Prosjektperiode: August november 2007

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektperiode: August 2005 - november 2007"

Transkript

1

2 Prosjektperiode: August november 2007 Rapporten er forfattet av: Anne Marte B. Evenstad, prosjektleder Mona Østhus, enhetsleder Johan L. Okkenhaug, overlege Ole Kristen Aanerød, psykologspesialist Ellen Jacobsen, sykepleier Anne Bærulfsen, psykiatrisk hjelpepleier Kristine Rørvik Kjærnem, fysioterapeut Anne-Marthe Strand, fysioterapeut Beate T. Oppedal, klinisk ernæringsfysiolog Trykk: THURE TRYKK AS, Skien,

3 Forord I St. prp. nr. 63 ( ) om Opptrappingsplan for psykisk helse er det satt fokus på forebygging og behandling av spiseforstyrrelser pga. mangelfullt utbygget behandlingstilbud til denne pasientgruppa, for lite kompetanse blant fagpersonell på området og mangel på samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene. I Plan for psykisk helsevern (2004) ved er det nedfelt at psykiatriske sykehusenheter skal gi tilbud til personer med lidelser som krever spesiell kompetanse. Kompliserte spiseforstyrrelser nevnes som en av lidelsene. Enhet 1B ved seksjon for intermediærpsykiatri fikk høsten 2005 i oppdrag fra klinikkledelsen ved Psykiatrisk klinikk å opprette et behandlingstilbud til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Arbeidet ble organisert som et prosjekt. Utviklingsarbeidet har stilt store krav til prosjektmedarbeiderne i enheten i løpet av prosjektperioden. Det har vært en utfordring å utvikle og implementere et behandlingsprogram i en travel arbeidshverdag. Medarbeiderne har vist et stort engasjement og fortjener takk for at prosjektet har lyktes. Prosjektperioden har også vist at utviklingsarbeid hele tiden må følges opp og støttes av enhetens ledelse. Enhetsleder Mona Østhus og overlege Johan Okkenhaug har vært aktive og engasjerte pådrivere under hele prosessen og fortjener også en stor takk for sin innsats. En spesiell takk til prosjektleder Anne Marte Evenstad!, september 2008 Jostein Todal Klinikksjef 3

4 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG... 5 RAPPORTENS OPPBYGGING... 7 KAPITTEL 1. INNLEDNING KORT OM BAKGRUNN OG MÅLSETTING FOR PROSJEKTET PROSJEKTORGANISERING GENERELT OM ENHET 1B Plass i organisasjonen Pasienter og personale KAPITTEL 2. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET PRE PROSJEKTFASE, HØSTEN Fagutviklingsgruppa for spiseforstyrrelser ved Psykiatrisk klinikk, STHF OPPSTARTSFASEN, HØSTEN Endring av bemanningsplanen Fordeling av personalet i forhold til hovedkategorier av pasienter Hospitering/studiebesøk Bygningsmessig renovering Opprettelse av arbeidsgrupper Oppstartseminar GJENNOMFØRINGSFASEN, VÅREN 2006 HØSTEN Opprettelse av veiledningsgrupper Arbeidsgruppenes oppgaver Seminar og fagdager AVSLUTNINGSFASEN, HØSTEN FREMDRIFTSPLAN HEMMENDE OG FREMMENDE FAKTORER FOR PROSJEKTETS VIRKSOMHET Hemmende faktorer Fremmende faktorer KAPITTEL 3 TEORETISK BAKGRUNN SPISEFORSTYRRELSER Diagnostikk Prevalens og mortalitet Behandling RETNINGSLINJER FOR MILJØTERAPEUTISK BEHANDLING Forvern Prøveuke Samarbeidsavtale Kontraktsbrudd Mat og måltider Veiing og vektkrav Individualsamtaler Fysisk aktivitet Pasientundervisning og fysioterapi Virksomheten til klinisk ernæringsfysiolog ved enhet 1B Samarbeid med pårørende Sluttfasen KAPITTEL 4. ERFARINGER RESULTATER PASIENTSTATISTIKK PROGRAMOPPFYLLELSE PASIENTTILFREDSHET REFLEKSJONER FRA EN TIDLIGERE PASIENT KAPITTEL 5 KONKLUSJON OG VEIEN VIDERE REFERANSER

5 Sammendrag Spiseforstyrrelser utgjør i dagens Norge et betydelig helseproblem. Internasjonale studier anslår at alvorlige spiseforstyrrelser rammer ca. 2 % av kvinner i alderen 15 til 45 år, hvorav ca. 0,2 0,5 % har anorexia nervosa (Seierstad, Langengen, Nylund, Rainar & Jamtvedt, 2004). I Norge anslås livstidsprevalens for anorexia nervosa og bulimia nervosa samlet til 3 % for kvinner og 0,2 % for menn (Kringlen, Torgersen & Cramer, 2001). I Opptrappingsplan for psykisk helse er det satt fokus på forebygging og behandling av spiseforstyrrelser pga. mangelfullt utbygget behandlingstilbud til denne pasientgruppa, for lite kompetanse blant fagpersonell på området og mangel på samhandling mellom de ulike forvaltningsnivåene. I Plan for psykisk helsevern (2004) ved ble det nedfelt at Psykiatrisk klinikk skulle etablere et behandlingstilbud til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Klinikken skulle dermed bli selvhjulpen når det gjaldt å diagnostisere, utrede og behandle voksne pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Enhet 1B ved seksjon for intermediærpsykiatri ved sykehuset fikk i oppdrag fra klinikkledelsen å utvikle denne tjenesten. Spesielt skulle det siktes mot å gi et tilfredsstillende tilbud overfor pasientgrupper som tidligere hadde blitt behandlet som gjestepasienter utenfor, særlig ved Capio Anoreksi Senter. Arbeidet ble organisert som et prosjekt. Prosjektet ble forberedt høsten 2005 og vedvarte gjennom årene 2006 og Hovedintensjonen med prosjektet var å heve enhetens kompetanse innen utredning og behandling av spiseforstyrrelser for derved å styrke de tjenester og den behandlingen som ytes denne pasientgruppa. Enheten skulle i løpet av prosjektperioden utarbeide retningslinjer og innhold for et behandlingsprogram for pasienter mellom ca. 18 og 50 år med alvorlige spiseforstyrrelser, tuftet på anerkjente og virksomme behandlingsprinsipper. Brukermedvirkning skulle stå sentralt i arbeidet. I tillegg ønsket en å etablere og sikre en god dialog med viktige samarbeidspartnere, både internt og eksternt i behandlingen av denne pasientgruppa. Arbeidet skulle etter prosjektperioden inngå i enhetens vanlige drift. Behandlingsprogrammet ble i stor grad basert på retningslinjer utarbeidet ved Regional enhet for spiseforstyrrelser, Sykehuset Levanger (Retningslinjer for miljøterapeutisk behandling av alvorlige spiseforstyrrelser, 2004). Som ledd i opplæringen og implementeringen av retningslinjene, ble det utført målinger blant medarbeiderne for å sjekke i hvilken grad retningslinjene ble fulgt. Målingene viser en relativ høy programoppfyllelse som indikerer at medarbeiderne har vært lojale og i stor grad fulgt retningslinjene. Det ble også utarbeidet et spørreskjema som pasientene ble bedt om å fylle ut ved utskrivelse for å høre om deres erfaringer med oppholdet i avdelingen. Målingene viser en relativt høy gjennomsnittlig pasienttilfredshet, men det er fortsatt forbedringspotensialer på enkelte områder, spesielt i forhold til pårørende. 5

6 Til sammen 22 pasienter fulgte behandlingsprogrammet ved enheten i prosjektperioden. Tall samlet for disse årene viser at benyttet kapasitet (inntil 4 plasser for spiseforstyrrelser av 12 plasser totalt) ble økt fra 50 % i 2006 til 65 % i Denne økningen skyldes antageligvis ikke øket forekomst av spiseforstyrrelser i Telemark i denne perioden, men heller at enheten har lyktes med å informere om det spissede tilbudet som er bygd opp. På nasjonalt plan ser man også en økende oppdagelse av spiseforstyrrelser. Ut fra både nasjonale og lokale trender kan det synes som om det dermed er et reelt behov for et slikt spisset tilbud ved Sykehuset Telemark. Det er også sannsynlig at det vil være et behov for å opprettholde minst like mange sengeplasser for denne pasientgruppa ved sykehuset i årene fremover. Erfaringer fra disse to prosjektårene, samt nyere metodeutvikling, viser også betydningen av å videreutvikle tilbudet til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Det vil være naturlig å arbeide for at behandlingen av pasientgruppa utvides til også å inneholde elementer av poliklinisk og ambulant virksomhet, samt et dagtilbud. 6

7 Rapportens oppbygging Rapporten består av 5 kapitler: Kapittel 1: Kapittel 2: Kapittel 3: Innledning med en kort redegjørelse for bakgrunn, målsetting og organisering av prosjektet, samt en generell beskrivelse av enhet 1B. En kronologisk beskrivelse og evaluering av prosjektets fire faser. I de fire fasene inngår Pre prosjektfasen for å beskrive mer inngående bakgrunnen for prosjektet. Til slutt i kapittelet nevnes faktorer som kan ha hemmet og fremmet prosjektets virksomhet. Teoretisk bakgrunn. Her gis en definisjon av spiseforstyrrelser etter ICD-10. Prevalens - og mortalitetstall for spiseforstyrrelser presenteres, og det redegjøres kort for forskning knyttet til eksisterende behandling av spiseforstyrrelser. Til slutt gis en presentasjon av retningslinjer for miljøterapeutisk behandling. Kapittel 4: Erfaringer og resultater fra prosjektet. Første del av kapittelet omhandler pasientstatistikk for prosjektperioden. Deretter presenteres resultater fra målinger som ble utført i samme periode. Målingene er fremstilt grafisk og viser programoppfyllelse og pasienttilfredshet. Til slutt gjengis noen refleksjoner fra en pasient som har gjennomgått behandlingstilbudet i enheten. Kapittel 5: Konklusjon og veien videre. I tillegg til konklusjonen presenteres noen refleksjoner hvordan behandlingen av pasientgruppa kan videreutvikles og utvides til også å inneholde elementer av poliklinisk og ambulant virksomhet. 7

8 KAPITTEL 1. INNLEDNING 1.1 Kort om bakgrunn og målsetting for prosjektet I St. prp. nr. 63 ( ) om Opptrappingsplan for psykisk helse er det satt fokus på forebygging og behandling av spiseforstyrrelser pga. mangelfullt utbygget behandlingstilbud til denne pasientgruppa og for lite kompetanse blant fagpersonell på området. En stor svakhet er også mangel på samhandling mellom ulike forvaltningsnivå, mellom institusjoner og den enkelte behandler. I Plan for psykisk helsevern (2004) ved (STHF) ble det nedfelt at Psykiatrisk klinikk skulle etablere et behandlingstilbud til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Det ble bestemt at enhet 1B ved seksjon for intermediærpsykiatri skulle utvikle denne tjenesten. Enheten ble frem til årsskiftet drevet som en 5-døgns sengeenhet med stengt i helgene. Dermed ble behandlingsmulighetene betydelig begrenset. Enheten hadde som mål å få etablert et 7-døgns behandlingstilbud slik at Psykiatrisk klinikk kunne bli selvhjulpen når det gjaldt å diagnostisere, utrede og behandle voksne pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. Spesielt skulle det siktes mot å gi et tilfredsstillende tilbud overfor pasientgrupper som ble behandlet som gjestepasienter utenfor Sykehuset Telemark HF, særlig ved Capio Anoreksi Senter. Arbeidet ble organisert som et prosjekt. Prosjektet ble forberedt høsten 2005 og vedvarte gjennom to år. Det ble evaluert og avsluttet november Prosjektets hovedmålsetting har vært å heve enhetens kompetanse innen utredning og behandling av spiseforstyrrelser for derved å styrke de tjenester og den behandlingen som ytes pasienter med spiseforstyrrelser. Enheten skulle i løpet av prosjektperioden: Skape en felles forståelse og enighet rundt behandlingsfilosofi, hensikt og strategi. Utarbeide retningslinjer og innhold for et behandlingsprogram for pasienter mellom ca. 18 og 50 år med alvorlige spiseforstyrrelser. Retningslinjene skulle tuftes på gode og anerkjente behandlingsprinsipper. Sikre reell brukermedvirkning i utformingen av behandlingstilbudet. Sikre samordning og kontinuitet av tjenestetilbudet innen og mellom forvaltningsnivåene. 1.2 Prosjektorganisering Det ble høsten 2005 opprettet ei prosjektgruppe. Gruppen bestod av aktuelle fagpersoner med interesse og/eller spisskompetanse for feltet spiseforstyrrelse, samt en representant for brukerorganisasjonen Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS). Fagpersonene ble rekruttert fra ulike deler av tjenesteapparatet, både fra kommunehelsetjenesten og Psykiatrisk klinikk. 8

9 Prosjektgruppas oppgaver: Komme med faglige innspill på det arbeidet som ble gjort underveis. Drøfte kliniske og metodiske dilemmaer som dukket opp. Bidra med forslag til alternative tilnærminger og løsninger. Prosjektgruppas medlemmer: Johan L. Okkenhaug, overlege, enhet 1B. Reidun Jensen, psykolog, enhet 1B (sluttet våren 2006). Mona Østhus, enhetsleder, enhet 1B. Liv Narum, psykiatrisk sykepleier og leder av enhet 1Bs faggruppe for spiseforstyrrelser (sluttet våren 2007). Erstattet av Ellen Jakobsen, sykepleier, enhet 1B. Jorunn Glittenberg, klinisk sosionom, enhet for poliklinisk behandling, DPS Porsgrunn. Torhild Julseth, brukerrepresentant fra IKS. Ingjerd Abrahamsen, representant fra helsesøstrene, Skien kommune. Anne Marte B. Evenstad, prosjektleder i ca 20 % stilling. I tillegg til prosjektgruppa ble det nedsatt flere arbeidsgrupper bestående av medarbeidere fra enhet 1B som skulle jobbe med konkrete oppgaver. 1.3 Generelt om enhet 1B Plass i organisasjonen Psykiatrisk klinikk, STHF er organisert i 7 seksjoner. En av disse er seksjon for intermediærpsykiatri. Denne seksjonen består av tre enheter: sengeenhet 1A, sengeenhet 1B og tidlig intervensjons poliklinikk (TIP). Seksjonen skal utrede, diagnostisere og behandle pasienter med lidelser og kombinasjoner av sykdommer som krever spesiell kompetanse. Pasientgruppa omfatter kompliserte spiseforstyrrelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser med omfattende selvskading (1B), samt unge med nydiagnostisert alvorlig sinnslidelse (1A og TIP). Sengeenhetene 1A og 1B har inntil videre også en subakuttfunksjon overfor pasienter innlagt ved seksjon for akuttpsykiatri. Dette innebærer at det ved ledig kapasitet kan overføres pasienter fra akuttenhetene som strengt tatt ikke tilhører målgruppene. Hovedfokus ved interne overføringer fra akuttenhetene er likevel å samtidig finne de pasientene som vil kunne ha utbytte av det spissede behandlingstilbudet ved seksjon for intermediærpsykiatri. Pasientene kommer primært fra Telemark fylke. Enhetene tar imot pasienter etter søknad hovedsakelig fra terapeuter ved DPSene eller sykehusets øvrige enheter, i enkelte tilfeller direkte fra fastleger. Normalt vil man gjennomføre et eller flere forvern for å kartlegge om behandlingstilbudet ved aktuelle enhet er det rette for pasienten, og om pasienten er i en fase av sykdommen hvor hun/han kan nyttiggjøre seg behandlingen. Ved avsluttet behandlings- eller utredningsperiode vil de fleste pasienter bli overført til videre behandling ved en DPS-enhet inkludert anbefalinger for hva den videre behandling bør bestå av. 9

10 1.3.2 Pasienter og personale Pasientene er oftest mellom 18 og 50 år med alvorlige spiseforstyrrelser og med motivasjon for utredning/behandling i sengeenhet. Andre pasientgrupper er dominert av selvskading (ofte kombinert med ustabil eller annen personlighetsforstyrrelse) eller kompliserte depresjons- angst- eller tvangslidelser som har vært vanskelig å diagnostisere eller behandle. Enhet 1B har særlig kompetanse på behandling av selvskading og etter hvert også spiseforstyrrelser. En hadde i tidsrommet et prosjekt for å øke kompetansen på behandling av selvskading (Waldenstrøm, 2004). Siden er kompetansen vedlikeholdt og videreført i den daglige drift. Enheten får stadig henvendelser om hospitering og undervisning både i forhold til selvskading og spiseforstyrrelser. Ved selvskading legges det vekt på å øke pasientens trygghet når det gjelder å rapportere kuttetrang og utsette/minimere/avverge kutting ved å tilby alternativ mestring. Ved spiseforstyrrelser legges det vekt på spisestøtte rundt måltider og vektregulering etter anerkjente prinsipper, samt arbeid med motivasjon. Ved angst- og tvangslidelser arbeides det med et kognitivt atferdsterapeutisk utgangspunkt som har vekt på eksponering med responsprevensjon, samt sosial trening. Ved depresjoner arbeides det med samme terapeutiske utgangspunkt, i tillegg til sunn døgnrytme og aktivisering. Enhet 1B legger stor vekt på fysisk aktivitet i form av gåturer, trim- og bevegelsesgruppe, styrketrening og kroppsbevissthetsgruppe tilpasset spiseforstyrrelser. Vi har ukentlig tur til et naturområde. Det er innført regelmessig og systematisk undervisning av pasientene. Psykofarmaka brukes ved behov. Enheten har 24 stillinger hvorav noen i deltid (21,31 årsverk). Enhetsleder er psykiatrisk sykepleier. Enheten har stilling for overlege, psykologspesialist, fysioterapeut, sosionom (50 %), aktivitør (50 %), sekretær, kjøkkenassistent og klinisk ernæringsfysiolog i en mindre stillingsandel. Tidvis har en også lege i spesialisering tilknyttet enheten. 16 av miljøpersonalet går i turnus, hvorav 2 kun på natt. Disse er enten sykepleier, vernepleier eller hjelpepleier. 14 av miljøpersonalet er organisert i 3 faggrupper som tilsvarer de 3 kliniske pasientgruppene. 10

11 KAPITTEL 2. GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET BESKRIVELSE OG EVALUERING Prosjektprosessen kan beskrives i 4 faser: Pre- prosjektfasen, høsten : Opprettelse av Fagutviklingsgruppa for spiseforstyrrelser (FU- gruppa) ved Psykiatrisk klinikk. Oppstartsfasen, høsten 2005: Opprettelse av prosjektgruppe og arbeidsgrupper ved enhet 1B. Gjennomføringsfasen, våren 2006 høsten 2007: Utprøving av behandlingsprogrammet. Avslutningsfasen, høsten 2007: Evaluering av prosjektet. I de følgende kapitler beskrives fasene kronologisk. 2.1 Pre prosjektfase, høsten I dette kapittelet beskrives noe av bakgrunnen for prosjektet. Kapittelet omhandler bl.a. det kartleggingsarbeidet som ble utført av ei arbeidsgruppe i forhold til diagnostisering og behandling av spiseforstyrrelser i Telemark. Det gjengis også utdrag fra rapporten som ble skrevet (Dahl, 2004). Videre beskriver kapittelet oppfølgingen etter at rapporten ble avgitt med bl.a. opprettelse av Fagutviklingsgruppa for spiseforstyrrelser ved Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Telemark HF. Gruppa har fungert som ei lokal nettverksgruppe for Helse Sørs regionale nettverk og har vært viktig for kompetanseutvikling og samarbeid i forhold til behandling av pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser i Telemark. Gruppa har også spilt en sentral rolle i prosjektet ved enhet 1B og har bl.a. vært med på å fremme kompetanseoppbygging ved enheten under prosjektperioden Fagutviklingsgruppa for spiseforstyrrelser ved Psykiatrisk klinikk, Tilbakeblikk I september 2003 ble det nedsatt ei gruppe av 3 personer fra voksen-, barne- og ungdomspsykiatrien ledet av daværende sjefpsykolog Terje Dahl. Gruppa skulle inkludere overlege fra medisinsk enhet og fra barneenheten på minst to av møtene. Formålet med gruppas arbeid var å: Kartlegge utførlig det arbeidet som gjøres med hensyn til diagnostikk og behandling av spiseforstyrrelser i de 3 klinikker med hensyn til omfang, faglig tilnærming, personalkompetanse og samarbeid. 11

12 Kartlegge i noen grad tilsvarende arbeid ved de somatiske enheter, STHF og andre aktører som primærhelsetjenesten og privatpraktiserende psykologer og psykiatere i fylket. Arbeidsgruppa skulle videre foreslå samarbeidsrutiner mellom de 3 klinikker vedrørende: Kliniske oppgaver/enkelt pasienter. Faglige møter av teoretisk og praktisk-klinisk art. Kompetanseoppbygging og utvikling. Skriftlig rapport ble levert fra gruppa , den såkalte Dahl-rapporten som det nedenfor gjengis utdrag fra (Dahl, 2004). Rapport fra samarbeidsgruppe ang. spiseforstyrrelser ved STHF. Det har ikke latt seg fremskaffe et eksakt antall pasienter med spiseforstyrrelser. Dette skyldes at de ulike klinikker bruker ulike pasientregistreringssystem, at systemet registrerer antall diagnoser, og ikke antall pasienter. En må telle pasienter, da flere har opptil 3 ulike spiseforstyrrelsesdiagnoser. Systemet registrerer heller ikke bidiagnoser. (For eksempel vil en deprimert anorektiker som blir behandlet med antidepressiva, sannsynligvis få hoveddiagnosen depresjon. Ved BUPA dreier det seg om følgende tall (nyhenviste): 2000: : : : 7 En snakker da om Skien/Porsgrunn. (Tallene for Kragerø/Notodden er ukjente) Ved Psykiatrisk klinikk dreier det seg om rundt pasienter i behandling pr. år, hvorav ca. 10 innleggelser. Anorexia nevrosa (AN) (F50.0) utgjør ca.20 pasienter, bulimia nevrosa (F50.2) (BN) 32 pasienter (Mai ). Kun to menn har vært til behandling. Utenom innleggelsestiden får disse pasientene rundt konsultasjonstimer. Hvor mye tid som brukes til samarbeid, er ikke registrert spesifikt, men en regner med at den tiden der pasienten er med på samarbeidsmøtene, ligger i tallene. Eksakte tall fra somatisk enheter foreligger ikke. Ut fra epidemiologisk forskning regner en med at ca. 2 % av kvinner mellom 15 og 45 år lider av spiseforstyrrelser. Anoreksi utgjør ca. 0,2-0,5 %. For Grenland ( innb.) vil en da forvente ca. 375 kvinner med spiseforstyrrelser, hvorav ca har alvorlig AN. En ville forvente at ca 30 % av AN er i behandling, dvs. ca pasienter. Andelen bulimikere er betydelig større, men det er en lavere prosentdel som søker behandling. Dette synes å stemme forbløffende godt med de aktuelle tall fra STHF. Behandlingstiden er oftest 2-7 år, uten at det klart fremkommer hvilke suksessfaktorer en her regner inn. (Avbrutt behandling? Tilbakefall? Osv.) I tillegg kommer tvangsspising som har vært et ikke-prioritert område. Behandling. A. BUPA. Det er standard å gi dem et individualterapeutisk tilbud og et tilbud om familiebehandling. Pasientene regnes som ressurskrevende. I tillegg kommer 12

13 tverrfaglige møter hvor både fastlege og skole trekkes inn. BUK er i gang med å se på hvordan de skal få til et konstruktivt terapeutisk samarbeid i forhold til denne pasientgruppen, særlig i forhold til dem som er innlagt på barneenheten. Barneenheten tar pasienter til innleggelse opp til 16 år. Er de over 16 år, sorterer de under medisinsk klinikk. Begge de somatiske enhetene forteller at det går relativt greit med én pasient innlagt. Men dersom to eller flere pasienter er innlagt samtidig, blir det uro og konflikter i personalgruppen. Hvorvidt innleggelsen er frivillig eller under tvang, blir ikke problematisert. Dersom det ikke kommer rask vektøkning, blir sonde lagt inn. På barneenheten er det vanlig at en pårørende også blir innlagt. B. Ved Psykiatrisk klinikk behandles de fleste poliklinisk. Søknadsmassen til poliklinikkene er altfor stor til at én enkelt behandler i hvert team kan ta alle sakene, følgelig vil de fleste få noen saker. Dersom en spør hvilken behandling som gis, er det vanskelig å få eksakte svar, men det svares: psykodynamisk orientert psykoterapi, kognitiv behandling og lignende. De fleste faggruppene har noen pasienter. Det synes å være varierende grad av samarbeid med primærlegene. Innlagte pasienter behandles frivillig ved 1B, noe som også er foreslått i psykiatriplanen for Telemark. Unntaksvis er det også behandlet pasienter ved akuttenhetene under tvang. En har ikke forsøkt systematisk å kartlegge behandlingen av spiseforstyrrelser utenfor sykehuset. Forespørsler til privatpraktiserende spesialister gir som svar at de ikke har noen god oversikt over verken antall henvisninger/henvendelser, eller antall pasienter, eller hvor mange timer de enkelte har fått i løpet av et år. Noen har flere over noe tid. Alle vegrer seg for å ta de dårligste. Primærlegers uttalelser spriker også meget i forhold til antall og grad de går inn i problemområdet. Inntrykket er at klart de fleste blir henvist videre. Det kan synes som om de fleste pasientene er innom somatikken før de blir viderehenvist til psykiatrien. Oppfølging etter avgitt rapport og opprettelse av Fagutviklingsgruppa. Dahlgruppen foreslo å opprette et tverrfaglig ressursteam. Dette ble fulgt opp med møter i Psykiatrisk klinikk (PK) høsten 2004 og det ble nedsatt en kontaktgruppe. Våren 2005 ble gruppa utvidet og fikk navn av fagutviklingsgruppe med flg. mandat godkjent av ledelsen: 1. F-gruppa for spiseforstyrrelser ved PK skal være tverrfaglig sammensatt fra ulike seksjoner innen PK. 2. Deltakerne skal holde hverandre, sine fagmiljøer og resten av PK orientert og oppdatert om situasjonen i forhold til behandling av spiseforstyrrelser. 3. F-gruppa søker å samarbeide med andre klinikker ved STHF, distriktspsykiatrien ellers i Telemark og primærhelsetjenesten. 4. F-gruppa søker å samarbeide med brukermiljøer innen spiseforstyrrelser. 5. F-gruppa skal arbeide for å heve kompetansen i forhold til behandling av spiseforstyrrelser i egne fagmiljøer og PK som helhet samt i forhold til eksterne samarbeidspartnere. 6. F-gruppa deltar på kurs og seminarer innen fagfeltet og søker selv å arrangere lokale kurs. 7. F-gruppa søker å stimulere til avgrensete fagutviklingsprosjekter ved enheter/seksjoner innen Psykiatrisk klinikk med ekstern veiledning. 13

14 8. F-gruppa utarbeider kliniske retningslinjer for samarbeid mellom somatikk og psykiatri vedrørende spiseforstyrrelser hos voksne pasienter. 9. F-gruppa v/leder forholder seg til klinikkdirektør i administrative og økonomiske spørsmål og samarbeider med klinikkoverlegen i faglige spørsmål. En søker dessuten samarbeid med Kompetansegruppa ved PK, for eksempel om kursarrangementer. 10. F-gruppa møtes ca. 3 5 ganger i semesteret. Referater fra møtene sendes også til klinikkdirektørene, klinikkoverlegen og Kompetansegruppas leder. Virksomheten i Fagutviklingsgruppa Fagutviklingsgruppa har samtidig fungert som lokal nettverksgruppe for Helse Sørs regionale nettverk der gruppas leder har deltatt. En har derved lokalt fått del i noe av den kurs- og veiledningsaktivitet som det regionale nettverket har arrangert. Et eksempel er at en av deltakerne deltok i hele kursserien på 9 kurs arrangert av Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP), Ullevål universitetssykehus HF i 2006/2007 og en annen deltaker i samme kursserie i 2007/2008. Lederen har deltatt på flere studiereiser med det regionale nettverket, som til Aarhus og London. Noen av gruppas deltakere har fått bidrag fra klinikkens ledelse til å delta på internasjonale kongresser, for eksempel i London og København. Alle faglige kurs refereres til deltakerne på møtene der det også drøftes problemkasus og orienteres om administrative og organisatoriske tema av betydning. Gruppa har møttes 3-5 ganger i semesteret som forutsatt. En har også hatt veiledningsdager med ressurspersoner utenfra som overlege Inger Halvorsen, Drammen (nå Oslo) og overlege Sigrid Bjørnelv, Levanger. En hadde tidlig møter med somatiske overleger og har hatt besøk av representanter fra Barne- og ungdomspsykiatriske klinikk, STHF og fra IKS. Gruppa har sørget for abonnement til sykehuset på European Eating Disorders Review. Ca. halvparten av gruppas medlemmer har deltatt helt fra starten, men noe utskiftning har det vært pga. endret arbeidssituasjon/-sted. Gruppas sammensetning våren 2008 er slik: Johan L. Okkenhaug, overlege, enhet 1B (leder). Ole Kristen Aanerød, psykolog, enhet 1B. Mona Østhus, enhetsleder/spesialsykepleier, enhet 1B. Ellen Jacobsen, gruppeleder/sykepleier, enhet 1B. Reidun Jensen, psykologspesialist, allmenn poliklinikk, DPS Skien. Marian van der Meijde, spesialfysioterapeut, allmenn poliklinikk, DPS Skien. Jorunn Glittenberg, klinisk sosionom, enhet for poliklinisk behandling, DPS Porsgrunn. Layla Aarnes, spesialsykepleier, voksenpsykiatrisk enhet, DPS Vestmar. Ingeborg Greve, psykologspesialist, Blefjell Sykehus, DPS Notodden. En anser at fagutviklingsgruppa har fungert etter sin hensikt og har vært viktig for kompetanseutvikling og samarbeid i forhold til behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser i Telemark. Det er særlig viktig at behandlere i sengeenhet og poliklinikker har god kjennskap til hverandre slik at terskelen for å konsultere og henvise blir lavest mulig. 14

15 2.2 Oppstartsfasen, høsten 2005 Høsten 2005 ble arbeidet organisert som et prosjekt Endring av bemanningsplanen Enhet 1B var drevet som en 5-døgns sengeenhet med stengt i helgene. Målet var å få etablert et 7-døgns behandlingstilbud. Det ble gjort en grundig belysning av turnusplan/personellfaktor. Det ble i forkant foretatt en sammenligning av tilsvarende sengeenheter med spesialisert behandlingstilbud til pasienter med spiseforstyrrelser (Sykehuset Innlandet, avdeling Reinsvoll og Nordlandssykehuset, Bodø). Pasientbelegget ved sengeenheten ble redusert fra 16 til 12 pasienter. En siktet mot å opprette 4 plasser forbeholdt pasienter med primærdiagnoser spiseforstyrrelser. I prinsippet skulle det hovedsakelig åpnes for pasienter mellom 18 og 50 år, både med anorexia nervosa og bulimia nervosa, men det ble antatt at de fleste pasientene ville tilhøre anorexiagruppa og at disse erfaringsmessig vil være jenter/kvinner Fordeling av personalet i forhold til hovedkategorier av pasienter Personalet ble delt inn i tre hovedgrupper eller team som skulle jobbe med ulike typer pasientkategorier: 1.pasienter med spiseforstyrrelser, 2.pasienter med personlighetsforstyrrelser/selvskading og 3.pasienter med angst/ tvang/depresjon. Det ble foreslått at hovedgruppene ble organisert som faggrupper som også skulle foreslå tiltak for egen fagutvikling innen sitt felt. Hver gruppe fikk en teamleder. Inndelingen i disse gruppene ble gjort på bakgrunn av erfaring og den enkeltes ønske Hospitering/studiebesøk En del av personalet hadde våren 2005 hospitert på ulike enheter både i Norge (Nordlandssykehuset, Bodø og Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad) og i Danmark (København). Høsten 2005 besøkte ei gruppe Modum Bad Bygningsmessig renovering Det ble ikke foretatt noen omfattende bygningsmessige renoveringer. Det ble satt av et hvilerom for pasienter med spiseforstyrrelser som ble malt og pusset opp. Det ble også diskutert hvorvidt denne pasientgruppa skulle få et eget spiserom. Det ble i stedet avsatt et eget bord i kombinert stue/spisesal Opprettelse av arbeidsgrupper Det ble opprettet to arbeidsgrupper som besto av medarbeidere fra enhet 1B. Den ene gruppa jobbet med å utarbeide klare retningslinjer for behandlingsopplegget. Retningslinjene tok utgangspunkt i Retningslinjer for miljøterapeutisk behandling av alvorlige spiseforstyrrelse (2004), utarbeidet ved Regional enhet for spiseforstyrrelser, Sykehuset Levanger. Den andre gruppa utarbeidet et undervisningsopplegg som skulle være en del av behandlingsopplegget der hensikten er å sette pasientene i stand til å forstå og mestre egen sykdom. 15

16 2.2.6 Oppstartseminar Et to dagers seminar i november 2005 med forelesere fra Nordlandssykehuset, Bodø markerte oppstarten på prosjektet. Invitasjonen gikk til leger, psykologer og pleie- /miljøpersonell ved både somatiske og psykiatriske enheter ved sykehuset, samt til primærhelsetjenesten. Ved å invitere bredt fikk en anledning til å markedsføre det faglige arbeidet som ble satt i gang. Oppslutningen var stor, ca. 100 mennesker var til stede den første dagen. Den andre dagen var forbeholdt personalet ved enhet 1B. 2.3 Gjennomføringsfasen, våren 2006 høsten 2007 I januar 2006 startet arbeidet med utprøvingen av behandlingsprogrammet på pasienter i målgruppa Opprettelse av veiledningsgrupper Det er en stor utfordring å implementere et nytt behandlingsprogram i en døgnenhet. Det handler blant annet om å opparbeide en felles forståelse og enighet rundt behandlingsfilosofi, samt sikring av legitimitet og rammebetingelser. Erfaring viser at utsending av nye retningslinjer, handlingsprogrammer osv. i liten grad endrer medarbeidernes arbeidsmåter. Løpende tilbakemelding på eget arbeid og refleksjon i grupper kan derimot skape endringer. Enheten har hatt til sammen 5 veiledningssamlinger i løpet av prosjektperioden med veiledning fra Nordlandssykehuset, Bodø. Hele personalgruppa har fått tilbud om veiledning. Hver samling har vært delt i to. Første del har vært forbeholdt faggruppa som jobber med spiseforstyrrelser. Siste del har vært for hele personalgruppa. Veiledningen har i stor grad vært metodeveiledning, dvs. veiledning på å ta i bruk behandlingsprinsippene. Veiledningen har tatt utgangspunkt i praksis og i de utfordringer personalet møter i arbeidshverdagen med pasientgruppa. Systemproblemer og rammebetingelser har også vært et tema. Veiledning har vært nyttig og nødvendig for å kunne jobbe med pasientgruppa. Det har vært en utfordring for miljøpersonalet å stå i ambivalensen som disse pasientene opplever. Veiledning har vært med på å opprettholde motivasjonen og engasjementet og utvikle og beholde kompetansen på feltet. Refleksjonene og drøftingen i veiledningen har vært med på å skape en felles faglig forståelse, holde fokus på målene og hvordan nå disse Arbeidsgruppenes oppgaver Arbeidsgruppene fortsatte sitt arbeid utover vårsemesteret De jobbet med å utarbeide retningslinjer, prosedyrer og rutiner (jfr. kap. 3.2), ulike måleverktøy (jfr. kap. 4.2 og 4.3), kontrakt/samarbeidsavtale mellom pasient, miljøkontakt og behandlingsansvarlig(vedlegg1), undervisningsopplegg og ulike typer gruppeaktiviteter (jfr. kap og 3.2.9). 16

17 2.3.3 Seminar og fagdager Det ble i løpet av prosjektperioden avholdt åpne fagdager hvor enheten inviterte både kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt brukerorganisasjoner. I tillegg ble det arrangert interne arbeids- og erfaringsseminar hvor en drøftet problemstillinger og reflekterte over egen praksis. Det viste seg å være vanskelig å få til møteplasser for faggruppa i det daglige pga. stort travelhet i enheten. Derfor var disse seminardagene sammen med veiledningen, helt avgjørende for at man skulle lykkes med å opparbeide en fellesfaglig forståelse og enighet rundt behandlingsfilosofien, dens hensikt og strategi. 2.4 Avslutningsfasen, høsten 2007 Enhetens ledelse bestemte at prosjektet skulle forlenges med et halvt år for å samle flere erfaringer. I løpet av høsten 2007 ble det arrangert et todagers erfaringsseminar for hele personalgruppa hvor man evaluerte prosjektet og drøftet videreføringen av arbeidet. Sluttkonferansen ble avholdt i november samme år. Inviterte var samarbeidspartnere i både spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Her presenterte enheten resultater og erfaringer fra prosjektet. Siste del av konferansen ble viet nyere forskning på feltet, presentert ved dr. med. Øivind Rø, Modum Bad 17

18 2.5 Fremdriftsplan Fase Måned Aktivitet Deltakere Oppstartsfasen Januar-juni 2005 August-nov 2005 Hospitering Opprettelse av prosjektlederstilling Informasjonsarbeid i enheten Gjennomgang av turnus/ personellfaktor Fordeling av personalet i faggrupper Opprettelse av prosjektgruppe Opprettelse av arbeidsgrupper Bygningsmessig renovering Oppstartseminar Gjennomføringsfasen Januar 2006 Behandlingsprogrammet utprøves på de første pasientene Avslutningsfasen Terapeuter og miljøpersonalet ved 1B Kommune- og spesialisthelsetjenesten, prosjektgruppa og repr. fra brukerorganisasjoner Terapeuter og miljøpersonalet ved 1B Februar veiledningssamling En del for faggruppa og en del for hele personalgruppa ved 1B Mars arbeidsseminar Faggruppa for spiseforstyrrelser ved 1B April veiledningssamling En del for faggruppa og en del for hele personalgruppa ved 1B Juni erfaringsseminar Hele personalgruppa ved 1B samt prosjektgruppa Okt veiledningssamling En del for faggruppa og en del for hele personalgruppa ved 1B Nov Fagdag m/psykiater Finn Skårderud Kommune - og spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjoner Februar veiledningssamling En del for faggruppa og en del for hele personalgruppa ved 1B April arbeidsseminar Faggruppa for spiseforstyrrelser ved 1B April veiledningssamling En del for faggruppa og en del for hele personalgruppa ved 1B Juni 2007 Fagdag Hele personalgruppa ved 1B samt prosjektgruppa September dagers erfaringskonferanse Hele personalgruppa ved 1B Sluttkonferanse/fagdag m/ dr. med. Øyvind Rø, Modum Bad Kommune- og spesialisthelsetjenesten, prosjektgruppa og brukerorganisasjoner 18

19 2.6 Hemmende og fremmende faktorer for prosjektets virksomhet Det har vært mange faktorer som både har hemmet og fremmet prosjektets virksomhet. Her presenteres de mest sentrale Hemmende faktorer Overbelegg i enheten. Kravet om å ta i mot pasienter fra akuttenhetene førte til overbelegg i perioder. Overføringene kunne skje raskt og det var ofte pasienter med stor selvskadeproblematikk som hadde behov for tett oppfølging av personalet. Dette medførte bl.a. at pasienter med spiseforstyrrelser ikke fikk den oppfølgingen og behandlingen de hadde behov for. Faggruppa opplevde til tider at virksomheten i prosjektet ble satt til side på bekostning av den vanlige driften i enheten. Gjennomtrekk av personalet i faggruppa for spiseforstyrrelser. Tre medarbeidere sluttet i løpet av prosjektperioden. De som sluttet var enhetens psykolog og to av gruppas sykepleiere. En av disse sykepleierne var leder av faggruppa. I tillegg gikk fysioterapeuten ut i svangerskapspermisjon. Faggruppa ble erstattet av to nye sykepleiere, en ny psykolog og en ny fysioterapeut. Samtlige av de som kom inn i faggruppa var også nye medarbeidere i enheten. Skifte av medarbeidere i faggruppa medførte at mye tid gikk til opplæring. Høyt sykefravær i enheten generelt, men også blant medarbeidere i faggruppa for spiseforstyrrelser. Dette førte også til at pasientene ikke fikk den oppfølgingen de hadde behov for. Mangelfull kjennskap til spiseprosjektets innhold blant personalet i de to andre faggruppene i enheten. Det har vært en stor utfordring å skape en fellesfaglig forståelse og enighet rundt behandlingsfilosofien i hele personalgruppa. Manglende felles faglig forståelse har ført til mye frustrasjon. Mange har vegret seg for å følge opp pasienter i denne målgruppa når de har vært på vakt, enten på grunn av manglende formelle eller personlige kvalifikasjoner eller at de kan ha vært uenige i behandlingstilnærmingen. Dette har i enkelte tilfeller ført til at miljøpersonell har tatt egne bestemmelser og handlet på tvers av de faglige prinsippene i behandlingsprogrammet. Det har ikke alltid vært like lett å skille hva som har vært legitime faglige uenigheter og hva som har vært motstand av mindre legitim art. For å avdekke noe av denne motstanden, burde man ha etablert flere fellesarenaer der også de andre faggruppene hadde vært tilstede og fått tatt del i diskusjoner og drøftinger rundt oppfølgingen av pasientene. På denne måten hadde hele personalgruppa fått større del i kompetanseoppbyggingen av spiseforstyrrelser og et større eierforhold til prosjektet. I perioder lav tilstrømning av pasienter med spiseforstyrrelser. Erfaringer fra prosjektet ser ut til å vise en forringet effekt av behandlingsopplegget når antall pasienter med spiseforstyrrelser har vært lavt i enheten. Pasientene 19

20 synes å nyttiggjøre seg behandlingsopplegget i større grad når det er 3-4 pasienter innlagt samtidig Fremmende faktorer Støtte fra ledelsen. Støtte fra ledelsen handler om å sikre de grunnleggende betingelsene for et utviklings og forbedringsarbeid. Medarbeiderne må sikres tilstrekkelige rammebetingelser og ledelsen må vise vilje og engasjement til å gjennomføre arbeidet. Både enhetsleder og overlegen i enheten viste et stort engasjement og var aktive pådrivere i arbeidet. Dette bidro til større trygghet blant personalet. Enhetsleders engasjement for å legge til rette for prosjektarbeidet ut fra de forutsetninger som fantes, var også helt avgjørende for å lykkes. Aktive og engasjerte medarbeidere med stå på-vilje. Systematisk veiledning (jfr. kap.2.2.1). Fagutviklingsgruppa for spiseforstyrrelser ved Psykiatrisk klinikk, STHF (jfr. kap ). 20

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER

REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER P S Y K I AT R I S K K L I N I K K, S Y K E H U S E T L E V A N G E R O G S T J Ø R D A L D I S T R I K T S P S Y K I AT R I S K E S E N T E R REGIONALT

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015

Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Nasjonal fagdag bruk av kvalitetsregistre i psykisk helsevern og ruslidelser Bergen, 16. nov. 2015 Tove Skarbø Faglig leder Regionalt senter for spiseforstyrrelser, Nordlandssykehuset HF Forekomst spiseforstyrrelser

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling

Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Spiseforstyrrelser: Forståelse Diagnostikk Behandling Øyvind Rø, PhD Forskningsleder Oslo Universitetssykehus Stavanger 2. oktober -13 Kan man forstå spiseforstyrrelser? Spiseforstyrrelser har en funksjon!

Detaljer

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh HELSE

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast Seksjon for spiseforstyrringar skal ta i mot pasientar som ikkje har tilstrekkeleg effekt av behandling i distriktspsykiatriske

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

av brukerstyrte plasser

av brukerstyrte plasser Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser.

Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Modum Bad november 2007 Avdeling for spiseforstyrrelser er en del av Modum Bad klinikken som er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser. Modum Bad klinikken består av seks avdelinger:

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg.

Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Henvisningsrutiner til Viken senter for psykiatri og sjelesorg. Helse Nord RHF har inngått ny avtale med Viken senter for psykiatri og sjelesorg gjeldende fra 1.1.2011 til 31.12.2014, med mulighet for

Detaljer

Regionalt senter for spiseforstyrrelser

Regionalt senter for spiseforstyrrelser Regionalt senter for spiseforstyrrelser Kartlegging av tilbud, kompetanse og samarbeid innenfor fagområdet spiseforstyrrelser 2013 Innhold 1 Innledning... 1 2 Sammendrag... 2 3 Metode... 3 4 Nøkkeltall...

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser

HVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse

Detaljer

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok

Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin. Evaluering av Ungdomspsykiatrisk avdeling (UPA) i Karasjok Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandler: Klinikksjef Klinikk Helsevern og Rus Inger Lise Balandin Sak nr: 67/2011 Navn på sak: Evaluering

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming - Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer -Ulik tilnærming - Gry Næss, Spesialsykepleier m/videreutdannelse i psykisk helsearbeid Anders Lind, Spesialvernepleier m/videreutdannelse i psykisk

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne Velkommen til Utredningsseksjon for Unge - en åpen spesialavdeling for unge voksne Informasjon om USU Om seksjonen Seksjonen gir et utrednings- og behandlingstilbud tilrettelagt unge voksne fra 18 til

Detaljer

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen HVEM - HVA - HVORdan Familieavdelingen Hvem kan ha nytte av Familieavdelingens tilbud? Pasientene ved Familieavdelingen står overfor varierte utfordringer i livet og opplever ulik grad av psykisk belastning.

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd.

Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Tjenesteavtale 4 Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-5 tredje ledd. Retningslinjer for videre samarbeid om opprettelse av særavtale

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF

ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Praksisnytt Psykiatrisk Klinikk ET INFORMASJONSBLAD TIL PRIMÆRHELSETJENESTEN FRA PSYKIATRISK KLINIKK HELSE NORD-TRØNDELAG HF Innhold Suicidalvurdering på legevakt s. 2 Personlighetsforstyrrelser, -Screeningverktøy

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen

Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Dokumentert virksom behandling for tvangslidelser: OCD-satsingen i Helse Bergen Prosjektleder OCD-satsingen, professor/ psykologspesialist Gerd Kvale Leder OCD-satsingen barne/ ungdomsdelen, førsteamanuensis

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo

Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Vedlegg sak 52/2013 Plan for områdefunksjon innen alderspsykiatri i Oslo Beslutningsgrunnlag for virksomhetsoverdragelse av alderspsykiatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus til alderspsykiatrisk avdeling

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Nasjonalt topplederprogram

Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Utredning av konsekvenser for avd. Barneklinikken, Helse Stavanger, HF, ved heving av aldersgrensen fra 14 til 18 år. Nasjonalt topplederprogram Kari Gjeraldstveit Stavanger okt. 2012

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus

ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Gunnar Wøllo Egeberg Spesialist i psykiatri og i samfunnsmedisin Overlege ved Enhet for traumelidelser, Nordlandssykehuset.

Gunnar Wøllo Egeberg Spesialist i psykiatri og i samfunnsmedisin Overlege ved Enhet for traumelidelser, Nordlandssykehuset. Gunnar Wøllo Egeberg Spesialist i psykiatri og i samfunnsmedisin Overlege ved Enhet for traumelidelser, Nordlandssykehuset. Bodø, 27.04. 2014 Brev til: Helse Nord RHF, ved adm. direktør og styremedlemmer

Detaljer

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Klinikken: -127 sengeplasser. Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen Behandling og behandlingsresultater ved spiseforstyrrelser. Erfaringer fra Modum Bad. Klinikken: -127 sengeplasser Familieavdelingen Angstavdelingen Traumeavdelingen Korttidsavdelingen Vitaavdelingen Spiseavdelingen

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013

Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Mona Sommer, prosjektleder, Øvre Eiker kommune Tønsberg 01.11.2013 Kjernen: Faglige utfordringer knyttet til felles pasienter Et lite lokalt prosjekt en del av en større sammenheng Opptrappingsplanen Samhandlingsreformen

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Kunnskapsbasert praksis og utvikling av læringsmiljø rundt behandlingsforløpene Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

Transdiagnosisk perspektiv

Transdiagnosisk perspektiv Diagnoser og fordeling Snitt fra tre kliniske forekomstundersøkelser (behandlingssøkende) Binge eating disorder 10 % Anorexia nevrosa 15 % Enhet Spiseforstyrrelser Bulimia nevrosa 29 % leder/psykologspesialist

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Opplæring til pasienter og pårørende

Opplæring til pasienter og pårørende HELSE NORD-TRØNDELAG HF Opplæring til pasienter og pårørende 2011 Sykehuset Levanger Sykehuset Namsos Hvorfor opplæring til pasienter og pårørende? Helse Midt-Norges Handlingsprogram Opplæring av pasienter

Detaljer