå kan de ha det morsomt, og ikke trene bare fordi de må, sier hun. Og det var liten tvil om at syklistene storkoste seg denne dagen. Og alle fikk premie på en dag da alle var vinnere.

12 12 BOKHJØRNET RP-NYTT 3/2006 Bokhjørnet Av Anne Kjørvik Nå er høsten her, og med den kommer ofte lysta til å lese ei god bok. Her er et forslag: Gunnar Staalesens tre bøker om Bergen! Jeg har lest en lydbok utgave, lånt hos NLB, innlest av Sigmund Sæverud. I første bind, 1900 Morgenrød, tar det ikke lang tid før vi får et mord. Det er nyttårsaften 1899, og byens sosietet er invitert til maskeball. Rundt de deltagende gjestene, deres familie, venner og arbeidskolleger på alle nivåer, former Staalesen resten av historia. Bakteppet er Bergen og omlands historie, og levd liv fra 1900 til Jeg er ikke kommet lenger enn til 1943 i bind to, 1950 High Noon. Da tvang sommer og skoleferie på meg en lesepause. Men det var så spennende at det var vanskelig å ta et lesestopp. Staalesen var da i ferd med å beskrive sine figurers skjebne i Tælavågtrafikken! Barn av maskeballets deltagere var nå i ferd med å overta styringa av byen, på mange felter og i de fleste miljøer. En uke i skoleferien tilbrakte jeg imidlertid i Bergen i år. Jeg var i Fjellveien og så for meg huset til dir. Helgesen. En person som forsynte seg rikelig av plassen i første bind. Vi bodde på Nordnes, og gikk tur til Nøstet. Kanskje kunne jeg møte Maren Kristine?, hun som alle menn besøkte der ute i nattens mulm og mørke. Vi var bortom jernbanestasjonen. Der så jeg for mitt indre øye jernbanearbeiderne. De sto litt tilbaketrukket, men dog til stede, da kong Haakon klipte snora under den høytidelige åpninga i Denne begivenhetens sentrum som var fylt av prominensen og fint folk, sa nok ikke så mye om jernbanesluskenes virkelighet. Rallarlivet var av et ganske annen kaliber. Blod, svette og tunge tak var mer beskrivende for deres hverdag enn sakseløft! Og Staalesen tar oss da også med til Vatnahalsen og omliggende strøk. Bergen brant og ble bygd igjen. De hadde et teater, diskusjonene gikk, og de fikk til slutt sitt Den Nationale Scene, der det ligger i dag. Det var spennende å gå i Bergen i år. Spennende på en ny måte. Og noe av gleden med Staalesens bøker, var at han gjorde meg nysgjerrig. Jeg har lest mer om byen innimellom disse tre bøkene. I tredje og siste bind, som heter 1999 Aftensang, avsluttes fortellinga. Jeg kan ikke, i skrivende stund, si noe om den. Men jeg formoder at nye generasjoner Helgesen, Brekke, Moland osv. gjør sin innsats for utviklinga i Bergen og omland. Jeg gleder meg bare til skolestart. Da kan jeg på ny sette meg i godstolen, starte Victor og ønske

