BORGARTING LAGMANNSRETT

Transkript

1 BORGARTING LAGMANNSRETT Avsagt: Saksnr.: i Borgarting lagmannsrett, ASK-BORG104 Dommere: Mette D. Trovik Sidsel B. Lindseth Tone Aasgaard Ankende part Arne Trondrud Ankemotpart Roar Gravermoen Advokat Trine Buttingsrud Mathiesen

2 Saken gjelder sp~irsmål om inhabilitet ved kjennelse som avviser saken på grunn av manglende innbetaling av rettsgebyr. Ame Trondrud klaget i brev 14. januar 2009 på avholdt utleggsfonetning. Namsmannen i Nore og Uvdal oversendte saken til Kongsberg tingreti ved brev 22. januar brev 2. februar 2009 orienterte Kongsberg tingrett Trondrud om at han måtte betale gebyr forskuddsvis innen fastsatt fist for al saken skulle kunne behandles. Det ble videre opplyst at dersom ikke gebyret ble betalt innen fnsten, ville saken bli awisi, jf. tvisteloven , jf Fristen for 4 betale gebyr var satt til 16. februar I brev 12. februar 2009 skrev 'Trondrud: Som forventet nekte^ Kongsberg tingrett å behandle habilitetsinnsigelsen herfra. Kongsberg tingretts beslutning om å nekte behandling av min inhabilitetsinnsigeise ankes herved til lagmannsretten. Som tidligere nevnt begjærer jeg alle saker stanset inntil habilitetsinnsigelsen mol tingretten er ferdigbehandlet. Kongsberg tingrett avsa 20. februar 2009 kjennelse med slik slutning: Kl agen avvises. Tingretten viste i premissene til at fristen for betaling av rettsgebyr var utlnpt uten at betaling hadde funnet sted, samt at det ikke var s0kt om henstand med betaling og at klagen da ble å avvise, jf. rettsgebyrloven 5 3. Kjennelsen ble avsagt av dommerfullmektigen ved domstolen. Tingretten uttalte om inhabilitet blant annet: Siden klagen avvises uten realitetsbehandling finner retten ikke grum til å vurdere spsrsmålet om habilitet nærmere. Trondrud har rettidig anket kjennelsen. Roar Gravermoen har tatt til motmæle. Tingretten, ved sorenskriveren, har avgitt uttalelse j saken. Ankendepart, Ame Trondrird, bar i det vesentlige anfmt: I Borgarting lagmannsretts kjennelse 29. mars 2007 ble sorenskriver Stein Husby kjent inhabil. Idet Husby er sorenskriver i Kongsberg tingrett får dette til fdge at Kongsberg tingrett er inhabil til å behandle saken. Kongsberg tingrett har som hlge av nevnte kjennelse ikke anledning til å foreta rettshandljnger i saken, jf domstolloven 121 tredje ledd. Kongsbergs tingretts kjennelse er en nullitet og begjæres opphevet. Det opplyses også

3 at årsaken til at rettsgebyr ikke er betalt, er at fakturaen for betaling er utstedt etter ordre fra en tingrett som er inhabil til å handle i saken. Tingretten har for ~vrig hatt god tid til å overfore saken fil habil tingrett. Rettsgebyret vil selvf'dgelig bli betali når ankende part mottar en betalingsanvisning utstedt etter ordre fra en habil tingrett. Det er nedlagt slik påstand: Kongsberg tingretts kjennelse av 20. februar 2009 oppheves. Saken henvises til annen habil tingrett for ny behandling. Ankernotparten, Roar Graverrnoen, har i det vesentlige anfmt: Selv om sorenskriver Husby ble kjent inhabil i en konkret sak, kan ikke Kongsberg tingrett derved vese inhabil til å behandle en ordinær klage over avholdt utleggsforretning. Under enhver omstendighet medftarer dette ikke fiitak for å innbetale rettsgebyr for å få behandlet klagen. Det vises for ovng til at det som anfsres også har vært anfart overfor Hnyesierett i forhold til å fa opphevet dommen både ved Kongsberg tingrett og Borgarting lagmannsrett. Disse ankene f~rie ikke frem. Lagmannsretten bemerker: Tingretten har ikke særskilt drsflet inhabilitetsspmsm~let i sin kjennelse. Det er imidlertid vist til at retten ikke finner grum til å vurdere sp~rsmålet om habilitet nærmere da klagen avvises uten realitetsbehandling. Lagmannsretten antar at tingretten med dette har lagt til grunn at den uansett vil være habil hva Gelder behandlingen av spmsmålet om avvisning på grum av manglende innbetaling av gebyr. Etter domstolloven er en dommer inhabil når "andre sseregne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans upartiskhet"' At det også er grunn til å tro at vedkommende dommer faktisk vil opptre partisk, er ikke noe vilkår elter loven. Det er den virkning de aktuelle omstendigheter Iiar på partenes og omverdenens tillit til vedkommende dommer, som er avgjorende. Et motsetningsforhold mellom en dommer og vedkommende part eller prosessfullmektig er ogsa en omstendighet som etter loven kan medfare inhabilitet, selv om dette bare rent unntaksvis skal kunne skje, jf B&n: Domstolloven, s og de avgimelser det er vist til der. En part eller prosessfullmektig skal ikke kunne foranledige at en dommer fratrer ved å fremsette kritikk mot dommeren og dennes handlinger - generelt eller konkret. Lagmannsretten vurderte spmsmålet om inhabilitet for sorenskriveren i Kongsberg tingrett i kjennelse 29. mars Lagmannsretten vurderte dette blant i forhold til uttalelser sorenskriveren kom med i et brev 14. oktober 2004 til Tilsynsutvalget for dommere i anledning av en klage Trondrud hadde retten mot ham. La~nannsretten uttalte blant annet:

4 I dette brevet er det, etter en redegjoreke for kontakten mellom Trondrud og tingetten i tiden fia 1994/95, blant annet uttalt: Jeg finner grunn til i presisere at kontorets erfaring med Trondmd er at det faktum han presenterer ikke er i samsvar med virkeligheten. Noe senere i brevet uttales det: Linjen med uriktige anfsrslerisjikannrse beskyldninger ble senere fulgt godt opp av advokatfullmektig Berge. Disse uttalelsene kan vanskelig leses annerledes enn at sorenskriveren gir uttrykk for at Trondmd generelt ikke er til å stole på. Lagmannsretten finner uttalelsene uheldige, og anser det ikke tvilsomt at en part som har fatt en slik karakleristikk, med gmnn vil kunne trekke i tvil beviswrderinger og konklusjoner i saker hvor hans egen forklaring er en del av bevisbildet. At advokater må tåle negative uttalelser om sin sakfarsel, herunder også skarp kritikk, er på det rene: jf. b1.a. Hayesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i Rt side 172. Terskelen må imidlertid ligge adskilljg lavere når le det gjelder generelle uttalelser om parters troverdighet. Den part som i generelle ord lag er beskrevet som utroverdig av en dommer på grunnlag av vedkommende tingetts kontors erfaring med ham, slik som i den foreliggende sak, må etter lagmannsrettens syn kunne motsette seg at den samme dommer behandler saker hvor troverdigheten av den forklaring den samme part gir, vil kunne være et tema. Lagmannsretten har etter delte kommet til at det foreligger særlige omstendigheter som er egnet til å skape tvil om sorenskriver Husbys uhildethet, og at han derfor bm vike sete i saken. Lagmannsretten kan ikke se at det etter dette er opplysninger som tilsier at forholdet nå skal vurderes annerledes. Sorenskriveren har uttalt seg i anledning angjeldende anke i brev 27. april 2009 til lagmannsretten. Brevet etterlater etter lagmannsrettens syn det inntrykk at sorenskriveren fremdeles mener Trondrud generelt ikke er til å stole pa. Lagmannsretten anser det klart at en part sorenskriveren har gitt uttrykk for generelt ikke er til å stole på, med grunn vil kunne trekke i tvil bevisvurderinger og konklusjoner i avgjarelser som senere treffes av denne dommeren. Parten n-iå i stor grad kunne motsette seg at dommeren tar rettslige avgjmelser i saker der han er part. Inhabiliteten kan ikke avgrenses til realitetsbehandling av saken. Sorenskriverens inhabilitet vil normalt også gjelde avgjmelser av mer prosessuell karakter, og iallfall gjelder dette der avejorehen ender med at saken avvises. Lagmannsretten fimer således at sorenskriver Huseby var å anse som inhabil hva gjelder awisningskjennel sen. Er domstolens formann eller den tingrettsdommer som har tilsyn med dommerfullmektigen ugild, er også dommerfullmektigen utelukket med mindre partene samtykker i at

5 dommerfullmektigen ikke viker sete, jf. tvisteloven Det foreligger her ikke samtykke. Dommerfullinektigen som har avsagt kjennelsen, er således å anse som inhabil. Tingrettens kjennelse blir etter dette å oppheve, jf. tvisteloven andre ledd bokstav a), jf. $ tredje ledd. Lagmannsretten f mer at den videre behandling av saken b0r foretas ved en annen domstol, jf. tvisteloven $ tredje ledd andre punktum. Saken blir å overf~re til Halljngdal tingrett. Ved valget av domstol er det lagt vekt på geografisk nærhet. Kjennelsen er enstemmig. SLUTNING I. Tingrettens kjennelse oppheves. 2. Den videre behandling av saken foretas ved Hallingdal tingrett Mette D. Trovik Sidsel B. Lindseth Tone Aasgaard