DIREKTORATET FOR SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP (DSB)

Transkript

1 Nynorsk

2 [2]

3 DIREKTORATET FOR SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP (DSB) DSBs ansvar på samfunnstryggleiksområdet omfattar nasjonal, regional og lokal tryggleik og beredskap, brann- og eltryggleik, industri- og næringslivstryggleik, farlege stoff, og produkt- og forbrukartryggleik. DSB har ansvar for Sivilforsvaret. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. [3]

4

5 DSBs VISJON OG VERKSEMDSIDÉ «Eit trygt og robust samfunn der alle tek ansvar» DSB skal ha oversikt over risiko og skadefare i samfunnet. Direktoratet skal vere pådrivar i arbeidet med å førebygg je ulykker, kriser og andre uønskte hendingar, og skal sørg je for god beredskap og effektiv ulykkesog krisehandtering. Dette omfattar: systematisk å identifisere og synleggjere risiko, skadefare og beredskap i samfunnet å vere ein tydeleg og leiande pådrivar og samarbeidspart innan samfunnstryggleik og beredskap å arbeide for at systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid blir lagt til grunn i den førebygg jande innsatsen å styrkje den nasjonale beredskapen og krisehandteringsevna å leie og vidareutvikle Sivilforsvaret som statleg forsterkingsressurs å leie og vidareutvikle fagområdet brann og redning å ta hand om norske interesser og forpliktingar på samfunnstryggleiksområdet i internasjonale samarbeidsorgan [5]

6 [6]

7 ANSVARSOMRÅDE NASJONAL TRYGGLEIK DSB støttar Justis- og beredskapsdepartementet i samordninga av samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet i Noreg. Dette inneber blant anna å utarbeide eit nasjonalt risikobilete, å planleggje og gjennomføre øvingar og andre tiltak på samfunnstryggleiksområdet. DSB fører tilsyn med beredskapsarbeidet i departementa på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet. DSB systematiserer og analyserer statistikk, funn frå tilsyn og annan informasjon for å medverke til kunnskap på samfunnstryggleiksområdet generelt og innanfor dei områda der DSB er fagstyresmakt. LOKAL OG REGIONAL TRYGGLEIK DSB tek hand om etatsstyringa av fylkesmennene på samfunnstryggleiksområdet. DSB samarbeider med andre fagetatar for å medverke til at fylkesmennene følgjer opp samfunnstryggleiksarbeidet på ein heilskapleg måte innan både førebygging og beredskap. DSB arbeider for at regionale og lokale styresmakter følgjer opp den kommunale beredskapsplikta gjennom å tilpasse planar og tiltak til ulike utfordringar i eit langsiktig perspektiv, og ha ein god beredskap for å handtere uønskte hendingar. [7]

8 NASJONAL BRANNSTYRESMAKT Brann- og redningsvesenet i Noreg er eit kommunalt ansvar. DSB er nasjonal brannstyresmakt og gir føringar for brannvern overfor befolkning, verksemder og kommunar. Verkemidla som DSB nyttar er regelverk, tilsyn, informasjon og rettleiing. DSB organiserer eller legg rammer for nasjonale støtteressursar på brannområdet, slik som skogbrannhelikopter, leiingsstøtte ved store skogbrannar og redningsinnsats til sjøs. NASJONAL ELTRYGGLEIKSSTYRESMAKT DSB er forvaltningsstyresmakt for tryggleiken ved elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Ansvaret gjeld også elektromedisinsk utstyr ved sjukehus og elektriske anlegg på skip under norsk flagg og flyttbare innretningar til havs. DSBs tilsyn med eltryggleiken omfattar både installasjon og drift av elektriske anlegg. DSB legg føringar på det lokale elektrisitetstilsyn (DLE), som fører tilsyn med blant anna private heimar. DSB har også ansvar for marknadskontroll av elektriske produkt. [8]

9 INDUSTRI- OG NÆRINGSLIVSTRYGGLEIK TRYGGLEIK VED HANDTERING AV FARLEGE STOFF DSB er nasjonal fag- og tilsynsstyresmakt for all handtering av brannfarlege, reaksjonsfarlege, trykksette og eksplosjonsfarlege stoff, og for transport av farleg gods på veg og jernbane. DSB jobbar på fleire arenaer og med eit breitt spekter av førebyggjande verkemiddel for at handteringa av farlege stoff skal skje utan uhell, og for at stoffa ikkje skal komme på avvegar eller i urette hender og bli misbrukte til kriminelle handlingar. DSB koordinerer styresmaktene sitt arbeid etter storulykkeforskrifta, for å førebygg je og avgrense konsekvensane av store ulykker i verksemder som nyttar farlege kjemikaliar. SIVILFORSVARET Sivilforsvaret er den viktigaste statlege forsterkingsressursen som støttar nødetatane (politi, brann- og redningsvesen, helsevesen) og andre styresmakter ved behov. Kvart år har Sivilforsvaret om lag 200 oppdrag, blant anna ved skogbrannar, flaumar, oljeutslepp og leiteaksjonar. Sivilforsvaret yter også materiellbistand. Sivilforsvaret inngår i atomberedskapen i landet. I ein krigssituasjon skal Sivilforsvaret ta hand om oppgåver for å verne befolkninga, som drift av tilfluktsrom og varsling av befolkninga med tyfonanlegg (sirener). [9]

10 [10]

11 TRYGGLEIK I KVARDAGEN DSB forvaltar regelverk innan brann- og eksplosjonsvern, eltryggleik og produkttryggleik som gjeld tryggleiken til den enkelte i kvardagen. I tillegg er DSB fag- og tilsynsstyresmakt for tryggleik ved ei rekkje forbrukartenester. DSB jobbar aktivt for at dei som tilbyr produkt og forbrukartenester skal følgje dei tryggleikskrava som er sette i regelverket. Vidare arbeider DSB for å tydeleggjere ansvaret den enkelte har for brann- og eltryggleiken i eigen heim, og for at den enkelte skal få betre forståing for risikoen ved bruk av ulike produkt. DSB jobbar også for at den enkelte skal ha god informasjon om risikoforhold i samfunnet og om kva ein skal gjere under og etter ei krise. I tillegg arbeider DSB for at befolkninga skal forstå kor nødvendig det er å ha ein viss beredskap for uventa hendingar sjølv, for eksempel ved bortfall av straum og vatn for ein kortare periode. [11]

12 OPERATIV STØTTE Samordning Under kriser skal DSB støtte Justis- og beredskapsdepartementet i den samordningsrolla departementet har. DSB skal samanstille og analysere informasjon frå fylkesmennene, involverte etatar og internasjonale nettverk til Justis- og beredskapsdepartementet. Forsterking DSB skal medverke med forsterkingsressursar og personell til støtte for den styresmakta som har ansvar for handteringa av ei krise. Eksempel på dette er den nasjonale nettportalen kriseinfo.no, Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Fagleg rådgiving DSB medverkar med analyse- og evalueringskompetanse og med kompetanse innanfor områda øvingar og beredskapsplanlegging, krisestøtteverktøy, informasjonsberedskap og krisekommunikasjon. DSB medverkar òg med ressursar på eigne forvaltningsområde, som farlege stoff og eltryggleik, til støtte for den styresmakta som har ansvar for handteringa av ei krise. [12]

13 INTERNASJONALT ARBEID Gjennom arbeidet i internasjonale organisasjonar som EU, FN og NATO sikrar DSB norske interesser i utviklinga av regelverk knytte til produktog eltryggleik, transport av farleg gods og handtering av farlege stoff. Vidare sikrar DSB norske interesser og forpliktingar på samfunnstryggleiksområdet i internasjonale samarbeidsorgan og yter bistand internasjonalt ved katastrofar. DSB deltek med ekspertar når EU, FN eller NATO assisterer ved sivil krisehandtering og beredskap, og er nasjonalt kontaktpunkt for desse organisasjonane ved førespurnader om norsk bistand. DSB samarbeider med fleire europeiske land gjennom ulike EØS-finansierte prosjekt. DSB er òg nasjonalt kontaktpunkt for FNs arbeid med strategi for førebygging av naturkatastrofar, og deltek i bilateralt samarbeid for førebygging av humanitære katastrofar i samarbeid med Utanriksdepartementet. I samarbeid med Utanriksdepartementet har DSB også ståande beredskap for humanitær innsats, primært i regi av FN. DSBs inter nasjonale støttekonsept for humanitær innsats (Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support) blir lagt til rette av Sivilforsvaret, gjennomført med frivillig personell og finansiert av Utanriks departementet. DSB medverkar også aktivt til NATOs sivile beredskapsarbeid. [13]

14 [14]

15 LOVGRUNNLAGET DSB forvaltar desse lovverka med tilhøyrande forskrifter: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farleg stoff og om brannvesenets redningsoppgåver (brann- og eksplosjonsvernlova) Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynslova) Lov om kontroll med produkt og forbrukartenester (produktkontrollova) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile vernetiltak og Sivilforsvaret (sivilvernlova) Andre relevante heimlar for DSBs arbeid: Kongeleg resolusjon av 15. juni 2012 om departementa sitt arbeid med samfunnstryggleik og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehandtering Kongeleg resolusjon av 24. juni 2005 om DSBs generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktivitetar, objekt og verksemder med potensial for store ulykker Forskrift om tiltak for å førebyggje og avgrense konsekvensane av storulykker i verksemder der farlege kjemikaliar førekjem (storulykkeforskrifta) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og tryggleiksarbeid (internkontrollforskrifta) [15]

16 DSBs ORGANISASJON (per oktober 2012) Analyse og nasjonal beredskap Sivilforsvar Brann og redning Internasjonal eining Operasjon, plan og samordning Kompetanse og rapportering Analyse Logistikk og vern Beredskap, redning og nødalarmering Dokumentasjon Kompetanse og tenesteplikt Førebygging Beredskap og krisehandtering Regional og lokal tryggleik Noregs brannskule Nasj. utd.senter for samf.tryggl. og beredskap Kommunalt brann- og redningsvesen Sivilforsvarsdistrikt Nødnettprosjektet Fylkesmannsembeta [16]

17 Direktør Direktørstaben Eltryggleik Næringsliv, produkt og farlege stoff Administrasjon Kommunikasjon HR Elektriske produkt Risikoverksemder Arkiv og bibliotek Elektriske anlegg Farlege stoff og transport av farleg gods IKT Tilsynsregion Aust-Noreg Produkt og forbrukartenester Eigedom, anskaffingar og drift Tilsynsregion Sør-Noreg Næringslivets tryggleiksorg. Økonomi Tilsynsregion Vest-Noreg Tilsynsregion Midt-Noreg Tilsynsregion Nord-Noreg Det lokale eltilsynet [17]

18 DSB SOM ORGANISASJON DSB har totalt rundt 600 tilsette. Av desse er 240 ved hovudkontoret i Tønsberg. Dei andre arbeider i tilsynsregionane for eltilsyn, skulane og Sivilforsvaret. Dei fem tilsynsregionane for eltilsyn held til i Harstad, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Oslo. DSBs skular er Noregs brannskule i Tjeldsund i Nordland, Nasjonalt utdanningssenter for samfunnstryggleik og beredskap i Asker i Akershus og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum i Oppland. Sivilforsvaret er organisert i 20 distrikt, hovudsakleg inndelte etter fylkesgrensene. Det er omtrent 220 fast tilsette, og cirka tenestepliktige, fordelte på 135 operative einingar. [18]

19 [19] [19]

20 Design: Dinamo. Foto: Kai Myhre DSB Rambergveien 9 Postboks Tønsberg Tlf: Faks: postmottak@dsb.no _ no dsb _ norge dsbnorge [20] HR 2228 ISBN Oktober 2012