13 RP-NYTT 3/2006 RAPPORT FRA ARVO 13 Sigmund Sæverud velkommen på øret. I så måte ønsker jeg meg en regntung og lang høst. Her er det tross alt snakk om ca. 30 timer lesing igjen for meg, og 60 frydefulle timer for deg som ikke har starta opp ennå! Og mordet? Vet ikke, men det var fortsatt uoppklart i 1943, da annen generasjon Moland var på saken for politiet. God bok! PS. Til å finne neste godbit av ei bok, utfordrer jeg Egil Rasmussen. Rapport fra møtet i ARVO (Association for Research in Vision and Ophthalmolog. Fort Lauderdale, USA 30. april 4. mai 2006.) Av Ruth Riise Med flybillett tilsendt fra Retinitis Pigmentosa Foreningen ble det i alle måter problemfritt for undertegnede å ta den lange reise til det viktigste møte som finnes innen øyeforskning. Her kan man lytte til de fremste på området og finne de nye bøker. I underkant av 6000 forskningsarbeider ble presentert i form av korte foredrag eller plakater med resymé av forskningsresultater. Her skal bare refereres de mest interessante nyheter om retina (øyets netthinne). Det var nytt om både årsak, diagnose og behandling av retinalidelser., både Aldersrelatert Makula Degenerasjon (AMD) og de mange øvrige former for netthinnelidelser herunder Retinitis Pigmentosa (RP). Årsak: Fra for 20 år siden å kjenne 4 gener som kunne forårsake retinasykdom vet man i dag om mellom 100 og 200, og like mange forventes å bli nyoppdaget i årene som kommer. Et gen er den del av vår DNA-kjede som koder for et bestemt protein. De kjente retinagenene er lagt inn i databasen RetNet som er opprettet av Steven Daiger fra Texas. Databasen oppdateres etterhånden som nye gener oppdages. Samspillet mellom gener og de arvelige retinalidelser kompliseres imidlertid av at: 1. Forandringer i et gen kan forårsake ulike former for netthinnelidelse. Samme sykdomsbilde kan utløses av forandringer i forskjellige gener.

14 14 RAPPORT FRA ARVO RP-NYTT 3/2006 Innen samme gen kan det være flere ulike forandringer (mutasjoner) Et sykdomsbilde kan oppstå som følge av en bestemt kombinasjon av forskjellige genforandringer. Det har vært vanskelig å forstå hvorfor en netthinnesykdom kunne vise seg så ulikt innen den samme familie. Man mener at det henger sammen med at kroppens øvrige gener og den generelle livsførsel har betydning på sykdommens forløp. Det er for eksempel dokumentert, at har man arveanlegg for retinalidelse - og spesielt AMD, så går det betydelig dårligere hvis man samtidig røyker. Diagnose: Gendiagnostikk: Det er nå fremstillet mikrochips med testmateriale for samtlige kjente mutasjoner på en rekke retinagener. Det gjelder følgende netthinnesykdommer: AMD (ABCR genet) Lebers amaurose (8 gener) Ushers syndrom (8 gener, 430 mutasjoner) Bardet-Biedl syndrom (12 gener 237 mutasjoner) Recessiv RP (17 gener) Chips for dominant RP og X-bunnet RP blir klar i løpet av året. Chipsene vil bli oppdatert etterhånden som det oppdages nye gener og mutasjoner. Man må bare være klar over at chipsene ikke avslører genfeil som oppstår hvis en del av genet mangler. Prisen for disse chipsene (man trenger en ny for hver pasient) er ikke helt fastsatt ennå. Chipsene vil bli forhandlet av Asper Ophthalmics (www. Asperophthalmics.com) i Estland. Elektroretinografi: Svensk/amerikanske Kristina Narfström presenterte et lite batteridrevet bærbart ERG apparat som kan brukes ved undersøkelse i narkose av små barn og andre som av forskjellige årsaker ikke kan samarbeide til det vanlige ERG utstyr. Måleresultatene viste god overensstemmelse med de tradisjonelle apparaters målinger. Et slikt apparat må betraktes som et supplement til det vanlige ERG utstyr. Det er spesielt nyttig ved diagnostikk av de typer RP, som viser seg tidlig i barndommen. Her avhenger innsatsen til det sosiale og pedagogiske hjelpeapparat av nøyaktig diagnose (Lebers amaurose, Usher syndrom, Bardet-Biedl syndrom, Spielmeyer-Vogt sykdom mfl.). Det transportable ERG-apparatet er et supplement til det tradisjonelle utstyr og det er heldigvis betydelig rimeligere i pris. Mørkesynstest: Vision Sciences Research Coorperation har fremstillet en simu-

