Mus med medfølelse. Dyrisk sjalusi. Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mus med medfølelse. Dyrisk sjalusi. Medlemsblad for Nysgjerrigper, 1 2007. 14. årgang"

Transkript

1 Medlemsblad for Nysgjerrigper, årgang Avsender: Norges forskningsråd Returadresse: Nysgjerrigper Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Dyrisk sjalusi Mus med medfølelse

2 Smil til sauen Britiske forskere har funnet ut at sauer kan gjenkjenne ansiktsuttrykk. De fleste sauer liker nemlig smilende mennesker og glade sauer best. TEKST: MAGNUS HOLM Sauer lever ofte i store flokker, og det kan være vanskelig for mennesker å se forskjell på dem. Heldigvis klarer sauene fint å se forskjell på hverandre. Keith Kendrick fra Cambridge University har funnet ut at sauer er veldig flinke til å kjenne igjen ansiktene til andre sauer. Sauene fikk velge mellom to dører de kunne åpne for å få mat. På den ene døren var det bilde av et smilende menneske eller en glad sau. På den andre var det et sint menneske eller en stresset sau. De aller fleste sauene valgte døren med smilefjeset. Det er kanskje ikke så rart? Hvem vil du helst være sammen med, en som er glad eller en som er sint? FOTO: corbis/scanpix Liker smilefjes best Sauene klarer å se forskjell på ansikter som er nesten helt like. Vi ville finne ut om de kan se forskjell på ansiktsuttrykk også, sa Kendrick til britisk TV. Hjelper dyr og mennesker Undersøkelsen kan hjelpe både dyr og mennesker. Noen mennesker kan ikke kjenne igjen ansiktsuttrykk. Nå som forskerne vet mer om hvordan dyr gjør det, kan de kanskje hjelpe disse menneskene. Hei! I mars starter Polaråret. Markeringen skal vare i to år fremover. Det internasjonale polaråret ble første gang lansert i Siden den gangen har det vært arrangert omtrent hvert femtiende år. Forskere fra hele verden skal i løpet av de neste to årene jobbe iherdig for å prøve og forstå noen av de største spørsmålene innenfor vitenskapen. Det skal forskes på jordas historie, klimautviklingen, økosystemet, dyre- og planteliv, menneskers levevilkår og mye mer. minst én artikkel om polarforskning i hvert nummer, fram til og med nr. 1/09. Denne utgaven av Nysgjerrigper byr blant annet på artikler om forskningsetikk, trygg mat og dyrs oppførsel. Det er nemlig ikke bare mennesker som opplever sjalusi, har omtanke for andre og humoristisk sans. Dette gjelder også for dyrene. God lesning! I Nysgjerrigper 3/07 kan du lese mer om forskning i polarområdene i et eget bilag i bladet. Men ikke nok med det! For å vise at Nysgjerrigper er opptatt av norsk innsats under Polaråret, vil vi fra neste utgave trykke hei nysgjerrigper , 14. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nettstedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forskningsrådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør og prosjektleder: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad Design og illustrasjon: Trykk: Aktietrykkeriet Opplag: Nynorsk oversettelse/ språkkonsulent: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Glad og lystig eller sur og furten? En gris er det i hvert fall! FOTO: corbis / scanpix Innhold Smil til sauen... 2 Om: Biologi, atferd, ansiktsuttrykk, ny forskning Når vitenskapen bedras... 4 Om: Forskningsjuks, etikk, biologi, arkeologi, fysikk Forskerfabrikken: Forunderlig oppførsel... 8 Om: Atferd, kroppsspråk, løgn, eksperimentering, aktiviteter Pølsemakere og pølsesmakere Om: Trygg mat, pølser, matforskning, melkesyrebakterier Er maten farlig?...12 Om: Trygg mat, yoghurt, superpølser, matforskning, melkesyrebakterier Kjærlighet blant dyr...13 Om: Kjærlighet, atferd, dyr, biologi Apeskratt og papegøyeablegøyer Om: Humor, latter, dyr, atferd, biologi Dyrisk sjalusi...16 Om: Sjalusi, atferd, dyr, biologi Har dyret ditt det bra?...18 Om: Kjæledyr, husdyr, regler, råd og tips Mus med medfølelse / Musevisa...20 Om: Mus, empati, atferd, sang Nytt medlem i menneskeapefamlien? Om: Biliape, nye arter, biologi, Kongo Årets Nysgjerrigper Om: Barnas forskningskonkurranse Quiz / Sudoku Matematiske utfordringer Kryssord / nysgjerrigper.no / Nysgjerrignøtta / Løsninger MILJØMERKET Rundt omkring Om: Elg, klima, maur, skrittellere, planter i verdensrommet, fisk, overvåkning, Leonardo da Vinci, fly Trykksak Medlemskap For enkeltmedlemmer koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigper-bladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Klassemedlemskap koster: 1 30 blader: 100 kr blader: 200 kr blader: 300 kr blader: 400 kr Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer: Poststed: Fylke Fødselsdato og -år: Telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen: Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 14. årgang innhold

4 Når vitenskapen Dette glasset med en falsk babydrage på 76 centimeter ble funnet stuet vekk i en garasje i England i Sammen med juksedragen lå papirer fra 1890-tallet, som tydet på at historisk museum i Storbritannia hadde takket nei til den. Da den ble sendt for å ødelegges, tok heller en av de ansatte vare på den, og satte den vekk til den over 100 år senere ble funnet igjen. FOTO: CORBIS/SCANPIX når vitenskapen bedras nysgjerrigper , 14. årgang

5 bedras Vitenskapshistorien er full av fantastiske oppdagelser og hederlige forskere. Men innimellom er det noen som prøver seg på juks og bedrag. Nysgjerrigper ser nærmere på noen av vitenskapens store lurerier. TEKST: THOMAS KEILMAN Som oftest går det fredelig for seg i forskningsverdenen. Man eksperimenterer, måler, skriver ned resultatene i rapporter og deler disse med andre forskere. På denne måten kan alle vurdere om de resultatene man er kommet fram til, faktisk stemmer. Men av og til blir noen fristet til å gjøre litt om på resultatene sine. Også i Norge. Penger og ære I 2006 ble en norsk forsker avslørt etter å ha trikset med tall i forskningen sin. Han forsket på kreft i flere år, og hadde fått mye penger til å forske for. Men etter hvert skjønte en kollega at noe måtte være galt. Forskeren fikk resultater som umulig kunne stemme. Kollegaen gjennomførte derfor egne eksperimenter, og viste at jukseforskeren lagde sine egne data. Blant annet hadde han funnet opp forsøkspersoner! Ingen vet helt hvorfor han gjorde det, men noen tror penger og berømmelse ofte ligger bak forskningsjuks. Hokus pokus hoax Forskningsjuks blir på engelsk ofte kalt hoax. Man er ikke helt sikker på hvor dette ordet kommer fra, men antakeligvis er trylleordene hocus pocus opprinnelsen. Uansett betyr ordet et triks som lurer et publikum til å tro at noe usant faktisk er sant. Og det finnes mange eksempler i forskningsverdenen på nettopp dette. Piltdown-mannen Nysgjerrigper har allerede fortalt deg om Piltdown-mannen (se Nysgjerrigper nr. 4/02 eller nysgjerrigper.no). For 95 år siden gravde en arkeolog fram beinrester som skulle ha tilhørt et vesen som var en mellomting mellom ape og menneske. Dette var en sensasjon i forskningsverdenen. 50 år senere ble jukset avslørt. Ingen av beinrestene var så gamle som man først trodde. Noen av beina kom fra helt vanlige aper. Energi uten forurensning Det finnes flere spektakulære saker. På slutten av 1980-tallet gikk to forskere ut og sa de hadde løst verdens energiproblem for alltid. Ikke bare hadde de funnet opp en måte å lage ufattelige mengder energi på, men det var til og med helt forurensningsfritt. Kort sagt Slik skulle hodeskallen til Piltdown-mannen ha sett ut. Hjernen skulle være på størrelse med et menneskes mens kjevene liknet på en ape. Så var alt bare juks FOTO: SPL/GV-PRESS hevdet de at de klarte å få fram det som skjer i sola, bare ved mye lavere temperaturer. I sola smelter to hydrogenatomer til ett heliumatom. Dette utløser enorme mengder energi, som blant annet blir til lys og varme for jorda. Forskerne påsto at de klarte dette i laboratoriet gjennom en prosess som kalles kald fusjon. På denne måten kan en liter havvann gi like mye energi som noen hundre liter bensin uten å forurense! Forskere over hele verden ville selv prøve å få dette til, med det samme utstyret. Men det tok ikke lang tid før man skjønte at de to forskerne hadde feilet. Ingen andre fikk det nemlig til. Gammelt juks En arkeolog fra Japan ble verdenskjent da han i 2000 fant redskaper og huler som man trodde var mer enn år gamle. Dette var i så fall noen av de eldste sporene etter mennesker. Arkeologen hadde allerede et godt nysgjerrigper , 14. årgang når vitenskapen bedras

6 rykte i forskningsmiljøet. Han hadde gjort mange bemerkelsesverdige funn, og oppdagelsene hans ble nevnt i skolebøker. Så, noen uker etter det store «funnet», dukket det opp bilder i en japansk avis som avslørte at dette bare var juks. Bildene viste at arkeologen selv gravde ned gjenstander, for så å grave dem opp igjen senere! Gjenstandene han gravde ned, var riktignok gamle, men ikke så gamle som han hevdet. Arkeologen innrømte ugjerningen. Han innrømte også at mange av de tidligere funnene hans var juks. Han sa selv at han hadde jukset fordi han ønsket å være den arkeologen som gjorde de eldste funnene i Japan. Liv fra verdensrommet? I 1864 slo en meteoritt ned sør i Frankrike. Det ble samlet sammen deler av den, og disse ble sendt til flere museer i Europa for å undersøkes. To av bitene ble forseglet på glass i et museum like ved stedet hvor meteoritten slo ned. Hundre år senere undersøkte en forsker meteorittbitene på glasset. Til sin store overraskelse fant han spor Arkeologen Charles Dawson (til venstre) lurte verden til å tro at han hadde gravd ut et vesen som var en mellomting mellom ape og menneske. Innfelt ser du hjørnetannen til Piltdown-mannen. (Se også bildet på forrige side.) FOTO: SPL/GV-PRESS etter fossiler! Resultatene og bilder av sporene ble publisert i vitenskapelige magasiner, og mange ble naturligvis veldig nysgjerrige og ville undersøke disse bitene. Da andre forskere studerte meteorittbitene noen år senere, fant de ingen spor etter fossiler. Det de derimot fant, var plantefrø og kull. Plantefrøene finnes i naturen sør i Frankrike, og kunne derfor ikke være fra verdensrommet. Eneste forklaring var at noen måtte ha tuklet med bitene. Etter hvert fant man en forklaring. Rett etter at bitene ble samlet, og før de ble forseglet på glasset, må noen ha puttet frø og kull i dem. Kanskje for å lure forskere, eller kanskje bare for å spøke. Ikke alle lar seg lure Men det er ikke lett å lure forskere. I 1869 ble det gjort et bemerkelsesverdig funn i USA. Bak en låve i staten New York fant noen det som så ut som en forsteinet mann. Ikke en vanlig mann han var tre meter høy! Allerede fra starten var arkeologer og andre forskere skeptiske til funnet. Men folket ville gjerne se Cardiff-giganten, og betalte store summer i inngangspenger. Alt viste seg å være juks. En mann hadde leid en skulptør til å hogge ut et menneske i gips. Skulpturen ble begravd på eiendommen til mannens nevø. Etter ett år leide nevøen to menn til å grave en brønn, tilfeldigvis akkurat der hvor han ett år tidligere hadde begravd statuen. Etter at den ble avslørt som juks, fikk den ikke like mye oppmerksomhet mer. Men ganske lenge mente folk likevel at dette var en ekte kjempe. Denne plakaten fra 1869 forteller om hvor stor Cardiffgiganten skulle ha vært. Prøv selv å regne ut hvor svær han var! Måleenhetene: foot = ca. 30 cm, inch = ca. 2,5 cm, pound = 453 gram. FOTO: BETTMANN/ CORBIS/SCANPIX Åpent for verden Forskningen er slik at arbeidet og resultatene skal være åpne for alle til å se og prøve selv. Forskere verden over gjør eksperimenter for å se om de får de samme resultatene som kollegaene sine. Så, hvis noen velger å jukse, tar det som oftest ikke lang tid før jukset blir oppdaget. når vitenskapen bedras nysgjerrigper , 14. årgang

7 Cardiff-gigantmannen skulle vært 3 meter lang. Her blir en avstøpning i pappmasjé begravd. FOTO: BETTMANN/CORBIS/SCANPIX nysgjerrigper , 14. årgang når vitenskapen bedras

8 ved Hanne S. Finstad Forunderlig oppførsel I alle land oppfører folk seg forskjellig. Samtidig er noe likt. Vi smiler når vi er glade, vi gråter når vi er triste, og vi får rynker i pannen hvis vi grubler hardt. Møter vi noen vi kjenner, hever og senker vi øyenbrynene for å signalisere at her er en venn. Noen former for oppførsel har vi lært av kulturen vi lever i. Men hvordan kan vi vite hva som er arv og hva som er kultur eller hva som er enn vi lever i Men hvordan kan vi vite hva som er arv og hva som er kultur eller hva som er en blanding av begge deler? Ren og syndfri I mange kulturer og religioner vasker man seg med vann ikke bare for å rense hud og hår. Nei, man ser også for seg at vann kan rense sjelen. Hvorfor er det slik, tro? Er det bare tilfeldig, eller er det en kobling som lett oppstår i hjernen vår? Det er mulig å undersøke saken. Frivillige forsøkspersoner, minst 20 stk. To rom til å gjennomføre forsøket i Ett ark til hver forsøksperson, hvor det står følgende halvskrevne ord: b_l, du_ke, v_ske, se_k, s_kkel 1 2 personer som kan lede forsøket i hvert rom Like mange blyanter som forsøkspersoner Like mange våtservietter som forsøkspersoner Slik gjør du 1 Del forsøkspersonene inn i to grupper som går inn på hvert sitt rom. 2 Den ene gruppa får i oppdrag å tenke på en god gjerning de har gjort. 3 Den andre gruppa får i oppdrag å tenke på noe galt de har gjort. 4 Gi dem tre minutter til å tenke på dette. Be dem konsentrere seg for å tenke tilbake til det verste eller beste de har gjort. 5 Deretter skal de fylle ut bokstavene de tror mangler på arket med halvskrevne ord. 6 Til slutt kan de velge en premie som takk for innsatsen. De kan velge mellom å få en våtserviett og en blyant. Noter hva de velger. 7 Oppsummer resultatene. Finnes noen forskjeller? Var det flere som valgte å skrive «vaske» i stedet for veske blant dem som hadde tenkt på noe galt de hadde gjort? Var det flere av disse som valgte våtserviett som premie slik at de kunne vaske seg? Det kan i så fall tyde på at vi dypt inni oss får behov for å rense oss når vi tenker på noe galt vi har gjort. forskerfabrikken: forunderlig oppførsel nysgjerrigper , 14. årgang

9 Arvelig kroppspråk? Forskere i Israel har nylig studert ansiktsuttrykk hos 21 blinde og slektningene deres. De gransket også kroppsspråket. Slik ville de finne ut om disse bevegelsene er arvelige, eller om de skyldes at man hermer etter det man ser andre gjør. Selv om de blinde aldri hadde sett slektningene sine, hadde de ansiktsuttrykk og kroppsspråk som lignet andre i familien. Det tyder på at slike bevegelser delvis er arvelig. Hva med deg? Har du arvet slike bevegelser fra familien din? Frivillige som vil undersøke om de har arvet kroppsspråk og ansiktsuttrykk fra familien sin. Frivillige som vil være observatører i en familie. Dere kan f.eks. bytte på å observere og bli observert. Å avsløre løgn Kan vi se om noen lyver? Noen forskere mener vi kan det. I et forsøk tok de f.eks. bilder av personer som spilte et spill. Noen av personene jukset, og da disse bildene ble vist til andre mennesker, klarte de å avsløre juksemakerne bare ved å se på bildene. Kan du avsløre løgn og juks? Slik gjør du 1 Legg en plan der dere både kan oppføre dere sannferdig og jukse/ lyve mens forsøkspersonene ser på. Det kan f.eks. være et spill der det er mulig å jukse. Eller dere kan samle inn noen fantastiske historier hvor noen er sanne, mens andre er rent oppspinn. 2 Gjennomfør planen og få forsøkspersonene til å registrere hva de mener er sannferdig, og hva de mener er løgnaktig. Få dem også til å tenke igjennom hva som får dem til å tro at noe er sant og noe annet er løgn. Frivillige forsøkspersoner som vil forsøke å avsløre løgn Slik gjør du 1 Denne undersøkelsen kan gjøres på mange forskjellig måter. Kanskje dere burde begrense den til å studere noen bestemte bevegelser. Det kan være håndfakter, smil/latter, overraskelse, ganglag eller noe lignende. 2 Legg deretter en plan for hvordan dere skal få studert slike bevegelser hjemme hos hverandre. Vil dere f.eks. studere latter eller smil, må dere kanskje forberede noen vitser. Vil dere studere ganglag, må dere få familiemedlemmene til å gå. Vil dere studere ansikt som er overrasket, må dere overraske. Er det nok å se og følge med, eller trenger dere kamera eller video? 3 Oppsummer resultatene og diskuter hva dere kom fram til. Tyder resultatene på at bevegelser kan være arvelige? Hva er usikkert med undersøkelsen? 3 Oppsummer resultatene. Klarte forsøkspersonene å avsløre løgnene? Hvordan klarte de i så fall det? nysgjerrigper , 14. årgang forskerfabrikken: forunderlig oppførsel

10 Pølsemakere og Er du så glad i pølser at du drømmer om å starte din egen pølsefabrikk? Da finnes det pølseforskere som kan hjelpe deg. Ved Matforsk arbeider nesten 100 forskere som er eksperter på pølser og annen mat. FOTO: GV-PRESS 10 pølsemakere og pllsesmakere nysgjerrigper , 14. årgang

11 pølsesmakere TEKST: BÅRD AMUNDSEN Den som drømmer om å lage verdens beste pølse, har to muligheter: enten å gjøre alt selv, eller spørre forskere som er eksperter på pølser, om råd. Lars Axelsson er en slik forsker. Han arbeider hos Matforsk i Ås utenfor Oslo og leder en forskergruppe som har spesialisert seg på bakterier i pølser. Andre forskere ved Matforsk kan hjelpe med nesten alt det andre du bør bli flink til før du åpner pølsefabrikken. Gjøre alt riktig For at kundene skal kjøpe den nye superpølsa, må den smake godt. Enda flere vil kjøpe pølsa hvis den inneholder mat som er sunn. Den bør heller ikke være særlig dyrere enn andre pølser. I tillegg må den pakkes inn på riktig måte. Innpakningen må også ha et utseende som gjør at kunder får lyst til å kjøpe den. Vår oppgave er å hjelpe pølsefabrikken til å lage pølsa så god, sunn og rimelig som mulig. Det er vi faktisk veldig flinke til, sier Lars, uten å være redd for å skryte litt. Det er minst tusen måter å lage en ny pølse på, forteller han. Veldig mye kan variere. Du kan for eksempel ha forskjellige ingredienser i pølsa, i ulike mengder. Pølsesmakere Vanligvis foregår det sånn at pølsefabrikken forteller forskerne i Ås om en ny pølseidé de har. Så ber de forskerne om å finne ut om pølseideen virkelig er en god idé. Forskerne undersøker mye. Noe av det viktigste er å be 11 spesialopplærte supersmakere om å smake på den nye pølsa og fortelle hva de synes. Supersmakerne får ikke si om pølsa smaker godt eller vondt. Så enkle spørsmål gir ikke noe godt svar, mener forskerne. I stedet får de masse spørsmål om søtt og syrlig og sånt. Ja, noen ganger blir testsmakerne bedt om å svare på hvor mye «sol» de synes det smaker av maten. Sunt og effektivt Sånn finner forskerne ved Matforsk ut hvordan maten kan bli så god som mulig, og hvordan den kan bli lagd så effektivt som mulig. Forskerne er også opptatt av at maten skal være sunn, og at den er holdbar. Lars Axelsson forsker på bakterier i pølser. FOTO: BÅRD AMUNDSEN nysgjerrigper , 14. årgang pølsemakere og pølsesmakere 11

12 Er maten farlig? Noen ganger kan vi lese om folk som finner de rareste ting i maten. Nylig var det en som fant en musehale på en pizza. Andre ganger hører vi om bakterier i maten. Er maten vi spiser, farlig? TEKST: BÅRD AMUNDSEN Noen sjeldne ganger inneholder mat farlige bakterier, forteller Lars Axelsson, som forsker på mat ved Matforsk. Han forteller også at det er strenge regler for hvordan mat skal lages og selges i Norge. Og stort sett er de som lager mat i Norge, veldig flinke til å sørge for at maten vi kjøper, er ren. Likevel finnes det mus på enkelte pizzafabrikker? Jeg er nesten helt sikker på at det ikke finnes mus der. Når noen har funnet en musehale på en pizza, tror jeg noen må ha lagt den der med vilje, sier Lars. Spesialfeltet han forsker på, heter melkesyrebakterier. Melkesyrebakterier er nesten alltid snille bakterier. Spiser du et beger med yoghurt, så spiser du samtidig 1 milliard melkesyrebakterier. En skive spekepølse kan inneholde 100 millioner melkesyrebakterier. Hvorfor blir vi ikke syke av å spise så mange bakterier? Bakterier er små levende vesener som bare er interessert i to ting: å spise seg mette og å formere seg. Mange bakterier har funnet ut at magen og tarmen vår er et lurt sted å oppholde seg. Vi lever faktisk i et fellesskap med flere slike bakterietyper. Bakteriene er avhengige av oss, og vi er avhengige av dem for at fordøyelsen vår skal virke bra. Vi får også hjelp av disse snille bakteriene til å ta knekken på slemme bakterier. Ja, for det finnes også slemme bakterier? Det gjør det! Salmonella er en slem bakterie. Salmonella er ikke så vanlig i Norge, men i en del andre land finnes den for eksempel i kylling. Kylling kan også inneholde andre slemme bakterier. Kyllingene blir ikke syke av dem, men for oss mennesker er blant annet salmonella-bakterien farlig. Derfor er det viktig at vi vasker hender, kniver og skjærefjøler godt etter at vi har jobbet med rå kylling. Salmonella og de fleste andre slemme bakteriene liker ikke varme og dør fort når maten blir stekt eller kokt. Melkesyrebakteriene dine tilhører altså de snille bakteriene? Melkesyrebakterier hjelper kroppen å slåss mot slemme bakterier. Drikken Biola inneholder ekstra mange slike hjelpsomme melkesyrebakterier. FOTO: TROND SOLBERG/VG/SCANPIX Ja, melkesyren gjør at uønskede bakterier ikke trives, maten blir holdbar og kan lagres lenger. Maten kan også bli enklere å fordøye for kroppen vår. Melkesyrebakteriene hjelper dessuten kroppen å slåss mot slemme bakterier. Drikken Biola inneholder ekstra mange slike hjelpsomme melkesyrebakterier. Et annet produkt vi forsker på her ved Matforsk, er en ny spekepølse som vi håper skal virke på liknende måte som Biola. Spekepølser lages ved hjelp av melkesyrebakterier og er altså et veldig bra oppholdssted for snille bakterier. Utfordringen i forskningen vår er å finne akkurat den riktige bakterien som både kan lage en god pølse og samtidig virker bra i kroppen vår, sier Lars Axelsson. 12 er maten farlig? nysgjerrigper , 14. årgang

13 Kjærlighet blant dyr DYRS ATFERD TEMA Kjærlighet er en av de sterkeste følelsene vi kan oppleve. Selv om vi ikke kan vite nøyaktig hva dyr føler, er det mye som tyder på at mange dyr også føler kjærlighet for hverandre. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Vi elsker familien vår, vennene våre og kjæresten. Hjerneforskere har funnet ut at når mennesker opplever kjærlighet, dannes det kjemiske stoffer i hjernen som gir oss rus og en følelse av belønning. Forskeren Helen Fisher fra Rutger-universitetet i New Jersey i USA sier at de samme stoffene også dannes hos dyr. Hun er overbevist om at dyr også opplever kjærlighet. Morskjærlighet Kjærlighet binder to individer sammen. Ingen kjærlighet virker så dyp, sterk, uselvisk eller varig som morskjærligheten. Den er viktig for at ungene skal overleve, og forskerne tror at andre typer kjærlighet trolig er utviklet fra den. Arbeidselefanten Ma Shwe fra Myanmar i Asia var ute og vasset i elva med ungen sin da det plutselig kom en flombølge. Ungen ble feid med strømmen. Ma Shwe kaster seg etter ungen og får tak i den, men holder på å miste taket. Da løfter hun ungen med snabelen, står opp på bakbeina og setter ungen på en fjellhylle, mens hun selv blir tatt av strømmen. Heldigvis greide både hun og ungen seg, men hun valgte å redde ungen sin i stedet for seg selv. Kjærlighet ved første blikk Husky-hundene Misha og Maria stormet mot hverandre og lekte ivrig da de møttes første gang. Da eierne tok Misha med hjem, rømte han og dro tilbake til Maria. Han gravde seg under gjerdet og slapp Maria ut. Deretter dro de av gårde på en 24 timers «bryllupsreise». Da Maria fikk valper, oppførte Misha seg som en ulvefar han gulpet opp mat til ungene. Det er sjelden at hunder får velge sin egen make, men det gjorde disse. Venner for livet Dyr kan også være lojale venner. Villkattene Tommy og Tyson fra Utah i USA gikk alltid sammen, med halene tvunnet rundt hverandre. Dyrevennen som fanget dem, oppdaget at den ene var blind. Broren hans, som kunne se, fungerte som hans «førerkatt». Tommy og Tyson ble tatt med til et dyresenter hvor de fikk bo i en stor, trygg innhegning. Tyson tok vare på den blinde broren sin for livet. Kan det kalles kjærlighet? Hva tror du? Kjærlighet binder to individer sammen. Ingen kjærlighet er så dyp og varig som morskjærligheten. FOTO: CORBIS/SCANPIX nysgjerrigper , 14. årgang kjærlighet blant dyr 13

14 Aper har humoristisk sans. FOTO: CORBIS/SCANPIX En god latter forlenger livet, heter det og det gjelder ikke bare for mennesker. Mange dyr ler også, og latteren er en viktig del av kontakten mellom individer. Hvis du tror det er bare vi som har humoristisk sans, må du tro om igjen. brunbjørn. Mens to av dem distraherte bjørnen, kom en tredje bakfra og kløp bjørnen i baken med kjeften. Denne ertingen ville nok ha vart lenge om ikke bjørnen hadde satt seg ned. TEKST: IRENE INMAN TJØRVE Vi liker gjerne å tro at latter og humor er menneskelige særtrekk. Men latter er noe som går igjen hos mange dyr. Sjimpanser, gorillaer, hunder og rotter ler. De skratter ikke akkurat over vitser og morsomme ordspill, men ler hjertelig når de blir kilt og når de leker. Og i mange tilfeller kan dyr opptre som skikkelige spøkefugler noe som viser at også de har en viss form for humor. Dyrisk latter Mange forskere mener at latter er et viktig sosialt signal som styrker båndene mellom individer. Det er blant annet dette som gjør latter så smittende. I 1962 var det en latterepidemi blant skolejenter i landet Tanganyika (nå del av Tanzania) i Øst- Afrika. Epidemien varte i seks måneder, og førte til at skolene måtte stenge! Når enden er god Har du noensinne følt at hunden din har ledd av deg? Kanskje den gjorde det! Forskerne mener at den pesende lyden hunder lager når de leker eller inviterer andre til å leke, er latter. Og den som har lekt med en hund, vet også at de kan være noen ordentlige ertekroker. Det samme gjelder tydeligvis den ville slektningen deres, ulven. Ulveforsker Rick McIntyre forteller om en ulveflokk i Yellowstone nasjonalpark i USA som omringet en Apeskratt Folk som forsker på aper, har oppdaget at de i høy grad har humoristisk sans. Dyrepasserne i Atlanta Zoo ville leke med gorillaen Willie B., og ga ham et reip for å ha dragkamp. Willie B. hadde den ene enden, ti menn dro i den andre. Willie B. tråkket på reipet, og mennene kunne ikke rikke ham! Så snart mennene slappet av, så Willie B. sitt snitt til å rykke i reipet, og alle mennene datt over ende. Én null til gorillaen, som sikkert gliste inni seg! Forskeren Rob Schumaker forteller om en gang han spylte buret til orangutangen Junior. Det var en varm dag, og Junior tagg om litt vann. Han satt høyt oppe på en plattform, så Schumaker sprutet litt vann opp til ham. Junior lo av fryd, og de hadde vannkrig. Etterpå 14 apeskratt og papegøyeablegøyer nysgjerrigper , 14. årgang

15 DYRS ATFERD TEMA Papegøyer er blant de mest intelligente av fuglene. FOTO: GV-PRESS han snakket om aromaterapi-oljene eieren brukte, kalte han dem «vakker lukt medisin». Da han traff sjimpanseforskeren Jane Goodall, etter å ha sett et bilde av henne med sjimpanser, spurte han: «Har du en sjimp?» Og da han så en annen papegøye henge opp ned fra sittepinnen, kommenterte han: «Denne fuglen må på film.» Mange dyr ler hjertelig når de blir kilt eller leker. FOTO: GV-PRESS satt Junior rolig og ventet til Schumaker var ferdig og kom bort til ham for å si adjø. Da sveipet Junior armen over plattformen og plasket alt vannet på Schumaker. av fuglene, og jakoen er en av de skarpeste av alle. Forskere har lært jakoer å snakke, og har vist at de ikke bare hermer de forstår hva de sier. Og de har en forbløffende humoristisk sans! En annen jako, Bongo Marie, kom ikke overens med papegøyen Paco, forteller papegøyeeksperten Sally Blanchard. En dag Blanchard lagde middag, tok hun en liten kylling ut av ovnen og la den på benken for å skjære den opp. «Å nei, Paco!» skrek Bongo Marie, kastet på hodet og lo vilt. «Det er ikke Paco,» sa Blanchard og viste henne Paco, som var i rommet ved siden av. «Å nei,» sa Bongo Marie igjen, denne gangen skuffet. Blanchard var overbevist om at Bongo Marie lo av sin egen vits. Papegøyeablegøyer Papegøyer er blant de mest intelligente Jakoen N kisi har lært seg 950 ord, og lager nye ord når han trenger dem. Da Det er godt å vite at humor hører med i livet også i dyreverdenen. nysgjerrigper , 14. årgang apeskratt og papegøyeablegøyer 15

16 Dyrisk sjalusi Dei fleste forskarar er einige om at dyr har kjensler. Dei føler sinne, redsel, overrasking og sjalusi. FOTO: GV-PRESS 16 dyrisk sjalusi nysgjerrigper , 14. årgang

17 DYRS ATFERD TEMA Tenk deg at kameraten din brått finn seg ein ny bestevenn. Det kjennest ikkje noko godt, og du blir sjalu. No har forskarar funne ut at ikkje berre menneske blir sjalu. Hundar blir faktisk minst like sjalu som vi. TEKST: MAGNUS HOLM Dei fleste forskarar er einige om at dyr har kjensler. Dei føler sinne, redsel og overrasking. Forskarane meiner dette er enkle kjensler som er viktige for at dyra skal overleve. Sinne får dyr til å forsvare områda sine, og redsel fortel dei når dei skal flykte. Til no har forskarane trudd at hundar, kattar og hestar ikkje føler så mykje meir enn dette. Dei trudde berre menneske og kanskje sjimpansar kunne oppleve samansette kjensler som sjalusi, stoltheit og flauheit. Ifølgje den engelske forskaren Paul Morris er det kanskje ikkje så enkelt. Forbausande kjensler Morris bad tusen husdyreigarar fortelje om kva kjensler dei meinte dyra hadde. Nesten alle dyreeigarane fortalde om enkle kjensler som sinne og redsel hos dyra sine. Det var mykje færre som hadde lagt merke til kjensler som sjalusi og stoltheit. Men overraskande nok var det også unntak frå regelen, spesielt hos hundane. menneske eller dyr var i same rom. Viss hunden syntest eigaren viste for mykje interesse for den andre, vart han sjalu. Så spurde vi korleis hunden reagerte. Dei fleste svarte at hunden prøvde å presse seg imellom, eller dytte unna den andre personen, fortel Morris. Veit ikkje kva hunden føler Morris seier at vi ikkje kan vite noko om akkurat kva hunden føler. Sjalusien hundar opplever, er nok heller ikkje heilt det same som den vi menneske føler. Morris meiner likevel det liknar nok til at det kan kallast sjalusi. Nyttig i naturen Eit sjalu hanndyr vil passe på maken sin, slik at berre han får pare seg med henne. Dermed kan sjalusien også vere nyttig for dyra. For eigarane er han nok mest irriterande. For eksempel sa folk at hunden deira var sjalu, like ofte som dei fortalde om sinne og frykt. Vi ville finne ut kvifor dei meinte dette, fortel Morris. Sjalu på vennene til eigaren Morris intervjua 40 hundeeigarar om kvifor dei meinte hundane deira var sjalu. Dei fleste fortalde at hunden vart sjalu når hunden, eigaren og eit anna nysgjerrigper , 14. årgang dyrisk sjalusi 17

18 Har griser, høns, hunder og katter det bra i Norge? De fleste dyrene har det nok fint. Men det finnes dyr som har det vondt. TEKST: BÅRD AMUNDSEN Bjarne Olai Braastad er professor i etologi, læren om atferd hos dyr. Han forsker på om dyr har det bra. Slik forskning er ofte vanskelig. Det er ikke så lett som mange tror å se om et dyr har det bra. Vi vet for eksempel veldig lite om velferden til hunder og katter, fordi det er forsket så lite på disse to dyreartene. Men det vi vet helt sikkert, er at noen er flinke med dyrene sine, mens andre ikke er det. For eksempel er det mange som trener opp hundene sine feil, slik at de blir nervøse og får det vondt. Andre tar kattunger vekk fra mødrene deres altfor tidlig. Ditt ansvar Braastad arbeider ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han mener at alle som eier dyr, tar på seg et stort ansvar. Det gjelder enten du er bonde eller om du eier et kjæledyr. Har du ansvar for dyr, bør du lese bøker og brosjyrer eller snakke med andre for å lære mer om hva du kan gjøre for at dyret ditt skal ha det bra. Før trodde man at ei ku hadde det bra om den ga mye melk, og at ei høne hadde det bra om den la mange egg. Nå vet forskerne at det ikke alltid er slik. Vi må også se på andre ting ved dyrene. Forskerne vet for eksempel at ei ku med ekstra store pupiller i øynene ikke har det bra. De vet også at noen dyr i et fjøs kan ha det bra, mens andre dyr i det samme fjøset har det dårlig, fordi de blir mobbet. Nye regler I løpet av de neste 20 årene kommer veldig mange norske fjøs til å bli forandret. Nye regler krever nemlig det. Da skal dyrene få gå fritt rundt inne i fjøset. Derfor kommer nye fjøs som bygges, til å bli mer firkantede 18 har dyret ditt det bra? nysgjerrigper , 14. årgang

19 i formen. I dag er fjøsene nesten alltid avlange. Det er allerede krav om at kyrne skal gå utendørs minst åtte uker hver sommer. Dette er bra, synes dyreforskeren. Men når dyr får være mer sammen, kan det også føre til mer plaging. For å hindre det kan vi forandre innredningen i fjøset. For eksempel kan vi sørge for at det finnes drikkevann flere steder, slik at dyr som blir plaget, ikke behøver å gå forbi andre dyr som plager dem. For dyr er akkurat som mennesker. De kan være både snille og slemme med hverandre. Kattunger Kattunger bør ikke tas fra mødrene sine før de er tolv uker gamle. Dessverre er det mange som ikke vet det, og som skiller mor og unger allerede etter sju åtte uker. Forskere som har studert slike kattunger, vet at de blir mer redde og mer klønete enn andre. Kattunger som er tatt fra mødrene sine for tidlig, tisser oftere på teppet i stua enn andre kattunger. Hundetrening DYRS ATFERD TEMA Når du skal lære en hund forskjell på rett og galt, er det veldig viktig at du er konsekvent. Det vil si at du gjør det samme hver gang. Er du ikke konsekvent, kan hunden din bli redd eller apatisk. Det siste betyr at den blir altfor rolig. Forskerne vet at når du skal oppdra en hund, er det bedre å belønne og rose hunden for det den gjør riktig, enn å kjefte på hunden eller straffe den når den gjør feil. Alle som eier dyr, har et stort ansvar for at dyret har det godt. FOTO: GV-PRESS Lær om dyret ditt Forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap mener det er viktig at du som har ansvaret for et dyr, vet mest mulig om det. I Norge er det Mattilsynet som skal passe på at dyr har det bra, og de har lagd brosjyrer om hund, katt, hamster, mus, papegøye, kanin, ilder, skilpadde, ørkenrotte, akvariefisk og mange andre dyr. Brosjyrene kan du laste ned på pc-en din fra denne adressen: Trykk på Publikasjoner, deretter på Brosjyrer og Dyr, og til sist «Veiledning om hold av dyr». Her velger du dyret ditt og laster ned brosjyren. nysgjerrigper , 14. årgang har dyrets ditt det bra? 19

20 Mus med medfølelse Mus føler mer smerte når de ser at vennene i buret har det vondt. Forskere mener dette viser at en mus kan sette seg inn i hvordan en annen mus har det. TEKST: NORUNN K. TORHEIM Tidligere har vi trodd at det bare er primater, altså mennesker og aper, som kan oppfatte hvordan andre har det, og sette seg inn i andres situasjon. Et annet ord for dette er empati. Dette er en egenskap som er viktig å ha når man skal være sammen med andre. Nå viser det seg at også mus har en form for empati. De kan nemlig føle om andre mus har det vondt, men de har bare empati med vennene i buret sitt mus som de har bodd sammen med. Mageknipe og potebetennelse For å finne ut dette ga forskere eddik til mus slik at de fikk vondt i magen og vred seg i ubehag. Når disse var sammen med ukjente mus, vred de seg ikke så mye. Forskerne tror det er fordi de ikke vil vise for en som kan være en fiende, at de er svake eller sårbare. Det samme skjedde da forskerne ga musene et stoff som førte til en mild betennelse i potene. Da begynte musene å slikke seg på potene. Musene slikket seg mer når de var sammen med burkameratene enn når de var sammen med ukjente mus. De ble også påvirket av om den andre musa hadde bare litt vondt eller veldig vondt. Må se hverandre Forskerne fant også ut at musene må se hverandre for å føle empati, men det er ikke nødvendig at de kan lukte eller høre hverandre. Forskerne tror likevel at duftstoffer kan spille en rolle, fordi luktesansen er veldig viktig for mus. FOTO: GV-PRESS 20 mus med medfølelse nysgjerrigper , 14. årgang

barnas forskningskonkurranse

barnas forskningskonkurranse barnas forskningskonkurranse Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, og gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år

Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år Barnas forskningskonkurranse fyller 20 år 2010 Konkurranseregler Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller flere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser!

Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år. premiedryss og spesialpriser! Barnas forskningskonkurranse fyller 15 år premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser!

Bli med på barnas forskningskonkuranse. premiedryss og spesialpriser! Bli med på barnas forskningskonkuranse premiedryss og spesialpriser! Konkurranseregler: Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen sammen. Lag et vitenskapelig

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Delta i barnas forskningskonkurranse

Delta i barnas forskningskonkurranse Delta i barnas forskningskonkurranse Om konkurransen Årets Nysgjerrigper er en konkurranse for elever i barneskolen. Oppgaven er å utforske noe man undrer seg over. Hele klassen eller grupper av elever

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

www.skoletorget.no Språklige virkemidler Norsk Side 1 av 4

www.skoletorget.no Språklige virkemidler Norsk Side 1 av 4 Side 1 av 4 Ord og uttrykk med dyrenavn Tekst og filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Dyrene er en viktig del av livet på jorden. Og dyrene er en viktig del av mange

Detaljer

Askeladden som kappåt med trollet

Askeladden som kappåt med trollet Askeladden som kappåt med trollet fra boka Eventyr fra 17 land Navnet ditt:... Askeladden som kappåt med trollet Det var en gang en bonde som hadde tre sønner. Han var gammel og fattig, men sønnene hans

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

LØVELOVEN VI ER VENNER.

LØVELOVEN VI ER VENNER. LØVELOVEN KAN DU LØVELOVEN? JEG SKAL VÆRE MEG, MEN GI PLASS TIL ANDRE, SLIK AT DE BLIR SEG. BRY MEG OM EN ANNEN HJELPE HVIS JEG KAN. SLIK BLIR LIVET BEDRE FOR BARN I ALLE LAND. SER DU EN SOM PLAGES? DET

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Hei alle sammen! INNHOLD:

Hei alle sammen! INNHOLD: Hei alle sammen! INNHOLD: Endelig er det sommer igjen, og vi i MoroMagasinet har gledet oss veldig til ferien. S.3 Hilsen fra Morat S.4 Ferien min S.5 Jeg liker... I år er MoroMagasinet større S.6 Biler

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det Snill mot dyrene Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i samlingsstund, og som inspirasjon til mange aktiviteter. Du kan lese boka grundig først,

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN

DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN DEN GYLNE LØVEN OG KANINEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2011 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Kaninen (Abdullahi) Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Hennes ukjente historie

Hennes ukjente historie Hennes ukjente historie 19. oktober 1957 Der sto den. Den lille, svarte, rosemalte boksen. De rosa håndmalte rosene strakk seg over lokket, og dekket hele overflaten. Og i midten av den ene rosen foran,

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER

DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER DA ROBERGTROLLET SKULLE BESØKE TROLLVAKKER Det var en gang et troll som bodde i et fjell kalt Roberget. Lokalfolket kalte ham Robergtrollet. Robergtrollet var et staut og trivelig troll som var kjent for

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Jostein Gaarder. Froskeslottet

Jostein Gaarder. Froskeslottet Jostein Gaarder Froskeslottet 1988, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25364-5 Bibliotekutgave - kun

Detaljer

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3 september - oktober november 2013 Hovedmål: Å skape felles opplevelser hvor lek og glede står i fokus Delmål: Å være en del av gruppen Å få felles opplevelser

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

HANS OG GRETE. Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas HANS OG GRETE Dramatisert av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas ROLLER Storesøster Storebror Hans Hans 2 Grete Grete 2 Heksa Urd And A And Reas And Ikken And Ers Ravner

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

"Hunnørnen" Jonas Lie

Hunnørnen Jonas Lie "Hunnørnen" Jonas Lie Navnet ditt:... Jonas Lie Hunnørnen Hunnørnen kom fra en hundremils morgenjakt innover stenviddene og suste hjem til ungen med en nybåren reinkalv i klørne. Som den dalte ned mot

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer