Menighetsbladet Februar 01/2014

Transkript

1 Menighetsbladet Februar 01/2014 Myren Gård er en populær ake- og snowboardbakke Jul i et krigsherjet afganistan side 4 miljøvennlige skoler og barnehager SIDE 11 Suksess for Slettheia Skole på Kilden side 19 møte med gro suvatne side 20

2 Menighetsbladet Redaksjon: Hans Petter Mjølund (ansv.) Nils Terje Andersen Reidar Johannessen Tor Holte Reidun Strømme Marit Bjorå Hammersland Helge Hernes Einar Øslebye Roy-Cato Myrvang (foto) Redaksjonens adresse: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Grafisk produksjon: Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS Vågsbygd menighet Adr: Nordre Hovedgårdsvei Kristiansand Bank konto: Hjemmeside: E-post Adresse: kristiansand.kommune.no Kirkens hus servicetorget Tilsatte Kontor/privat Daglig leder: Per Gunnar Pedersen / per.gunnar.pedersen@kristiansand.kommune.no Diakon: Mette Brammer Stoveland / mette.brammer.stoveland@kristiansand.kommune.no Kantor: Bjørn G. Odden / bjorn.g.odden@kristiansand.kommune.no Kateket: Sigurd Tveit / sigurd.tveit@kristiansand.kommune.no Sogneprest: Nils Terje Andersen / nils.terje.andersen@kristiansand.kommune.no Kirketjener: Simon Køsker / simon.kosker@kristiansand.kommune.no Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund / erik.grude.lund@kristiansand.kommune.no Menighetspedagog: Kathrine Ravnevand / Kathrine.ravnevand@kristiansand.kommune.no Faks: Kirkeskyss: FOR HENVENDELSER OM DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT Kirkens hus servicetorget Gyldenløvesgate 9 Åpent mandag til fredag leder Din kirke Det var veldig gøy å bli innsatt som sokneprest! Det var gøy fordi jeg ble tatt i mot. -Og det etter 9 år, hvor de fleste nykker og feil har blitt åpenbart. Gøy også fordi Vågsbygd menighet ikke gjør sånne ting etter alterboka. De klapper, tramper, og gir lyd fra seg. Det tutes til og med i elektriske rullestoler når noe berører. Jeg liker det. Vågsbygd menighet er en original menighet med stor bredde. Her har du «de konservative» og «de liberale», som jeg opplever har det til felles at de ønsker at alle skal kjenne seg hjemme i kirken. Og her har du nær sagt hele bredden av politiske ståsteder, mange forskjellige skjebner, ulike sosiale forhold, diverse sivilstatuser, og varierende økonomiske muskler. Vi har i alle fall det til felles at vi søker til kirken. Det er en fin ting. Hvor ellers samler det seg uke etter uke så mange forskjellige mennesker i alle aldre? Jeg liker det. Det i seg selv er en verdi som vår Herre åpenbart setter pris på. Allerede i stallen samlet den nyfødte Jesus en underlig blanding av mennesker. Og sånn skal det være, også i Vågsbygd. Jeg ser et hinder. Og det er vår trang til å definere både oss selv og andre. I Salman Rushdies Sataniske vers blir Saladin Chamcha brakt til et fengsel av et sykehus i London. Han oppdaget snart at de innlagte var blitt forvandlet til merkelige sammensetninger av dyr, planter og mennesker: «Men hvordan gjør de det?» ville Chamcha vite. De Domprost Bjarne Sveinal innsetter Nils Terje Andersen som ny Sogneprest. beskriver oss, hvisket den andre høytidelig. Mer er det ikke. De har evnen til å beskrive oss, og vi ligger under for bildene de konstruerer.» Om ikke alltid like fantasifullt; beskrivelser har en skaperkraft i seg.. «Nei, jeg er ikke kristen», sier noen. Og ofte spør jeg, kanskje litt for bardust: «Hvorfor ikke?» Da hender det jeg får svar som slett ikke tyder på at vedkommende ikke er kristen, men heller at vedkommende er beskrevet utenfor. Enten av andre, eller av seg selv. Ekskludert rett og slett, på bakgrunn av strenge definisjoner av hva det er å være kristen. I år starter vi to ganske forskjellige tilbud i Vågsbygd kirke. Det ene er en stille samling, hvor kirken åpnes for stillhet og meditasjon. Ingen ord, ingen definisjoner eller beskrivelser. Kanskje vil disse meditasjonene være kjærkomment for den som har en søken i seg, men som strever med nettopp ordene og definisjonene. Det andre er et Alpha-kurs: Et kurs over 13 samlinger hvor vi går gjennom de sentrale emnene i kristen tro. Kanskje kan det være et godt tilbud for den som ikke synes det er så lett å definere sin tro, men som vil vite mer. Uansett: Til Vågsbygd kirke kan du komme, enten du beskrives sånn eller sånn, eller som et ubeskrevet blad. For Vågsbygd kirke er din kirke. Nils Terje Andersen Leder av menighetsrådet Anne Reidun Røise ønsker han velkommen.

3 Tanker VIL VI GJØRE DET VI KOM FOR? I starten av det nye året bruker jeg å sitte for meg selv en dag med en notatbok og skrive ned møter med folk, ting fra forrige år som har påvirket meg. Jeg lager en slags årsberetning for meg selv. Og her kommer noe av det som påvirket meg aller mest: Forresten, før det: Jeg leste nylig en bok av David Platt som var langt fra platt. Den heter Radikal og viser hvordan vi kristne tar feil. Rett og slett feil. Og det forferdelige er, at han har rett i det! Den viser hvordan vi har forandret Jesus sitt budskap slik at det passer inn i Den amerikanske drømmen eller Den norske levemåten. Det var utfordrende å lese den, og fantastisk samtidig. Det er noe med at sannheten setter oss fri. Les den om du kan! Men, det som påvirket meg aller mest sist år, håper jeg kanskje vil påvirke deg også: Den som hevder å være i Ham må vandre slik Jesus vandret. Jeg vet! Den er nesten for tydelig. Og rystende, om vi tar det inn og leser det igjen. Den som hevder å være i Ham må vandre slik Jesus vandret. Og det passer kanskje litt dårlig inn i den norske levemåten. Men men. Det er ikke den norske levemåten vi tror på, er det vel. Dette står i 1. Johannes 2:6. Jeg har utfordret meg selv til å lese igjen, og nå utfordrer jeg videre: Blir dere med å lese Matteus, Markus, Lukas og Johannes, de fire første bøkene i det nye testamentet i Bibelen. Kanskje begynne nå? Der beskrives hvordan Jesus vandret. Hva han gjorde og hvordan han var mot folk. Deretter kan du også bestemme hvordan du vil vandre. Hvis du ikke har en Bibel så kommer en høyst offisiell kortversjon her: Jesus gikk omkring og gjorde godt. Han helbredet de som var syke og svake. Han reiste opp døde og drev ut onde ånder med sitt ord. Han ble kalt en Storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn. Han gråt når han så folkemassene som var herjet og hjelpeløse. Han gikk for seg selv for å være alene med Gud og be. Han ble hyllet den ene dagen og forrådt den andre. Alle vennene forlot ham i hans vanskeligste tid. Han hadde ikke noe sted å hvile hodet. Han skjelte ut de selv-rettferdige og religiøse, og tilgav dem som ikke fortjente det. Han omfavnet barna som eksempler for voksne på hvordan ha stor tro. Han elsket tiggere, de fattige og de som ble sett ned på og han gjorde mirakler for dem. Han led uten å ta til motmæle. Han tilgav dem som torturerte og ydmyket ham. Han ofret livet sitt for å redde til og med dem av oss som ikke bryr oss om Ham. Han gjorde det han kom for. Flere menneskers eksempel har berørt meg det siste året: Nelson Mandela som viste en hel verden hvordan man kan slåss for rettferdighet, tilgi og bygge fred. Og Jose Mujica, Uruguays fattige president som riktignok er omstridt, men som gir bort 90% av lønna si til veldedighet. Og min kollega Stephen Kaumba i Refugee Alliance som gir håp til flyktninger etter selv å ha vært torturert og har vært gjennom mye lidelse. Og så den nye paven da, som ser ut til å forandre ting i en mer Kristus-lik retning. Men alt det er ting som DE gjorde eller gjør. Jeg kan ikke leve som en tilskuer til livet og bare applaudere det gode andre gjør. Turen er kommet til meg. Og til deg. Lysene er på oss nå, kameraene for 2014 er på, og det er vår tur. Vår tur å bestemme hvordan vi vil leve. Og til virkelig å planlegge, budsjettere og leve slik vi vil leve. Til å vandre slik Jesus vandret. Alt er mulig for Gud. Han er ikke passiv og ser hvordan det går med oss. Han flytter inn i den som ber Ham om det, uten krav, med all sin kraft, kjærlighet og visdom. Så utfordringen ligger ikke der. Alt er mulig for Gud. Men, utfordringen ligger vel mer i deg og meg. Vi må bestemme oss. Vil vi gjøre det vi kom for? Sigrun Sina Saltbones Leder av Refugee Alliance, en kristen hjelpeorganisasjon for glemte flyktninger, med hovedkontor i Kristiansand. 3

4 Etter 1/2 år som feltprest i Afganistan: DET STERKESTE VAR Å FORKYNNE FRED I ET KRIGSHERJET LAND Bent-Inge Misje holder på å «lande». Men det tar tid. Arbeidet som feltprest i den norske styrken i Afganistan var fremmedartet og utfordrende. Men også svært meningsfylt. I midten av januar kom han hjem til Vågsbygd og har fått en måneds avspaseringstid der han kan fordøye og bearbeide inntrykkene og tilpasse seg en ny hverdag igjen. Bent-Inge på 6-hjulingen - for anledningen pyntet opp til jul. Tekst: Tor Holte Bilder: Privat -Før jeg reiste ut hadde jeg tre utfordringer i hodet: Den sterke varmen. Å være langt hjemmefra. Og følelsen av utrygghet i en krigssone. Og slik ble det! Slik ble hverdagen i dette eksotiske og fremmede landet. Men det ble også mye mer som det ikke var mulig å tenke seg inn i på forhånd. Situasjoner og problemer som måtte håndteres etterhvert som de dukket opp. -Jeg var en nybegynner i staben og hadde nok større grad av uro enn de mer erfarne. Likevel var det nok verre for de hjemme! Selv ble han ikke utsatt for noen alvorlige hendelser i løpet av tjenestetida. I Kabul kunne det være noe uro og frykt når alarmene gikk, men ellers var det ganske fredelig der han oppholdt seg. Situasjonen for den norske kolonien er også blitt tryggere ettersom den norske styrken skal være ute av Afganistan i løpet av Det betyr at den ikke lenger opererer i frontlinjen, men har oppgaver av mer rådgivende karakter. Med mindre fare for eget liv og helse. Men pistol i beltet var endel av prestens «uniform»! Andre lands prester hadde livvakt. -Tjenestetida ble veldig spesiell og annerledes enn hva jeg er vant med. I en leir med høye gjerder og strenge sikkerhetstiltak bodde det mennesker, i hovedsak menn i alderen år. Da kommer man tett inn på hverandre og blir veldig avhengig av hverandres selskap for å få det trivelig. Den norske kontingenten er på ca. 200 stykker, i underkant av 10 er kvinner. Hovedbasen til Bent-Inge var i Mazaresharif, men tjestestedet var i tillegg 4-5 andre mindre enheter. -Tilværelsen kan på mange måter sammenlignes med et klosterliv. Et mannsdominert samfunn, lukket og strengt regulert der vi ikke behøver å bekymre oss for mange av dagliglivets oppgaver. Det kjennes som en stor befrielse! Vi får maten servert og behøver ikke styre med å holde orden i teltet. Vi har intet behov for penger, og vi bærer alle uniform. Bent-Inge hadde et nært samarbeid med andre lands prester i sin tjenestetid. Man deltok i hverandres gudstjenester og samlinger på tvers av konfesjonsgrenser. Søndag formiddag pleide han å delta på den tyske gudstjenesten om formiddagen, den vekslet mellom å være katolsk og protestantisk. -Det var sterkt å delta i dåpsgudstjeneste for soldater fra tidligere DDR som var vokst opp i et religiøst vakum. Ellers var nok julefeiringen noe av det sterkeste jeg opplevde. Budskapet om fred til alle folkeslag stod i skarp kontrast til krigsherjede omgivelsene der tilfluktsrom var vern mot angrep fra raketter. Julaften var det internasjonal forbrødring med felles gudstjenestefeiring på kvelden og katolsk midnattsmesse i tillegg til norsk gudstjeneste om ettermiddagen. Flyhangaren var fylt til trengsel med 4 4

5 ganger så mange som det var beregnet plasser til. Når Bent-Inge var på reise rundt til de mindre enhetene der det oppholdt seg nordmenn, reiste han aldri alene. Det var tryggest slik. Der han kom ble det gjerne arrangert «helaften» med middag, gudstjeneste i velferdsrommet, film, godteri og sosialt samvær. Enhetene inviterte ham gjerne utfra litt ulike behov til hva de ønsket. -Møtene med enkeltmennesker var nok noe av det som sitter sterkest i minnet, kanskje særlig med de lokalt ansatte. De var nysgjerrige på hvordan vi kristne praktiserer vår tro. «How do you worship», var et spørsmål jeg kunne få. Det var lett å komme innpå hverandre, og det var viktig å støtte hverandre. Her ble de fleste spørsmål diskutert som politikk, religion og samfunnsspørsmål. Arbeidet i en krigssone ga åpning for mye refleksjon; det er utfordrende å høre et fredsbudskap under slike omstendigheter. Brorparten av gudstjenestedeltagerne hadde et nokså perifert forhold til kristen tro i utgangspunktet, så derfor ble også kurset «kristendom for dummies» startet. Med basal kunnskapsformidling om den kristne tro. Det skjedde ingen alvorlige hendelser med norske soldater i løpet av det halvåret Bent-Ingen gjorde tjeneste i Afganistan. Men han ble minnet om alvoret. To norske forsvarsministere besøkte leiren og minnelunden over de falne mens han var der. De viste stort engasjement, og det ble en sterk opplevelse. En periode er tilbakelagt med mange inntrykk fra et land med sterke kontraster. Han opplevde kvelende varme og mange kuldegrader. Men sterkest i minnet sitter nok møtene med mennesker i en helt spesiell livssituasjon. Nå har han sammen med familien vært på «debriefing» og fått sin medalje. Nå spenner han på seg skiene og fordøyer opplevelsene i løypene rundt byen. Inntil forsvaret kaller på ham til ny tjeneste etter en måneds pust i bakken. Denne gang ved Håkonsvern utenfor Bergen. Men som det ble sagt ved avskjeden i Afganistan: «Maybe we see each other again. Maybe another time. Maybe in another war...» Julenissen var bevæpnet. Julaften var det fest i teltet. De ulike land var representert ved en felles julegudstjeneste. Gudstjenestene foregikk i telt. 5

6 Gjesteskribenten Den ortodokse kirke 1 Carl Smith-Gahrsen Vi er blitt et feriereisende folk. Derfor har mange fått kontakt med steder og kulturer som før var nokså eksotiske for de fleste. På de greske feriestedene har mange fått en viss kontakt med Den ortodokse kirke. Særlig dennes kirkekunst, ikonene, har mange fått interesse for. Turister kommer ofte hjem med suvenirutgaver av slike i bagasjen. I to-tre omganger vil jeg nå skrive litt om Den ortodokse kirke (DOK) i menighetsbladet, beregnet på dem som ikke vet mye om emnet, men kan være interesserte i å få vite litt mer. Først om navnet: Ortodoks betyr «rettlærende». DOK mener at dens kristne tro og praksis er den best bevarte, «originale», rene og rette. Nå er jo denne meningen som bekjent ikke noe spesielt for ett kirkesamfunn! Litt mer spesielt er det at i DOK er det ikke bare dogmene, bekjennelsesskriftene eller troen utformet i teologisk teori som er de viktigste uttrykkene for ortodoksien. Minst like viktige er gudstjenesteformene, liturgiene, både for festene og den daglige gudsdyrkelsen. DOK kalles også, og kaller seg selv, Øst-kirken. Navnet kommer av at dens opprinnelige område var den østlige delen av det gamle Romerriket. Også nå er Øst- Europa og deler av den nære Østen DOKs hovedområde, men den er for øvrig spredt til alle kontinenter. Det kan være minst enda en grunn til at DOK kaller seg Øst-kirken. Betegnelsen kan være en markering at det problematiske forholdet DOK føler den står i til kirken i Vesten. Teologer i øst gir ofte uttrykk for dette og peker på flere ting: Teologiske «nyheter» i vest, vestlig politisk og kulturell «imperialisme», manglende forståelse for «det østlige», vestlig sekularisering og forbrukskultur m.m. Korstogene i middelalderen trekkes ofte fram. De rettet seg ikke bare mot muslimenes okkupasjon av Det hellige land, men rammet også Østkirken noen ganger. Til slutt om navnet: DOK kalles noen ganger den greskkatolske kirke. Det var mer vanlig før. Navnet er ikke særlig treffende. Den greske kirken er bare en liten del av DOK. Og betegnelsen katolsk gir vel folk flest forvirrende assosiasjoner til Den romersk-katolske kirke, verdens største kirkesamfunn. Andre hovedpunkt, litt historie: Hvorfor gled de østlige og vestlige delene av kirken fra hverandre? Prosessen kulminerte i 1054 med «det store skisma», en definitiv to-deling av kirken som ennå ikke er reparert. I det nevnte året bannlyste paven i Roma og patriarken i Konstantinopel hverandre gjensidig. Det har vært tradisjon i kirkesamfunnene at forskjellene dem imellom er blitt forklart med gjensidige beskyldninger om avvik fra den ene sanne, originale kristendomsform, representert av Bibelen og eventuelt oldkirkens tradisjoner. Historieforskningen har avslørt at så enkelt er det ikke. Og faktisk hadde kirken både i øst og vest i hovedsak samme trosbekjennelse, vedtatt på mange kirkemøter fra 300- til 700-tallet. Delingen hadde mange årsaker, politiske, allmennkulturelle og religiøse. Jeg nevner noen politiske forhold først. I år 330 flyttet Konstantin den store sin keiserresidens til Konstantinopel (tidligere Bysants, nå Istanbul). Den nye hovedstaden vokste i betydning, Roma avtok. Øst-kirken fikk nærkontakt med det politiske sentrum, Vest-kirken fjernet seg fra det. Dette kulminerte i det som kalles Vest-Romerrikets fall, i år 476, da germanske herskere ble konger i Roma. På tallet ble maktsenteret i vest flyttet til et nytt keiserrike lenger nord i Vest- Europa. Kirken måtte forholde seg til nye folkegrupper og kulturer som før var regnet som «barbariske». Øst-Romerriket med hovedstaden Konstantinopel besto helt til de muslimske tyrkerne tok byen i Før det var riket allerede tatt bit for bit av muslimene, samtidig som kristendommen fra øst spredte seg nordover gjennom Øst-Europa til Russland, hvor tanken om at Moskva var «det tredje Roma» ble født. Nord-Afrika, som var kristnet i oldtida, kom under muslimsk herredømme, likedan en stor del av Spania. Men det muslimske rike her ble overvunnet omtrent samtidig med at Konstantinopel ble tatt. Alt dette var selvsagt med på å drive de østlige og vestlige delene av kirken fra hverandre. Så litt om kulturelle forhold som splittet, for eksempel språket. I øst holdt kirken fast på gresken, som hadde vært et av oldkirkens hovedspråk. (Etter hvert fikk språkene i de nykristnede områdene sin berettigede plass i kirkene i øst.) Her ble Det nye testamente lest på originalspråket, gresk, og Det gamle i en førkristen gresk oversettelse. I vest var det stadig færre som kunne gresk. Romernes språk, latin, ble kirkens eneste språk, etter hvert det helt dominerende lærde kulturspråket overhodet. Bibelen på latin ble kirkens kanonisert e hellige skrift. De språklige forskjellene var en 6

7 NY KAPELLAN I VÅGSBYGD Tekst: Hans Petter Mjølund del av mer omfattende kulturelle forskjeller. Øst-kirken tok bedre vare på og utnyttet den greske og greskpåvirkede filosofiske og kunstneriske høykulturen som kirken var blitt til i, likedan de fjernere kulturene i øst og sør som var kildene til mye europeisk kultur. Vesten fikk lengere avstand til dette, men nærmere kontakt med «barbarenes» kulturer i Vest- og Nord-Europa. Teologer fra Østkirken påstår for øvrig ofte at Vestkirkens teologi ble sterkt påvirket av det kulturfaget hvor romerne virkelig gjorde en stor selvstendig innsats, nemlig jussen. Vestlig kristendomsforståelse er preget av konsentrasjon om begreper som skyld, straff og soning, sier de. Tilslutt denne gangen: En spesiell indrekirkelig utvikling skal nevnes. Kirken hadde de to-tre første hundreårene flere sentra: Jerusalem, Antiokia i Syria, Aleksandria i Egypt, Roma og altså Konstantinopel. I øst fikk Konstantinopel en æresforrang, men ikke noe maktmonopol. I vest hadde det ikke vært noen konkurrerende sentra. Og i den romerske kirken utviklet det seg etter hvert en teori om at biskopen i Roma i virkeligheten var hele kristenhetens overherre. Teorien ble ikke minst tuftet på nokså legendariske påstander om at apostelen Peter hadde vært romerkirkens første biskop. Jesus selv hadde utnevnt Peter til apostlenes fyrste (en teori bygd på bl.a. Matt 16,16-19), og Peter hadde overført denne myndigheten til sine etterfølgere på bispestolen i Roma. På 400-tallet var teologien om paven stort sett klar. Samtidig ble det i Roma et makttomrom da keisermakten forsvant. Det kunne både gi en plass til og skape et behov for en ny maktinstans. I hundreårene framover ble pavenes maktkrav ofte (men ikke alltid) en viktig årsak til at de østlige og de vestlige delene av kirken skilte lag. Det er åtte søkere til kapellanstillingen i Vågsbygd kirke etter at denne ble ledig da Nils Terje Andersen ble tilsatt som sogneprest. Det er fire kvinner og fire menn. En av søkerne ønsker at søknaden skal være unntatt offentlighet. Menighetsrådet vårt har uttalt seg og sendt dette videre til innstillingsrådet Dette er søkerne til stillingen: Velkommen til Kirkekino 5-årssamling Tekst: Kathrine Ravnevand som består av domprost, leder, samt stiftsdirektør og representant for fagforeningen. Innstillingsrådet leverer sin innstilling innen 7. februar til Bispedømmerådet som foretar den endelige tilsetting i sitt møte den 25. februar Vi vil i neste nummer av Menighetsbladet presentere den nye kapellanen. Navn stilling poststed 1 Jónsdóttir, Jóna Lovísa (46) K Freelance helsecoach 601 Akureyri, Island 2 Kolbeinsdóttir, Helga (29) K Vikarprest 8663 Mosjøen, Norge 3 Grundetjern, Kristina (37) K Prestevikar 4700 Vennesla, Norge 4 Unntatt offentlighet, K ***** **** ***** ***** 5 Fjeldbraaten, Frode (39) M Vikarprest 4637 Kristiansand, Norge 6 Smeplass, Tore (49) M Jobbkonsulent 4646 Finsland, Norge 7 Grøtberg, Erland (39) M Vikarprest 4640 Søgne, Norge 8 Borgenvik, Håkon (51) M Sogneprest, Holum 4519 Holum Vågsbygd kirke vil invitere deg som blir 5 år i 2014 til kirkekino her i kirka torsdag 27. februar klokka Programmet for kvelden er slik: Middag (pizza) Film og popcorn for barna Tema for de voksne mens barna ser på film: Hvordan bidra til at barna får et godt selvbilde?» Foredrag ved familieterapeut Odd Kenneth Hillesund og psykolog Martha Moen. Vi håper at mange 5- åringer og foreldre har lyst til å komme denne kvelden, og siden det skal serveres mat vil vi gjerne ha en påmelding. Send melding til Kathrine Ravnevand, , med barnets navn og antall personer som kommer. Vel møtt! 7

8 Meditasjon i kirken -stille kirke fra 25. mars Tekst: Nils Terje Andersen Den to tusen år gamle kristne meditasjonspraksisen er lite kjent i vår protestantiske del av verden. Den forsvant dessverre ut med badevannet etter reformasjonen. I alle fall nesten. Mye annet Det er mye annet som også ber om oppmerksomhet når man sitter stille. Tanker og følelser kommer, gjerne i mengder. På den måten blir vi også klar over hva som holder på i tanker og sinn. I sentrerende bønn kjemper vi ikke mot alle disse tankene, men vi forsøker å la dem passere. Vi aksepterer dem, både innholdet i dem, - og at de kommer. Men vi øver oss i ikke å la dem engasjere oss. Bønnen har et viktigere sikte: Oppmerksomheten mot livets kjerne, mot den uutsigelig Gud om du vil, som i Bibelen presenterer seg som «jeg er». I nærvær av denne væren, kommer vi også til oss selv. I de siste tiårene har fortiden likevel innhentet oss; flere og flere søker tilbake til røttene, og det til en tradisjon der meditasjon og stillhet var kildene til handling og tale. Denne våren vil vi legge til rette for at søkende og troende uten ord og klare begreper kan komme og ta kirkerommet i bruk som et stille rom. Samtidig henter vi fram en gammel skatt fra kirkehistorien: Meditasjonen som blir kalt «sentrerende bønn». En måte å be på Sentrerende bønn er en måte å be på, med gamle røtter i kirken. Det er en stille bønn, en meditasjonsform uten formuleringer og teologiske begreper. I troen på at Gud bor i oss - innenfor tanker, ord og følelser - forsøker vi ganske enkelt å gi dette nærværet vår oppmerksomhet. Hver tirsdag kl gis det en kort orientering om sentrerende bønn, samt noen ord for dagen. Kl åpnes kirkerommet til individuelle forberedelser, før vi starter bønnen kl Den foregår i stillhet. Du kan velge selv hvilket tidspunkt du vil komme til, men vi stenger døren kl 18.30, -for roens skyld. Stillheten avsluttes kl Å gjøre det sammen Sentrerende bønn er en enkel form for meditasjon. Det krever ingen fysiske anstrengelser. Vi sitter rett og slett. Den krever ingen klar tro eller avklart livssyn, -det ordløse med den gjør det lettere å ha forskjellige definisjoner, ord og begreper. Men om meditasjonen har en enkel form, så betyr ikke det at dette er lett. Stillheten kan være svært krevende; tankene og følelsene som kommer kan være både mange og sterke. Derfor kan det være en hjelp å være sammen mens man gjør dette, og dessuten være i et bønnens rom og et gudshus. Hjertelig velkommen, for å prøve, stikke innom, eller komme fast. 8

9 Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers Vi i Vågsbygd Vel vil jobbe med følgende: - Gjøre Vågsbygda til et enda bedre område å leve i - Bevare grønne områder, særlig friområder og lekeområder - Sikre de gjenværende strandområder langs sjøen for allmenheten - Bedre riksvei, kollektivforbindelser og sykkelveier til sentrum - Utvikle et levende sentrum til glede for ung og gammel - Stanse forurensing og forsøpling - Formidle og øke kunnskapen om Vågsbygdas historie Vågsbygd Vel har medlemskap for hele husstanden. Vi vil gjerne ha mange medlemmer for å ha stor tyngde når vi jobber med saker. Medlemskap koster kr 150,- per år. Innmelding ved betaling til konto Merk med navn, adresse, telefonnummer og e- postadresse. Er det noe som opptar deg, ta kontakt! Postadresse: Vågsbygd Vel v/ Unn Krokan, Auglandsveien 22D, 4620 Kristiansand. E-post: post unn.krokan@ kristiansand.kommune.no Der kan du også melde deg inn som medlem. I Vågsbygd vel har det vært en stille periode det siste året. Det kan ha sammenheng med rolige tider i byggebransjen og få reguleringssaker som kommer på høring. Dermed er det færre reguleringsplaner å forholde seg til for oss i styret. Den pågående veiutbyggingen i bygda er snart ferdig og det nye nå er at det skal bygges en ny kollektivterminal mellom Vågsbygd Videregående skole og Vågsbygd skole. Slik vi tolket planen var det ikke tatt av områder som var forbeholdt barn og unge, det var heller ikke tatt av grøntareal som kan brukes av allmenheten. Vi i Vågsbygd Vel hadde ikke innsigelser til denne planen og gleder oss til bedre forhold for kollektivtrafikken. Det er nå igangsatt arbeid med første byggetrinn i Bryggelia. Flere hus har i løpet av høsten blitt plukket fra hverandre og rett før jul ble de jevnet med jorden. Vi i styret i Vågsbygd Vel var i mot denne utbyggingen. Både på grunn av stor trafikk i Jaktoddveien og fordi vi mente det var viktig og beholde villabebyggelse med store haver ned mot grøntarealet i Auglandsbukta. Vi følger derfor spent med og håper det vi fryktet, ikke blir noen stor ulempe for beboerne i Vågsbygd generelt eller beboerne på Jaktodden og Skyllingsheia spesielt. Når det gjelder utbygging på Lumber har vi stort sett vært positive. Det vi har hatt innsigelser mot er en blokk helt opp mot friområdet, som brukes mye av både skole og barnehager. Her nådde vi fram i byutviklingsstyret, men når saken kom opp til endelig avstemming i bystyret hadde stemningen snudd. Reguleringsplanen med blokka ble vedtatt med kun små endringer. Det blir derfor spennende å se hvordan utbyggingen går og om skolen og barnehagene finner seg nye turområder. Vi er i gang med forundersøkelser for å få skrevet Vågsbygds historie. Ingen av oss i styret har noen erfaring med slikt arbeid, vi jobber derfor sakte men sikkert med å skaffe oss oversikt og samarbeidspartnere for å realisere prosjektet. Tekst: Unn Krokan Årsmøte: Onsdag 19. mars 2014 avholder Vågsbygd Vel årsmøte på Fiskå Skole klokken Nye og gamle medlemmer er velkommen. Hvis du kan tenke deg å være med å gjøre en jobb for Vågsbygd, vil vi gjerne at du blir med i styret. Ta kontakt med en av oss eller på Vågsbygd Vel sin Facebook side. 9

10 Bokvalget Tekst: Egil Knudsen Vågsbygd bibliotek «Det uimotståelige blåbærbakeriet» av Mary Simses Pantagruel, Ellen Brandford er en suksessrik Manhatten-advokat, som har alt hun kan ønske seg. En jobb hun liker og tjener godt på og snart skal hun gifte seg med politiker og kollega Hayden Croft. Om kun tre måneder skal det storslåtte bryllupet stå og Ellens mor er i full gang med planleggingen. Midt oppi bryllupsplanleggingen og Haydens overgang fra advokat tilbake til politiker dør Ellens bestemor. Ellen og bestemoren hadde et nært forhold. Det var bestemoren som lærte Ellen å fotografere og hennes herlige blåbærmuffins som var myke inni og sprø utenpå vil Ellen aldri glemme. Ellen har lovet å oppfylle bestemorens siste ønske, nemlig å levere et brev til bestemorens gamlekjæreste i den lille byen Beacon i Maine, bestemorens hjemby. Det som begynte som en rask dagstur for å levere brevet utarter seg til å bli en mye mer komplisert affære enn Ellen noen gang kunne ha forestilt seg. Dette er en hjertevarm og koselig chick lit-roman. Ingen stor roman, langt i fra, men en deilig pause fra hverdagens kjas og mas. La deg forføre av småbylivet i USA. La deg distrahere av kjærlighet, familie og ikke minst mat. Hvis du er på diett bør du IKKE lese denne boka, som kommer med mange herlige matbeskrivelser med blant annet dampende hummer i smørsaus, eplesidersmultringer og blåbærpai. Nytt fra MENIGHETSRÅDET Tekst: Solveig Løvhaugen MØTE MED SEKTOREN FOR UNGDOMSARBEIDE Konfirmasjon Det er gledelig at det fortsatt er en stor andel av de unge som velger konfirmasjon i vår kikre, og de kan velge mellom et opplegg i løpet av våren med konfirmasjonsgudstjeneste i mai eller leir på Risøya på sommeren og så konfirmasjonsgudstjeneste i august. Fredags har i høst samlet færre enn i fjor, men i januar er det gledelig høyt oppmøte. Ledertrening det holdes minilederkurs for ungdom som er konfirmert. Dette er et viktig og godt tilbud til en gruppe som vi håper skal kunne ta lederansvar i menigheten fremover. Korene Benedictus og Soul Children samler også mange ungdom både fra vår menighet og utenfor. Fremover nå vil menigheten i tillegg prioritere ungdoms-onsdag med sikte på å samle ungdom i vår menighet og bydel på onsdagskvelder. Det er tenkt på en åpen klubb/kafe, og at ungdom skal møtes. Den dagen er det også konfirmant-undervisning og korøvelse. Alle kirkens fasiliteter vil bli brukt, og det er tenkt mange ulike aktiviteter. Staben vil bidra, men det er et stort behov for frivillige som kan bli med på å gjøre dette til et godt treffsted for ungdom. Oppstart et tenkt fra høsten. Det drives mye godt ungdomsarbeide i menigheten vår. Utfordringen er først og fremst å få flere til å delta. ALPHAKURS I VÅGSBYGD MENIGHET En komite har jobbet med et forslag til et opplegg for å starte med Alphakurs i vår menighet. Det vil starte opp høsten 2014 og vi håper mange som bor i menigheten vil delta på dette, både de som går ofte i kirka og de som ikke gjør det. FORDELING AV OFRINGER 2014 Mange har søkt om å få ofring på gudstjenester i vår menighet. Det gis offer til vår egen menighet og ulike delene av vår egen virksomhet opp mot halvdelen av gudstjenestene. Når det gjelder tildeling, velger vi i det store og hele å følge den samme listen som har vært brukt tidligere. Ca 30 kristne organisasjoner får ofringer på våre gudstjenester. 10

11 Grønn sak Skoler og barnehager i Kristiansand blir mer miljøvennlige. Tekst: Einar Øslebye Bystyret i Kristiansand har bestemt at alle enheter skal miljøsertifiseres. Dette er en omfattende prosess, og etatene har valget mellom å bli Miljøfyrtårn eller bli sertifisert med Grønt flagg. Sekretariatene for begge sertifiseringsordningene ligger i Kristiansand (og det er sikkert ingen tilfeldighet!). Å bli miljøfyrtårn passer godt for etater der de ansatte og brukerne har et forhold som varer over tid. For å bli miljøfyrtårn må faste miljøkriterier oppfylles både når det gjelder bygninger, bruken av utstyr og miljøpraksis i det daglige. Vågsbygd kirke er Miljøfyrtårn, og et godt eksempel. Grønt flagg har et perspektiv som passer best for skoler og barnehager. For å bli sertifisert med Grønt flagg må skolene og barnehagene oppfylle 7 ulike kriterier. Summen av disse kriteriene er at enhetene skal ha et miljøfokus både i undervisning og drift, og at skolen lager årlige miljøhandlingsplaner. Et miljøråd på skolen som bestemmer hva som skal være fokus fra år til år. Miljørådene består som oftest av elever, lærere, vaktmester og inspektør. Alle skolene og barnehagene i Kristiansand kom i mål og var sertifisert i 2012, de fleste med Grønt flagg. Skoleetaten var dermed «best i klassen» av alle de kommunale etatene. Hva gjøres? Da skolene skulle velge sitt første miljøfokus var det naturlig å lete etter områder hvor det var størst forbedringspotensiale. Ikke unaturlig falt valget for mange å bedre avfalls-håndteringen. Skolene iverksatte nye rutiner, og avfallet ble sortert i brune(mat), blå (glass og metall), røde(plast), grønne (papir og papp) og grå (restavfall) beholdere). Sorteringsordningen ble gjennomført helt inn i det enkelte undervisningsrom. Resultatene av dette kom raskt. Skolene merket at mengden restavfall ble dramatisk redusert, og renovasjonsavgiften sank. Miljørådene ble (og blir fortsatt) invitert til å besøke avfallsanlegget på Støleheia, gjenvinningsanlegget på Mjåvann og Returkraft på Langemyr. Elevene får med selvsyn oppleve hvordan ressursene i avfallet blir behandlet og gjenbrukt, og at det nytter å sortere. Nå er miljømessig avfallshåndtering blitt standard prosedyre på de fleste skoler og barnehager. Håpet er at de samme holdningene skal smitte over på privathusholdningene og føre til at færre ressurser går tapt. For å beholde det grønne miljøflagget må skolene ha en ny miljøhandlingsplan hvert år. Dette skoleåret har mange valgt miljømessig transport. Også på dette området er forbedringspotensialet stort. Dessverre er det svært mange foreldre som kjører barna sine til skolen. Dette fører til økt trafikk med fare for ulykker ved skolene, økt lokal luftforurensing og mindre fysisk aktivitet. Bruk av sykkel og «apostlenes hester» til skole og jobb gjør at de fleste får større læringsutbytte, og er også viktig for helse og trivsel. Satsing på å gå/sykle til skole er også i tråd med den målsettingen vi har i Kristiansand for å redusere biltrafikken. Kristiansand deltar i et flernasjonalt prosjekt: «Nordiske sykkelbyer» der vi på kommuneplan forsøker å tilrettelegge for at folk flest kan gå eller sykle til jobb og skole. Skolens viktigste oppgave er å forberede elevene på det livet de skal leve. Kunnskap er avgjørende, og det blir bare viktigere og viktigere at vi tar bevisste valg. I Kristiansand er skolene blitt veldig gode på å utvikle gode mellommenneskelige relasjoner. Like viktig er det at vi tar hensyn til det fysiske miljøet rundt oss. Derfor oppfordrer vi alle om å tenke seg nøye om i forhold til hva vi forbruker og hvordan vi kvitter oss med det vi ikke lenger trenger. Og at vi bruker beina, sykkelen eller bussen istedenfor privatbilen når vi kan. 11

12 - lokale håndverkere Totalleverandør Rigetjønnveien Kristiansand S Telefon: Telefax: E-post: keas@keas.net Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand Telefon: Din lokale elektriker Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933 Døgntelefon: Elvegt Kristiansand Tlf.: TREFELLING VakTmEsTER- TjENEsTER REpaRasjoNER og VEdLIkEhoLd ute/inne privat/næring SYSTEMINNREDNING GULV HIMLING VEGG Kjerrheia Kristiansand Tlf ICA SUPERMARKED Region sør Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf Åpningstider: 8 21 (20) Godkjent økologisk av Debio Vidar Vikstøl Alternativ medisin og soneterapi Markensgt Kristiansand Tlf

13 UNGDOMSSAMLING Tekst: Charlotte Josefine Johansen Torvald Emil Ormestad intervjuer en del av konfirmantene. 6. desember var dagen vi hadde gledet oss til lenge. Det var duket for en fantastisk kveld for ungdommene i Vågsbygd, og andre ungdommer som hadde lyst til å tilbringe en kveld med mye moro i kirka. MILK (Mini Leder Kurs) var arrangørene. Kort fortalt tilbys alle konfirmanter i Vågsbygd kirke dette kurset etter deres konfirmasjon. Opplegget er lagt opp til flere kvelder med lærerik undervisning. Det blir lagt vekt på hvordan man blir en god leder, samtidig som man kan utvikle og snakke om sin egen tro på Gud. Ikke minst er dette veldig sosialt! Bordene var dekket og lys tent da kvelden startet, noen av oss hadde bakt kaker og forberedt underholdningen, og så hadde vi bestilt masse god pizza fra Pizzabakeren. Kvelden ble en suksess, alle (rundt 60 ungdommer!) storkoste seg og det samme gjorde vi. Underholdningen, med en quiz som virkelig engasjerte, i tillegg til vakker sang, toppet det hele. Hele MILK vil oppfordre kommende konfirmanter til å melde seg på MILK, det er virkelig knallgøy! Fredrik Johansen spiller gitar. NYE MEDARBEIDERE I MENIGHETSBLADET Vi har fått to nye medarbeidere i redaksjonen for Menighetsbladet. Det er vi glade for. Begge vil nok være kjent for de fleste men det er på sin plass med en korte presentasjon. Tekst: Hans Petter Mjølund Einar Øslebye overtar ansvaret for serien som vi kaller «Grønn sak». Dette er en sak Einar har brent for i mange år bl.a. ved å jobbe med miljøsertifisering av skolene og barnehager i Kristiansand. Mange kjenner han fra den tiden han var lærer og inspektør ved Fiskå skole her i Vågsbygd. Han er gift med Ellen og de bor i Hyllebakken. Speiderarbeid, som leder i 7. Kristiansand sjø, har i mange år vært hans fritidsarbeid. Han driver med opplæring i navigasjon, samband og sjømannskap. Einar er også en ivrig bruker av sykkel. Helge Hernes skal hjelpe oss med artikler med innhold som han selv er opptatt av og gjerne vil dele med Menighetsbladets lesere. Helge har sin arbeidsplass på Universitetet i Agder hvor han underviser i organisasjon og ledelse. Han er gift med Sigrunn, har tre sønner og seks barnebarn. Familien har vært aktivt med i menigheten siden de kom til Vågsbygd i Ellers er han opptatt av familie, menigheten, venner og hytta. 13

14 tel Hud hår negler fot t.: Frisør t.: Åpningstider tirs, ons, tors kl man, fre kl lør kl Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret) Vakttelefon TRYGGHET, NÆRHET OG OMSORG FOR ALLE BEHOV post@alpha-omega.no HELE DØGNET Amfi Vågsbygd senter Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg Telefon epost vagsbygd@telekiosken.no G Takst Boligsalgsrapport AG-takst Roy A. Andersen og Arild Grundetjern Mobil Roy: Mobil Arild: Næringstakst Skadetakst Skjønn Vi har utført takseringsoppdrag på fulltid siden 1994, og har vurdert tusenvis av boliger siden den gang. Sjekk vår hjemmeside Tlf: Vågsbygdveien 52, 4621 Kristiansand Vågsbygdveien Telefon:

15 Konsert Tekst: Kjell Åge Stoveland Søndag 16. mars kl blir det klassisk konsert med Harpetrio i Vågsbygd Kirke. Musikerne er Johanna Nousiainen på Harpe, Anne Randi Haugejorden på fløyte og Kjell Åge Stoveland på bratsj. Alle tre jobber i Kristiansand Symfoniorkester og har tilknytning til kirka. Johanna spilte med Benedictus rett før jul, Anne Randi bor i Vågsbygd og Kjell Åge har jo spilt i kirka noen ganger før Konserten har fått navnet En fransk ettermiddag og det blir nesten bare fransk musikk på programmet. De skal spille musikk av Claude Debussy (fransk), Gabriel Fauré (fransk), Jaques Ibert (fransk), Jules Massenet (fransk) og Arthur Foote (amerikansk). Det er kanskje ikke så kjente komponister men all musikken er vakker og lett å like. Vi håper mange tar turen til Vågsbygd kirke denne kvelden for å nyte vakker kammermusikk. Inngang kr 150,- Postadresse: Telefon: Besøksadresse: Postboks 462, Faks: Festningsgt Kristiansand Mail: tv@advpv.no 4611 Kristiansand Velkommen 45 til våre butikker Amfi Norges størst 45 butikker under samme tak Åpent: man-fre lør

16 MENIGHETSBLADET PÅ KIRKENS HJEMMESIDER Nå blir Menighetsbladet lagt ut på kirkens hjemmesider. Dette skjer etter at bladet er distribuert til husstandene. Klikk deg inn på Øverst på hjemmesiden finner du «Menighetsbladet». Dette bør også våre annonsører merke seg! Kjære medarbeider i Vågsbygd menighet! Vi har den glede og ære av å invitere deg til frivillighetsfest fredag 28. februar kl i Vågsbygd kirke. Kirkestaben skrur som vanlig på sjarmen, og gjør sitt ytterste for å hedre dere som legger ned tid og ressurser for å gjøre menigheten til det den er i dag. Du vil bli vartet opp med deilig mat og drikke, hyggelig fellesskap, festtaler og underholdning. Om du gjør mye eller lite invitasjonen gjelder deg! Påmeldingsfrist: Fredag 21.februar til epost: erik.lund@kristiansand.kommune.no eller sms til Første mann til mølla! Håper vi sees! Vennlig hilsen Staben i Vågsbygd kirke Haugekonferansen 2014 fokuserer på 1814 jubileet Det er 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Haugekonferansen 2014 vil derfor fokusere på Haugebevegelsens betydning for demokratiseringen og oppbyggingen av det moderne Norge. Det er et spennende tema Haugekonferansen i år setter fokus på - Fra undersått til medborger. Professor Steinar Supphellen fra NTNU vil i sitt foredrag se på sammenhengen mellom Hans Nielsen Hauge og Grunnloven. Journalist og forfatter Dag Kullerud vil holde foredraget: Hans Nielsen Hauge. Mannen som vekket Norge og Professor Bjørg Seland, UIA vil holde foredraget: Fra haugiansk paternalisme til moderne foreningsdemokrati. Det vil også bli et spennende foredrag om Hauges kvinnelige forandringsagenter av Linda Helene Haukland, UIN. Velkommen til en spennende og aktuell konferanse på Rica Dyreparken Hotell i Kristiansand! 20. mars 2014, kl For mer informasjon kontakt Instituttleder Sigbjørn Ravnåsen på e-post: post@haugeinstitute.org Overskudd etter julemarkedet og konserten med Slettahjell ble på hele Kr , dette er nå er overført til NMS. Vågsbygd Pensjonistforening skal feire 35 års jubileum tirsdag 25. mars. Se annonse i Fædrelandsvennen. FORFATTER av artikkelen om julens symboler i forrige nummer av menighetsbladet var Marit Smith-Gardsen. Vi beklager at dette var uteglemt. 16

17 Kirkens kropps-språk Tekst: Helge Hernes Andre søndag i advent i Vågsbygd kirke. Vikarprest Erland blir introdusert. Menigheten møter ham med applaus. Spontan og begeistret applaus med slik styrke at vikarpresten blir litt overveldet. Dette er godt kirke-kropps-språk: For det første var det (som vanlig) mye folk i kirken. Det tydeligste av alle kropps-språk er å være tilstede eller ikke være det. For det andre var folk deltakende og imøtekommende. Det merkes positivt eller negativt hvordan folk er tilstede. Kirkens kropps-språk er ikke viktig bare på spesielle søndager når vi ønsker velkommen eller takker folk etter tjeneste i menigheten. Det gjelder alle søndager. Gudstjenesten blir bedre når det er mange til stede. Mangfoldet av folk blir med nødvendighet større, salmesangen sterkere, og de som er ansvarlig for gudstjenesten får større energi til å gjøre sin tjeneste. Og gudstjenesten blir bedre når vi deltar aktivt og konstruktivt. Alle de som har stått foran en forsamling, vet hvor stor betydning denne forsamlingen har. For den som spiller en rolle i et skuespill, som holder et foredrag osv. Og for prester som holder gudstjeneste. Dette kan vi som deltakere gjøre noe med: Vi kan høre godt og oppmerksomt på hva som blir sagt, holde best mulig øyekontakt med de som taler, delta med større stemmestyrke i salmesang, bønner og liturgiske svar. Og vi kan være forberedt til gudstjeneste ved å lese og tenke over søndagens tekster på forhånd. Vågsbygd menighet er en god menighet. Vi har prester, andre kirkelige ansatte og frivillige som gjør en så god jobb at vi knapt kan tenke oss det bedre. Potensialet for en enda bedre menighet ligger derfor i menighetens kropps-språk; at svaret er ja når vi søndag morgen stiller oss selv spørsmålet om vi skal til kirke kl Og at svaret er ja på spørsmålet om vi skal delta enda mer oppmerksomt og aktivt når vi er der. Søndag 23. februar kl blir det et times-seminar om dette temaet i kirken. Velkommen til Kirkeskole 6-årssamling Vågsbygd kirke inviterer alle som blir 6 år i 2014 til kirkeskole. Her skal vi lære mange spennende fortellinger, lage ting, leke, synge og ha det gøy sammen. Det blir også spennende å se om du treffer noen av de du skal begynne på skolen sammen med. Hver samling begynner klokka og varer til ca 18.00, og det er lov å ha med en voksen for de som vil. Datoene for kirkeskolen våren 2014 er: mars - 3. april april april Vi vil gjerne vite hvem og hvor mange som kommer på kirkeskolen. Derfor er det fint om en voksen sender påmelding til Kathrine Ravnevand, Bli med å be for Kirkemøtet 2014 i Kristiansand domkirke! 3-8.april 2014, bønn døgnet rundt 0730 Morgenbønn 1200 Middagsbønn 1800 Kveldsmesse m nattverd 2130 Bønn for natten Lørdag 5.april Døgne for Jesus! ved Kjetil Viland (ungdom) Info og påmelding til en bønnetid som passer deg: Bjorg.Valborgland@ kristiansand.kommune.no, tlf Jo Hedberg, jo@kirkenbe.no, tlf Tom Martin Berntsen, tmb@grimstad.kirken.no, tlf

18 MATTIPS FRA ANDRE KULTURER Thai biff salat Her er oppskrift på en god, enkel, sunn og lett fordøyelig salat fra Thailand. Den kan godt brukes som middag til to. Teksttilrettelegging: Mette Stoveland 1-2 ytrefilet biffer, avhengig av hvor mye kjøtt du foretrekker Marinade: 2 ss. Østerssaus 2 ss. Soyasaus 1 ss. Lime-eller sitronsaft 2 ss. Brunt sukker Salat: 1 stor bolle salat blader 1 kopp bønnespirer håndfull frisk mynte eller basilikum, lett hakket eller revet 1 kopp fersk koriander 1 kopp fersk papaya, i biter eller strimler 1 kopp cherrytomater, hele eller oppskåret i halve Dressing: 2 ss. Fiskesaus (fås i asiatiske matbutikker) 3 ss. Lime-eller sitronsaft 1 +1/2 ss. Soyasaus 1/2 ts. Kajennepepper 1 ts. brunt sukker 2 ss. Ristet og knust klebrig ris, eller 2 ss. Knuste peanøtter Bland ingrediensene til marinaden sammen i en kopp eller bolle, rør for å løse opp sukkeret. Hell over biffen (e), snu kjøttet slik at det blir dekket. Sett i kjøleskap til marinering. For den knuste risen (i stedet for peanøtter): Legg 2 ss. ukokt klebrig ris i en tørr stekepanne over middels høy varme. Rør kontinuerlig, tørr-stek risen til den begynner å poppe og er lett ristet. Fjern ris fra kjelen og la den avkjøles litt før du maler den opp med en kaffekvern, eller knuser til et pulver i en morter. Bland alle dressing ingrediensene sammen i en kopp eller bolle, rør til sukkeret er oppløst. Deretter gjør klar en skål med grønnsaker og andre salat ingredienser. Grill biff over en varm grill, snu bare en gang eller to for å beholde saft (kjøtt bør fortsatt være rosa i midten). Mens biffen stekes, bland salat med dressing. Smak for salt, og tilsett mer fiskesaus om den ikke er salt nok, eller mer limesaft hvis for salt for din smak. Når du er klar til å servere, del ut salat på serverings tallerkener eller skåler. Skjær biffen så tynt som mulig og topp hver porsjon med en generøs mengde skiver ytrefilet. 18

19 Suksess for Slettheia Skole på Kilden Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myrvang desember gjenskapte Kilden dialog, Agder Teater og Kristiansand Symfoniorkester vår kulturs mest kjente historie, - Juleevangeliet. Sammen med korene; Kilden Sølvstrupene og Kristiansand Solistensemble, Fotspor teatergruppe fra Bymisjonen som deltok med dukketeater, samt 50 elever på 7.trinn fra Slettheia Skole ble det skapt en fantastisk nær og flott forestilling, i år som i fjor. Fra scenekanten, med åpen Bibel, stod Christer Wold Sundstøl og leste den store fortellingen. Og den strålende engelen, spilt av Kristian Stedal Hannevik, gjorde varmt inntrykk gjennom sine gledesstrålende formidling av underet. Dirigent Marianne Sødal Misje ledet det hele på sikkert vis og utstrålte stor energi og dyktighet. Det ble en stemningsfull og vakker time under stjernehimmelen i konsertsalen. Musikken, sangene og fortellingen løftet oss tilbake i tid. Læreren på 7.trinn, Britt Kleveland, roser Marianne for jobben hun har gjort med elevene to år på rad. - Hun skaper et englekor utav et helt vanlig klassetrinn! Marianne er enormt dyktig og positiv, og det er veldig inspirerende å jobbe med henne. Skulle tro hun svingte en slags tryllestav over dem! Elever fra ulike religioner deltok på scenen. For publikum var det flott å se barn med bakgrunn fra mange verdensdeler, med og uten hijab, samlet i en felles forestilling. 19

20 Ny serie: Møte med kunstnere i Vågsbygd GRO SUVATNE Tekst: Marit Bjorå Hammersland Foto: Roy-Cato Myrvang Gro Suvatne i keramikkovnen. På Fellesverkstedet 3 Dimensjoner holder keramiker Gro Suvatne til, sammen med tre andre kunstnere. Verkstedet ligger i Myrbakken 1, en trapp ned fra Myren gårds parkeringsplass. Her har hun hatt arbeidsplassen sin siden med verksted og utsalg. I et lunt og vedfyrt verkstedsrom, med nytrukket te i vakre keramikkopper fikk vi et glimt inn i Gros verden. Hun er oppvokst på Gimlekollen, mor til tre gutter som begynner å bli store, og bor på Nodeland. 20