15 RP-NYTT 3/2006 RAPPORT FRA ARVO 15 lator for nattkjørsel med bil. Behandling: Mye har skjedd innen behandling av netthinnelidelser. RP: Diett: Flere forskningsgrupper har ved forsøk med netthinne fra rotter funnet gunstig virkning av en kombinasjon av lutein og zeaxantin begge pigmentstoffer som forekommer naturlig i makulaområdet i netthinnen. Resultatene av forsøkene er såpass gunstige, at man planlegger forsøk med mennesker med RP. Andre har gjort forsøk med omega3 fettsyrer, som ikke hadde noen virkning på forløpet av RP. Stamcellebehandling: Det var flere meddelelser om utvikling av sanseceller fra knoklemarg eller fra kanten av hornhinnen (limbus). Men det fortsatt langt frem til forsøk med mennesker på dette felt. Genbehandling: Det var ikke noe nytt i selve prinsippet med å kople genet til et virus (adenovirus, lentivirus m.fl.) og føre det inn i øyet. Men selve teknikken ved overførsel av genet er forbedret. Man vet nå, at man må plassere det friske gen i glassvesken, hvis man vil påvirke ganglieceller eller pigmentepithel, mens genet skal plasseres under retina hvis årsaken til sykdommen sitter i sansecellene. Man planlegger nå genbehandling av barn med den alvorlige retinalidelse: Lebers kongenitte amaurose. Man har utviklet teknikker, hvor de viktigste komplikasjoner (blødning, netthinneavløsning og infeksjon) er redusert til et minimum. AMD: Stoffet Lucentis, som reduserer nydannelse av blodkar, har gunstig virkning på de former for AMD som man i dag laserbehandler (fotody namisk terapi). Lucentis sprøytes inn i øyets glassveske, og innsprøytningene må gjentas av og til. En kombinasjon av laserbehandling av netthinnen og innsprøytning av Lucentis i glassvesken er særlig vellykket. Blindhet: Tallrike laboratorier rundt om i verden jobber fortsatt med innsetningen av mikroelektroder på øyets netthinne i håp om å skape kunstig syn. Enkelte mennesker har nå vært med i forsøkene, men i de fleste tilfeller har synsopplevelsen begrenset seg til fornemmelse av lys. Et laboratorium kunne imidlertid vise til en enkelt pasient, som kunne skjelne mellom bestikk og tallerken.

16 16 NYTT FRA FORSKNINGEN RP-NYTT 3/2006 Møtet i SMAB (Scientific Medical Advisory Board) 1. mai 2006: Undertegnede fikk anledning til en kort presentasjon av det norske prosjekt med etterundersøkelser etter 20 års intervall av 12 norske familier med dominant arvet RP, hvor vi likesom amerikanerne bare kunne finne genfeilen hos halvparten av de som hadde RP. Rapporten om prosjektet (som fikk økonomisk støtte av RP foreningen) er nå innsendt til et fagtidsskrift. Utførlig rapport fra SMAB møte skrives av Gerald Chader og sendes fra presidenten i Retina International, Christina Fasser, til de nasjonale foreninger. Fra forskningsfronten Av Ole Christian Lagesen Antioksidanter reduserer celledød hos tappene hos mus med RP En av de viktigste, og uløste, gåtene i utviklingen av RP er hvorfor også tappene tilslutt dør, når stavene med genfeilen dør. Ofte tar det forholdsvis lang tid før tappene gir seg, men noe skjer altså som betyr at også sentralsynet tilslutt svikter for mange med RP. produserer et protein, en vekstfaktor, som tappene trenger, og når den produksjonen opphører, går også tappene langsomt til grunne. En tredje teori er at en av typene støtteceller - gliaceller- blir provoserte til økt aktivitet etter hvert som stavene dør, at de begynner å vandre innover i cellelaget av synsceller, og der gir fra seg stoffer som virker som gift på de gjenværende tappene. Forskning og forskningsteorier har lagt fram flere mulige årsaksforhold. En modell har vært at stavene gir fra seg avfallsstoffer som ikke blir fjernet av det underliggende pigmentepitelvevet, og dermed forgifter tappene som tilslutt dør. En annen, som også delvis er underbygd av forsøk foretatt av franske forskere, antyder at stavene Men ingen av disse teoriene gir fullgodt svar på hvorfor det tar så lang tid før tappene eventuelt gir helt tapt, hvorfor det er så stor variasjon mellom enkeltindivider, at det til og med er variasjon i tap av tapper mellom søsken, og hvorfor tappene i en god del tilfelle fortsetter å funksjonere godt i mange år etter at alle stavene er døde.

