bransjen Mer og mer fugl og halal ved Kalbakken Kjøtt

Transkript

1 bransjen F Milliontrekk for skitne slaktedyr Landbruksmelding uten nyheter Burgerjafs for Espeland intervjuet: Danish Crown Mer og mer fugl og halal ved Kalbakken Kjøtt

2 MatPrat Den raske veien til spennende hverdagsmiddager! Mennesker er vanedyr, og sjeldent kommer dette bedre frem enn ved middagsbordet. Selv på gode dager tyr vi ofte til gamle slagere; middagsretter alle tolerer, enkle, raske og ikke for dyre. Dette er forståelig, men inspirasjonen er ikke langt unna. På matprat.no fi nner du nå mange gode forslag til ukesmenyer som passer for hele familien. Der fi nner du også enkle tips som sparer tid på middagslagingen og gir mer tid til Huskeliste! Svinekoteletter Nakkekoteletter Kjøttdeig av svin, inntil 10 % fett Kjøttdeig av kylling, inntil 10 % fett Kyllinglår, ferdiggrillede Røkte kjøttpølser Grillpølser Wienerpølser VISES PÅ TV KOTELETTER VISES PÅ TV KYLLINGLÅR TIKKA å spise og nyte maten sammen med familien. KAMPANJEPERIODE: I uke 7 9 står de raske, enkle og gode middagsrettene i fokus hos MatPrat. Vi kjører fi lmer som viser hvordan selv de raskeste middagene kan bli gode, og presenterer raske middagstips i ukesmenyer både på matprat.no, i nyhetsbrev og annonser. Fyll kjøledisken din med kyllinglår, koteletter, pølser og kjøttdeig av alle slag, og lær kundene dine at rask middag også kan være spennende middag! MEDIA/UKE TV Internett Mobil

3 innhold 3 Lederkommentaren 4 Gjestekommentaren 5 Nyheter 10 Forutsetningene for markedsregulering i kjøttsektoren er blitt betydelig endret de siste årene og det blir stadig vanskeligere å finne avgjørende argumenter for dagens ordning. Men det finnes alternativer. 12 Regjeringens nye landbruksmelding er blitt et godt oppslagsverk, men den gir få eller ingen nye signaler om veien videre for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri Ådne Espeland i Rogaland har sikret seg kontrakt på levering av hamburgere, pizzatopping og kjøttpålegg til en verdi av 500 millioner kroner over tre år til Innkjøpsgruppen dyr passerte storfelinja ved Slakthuset Eidsmo Dullum i fjor. Slakteriet opplevde økning også i småfeslaktingen. Og daglig leder Rune Dullum nærer ingen bekymring overfor samarbeidet mellom Grilstad og Fatland i Midt Norge. 18 Kalbakken Kjøtt var en av fire nye bedrifter i KLF-familien i fjor. Bedriften forsyner ni av 10 indiske restauranter i Oslo-området med kylling og bedriften er spesialist på halal. 20 Når verdens nest største slakteriselskap, Danish Crown, kommuniserer med omverdenen, dreier kommunikasjonen seg fortrinnsvis om mat. Kjøtt snakkes det egentlig ikke så mye om Leiv Vidar vil gjerne legge om hele fabrikken til økologisk produksjon. Men bare for å forsyne én bensinstasjonkjede med økologiske pølser, trengs det ti ganger så mange økologiske griser som det finnes i hele Norge i dag Etter at det nå er tillatt å vaksinere slaktegris mot rånelukt i stedet for å kastrere dem, får slakteriene ekstra utfordringer Jushjørnet 28 KLF-nytt 36 Kjøttkryss 1

4

5 Milliontrekk for skitne slaktedyr Landbruksmelding uten nyheter Burgerjafs for Espeland intervjuet: Danish Crown redaktørens spalte 2012 uten matproduksjonsavgift Vi skriver 2012 og det er på sin plass (litt forsinket riktignok) å ønske både lesere, ledere og ansatte i norske kjøttbedrifter et riktig godt nytt år. Og selvsagt inkluderer vi leverandører til og kunder av landets mange kjøttbedrifter. Det er grunn til både å håpe og tro at 2012 blir et år der kjøtt og kjøttprodukter (og selvsagt også egg) fra norske bedrifter blir etterspurt både i dagligvare- og storhusholdningsmarkedet. Og at bransjen oppnår en pris som er nødvendig for å kunne drive forsvarlig. Men det er skjær i sjøen i så måte. Spørsmål fra flere av bransjens bedrifter tyder nemlig på at enkelte kunder, bl.a. i dagligvaresegmentet, har bedt kjøttbedrifter om å få redusert sin netto innkjøpspris tilsvarende bortfallet av matproduksjonsavgiften. Denne avgiften, som har vært en brukerfinansiering av Mattilsynet, ble tatt bort fra årsskiftet. Avgiften er i jordbruksoppgjøret gitt videre til bonden ved at målpris er økt tilsvarende bortfallet i matproduksjonsavgiften. Saken er at fellesskapet, over statsbudsjettet, nå betaler en større andel av kostnadene ved Mattilsynet. Det er bonden som sparer denne avgiften og får tilsvarende bedre betalt. Slakteriet derimot, som til nå har krevd inn og betalt avgiften til Mattilsynet, har ikke fått redusert sine råvarekostnader. Det innebærer selvsagt at kostnadene i den videre verdikjede fram til forbruker heller ikke blir redusert. I lys av dette er det viktig at kjøttbransjens bedrifter avviser kravet om reduserte priser, med den begrunnelse at matproduksjonsavgiften er historie. Hvordan Staten finansierer sine økte kostnader til Mattilsynet vites ikke i skrivende stund. Det er nærliggende å tro at økt merverdiavgift på mat kan være et alternativ. Siden 2005 er den lave mva-satsen for mat økt med fire prosent. Det betyr at mat/kjøtt for forbrukeren har blitt dyrere og forskjellen i pris mot grensebutikker øker. Med et økende overskudd av gris ligger det an til at enkelte bønder må sette av litt av den reduserte matproduksjonsavgiften og i stedet sende den av gårde som omsetningsavgift. Det er viktig å påpeke at matproduksjonsavgiften ikke har vært en del av vareprisen tidligere. Derfor kan det bli en pedagogisk utfordring å overbevise kunder om dette, men skal man unngå å komme skjevt ut av hoppet marginmessig med tanke på 2012, er det svært viktig at så skjer. Marginene var også i fjor sterkt presset og bransjen behøver hver eneste overskuddskrone med tanke på fornyelse og produktutvikling. abonnementservice Kjøttbransjen c/o DB Partner as Postboks Bekkestua ansvarlig redaktør: Per A. Sleipnes telefon oslo: telefax oslo: mobiltelefon: e-post: ipas@kjottbransjen.no postadresse: Fred Olsens gate 5, 0152 Oslo besøksadresse: Fred Olsens gate 5, 3. etasje 0152 Oslo design/ombrekning: Morten Hernæs mobiltelefon: Gruppen trykk: 07 Gruppen annonser: A2media Anita Madshus mobiltelefon: fax: e-post: anita@a2media.no web: abonnement: kr 630, pr år medarbeidere: kr 430, pr år bransjen bransjen F Innspill fra flere av bransjens bedrifter tyder på at enkelte kunder, bl.a. i dagligvaresegmentet, har bedt kjøttbedrifter om å få redusert sin netto innkjøpspris tilsvarende bortfallet av matproduksjonsavgiften. Mer og mer fugl og halal ved Kalbakken Kjøtt Stor aktivitet ved Kalbakken Kjøtt. Fra venstre Trude Reitan og daglig leder Inderjeet Singh. foto: per a. sleipnes 3

6 gjestekommentaren Myter står for fall Av Ernst A. Eik, adm. direktør i Prima Gruppen Vi hører ofte at «fornuftige» bønder må tenke langsiktig, og derfor må levere til samvirket. Men hva er langsiktig? Er det tre år, 10 år, 20 år, eller mer? Og hva er fordelene? De siste årene har bøndene som leverer slaktet sitt til andre enn kjøttsamvirket, fått bedre betalt for leveransene sine. De har altså skaffet bedriften sin et bedre resultat enn de ellers ville gjort. Og ti år er et relativt langt løp. Mye tyder dessuten på at det samme vil skje de neste ti årene. Vi skal i alle fall arbeide hardt for at det skal bli slik. Økt anseelse for produktene, riktig pris, nytenking og offensiv holdning er viktige elementer. Vi lykkes selvsagt ikke med alt, men ingen skal være i tvil om at vi prøver. Det er i vår interesse at bonden får en tilfredsstillende avkastning i bedriften sin. Vi møtes av mange rare argumenter. Prima Gruppen har kjøpt en aksjepost i Helgeland Samvirkeslakteri i Brønnøysund. Da sier noen (få) at vi går inn der det er gode forhold for landbruket og det er lett å drive inntransport og slakteri. Ja vel? Hvis det er en fordel å drive i Brønnøysund, hvorfor valgte da Nortura å trekke seg ut? De som sto på og sikret videre drift i Brønnøysund etter Nortura (og det var ikke oss) har bidratt til å opprettholde et lokalt alternativ. Det sørger for kortere inntransport for slaktedyrene, og det bidrar til lokal aktivitet og lokale arbeidsplasser og bedre betalt for produsentene! Er det ikke det vi ønsker? Haavind_1/4s_B_Matindustrien:Layout Page 2 Lignende argumentasjon hører vi i Rogaland. Vi har plassert oss på Jæren. Selvsagt! Vi er rogalendinger, og vi bør være der mange av produsentene og slaktedyra er. At Nortura ikke ønsker å være på Jæren, er uforståelig. De velger å drive slakteri på Forus, som er midt i de tjukkeste forretnings- og boligområdene i trafikkaoset i Stavanger. Er det framtida? Hvor er langsiktigheten i det? Og hvor har de plassert hovedkontoret sitt? Jo, midt i Oslo, blant et økende antall boligblokker. Samvirket urbaniserer og sentraliserer, mens vi blir igjen på de små plassene og på bygda. Bedriftene som er knyttet til KLF har sammen gitt en mottaksgaranti. Produsenter over hele landet er sikret avsetning for slaktet sitt. Det er derfor ikke slik som noen liker å framstille det, at det er samvirket som sikrer gardsdrift over hele landet, og gir produsentene mulighet til å levere. Mange ynder å skille samvirkeselskap fra aksjeselskap, nesten som om det gjaldt offentlig i forhold til privat virksomhet. For de som er i tvil, samvirkeselskaper er også «private» selskaper som skal sikre eierne økonomiske fordeler. At de ikke alltid klarer det, er en annen sak. Det kan skyldes at samvirkeformen ofte fører til sterk administrasjonsstyring, med tilhørende fordeler for ledelse og ansatte. Og da forsvinner gjerne bidraget som skulle gå til eierne. Markedsregulering er også omfattet av myter. Jeg mener det er viktig å ha en godt fungerende markedsregulering for norske landbruksprodukter. Derfor burde det være et frittstående organ som hadde dette viktige ansvaret. Nå er det gitt til en av markedsaktørene. Selv om det gjøres mye godt arbeid på dette området, ser vi også at regulator av og til «faller for fristelsen» til å bruke fellesansvaret til eget beste. Det er ikke næringen tjent med. Systemet er overmodent for revisjon. Det ville norsk landbruk tjent på, ikke minst produsentene som skal betale for ordningen. Myter blir ikke sannere om de gjentas ofte! Det er i vår interesse at avkastning i bedriften sin. bonden får en tilfredsstillende jobbe for vs jobbe med Med mer enn 120 advokater er Haavind et av Norges største advokatfirmaer. Vi dekker alle forretnings - juridiske og offentligrettslige områder. Ved komplekse oppdrag, setter den ansvarlige partneren sammen et team i tråd med den konkrete problemstillingen. Vår erfaring er at de aller beste løsningene kommer når kundene selv er tett involvert i arbeidet. Velkommen inn i teamet! Løsninger finnes 4 Kontaktpersoner: Nina Melandsø E: n.melandso@haavind.no Marie Vaale-Hallberg E: mvh@haavind.no T:

7 nyheter Ni millioner i trekk for skitne slaktedyr Storfe som leveres til norske slakterier ser ut til å bli stadig mer skitne. Norske bønder gikk i fjor glipp av mer enn ni millioner kroner som følge av skitne storfe. Det er slakteriene som iverksetter trekk på oppgjørspris når okser, kyr og småfe kommer nedmøkket til slakteriet for slakting. Siden trekkordningen ble innført i 2000, har utviklingen vært lite hyggelig. Og det handler både om dyrevelferd og mattrygghet når dyr blir sendt til slakteriet med store mengder møkk og skitt på kroppen. Økning Når det gjelder kostnader for bonden for leverte skitne storfe, så utgjorde det i 2011 hele 9,2 millioner kroner. Det er en økning på rundt to millioner kroner i forhold til Fra 2009 til 2010 lå det omtrent stabilt ca. 7,3 millioner kroner hvert av årene. Trekksatsene har vært de samme siden i Trekk for skitne småfe utgjør ikke mer enn ca kroner, mens småfe slaktet med ulla på, utgjør et trekk på 3,9 millioner kroner. Uheldig Vi er selvsagt ikke tilfredse med tingenes tilstand på dette området. Og vi har en sterk mistanke om at mange slakterier ser gjennom fingrene og lar for mange slaktedyr passere uten å trekke bonden. Det er svært uheldig. Trekkordningen, som hele bransjen har blitt enig om å gjennomføre, er avhengig av at alle slakteriene samvittighetsfullt følger opp. Mye tyder derfor på at problemet kan være større enn det som fremkommer av tallene, sier fagsjef Ole-Johan Røtterud (bildet) i Animalia. Han reiser rundt til norske slaktereier for å sjekke at trekkordningen blir fulgt opp. Omdømme på spill På KLFs slakterimøte nylig, med de fleste KLFslakteriene tilstede, ga han et riss av tingenes tilstand akkurat nå. Røtterud peker på at det i ytterste konsekvens handler om slakterienes omdømme når det gjelder praktiseringen av trekkordningen. Ordningen må brukes likt av alle, slik at alle her tillit til den. Det er grunnleggende. De siste årene har ikke trekksatsene økt og de er nå på 400 kroner for kategori 1 og 900 kroner for kategori 2, sier han. Dystert? Er situasjonen like dyster når det gjelder småfe? Vanskelig å vurdere. Trekksatsene er nå 120 kroner pr. dyr. Vi ser at enkelte slakteri trekker mer enn andre, men her er det vel noen kompensasjonsordninger som gjør at bonden ikke taper noe. Alle storfe og småfe bør være reine til enhver tid, hele livet gjennom! Det er utgangspunktet for det arbeid som gjøres på dette feltet, sier Røtterud. 5

8 nyheter Idsøe-pølser til Scandic-hotellene Scandic Hotels har inngått en pølseavtale med A. Idsøe kjøtt- og pølseforretning i Stavanger. PAKKEMKINER Idsøe er kjent for å levere kjøttprodukter av meget høy kvalitet til de beste restaurantene i Norge. Samarbeidet med Idsøe vil være med på å heve standarden ytterligere på maten hos Scandic Hotels. Samarbeidet feires blant annet med en spesiallaget Idsøe-pølse for alle Scandic-hotellene i Norge. Nortura trekker anken på kylling-dom Nortura trekker anken til lagmannsretten om striden rundt avtaleverket til Nærbø Kyllingslakt. Dermed er Jærkylling sikret trygge leveranser av kyllingråvare til foredlingsanlegget. Nortura tapte første runde i tingretten, men har nå altså bestemt seg for ikke å gå videre med saken. Etter dommen som falt i Jæren tingrett i februar 2011, inngikk Nortura og Jærkylling et forlik i juni. Dette forliket har ikke trådt i kraft fordi Konkurransetilsynet ikke har avsluttet sin behandling av saken om det tidligere samarbeidet i det felleseide Nærbø Kyllingslakt på Hå i Rogaland. Nortura ønsket å komme seg ut av dette samarbeidet og forsøkte i den forbindelse å koble inn Konkurransetilsynet. Partene har kommet frem til en løsning i påvente av at det fremforhandlede avtaleverk skal tre i kraft. Derfor er det unødvendig bruk av ressurser å gjennomføre ankeforhandlingene når vi har et forlik på bordet, sier kommunikasjonsdirektør Nina Sundqvist i Nortura SA. I Jærkylling er man tilfreds med at Nortura nå har besluttet og ikke anke. Dette bekrefter at vår oppfatning i denne saken hele tiden har vært den riktige. For oss er det altoverskyggende nå at vi er trygget råvarene vi er avhengig av og at vi kan fortsette å bygge opp vår egen produsentmasse, sier daglig leder Halstein Bøe (bildet) i Jærkylling. Foredlingsbedriften forbruker nær kylling pr dag og det utgjør mer enn 90 prosent av alt kyllingslakt ved Nærbø Kyllingslakt. BEGERFORSEGLERE DYPTREKKERE KAMMERMKINER KRYMPELINJER 6 Nordic Supply System 6260 SKODJE Tel: Mail: adm@nordicsupply.no

9 nyheter Rekordstor kjøttimport i desember Importen av kjøtt i årets siste måned i 2011 ble rekordstor. Særlig storfe der importen i desember i fjor ble høyere enn noen gang tidligere i en julemåned. Storfeimporten kom i desember 2011 opp i godt og vel 1115 tonn. 252 tonn storfekjøtt kom inn via administrativt nedsatt toll, mens 740 tonn fant veien inn i landet gjennom restene av den såkalte SACU-kvoten (afrikansk kjøtt). Også restene av en WTO-kvote inngikk i totalimporten for desember For året som helhet ble det importert vel tonn storfekjøtt. På grunn av høy ribbeimport på tampen av 2011, ble det tatt inn vel 642 svinekjøtt i desember måned i fjor. Totalt ble det i 2011 importert i overkant av 1500 tonn svinekjøtt. For lam/sau økte importen i fjor i forhold til året før. 203 tonn ble tatt inn på adm. nedsatt toll i november og desember. Totalt ble det importert vel 1541 tonn kjøtt av lam/sau i For spekk og småflesk er importbildet ganske annerledes. Importen i fjor ble nær halvert i forhold til Småflesk importeres praktisk talt ikke lenger og spekk blir kun importert med tanke på spekepølser. For hele året kom importen opp i beskjedne 725 tonn. Importstatusen for egg i fjor var nokså stabil i forhold til tidlligere år. Totalt 1478 tonn og 159 tonn i desember. Nina Sundqvist ny direktør for Matmerk Styret i Matmerk har ansatt Nina Sundqvist (bildet) som ny administrerende direktør for Matmerk etter Ola Hedstein. Sundqvist kommer fra stillingen som kommunikasjonsdirektør i Nortura hvor hun har vært i syv år. Her har hun hatt ansvar for konsernets krise- og endringskommunikasjon. Å arbeide for norsk kvalitetsmat og norsk matkultur er et privilegium, og jeg ser fram til å profilere en helnorsk verdikjede sammen med dyktige kolleger i Matmerk, sier den påtroppende lederen, på matmerk.no 7

10 nyheter Stabil kjøttproduksjon Det ble kontrollert tonn kjøtt i 1. halvår Det er en økning på 900 tonn, eller 0,6 prosent, i forhold til samme periode året før. Av det kontrollerte slaktet 1. halvår i 2011, utgjorde svinekjøtt tonn, fjørfekjøtt tonn, storfekjøtt tonn og sauekjøtt 3600 tonn. Halseth ny fabrikksjef på Malvik Sondre Halseth (40) overtar fra nyttår som leder for Nortura Malvik etter Knut Aursand. De to ble ansatt samtidig i 2009 for å lede fabrikken i oppstartperioden, med Aursand som fabrikksjef og Halseth som driftssjef. Sammenliknet med 1. halvår 2010 har slakt av storfe og fjørfe endret seg lite, mens produksjonen av svinekjøtt har økt med 1300 tonn, eller to prosent. Aursand fortsetter som konsulent, med ansvar for å følge opp saker knyttet til ferdigstillelse av anlegget. Kraftig økning i kjøttbeslagene Beslaget av smuglerkjøtt i 2011 økte med 50 prosent i forhold til året før. Totalt ble drøyt 42 tonn kjøtt beslaglagt på våre grensestasjoner i f jor. Mesterparten av dette kjøttet, nær 25 tonn, ble beslaglagt på Svinesund. Det største enkeltbeslag i fjor var på 1,5 tonn på Svinesund og det skjedde i desember. Rekordåret for kjøttbeslag var 2007 da hele 53 tonn smuglerkjøtt ble beslaglagt på en av våre grensestasjoner. De to tre Samarbeid mellom Mattilsynet og Matmerk Mattilsynet har nå godkjent Matmerks kvalitetssystem, KSL, som nasjonal retningslinje for bondens egenkontroll. Mattilsynet og Matmerk har signert en samarbeidsavtale som innebærer at norske bønder som følger KSL tilfredsstiller myndighetenes krav til egenkontroll av virksomheten Egenkontroll ved hjelp av KSL bidrar til at bonden holder kontroll på hygiene, HMS, dyre- og plantehelse og dyrevelferd. KSL er også et av hovedkriteriene for de snart 1100 merkede NYT NORGE-produktene. Samarbeidsavtalen mellom årene som fulgte var beslagene mindre. Smuglerkjøttet kommer i stor grad fra Øst Europa og det fraktes som regel i biler uten noen form for kjølesystem. Dette kjøttet, i hovedsak myntet på restauranter på Østlandet, kan derfor være direkte helsefarlig. Kjøttet som blir beslaglagt går til forbrenning. Mattilsynet og Matmerk innebærer også utveksling av informasjon og et faglig samarbeid for å sikre effektivt tilsyn med matproduksjonen. Formålet med avtalen er også å legge til rette for et risikobasert tilsyn på norske gårder. 8 Nortura-anlegget i Ålesund er solgt Nortura har solgt slakterieiendommen i Ålesund for 57 millioner kroner. Umoe Eiendom og Ålesund Kommunale Eiendom KF har kjøpt hver sin halvpart av den kvadratmeter store tomten med en bygningsmasse på kvadratmeter for 57 mill. kroner. Eiendommen ble overtatt av de nye eierne 6. januar. Forslag til ny reguleringsplan er under utarbeidelse

11 nyheter Importbehovet for storfe er fordoblet Prognoser fra Nortura Totalmarked viser at importbehovet for storfekjøtt har doblet seg på to år. I 2010 ble 8,5 prosent av alt storfekjøtt som ble forbrukt i Norge importert, mens i år er behovet over 16 prosent. Uten nye politiske tiltak vil underdekningen av norsk storfekjøtt øke, og det vil bli vanskeligere for norske forbrukere å finne norske biffer i butikkene, sier direktør Hans Thorn Wittussen i Nortura totalmarked. Årsaken er flere, men en viktig faktor er at bøndene har holdt igjen dyrene for å kunne produsere melk til smør i stedet for å sende dem til slakt. Dette har allerede ført til mangel på enkelte kjøttprodukter av storfe i butikkene. kniver og stål Vi tilbyr et stort utvalg av kniver og stål fra: Frosts, Victorinox og Dick. vernehansker Vernehansker med god komfort og sikkerhet. Leveres også med lang mansjett. støvelvaskere Fra enkle støvelvaskere til avanserte hygienesluser. vikan hygienesystemer Et omfattende sortiment av profesjonelle rengjøringsredskaper. Leveres i 5 farger. Flataker ny leder i Tyr Oddbjørn Flataker (bildet) er ansatt som ny daglig leder i storfeorganisasjonen. Han tiltrådte stillingen 15. januar. 61-åringen fra Stange i Hedmark kom fra stillingen som seniorrådgiver i Grilstad, og har tidligere vært fabrikkdirektør samme sted og tidligere også administrerende foto jan arve kristiansen, geno / direktør i SPIS og SPIS Norge. Han har også bakgrunn som disponent i Vest-Ro Slakteri og som produksjonssjef ved Nordmøre og Romsdal Slakteri. Tyr er en landsomfattende medlemsorganisasjon for norske storfekjøttprodusenter. Lagets målsetting er å arbeide for å fremme kjøttproduksjon med kjøttfe, og videre arbeide for å skape forståelse for denne driftsformen hos andre organisasjoner, myndigheter og andre samfunnsgrupper. garderobe- og sluseinnredning Slusene utstyres med skap, knagger, håndvasker, sålevaskere, skooppheng mv. driftsmateriell og utstyr Vår produktkatalog gir deg oversikt over Norges bredeste utvalg av driftsmateriell til næringsmiddelindustrien. Produktspekteret dekker alt fra personalutstyr til analyse- og laboratorieutstyr. Har du ikke motatt vår nye katalog, kontakt oss! 9 :

12 næringspolitikk Alternativer til tradisjonell markedsregulering OSLO: Forutsetningene for markedsregulering i kjøttsektoren er blitt betydelig endret de siste årene og det blir stadig vanskeligere å finne avgjørende argumenter for dagens ordning. Og alternativene finnes. Av Per A. Sleipnes 10

13 næringspolitikk bør vurderes Slik oppsummerer direktør Ivar Pettersen i NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning) det analysearbeid han og tre andre NILFansatte har utført i forbindelse med rapporten om markedsregulering i kjøttsektoren. Rapporten reiser spørsmål knyttet til verdien av reguleringsordningene og den ble høyaktuell i forbindelse med pinnekjøtt- og smørmangel helt på tampen av Overproduksjonskriser Og Ivar Pettersen innser at markedsreguleringen for kjøtt og egg er en studie verdt. Markedsreguleringen ble innført som et resultat av overproduksjonskriser på 20 og 30 tallet. Den er med andre ord ikke tilpasset underskuddssituasjoner som vi opplevde i forbindelse med mangelen på smør og pinnekjøttråstoff før jul. Det er svært vanskelig å sentralregulere et marked som beveger seg mellom overskudd og underskudd, sier Pettersen. J ikke tilpasset: Markedsreguleringen ble innført som et resultat av overproduksjonskriser på 20 og 30 tallet er ikke tilpasset underskuddssituasjoner som vi opplevde i forbindelse med mangelen på smør og pinnekjøttråstoff før jul, konkluderer NILF-direktør Ivar Pettersen. 80 år gammel Det er flere grunner til at den nå mer enn 80 år gamle ordningen bør gås nærmere etter i sømmene, mener han. I dag har vi langt mer differensierte produkter enn før, verdikjeden er helt annerledes, den industrielle bearbeiding likeså og vareflyten organiseres på en langt mer effektiv og presis måte nå. Og ikke minst har internasjonale markeder endret seg radikalt og omfanget av importkvoter har økt. Alt dette har bidratt til at det er grunn til å vurdere alternativer til tradisjonell markedsregulering, mener NILF-direktøren. Må finne alternativer Betyr det at markedsreguleringen er gått ut på dato, slik du ser det? Nei, så langt vil jeg ikke gå. Skal vi fjerne ordningen må vi finne alternativer og jeg opplever vel at vi er inne i den prosessen nå. Mange ha att til orde for at Statens landbruksforvaltning (SLF) skal overta denne jobben, men også det gir utfordringer. SLF er nemlig avhengig av informasjon og nær kontakt med den aktør som er dominerende i råvaremarkedet. I kjøttsektoren er det som kjent Nortura. Uheldige sider Men skjønner du frittstående bedrifter som reagerer på at den dominerende aktøren på råvaresiden skal ha en så sentral stilling i forbindelse med regulering av et felles marked? Den innvendingen er ikke vanskelig å forstå og det er åpenbart uheldige sider ved nettopp det. Den posisjon Nortura har i dag gir både informasjonsfordeler og mulighet for strategiske fordeler. Og det var jo nettopp denne uheldige sidevirkningen som bidro til dette rapportarbeidet. En av flere konklusjoner i rapporten er da også at dagens markedsordning ikke er et sentralt virkemiddel verken for det langsiktige prisnivået på kjøtt, på geografisk spredning av produksjonen eller konkurransen mellom uavhengige aktører. Markedsregulering isolert sett, dreier seg om kortsiktig prisstabilitet. Håpet på nyorientering Er du skuffet, eventuelt overrasket over at den nye landbruksmeldingen ikke gir noen signaler om en revidering av dagens 80 år gamle reguleringssystem? Overrasket er jeg vel ikke, men jeg synes det er grunn til å evaluere ordningen nærmere. I lys av alle de viktige endringene meldingen beskriver på en realistisk og god måte, er det etter mitt skjønn ingen gode argumenter for å unngå en åpen drøfting av markedsordningene i landbruket. Har hendelsen før jul i kjøtt- og meierisektoren bidratt til at vi er nærmere en avregulering av norsk landbruk? Nei, her er det veldig langt fram. Men det er neppe toleranse verken i det politiske miljø eller blant folk flest for mange flere slike leveringssituasjoner for smør- og pinnekjøtt. Se til Sveits Men hva skal da til? De kostnadsmessige utfordringene vi har i matindustrien, kan føre til økt oppmerksomhet mot grunnlaget for innovasjon og effektivisering, mer enn regulering av markeder for standardiserte råvarer. Så kan den politiske viljen til å leve med risikoen ved dagens ordninger endre seg. I så fall tror jeg man da f.eks. kan ønske å se på hvordan Sveits håndterer dette. I dette alpelandet har man valgt å legge seg tett opp mot EU-markedet. Den sveitsiske modellen bruker handel med EU og budsjettoverføringer som grunnlag for matvaresikkerhet og levende landbruk. Mange mener nok den sveitsiske modell er en relevant modell også for Norge også, avslutter Ivar Pettersen i NILF. Sliping til næringsmiddelindustrien web: tlf oslo: tlf kirkenær:

14 næringspolitikk Ny landbruksmelding helt OSLO: Regjeringens nye landbruksmelding er blitt et godt oppslagsverk, men den gir få eller ingen nye signaler om veien videre for norsk landbruk og norsk næringsmiddelindustri. KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen er slett ikke imponert over landbruksmeldingen som landbruks og matminister Lars Peder Brekk la fram rett før jul. Juul-Hansen og flere med han i den frittstående del av kjøttbransjen, hadde forventninger til en ambisiøs og nytenkende melding, men få av disse forventningene ble innfridd. KLF-direktøren mener meldingen på mange måter er skreddersydd Norsk Landbrukssamvirke og de kreftene innenfor norsk landbruk og norsk kjøttforedlingsindustri som ikke ønsker endringer. Nyttig fakta Hvor er det blitt av analysene av effekten og virkningen til de sentrale byggesteinene i dagens landbrukspolitikk, og hvor er vurderingene som sikrer at landbrukspolitikken har langsiktig legitimitet i folket? Jeg ser ingenting som vitner om at departementet har turt å se nærmere på gamle sannhet med friske øyne, påpeker Juul-Hansen. Han finner svært mye nyttig fakta om norsk og internasjonal utvikling, samt trender som berører mat og landbruk. Gode målsettinger Også beskrivelser av gode målsettinger er det mange av. Det sammen med sideeffekter og intensjoner med utgangspunkt i verdikjeden for mat i alle fall med utgangspunkt i primærlandbruket. Men sammendraget som oppsummerer den fremtidige politikk kunne vært kortet ned til en setning: «Stø kurs videre i samme spor som alltid». Det blir for spedt når vi har en omverden i stor endring også på landbruksområdet, påpeker Juul-Hansen. 12

15 uten nyheter Ikke tilfreds «Velkommen til bords» har landbruks og matdepartementet kalt sin nye landbruks og matmelding. Men privat kjøttbransje er på ingen måte tilfreds med det som er plassert på bordet. Er dette det vi får servert av nytenking etter er smørfattig høst der Norge er hengt ut til spott og spe i internasjonale medier og statsministeren må stå til rette for smørkrisen i sin årlige pressekonferanse? Og ikke minst etter at landbruks og matministeren et døgn etter å ha forsikret Stortinget om at det bli nok pinnekjøtt, må sende brev med kontrabeskjed. Er det virkelig dette som norske stortingspolitikere går god for og vil ha mer av? Ikke evaluert Juul-Hansen peker på at jordbruksavtalen selve rammeverket for utforming og gjennomføring av dagens landbrukspolitikk ikke er evaluert i det hele tatt. Det til tross for at Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Dokument 3:12 ( ) blant annet påpeker at fraværet av konkrete mål er et bevisst politisk valg. Her sies det jo nesten rett ut at Stortinget har outsourcet landspolitikken. Han er ikke videre imponert over åpenheten og det vidsynet landbruksmeldingen utviser på enkelte områder, for eksempel: «Samvirkets rolle som markedsregulator og avtaker av norske råvarer fra hele landet skal sikres». Landbruks og matdepartementets eget forskningsorgan, Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), reiser i et notat tvil om flere forhold ved effekten av dagens markedsregulering. Betyr ikke det noe, spør KLF-direktøren Konkurranselikhet Ikke rart at Norsk Landbrukssamvirke føler seg velkomne til bords. Men for at alle inviterte gjester skal føle seg like velkomne, bør verten sørge for at praten og diskusjonen i fortsettelsen av gjestebudet i større grad fokuserer på temaer som resten av gjestene er opptatt av. Og på denne «gjestelista» står foredlingsindustrien, handelen og ikke minst forbrukerne. Konkurranselikhet mellom aktørene horisontalt og vertikalt i verdikjeden, etterspørselsdrevet eller produksjonsdrevet markedstilpasning, lik innflytelse på politikkutformingen, mer eller mindre prisgap til våre naboland er noen av disse temaene, avslutter KLF-direktøren. J legitimitet: Hvor er det blitt av analysene og hvor er vurderingene som sikrer at landbrukspolitikken har langsiktig legitimitet i folket, spør KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen. 13

16 industri Kjøttvarer for 500 millioner fra Espeland til Innkjøpsgruppen ÅLGÅRD/OSLO: Ådne Espeland i Rogaland har sikret seg kontrakt på levering av hamburgere, pizzatopping og kjøttpålegg til en verdi av 500 millioner kroner over tre år til Innkjøpsgruppen. Bedriften overtar bl.a. produksjon av hamburgere, en produksjon Spis Grilstad har hatt de siste årene. Av Per A. Sleipnes Rogaland-bedriften har de siste årene levert kjøttprodukter for mellom 70 og 80 millioner kroner hvert eneste år til denne storkunden i storhusholdningsmarkedet. Nå vil altså disse årlige leveransene bli mer enn fordoblet de neste tre årene. 10 millioner hamburgere Denne avtalen er vi selvsagt svært tilfreds med. Fra en omsetning i fjor på rundt 320 millioner kroner, vil omsetningen i år nærme seg 400 millioner kroner på grunn av avtalen. Særlig hyggelig er det at vi nå får tilbake leveransene av hamburgere til Burger King-restaurantene. Det dreier seg om rundt 10 millioner hamburgere årlig, sier daglig leder Noralf Espeland. Umoe Restaurant Groupa Umoe Restaurant Group (URG) er Norges største aktør på drift av kjederestauranter. Alle kjederestaurantene i URG vil få glede av produkter fra Ålgård. Burger King er den kjeden i URG som tar ut det største volumet. Det at Ådne Espeland nå øker sin handel med Innkjøpsgruppen, bidrar til at 230 av restaurantene til Umoe vil få kjøtt fra Espeland. Likeledes 86 Choice-hoteller i hele landet, samt 400 kantiner drevet av ISS. Framskynder nybygg Ifølge Noralf Espeland påvirker kontrakten også bedriften slik at det nå blir enda større press på å få til den planlagte utbyggingen. Dette er en utbygging som er kostnadsberegnet til 200 millioner kroner og i utgangspunktet var det meningen at bedriften skulle flytte fra Ålgård til Kviamarka i Hå kommune på Jæren. Nå skal nybygget føres opp bare tre kilometer fra eksisterende anlegg i en næringspark i rivende utvikling. Det viste seg at tomta i Kviamarka var for smal. Den hadde dermed ikke det potensial vi ønsket med tanke på for eksempel utvidelser. Nå kjøper vi en ferdig opparbeidet tomt på 25 mål og dermed får vi redusert anleggsperioden med flere måneder, påpeker Noralf Espeland. Han regner med at staben må økes fra 55 til godt over 60 personer i år. I fjor passerte Ådne Espeland 4000 tonn produserte kjøttvarer. J andre storkunder: Ådne Espeland får nå tilbake leveranseene av hamburgere til Burger King-restaurantene etter at Grilstad har forsynt kjeden med produkter de siste årene. Også TGI Fridays anvender Ådne Espelands produkter. 14

17 industri stor på peppes: Peppes vil fortsatt være en stor og viktig kunde for Noralf Espeland. og Grilstad mister Innkjøpsgruppen OSLO: Nortura er den andre store vinneren når Innkjøpsgruppen nå har byttet leverandører. Grilstad derimot har ingen grunn til å være tilfreds. Kontrakten mellom Innkjøpsgruppen og Nortura er verdt 200 millioner kroner årlig med andre ord en av de største kontraktene Nortura har inngått de siste årene. Innkjøpsgruppen er et innkjøpssamarbeid mellom Choice Hotels Scandinavia, Umoe Catering og ISS Facility Services, og er dermed den største aktøren i Norge på hotell-, restaurant og cateringmarkedet. Innkjøpsgruppen omfatter blant annet Nordic Choice med 86 hoteller, ISS med 400 kantiner, og en rekke restauranter og kafeer under UMOE Restaurant Group og UMOE Concept Company. Grilstad mister leveranser til en verdi av mellom 130 og 150 millioner kroner årlig. Konsernet har de siste åtte årene hatt avtale med Innkjøpsgruppen. Marginene på disse leveransene har vært svært lave de siste årene. Nå kunne vi ikke gå lavere. Men det er selvsagt trist å miste en såpass betydelig kunde i storhusholdningsmarkedet, sier konsernsjef Ståle Gausen (bildet) i Grilstad til bladet Kjøttbransjen. Også Vestfold Fugl mister betydelige leveranser av hvitt kjøtt til Innkjøpsgruppen etter at avtalen nå er reforhandlet. 15

18 slakting Solid storfeøkn ved slakthuset Eidsmo Dullum TRONDHEIM: dyr passerte storfelinja ved Slakthuset Eidsmo Dullum i fjor. Slakteriet opplevde økning også i småfeslaktingen. Og daglig leder Rune Dullum er ikke bekymret for samarbeidet mellom Grilstad og Fatland i Midt Norge. Av Per A. Sleipnes Totalt fikk Slakthuset Eidsmo Dullum i fjor en økning i slaktingen på 408 tonn. Økningen i tonnasje var størst på småfe (280 tonn), mens økningen på storfe var på 128 tonn. Det samlede storfevolum kom opp i 2700 tonn, mens småfevolumet endte på 480 tonn. Lavere storfevekter Å passere storfeslakt var målet for Et lite skår i gleden er at vektene var lavere i fjor i forhold til året før. 10 kilo gikk gjennomsnittsvekten pr. storfe ned med i fjor og det har med den generelle fôrsituasjonen å gjøre. Beiteforholdene var ganske enkelt ikke tilfredsstillende siste halvdel av 2011, sier Rune Dullum. Han er nøye med å berømme produsentene i sin region. Det er på dette ledd konkurransen vil hardne til i tiden som kommer, tror Dullum. God dialog med produsenter Nøkkelen til framgang for alle som driver slakterivirksomhet er god kommunikasjon med produsentene. Her føler jeg vi har oppnådd mye. Vi har en svært god dialog med vår produsentmasse. Betyr det at du ikke frykter det samarbeid som er innledet mellom Grilstad og Fatland i din region? 16 J : Å passere storfeslakt var målet for Det nådde vi, sier daglig leder Rune Dullum i Slakthuset Eidsmo Dullum.

19 ing Prima øker mest i Rogaland HÅ: Prima Gruppen fortsetter å ta markedsandeler i den harde slakterikonkurransen i Rogaland, mest på bekostning av Nortura. Jeg frykter ikke konkurransen. Den har vært tilstede i stort monn i lang tid og vi har levd godt med den. Vellykket Oppdal-satsing Overrasket over at nettopp Grilstad og Fatland har funnet samarbeidstonen? Egentlig er jeg ikke det. De to konsernene har opplagt mye aktivitet de kan samkjøre. Men at Fatland attesterer samslakting med Nortura i Trøndelag, er derimot ikke i tråd med mine tidligere oppfatninger av dette konsernet. Hva med småfeslaktingen på Oppdal og det samarbeidet dere har med Oppdal Spekemat? Er det på skinner? Så absolutt. Vi er svært tilfreds tatt i betrakting at oppstartsfasen både var hektiske og logistisk nokså krevende. Vi slaktet til sammen småfe og det var innenfor det må vi satte da vi gikk i gang, sier Rune Dullum. Samlet har Prima Gruppen økt slaktevolumet med 10,1 prosent fra 2010 til Dermed passerer konsernet den magiske grensen på en milliard omsatte kroner i Selskapet satser offensivt på merkevarebygging med utgangspunkt i Jæren. Volumveksten omfatter både gris, storfe og småfe, selv om økningen for storfe var marginal fra 2010 til Nortura Forus hadde omtrent samme volum av svineslakt i 2011 som i Når det gjelder lam og storfe taper Nortura noe terreng, først og fremst sør i Rogaland. Fatlands to anlegg i Rogaland, Fatland Ølen og Fatland Jæren har samme eller litt høyere andel av slaktevolumene i Rogaland i 2011 sammenlignet med året før. Fatland Jæren passerte for øvrig en milliard i omsetning i fjor. innbydende nettsider: Prima Jæren satser offensivt på merkevarebygging med utgangspunkt i Jæren og presenterer seg bl.a. med innbydende websider på internett. Axel Andersen Ser vi på samarbeidspartnere for Slakthuset Eidsmo Dullum er det fire skjæreaktører som peker seg ut. Axel Andersen, Smedstuen, Meråker Kjøtt og Trondheim Slaktehus på storfesiden, mens Oppdal Spekemat og KløverKjøtt er de to viktigste kanalene innenfor småfeskjæring. Tatt i betraktning at vi har en underskuddsituasjon på storfe, er Dullum litt overrasket over at henvendelsen fra skjærbedrifter om mer helslakt ikke er større. Men han understreker at det ikke er snakk om noen form for avsetningsproblemer. Å slakte storfe og småfe ser jeg på som et privilegium akkurat nå. Vi har stor tro på 2012, påpeker Rune Dullum. ISO sertifisert Ingredienser Ingredienser du du vil vil lykkes lykkes med med Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Leverandør av ingredienser til kjøttbransjen Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no Alimenta Industriveien 8, 1481 Hagan Telefon: Faks: E-post: info@alimenta.no 17

20 halal-produksjon Fargerikt og kreativt kjøttfelleskap på Kalbakken OSLO: Kalbakken Kjøtt var en av fire nye bedrifter i KLF-familien i fjor. Bedriften forsyner ni av 10 indiske restauranter i Oslo-området med kylling og bedriften er spesialist på halal. Kjøttbransjen har besøkt denne spennende kjøttbedriften i Groruddalen nord for Oslo sentrum. Av Per A. Sleipnes 18 I seks år har bedriften i Pottemakerveien på Kalbakken eksistert og i 2011 omsatte Kalbakken Kjøtt, med sine 15 ansatte, for i underkant av 50 millioner kroner. Resultatutviklingen har vært positiv de siste årene og det er i hovedsak nedskjæring av kylling og produksjon av halalkebab som har bidratt til dette. Produktene er svært ettertraktet i det asiatiske restaurantmiljøet i Oslo-området, men kundegrunnlaget begrenser seg ikke til hovedstaden. Faktisk sender Kalbakken Kjøtt varer over det ganske land. Og det uten noen form for markedsføring. logistikk-sjef: Sherfifi Astrit fra Kosovo har full kontroll på logistikken både utenfor og innenfor anlegget til Kalbakken Kjøtt. drevne: Mustafa Hussain og Javed Abhtar er begge svært drevne kyllingskjærere. 12 tonn pr. uke Vi har bevisst vært forsiktige med å love for mye. For oss er det viktig å konsentrere oppmerksomheten om våre faste kunder og det gjelder særlig indiske restauranter som etterspør stykningsdeler av kylling og lam. Vi sender ut rundt 12 tonn varer pr. uke og mer makter vi ikke i øyeblikket, sier eier og daglig leder Inderjeet Singh. Fram til august i fjor drev han virksomheten sammen med Jim Grøndahl. De to valgte å skille lag og samtidig ble Trude Reitan ansatt som kvalitetsansvarlig. Hun kom fra Åkerberg Skoglunn og har bidratt sterkt til at Kalbakken Kjøtt vektlegger sporing og HACCParbeidet. KLF i ryggen På dette felt har KLF-medlemskapet hatt stor betydning for oss. Vi ble medlem høsten 2011 og for en bedrift på vår størrelse, som ønsker å ha et ryddig forhold til Mattilsyn og offentlige kontrollmyndigheter, er det svært viktig å ha en organisasjon som KLF i ryggen. Jeg drar nytte av kunnskap i KLF-sekretariatet hver eneste uke på en eller annen måte. Sitter med en følelse av at vi blir tatt mer på alvor som KLFmedlem, sier Trude Reitan. Hun er selv pølsemaker og tar gjerne et tak i produksjonen om det kreves. God dialog med Mattilsynet Nå står en regodkjenning av anlegget for døren. 1. mars er nøkkeldato i den sammenhengen, men Reitan er trygg på at de har kontroll. Bedriften har de siste årene etablert en tett dialog med det lokale Mattilsynet. Nytt internkontrollsystem er på plass og ved hjelp av assistanse fra KLF er arbeidet med sporingsløsninger kommet på skinner. Fleksible Vi føler at vi har god kontroll og bedriften er i utvikling. Tilbakemeldingene fra våre kunder er udelt positive. Det har både med produktene våre å gjøre, men det faktum at vi er fleksible og flinke til å «snu oss på hælen» har også stor betydning håper vi å bli et år der vi ut- Artikkelen fortsetter på s. 19 etter 8 siders annonsebilag. J

21 multivac norge mer enn du tror

22 slicing, kutting og skjæring, pakking, etikettering Multivac er leverandør av komplette pakkeløsninger innen næringsmiddel-, medisinsk- og nonfooprodukter. I maskinporteføljen inngår bl.a dyptrekkere, skålpakkere, kammermaskiner og pick & place-roboter MARKING & INSPECTION Multivac Marking and Inspection leverer alle typer etiketterings-, merking- og deteksjonsutstyr. Weber leverer et komplett maskinprogram av høyteknologisk slicerutstyr, og utstyr for både manuell og automatisk ilegging (pick & place-roboter). Ishida har blant annet multihead-vekter, skålpakkere, røntgenutstyr og sjekkvekter i sitt produktsortiment. I tillegg leverer de også komplette linjeløsninger. PMF-Group leverer et komplett sortiment av både horisontale og vertikale posepakkemaskiner. Bizerba leverer bl.a WPL-vekter (variabel pris merker), stand-alone eller i linjebaserte løsninger. Alpma er verdensledende innenfor kutting og spesial pakking av ost. 2

23 og kontrollering multivac norge mer enn du tror 3

24 MULTIVAC leverer komplette pakkelinjer Pakkeprosesser er blitt mer og mer komplekse og inkluderer en rekke underprosesser. Disse prosessene kan skje på separate maskiner og linjekomponenter. Dette inkluderer system for innmating, veiing, moduler for identifikasjon, merking og visuell kvalitetskontrol, samt systemer for pakkesortering. Hos MULTIVAC tror vi på løsninger fra en leverandør. Fordelen for deg er at du kan forholde deg til en kontaktperson. De nyutviklede håndteringsenhetene H 100, H 130 og H 240 er to- og fire-aksers roboter som er spesiallaget for å passe på våre pakkemaskiner, med hensikt å legge i produkter samt og håndtere ferdig emballerte produkter. De er også designet for ekstremt god hygiene. 4

25 Modulen H 050 er designet for håndtering av enkle oppgaver som for eksempel pakkeseparering. Enheten består av en 2-aksial transportbelteløsning, kontrollenhet og stativ. Kvaliteten på pakkeprossessen overvåkes, og pakker med skader eller manglende innhold detekteres og sorteres ut. For visuell sjekk og kontroll har MULTIVAC utviklet et visuelt inspeksjonssystem som kan sjekke pakkens innhold, overflaten på filmen og etiketter, samt fargetrykk og strekkoder for komplett nøyaktighet. Systemet er designet for høye pakkekapasiteter, som er vanlig i moderne pakkelinjer. 5

26 nyheter MULTIVAC T 700 høykapasitet skålpakkemaskin Hygienisk, sikker og effektiv. MULTIVAC T 300 Skålpakkemaskin Automatisk skålpakking på mimimal plass. 6

27 MULTIVAC B 310 / B 510 / B 610 Fullautomatisk kammermaskin med belte. MULTIVAC R 095 Dyptrekker for begrenset areal. 7

28 AdministrAsjon stig Pedersen Daglig leder / Elida Kopstad Økonomisjef / nina Carlsen Fagsjef Emballasje / Kim Anh nguyen Økonomikonsulent nina Kristin Lund Administrasjons- og ordremedarbeider salgsavdeling svein-tore Bergene Salgssjef / Lars nordahl jørgensen Salgsingeniør / trond E. Lia Salgsingeniør / trond olsen Salgsingeniør / serviceavdeling terje Underhaug Teknisk sjef / Petter A. j. joachimsen Teknisk support/utstyrssalg / stig ribe Reservedeler/Teknisk support / Lars t. Andreassen Reservedeler/Lager / Arve H. vangen (fra 5. mars 2012) Servicetekniker Multivac, Weber Mob Arne K. Haave Seniortekniker Mob Frank robert Aronsen Servicetekniker Multivac, MUMI Mob Fred Borgen Servicetekniker Multivac Mob Helge A. skarsbø Servicetekniker Multivac Mob Lars Kristiansen Servicetekniker Multivac Mob Leo Heggelund Servicetekniker Multivac Mob nils Petter Westergren Servicetekniker Multivac, Weber Mob stig roar Evjen Servicetekniker Multivac, Bizerba, MUMI Mob Anders Andersen Servicetekniker Multivac Mob Multivac Nordre Kullerød Sandefjord mun@multivac.no E-post adresse for bestilling av reservedeler: reservedeler@multivac.no E-post adresse for support på maskiner ved tekniske problemer/sammenbrudd/kritisk stopp: support@multivac.no

29 CWS Skjæremaskin med +/- 2 grams vektavvikelse viktig: Kylling er et viktig produkt for Kalbakken Kjøtt, fastslår Trude Reitan og Inderjeet Singh. vikler noen nye produkter. Vi planlegger dessuten å levere til dagligvarebutikker i Oslo og har investert i maskinelt utstyr for å være i stand til det. Kalbakken Kjøtt har fått mange henvendelser om dette dens siste tiden, men har måttet takke nei av kapasitetsårsaker. Nå ser det ut som om tiden kan være inne for å ta dette skrittet, sier Singh. CWS er den eneste maskinen som garanterer perfekte parallelle skiver med en konstant vekt og enhetlig tykkelse fra ferskt benfritt kjøtt! Send en mail til ola@jarvis.se for mer informasjon! Mer halal Han er opprinnelig inder og jobbet innenfor fiskeindustrien før han etablerte egen virksomhet. Singh har ikke lagt fisken «helt på hylla» og formidler frossen fisk til de restaurantene som etterspør det. På spørsmål om hvilke satsingsområder bedriften ser for seg de neste par årene, svarer han kontant. Mer halal! Behovet for halal-produkter er økende og når vi er så privilegert at vi har seriøse leverandører med topp råvarer på halalområdet, må dette utnyttes. Viktig å nevne i den forbindelse er det gode samarbeidet vi har med Norsk Kjøtthandel. Som aksjonær i dette selskapet, har vi god tilgang på halal-slaktet kjøtt fra praktisk talt hele verden. Disse varene blir en stadig viktigere del av vår omsetning. Og det faktum at vi distribuerer selv og derfor kan levere raskt, er også et viktig fortrinn for oss, forklarer Singh. Internasjonalt Kalbakken Kjøtt må sies å ha en svært multikulturell arbeidsstokk. Her finner vi fagfolk fra Irak, Pakistan, Nigeria, Kosovo, Bosnia, Polen, India og Norge. Skaper det utfordringer på noe vis? Nei, tvert imot så beriker det virksomheten vår. Med en bred internasjonal stab, som behersker mange språk, kan vi lettere kommunisere med kunder på kundens morsmål. Det gir bedre dialog og økt trygghet for kunden. e-post: ola@jarvis.se web: 19

30 Snakker mye om mat intervjuet KØBENHAVN: Når verdens nest største slakteriselskap, Danish Crown, kommuniserer med omverdenen, dreier kommunikasjonen seg fortrinnsvis om mat. Kjøtt snakkes det egentlig ikke så mye om. Vi har forsøkt å finne ut hvorfor. Av Per A. Sleipnes 20 Og primærkilden, i et forsøk på å komme til bunns i dette, er selvsagt kommunikasjonsdirektøren i Danish Crown, Anne Villemoes. Tidligere i høst innledet hun på en konferanse i regi av den norske kommunikasjonsforeningen, og Villemoes enkle budskap var og er dette: «It s all about food» (Det handler kun om mat) Vi møtte henne i København for å få noen utdypninger. Feil spor Det er ikke det at vi ikke er stolt av kvaliteten på våre griser og våre okser som kommer inn til slakteriene for slakting. Denne stoltheten er en forutsetning for alt det vi driver med i Danish Crown. Men vi er nødt til å tenke i andre baner enn kun slakt og kjøtt. Klarer vi ikke å transformere slaktet til gode og ikke minst trygge matprodukter, er vi på fullstendig feil spor. Vi må fortelle de gode mathistoriene, de som får forbrukere i alle aldre til å velge mat basert på kjøtt, sier Villemoes. 50 milliarder Hun kom til Danish Crown for seks år siden fra jobben som pressesjef til daværende statsråd Ritt Bjerregaard. Før sin inntreden i politikken, jobbet hun som journalist i Jyllandsposten med base i Århus for øvrig midt i det danske spiskammerset. Hun bor fortsatt i Danmarks tredje største by, men dagpendler til Danish Crownhovedkvarteret i Randers på Jylland. For det mektige danske slakterikonsernet, med en omsetning i år på mer enn 50 milliarder danske kroner, må kommunikasjonsarbeidet sies å ha gjennomgått et paradigmeskifte etter at Villemoes kom på banen i Omdømme viktig Jeg var vel ikke like populær blant alle i denne sfæren da jeg gikk i gang. Og jeg har fått mye verbal juling underveis. Danish Crown var i stor utstrekning preget av klassisk tenkning rund det å kommunisere med omverdenen, og denne konservativismen hadde en sterk forankring på alle nivå i konsernet. Mitt bidrag var å fokusere på viktigheten av dialog med omverdenen og ikke minst omdømmebygging. Uten et godt omdømme er vi sjanseløse, sier Villemoes som bruker brorparten av døgnets 24 timer på jobb. For det å styre kommunikasjonsarbeidet i dette gigantkonsernet er en altoppslukende oppgave. Vi må fortelle de gode mathistoriene, de som får forbrukere i alle aldre til å velge mat basert på kjøtt. Oppdragerrolle Danish Crown er i dag Europas største slakterikonsern med nærmere ansatte i en rekke land inkludert Danmark. 98 prosent av det som produseres i de ulike anleggene går til eksport. 16,5 millioner gris slaktes årlig og det gir en totalomseting på drøyt 51,7 milliarder danske kroner. Av denne omsetningen står svinedivisjonen alene for 30 milliarder kroner. Ikke rart da at selskapet selv føler de har en Tiden er definitiv omme da man kunne sitte musestille å håpe at ting gikk over om en skandale var under oppseiling. oppdragerrolle i forhold til å løfte kjøttets stilling og status i forbrukernes bevissthet. Skandale Tiden er definitiv omme da man kunne sitte musestille å håpe at ting gikk over om en skandale var under oppseilig. Ett år før jeg begynte i konsernet, opplevde Danish Crown å få mye negativ medieoppmerksomhet. Bakgrunnen var en skandale i selskapet som ble rullet opp i mediene. Denne saken endret det meste i vår tenking og agering. Skandalen bidro blant annet til at selskapets ledelse valgte å sette trykk på kommunikasjonsarbeidet. Nå regnes vårt konsern som svært proaktivt og er på mange måter blitt et eksempel til etterfølgelse for andre aktører på dette området. Letter på sløret Hva er det vanskeligste eller det kritiske når kjøttbransjen skal velge en strategi for kommunikasjon med omverdenen? Uten tvil at vår bransje aldri blir en «lekker» bransje. Vi slår i hjel dyr og det må vi hefte med. Derfor er det så viktig å forklare kjøttforbrukerne at det dreier seg om mat ja noe av det

31 intervjuet mindre om kjøtt ingen «lekker» bransje: Kjøttbransjen vil aldri blir en «lekker» bransje. Vi slår i hjel dyr, skjærer opp slaktet og spiser produkter basert på kjøtt, sier Anne Villemoes. beste innenfor matområdet. I Danish Crown har vi bokstavelig talt lettet en hel del på sløret når det gjelder prosessene rundt avlivning. Vi prøver å avmystifisere denne delen av prosessen ved å la publikum få ta del i den. Rundt besøkende er innom våre slakterier for å se hva som foregår. Det er vi stolte av. I mange land er det fortsatt utenkelig å for eksempel åpne for fotografering inne i slakteriene, men her velger vi å gå motsatt vei. For det handler jo om maten vår, sier kommunikasjonsdirektøren, mens hun nyter langtidsstekt dansk kalvekjøtt på restauranten vi sitter på. Verdensomspennende Og apropos nytelse: Hun er fullstendig klar over at dansk svinekjøtt forbrukes og etterspørres i land hvor fallhøyden er stor om man ikke leverer topp kvalitet. Kineserne elsker dansk gris og spiser det aller meste på grisen. I Sør-Korea ser man reklameplakater for dansk gris over alt og i Milano i Italia henger danske skinker til speking/modning i påvente av slicing. I Roma er bacon til carbonaraen i tre av fire tilfeller av dansk avstamning og i USA er det stadig oftere danske gris det dreier seg om når spare-ribs fortæres. For ikke å snakke om Storbritannia med 100 år dansk «bacon-historie». Denne verdensomspennende etterspørselen forplikter selvsagt og fra vår side handler det om kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Vi har svært lite å gå på og en skandale kan få katastrofale følger. Vi har som målsetting å gi våre landmenn (bønder på norsk) en god avregningspris, men gjenkjøp er det grunnleggende. Da handler det om mat som gir forbrukerne en god assosiasjon, sier Anne Villemoes. 21

32 økologisk produksjon Grisemangel stopper HØNEFOSS: Leiv Vidar vil gjerne legge om hele fabrikken til økologisk produksjon. Men bare for å forsyne én bensinstasjonkjede med økologiske pølser, trengs det ti ganger så mange økologiske griser som det finnes i hele Norge i dag. Av Georg Mathisen De spiller rock, de kaster ut allergenene, og de skulle gjerne vært helt økologiske, også. Leiv Vidar er en pølseprodusent som gjerne skiller seg ut. Senest gikk Hønefoss-bedriften sammen med Norges Astma- og Allergiforbund om å utvikle en serie helt nye produkter, og nå er alt som produseres unntatt ostepølsene, fritt for alle slags allergener. Den prosessen har lært pølsepusherne mye om å bygge opp produksjonen på en måte som holder uønskede stoffer ute, og som sørger for at hver eneste medarbeider er bevisst på hygiene og fare for påvirkning fra den ene produksjonen til den neste. 22 Må ha svin En storsatsing på økologiske pølser ville vært et naturlig skritt videre, der Leiv Vidar kan utnytte den spesialkunnskapen som allergipølsene allerede har gitt bedriften. Nå er hele fabrikken Debio-godkjent, og det er bare å trykke på «påknappen». Eller ikke helt. Det viktigste mangler, nemlig: økologiske råvarer. Det stemmer. Vi skulle gjerne produsert økologiske pølser, men det står på svinekjøttet, sier Asbjørn Koller. Han er markedssjef og sjef for produktutviklingen, men på visittkortet står det ganske enkelt «pølsepusher». Av storfe er det nok tilgjengelig en del økologisk kjøtt, men vi mangler svin. Det å lage en pølse utelukkende av storfekjøtt, går jo an, men den er ikke i nærheten av å bli konkurransedyktig på pris. Ikke får du særlig saftighet, heller, så det er ikke å anbefale. Forbruker vil nok betale noe ekstra for økologiske varer, men når vi allergenfritt: Mathias Rotherud produserer allerede allergenfritt. Produksjonsteknisk er økologisk et naturlig skritt videre. vet at storfekjøtt er over dobbelt så dyrt som alt annet kjøtt i markedet, vil ikke det være aktuelt, sier Koller. Trenger mangedobling Leiv Vidar er slett ikke Norges største pølseprodusent, selv om omsetningen ligger over 200 millioner kroner i året. Men for å sette i gang økologisk produksjon i det hele tatt, trenger bedriften tilgang på fire fem tonn svinekjøtt i måneden. Det er halvannen gang hele Norges økologiske svineproduksjon. I fjor ble det slaktet 2460 økologiske griser i Norge. Det betyr snaue 37 tonn kjøtt av den kvaliteten som trengs i pølsene. Skal vi profilere en KBS-kunde med økologiske varer, vil vi trenge cirka 300 tonn i året, forteller Asbjørn Koller. Men aller helst vil han ha enda mer økologisk svinekjøtt. Hvis det tar av, snakker vi fort om 1500 tonn i året. Da bytter vi ut alt vi produserer, med økologisk. Er det virkelig aktuelt?

33 øko-pølser Det har vært diskutert, for å si det sånn. Det er ingen utenkelig tanke hvis priser og råvarer kommer på banen, at vi kan profilere oss som en heløkologisk produsent. Trendriktig Han mener det vil være et fornuftig trekk, også med tanke på markedet. Det er litt i tråd med trendene i markedet. Folk er mer og mer opptatt av å spise naturlig, og alt skal inneholde minst mulig tilsetningsstoffer. Dette passer sammen med det vi gjør i forhold til allergener, sier Koller. Forbrukerne vil være interesserte i å betale litt mer for økologisk råstoff. Det er ofte de som vil betale litt for kvalitet, som kjøper produktene våre i dagligvarebutikken, også. Men om vi kan få til et samarbeid med en stor kunde om dette, det må vi vente og se på når råstofftilgangen finnes. Koller fastslår at den økologiske boomen som har kommet blant annet i Tyskland, har uteblitt i Norge. Han tilskriver det norsk landbrukspolitikk. Når mange varegrupper ikke finnes i økologisk versjon, uteblir etterspørselen. Det gjør at nye produkter ikke blir laget, og dermed er man inne i det som Koller omtaler som en ond spiral. 100 prosent: «Pølsepusher» Asbjørn Koller og Leiv Vidar kunne godt tenke seg å legge om til 100 prosent økologisk produksjon, men det krever 40 ganger så mange øko-griser som det slaktes i Norge i dag. debio-sertifisert: Pølsemaker Trond Viggo Berntsen og kollegene produserer på et anlegg som allerede er Debio-sertifisert. Prøvde å importere Leiv Vidar har forsøkt å få importere det økologiske svinekjøttet som trengs, i påvente av at den norske øko-produksjonen skal bli større. Gjennom bransjeorganisasjonen sin, Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund, har bedriften sendt en forespørsel til Statens landbruksforvaltning (SLF). I og med at vi ikke har tilgang på norske råvarer, så står vi uten produkter. Derfor spilte vi inn til SLF om det var mulig å få justert ned tollsatsene på økologisk svin slik at vi kunne kjøpe for norske priser. Det var ikke aktuelt, sa de den gangen. Vi har vært i flere dialoger med dem rundt dette, men det kommer ikke på tale. Importvern viktigst Rådgiver Aslak Berg i SLF bekrefter at det ikke er aktuelt å gi noen redusert toll slik at Leiv Vidar skal få importere det økologiske kjøttet som ikke finnes i Norge: Når det gjelder importvernet, differensierer vi ikke mellom økologisk kjøtt og annet kjøtt. Så lenge det konkurrerer mot norske kjøttråvarer, så får det ikke tollnedsettelse, sier han. 23

34 rånelukt Råneluktvaksine utfordrer slakteriene OSLO: Etter at det nå er tillatt å vaksinere slaktegris mot rånelukt i stedet for å kastrere dem, får slakteriene ekstra utfordringer. illustrasjonsfoto: colourbox Råneluktvaksine (Improvac) har gjennom lang tid vært omdiskutert både i produsentmiljøet og ute i slakteriene. Problemet med å bruke denne type vaksine, er at det vil være vanskelig for slakteriet å vite sikkert om slaktegrisen faktisk er vaksinert eller om den er en råne. Det har vært gjort forsøk på en del slakterier for å skille mellom råner og de vaksinerte, immunkastrerte grisene, men her er man ikke kommet langt nok. Selv om testiklene på de vaksinerte grisene blir en del mindre etter vaksinasjon, er det ikke mulig å lage noen enkle regler for å se forskjell på råner og vaksinerte griser, siden det er for mye variasjon i testikkelstørrelse grisene imellom, sier sjefsveterinær Ida Olsen i KLF. Skriftlig avtale Det er derfor bestemt at man utvider klassifiseringsregelverket med regler for felles håndtering av immunkastrert gris. Det er meningen av de nye klassifiseringsbestemmelsene skal gjelde fra 1. mars. Hvilke krav stilles til produsent og slakteri? For å kunne få slaktet immunkastrert gris, må produsenten ha en skriftlig avtale med slakteriet på forhånd. Grisene må vaksineres av veterinær og to vaksineringer er nødvendig. Det må gå mint 28 dager mellom vaksineringene. Første vaksinasjon kan tas så tidlig som man ønsker, mens andre vaksinasjon må gjøres 28 til 70 dager før slakting, understreker Olsen. Velg trygt for bedre matsikkerhet Industriens økte fokus på matsikkerhet medfører strengere kvalitetskrav både for løsning og leverandør. Sammen med markedsledende Anritsu, utvikler DYNATEC kvalitetsløsninger for fremmedlegemedeteksjon og produktkontroll. Vi sørger for solid implementering, service og vedlikehold. R 24 O P T I M A L E L Ø S N I N G E R F O R M AT I N D U S T R I E N DYNATEC, tlf , mail DYNATEC@DYNATEC.no, DYNATEC.no

35 Utføring av vaksinering I rene slaktegrisbesetninger må begge vaksinasjonene gjøres der. Produsenter som leverer ukastrerte smågriser til slaktegrisbesetning, må ha en egen avtale om dette. Vaksinering må være eneste kastreringsmetode i besetningen. Besetninger uten avtale om vaksinasjon med slakteriet, kan vaksinere enkeltgriser med lyskebrokk/kryptorkisme, hvis et eget avtaleformular brukes. Alle vaksinerte griser skal undersøkes av produsenten to uker etter andre vaksinering for å sjekke at vaksinen har hatt effekt. Vaksinasjonsattest Når grisene leveres til slakt, skal de være klubbemerket med ekstra symbol (slakteriet bestemmer symbolet), og de skal være merket med merkespray og følges av en vaksinasjonsattest. KLFs sjefsveterinær påpeker at det enkelte slakteri må følge opp de vaksinerte grisene ekstra nøye. Vaksinasjonsattestene skal sjekkes og grisene skal inspiseres på slaktefjøset. Slakteriet skriftlig avtale: For å kunne få slaktet immunkastrert gris, må produsenten ha en skriftlig avtale med slakteriet på forhånd, sier sjefsveterinær Ida Olsen i KLF. foto: svein erik eide skal ta ut prøver fra minst en prosent av de vaksinerte grisene for å sjekke at de faktisk er vaksinert og at vaksinen har fungert. Dyrene klassifiseres som råne, men bonden får vanlig oppgjør. Hvis en stikkprøve skulle vise at en gris ikke er vaksinert allikevel, får produsenten et gebyr på kroner, sier Ida Olsen. Ved avregning får produsenten 50 øre pr. kg mindre betalt for blant annet. å dekke ekstraarbeid ved slakteriet og analysekostnader. Immunkastrerte griser klassifiseres med eget varenummer. Slakteriene må ha et internkontrollsystem for prøveuttaket sitt, som skal være risikobasert. Opplegget skal revideres etter seks måneder for å se om det fungerer etter hensikten. Kostnadsbesparende emballasje Norplastas velkjente transportkasse for kjøttdistribusjon. Letter og forenkler kundens rutiner samtidig som den minimaliserer bruk av emballasje. En del av Norplastas Relineprosjekt (enklere logistikk). 25

36 produktnyheter Ingredia er blitt Nordfalks Ingredia har byttet navn og heter nå Nordfalks. Endringen av navnet er en naturlig del i den fortsatte satsingen på industrikrydder i regi av Paulig Group. Vi bytter navn for å forenkle siden Nordfalks Industri AB og Ingredia arbeider tett sammen». I en verden i rask endring, er det en fordel å kunne utnytte den styrke som finnes i en felles organisasjon og varemerke, sier daglig leder Leiv M. Helsingen (bildet). Både Ingredia og Nordfalks AB inngår i det finske familieeide næringsmiddelkonsernet Paulig Group. De norske og svenske virksomhetene har allerede et nært sam- arbeid innenfor økonomi, IT, produktutvikling, salg- og markedsbearbeiding. Navneendringen påvirker ikke organisasjonen eller forholdet vårt mot kundene. Tilhørigheten til og ressursene i Paulig Group gir oss muligheter til fortsatt å agere som en lokal aktør med kunnskap om marked, kunder og konsumenter. Både salg og produktutvikling vil fortsatt være lokalt forankret, påpeker Helsingen. Ny svabertest for påvisning av listeria Labolytic lanserer nå SwabSure Listeria P, en ny innovativ presumtiv test, designet for hurtig å detektere patogene listeriabakterier i produksjonsmiljø for næringsmiddelindustrien. Listeria P er den første svabertesten på markedet som differensierer sykdomsfremkallende listeria monocytogenes og listeria ivanovii, fra andre forekommende listeria-arter. Etter prøvetaking med en ferdigfuktet svaber og inkubering i timer, vil en fargeforandring til turkis/blå farge indikere positiv tilstedeværelse av det patogenspesifikke enzymet fosfolipase C. I utførte tester er dette en svært sensitiv og spesifikk metode som detekterer ned til 1 cfu/prøve av sykdomsfremkallende Listeria. Ved å benytte en kombinasjon av antibiotika og andre selekterende stoffer elimineres falske positive fra andre mikroorganismer. LABOLYTIC overtok fra årsskiftet all distribusjon og salg av Bio-Rad Food Scienceprodukter i Norge. Dette innebærer at fra 1. januar skal alle bestillinger av de velkjente patogene RAPID og IQ-PCRtestene, samt alt av oppformeringsbuljonger, fortynningsvann, agarmedier, vanntester osv. bestilles fra deres lager i Norge. All service og vedlikehold av eksisterende instrumenter i markedet vil bli ivaretatt av LABOLYTIC. temasider i bransjen I neste utgave av Kjøttbransjen bringer vi temasider om emballasje og pakking. I nr. 4 blir det temasider om krydder og ingredienser. 26 For tips/innspill ta kontakt med Per på tlf og for annonser ring Anita i A2 Media på telefon eller e-post anita@a2media.no

37 Avtaler et viktig styringsverktøy jushjørnet Av marie vaale-hallberg, senioradvokat i Advokatfirmaet Haavind Noen arbeider til daglig med kontrakter, mens for andre er avtaleforhandling og avtaleskriving noe som gjøres sjeldent. På mange måter gjenspeiles dette i de mange kontraktene som blir oversendt til advokater for gjennomgang eller som av ulike grunner havner i rettssystemet. Gode avtaler er ikke enkle å skrive, og normalt bør en søke juridisk råd for å sikre at avtalen ivaretar behovene til virksomheten på egnet måte. Muntlige avtaler er i prinsippet like bindende som skriftlige avtaler, men det er liten tvil om at avtaler alltid bør nedfelles skriftig: Muntlige avtaler kan opplagt være vanskelige å dokumentere, og involverer følgelig risiko i seg selv. Styringsverktøy En skriftlig avtale har som sin viktigste funksjon å dokumentere hva partene har avtalt og kan på mange måter sees på et styringsverktøy. Skriftlige avtaler reduserer risikoen for uoverensstemmelser, men det fordrer naturlig nok at partene har brukt nødvendig tid på avtalens formuleringer slik at avtalen fremstår som klar og fullstendig. Må skrives med omhu I utgangspunktet gjelder det få lovpålagte krav til hvordan en avtale må formes så lenge den gjelder mellom næringsdrivende. Avtalen må skrives med omhu for å sikre en nøyaktig angivelse av partenes rettigheter og forpliktelser. Hva som bør tas med i en avtale avhenger derimot av en rekke forhold: En leieavtale skrives på en helt annen måte enn en ansettelsesavtale eller innkjøpsavtale. Samarbeidsavtaler skrives på en annen måter enn fraktavtaler. Til tross for at avtalene varierer med hensyn til objekt, verdi og risikoaspekter, er det likevel mulig å gi noen generelle tips. Produktspesifikasjoner Sentralt for alle avtaler er at avtalens parter må angis nøye: Fullt navn og organisasjonsnummer bør angis. Det skal ikke være noen tvil om hvem som er bundet av avtalen, og det bør i forlengelsen av dette sjekkes hvem som har anledning til å undertegne avtalen på vegne av partene. Avtalen må på en nøyaktig måte angi hvem som skal gjøre hva, og til hvilke tidspunkter: Et høyt nøyaktighetsnivå er påkrevd for å sikre at alle, relevante detaljer er med. Her gjelder det å være kritisk til både egne og avtalepartens forslag. Stemmer avtaleteksten med det som faktisk skal leveres? Er alle tjenestene og produktene inkludert? I forlengelsen av dette kan ikke betydningen av gode produktspesifikasjoner og oppdragsbeskrivelser overdrives. Rett og plikt Angivelse av leveringsvilkår, inkl. frakt og risiko, utgjør dessuten sentrale elementer ved å fordele risikoen mellom partene. Bruk av Incoterms er ganske vanlig i kontraktsforhold, og det er essensielt at man har forstått premissene ved valgt leveringsform før avtalen inngås. Rett og plikt til å endre produktspesifikasjoner, inkludere nye produkter, angivelse av hvem som skal eie immaterielle verdier som skapes i samarbeidet etc. er momenter som bør reguleres i den grad det er eller kan være aktuelt. Ved innkjøp av teknisk utstyr og maskiner er det videre viktig å tenke igjennom hvem som skal ha ansvaret for eksempel for installeringen, og normalt bør man avtale tester (både på fabrikasjonssted og installeringssted) for å sikre rett kvalitet og yteevne, herunder legge til rette for nødvendige justeringer før overtakelsen finner sted. Motstrid I praksis opplever vi ofte at tilbudsbrev etc. er klippet rett inn i avtaleteksten. Det bør man være forsiktig med. Et tilbudsbrev er som regel gjenstand for forhandlinger og inneholder gjerne i tillegg en del forbehold: Innholdet i den endelige avtalen er normalt ikke helt sammenfallende med tilbudet. En annen problemstilling er når man i en avtale henviser til enten tilbudsbrev og/eller andre standardvilkår (typisk en av partenes kontraktsvilkår). Det kan da lett oppstå motstrid mellom dokumentene, fordi samme forbehold, typisk reklamasjonsadgang og betalingsbestemmelser, står flere steder men med ulikt innhold. Dette skaper en usikkerhet knyttet til hva partene egentlig har avtalt. Et godt råd er derfor å holde seg til ett avtaledokument. Avtalemaler En god del profesjonelle aktører har utformet egne avtalemaler ved typisk kjøp og salg. Avhengig av forhandlingsstyrken, krever en del aktører dessuten å bruke egne vilkår. Det er liten tvil om at gode, spesialtilpassede avtalemaler og oppdragsvilkår danner et godt utgangspunkt i forhandlinger med leverandører og kunder. Men er man den parten som får presentert andres vilkår, kreves det aktpågivenhet: Avtalevilkårene som presenteres kan være ubalanserte og av den grunn vanskelige å akseptere. I en slik situasjon må du reagere for ikke å kunne bli ansett å være bundet av vilkår du ikke ønsker. Taushetsforpliktelser Selv om de fleste avtaleparter forholder seg til avtalen som er inngått, og det derfor ikke er behov for å ha avtaledokumentet liggende fremme til daglig, er det grunn til å påpeke viktigheten av å ha god kjennskap til avtalene som virksomheten har inngått. God kjennskap til bedriftens avtaler og mulige risiko, slik som oppsigelsestid, prisendringsklausuler, hvordan bedriftssensitiv informasjon er underlagt taushetsforpliktelser osv utgjør en naturlig del av en bedrifts risikostyring. Alle sentrale avtaler, enten på grunn av økonomisk størrelse eller potensiell sårbarhet, bør derfor følges tett opp for å sikre at bedriftens posisjoner er forsvarlig ivaretatt. Er du i tvil, søk råd. Ta kontakt Ta gjerne kontakt med advokat Marie Vaale-Hallberg i Haavind dersom du har spørsmål eller kommentarer til denne artikkelen. Det samme gjelder dersom du har spørsmål eller behov for juridisk bistand. grunnlag: norma cornes 27

38 tematittel inn her -nytt Endring av «hygiensk råvarekvaliet» Bransjeretningslinjene for hygienisk råvarekvalitet er svært omfattende. Det er nå foreslått at den også skal gjelde gris. Før noe endres, ber KLF medlemmene sine om tilbakemelding på dette innen Høringsfristen er 29. februar. Denne retningslinjen går som kjent ut på at virksomhetene selv legger begrensninger på bruk av kjøtt som er godkjent av Mattilsynet. I dag omfatter den slakt fra storfe og småfe. Skitne slakt og slakt som blir tilsølt under slakteprosessen går inn i en egen varestrøm (kalt CCP-slakt) og kan ikke brukes til spekemat/spekepølse eller deig- og farseprodukter. Dagens retningslinje er fra 2007 og er ikke anerkjent av Mattilsynet, som hadde en del kommentarer da den opprinnelig ble sendt til dem. Bransjen har derfor bestemt seg for å revidere før den på nytt går til Mattilsynet. Den nye versjonen finner du på KLF sine hjemmesider. Det er mange mindre endringer, men noen av de nye forslagene til endring er såpass omfattende at KLF ønsker medlemmenes innspill før retningslinjen vedtas i bransjestyret og sendes inn til Mattilsynet på nytt. De viktigste endringene: Utvidelse til også å gjelde gris. Skitne slaktedyr hos gris ikke er noe problem, men forslaget er at gris tilsølt på slaktelinja som skal inn i en egen varestrøm og ikke kan brukes til kvernet kjøtt og spekemat/-pølser. Den nye retningslinjen omhandler håndtering av importert slakt og, hva som skal til for å bruke slaktet i spekepølse og kvernet kjøtt. Lår fra CCP-slakt kan brukes til fenalår så lenge låret ikke utbeines eller injiseres under saltingen. Bakteriologiske analyser skal ikke lenger sendes inn til Mikrotrend. Det er fortsatt krav til analyser av partier, og det er beskrevet hvordan dette skal gjøres. Mulighet for at Bransjestyret kan godkjenne at slaktene ikke skal være CCP-slakt om man har annen teknologi som fjerner eller reduserer risiko på slaktet. KLF ønsker at medlemmene ser gjennom og kommer med innspill, særlig på om det er greit at også gris blir en del av retningslinjen. Send mail til ida@kjottbransjen.no eller ring Kalender ARRANGEMENT TID STED Avlsbesetningsmøte 2. februar Sola, Stavanger Bransjetur til Kiel februar Color Magic Oslo Kiel Kvalitetsnettverkets samling februar Color Magic Oslo Kiel HACCP-kurs februar Trondheim HACCP videregående kurs mars Trondheim NM i Kjøttprodukter. påmelding Uke 8 (februar) NM i Kjøttprodukter. Kåring Uke 19 (mai) Oslo Regional samling 2. mai Gardermoen Regional samling 3. mai Sola Regional samling 4. mai Værnes Regional samling 5. mai Tromsø KLF Open i golf 14. juni Mørk golfbane, Spydeberg Kjøttstand på Karl Johan Uke 25 (juni) Oslo Huskeliste Har du sjekket om du har underskrevet avtalene om bransjens retningslinjer? Meld deg på gratis nyhetsbrev fra KLF (sjekk nettsidene administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen mobiltelefon: bjorn-ole@kjottbransjen.no økonomisjef Judith Granli mobiltelefon: judith@kjottbransjen.no kommunikasjonsansvarlig Svein-Erik Eide mobiltelefon: svein-erik.eide@kjottbransjen.no Fred Olsens gate Oslo tlf: fax: markeds- og prognosesjef Endre Myhr mobiltelefon: endre@kjottbransjen.no fagsjef egg/fjørfe Marlene Furnes Bagley mobiltelefon: marlene@kjottbransjen.no mattrygghets- og kvalitetssjef Mette Juberg Varan mobiltelefon: mette@kjottbransjen.no sjefsveterinær Ida Cathrine Olsen mobiltelefon: ida@kjottbransjen.no kontorsjef Randi Spidsberg mobiltelefon: randi@kjottbransjen.no spesialveterinær Odd Magne Karlsen mobiltelefon: odd.magne@kjottbransjen.no 28

39 bransjeregister : Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: info@garos.se, Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Vi dekker ditt bemanningsbehov! Tlf 45 Vi dekker ditt bemanningsbehov! info@db-partner.no Tlf Tlf info@db-partner.no info@db-partner.no Tlf Tlf info@db-partner.no tlf: opplysning og fagbistand / Leverandører RIKTIG TARM ER VIKTIG! Vi har alle typer naturtarmer. Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. Kroktarm 38/40. Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, og vi hjelper dere gjerne med valg av riktig tarm tilpasset deres produksjon. Ett nytt sätt att arbeta! Lakeblandare Saltinjektorer, Tumlare Autom.Vakuumtransportsystem NORILIA Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad Faks: Fryselager/logistikksenter sentralt på Vestlandet Jovegen 67, 5514 Haugesund e-post: post@permanor.no / tlf: Tärna, strimla, portionera, skiva med TREIF! AB GAROS, Box 343, SE Jönköping Tel: T-fax: info@garos.se, Bemanningsspesialisten Velkommen til For spørsmål, ta kontakt med med Susanne Gina Bjørheim. Berg, Tlf Tlf Cryovac leverer totale systemløsninger vakuumpakkelinjer, krympeposer og film med og uten trykk, BDF, skumskåler / LID-film/absorbenter Sealed Air Norge, as Cryovac Food Solutions & Cryovac Packaging Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO tel , 11 50, fax CRYOVAC er ett innregistrert varemerke for Cryovac Inc., ett datterselskap av Sealed Air Corporation Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige , : Kjenner du dine konkurrenters suksess oppskrift? Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele verden har med suksess satset på CSB System Xworks as, PO.Box 308, 1387 KER lars@xworks.no, Er din bedrift opptatt av trygg mat? Kontakt oss for mer info om kvalitetsledelse og digital sporbarhet! COM «REVOLUSJONERENDE PRODUKTER FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, : : , worp@online.no. Web: 29

40 opplysning og fagbistand / Leverandører bransjeregister ANIMALIA Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! Krydder og tilsettinger for store smaksopplevelser OFK annonse.qxp:ofk annonse :30 Side 1 tlf: web: Rådgivning og opplæring tilpasset ditt behov, enten du jobber med egg, kjøtt eller fjørfe Faks: Epost: animalia@animalia.no Besøk oss på matprat.no/bransje Brukernavn: bransje Passord: kj0tt (ø = null) Lørenveien 40 Postboks 395 Økern, 0513 Oslo Telefon: Telefaks: post@matprat.no mobil: / fax: e-post: britt@k-o-m.no Spesialtilpassede maskinløsninger VI KAN MATANALYSER! Norges største matlaboratorium utfører kjemiske, mikrobiologiske og sensoriske laboratorieanalyser og rådgiving innen områdene miljø, mat og fôr. I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte. Eurofins Norsk Matanalyse T Møllebakken 50, Kambo F Spesialtilpassede : : maskinløsninger Moss abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu mat@eurofins.no : 74 : : : Annonse_Brenntag Side 1 RAPS Scandinavia Flavour for Your success Industriservice for næringsmiddelindustrien med intelligente blandinger og funksjonalitet! Tlf E-post: info@raps.no Internett: Ring oss på eller les på hjm.indd :31:52.indd hjm.indd :31:52 08:31:52 30 Din totalleverandør av: Natur- og kunsttarmer Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer Stivelser Proteiner Hjelpe- og tilsetningsstoffer Emballasje (nett, poser, film) Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo TLF: FAKS: office@abcorneliussen.no Brenntag Nordic Boks 144, 1740 Borgenhaugen Faks: norge.order@brenntag-nordic.com Vi tilbyr: Krydder, krydderblandinger og aromaer Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler Budenheimfosfater og fosfatblandinger Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg Leiepakking og blanding Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og funksjonelleblandinger

41 bransjeregister slakteribedrifter Eidsmo Slakteri adresse: 7228 Kvål tlf: e-post: web: Eidsmo Kjøtt adresse: 7228 Kvål mobil: fax: e-post: Oppdal Spekemat adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal tlf: fax: e-post: Slak adresse: 7228 Kvål mobil: e-post: web: Vardeveien Dal tlf.: faks mobil: e-post: web: FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT Hellesylt Fatland Skjeggerød gruppen Slakteri og kjøttindustri bedrifter Fatland Oslo Fatland Ølen Fatland Jæren Prof. Birkelandsv. 30A 1081 Oslo P.b Ølen Hommersåkv Hommersåk tlf.: mobil: Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund e-post: web: FATLAND Fatland Sandefjord Fokserød 3233 Sandefjord Fatland Hud og Skinn Nedre Blekeveien Bergen Fatland Gjestal Ull Karmøy: Lofoten: Hommersåk: P.b. 90 Husøy, 4299 Avaldsnes SLAKTERI E18 SENTER 4790 LILLESAND / Telefax: Storgt Stange : Prima Slakt PrimaKjøtt Prima Fevang web: telefon:

42 kjøttbedrifter bransjeregister Kjøl- og frysehotell Drammen Telefon: Mobil: Faks: E-post: nynr208.qxp:layout :18 Si De beste råvarene. De beste produktene. Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva Telefon: Faks: E-post: post@aasheimkjott.no STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! KRONE Kjøttprodukter Prof. Birkelandsv. 28A, 1081 OSLO Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Telefon: Faks: kontor@gilberg.no Skoleveien Brumunddal tlf.: fax: STORKJØKKENKUNDER! Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være den rette «Meny Partner» for Dem! Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: Storhusholdningsgrossisten Telefon: Faks: kontor@gilberg.no Totalleverandør av matvarer og tilbehør til storhusholdning. Skoleveien 4 Vi har også egen storkjøpbutikk! 2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten tlf.: fax: e-post: kontor@gilberg.no adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal nynr208.qxp:layout :18 Si Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad john.haugen@c2i.net nynr208.qxp:layout :18 Si T.T Eikestøls Eftf. Jon Ertnes Ans 4640 SØGNE 1511 MOSS : : : : R Skretting 4360 VARHAUG : : Aron Mat, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta tlf.: fax: e-post: post@aronmat.no web: Leiv Vidar Birkebeinerveien Hønefoss tlf.: fax: e-post: post@leiv-vidar.no web: Tind Spekevarer, 6200 Stranda : E-post: post@tind.com : : Røroskjøtt as Brutippen Os i Østerdalen post@roroskjott.no GABB.indd :26:04 tlf: Salg til grossister Råvarer til kjøttindustrien Salg fra eget tollager Importør av kjøtt og vilt Ultimat Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. TLF: FAX: E-POST: post@ultimatas.no adresse: Haukeveien 7, Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal tlf: web: Ekebergveien Axel Andersen A /S KJØTTENGROS N. Ekervei 49, 3045 Drammen Telefon: Telefax: tlf: e-post: post@ingebrigtsen-kjott.no web:

43 bransjeregister : KonTiki Foods TRYKK: 3 farger - offset og silketrykk OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger IMPORTØR AV FRYSTE OG KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) PMS 200 Hegdal Næringspark 3261 Larvik PMS (gull) Kjøttbedrifter : : A. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger C35 - M100 - Y100 - K0Anders Postboks 190 C15 - M100 - Y100 - K0Vassbotnv Volda C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) Sønsebergveien, 3295 Helgeroa TLF: FAX: www. bjerkemat.no 2.B. TRYKK: 4 farger CMYK - offset og flexo BRUKSOMRÅDE: Annonsering, display materiell i CMYK farger VIL DU HA DIN ANNONSE I BRANSJE- REGISTERET? A2media v/anita Madshus mobil: e-post: anita@a2media.no web: a2media.no Jærkylling Næringsvegen 23, 4365 Nærbø Vestfold Fugl Borgeskogen 42, 3160 Stokke Den Stolte Hane Storgata 14, 2815 Gjøvik Cardinal Foods Ski Eggpakkeri Glynitveien 9, 1400 Ski Cardinal Foods A, Brynsveien 5, 0667 Oslo Salgskontor Trondheim Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim tlf: fax: e-post: ordre@ytteroykylling.no Kløverkjøtt as C15 - M100 - Y100 - K0 Pindslevn. 1B C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) PB SANDEFJORD : : post@perskjokken.no TRYKK: Sort/hvitt - offset BRUKSOMRÅDE: Annonsering Pålegg - enfargetrykk Spekemat Trykksaker i èn farge PMS 200 (rød) STORKJØKKEN- PMS 871 (gull) LEVERANDØR Biffcity Vestnes TRYKK: tlf: CMYK spesialfarge - offset BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i spesialfarger STORKJØKKEN- tlf LEVERANDØR C40 - M100 - Y100 - K0 e-post: post@mydland.no C15 - M100 - Y100 - K0 Hulderveien 14, 9016 tromsø Toppemyr PMS (gull) Mjølkeråen Tlf kjøtt og viltprodukter 5. TRYKK: 2 farger - offset, silketrykk og folie (skjæring) BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger Toppemyr Mjølkeråen Tlf Kjøttvarer med ekte håndverkskvalitet SMEDSTUEN GÅRD INDUSTRIVEGEN DAL TELEFON TELEFAKS POST@SMEDSTUEN.NO 33

44 Toma mat_1_04 kjøttbedrifter Side 1 TOMA MAT Postboks 2064, 5504 Haugesund : post@tomamat.no tlf.: , fax: Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, Kvaløysletta Kvaløysletta Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta Ropnesveien Ropnesveien 78, 78, Kvaløysletta Kvaløysletta :47 KJØTT, PØLSER & PÅLEGG FINSBRÅTEN Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL angus butikkene annonse bransjeregister 13:13 Side 1 Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp Telefon Faks E-post: post@roarstang.no Påleggspesialisten Mjåvannsveien 36 angusangus angus butikkene butikkene annonse annonse :1313:13 13:13 Side Side Side 1 butikkene annonse Kristiansand tlf.: angus butikkene annonse :13 Side 1 e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.no e-post: firmapost@kuraas.no ordretlf.: web: tlf.: fax: fax: angus butikkene annonse :13 Side 1 utikkene annonse :13 Side 1 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT A. STRØM-LARSEN Vogtsgt. 53 Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. 30 A. STRØM-LARSEN A. Oslo STRØM-LARSEN SOLHEIM SOLHEIM KJØTT KJØTT OSCAR OSCAR HAALAND HAALAND BRØDRENE BRØDRENE HOLE6003 HOLE KJØTT KJØTT SLAKTER HAALAND 0477 A. STRØM-LARSEN 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt. Vogtsgt A. STRØM-LARSEN Solheimsgt. Solheimsgt Haraldsgt. Haraldsgt DISKERUD DISKERUD Keiser Wilhelmsgt. Keiser Wilhelmsgt Haraldsgt. 136 SOLHEIM KJØTT OSCAR BRØDRENE HOLE KJØTT Vogtsgt Vogtsgt HAALAND Wilhelmsgt Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt DISKERUD Keiser Oslo 0477 Oslo Vogtsgt Solheimsvik 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 5500 Haugesund 6003 Ålesund 6003 Ålesund Torggt Oslo 08 Solheimsgt Haraldsgt. DISKERUD Keiser Wilhelmsgt Oslo Haugesund Haugesund 28 Torggt Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt Solheimsvik Ålesund Torggt.4 SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE A.95STRØM-LARSEN HEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT Oslo Mysen 1850 Mysen str.laras@online.no 5037 Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no : Mysen Mysen Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 DISKERUD Vogtsgt. 53 msgt Haraldsgt. 136 DISKERUD Keiser Wilhelmsgt Mysen mettebj2@online.no : Solheimsvik 5500 Haugesund Torggt Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Torggt.4 str.laras@online.no str.laras@online.no post@solheimkjott.no post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no oddb-hol@online.no finn.haaland@gmail.com finn.haaland@gmail.com : slakterhaaland@live.no : str.laras@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no oddb-hol@online.no : Mysen post@solheimkjott.no finn.haaland@gmail.com Mysen mettebj2@online.no JENS EIDE str.laras@online.no TH. A. ABRAHAMSEN mettebj2@online.no oddb-hol@online.no : mettebj2@online.no KJØTTFORRETNING Kongegt mettebj2@online.no finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no : str.laras@online.no oddb-hol@online.no : E-18 Senter JENS EIDE 3256 TH. A.TH. TH. ABRAHAMSEN A.Larvik ABRAHAMSEN JENS EIDE JENS EIDE A. ABRAHAMSEN solheimkjott.no mettebj2@online.no 4790 Lillesand 33 ABRAHAMSEN 18 KJØTTFORRETNING KJØTTFORRETNING mettebj2@on JENS EIDE Kongegt. Kongegt. 18A TH. KJØTTFORRETNING Kongegt. 18 Kongegt E-18 Senter E-18 Senter KJØTTFORRETNING 3256 Larvik 3256 Larvik Larvik Kongegt. 18 E-18 Senter 3256 TH. A. ABRAHAMSEN 4790Lillesand JENS EIDE 37 27Senter A. ABRAHAMSEN 4790 Lillesand E thaabrah@online.no Larvik 4790 Lillesand Lillesand Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING Lillesand jei-a@online.no egt Larvik E-18 Senter Larvik thaabrah@online.no THORESEN thaabrah@online.no thaabrah@online.no D. ROSENBERG Lillesandjei-a@online.no SLAKTERFORRETNING thaabrah@online.no jei-a@online.no thaabrah@online.no jei-a@online.no Fetsund Svein Jarlsgt THORESEN 95 THORESEN jei-a@online.no THORESEN D. 63 ROSENBERG thaabrah@online.no 7713 Steinkjer rah@online.no D. ROSENBERG SLAKTERFORRETNING SLAKTERFORRETNING THORESEN SLAKTERFORRETNING D. ROSENBERG GAUPSET 63 88Fetsund jei-a@online.no HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT HÅLAND KJØTT 1900 Fetsund 1900 D. ROSENBERG Svein Jarlsgt. Svein Jarlsgt. Jarlsgt SLAKTERFORRETNING 1900 Fetsund Svein Fetsund Industriveien Svein Jarlsgt. 14 dros@online.no 11 b : angus butikkeneavd. THORESEN RESEN 7713 Steinkjer Kleppe Avd. Bryne Avd. Sandnes annonse :13 Side Fetsund 7713 Steinkjer Svein Jarlsgt Steinkjer 63Kristiansund N Steinkjer T. SNØRTELAND GUNNAR HÅLAND 63 thoresen@angus.no KTERFORRETNING Presteveien 6 Storgata 40RUUD SLAKTERFORRETNING KirkegataKJØTT 1 D. ROSENBERG Steinkjer Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 Jarlsgt Fetsunddros@online.no Jarlsgt. : Kleppe(C) ALL4340 BryneRESERVED Svein 4307 Sandnes dros@online.no : dros@online.no COPYRIGHT RIGHTS l UTVIKLET AV CATENO : Skudneshavn 0654 Oslo 4352Steinkjer Kleppe : Steinkjerthoresen@angus.no RUUD 33 HÅLAND T. SNØRTELAND T. SNØRTELAND GUNNAR GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT KJØTT dros@online.no thoresen@angus.no : thoresen@angus.no T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT angus@gaupset.no ANNI S PØLSEMAKERI www.thoresen.angus.no post@haland-kjott.no / Kirkevn. Kirkevn Norderhovsgt. Norderhovsgt. 7 7 Presteveien Presteveien 6 6 T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT thoresen@angus.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien : : dros@online.no Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 77 Presteveien 2630 RINGEBU : Skudneshavn 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 0654 Oslo Oslo Kleppe 4352 Kleppe6 Kirkevn. 16 Norderhovsgt. Presteveien Skudneshavn Kleppe T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 4280 Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe A. STRØM-LARS T. SNØRTELAND GUNNAR R SOLHEIM KJØTT OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT thoresen@angus.no T. SNØRTELAND GUNNAR RUUD HÅLAND KJØTT sen@angus.no Skudneshavn 0654 Oslo 4352 Kleppe ANNI SANNI S ANNI S PØLSEMAKERI PØLSEMAKERI tsnorteland@start.no DISKERUD PØLSEMAKERI ANNI S Vogtsgt. 53 Kirkevn. 16 Norderhovsgt Solheimsgt. 25 Haraldsgt. 136 Keiser Wilhelmsgt Kirkevn. 16 Norderhovsgt. 7 Presteveien thoresen.angus.no : : : RINGEBU 2630 RINGEBU RINGEBU ANNI S PØLSEMAKERI : : : RINGEBU PØLSEMAKERI 0477 Oslo 4280 Skudneshavn 0654 Oslo Solheimsvik 5500 Haugesund 6003 Ålesund Skudneshavn 0654 Oslo post@gunnarruud.no 4352 T. Snørteland T. Snørteland Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no h-kjotte@frisurf.no Kleppe 11 Torggt.4 : RINGEBU T.: post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no Ringebu Mysen ANNI S PØLSEMAKERI S PØLSEMAKERI tsnorteland@start.no tsnorteland@start.no T. Snørteland post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no tsnorteland@start.no tsnorteland@start.no : RINGEBU : : RINGEBU tsnorteland@start.no : T. Snørteland str.laras@online.no T. Snørteland post@gunnar finn.haaland@gmail.com post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no oddb-hol@online.no : h-kjotte@frisurf.no tsnorteland@start.no mettebj2@online.no tsnorteland@start.no BUTIKKENE BU B TUITKI K K EKNE EN E BUTIKKENE BUTIKKENE TH. A. ABRAHAMSEN Kongegt. 18 BU JENS EIDE KJØTTFORRETN

45 bransjeregister kjøttbedrifter Inderøy Slakteri Inderøy tlf SPIS Grilstad Norges største, private Inderøy Slakteri Inderø Inderøy Slakteri Inderø Inderøy Slakteri tlf 74 Inderøy Slakteri - 7 Slakteri tlfinderøy Inderøy tlf 74 15Inderøy tlf tlf Inderøy Slakteri Fellestlfsentralbord: www. Grilstad SPIS Grilstad e, private kjøttbedrift Norges største, private kjøttbedrift SPISGrilstad Grilstad SPIS Norges største,private private kjøttbedrift Norges største, kjøttbedrift av Norges største produsenter på spekemat i Norge. albord: 73 82Grilstad er en Felles sentralbord: av 00kjøttprodukter, og er den klare markedsleder Fellessentralbord: sentralbord: Felles Vi har også sterke produktserier innen pålegg og andre kjøttvarer, og en betydelig markedsandel innen storkjøkkenmarkedet. telefon: e-post: firmapost@grilstad.no spesialist på halal Pottemakerveien 4, 0954 Oslo / Telefaks: E-post: post@kkf.no adresse: Telefon: Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn web: tlf.: 77 tlf: firmapost@norskprotein.no web: e-post: adresse: Stanseveien 27D, 0976 Oslo Tlf sentralbord: Faks: E-post: post@krosbykjott.no Web: 64 Hegdalringen 12 Postboks Larvik telefon: telefaks: Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner til Storhusholdningsmarkedet! Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, kyllingprodukter og karbonader Taga Foods Norge Taga Foods Norge Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim Pb Trondheim 73 94Sluppen, 94 00, : , : Lervikveien Manstad : : E-post: wiener@oivind-karlsen.no 35