ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM"

Transkript

1 KVALSUND KOMMUNE FORSLAG TIL ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM FOR OMBYGGING OG UTVIDELSE AV KOKELV BO - OG SERVICESENTER KVALSUND, 8. OKTOBER 203.

2 INNHOLD 2. MANDAT OG ARBEID... s.04.. BAKGRUNN... s OPPNEVNELSE AV FAG-/PROSJEKTGRUPPEN... s MANDAT FOR UTARBEIDELSE AV ROMPROGRAMMET... s MØTER, ARBEIDSFORM OG ORGANISERING AV PROSESSEN.. s OM DØGN-/INSTITUSJONSPLASSER... s GENERELT... s OMSORGSTRAPPEN / TILTAKSKJEDEN... s STATLIGE STYRINGSSIGNALER... s DIMENSJONERING AV PLASSER... s ANTALL DØGN-/INSTITUSJONSPLASSER I DAG OG FREMTIDEN... s GENERELT... s UTVIKLINGEN AV ANTALL ELDRE - PROGNOSER... s ØKNINGEN AV DE ALLER ELDSTE I KVALSUND... s ANTALL KOMMUNALE PLASSER I DAG... s DEKNINGSGRAD AV DØGNPLASSER I FREMTIDEN... s HVORDAN OG HVOR ØKNINGEN AV NYE PLASSER KOMMER s FORUTSETNINGER FOR ANTALLET NYE PLASSER... s.4 4. LOKALER TIL HELSESENTER... s BAKGRUNN... s ALTERNATIVER... s.5 5. OMSORGSBOLIGER MÅLGRUPPE, TYPE, BRUK OG ORGANIS.... s MÅLGRUPPE FOR OMSORGSBOLIGENE... s TYPE OMSORGSBOLIG OG STØRRELSE... s HVORDAN BOLIGENE BØR BRUKES... s BOGRUPPEORGANISERING OG FUNKSJONSPLASSERING... s.6 6. FORSLAG TIL ENHETER/AVDELINGER I SENTERET.... s BAKGRUNN... s NUMMERSYSTEM FOR AVDELINGER OG ROM... s.8

3 7. 3 NÆRMERE BESKRIVELSE AV AVDELINGENE... s HELDØGNSPLASSER I BOKOLLEKTIV OG BOFELLESSKAP... s SERVICE- OG DAGSENTERTILBUD... s STØTTE-/FELLESFUNKSJONER... s.2 8. BRUKS- OG EGENSKAPSKRAV TIL PROSJEKTET.... s GENERELT OM ROM- OG FUNKSJONSPROGRAMMET... s FORSLAG TIL PLASSERING AV AVDELINGER/ROM... s BRUKSKRAV TIL PROSJEKTET SOM HELHET... s DETALJERT ROMPROGRAM... s VELFERDSTEKNOLOGI I KBS... s.27. UTEAREAL... s PLANLØSNING OG KOSTNADSOVERSLAG... s VIDERE FREMDRIFT... s FAGGRUPPEN SIN ANBEFALING... s.3

4 . MANDAT OG ARBEID. 4.. BAKGRUNN. I økonomiplan , investeringstiltak, er det som prioritet nr. 2 vedtatt følgende prosjekt: Bo - og servicesenteret i Kokelv ombygging og oppgradering. I kommentarene til prosjektet står det følgende: Bo - og servicesenteret i Kokelv ble bygget for om lag 25 år siden, og både alder samt funksjonalitet tilsier at det er behov for en full oppgradering og ombygging for å gjøre det mer tilpasset dagens og fremtidens brukere og deres behov. En ombygging vil også kunne gi flere og mer egnet boliger samt mer rasjonell drift. Husbanken har i dag en særskilt ordning med investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem. Tilskuddet kan gis både til oppføring av nye enheter, kjøp samt ombygging og utbedring av omsorgssentra og sykehjem. De maksimale beløp for nybygg eller ombygging av omsorgsboliger er f.t. på kr og for sykehjem kr pr. plass. I tillegg gis det tilskudd på inntil 40 % av godkjente anleggskostnader til lokaler for dagaktivitet og nødvendig ombygging av fellesareal. Den statlige tilskuddsordning er ment å vare til og med år 205. Etter rådmannens vurdering haster det derfor for Kvalsund kommune å komme i gang med planleggingen nå, slik at kommunen kan utnytte den gunstige statlige ordning i forbindelse med ombyggingen i Kokelv. Venter man noen år med å gjøre dette, kan utgiften i sin helhet bli kommunal. Bruttoareal for senteret er ca. 50 kvm. Dersom man legger til grunn en pris på kr pr. kvm vil brutto utgifter bli ca. kr. 23 mill. Basert på den tilskuddsordning som Husbanken har vil en kunne få ca. kr. 0 - mill. i tilskudd forutsatt utvidelse til totalt 5 plasser ved senteret. Kommunens netto investering er lagt inn i tabellen ovenfor. I forbindelse med det utredningsarbeid som nå er gjort ved KBS har arkitekt grovt beregnet bebygd areal til 903 m2 eksklusivt overbygd utendørs areal. I matrikkelen er bebygd arealet beregnet til 965 m2, og som vi har lagt til grunn. Hvordan Plan- og utvikling tidligere har beregnet brutt areal til ca. 50 vet vi ikke, og om det eventuelt er medregnet arealet til dagens helsesenter..2. OPPNEVNELSE AV FAG-/PROSJEKTGRUPPE Rådmannen har bedt prosjektkoordinator (PK) Sigurd K. Beite om å lede prosessen med å utarbeide rom - og funksjonsprogram for ombygging og utvidelse av bo - og servicesenteret i Kokelv. På bakgrunn av det utarbeidet PK et notat til rådmannen datert 5. mars d.å. med forslag til oppnevning av fag-/prosjektgruppe, mandat for gruppen, organisering av prosessen samt fremdriftsplan for arbeidet. I nevnte notat fra PK ble det bl.a. anbefalt at ledere på ulike nivåer innen helse- og sosialavdelingen bør sitte i gruppen i tillegg til representant for ansatte ved KBS samt tillitsvalgt.

5 Ut fra nevnte anbefaling oppnevnte rådmannen den 8. april en slik faggruppe og som fikk følgende sammensetning: - Avdelingsleder Aina Holmgren - PLO leder Catharina Sæther - Koordinator KBS Karl J. Nikodemussen - Representant for ansatte ved KBS Grete Svendsen - Tillitsvalgt ved KBS Sigrunn Malin - Avdelingsleder Johnny Stenersen (konsultativ medlem) 5 Rådmannen ba om at PK fungerer som leder av prosessen og ansvarlig for utarbeidelse av sluttrapporten..3. MANDAT FOR UTARBEIDELSE AV ROM - OG FUNKSJONSPROGRAM I utarbeidelsen av rom - og funksjonsprogram for Kokelv bo - og servicesenter er det innledningsvis nødvendig å vurdere hvordan pleie- og omsorgstjenesten generelt bør bygges ut og dimensjoneres i Kvalsund kommune for å møte fremtidige utfordringer og behov. KBS kan med andre ord ikke vurderes isolert, men må sees på som en del av det samlede tjenestetilbud innen pleie og omsorg. Det betyr at det innledningsvis må drøftes og avklares hvordan den såkalte omsorgstrappa skal bygges opp og dimensjoneres totalt i Kvalsund kommune for å møte fremtidige utfordringer, og hva det vil bety av funksjon og fremtidig dimensjonering for KBS. Med dette som utgangspunkt er det vedtatt følgende mandat for utarbeidelse av rom - og funksjonsprogram for Kokelv bo - og servicesenter:. Gjennomgang og vurdering av dagens pleie- og omsorgstjeneste - modellvalg, tiltakskjeden, de ulike tilbud, dimensjonering, m.m. 2. Drøfte og vurdere hva slags funksjon hvert omsorgssted og hvert tilbud har i dag og bør ha i fremtiden, målgrupper, dimensjonering, organisering og ansvarsforhold. 3. Ut fra nevnte drøfting og gjennomgang skal gruppen vurdere om den samlede tiltakskjede og omsorgstrappen bør endres og eventuelt hvordan. 4. Drøfte og avklare hvilke målgrupper og personer som i fremtiden skal få omsorgstjenester ved KBS/i Kokelv. 5. På bakgrunn av ovennevnte skal gruppen vurdere samt avklare fremtidig innhold, tjenester, dimensjonering av plasser, organisering og driftsopplegg, m.m. ved KBS. 6. Drøfte samt gi tilbakemelding på forslag til rom - og funksjonsprogram inklusiv grove skisser på alternative løsninger for fremtidig KBS. Som en del av arbeidet med rom - og funksjonsprogrammet (pkt. 6) skal det utarbeides enkle/grove skisser som viser mulige løsninger for ombygd senter. Begrunnelsen for å gjøre dette som en del av rom - og funksjonsprogrammet er å få testet ut sammen med faggruppen alternative hovedløsninger og hvilke som synes best i forhold til fremtidig drift. Denne vurderingen vil også inneholde et grovt kostnadsoverslag og som er hensiktsmessig å få fremlagt tidlig i planprosessen..4. MØTER, ARBEIDSFORM SAMT ORGANISERING AV PROSESSEN Arbeidet i faggruppen ble lagt opp slik at PK utarbeidet konkrete diskusjonsnotater til hvert møte i gruppen, slik at faggruppen løpende kunne vurdere samt ta stilling til de problemstillinger som ble presentert på møtene. I tillegg ble det avviklet interne møter i

6 fagavdelingen samt møte med rådet for eldre og funksjonshemmede for å informere om arbeidet i gruppen samt informere om sentrale problemstillinger som faggruppen drøfter. 6 I to av de avsluttende møter i faggruppen var også arkitekt med for å bli best mulig kjent med de generelle og konkrete krav som faggruppen er mest opptatt av for å få til en best mulig fremtidig løsning ved KBS både i forhold til daglig drift samt for beboerne. Til disse møter har arkitekt fremlagt ulike alternative løsninger for KBS, og som faggruppen har gitt tilbakemeldinger på. Faggruppen har sammen med PK avholdt 5 møter. Første møte var 7. april 203 og avsluttende møte var 5.0. Ut fra diskusjoner i faggruppen samt konklusjoner som er gjort, ble det utarbeidet et utkast til sluttrapport og som faggruppen behandlet på sine møter og 5.0. Sluttrapporten er bl.a. basert på de synspunkter og konklusjoner som kom frem på nevnte møter. 2. OM DØGN -/ INSTITUSJONSPLASSER. 2.. GENERELT Det viktigste spørsmålet i planlegging og utvikling av omsorgstjenestene, er å finne den rette balansegangen mellom tiltak i og utenfor institusjon. Dette gjelder både faglig og økonomisk. Åpen / hjemmebasert omsorg er i mange tilfeller et både bedre og billigere alternativ enn tradisjonelle institusjonsløsninger, men kostnadene har likevel nær sammenheng med omsorgs- og pleiebehovet. Dette er illustrert i figuren under: Figur: Kostnader ved hjemmebasert omsorg og sykehjems-/institusjonsomsorg etter pleiebehov

7 Timer pr. uke som uttrykk for tjenestenivå Når pleiebehovet er lavt, er det mye billigere å være hjemme, eventuelt med støtte fra hjemmehjelp, hjemmesykepleie og primærlege. Men når pleiebehovet blir større, kommer man før eller senere til en grense der det blir bedre og billigere å være i sykehjem. 7 Hvor denne grensen går, har mellom annet sammenheng med hvordan det samlede tjenestetilbudet er bygd opp og dimensjonert. Når hjemmetjenesten er fleksibel og innrettet på å ta seg av et høyt omsorgsbehov uten for store kostnader, skal det ganske store problem til før institusjonsplass blir det billigste. Det lar seg altså gjøre - som figuren antyder - å utvide grensene for hvilke problemer det er faglig og økonomisk riktig å ta hånd om utenfor institusjon OMSORGSTRAPPEN /TILTAKSKJEDEN I en diskusjon og vurdering av hvordan pleie- og omsorgstjenesten er i kommunene, tar man ofte utgangspunkt i hvordan den såkalte omsorgstrappen ser ut, samt ansvar og dimensjoneringen på de enkelte nivåer av den. Nedenfor vist et generelt eksempel på hvordan en slik omsorgstrapp kan se ut og hvilke tilbud som ligger på de ulike nivåer. For Kvalsund kommune kan denne trappen se noe annerledes ut. Omsorgstrappen Generelt eksempel. omsorgstrappen Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, og utredning, eller langtidsopphold i Heldøgns sykehjem/institusjon omsorgstjeneste i bolig eller bemannet omsorgsbolig Hjemmehjelp / hjemmesykepleie Tilrettelegging, Trygghetstelefon, Matombringing, m.m Hjemmehjelp Gjennomsnitt grad av funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp hjelphtjenesterhjelp I en vurdering av hvor mange og type plasser som man samlet bør ha (døgnplasser og andre botilbud med bemanning) i kommunen inklusiv ved KBS, er det nødvendig å se det i forhold til de 2 høyeste nivåer på omsorgstrappen og spesielt i forhold til endringen i antall eldre over 80 år STATLIGE STYRINGSSIGNALER FREM TIL I DAG. I St. meld. nr. 68 (984-85) Sykehjemmene i en desentralisert helse- og sosialtjeneste som lå til grunn for å tilbakeføre sykehjemmene til kommunene, ble det pekt på følgende to hovedoppgaver for de somatiske sykehjemmene:

8 - være det siste hjem for de som er blitt for funksjonshemmede og pleietrengende til å klare seg hjemme. - gi avlastning, behandling og trening for de mange som så vidt klarer seg hjemme. 8 I Ot.prp. 48(985-86) som var en oppfølging av nevnte Stortingsmelding ble det understreket at ingen omsorgstrengende bør bli i institusjon etter ferdigbehandling / rehabilitering på grunn av manglende tiltak i åpen omsorg. Ingen omsorgstrengende bør legges inn i institusjon pga. mangel på tiltak i den åpne omsorg. NOU 992 : Trygghet Verdighet Omsorg. Gjærevollutvalget, som la frem sin NOU i 992, la særlig vekt på at eldre skulle kunne bli boende hjemme, i egen bolig, så lenge som mulig, og foreslo en større satsing på hjemmetjenester og ulike former for service- eller omsorgsboliger som kunne forhindre unødig eller for tidlig innleggelse i institusjon. Utredningen ble fulgt opp med egne statlige støtteordninger / tilskudd for etablering av omsorgsboliger og for utbygging av sykehjemsplasser fra 994. St. meld. nr. 35 (994-95) Velferdsmeldingen. I Velferdsmeldingen uttales følgende om behovet for institusjonsbaserte tjenester i fremtiden: Når flere oppgaver legges til omsorgsboligene, vil sykehjemmene i større grad kunne innrettes mot mer helserettede pleieoppgaver, men oppgavefordelingen mellom sykehjem og omsorgsbolig vil i praksis kunne variere avhengig av lokale forhold. Sykehjemmene skal fortsatt være en del av en samlet pleie- og omsorgstjeneste i kommunene, og bør først og fremst tilby oppgaver knyttet til rehabilitering, avlastning, overgangspleie etter sykehusopphold, krevende langtidspleie og terminalpleie. St. meld. nr. 50 (996-97) Handlingsplan for eldreomsorgen. I meldingen pekes det på at pleie- og omsorgstjenestene i fremtiden vil bli gitt i tre ulike boformer: - tjenester i ordinære boliger for brukere som ikke har behov for tilrettelagte boliger, og som kan fungere i en vanlig bolig med tilpassede hjemmetjenester. - tjenester i omsorgsboliger som er bygningsmessig tilpasset slik at brukerne kan bli boende selv med omfattende pleie- og omsorgsbehov. - tjenester i lovregulerte boliger med heldøgns pleie og omsorg (sykehjem). Meldingen sier at omsorgsboliger i tilknytning til sykehjem, og som bygningsmessig er tilrettelagte, kan benyttes ved store omsorgsbehov og gi tilbud om 24-timers omsorg om nødvendig. Av de enheter som er finansiert gjennom Handlingsplanen er det 8550 nye omsorgsboliger, 5000 nye sykehjemsplasser og de resterende plasser har gått til utskifting / utbedring / enerom, hvorav 5700 plasser i aldershjem har blitt lagt ned. St. meld. nr. 25 ( Mestring, muligheter og mening. I vurderingen av fremtidens boformer sies det i meldingen at med Handlingsplan for eldreomsorgen ble sykehjemmene fornyet og modernisert, og i tillegg ble det bygget mange tusen nye omsorgsboliger tilrettelagt etter moderne krav til tilgjengelighet, arbeidsmiljø og brannforskrifter. Og det sies videre at dette krafttaket vil bli videreført i forkant av veksten i omsorgsbehov, og innføringen av nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger vil muliggjøre dette.

9 Omsorgsplan 205. Omsorgsplan 205 oppsummerer tiltakene i St.meld. nr. 25 ( ). En delplan til Omsorgsplan 205 er Demensplan 205 Den gode dagen. I denne delplanen sies det bl.a. følgende i forhold til boligløsning for demente: - omsorgsboliger og sykehjem for demente bør bygges som små bogrupper med stabilt personale, sosialt fellesskap og direkte adgang til tilpassede utearealer. - det er viktig å tilrettelegge slik at de eldre kan delta på ulike ting som kan minne om kjente og dagligdagse aktiviteter, og som kan bidra til mestring og livsutfoldelse. Samhandlingsreformen 202. Samhandlingsreformen trådte i kraft fra. januar 202. Hovedlinjene i denne reformen er følgende:. Kommunene får et større ansvar for å yte tjenester/ behandling av sine beboere inklusiv personer som skrives inn og ut av sykehus 2. Kommunene har ansvar for å ha egnet behandlingstilbud for pasienter som tidligere i stor grad hadde tilbud i fylkeskommunale enheter / spesialisthelsetjenesten 3. Reformen forutsetter at kommuner driver forebyggende arbeid i langt større grad enn tidligere 4. Rehabilitering skal også prioriteres mer i kommunene. Reformen betyr at kommunene både har fått økte oppgaver og økt ansvar for bl.a. å ta seg av også sterkt omsorgs- og behandlingstrengende personer som andre instanser hadde ansvaret for tidligere. Dette virker bl.a. inn på behovet for flere institusjonsplasser og type plasser DIMENSJONERING AV PLASSER I INSTITUSJON OG OMSORGSBOLIGER I Norge startet utviklingen og omstillingen innen eldreomsorgen rundt 990, og som i hovedtrekk gikk ut på en avvikling av aldershjem, nedbygging av institusjonsplasser og som erstatning for dette er det bygd ut et stort antall omsorgsboliger med døgntilbud. På landsbasis var dekningsgraden av alders- og sykehjemsplasser pr. 00 personer 80 år og eldre på 32,9 % i 985, og 0 år senere var denne redusert til 24,9 %. I dag er dekningsgraden av institusjonsplasser på landsbasis ca. 9 % og av omsorgsboliger ca. 2 %. I de omsorgsboliger som er alternativ til tradisjonelle institusjonsplasser er dimensjonering av bemanningen oftest fastsatt ut fra pleietyngde hos beboerne, og ikke med en fast turnus/ bemanning som i sykehjem. Dette er omsorgsboliger som er bygningsmessig tilrettelagt for pleie og ofte nært en institusjon og med 24 timers tilgjengelighet fra personalet der. Hvor nedre optimale grense for sykehjemsdekning går, er det vanskelig å ha noen klar oppfatning om. PK sin erfaring er at ved å satse på godt tilrettelagte omsorgsboliger/ omsorgssenter med mulighet til døgnservice er det mange kommuner som ser ut til å klare seg med en sykehjemsdekning på 5-8% av antall innbyggere 80 år og eldre. I Kvalsund kommune er dekningsgraden av sykehjem på 27,0 % i dag, og som er om lag på gjennomsnittet for alle kommuner i Finnmark, men høyt i forhold til landsbasis. Kommunene i Finnmark har over lengre tid hatt en høy dekningsgrad av institusjonsplasser i forhold til landsgjennomsnittet. Årsakene til dette kan skyldes mange forhold. I flere undersøkelser / rapporter begrunnes dette med en politisk bevisst prioritering. Begrunnelsen

10 er store avstander, dårlige kommunikasjonsforhold og isolasjon vinterstid som gjør det svært vanskelig for hjemmetjenesten å gi et tilfredsstillende tilbud til mange hjemmeboende eldre. Fylkesmannen i Finnmark begrunnet for en del år siden den høyere dekningsgraden med at kommunene alltid har prioritert eldreomsorgen. En annen årsak sies det er at dekningsgraden generelt sett er høy i kommuner med få innbyggere. Og en tredje forklaring er at behovet for institusjonsplass oppstår på et tidligere tidspunkt hos befolkningen i Finnmark enn ellers i landet, og derfor burde dekningsgraden av institusjonsplasser i Finnmark vært regnet ut fra personer over 74 år, har Fylkemannen konkludert med. Faggruppen har forståelse for de argumenter som er nevnt ovenfor når det gjelder en noe høyere dekningsgrad av institusjonsplasser / heldøgnstilbud i kommunene i Finnmark i forhold til landet forøvrig. Men samtidig ser vi at flere kommuner også i Finnmark har gjennomført omstilling i eldreomsorgen hvor antallet vanlige institusjonsplasser reduseres (enkelte plasser i betydelig grad), og at plassene erstattes med omsorgsboliger hvor de eldre også kan få heldøgns pleie og omsorg. Faggruppen har hatt en grundig drøfting ovennevnte problemstilling, og i vårt forslag til fremtidig dimensjonering av døgnplasser i Kvalsund kommune har vi vektlagt også ovennevnte forhold. Vi mener at forslag til fremtidig dimensjonering av institusjonsplasser og omsorgsboliger, samt samlet dekningsgrad som Kvalsund kommune bør ha i fremtiden, er riktig også i relasjon til den øvrige dimensjonering av den såkalte omsorgstrappen DØGN -/ INSTITUSJONSPLASSER NÅ OG FREMOVER. 3.. GENERELT Som nevnt ovenfor er det i de seneste 0 år skjedd en vesentlig endring og omstilling innenfor pleie- og omsorgssektoren her i landet. Hovedtendensen har vært en nedbygging av tradisjonelle institusjonsplasser og erstattet de med omsorgsboliger / omsorgssentra med mulighet til heldøgns pleie og omsorg. Utviklingen har med andre ord gått fra en institusjonsbasert modell til en mer boligbasert løsning. Men graden av omstilling viser seg å variere mye fra kommune til kommune, og det finnes ingen klar fasit på hvilken løsning Kvalsund kommune bør velge for fremtiden. Den må etter faggruppen sin mening bl.a. utvikles ut i fra de forutsetninger og begrensninger som kommunen står over for, og hvor geografi, bosetning og eksisterende tiltak er sentrale forhold som man må ta hensyn til i en slik vurdering. Men visse hovedprinsipper samt generelle forhold som er påpekt fra sentrale myndigheter og som er utprøvd i mange kommuner over lengre tid, bør man likevel legge til grunn for fremtidens modell og dimensjonering i Kvalsund. I dette kapittel er det redegjort for hvordan antall eldre utvikler seg i kommunen, dekningsgrad av døgnplasser i dag samt behov for utbygging, hvor og hvordan økningen av døgnplasser bør komme samt forutsetninger som legges til grunn for den økning av plasser som foreslås. Faggruppen har i den forbindelse hatt en generell vurdering av den modell Kvalsund har i dag innen omsorgstjenesten, med spesielt vekt på de institusjonstilbud og omsorgsboliger man har, dimensjonering, målgrupper for de enkelte tilbud, m.m.

11 Før vi går nærmere inn og drøfter dagens dimensjonering samt fremtidig behov, er det nødvendig å se på hvordan antallet eldre, og spesielt de aller eldste, utvikler seg i Kvalsund kommune både på kort og noe lengre sikt UTVIKLINGEN AV ANTALL ELDRE - PROGNOSER For å kunne vurdere fremtidig behov og dimensjonering innen pleie og omsorg er det viktig å være klar over hvordan antall eldre utvikler seg fra i dag og frem til år 2030/2040. Av nevnte grunn har vi laget tabellen nedenfor og som er basert på SSB sin befolkningsfremskrivning, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Aldersgruppe år år år år år år SUM år år Kommentarer til statistikken ovenfor: Aldersgruppen år viser en betydelig reduksjon fra 203 og fremover, og spesielt fra år 2025 og til år Denne aldersgruppen vil i hovedsak etterspørre hjemmetjenester, aktivitetstilbud og tilrettelagt boligtilbud. Imidlertid vil dette gjelde en liten andel i gruppen de aller fleste må fremdeles antas å være stort sett friske og i arbeid. Aldersgruppen år viser en økning på 3 personer fra 203 til år 2025 (ca.25 %), men antallet vil reduseres betydelig fra 2025 og frem til år Denne aldersgruppen har i hovedsak behov for hjemmetjenester, aktivitetstilbud og til en viss grad tilrettelagt boligtilbud for enkelte. Antall eldre over 80 år vil i følge prognosen ikke øke noe særlig frem til år 2020, men fra da av og neste 0-år (til år 2030) vil antallet øke med 39 personer (ca. 55 %). Det er i denne aldersgruppen at behovet for pleie- og omsorgstjenester er meget omfattende, og hvor en stor del også har behov for sykehjemsplass eller omsorgsbolig med (døgn)bemanning. Økningen av personer over 80 år må kommunen ta til etterretning i sin planlegging og dimensjonering av behov for institusjons-/døgnplasser i fremtiden ØKNINGEN AV DE ALLER ELDSTE I KVALSUND Behovet for døgnplasser i en kommune blir vurdert ut fra antall eldre 80 år og over. Av den grunn har faggruppen funnet det hensiktsmessig å få frem tall som viser hvordan denne gruppen utvikler seg i Kvalsund kommune, samt hvordan utviklingen er innenfor denne gruppen frem til år Dette fremgår av tabellen nedenfor.

12 Tabell basert på SSB sin befolkningsfremskrivning for Kvalsund kommune, alternativ MMMM (middels nasjonal vekst). Prognose pr Alders- Gruppe år år Endring i gruppen Som tabellen viser vil antallet eldre 80 år + i Kvalsund utvikle seg slik fremover: 2 Fra 203 til 205 Fra 205 til 2020 Fra 2020 til 2025 Fra 2025 til 2030 Fra 2030 til personer + 20 personer + 7 personer + 22 personer - 9 personer Som tabellen viser vil antallet eldre 80 år + øke med 3 personer fra i dag og frem til år Fra da av og frem til år 2030 vil det være en økning i denne aldersgruppen på ca. 20 personer for hvert 5. år. Prognosen fremover fra år 2030 til år 2040 viser en nedgang på 9 personer. I plansammenheng samt i forbindelse med dimensjonering av fremtidig KBS, er det nødvendig å se nærmere på når den store økningen av eldre starter opp, samt drøfte hvordan dette skal løses. Hvordan Kvalsund kommune bør forholde oss til denne problemstillingen i forbindelse med dimensjoneringen av fremtidig KBS, er nærmere omtalt nedenfor ANTALL KOMMUNALE PLASSER I INSTITUSJON SAMT I BOLIGER MED/UTEN FAST BEMANNING Kvalsund kommune har i dag til sammen 4 plasser i institusjon og omsorgsboliger (med og uten fast bemanning) innen pleie- og omsorgssektoren, og som fordeler seg slik: Navn Langtids- Korttid/ Dagplass Rehabilitering Totalt plass avlastning Kvalsund sykehjem Kokelv bo - og servicesenter Kvalsund bosenter 6 6 Omsorgsboliger v/sykehjem 5 6 Omsorgsbolig v/kbs * 3 3 Totalt 39 4 * De 3 boligene her ligger utenfor KBS og er i Boligpolitisk handlingsplan som nylig er utarbeidet foreslått omgjort til ordinære utleieboliger og ikke øremerket til bestemte brukergrupper som i dag. Det er dimensjoneringen av nevnte enheter som først og fremst må vurderes når tjenesten skal bygges ut for å møte fremtidige behov for døgnplasser p.g.a. at antall eldre øker. Når det

13 gjelder behov i forhold til økning av eldre over 80 år løses det primært ved å øke antall plasser ved de 2 steder som er nevnt først i tabellen ovenfor (sykehjemmet og KBS). 3 Utbygging/ombygging av kommunale institusjoner for eldre er tidkrevende, fordi man på forhånd må gjennomføre prosesser som krever mye planlegging i tillegg til selve tiden som ombyggingen tar. For det andre betyr det nye og ofte store ressurser til investeringer, og eventuelt også økte driftskostnader. De nederste trinn på omsorgstrappen dreier seg i all hovedsak om drift, og som lettere kan tilpasses ut fra de endrede behov som oppstår til enhver tid. Det avgjørende her vil være om kommunens økonomi gir mulighet for det DEKNINGSGRAD AV DØGNPLASSER I FREMTIDEN Ved Kvalsund sykehjem og Kokelv bo - og servicesenter er det i dag samlet 26 døgnplasser. Dette tilsvarer en dekningsgrad på 44 % i forhold til antall eldre 80 år +. Dersom sykehjemmet og KBS i fremtiden skal ha en dekningsgrad på mellom 44 % og 38 % vil behovet samlet for slike plasser bli som vist i tabellen nedenfor. Tabell: Behov for døgnplasser med dekningsgrad fra 44 % til 38 % (institusjonsplasser og omsorgsboliger med døgntilbud) i forhold til eldre 80 år og over i perioden Kvalsund kommune. Antall eldre, tabell MMMM Dekningsgrad SUM 80 år og over Behov for antall plasser (44 %) II (42 %) II (40 %) II (38 %) Når det gjelder spørsmålet om hvor høy samlet dekningsgrad Kvalsund kommune bør ha i fremtiden av institusjonsplasser og omsorgsboliger med døgntilbud, er det mange forhold som må vurderes i den forbindelse, jfr. bl.a. pkt. 3.7 nedenfor. Ut fra en samlet vurdering bl.a. basert på erfaringer de senere år samt nevnte forutsetninger i pkt. 3.7, anbefaler faggruppen at det i den videre prosess og utvikling av KBS og omsorgssektoren generelt i Kvalsund, bør det legges til grunn at antall plasser med mulighet for døgntilbud (ved sykehjemmet og KBS) skal være ca. 40 % i forhold til antall eldre 80 år og over. Det vil bety 0 nye plasser i år 2025 i forhold til i dag. Samlet antall plasser vil i så fall øke fra 26 i dag til 36 i år En slik dimensjonering bør også være tilfredsstillende i forhold til behovet frem til år 2030/ HVORDAN OG HVOR BØR ØKNINGEN PÅ 0 DØGNPLASSER BØR KOMME SSB fremskriver ikke befolkningsutviklingen fordelt på aldersgrupper pr. grunnkrets i kommunene. Det foreligger heller ikke statistikk fra SSB som viser hvilken grunnkrets eldre

14 for eksempel over 80 år bor i i en kommune. Av den grunn ba vi om en slik oversikt fra SSB og som viser hvor eldre over 80 år bor i Kvalsund kommune. Faggruppen har bl.a. vektlagt dette forholdet i sin anbefaling nedenfor. 4 Faggruppen ser for seg følgende 2 alternativer på hvor og hvordan en økning på 0 døgnplasser samlet sett bør løses innen år KBS bygges ut med 0 nye boenheter/døgnplasser. I grunnkrets Kokelv /Selkop bor det i dag 38 personer av totalt 036 innbyggere i Kvalsund kommune. Det synes derfor ikke riktig at 20 av totalt 36 døgnplasser i fremtiden skal legges i KBS ut fra hvordan befolkningen generelt er bosatt i kommunen. Det ville i så fall bety at eldre som tilhører andre grunnkretser enn Kokelv ville bli tildelt plass ved KBS når behovet for fast døgnplass er til stede. Faggruppen antar at det ikke ville være en løsning som de eldre og deres pårørende ville være særlig fornøyd med, primært p.g.a. store avstander for de fleste til Kokelv. Å samle alt av korttids - og avlastningsplasser i Kokelv for å fylle opp de 20 plassene ville nok være en noe bedre ordning, men langt fra tilfredsstillende nok for de berørte. 2. Utbyggingen av 0 nye døgnplasser/boenheter fordeles på KBS og Kvalsund sykehjem. Økningen på 0 nye døgnplasser/boenheter med døgntilbud bør ut fra foreliggende befolkningsfremskrivning være ferdigstilt i år 2025, og senest innen år Hadde Kvalsund kommune hatt bare en enhet /ett heldøgns tilbud i dag (for eksempel sykehjemmet), hadde det trolig vært hensiktsmessig å planlegge en samlet utbygging på 0 plasser nå og gjennomført det som ett byggetrinn. Men fordi døgn-/institusjonstilbudet er fordelt på 2 steder, og fordi behovet for alle de 0 nye plassene ikke er veldig stort før rundt år 2025, vil faggruppen anbefale en løsning som innebærer en utbygging i 2 faser. Den første fasen bør være en ombygging og utvidelse av KBS og som bør gjøres nå, og den neste fasen vil kunne bli om vel 0 år og gå ut på en restaurering samt utvidelse av antall plasser ved Kvalsund sykehjem. Hvordan sistnevnte bør gjøres er det etter faggruppen sin vurdering flere alternativer på, men som ligger utenfor gruppens mandat å vurdere nå FORUTSETNINGER FOR ANBEFALT FORSLAG OM ØKNING PÅ 0 DØGNPLASSER Faggruppen anbefaler at den om- og utbygging som foreslås ved KBS bør basere seg på ovennevnte forhold, og dimensjoneringen av plasser bør dessuten ha et langsiktig perspektiv (frem mot år 2030 / 2040). Når det gjelder begrunnelsen for fremtidig dekningsgrad av døgnplasser og utbygging av 0 nye plasser frem til år 2025 /2030, er det basert på en del forutsetninger som må imøtekommes / være styrende for utviklingen innen pleie- og omsorgssektoren. I den forbindelse vil faggruppen spesielt nevne følgende:. Den generelle holdning er at eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig før de flytter i sykehjem / omsorgssenter. Dette skal også være målsettingen i Kvalsund kommune.

15 2. Erfaringer fra andre kommuner viser at en godt utbygd og dimensjonert hjemmetjeneste reduserer behovet for institusjonsplasser. En slik prioritering skal også gjøres her i kommunen. 3. Dersom en vesentlig andel av døgnplassene brukes til korttids -/avlastningsopphold vil det redusere behovet for faste sykehjemsplasser og andre døgnplasser. Antall plasser brukt til korttids -/avlastningsopphold skal økes i Kvalsund. 4. I fremtiden skal plassene ved bosenteret og andre omsorgsboliger brukes til personer med noe større omsorgs-/pleiebehov enn de som har fått plass der tidligere. Det vil kunne redusere dekningsgraden av plasser ved sykehjemmet og KBS i årene som kommer. 5. Samhandlingsreformen pålegger kommunene større ansvar og økte oppgaver, og som bl.a. påvirker behovet for døgnplasser. Foreslått dekningsgrad har tatt høyde for dette behovet. 6. Dersom Kvalsund kommune skal bruke en del flere plasser enn i dag til korttidsopphold og avlastning, og som er en stor fordel, bør ikke dekningsgraden reduseres i betydelig grad i forhold til i dag. 7. Kommunen bør i samarbeid med de eldre og deres pårørende prioritere arbeidet med å tilrettelegge de private boliger som eldre bor i slik at de kan bli boende der lenger enn i dag. En slik tilrettelegging kan i stor grad skje ved tilskudd og lån fra Husbanken og andre banker, eventuelt også med støtte fra kommunen. 8. Ved KBS bør det gradvis bygges opp et sterkt faglig miljø, bl.a. med flere stillinger for sykepleiere enn i dag. En slik prioritering er viktig med tanke på å utvikle KBS til å kunne ta seg av økte og nye faglige utfordringer LOKALER TIL HELSESENTER 4.. BAKGRUNN Helsetjenesten (lege og helsesøster) har i dag kontorer i et eget bygg som ligger like inntil KBS. Bygget er på om lag 80 m2 brutto og inneholder følgende rom: vindfang, venterom, legekontor, kontor for helsesøster, laboratorium, toalett og lager. Arealet til helsesenteret i forhold til bruken av bygget er altfor stort (kontordager 3-4 ganger pr. måned samlet sett). I tillegg er bygget ca. 25 år og har behov for en viss oppussing. Det er også uhensiktsmessig at helsesenteret ligger for seg selv i eget bygg og ikke er mer integrert i forhold til den øvrige helse- og sosialtjeneste i Kokelv. Dersom helsetjenesten lokaliseres sammen med pleie- og omsorg i fremtiden vil det være driftsøkonomisk gunstig. I tillegg vil det kunne spare arealer ALTERNATIVER I det mandat som er gitt for arbeidet med KBS er det i utgangspunktet ikke lagt opp til å vurdere fremtidig kontorløsning for helsetjenesten. Faggruppen så det likevel som naturlig å gjøre dette av de grunner som er nevnt ovenfor. De spesifikke rom som helsetjenesten må ha er legekontor og laboratorium (kan også bruke av pleie og omsorg). Øvrige rom som venterom, lager, arkiv, personal -/spiserom og toalett (for ansatte og besøkende) kan være felles for pleie og omsorgstjenesten samt helsetjenesten.

16 En utvidelse av KBS med 4 plasser i forhold til i dag kan bety at bygget må utvides mot dagens helsesenter, og/eller at helsesenteret sitt areal blir en del av utvidelsen med de 4 plassene. Hvilke alternativer som finnes og hva som er mest hensiktsmessig er nærmere vurdert av engasjert arkitekt i samarbeid med faggruppen. 6 Faggruppen har i sine diskusjoner sett for seg at bl.a. administrasjon/kontorer blir liggende i et midtparti i fremtidig løsning, og med en bogruppe på hver side. I dette midtpartiet bør også helsetjenesten plasseres. 5. OMSORGSBOLIGER MÅLGRUPPE, TYPE, BRUK OG ORGANISERING AV BOLIGENE 5.. MÅLGRUPPE FOR OMSORGSBOLIGENE Når man skal ta stilling til hvem som skal være fremtidig målgrupper i omsorgsboligene ved KBS, er det viktig å vurdere det i forhold til hva kommunen ellers har av tilbud, og spesielt hva sykehjemmet i Kvalsund gir av tilbud i dag og i fremtiden samt til hvilke målgrupper. Faggruppen anbefaler at KBS skal gi tilbud til følgende målgrupper i fremtiden:. Eldre med behov for langtidsopphold og som har et omsorgsbehov som ikke kan dekkes tilfredsstillende av den hjemmebaserte omsorg. 2. Personer med lettere demenssykdom som har behov for skjerming og som trenger bolig i senter med heldøgns tilbud. 3. Yngre og eldre funksjonshemmede (medfødte, ervervede, fysisk funksjonshemmede, osv) som har behov for heldøgns pleie og omsorg / nærhet til døgnbemannet base. 4. Eldre personer med psykiske lidelser / andre problemer, og hvor pleiebehovet er dominerende. 5. Personer med behov for korttidsopphold og avlastning. Følgende hovedprinsipper legges til grunn hva gjelder omsorgsboligene ved KBS: De som tildeles plass ved KBS skal som hovedregel kunne bo der til livets slutt. Hjelpen skal tilpasses hver enkelt uavhengig av hvor de bor i senteret. Fremtidige beboere her skal om nødvendig få like mye av pleie- og omsorgstjenester som i et sykehjem. Intern flytting i senteret skal bare skje unntaksvis. For øvrig bør man ved behandlingen av søknader om plass i omsorgssenteret nøye vurdere hvem som til enhver tid bør få plass her, bl.a. ut fra hvilken bolig som er ledig samt hvem som bor i de enkelte bogrupper fra før av TYPE OMSORGSBOLIG OG STØRRELSE Fra sentralt hold er det lagt til grunn at kommunene kan bygge ulike typer omsorgsboliger, og den statlige tilskuddsordningen er utformet slik at man kan få inntil 30 % av godkjente

17 anleggskostnader begrenset oppad til kr ,- pr. bolig i 203 (indeksreguleres). I tillegg kan man få inntil 40 % av godkjente anleggskostnader for å oppnå heldøgns tjeneste og lokaler til dagaktivitetstilbud. Husbanken deler omsorgsboligene inn i følgende 3 kategorier:. Selvstendige omsorgsboliger med et areal på minimum 55 kvm 2. Bofellesskap med areal på ca kvm samt fellesareal 3. Bokollektiv hvor privatarealet er ca kvm og med fellesareal I de 2 sistnevnte kategorier er det vanlig at personalinnsatsen er betydelig større enn i selvstendige omsorgs- boliger. Bokollektiv er best egnet / mest brukt som alternativ til tradisjonelle institusjoner / til demente. I St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening står det bl.a. følgende: Alt som bygges og moderniseres med finansiering gjennom Husbankens tilskuddsordning til sykehjem og omsorgsboliger, skal tilpasses mennesker med demens. Ut fra de målgrupper som er planlagt inn i omsorgssenteret og beboernes funksjonsnivå, anbefaler faggruppen følgende type og størrelse på omsorgsboligene: 2 omsorgsboliger bør planlegges som bokollektiv med privatareal på ca kvm. 2 boliger bør planlegges som bofellesskap med areal ca kvm pr. enhet HVORDAN BOLIGENE BØR BRUKES Bo - og servicesenteret i Kokelv planlegges primært for bruk til langtidsopphold for de målgrupper som er nevnt i pkt. 5.. ovenfor. Når det gjelder dimensjoneringen av plasser til korttidsopphold og avlastning anbefaler faggruppen at det avsettes / tilrettelegges 2 plasser ved senteret til slik virksomhet. Det tilsvarer ca. 5 % i forhold til totalt antall plasser med heldøgns tilbud. I en del offentlige utredninger samt erfaringer fra andre kommuner er det anbefalt at ca % av døgnplassene bør brukes som korttids -/avlastnings-/ rehabiliteringsplasser. Argumentene for en høy dekningsgrad av slike plasser er bl.a. at da vil eldre og andre kunne bo hjemme lenger enn ellers, og at dette også vil redusere presset på faste institusjons- /døgnplasser. Mange kommuner som har lagt seg på en dekningsgrad opp mot 20 % av korttids -/avlastnings-/rehabiliteringsplasser, og i tillegg har en høy dekningsgrad av omsorgsboliger, har en lav dekningsgrad av faste tradisjonelle institusjonsplasser. Samhandlingsreformen som ble iverksatt fra 0. januar 202, medføre bl.a. et økt behov for rehabilitering, utredning samt lettere behandling i kommunene enn hva tilfellet har vært tidligere. Dette er også vektlagt i anbefalingen om antall omsorgsboliger og bruken av dem BOGRUPPEORGANISERING, FUNKSJONSPLASSERING OG BOGRUPPESTØRRELSE Erfaring viser at stor avstand mellom bogruppene ofte fører til kostbar drift. Nærhet mellom bogrupper samt riktig utforming og plassering av grupper i forhold til hverandre, er viktig å

18 vektlegge i en planløsning med tanke på hensiktsmessig og rasjonell drift. I den sammenheng er det bl.a. viktig å tenke igjennom hvordan ulike løsninger vil virke inn på antall ansatte på hver vakt inklusiv nattevakt. 8 En riktig funksjonsplassering av bogruppene vil også kunne medføre arealreduksjoner i forhold til andre løsninger, bl.a. på grunn av sambruk av areal /rom for bogruppene og driften for øvrig i senteret.. Etter faggruppens vurdering bør man særskilt vektlegge en løsning som er driftsøkonomisk gunstig for omsorgstjenesten og dessuten arealeffektiv. Når det gjelder størrelse på bogruppene foreslår faggruppen som nevnt i pkt.7. nedenfor at bo - og servicesenteret planlegges og organiseres i 2 bogrupper, hvorav en av gruppene er spesielt tiltenkt demente og den andre gruppen for de øvrige beboerne. Faggruppen legger for øvrig til grunn at planløsningen av hver bogruppe er slik at urolige beboere kan skjermes i forhold til øvrige i forbindelse med spising osv. om det er nødvendig. Hver bogruppe skal ha egne fellesrom (stue og kjøkken) i tillegg til egne private boliger/boenheter. Bogruppen med 2 boenheter til avlastning og korttidsopphold bør planlegges slik at man på en best mulig måte ivaretar behovene til disse brukerne samt øvrige beboere i bogruppen. 6. FORSLAG TIL ENHETER / AVDELINGER I SENTERET 6.. BAKGRUNN På bakgrunn av det innhold som KBS har i dag og ut fra hva vi foreløpig har drøftet om fremtiden for senteret, vil faggruppen anbefale at det ved KBS planlegges følgende enheter / avdelinger: - 2 bogrupper (en for demente + en for andre beboere / brukere) - Service-/dagsenter (åpent samt for de som tildeles plass) - Støtte-/fellesfunksjoner o Administrasjons-/driftsbase for omsorgstjenestene o Kjøkken o Vaskeri og tekstilservice o Garderobe og toaletter o FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) o Lager (hjelpemidler + diverse utstyr) o Boder Nedenfor er innholdet til de enkelte enheter/ avdelinger omtalt mere NUMMERSYSTEM FOR AVDELINGER OG ROMTYPE Den videre prosjektbeskrivelsen er fordelt på følgende 3 hovedfunksjoner/-avdelinger med tilhørende underavdelinger:. OMSORGSBOLIGER PÅ INSTITUSJONS-/SYKEHJEMSNIVÅ:

19 Avd. 0. bogruppe for demente 6 plasser Avd.. bogruppe for somatisk pleie og korttids - /avlastningopphold 8 plasser 2. SERVICE- OG DAGSENTER: Avd. 20. Åpent service-/dagsenter 3. STØTTE- OG FELLESFUNKSJONER: Avd. 30. Administrasjonsbase for pleie og omsorg Avd. 3. Kjøkken Avd. 32. Vaskeri- og tekstilservice Avd. 33. Garderobe-/toalettanlegg Avd. 34. Bygningsmessig drift / FDV Avd. 35. Lager m.v. Avd. 36. Boder 9 7. NÆRMERE BESKRIVELSE AV FORESLÅTTE ENHETER / AVDELINGER 7.. HELDØGNSPLASSER I BOKOLLEKTIV Faggruppen foreslår at KBS skal inneholde 4 omsorgsboliger i fremtiden med mulighet til heldøgns omsorg. Videre anbefales det at 2 av boenhetene blir planlagt etter modell for bokollektiv og de 2 andre som fellesskapsbolig. Dette fordi boligene/plassene i hovedsak vil bli brukt av personer med ulik grad av demens- og forvirringstilstander, personer med noe mindre behov for omsorg enn i vanlige sykehjem samt personer som trenger et slikt botilbud av andre grunner (utrygghet, behov for nærhet til døgnbemannet base, m.m.). Det foreslås at 2 plasser bør jevnlig brukes til korttids - og avlastningsopphold. De foreslåtte 4 omsorgsboligene med mulighet til heldøgns tilbud skal ligge på samme plan og grupperes slik: - en bogruppe på 6 faste plasser for personer med ulik grad av demens- og forvirringstilstander. - en bogruppe på 8 plasser primært for somatisk omsorgstrengende samt til korttidsopphold / avlastning, men også for personer med (lettere) demenstilstand. Alle de 4 boligene skal utformes slik at de er spesielt tilrettelagt for demente, men også andre grupper skal kunne bruke boligene uten at bygningsmessige endringer må gjøres. Alle boligene bør som nevnt være planlagt etter bokollektivmodellen. De 2 boligene foreslås med et privatareal på ca kvm og de 2 andre med ca kvm pr. boenhet. Hver av de 2 bogruppene skal ha eget fellesareal (stue og kjøkken) for h.h.v. 6 og 8 beboere samt plass til ansatte og besøkende. Hver bolig i bokollektivet skal ha et kombinert oppholds-/soverom med mulighet for installasjon av minikjøkken. Alle boenheter skal være lagt til rette for aldersdemente beboere, men vil likevel kunne blir brukt fleksibelt for ulike brukerbehov innen omsorgssektoren.

20 Når beboerne etter hvert trenger omfattende stell og pleie og i stor grad er sengeliggende, må man vurdere om beboeren bør tildeles plass i sykehjemmet eller om personen fortsatt skal få sin hjelp ved KBS. Med en godt tilrettelagt bolig i et skjermet bofellesskap og tilgang til pleie og omsorg på døgnbasis, skal imidlertid de aller fleste av de som flytter inn ved KBS kunne bo der til livets slutt. Hvert bokollektiv / hver bogruppe skal ha godt dimensjonerte fellesrom (spisekjøkken og dagligstue/ aktivitetsrom) for beboerne. Dette fellesarealet skal generelt utgjøre totalt ca. 8-0 kvm pr. bolig iht. Husbankens retningslinjer. I møte med Husbanken har vi argumentert for at beboerne ved KBS gjerne vil spise og være sammen med dagbrukerne, og at en slik løsning også er ønskelig fra kommunens side. Det betyr at en del av fellesarealet som normalt legges internt i hver bogruppe i stedet legges sammen med arealet til dagsenteret. Beboerne og dagbrukerne er godt kjente med hverandre fra før av, og alle parter vil være tjent med at lokalene tilrettelegges for felles aktivitet og bespisning. Husbanken har i e-post av 8.0. sagt at fordelingen av arealer mellom dagsenter og fellesarealer ser greie ut, men at endelig vurdering vil bli gjort når søknaden foreligger. Husbanken pekte imidlertid på at forslag til vandreområde for demente i bogruppene ikke var løst slik Husbanken ønsker. PK og prosjektgruppen er klar over dette, men mener at denne problemstillingen er naturlig å ta opp ved utarbeidelsen av forprosjektet. Boligene bør ha lett, innvendig forbindelse til senterets service-/ dagsenterfunksjoner. De 4 omsorgsboligene bør organiseres som del av de hjemmebaserte tjenestene. Boligene skal ellers dekkes av en samlet, integrert døgnvaktordning for hele senteret / distrikt Kokelv. Hjelpen skal være fleksibel og tilpasset hver enkelt beboers behov. Beboerne skal etter evne og behov stimuleres til aktivitet i egen bogruppe og gjerne også bruk av senterets dagsentertilbud som forutsettes lokalisert med god tilknytning til boenhetene. Boligene forutsettes organisert som utleieboliger med bostøtte fra Husbanken SERVICE- OG DAGSENTERTILBUD Ved ombyggingen av KBS bør det planlegges et åpent og utadrettet service-/aktivitetstilbud der som skal tilrettelegges for hjemmeboende brukere i alle aldre og med ulike interesser og behov. Prioriterte brukere vil være personer med behov for et dagtilbud med muligheter for aktivisering, sosialt fellesskap og hvile, men som ikke har særlige behov for skjerming. Videre skal service-/aktivitetstilbudet også kunne brukes av de som til enhver tid bor på senteret. Service-/dagsenteravdelingen skal utformes med muligheter for aktiv trening og enkel behandling / oppfølging med sikte på å bedre brukernes funksjonsnivå, hindre tilbakefall / funksjonssvekkelse og øke mulighetene for egenomsorg. Det bør kunne igangsettes lett opptrening i avdelingen, og med oppfølgende vedlikeholdstrening i hjemmet / boligen. Tilbudene bør være varierte og passe for ulike brukerbehov/-interesser. Driftsopplegget og de konkrete aktivitetene bør videre ta utgangspunkt i at mange av beboerne/ brukerne vil ha begrenset selvhjulpenhet og trenger mye hjelp.

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Alf Lorentsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 11/1225 BUDSJETT HELSE OG SOSIAL 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det opprettes 2 nye stillinger

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Godkjenning av romprogram for utbygging v/ HOBOS og VIBOS, samt finansiering av videre prosjektering

Godkjenning av romprogram for utbygging v/ HOBOS og VIBOS, samt finansiering av videre prosjektering Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2011/2371-1 Saksbehandler: Tone Østvang Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd 4/11 22.08.2011 Formannskapet 34/11 23.08.2011 Kommunestyret 41/11 29.08.2011

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

MØTEINNKALLING. Oppvekst- og kultursjefen vil informere om skoleåret 2012/13 og prosjekt oppvekst Numedal. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Flesbergtunet Møtedato: ONSDAG 05.09.2012 kl. 13:00 NB! Merk at møtet avholdes på Flesbergtunets møterom. Flesbergtunets mellomledere gir

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2

SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT OG ØKONOMISK RAMME - VEA SYKEHJEM TRINN 2 Formannskapet behandlet saken den 16.06.2015, saksnr. 91/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak:

Detaljer

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget

MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Møte nr. 2/2006 Til utvalgets medlemmer MØTEINNKALLING Omsorgs- og oppvekstutvalget Omsorgs- og oppvekstutvalget holder møte torsdag den 04.05.2006 kl. 09.00 på Rådhuset. Medlemmene innkalles til møtet.

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Gartnermarken omsorgpluss boliger

Gartnermarken omsorgpluss boliger Gartnermarken omsorgpluss boliger Revidert forprosjekt oktober 2012 8 omsorgsboliger i bokollektiv for personer med demens, felles oppholdsrom og tilhørende fasiliteter. Utgang til skjermet hage 14 omsorgsboliger

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen

Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Helse og velferd Økonomiseminar 2014 kommunalsjef Lars H Larsen Hvor er vi i dag? Veien videre - mulighet eller trussel? Diskusjon Knapp 3 helse og velferd Hvor er vi i dag? Befolkningsutvikling i Hvaler

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/2941 H12 Nanna Sofie Nordhagen DRØFTINGSGRUNNLAG MED SKISSE TIL HVILKET TJENESTETILBUD SOM BØR LOKALISERES TIL DET NYE SYKEHJEMMET RÅDMANNENS

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg, og er delt inn i Sykehjem 1 og Sykehjem 2. Virksomhetsleder:

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg

Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg Kåfjord kommunestyre Ombygging av Helsesenteret eventuelt bygging av nytt Helsesenter Henvisning til lovverk: - Helse-

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Velkommen til Pleie og omsorg

Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstad kommune Velkommen til Pleie og omsorg Trøgstadheimen bo- og servicesenter SYKEHJEMMET er en avdeling under virksomhet Pleie- og omsorg. Virksomhetsleder: Avdelingsleder: Ass.avdelingsleder: Avdelingsleder

Detaljer

Nytt helse- og omssorgssenter Helse for framtiden

Nytt helse- og omssorgssenter Helse for framtiden Nytt helse- og omssorgssenter Helse for framtiden Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Bakgrunn: To kommunestyrevedtak gjort i 2011 og 2012

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Et sted å være hjemme

Et sted å være hjemme Et sted å være hjemme 27.4.2013 SAFO Sør Øst Geir Olav Lisle, Avd.dir Husbanken reg øst Dette skal jeg snakke om. Fra ansvar til omsorg fra boliger integrert i bomiljøer til arbeidsplasser integrert i

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Konsekvenser ved å ta ned sykehjemsplasser som et alternativ

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET

MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET LUNNER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL FOR ELDRERÅDET MØTEDATO: 12.02.2008 MØTESTED: Lunner rådhus MØTELEDER: Eldrerådsleder Karen Hagen BEH. SAKER f.o.m. - t.o.m.: 4 6/08 DOKUMENT UTDELT I MØTET: Møteinnkalling

Detaljer

JUSTERING AV PLANPREMISSER ALTA OMSORGSSENTER

JUSTERING AV PLANPREMISSER ALTA OMSORGSSENTER JUSTERING AV PLANPREMISSER ALTA OMSORGSSENTER 16.04.15 1 1 Bakgrunn Sykehjemsutredningen som ble vedtatt i 2012 viste at kommunen fram mot 2030 har et behov for ca 90 nye sykehjemsplasser og ca 80 nye

Detaljer

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014.

DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. DEMENSPLAN 2014-2018 VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 11.12.2014. 1 Innhold Forord 3 1. Innledning...4 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Planprosessen. 1.3. Sammensetning. 2. Sammendrag...4 3. Føringer for demensplan...

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 27.10.2014 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 99 59 09 02. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1

RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1 RAPPORT NYE AVLASTNINGSBOLIGER DEL 1 1 Innhold 1 Innledning.... 3 2 Arealbehov.... 3 3 Omdisponering av eksisterende bygningsmasse.... 3 Arealer i Hattfjelldal Omsorgssenter.... 4 Trygde-/omsorgsboliger....

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 19.02.2009 Tidspunkt: 11:00

Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 19.02.2009 Tidspunkt: 11:00 Formannskapet Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 19.02.2009 Tidspunkt: 11:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon 784 02 502 som sørger for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer

BYGGEPROGRAM FOR NYTT BO- OG AKTIVITETSSENTER

BYGGEPROGRAM FOR NYTT BO- OG AKTIVITETSSENTER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001296 : E: H22 : Frode Otto Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 14.02.2012 Utvalg for helse- og sosialtjenester 07.03.2012

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE PLEIE OG OMSORG Data fra enhetens styringskort for 2010-2012 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Økonomi Ansatte Interne prosesser Brukere God økonomistyring Relevant

Detaljer

Finansiering av tiltak i R4

Finansiering av tiltak i R4 Saksframlegg Arkivnr. 153 Saksnr. 2014/1422-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Hege Almås Finansiering av tiltak i R4 Dokumenter i saken:

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~ FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~ SA~KOMMUNE fit MARS 2006 Deres ref: Vår dato: 22.02.2006 SaJ~sbeJ~andJer:Kirsti K. MØrkVCd Vår ref: 2006/618 Aikivnr: 731.0 Helse- og omsorgsdeparteinentet

Detaljer

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014

Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Er overgangen til hjemmet «sømløs»? seminar 27.03.2014 Husbankens betraktning med utgangspunkt i «morgendagens omsorg». v/ Seniorrådgiver Marit Iversen «Morgendagens omsorg» st.meld.29 «Tilgjengelighet

Detaljer

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 1 Oppdrag Kvikne utvikling har bedt om bistand til å: Gå gjennom mulige endringer

Detaljer

Hvordan unngå sykehjemskø?

Hvordan unngå sykehjemskø? Hvordan unngå sykehjemskø? Hans Knut Otterstad & Harald Tønseth Køer foran sykehjemmene er et av de største problemene i eldreomsorgen. Forfatterne peker på hvorfor de oppstår og hvordan de kan unngås.

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014

MØTEBOK. Arkivsaksnr.: 14/503-1. Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/503-1 Ark.: Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 39/14 Kommunestyret 27.03.2014 Saksbehandler: Bente Rudrud, kommunalsjef STATUS NYTT HELSE OG OMSORGSSENTER: VURDERING OM MANDATET

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong. 06.02.2007 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Ås rådhus, Store salong 06.02.2007 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sissel Nergård Jensen Arkiv: F10 &34 Arkivsaksnr.: 12/2061 Økonomiske konsekvenser ved UHO`s vedtak om tiltak i sak 29/13... Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap

Utredning vedrørende nedleggelse av Dypvåg bofellesskap Tvedestrand kommune Saksframlegg Arkivsak: 2015/1303-2 Arkiv: 613 Saksbeh: Øyvind Johannesen og Sigfrid Baasland Dato: 07.12.2015 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Livsløpskomite 08.12.2015 Kommunestyre Utredning

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1. 13.10.2009 kl. 18.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Moer sykehjem, 1. etg. møterom nr. 1 13.10.2009 kl. 18.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015

Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Utbyggingsplan for helsehus og assisterte botilbud for eldre rullering 2016-2026 26.05.2015 Eva Hurtig, fagsjef Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune Utbyggingsplan for helsehus og

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG INVESTERINGSTILSKUDD 1997 2007

BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG INVESTERINGSTILSKUDD 1997 2007 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER OG INVESTERINGSTILSKUDD 1997 2007 (Anneks ved Eikli skole) Vakker inngang ved Hønefoss skole Kvalitet og tradisjon Side Innhold 1 Forsiden 2 Innhold 3 Forord ved rådmann Svein

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget Partsammensatt

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget Partsammensatt MØTE NR. 4/2009 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 27.04.2009 Tid: Fra kl.: 18.00 - til kl. 21.55 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon avn Forfall Møtte Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

Trondheim, eldre og bolig

Trondheim, eldre og bolig Trondheim, eldre og bolig 9. 10. september 2008 Tor Åm Trondheim; Eldre og bolig Kommunaldirektør Tor Åm, 9. september 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenestetilbudet Udekkede

Detaljer

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Vi blir heldigvis eldre! 2 78% over 80 år bor i boliger som ikke er universelt utformet 3 4 Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken

Fem utfordringer. St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Rådgiver Brit Bakken Fem utfordringer Aldring Knapphet på omsorgsytere Nye brukergrupper Samhandling og medisinsk oppfølging Aktivitet, sosiale og kulturelle forhold, det vanlige livet St.meld. Nr. 25 (2005 2006) Brit Bakken

Detaljer

MØTEINNKALLING KRISTIANSUND KOMMUNE. Eventuelle forfall meldes til tlf.71 58 60 00 Varamedlemmer møte etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING KRISTIANSUND KOMMUNE. Eventuelle forfall meldes til tlf.71 58 60 00 Varamedlemmer møte etter nærmere avtale. KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEINNKALLING UTVALG: HELSE- OG SOSIALSTYRET MØTENR.: 03/2 MØTETID: 02.04.2003 - KL 18:00 MØTESTED: HELSEHUSET 1. ETG., TORGHALLEN Eventuelle forfall meldes til tlf.71 58 60 00 Varamedlemmer

Detaljer

MIDLERTIDIG LØSNING PÅ UDEKKET BEHOV FOR HELDØGNS OMSORGSPLASSER

MIDLERTIDIG LØSNING PÅ UDEKKET BEHOV FOR HELDØGNS OMSORGSPLASSER VADSØ KOMMUNE ORDFØRER MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Bibliotek, Strandgt. 21, Vadsø Møtedato: 23.05.2006 Klokkeslett: 1000 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Dersom du ikke får medhold i klagen har vi plikt til å hjelpe deg med å videreformidle denne til fylkeslegen. Vi ønsker å gjøre vårt beste for at du skal være fornøyd med oppholdet. Kommunen gjennomfører

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI

SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI SØKNAD PÅ BOLIG I AVD. FOR PSYKIATRI PERSONALIA Navn: Telefon: Fødselsnummer (11 siffer): Adresse: Postnummer: Poststed: Enslig Gift Samboer Enke/enkemann Navn ektefelle/samboer: Fødselsnummer (11 siffer):

Detaljer

Treffpunkt ved møterommene 12 1 12 Stillerom 8 2 16 Toaletter 4 1 4 RWC 6 1 6 Sum 248

Treffpunkt ved møterommene 12 1 12 Stillerom 8 2 16 Toaletter 4 1 4 RWC 6 1 6 Sum 248 Romtype m² stk Administrasjon Helse og omsorg Kontor for HoO sjef 0 0 4 kontorplasser i arb.fellesskap for rådgivere 40 40 6 kontorplasser i arb.fellesskap Mottakskontor 60 60 5-6 møterom, ulik størrelse,

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER

NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER NYTTIG Å VITE OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER V04 Oppdatert 06.01.2012 Side 1 av 6 OM ROSSVOLLHEIMEN OMSORGSHYBLER Rossvollheimen omsorgshybler ble etablert 1.februar 2010 i sokkeletasjen på Rossvollheimen

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang.

SAKSFREMLEGG. Saksutredning: Vedlegg: Gjennomgang av kostnadsrivere i PLO fra Agenda Kaupang. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2046-3 Arkiv: 201 Sakbeh.: Per Prebensen Sakstittel: AGENDA KAUPANG - GJENNOMGANG AV KOSTNADSDRIVERE I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst

Detaljer