17 RP-NYTT 3/2006 NYTT FRA FORSKNINGEN 17 Forskere ved det amerikanske Johns Hopkins-universitetet, under ledelse av professor Peter Campociharo, har lansert teorien at tappenes reduserte funksjon og eventuelle død kommer av såkalt oksidativt stress, belastning og skade på cellene framkalt av for stor tilførsel av oksygen til den ytre netthinnen, og tilsvarende liten evne til å forbruke dette oksygenet ettersom storforbrukerne av oksygen, stavene, er døde. Forskerne peker på at årehinnen ikke har noen automatisk regulering av tilførselen av oksygen selv om stadig mindre oksygen blir brukt av stavene etter hvert som de dør, og at nye studier har vist at oksygennivået i netthinnen stiger når stavene dør. For å teste teorien har de amerikanske forskerne gjennomført forsøk på mus med RP, og gitt musene innsprøytninger av daglige, forholdsvis store doser antioksidanter. Musene fikk en blanding av fire velkjente antioksidanter, med C-vitamin og E-vitamin som de viktigste. Behandlingen ble satt inn på det tidspunkt i musenes liv da deres RP var godt utviklet, og det hovedsakelig var tapper igjen. Resultatene, offentliggjort nå i august, viser at musene som fikk antioksidanter beholdt dobbelt så mange tapper som de uten behandling, og prøvene viste at tappene var langt mindre preget av oksidativ skade enn de uten behandling. Konklusjonen fra forskerne i Baltimore var entydig: "Våre data understøtter teorien om at den gradvise celledød av tapper etter tapet av stavene skyldes oksidativ skade, og at behandling gjennom tilførsel av antioksidanter kan gi resultater." Den største virkningen i musene fikk forskerne ved bruk av blandingen av de fire antioksidantene. Da forsøkene ble gjentatt med oksidantene hver for seg, ble det også positive resultater for tre av de fire, men noe lavere. I sin drøfting av resultatene viser forskerne til at det å kunne holde liv i tappene vil bety enormt for de fleste med RP, og de foreslår en videre forskningsstrategi der man kan legge opp til en slags dobbeltbehandling: dels tilførsel av såkalte vekstfaktorer, proteiner som styrker cellenes overlevelsesevne, og så antioksidanter for å minske det oksidative stress og skade på cellene gjennom frie radikaler og forhøyet oksygennivå. De peker imidlertid på at mye gjenstår å få kunnskap om før man kan anvise dette som behandling for mennesker. Det må foreligge kunnskaper om effekt og trygg dosering, og ikke minst hvordan stoffene kan tilføres på en slik måte at de blir virksomme over tid og på rett sted.

