Hovedbudskap og sammenfatning

Transkript

1 Høringsnotat og konsekvensutredning om forslag til gjennomføring av EU-regelverk om fluorholdige klimagasser ved endring av produktforskriften kapittel 6a Innhold Hovedbudskap og sammenfatning Bakgrunn Fluorholdige klimagasser (f-gasser) Norges regulering av og virkemidler for f-gasser Beskrivelse av EU-forordningene Bakgrunn og formål Innlemmelse i EØS-avtalen Forslag til endringer utover minstekravene i EU forordningene Gjennomføring i Norge og omtale av endringene i produktforskriftens kapittel 6a Konsekvenser av endringene i forskriften Miljønytte Miljønytte i EU og globalt Miljønytte i Norge Økonomiske konsekvenser for norske virksomheter Kuldebransjen (inkludert varmepumper og bilbransjen) Elektrobransjen (elektriske brytere) Andre bransjer (isolasjonsskum, brannslukking og magnesiumindustri) Økonomiske konsekvenser for staten Fordelingsvirkninger Tap av proveny Konklusjon konsekvenser Høring av forslag til endret forskrift Vedlegg A: Mer detaljert om endringene i forordningene

2 Hovedbudskap og sammenfatning EU fastsatte i april 2014 en ny forordning om fluorholdige klimagasser, forordning (EU) nr. 517/2014. Denne opphever og erstatter den tidligere reguleringen av fluorholdige stoffer i forordning (EF) nr. 842/2006 som i norsk rett er gjennomført i forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) kapittel 6a. Den nye rettsakten er ansett EØS-relevant og fra norsk side legges det opp til at den tas inn i EØS-avtalen med tilpasninger. Det er fastsatt 4 nye gjennomføringsforordninger; underforordninger (EU) nr. 2015/2065 om format for rapportering av sertifiseringsprogrammer, forordning (EU) nr. 2015/2066 om sertifisering av personell som utfører arbeid på elektriske brytere med fluorholdige klimagasser, forordning (EU) nr. 2015/2067 om sertifisering vedr. kjøling, forordning (EU) nr. 2015/2068 om merking av produkter og utstyr. Disse erstatter hhv. underforordninger (EF) nr. 208/2008, 305/2008, 303/2008, 1494/2007. Disse er ansett EØS-relevante og det legges opp til at de tas inn i EØS-avtalen uten tilpasninger. De to underforordningene (EU) nr. 1191/2014 om format for rapportering og (EU) nr. 2016/849 om samsvarserklæring ved markedsføring av kjøle- og luftkondisjoneringsanlegg og varmepumper er ikke ansett som EØS-relevant. Det er ikke endelig avklart hvordan forordningene innlemmes i EØS-avtalen. Denne høringen tar utgangspunkt i norsk posisjon når det gjelder innlemmelse i EØS-avtalen og behovet for tilpasninger som beskrevet i EØS-posisjonsnotatene for forordningene. Gjennomføringsforordninger (EF) nr. 1497/2007 om lekkasjekontroll ved stasjonære brannslukkingsanlegg, forordning (EF) 1516/2007 om lekkasjekontroll ved kjøleanlegg, forordning (EF) 304/2008 om sertifisering vedr. stasjonære brannslukkingsanlegg, forordning (EF) 306/2008 om sertifisering vedr. løsemidler og forordning (EF) 307/2008 om sertifisering vedr. luftkondisjoneringsanlegg i biler, vil fortsatt gjelde i norsk rett inntil de eventuelt blir opphevet og/eller erstattes av nye gjennomføringsforordninger som tas inn i EØS-avtalen. Miljødirektoratet foreslår å endre produktforskriften kapittel 6a for å inkorporere de nye forordningen som omtalt over i norsk rett. I tillegg foreslås det følgende endringer til produktforskriftens kapittel 6a: Sertifikatene utstedt i hht forordning (EF) nr. 842/2006 artikkel 5 og forordning (EU) nr. 517/2014 artikkel 10 skal ha en gyldighet på 5 år fra utstedelsesdato. Etter dette tidspunktet må sertifikatet fornyes. Det stilles særskilte krav til rapportering for virksomheter som benytter SF 6 som isolasjonsgass ved at importører og eiere av anlegg som har installert SF 6 -gass innen 15. mars hvert år skal sende Miljødirektoratet informasjon om beholdning, import og forbruk av SF 6 -gass det foregående året, samt informasjon om gjenvinning og behandling av SF 6 -gass fra anlegg som har slik gass installert. Miljønytten av de reviderte forordningene og forslaget om å endre produktforskriftens kapittel 6a er knyttet til Norges utslipp av klimagasser og våre forpliktelser innen FNs 2

3 klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Miljødirektoratet vurderer at den totale effekten av gjennomføring av tiltak nødvendige for å etterleve foreslåtte forskriftsendringer kan bli på om lag til tonn CO 2 -ekvivalenter. Norge har i flere år hatt en avgift på utslipp av HFKer og PFKer og en frivillig bransjeavtale om reduksjon av SF 6. Dette har medført at Norge allerede har begrenset sitt forbruk av disse stoffene betydelig og at mange av tiltakene med lave kostnader som planlegges i EU allerede er gjennomført. Kostnadene som Miljødirektoratet har utredet viser derfor høyere kostnad per utslippsreduksjon enn det som ble estimert i analysen som lå til grunn for EUkommisjonens utforming av forordningen. Men også i analysen som ble gjort for kommisjonen er det identifisert flere tiltak med kostnadseffektivitet på nær 50 Euro per CO 2 -ekvivalent, hvilket er mer i størrelsesorden med kostnadene som er estimert for de norske tiltakene. Miljødirektoratet har utredet to tiltak som vil være sentrale for å oppfylle forpliktelser i henhold til forordningene; lekkasjekontroll og oppsamling av HFKer og overgang til bruk av HFKer med lavere GWP-verdi samt tiltak for å redusere fyllingsbehovet i anleggene. Disse tiltakene er anslått å ha en kostnad på henholdsvis ca 500 og 670 kr/tonn CO 2 -ekvivalent redusert utslipp. I rapporten til Grønn skattekommisjon anslås den eksterne kostnaden knyttet til utslipp av CO 2 til 420 kr/tonn CO 2 -ekvivalent og denne forventes å øke over tid. Basert på dette forventer Miljødirektoratet at de tiltakene som må gjennomføres for at vi skal kunne oppfylle våre forpliktelser vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme. I tillegg til tiltakene som må gjennomføres i henhold til direktivet foreslår Miljødirektoratet endringer knyttet til dagens sertifiseringsordning ved at sertifikatene må fornyes etter 5 år og knyttet til at dagens frivillige rapportering for SF 6 formaliseres. Den teknologiske utviklingen når det gjelder kjølemedier og tekniske løsninger er stor. Det forventes at denne utviklingen vil fortsette, ikke minst som en følge av denne reguleringen. Det er derfor viktig at aktørene som arbeider med dette er oppdatert på nye løsninger. Mange land i EU har derfor innført tidsbegrenset gyldighet på sertifikatene. Dette vil etter Miljødirektoratets mening være sentralt for å sikre at utslippene også går ned i tiden framover. Samtidig forventes det ikke at et slikt krav vil medføre betydelige kostnader. Kravet til rapportering av bruk av SF 6 innebærer kun en formalisering av dagens rapporteringspraksis. Dette kravet vil derfor ikke medføre økte kostnader. Miljødirektoratet er avhengig av rapportering fra bransjen for at Norge skal kunne oppfylle sine internasjonale krav til rapportering. Vi legger til grunn at Norge ikke skal delta i nedfasingsregimet for HFKer som rettsaktene legger opp til i artiklene 14 18, da dette er vurdert å ha liten effekt i Norge, og vi kan forvente et vedtak om et globalt nedfasingsregime for HFKer under Montrealprotokollen i løpet av Det er derfor lagt opp til unntak fra artiklene 14 t.o.m. 19 i forordning (EU) nr. 517/2014 ved innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. 3

4 Kravene i forordning (EU) nr. 517/2014 er minimumskrav og gjennomføring av forordningen er ikke til hinder for at Norge påtar seg eventuelle fremtidige folkerettslige forpliktelser separat fra EU for nedfasing av HFKer, eksempelvis gjennom Montrealprotokollen. Dette vil i så tilfelle nødvendiggjøre innføring av ytterligere nasjonale virkemidler for å sikre kontroll på mengden gasser på det norske markedet. Miljødirektoratet legger til grunn at gjeldende øvrige virkemidler, så som importavgiften og refusjonsordning på HFKer og PFKer og relevante bestemmelser i avfallsforskriften og kjøretøyforskriften, videreføres slik de er i dag. Endringene er nærmere beskrevet i kapittel 2 og i Vedlegg A til dette notatet. Konsekvenser av endringene er beskrevet i kapittel Bakgrunn 1.1 Fluorholdige klimagasser (f-gasser) Fluorholdige klimagasser (f-gasser) er en samlebetegnelse for klimagasser som inneholder fluor. I denne sammenheng brukes betegnelsen om gasser i gruppene HFKer og PFK, samt for SF 6 - gass. Disse er sterke klimagasser da de har høyt globalt oppvarmingspotensial (GWP). Gassene er omfattet av FNs klimakonvensjon (UNFCCC) og Kyotoprotokollen. I 2015 ble det vedtatt å også regulere HFK-gassene under Montrealprotokollen. Detaljene for denne reguleringen skal ferdigforhandles i F-gasser finnes ikke naturlig, men er industrielt framstilt eller dannes som forurensning i industriprosesser Bruk og historiske utslipp av f-gasser HFK-gasser brukes primært som kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg, varmepumper og luftkondisjoneringsanlegg i privatboliger og næringsbygg, mobile innretninger (kjøretøy, skip mv) og industri. I 1990 var bruk av HFKer nærmest ubetydelig, men bruken økte fra midten av 1990-årene da HFKer kom på markedet som erstatning for ozonnedbrytende gasser som KFKer, haloner og HKFKer. Utslippene av HFKer utgjorde 2 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge i 2014, målt i CO 2 -ekvivalenter 1. PFKer blir også til en viss grad brukt i produkter, men er lite brukt i Norge. Norge har hatt relativt store prosessutslipp av PFK-gasser fra produksjon av aluminium, men forbedringer i teknologi og driftsrutiner gjør at utslippene har blitt kraftig redusert. Nå utgjør utslippene ca. 0,3 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge og det aller mest av dette er utslipp fra aluminiumsproduksjon. Disse utslippene er fra 2013 regulert gjennom klimakvoteforskriften. 1 Utslipp av klimagasser er angitt i CO 2-ekvivalenter, basert på globalt oppvarmingspotensial over 100 år (GWP100) 4

5 Mtonn CO2-ekv. SF 6 ble tidligere brukt i produksjon og gjenvinning av magnesium. Denne bruken har nå opphørt fordi det ikke lenger finnes slik aktivitet i Norge. I dag er lekkasjeutslipp fra gassisolerte høyspentbrytere (GIS) den viktigste kilden til utslipp av SF 6. Utslippene fra denne kilden har blitt redusert med 75 prosent siden Utslippsutviklingen er vist i figur 1 under. 5 Utslipp av f-gasser i Norge HFK PFK SF Kilde: Statistisk sentralbyrå Figur 1: Totale utslipp av f-gasser i Norge gitt som millioner tonn CO 2 -ekvivalenter basert på GWP100. Utslippene omfatter både utslipp fra produkter (HFKer), industriprosesser (mesteparten av PFKer) og bruk som innsatsfaktor i industri (en stor andel av historisk SF 6 ). Som figur 1 også viser, er utslippene av både PFKer og SF 6 redusert betydelig siden begynnelsen av 1990-tallet, mens utslippene av HFKer har økt. Utslippene av HFKer er dermed den dominerende kilden til utslipp av f-gasser i Norge, og var i 2014 på tonn CO 2 -ekvivalenter. HFKer produseres ikke i Norge. All tilførsel til markedet kommer derfor gjennom import. Import av HFKer til Norge fordeler seg omtrent likt mellom import i bulk (på gassflasker) og import av gass som bestanddel i ulike produkter. De viktigste produktgruppene som importeres og som inneholder HFKer er luftkondisjonerings-anlegg i kjøretøy og små (private) varmepumper. Som vist i figur 2 er det primært import av HFKer i produkter som har økt de siste 15 årene. Andelen av totalimporten av gass som er importert i allerede påfylte produkter har økt fra ca 25 % i 2000 til over 50 % i Utslippene følger i stor grad trenden i import, men med en tidsforskyving. 5

6 Mt CO 2 -ekv. 1,5 Import av HFKer og PFKer til Norge 1 Bulk Produkter 0, Figur 2: Import av HFKer og PFKer til Norge målt i CO2-ekvivalenter Totale utslipp av PFK var i 2014 på tonn CO 2 -ekvivalenter, hvorav 99,99 % fra aluminiumsproduksjon. Det betyr at utslippene av PFKer fra produkter var under 20 kg CO 2 - ekvivalenter. Utslippene av SF 6 var i 2014 på tonn CO 2 -ekvivalenter Framskrivinger av utslipp av f-gasser Hvordan utslippene av f-gasser vil utvikle seg framover, er usikkert. Ventede business-as-usual utslipp av f-gasser er en del av framskrivinger som er vist i Perspektivmeldingen fra Denne viser at utslippene av HFKer forventes å holde seg rundt dagens nivå fram mot år Deretter er det ventet at utslippene vil gå ned til ca 0,7 mill tonn fram mot Framskrivingene i perspektivmeldingen 2013 inkluderer effekten av gjeldende reguleringer i Norge, men ikke den reviderte forordningen. Tendensen til å bruke mer naturlige kuldemedier (som ikke er sterke klimagasser) i stedet for HFKer ventes å fortsette i noe grad og bidrar til å begrense veksten i utslipp målt i CO 2 - ekvivalenter. Skiftet til naturlige medier er imidlertid i stor grad gjennomført allerede der det er mest økonomisk fordelaktig som resultat av HFK-avgiften. En fjerde generasjon syntetiske kuldemedier med lavere vektfaktor (GWP-verdi) er på vei inn i markedet, som 2 Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen

7 erstatninger for HFKer med høy GWP-verdi. Disse kalles av noen HFOer (hydrofluorolefiner), men er egentlig HFKer med svært lav GWP-verdi, typisk lavere enn 10. Det er ventet at forbudet i kjøretøyforskriften 20-3 mot bruk av kuldemedium med GWPverdi på over 150 i luftkondisjoneringsanlegg i nye bilmodeller fra 2011 vil få stor betydning for utslippene framover. HFK-134a er ventet å erstattes av HFO-1234yf, som har lav GWPverdi, men CO 2 er også vurdert. Effekten av utfasing av HFK-134a for luftkondisjonering i kjøretøy er tatt hensyn til ved framskriving av referansebanen. Framskrivingene viser en økning i utslippene av SF 6, fra ca tonn CO 2 -ekvivalenter i dag til ca i 2020 og tonn CO 2 -ekvivalenter i Dette er som følge av ventet økt bruk av gassen som isolasjonsgass i nye høyspentanlegg som følge av moderniseringer og utvidelser av strømnettet. Siden det er ventet en økning i bruk av SF 6, vil Miljødirektoratet gjøre en nærmere kartlegging av bruken som grunnlag for å vurdere behov for ytterligere virkemidler for å reduser utslippene av SF 6. Utslippene av PFKer fra produkter er ventet å fortsatt være svært lave framover. Norges regulering av og virkemidler for f-gasser Avgift på import av HFK Norge har siden 2003, som et av svært få land, hatt avgift på import og produksjon av HFKer og PFKer. Disse gassene produseres ikke i Norge slik at avgiften i praksis er en importavgift. Avgiften er differensiert etter gassenes GWP-verdi og er på 383 kr pr. GWP-tonn i Avgiften har dempet veksten i utslipp av HFKer. Dette skyldes at avgiften har bidratt til å begrense bruken av gassene i kuldeanlegg gjennom, blant annet, tettere anlegg, økt satsing på alternative kuldemedier og ny teknologi, samt bruk av HFKer med lavest mulig GWP Forskriftsreguleringer HFKer er definert som farlig avfall i avfallsforskriftens kapittel 11. Tilsiktet utslipp er derfor forbudt, og det stilles krav til forsvarlig håndtering av gassen når produktene tas ut av bruk. For gass som innleveres til destruksjon utbetales en refusjon tilsvarende avgiften, i hht avfallsforskriftens kapittel 8. Dette har bidratt til at mer gass samles inn, men det er trolig fremdeles en del gass som slippes ut mer eller mindre tilsiktet. Bruk av f-gasser i luftkondisjonering i kjøretøy er regulert gjennom EUs direktiv for mobil luftkondisjonering (MAC-direktivet). Dette er i Norge fastsatt i kjøretøyforskriften og administreres av Statens vegvesen. Direktivet forbyr bruk av HFKer med høy GWP-verdi i nye bilmodeller. Det er også innført krav til opplæringsbevis for bilbransjen i produktforskriftens kapittel 6a. Dette administreres av Miljødirektoratet. Gjeldende EU-forordning om f-gasser (forordning (EF) nr. 842/2006 og tilhørende underforordninger) ble innført i Norge 6. mai 2010 gjennom produktforskriftens kapittel 6a. 7

8 Forordningen fokuserer på reduksjon av lekkasjer fra typiske bruksområder som kjøle- og fryseanlegg, luftkondisjonering og varmepumper. Viktige virkemidler inkluderer krav til forsvarlig gasshåndtering, lekkasjekontroller for større anlegg og sertifisering av personell og bedrifter. Forordningen innførte også forbud mot bruk av f-gasser i enkelte produkter og prosesser. Krav til at personell og bedrifter som håndterer f-gasser skal inneha sertifikat ble fullt implementert i Norge fra 1. september Miljødirektoratet har ført tilsyn med etterlevelse av sertifiseringskrav og andre krav i produktforskriftens kapittel 6a siden høsten Bruk av f-gasser blir også til en viss grad regulert gjennom Norges implementering av EUs økodesigndirektiver i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). Her blir det gitt noe romsligere energikrav til visse produkter, dersom det benyttes kjølemedium med GWP-verdi under PFK i kvotesystemet Utslipp av PFK fra aluminiumsproduksjon er kvotepliktig iht. klimakvoteforskriften 1-1 første ledd pkt. 7. Virksomheter som har slike utslipp må hvert år levere inn kvoter tilsvarende utslippene, jf. klimakvoteloven Frivillig avtale om SF 6 For SF 6 hadde man fra 2002 til 2010 en frivillig avtale mellom (den gang) Miljøverndepartementet og elektrobransjen, som er den viktigste brukeren av denne gassen i Norge. Avtalen forpliktet bransjen å redusere utslippene med 30 % mellom år 2000 og Avtalen bidro til utslippsreduksjoner gjennom blant annet opplæring av personell og tekniske tiltak på høyspentbrytere. Videre ble det etablert et detaljert regnskap for gass og et rapporteringssystem til myndighetene. Bransjen har fortsatt å rapportere til Miljødirektoratet, selv om avtalen ikke lenger gjelder Informasjon For øvrig informerer Miljødirektoratet om hvilke krav som gjelder ved bruk av f-gasser på våre hjemmesider ( Her finnes også informasjon om mer miljøvennlige alternativer til f-gasser, såkalte naturlige kjølemidler. I tillegg har Miljødirektoratet og Enova samarbeidet om en veileder til potensielle kjøpere av varmepumper. Her er kravene i gjeldende forordning (EF) nr. 826/2006 gjengitt, for bl.a. å sikre at kjøpere har tilstrekkelig informasjon om at kun sertifisert personell kan gjøre inngrep i varmepumpens kretsløp. Miljødirektoratet har også fått produsert klistremerker som kan limes på varmepumpene og som informerer om at kun sertifisert personell kan installere og demontere pumpene. 8

9 2. Beskrivelse av EU-forordningene Bakgrunn og formål EU-kommisjonen gjennomførte i 2011/2012 en evaluering av gjeldende virkemidler for f- gasser. Denne evalueringen viste at eksisterende forordning (EF) nr. 842/2006 for HFKer, PFKer og SF 6 i produkter kun vil gi en utflating av utslipp på lengre sikt og således ikke bidra tilstrekkelig til å imøtekomme EUs langsiktige mål for reduksjon av klimagassutslipp. EU ønsker å prioritere tiltak på utslipp av f-gasser fra produkter da det vurderes at dette kan gjennomføres uten omfattende virkninger på økonomi og sysselsetting, samt at det finnes sikre og energieffektive alternativer på de fleste områder. EU ser også forslaget som en mulighet til å fremme miljøteknologi og påvirke regulering på feltet globalt. Den reviderte forordningen er et resultat av en omfattende konsekvensutredning i EU Viktigste endringer i forordning (EU) nr. 517/2014 Den nye f-gassforordningen, forordning (EU) nr. 517/2014, er en videreføring og skjerping av eksisterende forordning (EF) nr. 842/2006. Nye element i forordningen er et nedfasingsregime for HFKer og en overgang fra metriske tonn gass til GWP-tonn (tonn basert på globalt oppvarmingspotensial) som måleenhet. Det foreslåtte nedfasingsregimet for HFKer legger opp til en trinnvis reduksjon av tilgangen på ny gass i EU-markedet (produksjon og import) fra 2015 til Produsenter og importører av gass tildeles GWP-baserte kvoter på basis av gjennomsnittlig årlig omsetning i perioden og kvotetilgangen minskes gradvis fra 100 % i 2015 til 21 % i Systemet minner mye om nedfasingsregimet brukt for HKFKer under Montrealprotokollen og må også ses i sammenheng med at EU jobber for å få innført et lignende nedfasingsregime for HFKer globalt under Montrealprotokollen. Overgangen til GWP som måleenhet vil føre til andre terskelverdier for blant annet krav til lekkasjekontroller, samt at det vil gi incitament til bruk av gasser med lavere GWP-verdier. Annen skjerping av reguleringen i forhold til gjeldende forordning innebærer blant annet at: Mellom 2015 og 2025 fases det inn grenser for maksimal GWP-verdi for gass i mange typer kjøleanlegg og luftkondisjoneringssystemer. Reguleringen baseres på type anlegg, bruksområde, størrelse mv (ref. vedlegg III i forordningen) Forbud mot skum med innhold av HFKer med GWP-verdi over 150 (fra 2020 for XPSskum og fra 2023 for andre skumtyper) Forbud mot tekniske aerosoler med innhold av HFKer med GWP-verdi over 150 fra 2018 Totalforbud mot bruk av SF 6 i magnesiumindustrien (fra 2018) og HFK-23 i brannslukking (fra 2016) Krav til lekkasjetesting utvides til kjølebiler (og tilhengere) og elektriske brytere med SF 6 (GIS-anlegg) 9

10 Sertifiseringskrav for personer er utvidet til å gjelde kjølebiler (og tilhengere) og GISanlegg Forhandlere av gass skal føre regnskap over salg og kan kun selge til virksomheter som er sertifiserte i hht til forordningen. Det innføres skjerpede rapporteringskrav for importører, produsenter og brukere av gass. Produkter og beholdere som inneholder f-gasser skal merkes på de offisielle språkene i medlemslandet hvor utstyret er brakt i omsetning (dvs. gjort tilgjengelig på markedet for første gang). Det innebærer at utstyr som bringes i omsetning i Norge skal merkes på norsk (bokmål eller nynorsk) Viktigste endringer i gjennomføringsforordningene Gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/2065 Forordningen er en revisjon av eksisterende underforordning, (EF) nr. 308/2008 om format for rapportering av sertifiseringsprogrammer og er kun av teknisk karakter for å sikre at referanser i tekst og rapporteringsskjema er i tråd med revisjonene av relevante forordninger. Gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/2066 Forordningen er en revisjon av eksisterende underforordning, (EF) nr. 305/2008, til f- gassforordningen og omhandler sertifisering av personell som utfører arbeid på elektriske brytere med fluorholdige klimagasser. Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2066, innebærer en videreføring av eksisterende reguleringer, men med følgende hovedendringer: Sertifiseringsordningen utvides til også å omfatte personell som utfører installasjon, service vedlikehold, reparasjon og demontering (skroting) av brytere (ikke bare avtapping). Kompetansekravene utvides til å omfatte kunnskap om, og sikker bruk av, alternative teknologier, samt kunnskap om utslippsreduksjon og lekkasjetesting. I tillegg er betegnelsen «high voltage switchgear» nå erstattet med «electrical switchgear», men dette har trolig liten praktisk betydning. Gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/2067 Forordningen erstatter forordning (EF) 303/2008 om sertifisering av personell og bedrifter som utfører arbeid på kjøleutstyr, luftkondisjoneringsutstyr, varmepumper mv. Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2067, innebærer en videreføring av eksisterende reguleringer, men med følgende hovedendringer: Sertifiseringsordningen utvides til å omfatte personell involvert i arbeid på kjølebiler over 3,5 t og kjøletilhengere. Kompetansekravene utvides til å omfatte kunnskap om, samt sikker bruk av alternative kuldemedier og teknikker. Det er nå klart definert at kravene til både personell og bedrifter også omfatter arbeid med demontering (skroting) av utstyr. 10

11 For øvrig videreføres vektgrenser for fyllingsmengde knyttet til sertifikatkategorier, og det stilles ingen krav til resertifisering av innehavere av sertifikater utstedt i henhold til den opprinnelige forordningen, (EF) nr. 303/2008. Gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/2068 Den reviderte gjennomføringsforordningen, (EU) nr. 2015/2068, er en videreføring av eksisterende forordning (EF) nr. 1494/2007 om merking av produkter og utstyr som inneholder fluorholdige klimagasser. De viktigste endringene i forordning (EU) nr. 2015/2068 er: Merkekravene til skumisolasjon gjaldt tidligere bare bruk i utstyr. Dette er nå utvidet til også å gjelde frittstående bruk («isoporplater»). Merkekravene til gassbeholdere er blitt mer presise og inneholder nå krav knyttet til enkelte bruksområder (for eksempel bruk i halvlederproduksjon) og status (f.eks. resirkulert gass eller avfallsgass). Det er gjort visse presiseringer når det gjelder utforming og plassering av merket. Innlemmelse i EØS-avtalen Forordningene erstatter og viderefører gjeldende EU-regelverk om f-gasser, tatt inn i EØSavtalen og gjennomført i norsk rett i produktforskriften kap. 6a. Rettsakten gir felles miljøkrav, felles rammebetingelser og like konkurransevilkår for berørte aktører i EU/EØSområdet. Forordningene er vurdert som EØS-relevante og akseptable. Det er imidlertid særskilte norske forhold som medfører at det er behov for tilpasninger til hovedforordningen. Høsten 2015 besluttet partsmøtet at HFKer skal reguleres under Montrealprotokollen, og at detaljene om reguleringen skal framforhandles i løpet av En eventuell norsk forpliktelse til nedfasing av HFKer under protokollen vil måtte gjennomføres nasjonalt, og kan ikke oppfylles sammen med EU, slik bestemmelsene i protokollen er. Norsk deltakelse i EUs nedfasingsregime for HFKer vil dermed ikke sikre at Norge oppfyller en slik forpliktelse under Montrealprotokollen. En eventuell deltakelse i EUs nedfasingsregime vil, forutsatt at avgiften beholdes, føre til en gradvis ytterligere økning i markedsprisen på HFKer i Norge etter hvert som knappheten på gass gjør seg mer og mer gjeldene i Europa. Som følge av at Norge over tid har hatt en høy og økende avgift har det norske markedet tilpasset seg en høy pris på gass - det er gjort mye for å unngå lekkasjer, og HFK-bruken er i dag konsentrert til de områdene hvor det er vanskelig å finne alternativer. Som følge av dette antas det at det norske markedet er lite følsomt for økninger i markedsprisen på gass og at den nasjonale utslippsreduserende effekten av deltagelse i EUs kvotesystem vil la vente på seg. Det legges derfor opp til at forordning (EU) nr. 517/2014 tas inn i EØS-avtalen med tilpasninger som fastslår at artiklene som omhandler nedfasingsregimet, dvs. artikkel ikke skal gjelde for Norge. En slik tilpasning ligner EFTA-landenes tilpasning til ozonforordningen (EF) nr. 1005/2009 av 16. september 2009 (EØS-avtalen vedlegg XX pkt. 21aa, tilpasning (h)), som fastslår at forordningens kapittel IV om nedfasingsregimet for HKFK ikke gjelder for EFTA-landene.) I det 11

12 tilfellet innførte EFTA-landene tilsvarende regime nasjonalt. For Norge vil det ikke være hensiktsmessig å innføre et nasjonalt nedfasingsregime for HFKer med samme ambisjonsnivå som EUs system, da det raskt kan oppstå knapphet på gass i det norske markedet når gass i produkter tas inn som en del av regimet i Dersom denne knappheten blir for stor kan det få utilsiktede bieffekter som for eksempel reduksjoner i bruken av varmepumper og for tidlig kondemnering av ellers velfungerende utstyr. Bakgrunnen for en slik mulig situasjon er den ulike fordelingen mellom import av gass i bulk og i produkter i Norge og EU. De fire nye gjennomføringsforordningene (forordninger (EU) nr. 2015/2065, 2015/2066, 2015/2067, 2015/2068) erstatter hhv. underforordninger (EF) nr. 308/2008, 305/2008, 303/2008 og 1494/2007. Disse er ansett EØS-relevante og det legges opp til at de tas inn i EØS-avtalen uten tilpasninger. Underforordningene (EU) nr.1191/2014 og (EU) nr. 2016/849, er ikke ansett som EØSrelevante. Videre legges det opp til at EØS-landene kan få et års utsettelse på fristene i artikkel 4 (2), 5 (2) og 12 (3c), for å gi norske aktører tilstrekkelig tid til å tilpasse seg endringene. Det er ikke endelig avklart hvordan forordningene innlemmes i EØS-avtalen. Denne høringen tar utgangspunkt i norsk posisjon når det gjelder innlemmelse i EØS-avtalen og behovet for tilpasninger som beskrevet i EØS-posisjonsnotatene for forordningene. Underforordninger (EF) nr. 1497/2007, 1516/2007, 304/2008, 306/2008 og 307/2008 vil fortsatt gjelde i norsk rett inntil de eventuelt blir opphevet og/eller erstattet av Kommisjonen. Dersom Norge påtar seg folkerettslige forpliktelser for nedfasing av f-gasser, gjennom Montrealprotokollen, forutsetter dette at vi kan ha kontroll på mengden gass på det norske markedet. Dette kan oppnås med et nasjonalt tillatelsessystem for produksjon, import inn og eksport ut av Norge av f-gasser, som gjennomført i produktforskriften kapittel 6 for ozonreduserende stoffer. Forslag til endringer utover minstekravene i EU forordningene I tillegg foreslås det følgende endringer i produktforskriftens kapittel 6a: Sertifikatene 3 i hht forordning (EF) nr. 846/2007 artikkel 5 og forordning (EU) nr. 517/2014 artikkel 10 skal ha en gyldighet på 5 år fra utstedelsesdato. Etter dette tidspunkt må sertifikatet fornyes. Det stilles særskilte krav til rapportering for virksomheter som benytter SF 6 som isolasjonsgass ved at importører og eiere av anlegg som har installert SF 6 -gass innen 15. mars hvert år skal sende Miljødirektoratet informasjon om beholdning, import og 3 Dette omfatter sertifisering av personell og bedrifter innen stasjonær kjøling mv og brannslukking, samt personell innen høyspentsektoren (GIS) og løsemiddelbruk. Det omfatter ikke opplæringsbevis utstedt til personell som jobber med luftkondisjonering på kjøretøy (ref. (EF) nr. 307/2008). 12

13 forbruk av SF 6 -gass det foregående året, samt informasjon om gjenvinning og behandling av SF 6 -gass fra anlegg som har slik gass installert. Begrenset gyldighet på sertifikatene Miljødirektoratet foreslår at sertifikatene gis en begrenset gyldighet på 5 år. Forordningene gir ikke en slik begrensning. I forordning (EU) nr. 517/2014 stilles det imidlertid nye krav til kunnskap om alternative teknologier som kan redusere bruken av f-gasser. Målsettingen med den reviderte forordningen er å fase kraftig ned bruken av spesielt HFKer med høy GWP som kjølemedium. Økt bruk av kjølemedier med lave GWP-verdier vil medføre overgang til andre gasser, så som bruk av CO 2, ammoniakk, hydrokarboner og de nyutviklede HFKene med GWP under ca. 10 (som noen også kaller HFOer). Det er, etter Miljødirektoratets vurdering derfor viktig at personell som håndterer f-gasser og prosjekterer og opererer anlegg med HFKer også har kompetanse om teknologier og gasser for å kunne opplyse om og gi råd om de muligheter og begrensninger som ligger i bruk av alternativ teknologi. Dette underbygges videre av at bruk av HFKer med GWP under ca. 10 og naturlige kuldemedier som CO 2, NH 3 og hydrokarboner krever en annen kompetanse enn for HKFer, da enkelte av disse alternativene til HFKer krever høyere trykk, er giftige i større mengder og kan være brannfarlige. Begrenset gyldighet foreslås kun for sertifikat, ikke for de enklere opplæringsbevisene som utstedes til bilbransjen i hht. forordningens artikkel 10(2), For bruk av SF 6 i høyspentbrytere utvider forordningen sertifiseringskravet for personell fra kun å omfatte avtapping (recovery) til også å omfatte service, vedlikehold, reparasjon og demontering. SF 6 er den kraftigste klimagassen som finnes, og lever svært lenge i atmosfæren. Miljødirektoratet vurderer det som svært viktig å begrense utslippene av denne gassen til det minimale. Bedre kompetanse vil bidra til dette, og vi foreslår derfor at sertifikatene gis begrenset gyldighet for å sikre at de som håndterer gassen blir oppdatert med ny kunnskap hvert femte år. Vi foreslår at resertifiseringen gjøres mindre omfattende enn den første sertifiseringen og i første omgang kun omfatter en teoretisk del som fokuserer på det som er nytt i forhold til forordning (EF) nr. 842/2006 Ved senere resertifisering foreslås det at det er fokus på at aktørene har oppdatert kunnskap om nyere kjølemidler og teknologi som har kommet på markedet de siste årene. Mange EU-land har innført begrenset gyldighet på sertifikatene, inkludert vår nærmeste naboland Sverige og Danmark. Sertifikater utstedt i et EU medlemsland kan benyttes i et hvilket som helst annet medlemsland. For å unngå at Norge blir et av få land som utsteder "evigvarende sertifikater", og dermed kan undergrave andre medlemslands intensjoner for tidsbegrensede sertifikat, foreslår vi altså å innføre tidsbegrenset gyldighet også i Norge. Særskilte krav til rapportering for virksomheter som benytter SF6 I forbindelse med den frivillige avtalen som ble etablert mellom (den gang) Miljøverndepartementet og elektrobransjen, ble det etablert et system for årlig rapportering 13

14 av bruk og utslipp av SF 6 på anleggseiernivå. Etter at avtalen opphørte i 2010, har rapporteringen til Miljødirektoratet fortsatt på frivillig basis og Miljødirektoratet foreslår at dette formaliseres og forskriftsfestes i produktforskriften. Gjennomføring i Norge og omtale av endringene i produktforskriftens kapittel 6a Forordning (EU) nr. 517/2014 og tilhørende underforordninger gjennomføres ved endringsforskrift til produktforskriften kapittel 6a. Endringsforskriften hjemles i lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4 og 6a. Under følger en gjennomgang av de foreslåtte endringene i produktforskriften kapittel 6a. 6a-1. Gjennomføringsbestemmelsen Bestemmelsen endres for å implementere forordning (EU) nr. 517/2014 og de nye underforordningene. Endringene består i ny overskrift til bestemmelsen, henvisningen til forordning (EF) nr. 842/2006 erstattes med henvisning til forordning (EU) nr. 517/2014, henvisningen til forordning (EF) nr. 1494/2007 erstattes med forordning (EU) nr. 2015/2068, forordning (EF) 305/2008 erstattes med forordning (EU) nr. 2015/2066, forordning (EF) nr. 303/2008 erstattes med forordning (EU) nr. 2015/2067 og forordning (EF) nr. 308/2008 erstattes med forordning (EU) nr. 2015/2065. Videre oppheves nåværende andre og tredje ledd. Andre ledd er ikke lenger relevant og fjernes fordi forordningen den refererer til oppheves, og tredje ledd er av informasjonshensyn. Samme informasjon fremgår av vedlegget til kapittel 6a. Ny 6a-3a. Sertifikat for foretak og personell som håndterer fluorholdige stoffer En bestemmelse som regulerer gyldighetsperiode for sertifikat for håndtering av f-gasser foreslås innført i ny 6a-3a. Sertifikatene skal ha en gyldighet på 5 år fra utstedelsesdato. Etter dette tidspunktet må operatørene gjennomgå en resertifisering for å få fornyet sitt sertifikat. Miljødirektoratet vil fastsette nærmere krav til slik resertifisering (se kapittel 2.3 over). 6a-4. Rapporteringskrav for SF 6 -gass for importører og anleggseiere Dagens bestemmelse om midlertidig sertifikat og overgangsordninger inntil sertifiseringssystemet er på plass, foreslås opphevet. Sertifiseringssystemet er på plass og det er ikke lenger behov for bestemmelsen. 6a-4 endres til å regulere rapporteringskrav for SF 6 - gass for importører og anleggseiere. Det foreslås at importører av SF 6 -gass og eiere av anlegg som har installert SF 6 -gass hvert år innen 15. mars må sende Miljødirektoratet informasjon om beholdning, import og forbruk av SF 6 -gass det foregående året. I tillegg skal anleggseiere 14

15 rapportere informasjon om gjenvinning og behandling av SF 6 -gass fra anlegg som har slik gass installert. Vedlegg I. Det er foreslått mindre endringer av teknisk karakter i vedlegg I. Vedlegget har en PDF-link til alle de innlemmede forordningene. Endringen er bytte av henvisning til de nye forordningene som skal gjelde samt en kort gjengivelse av rettsaktenes tittel i EØS-tilpasset form. Forordningene er foreløpig ikke oversatt til norsk. Se forslag til endringer i vedlagte endringsforskrift (Vedlegg 1). Produktforskriften har i kapittel 7 Avsluttende bestemmelser en rekke bestemmelser som gjelder generelt for alle kapitlene i forskriften. 7-1 gir hjemmel til å fatte unntak fra forskriften. Så fremt forordningene gir rom for å fatte unntak har Miljødirektoratet mulighet til å gjøre dette med hjemmel i 7-1. Miljødirektoratet har etter 7-2 hjemmel til å føre tilsyn etter bestemmelsene i kapittel 6a. 7-4 gir hjemmel til å ilegge tvangsmulkt dersom det skulle være relevant, og brudd på forordningen er straffesanksjonert etter 7-5 jf. produktkontrolloven 12. Produktkontrolloven er under revisjon og det er ventet innført hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr. Ikrafttredelse av endringsforskriften er foreslått til Konsekvenser av endringene i forskriften Miljønytte Miljønytte i EU og globalt På EU-nivå forventes nedfasingsregimet for HFKer å føre til en stor nedgang i tilgangen på gass og dermed også å gi store reduksjoner i utslipp. En beregning fra EU viser at den totale effekten av nedfasingsregimet og de andre virkemidlene i forordningen kan bli i størrelsesorden 70 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i Til sammenligning var de totale utslippene av f-gasser i EU ca 120 millioner CO 2 -ekvivalenter i Globalt vokser bruken av HFKer kraftig, med påfølgende økning i utslipp. Beregninger utført av det tekniske- og økonomiske panelet under Montrealprotokollen viser at dersom det ikke settes inn reguleringer, vil bruken av HFKer globalt øke til nærmere 3 milliarder tonn CO 2 - ekvivalenter i år 2030 og 5 milliarder i Til sammenligning var de globale utslippene av alle klimagassene ca 10 milliarder tonn CO 2 -ekvivalenter i Sett i en større sammenheng vil derfor EUs tilnærming være et viktig bidrag for å få ned utslippene av f-gasser fra Europa på mellomlang sikt og på lengre sikt kan det også initiere globale tiltak. Forordningen vil medføre at markedstilgangen på HFK-gasser blir trinnvis begrenset i EU. Det forventes at dette vil slå spesielt ut på gassene med høy GWP og at man vil få en vridning mot mer bruk av gasser med lav GWP der hvor dette er mulig. Redusert tilgang på gassene og nye forbud, vil stimulere til teknologisk utvikling med fokus på kuldemedier med lav GWP (naturlige kuldemedier og de som også blir kalt HFOer), mindre fyllingsmengder og alternative teknologier. Med større utvikling på reguleringssida, vil både norske aktører, aktører innen EU 15

16 og på sikt også globale aktører ta i bruk ny teknologi i raskere takt enn det som ellers ville vært tilfelle Miljønytte i Norge Miljønytten i Norge er knyttet til Norges bidrag til reduserte utslipp av gasser som bidrar til global oppvarming og er direkte knyttet opp mot våre forpliktelser innen FNs klimakonvensjon (UNFCCC), Kyotoprotokollen og nasjonale utslippsmål. I Norge var utslippene av HFK-gasser 1,2 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 2014, hvilket utgjorde ca. 2 % av de totale norske klimagassutslippene for det året. Utslippene i Norge ventes å ligge på dagens nivå fram til 2020, for deretter å reduseres betydelig fram mot Dette skyldes i første rekke utfasingen av HFK 134a i luftkondisjonering i kjøretøy som følge av nye krav i kjøretøyforskriften. I tillegg til dette begynner naturlige kuldemedier og nyere syntetiske fluorgasser med svært lav GWP-verdi, såkalte hydrofluorolefiner (HFOer), å bli teknisk modne og økonomisk attraktive. Mange av de nye forbudene som fases inn gjelder områder hvor det i dag er liten bruk i Norge. For noen områder, som for eksempel små varmepumper, kan det imidlertid forventes at den nye forordningen vil medføre en viss reduksjon i norske utslipp ettersom det innføres krav til maksimal GWP for HFKer brukt som kuldemedium. Miljønytte krav til sertifisering, forbud mot å bruke HFK-gass med GWP-verdi over og bruk av lavere fyllingsgrad Utvidelse av krav til sertifisering og lekkasjetesting til å omfatte kjølebiler og tilhengere vil medføre lavere lekkasjerater for denne kilden. Miljødirektoratet har estimert at bedre etterlevelse av kravene til lekkasjekontroller og tettere myndighetskontroll av etterlevelse vil kunne medføre en utslippsreduksjon på om lag tonn CO 2 -ekvivalenter fram mot 2030 (jfr. kap 3.2.1). Effekten av tiltaket vil bli lavere etter hvert som gassene i anleggene får lavere GWP-verdi. Mer omfattende sertifiseringskrav for arbeid med elektriske brytere (SF 6 ) vil trolig kun ha en mindre effekt på utslippene, ettersom rutinene her allerede er gode. I den nye forordningen er det innført et forbud mot å bruke ny HFK-gass med GWP>2500 for service av kuldeanlegg fra Dette gjelder anlegg med over 40 tonn CO 2 -ekvivalenter installert gass. Det vil imidlertid være tillatt å etterfylle anleggene med gjenvunnet gass fram til Videre er det fra ikke tillatt å plassere ut nye slike anlegg som er avhengige av HFK-gass med GWP over 2500 på markedet. Innføring av revidert f-gassforordning vil måtte føre til at en stor del av anleggsparken med R- 404A og R-507A (som består av blandinger av flere HFKer og har GWP-verdi på hhv og 3 800) skiftes ut eller bygges om ("retrofit") før 2020, kanskje mer enn halvparten. Tilhørende 16

17 reduksjon i utslipp kan, under forutsetningene som er nevnt over, anslås til tonn CO 2 -ekvivalenter per Om en antar at alle anlegg med R-404A og R-507A blir borte fram mot 2030 og erstattes av naturlige kjølemidler eller HFKer med svært lav GWP, vil dette gi en ytterligere utslippsreduksjon på tonn CO 2 -ekvivalenter. Videre har Miljødirektoratet beregnet potensielle utslippsreduksjoner og kostnader ved å benytte HFKer med lavere GWP-verdi og ved å redusere fyllingsbehovet (jfr. kap 3.2.1). Det er estimert et potensial for utslippsreduksjoner på tonn CO2-ekvivalenter per år fram til 2030 for dette tiltaket. Dette tiltaket er i stor grad nødvendig for å kunne etterleve forbudet mot bruk av HFKer med GWP-verdi over 2 500, slik at miljønytten av tiltakene nevnt over ikke uten videre kan adderes. Miljødirektoratet vurderer at den totale effekten per 2030 av de ovennevnte tiltakene nødvendige for å etterleve revidert f-gassforordning kan bli på om lag til tonn CO2-ekvivalenter. Miljønytte - begrenset gyldighet av sertifikatene Miljødirektoratet foreslår i tillegg at sertifikatene gis en begrenset gyldighet på 5 år. Hovedbegrunnelsen for dette er at det i forordning (EU) nr. 517/2014 stilles nye teoretiske krav til kunnskap om alternative teknologier som kan redusere bruken av f-gasser. Den nye forordningen vil aktualisere overgang til andre gasser (CO 2, ammoniakk, hydrokarboner og såkalte HFOer) og ny teknologi (for eksempel indirekte systemer med mindre fylling). Mulighetene og begrensningene som ligger i bruk av disse alternative gassene er ofte dårlig kjent og det er derfor viktig at de som arbeider på tradisjonelle f-gassbaserte systemer kjenner til disse og kan gi anleggseiere mv framtidsrettede råd knyttet til drift og nyinvesteringer. Dette vil typisk gjelde aspekter knyttet til anvendelsesområder, sikkerhet og energieffektivitet (samt økonomi, selv om dette ikke framkommer direkte av forordningskravet). Miljødirektoratet mener derfor at god kompetanse hos teknisk personell om alternativer vil være et viktig incitament for at anleggseiere skal bevege seg i en mer klimavennlig retning. Videre vil dette i større grad sikre at nytt utstyr velges, installeres og vedlikeholdes optimalt med tanke på personell- og driftssikkerhet, energieffektivitet og økonomi. Miljønytten av dette er vanskelig å estimere på kort sikt, men Miljødirektoratet mener dette vil være en viktig brikke i det langsiktige arbeidet med å få på plass en bruks- og kostnadsmessig god utstyrspark som gir lave klimagassutslipp. SF 6 er den kraftigste klimagassen som finnes (GWP-verdi på ), og den lever svært lenge i atmosfæren. Miljødirektoratet vurderer det som svært viktig å begrense utslippene av denne gassen til det minimale. Erfaringene fra den frivillige avtalen (se under vedr. rapportering) viste at bedre opplæring bidro til å redusere utslippene per installert mengde gass. 17

18 Miljødirektoratet mener at økt kompetanse gjennom opplæring og resertifisering vil bidra til å begrense utslippene av SF 6 ytterligere. Miljønytte - krav til rapportering for virksomheter som benytter SF6 Den frivillige bransjeavtalen mellom (den gang) Miljøverndepartementet og elektrobransjen ble undertegnet i 2002 og gikk ut i Avtalen var at SF 6 -utslippene skulle reduseres med 13 % i 2005 og 30 % i 2010 i forhold til utslippene i Videre var det krav til at bransjen skulle utarbeide et gassregnskap, inkludert anslag over utslipp og gass i utstyr (bank), og rapportere dette årlig til miljømyndighetene. Bransjen overoppfylte avtalen, og i 2010 var utslippene redusert med om lag 45 % sammenlignet med år 2000, til tross for at installert mengde gass i anleggene hadde økt. Som et ledd i å oppfylle avtalen etablerte bransjen et omfattende system for opplæring, utslippsminimerende tiltak og rapportering. Dette har, i hht bransjen selv vært en viktig årsak til økt generell bevisstgjøring blant de som arbeider med anleggene og dermed utslippsreduksjonen. Det er vanskelig å estimere miljøeffekten av å stille krav om at bransjen skal fortsette å rapportere på gassregnskapet. Erfaringen fra den frivillige avtalen viser at dette har gitt fokus i virksomhetene på å føre nøye regnskap med gassen. Og dette har også medført økt fokus på å unngå lekkasjer og andre uhell ved installasjoner av nytt utstyr, bedre vedlikehold og forsvarlig gasshåndtering når utstyr tas ut av bruk og dermed vært en medvirkende faktor til utslippsreduksjonene. Gassregnskapet blir i tillegg lagt til grunn av norske miljømyndigheter både i internasjonalt og nasjonalt arbeid knyttet til vurdering av tiltak og virkemidler, samt for beregning og rapportering av klimagassutslipp til Klimakonvensjonen/Kyotoprotokollen. Økonomiske konsekvenser for norske virksomheter Som grunnlag for revidering av forordning (EF) nr. 842/2006, fikk EU-kommisjonen utarbeidet en analyse av mulige reguleringer og konsekvenser av disse (Preparatory Study for a review of Regulation (EC) No 842/2006 on certain fluorinated greenhouse gases, Scwarz et.al 2011). Miljøeffekten er estimert til en reduksjon i årlige klimagassutslipp på ca. 70 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i De direkte, netto kostnadene for berørte sektorer er, for hele EU, estimert til millioner Euro per år. Tiltakskostnaden er på basis av dette estimert til ca. 16 Euro per tonn CO 2 -ekvivalent. Et viktig element i EUs regulering er et nedfasingsregime for hvor mye gass som kan tillates tilført markedet. Dette nedfasingsregimet er ikke tenkt implementert i Norge. Norge har hatt en avgift på HFKer og PFKer i flere år. Dette har medført at utslippene av disse gassene allerede har blitt betydelig redusert. Kostnadene knyttet til det foreslåtte regelverket vil derfor kunne avvike til dels betydelig fra kostnadene i EU. Vi har ikke en komplett kostnadsvurdering knyttet til effekten av den reviderte f- gassforordningen i Norge. I forbindelse med at Miljødirektoratet i 2013 utarbeidet et forslag til handlingsplan for norske utslipp av kortlevde klimadrivere, ble det imidlertid utredet mulige tiltak for å redusere utslipp av HFKer som brukes i produkter (Miljødirektoratet, Rapport M89/2013). Disse tiltakene ble i 2014 og 2015 revidert i rapportene M229/2014 og 18

19 M386/2015. Disse utredningene omfatter tiltak som forventes å måtte gjennomføres knyttet til implementeringen og gjennomføringen av EU Nr. 517/2014. De anslagene som fremkommer i denne kostnadsvurderingen bygger på disse utredningene. Tiltakene som er kostnadsberegnet er knyttet til anlegg og utstyr for ulike kjøle-/fryseformål, luftkondisjonering og oppvarming med varmepumpe. Denne utstyrsgruppen fokuserer på bruk av HFK-134a, HFK-125, HFK-143a og HFK-32 i kuldeanlegg. Øvrige gasser og anvendelsesområder er ikke omtalt i de nevnte rapportene, i hovedsak grunnet de lave utslippene. Det er en fordel for norske virksomheter at det gjennomføres regler på fellesskapsnivå, da det gis tilsvarende og like rammebetingelser for berørt norsk og europeisk industri. Forslaget om å gjennomføre forordningen i Norge innebærer langt på vei en harmonisering med EUs regelverk på området. Denne endringen av produktforskriften innebærer også to ytterligere skjerpelser; krav til rapportering på SF 6 og begrensning av sertifikatenes gyldighet til fem år Kuldebransjen (inkludert varmepumper og bilbransjen) Kostnader for norske bransjeaktører, kuldeentreprenører og anleggseiere vil i hovedsak kunne være knyttet til: økt pris på nytt utstyr for visse alternative teknologier forsert utfasing av utstyr i bruk økte krav til lekkasjekontroll og oppsamling overgang til bruk av HFKer med lavere GWP-verdi og redusert fyllingsbehov økte krav til sertifisering merking av utstyr og gassflasker Beregningene i de over nevnte rapportene er basert på forutsetninger med hensyn til utviklingen framover, bl.a. i tilknytning til sektorens vekst og naturlige overgang til ikke- HFKer. Det er ikke forutsatt nyutvikling av teknologi for å gjennomføre tiltak. Det er derfor ikke anslått kostnader knyttet til de to første kulepunktene over. Tiltakenes effekt er beregnet fram til Tiltakene vil imidlertid ha effekt så lenge det finnes anlegg med HFKer. Følgende tiltak er utredet i rapportene: 1. Lekkasjekontroll og oppsamling 2. Benytte HFKer med lavere GWP-verdi og redusere fyllingsbehovet Disse tiltakene vurderes å være nødvendige å gjennomføre for å innfri kravene i den nye reguleringen, så dersom disse blir gjennomført, inklusiv etterlevelse av sertifiseringskrav, merking o.l., vil virksomhetene kunne innfri kravene i den reviderte forordningen. Økt bruk av kjølemedier med lave GWP-verdier vil medføre overgang til andre gasser, så som bruk av CO 2, ammoniakk, hydrokarboner og de nyutviklede såkalte HFOer (HFKer med GWP 19