18 18 REFERAT FRA TAMBARUTN RP-NYTT 3/2006 Kurs for foreldre til barn med RP Av Grethe Baustad og Anne Berit Gransjøen Helgen /8 ble det avholdt kurs for foreldre til barn med RP. Kurset ble holdt på Tambartun kompetansesenter på Melhus. 12 foreldre og 13 barn og unge deltok på kurs og aktiviteter. Fredagen ønsket Anne Berit Gransjøen velkommen til kurs og fortalte litt om hensikten med helgen. Hun overlot ordet til Øystein Forsbak, senterleder ved Tambartun, og benyttet samtidig anledningen til å takke for godt samarbeid og å overrekke en blomsteroppsats fra RP-foreningen i anledning 30- og 120-års jubiléet som skulle feires uken etter. Øystein Forsbak fortalte om Tambartuns historie, mål og tilbud for synshemmede elever. Han ga oss en omvisning på senterets hovedhus så vi fikk et inntrykk av alt de har å tilby elevene. Senere overtok Per Fosse, synspedagog ved senteret, og tok oss med på en rask omvisning og ga en lyninnføring i hvordan Syns- og lyslaboratoriet fungerer. Familiene var innlosjert i to paviljonger. Det var lagt tilrette for aftens og frokost med selvbetjening. Om kvelden var det samvær og livlig prat i paviljongene, der flere familier var samlet rundt matbordet. Lørdagen våknet vi til skodde, som forsvant fort for varmen fra sola. Været viste seg fra sin beste side hele helgen. Barna ble samlet i 2 grupper. De minste hadde aktiviteter ute og inne på Tambartun sammen med Pål og Markus som sørget godt for dem. De som var over 6 år fikk reise på tur med Edvin og Odd. De var på Vitensenteret i Trondheim, og på badetur til Munkholmen. Alle barna kom tilbake til middag klokka fem, slitne og fornøyde. For foreldrene var programmet aktuelt og interessant. De første to innleggene på lørdag var ved Eldar Bromstad, Høyskolen i Sør- Trøndelag og Per Fosse, Tambartun kompetansesenter. Innleggene omhandlet rettigheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Temaet ble raskt spisset mot områdene individuell plan (IP) og individuell opplæringsplan (IOP). Foreldrene var aktive med innspill til temaet. Tore Pukstad holdt et innlegg om læremidler og IKT, og viste oss ulike typer utstyr på senterets datarom. Knut Brandsborg, psykolog ved Huseby kompetansesenter, holdt et innlegg om psykologiske perspektiver ved progredierende øyesykdom hos barn og unge. Han

19 RP-NYTT 3/2006 REFERAT FRA TAMBARTUN 19 fikk med seg foreldrene i god dialog om emnet. Oddvar Øyan delte av sine egne opplevelser og erfaringer som synshemmet i oppveksten. Lørdag kveld var det sosialt samvær i kantinen ved senteret, for de som ønsket det. Noen valgte likevel å reise inn til torget i Trondheim for å oppleve konsert med blant annet Dumdum Boys og Knutsen&Ludvigsen. Noen få rakk også å få med seg lysshowet som Aurora Borealis ga over Midtnorge. På søndag våknet vi til nok en strålende dag. Barna gikk til aktivitetsrommet sammen med lederne, og Ole Christian Lagesen ga foreldrene en grunnleggende innføring i hva RP er og hvordan den utvikler seg. Etter pausen fortalte han om den forskningen som pågår og hvilke resultater og behandlingsmetoder vi kan vente oss i framtiden. Et tema vi alltid har på våre arrangementer. Helgen ble avsluttet etter lunsj på søndag. Mange hadde en lang hjemreise foran seg, men vi reiste fra Tambartun med ny kunnskap, nye venner og ønske om å treffes igjen. Psykolog Knut Brandsborg snakket om psykologiske perspektiver ved progredierende øyesykdommer hos barn og unge

20 20 REFERAT FRA TAMBARTUN RP-NYTT 3/2006 Kurs for foreldre til barn med RP - barnas aktiviteter Av Edvin Bye, Odd Rønning, Marcus Elmerskog og Pål Nilsen (aktivitetslederne) Fredagen ble brukt til introduksjon, læring av navn, uteleker, bli kjent med området og hverandre for å skape trygghet. Vi som hadde de syv eldste barna startet dagen kl på formingsrommet. Vi ønsket å bli godt kjent med dem så vi brukte god tid på å fortelle om oss selv. Av de syv var det 5 barn som fortalte om egen synshemming. Ellers fortalte de oss om skolen sin og hva de drev på med av hobbyer osv. til å gå inn på fiskebutikken for å se på levende fisker, lyr, torsk og kveite. Den ene kveita var som en akrobat. Den tok etter fingrene til folk og kom cm opp av vannet. De fleste fikk tatt på kveita. Turen til Munkholmen gikk med båt og når vi kom ut dit tok vi oss en kroneis på plenen og slappet av i den steikende sola før fem av barna badet. Det var ca grader i vannet og de fleste dukket og svømte. Det var en trøtt gjeng som kom tilbake til Tambartun kl Turen gikk deretter til byen og Vitensenteret, der mottoet er: Ikke se, bare røre. På Vitensenteret gikk barna rundt og prøvde forskjellige aktiviteter, som for eksempel pumpe opp trykk i ei flaske og sende dem opp som en rakett, sykle på "rare" sykler, lage store såpebobler, se seg i rare speil osv. Vi tok lunsjen i bakgården (medbrakt matpakker og drikke). Barna brukte god tid på å handle i den nokså spesielle butikken senteret har. Deretter gikk vi ned til Ravnkloa hvor vi måtte vente en stund på båten til Munkholmen. Det ga oss anledning De minste var både innendørs og utendørs på Tambartun lørdagen, hvor de aktiviserte seg i gymsalen, på trampoline, med ballek, tegning og forming. To av aktivitetslederne passet spesielt på de minste utover kvelden. Noen av dem slet nok litt med foreldrelengsel. Søndagen var alle både store og små samlet på formingsrommet hvor de laget forskjellige dyr, dukker etc. av svamp, gummi og piperensere. Gaver til foreldrene er viktig! Etterpå dro vi til gymsalen hvor Edvin blåste opp en stor madrass. Litt fotball ble det også tid til.

Hvem var der da Kari mistet synet?

Hvem var der da Kari mistet synet? Hvem var der da Kari mistet synet? Om retten til rehabilitering og opplæring når synet svekkes Brosjyre til hjelpeapparatet En venn av meg fortalte at hans mor på 81 år var så fryktelig lei seg, deprimert

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Førerhundskole siden 1971 Norges Blindeforbund etablerte i 1971 førerhundskole i Vestby (Østfold). Siden 1985 har skolen ligget på Bestum i Oslo. Her trener vi opp inntil 30 førerhunder

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Fra valp til førerhund

Fra valp til førerhund Fra valp til førerhund Veien fra å være en søt valp til å bli topptrent førerhund er lang og innebærer en omfattende utdannelse. Hvert år ser rundt 100 førerhundkandidater dagens lys ved våre hundeskoler.

Detaljer

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg!

Ser. mulighetene. Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Ser mulighetene Sliter du med synet? Da kan vi hjelpe deg! Det var først da jeg meldte meg inn i Blindeforbundet at jeg fikk hjelp til å finne frem i rettighetsjungelen. De kunne fortelle om hvilke hjelpemidler

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner.

GIVERGLEDE. Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 5/2001 Marie (4): Jeg kan se for deg, jeg, bestefar... Les hva som skjer med en livsglad 50-åring når synet brått forsvinner. 2 Kay Thorgrimsen

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Normalt syn: Ikke vanskelig å kjenne igjen folk på gaten når synet er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya

Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005. Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 3/2005 Da jeg våknet opp etter middagskvilen var jeg blind Edla Henriksen, Sørøya Etter 60 år i mørke skimter Edla i dag litt lys Det blåser friskt inn fra

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene

Gode råd i møte med synshemmede. Ser. mulighetene Gode råd i møte med synshemmede Ser mulighetene Å være synshemmet er ofte upraktisk. Mange blinde og svaksynte ønsker derfor hjelp i forskjellige situasjoner. Seende føler seg imidlertid ofte usikre på

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 3/2002 En fest i farger! For de fleste. Men for 90 000 nordmenn ser festen slik ut: Alle trenger hjelp når synet svikter 2 Alle trenger

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring

Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innenfor helse Læring inspirasjon mestring Rehabiliteringsleder Hilde Tuhus Sørli Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon En av- og fororganisasjon

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Opp nord Europas lengste trapp og tur til Kjerag

Opp nord Europas lengste trapp og tur til Kjerag Opp nord Europas lengste trapp og tur til Kjerag Etter å ha fått flere meldinger fra personer som ikke kunne være med på turen reiste jeg opp til Harebakken med litt uro i kroppen og følte at turen måtte

Detaljer

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen?

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen? -Giverglede Nr. 4_Evenes 24.06.02 11:43 Side 1 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2002 Med enkle midler kan hverdagen forbedres Har du noen gang tenkt på at en strikk

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET FEBRUAR 2012 Hei alle sammen Vi er på vei mot våren og vi gleder oss over at sola titter mer frem og at temperaturen stiger! Denne måneden har vi hatt karnevalsfeiring og

Detaljer

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for Hei alle sammen I oktober har vi jobbet mye med ulike formingsaktiviteter. Vi har holdt på med gips til å lage en liten forskerhule til å ha på avdelingen, vi har laget drager når den blåste som verst

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 1/2001 Jonny Bugge Persson støtter Blindeforbundets lokale arbeid i hjemfylket. Det er Else Marie Solberg veldig takknemlig for. Hun er

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016

Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplan for SFO ved Strusshamn skole 2015-2016 Årsplanen er et arbeidsredskap for personalet ved skolefritidsordningen (SFO) på Strusshamn skole. Den gir foresatte og andre informasjon om innhold og organisering

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen?

GIVERGLEDE. Med enkle midler kan hverdagen forbedres. Har du noen gang tenkt på at en strikk kan gjøre forskjellen? -Giverglede Nr. 4_Hurdal 24.06.02 11:47 Side 1 GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2002 Med enkle midler kan hverdagen forbedres Har du noen gang tenkt på at en strikk

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling

«Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling «Jeg har funnet nye kilder i meg selv» En studie av virksomme prosesser i kreativ skriving og maling Anne Helene Nordbø - prosjektansvarlig Anne Brita Thorød - veileder NAPHA oktober 2014 Ole Petter Jupskås

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016 Bli med TIL TOPPS Norges sprekeste integreringsarrangement. 3-5. juni 2016 Påmeldingsfrist: 1. mars 2016 Bli med Til Topps Tur er best sammen med andre. I år vil vi derfor invitere alle lokalforeninger

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Side 1. Medlemsinfo FREDAG 6. SEPTEMBER BLIR DET IGJEN LANDSKAMP I FOTBALL NORGE KYPROS. SE SIDE 3. NY LAYOUT PÅ NETTSIDEN SE SIDE 5.

Side 1. Medlemsinfo FREDAG 6. SEPTEMBER BLIR DET IGJEN LANDSKAMP I FOTBALL NORGE KYPROS. SE SIDE 3. NY LAYOUT PÅ NETTSIDEN SE SIDE 5. Side 1 Nr.2.2013 INNHOLD: Side 1 Invitasjon til Vårtreff og fotballkamp Grasrotandel. Side 2 Lederen, Invitasjon Vårtreff 1. Juni. Side 3 Årsmøte m/ bilder Fotballkamp 6/9. INNBYDELSE TIL VÅRTREFF OG FOTBALLKAMP

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner et lite sug i magen nesten før hun åpner øynene. Hun har gledet seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annerledes enn alle andre dager. En stor bursdag der alle er invitert, tenker Mina,

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

GIVERGLEDENR. 3. Har han noen fremtid i et fattig land? TARA ER 5ÅR OG BLIND. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere

GIVERGLEDENR. 3. Har han noen fremtid i et fattig land? TARA ER 5ÅR OG BLIND. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere GIVERGLEDENR. 3 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere TARA ER 5ÅR OG BLIND Har han noen fremtid i et fattig land? Mars 2000: Sterkt svaksynt og hjelpeløs Oktober 2003: Butikkeier med råd til

Detaljer

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001. Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger...

GIVERGLEDE. Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001. Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger... GIVERGLEDE Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds givere Nr 4/2001 Erik Bye: Det begynte med at jeg ikke så fyret fra båten lenger... 2 Erik med sin gode og trofaste venn gjennom tolv år. Livsglade

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer