Årsrapport 2015 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2015 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)"

Transkript

1 Årsrapport 2015 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) SFI-I 14 sentre som startet opp i 2007 er avsluttet i løpet av Sentrene har skapt resultater av stor betydning både for forskningsmiljøene og brukerpartnere i næringsliv og offentlig forvaltning. Forventningene er innfridd på viktige punkter. Sentrene har hatt et samlet budsjett på vel 3,2 mrd. kroner, Forskningsrådet har finansiert vel 1,1 mrd. kroner (34 %). 115 bedrifter og offentlige foretak har vært aktive deltakere og nesten 900 stipendiatårsverk har vært finansiert av sentrene. T.o.m er det registrert 87 avlagte doktorgrader (29 kvinner og 58 menn). Den vitenskapelige rapporteringen har vært betydelig. Sentrene har til sammen rapportert om 40 søkte patenter. SFI-II De sju sentrene som startet opp i 2011 ble midtveisevaluert våren Internasjonale paneler besøkte sentrene i mars På grunnlag av evalueringen vedtok Hovedstyret 30. september å videreføre alle de sju sentrene. Fem sentre ble gitt forlenget kontrakt uten forbehold om ytterligere godkjenning. To sentre måtte legge fram planer for å følge opp anbefalinger i evalueringen før de kunne inngå kontrakt for siste treårsperiode. Evalueringen gir SFI-ordningen en positiv omtale. SFI-III 2015 har vært et år med forberedende aktiviteter, organisasjonsbygging, avtaleforhandlinger og rekruttering av stipendiater og annet personell. Noen sentre kom godt i gang med forskningsarbeidet før sommeren. For andre sentre, særlig med partnere fra eller med tilknytning til oljenæringen, har forhandlingene vært svært krevende. Men alle de 17 sentrene kom i mål med avtalene i løpet av 2015, og det er ikke vesentlige endringer i konsortiene i forhold til det som var planlagt. SFI-forum 2015 SFI-forum 2015 ble arrangert 18. juni hos Forskningsrådet på Lysaker. Denne årlige møteplassen for sentrene samlet i underkant av 70 deltakere til utveksling av nyttige erfaringer og diskusjon rundt spørsmål som vedrører sentrene og ordningen. Hovedtema var hvordan aktiv bruk av studenter og patenter på hver sin måte kan være verktøy for SFI-suksess. Programmets overordnede mål/formål Forskningsrådet har etablert SFI-ordningen for å stimulere innovasjonsevnen og internasjonaliseringen i norsk næringsliv. Den skal også kunne bidra til å fremme kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Hovedmål Et overordnet mål for Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er å styrke innovasjonsevnen i næringslivet gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsaktive bedrifter og framstående forskningsmiljøer. 1

2 Delmål Stimulere bedrifter til innovasjon gjennom økt satsing på langsiktig forskning, og gjøre det attraktivt for bedrifter som arbeider internasjonalt å etablere FoU-virksomhet i Norge. Skape aktivt samarbeid mellom innovativt næringsliv og framstående forskningsmiljøer. Fremme utvikling av næringsrettede forskningsmiljøer som ligger i den internasjonale forskningsfronten og som inngår i sterke internasjonale nettverk. Stimulere til forskerutdanning på områder som er viktige for næringslivet og til forskningsbasert kunnskaps- og teknologioverføring. Programnettside for SFI: Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2015: Forbruk i 2015: 198,9 mill. kroner 138,6 mill. kroner (69,7 prosent) Programmets finansieringskilder i 2015: 174,5 mill. kroner fra KD (kap. 285 post 53) Antall og type prosjekter i 2015, herav nye: 10,0 mill. kroner fra NFD Overførte midler fra 2014 (14,4 mill. kroner) I tillegg kommer 24 mill. kroner fra IKTPLUSS 34 sentre har hatt aktivitet i 2015, herav 17 nye Året 2015 har vært et overgangsår for SFI. De 14 sentrene som startet opp i 2007 (SFI-I) er avsluttet, men 10 av disse sentrene hadde avsluttende aktiviteter i De sju sentrene som startet i 2011 (SFI-II) har vært i full drift. 17 nye sentre (SFI-III) har startet opp i løpet av Avtaleforhandlingene for SFI-III har vært krevende, særlig for de sentrene som ble berørt av situasjonen i oljeindustrien. Flere av sentrene kom ikke i gang før helt mot slutten av året. Forbruket for SFI-III har vært vesentlig lavere i 2015 enn planlagt. Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer SFI-ordningen ble første gang utlyst i juni SFI ble valgt ut i juni 2006 og kom i drift våren 2007 (SFI-I). I 2010 ble det gjennomført en ny utlysning og sju sentre startet opp i 2011 (SFI-II). En tredje gruppe med 17 sentre (SFI-III) startet opp i løpet av 2015 på grunnlag av en utlysning i En oversikt og omtale av alle sentrene er gitt på programnettsida for SFI. SFI-ordningen har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler for innovasjon i Forskningsrådet. Satsingen er spesielt rettet mot den FoU-aktive delen av norsk næringsliv. SFI-ordningen gir næringslivet mulighet for større langsiktighet, kontinuitet og risikoavlastning i satsingen på forskning. For forskningsmiljøene åpner SFI mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt internasjonalt nivå i nært samarbeid med bedrifter. Det er primært de bedriftene som deltar i et senter som forventes å utnytte resultatene fra forskningen, men det som faller utenfor bedriftenes kjerneområder forventes søkt kommersialisert på annen måte, for eksempel gjennom forskningsbaserte nyetableringer. Det betydelige antall uteksaminerte master- og doktorgradskandidater med erfaring fra arbeid i sentrene bidrar til nyskaping innenfor en vesentlig bredere del av næringslivet enn de bedriftene som er partnere. 2

3 Porteføljen av SFI spenner bredt, fra industrielle spissområder som materialer og petroleumsteknologi til medisinsk forskning. To av sentrene arbeider også med samfunnsvitenskapelige fagområder (tjenesteinnovasjon og fremtidens helsetjenester). Mange av sentrene er tverrfaglige. Selv om det er deltakerne i SFI-konsortiet som primært vil kunne trekke veksler på den kompetanse som opparbeides i et SFI, vil de samfunnsmessige ringvirkninger være betydelige. Offentlige virksomheter, som for eksempel flere av helseforetakene, Toll- og avgiftsdirektoratet, Statens vegvesen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), er med som partnere i noen av sentrene. Flere av sentrene har et tett samarbeid mellom private bedrifter og offentlige foretak og har vist at slikt samarbeid kan skape gode innovasjoner. Utdanning av forskere er et viktig delmål for SFI og alle sentrene har ambisiøse måltall for forskerrekruttering. Sentrene tiltrekker seg gode kandidater som får en opplevelse av å arbeide på områder der det står interesserte brukere i næringslivet og venter. Mange av stipendiatene tilbringer en del av sin utdanningsperiode ute i en bedrift. Sentrene har også betydning for den forskningsbaserte undervisningen. En illustrasjon på dette er det store antall masteroppgaver som har blitt og blir gjennomført i tilknytning til de ulike sentrenes forskningsfaglige fokus. Det er tette og godt koblede mekanismer mellom forskningen som utføres i sentrene og den undervisning som skjer og produksjon av kvalifiserte kandidater. Sentrenes positive betydning for utdanningskvalitet er bekreftet gjennom en undersøkelse lagt fram i 2015 av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Her understrekes senterforskningens relevans for studier ved vertsinstitusjonen gjennom master- og doktorgradsprosjekter, utvikling av eksisterende studieprogrammer og emner som kan inngå i eksisterende studieprogrammer og opprettelsen av nye studieprogram. Det ligger videre mye læring utenfor de tradisjonelle undervisningssituasjonene, når studentene kan bevege seg rundt i et stort og kraftig fagmiljø slik et SFI vil være. Forskningsrådet har en tettere oppfølging av SFI enn for de fleste andre prosjekter. Rammeverket for ordningen fastsetter at Forskningsrådet "med hensiktsmessige mellomrom" skal arrangere "site visit" til sentrene. Det arrangeres årlige samlinger for alle sentrene (SFI-forum) og Forskningsrådet deltar som observatør i styrene for sentrene. Dette gir god dialog med sentrene og anledning til å registrere og følge opp muligheter og utfordringer i de enkelte sentrene på en god måte. Evalueringer I rammeverket for ordningen forutsettes at det enkelte senter skal midtveisevalueres i regi av Forskningsrådet. De 14 første sentrene (SFI-I) ble evaluert i Evalueringen gav SFI-ordningen en meget positiv samlet vurdering: The generalist evaluators conclude that to this date the SFI scheme as a whole has been very successful, meeting the success criteria defined by RCN when the Centres were started and that there is every reason to believe that it will continue to develop in a very positive way. We find this achievement very commendable. SFI-II ble midtveisevaluert våren 2015, og i mandatet for evalueringen lå det også denne gang en anmodning til panelene om å gi kommentarer og råd til Forskningsrådet om SFI-ordningen, i tillegg til vurdering av det enkelte senter. Generalistene skriver i sin tilbakemelding: "The evaluation team saw some world leading science and excellent industry-academia collaborations that were delivering significant impact to the organisations involved and to wider society." I Technopolis evaluering av Forskningsrådet i 2012 gis SFI positiv omtale og det trekkes fram at senterordningene i Forskningsrådet har bidratt til fornyelse, økt kvalitet og mindre fragmentering i forskningssystemet. Senterordningene virker strukturerende på vertsinstitusjonenes strategi, ressursinnsatsen konsentreres og de bidrar positivt til forskerutdanningen og økt internasjonal eksponering. 3

4 SFI-ordningen har nå vært i drift så lenge at det kan være riktig og hensiktsmessig å gjennomføre en evaluering av ordningen. Arbeid med dette vil starte opp i Avslutning av SFI-I De 14 sentrene som startet opp i 2007 ble avsluttet i løpet av Sentrene har utarbeidet fyldige sluttrapporter som forteller om hvordan de har skapt resultater av stor betydning både for forskningsmiljøene og brukerpartnere i næringsliv og offentlig forvaltning. Forventningene er innfridd på viktige punkter. Sentrene har styrket innovasjon og doktorgradsutdanning på områder som betyr mye for en utvikling av et konkurransedyktig næringsliv. De har gitt en viktig stimulans til samarbeid både mellom forskningsmiljøer og bedrifter, men også mellom universiteter og forskningsinstitutter og mellom bedrifter. Sentrene har bidratt til å gjøre Norge mer synlig på den internasjonale arena. Sentrene har hatt et samlet budsjett på vel 3,2 mrd. kroner gjennom åtte år, et gjennomsnitt på 230 mill. kroner pr. senter. Forskningsrådet har finansiert vel 1,1 mrd. kroner eller 34 %. Dette viser at partnerne samlet har satt inn langt mer midler enn det som var minimumskravet på 50 %. Omkring 115 bedrifter og offentlige foretak har vært aktive deltakere i de 14 sentrene, i tillegg til vertsinstitusjonene og forskningspartnerne. Konsortiene har vært stabile, men variasjonen i konsortiene mellom sentre har vært stor. Antall bedriftspartnere har variert fra 2-3 til 15. For noen sentre har det vært meget få bedrifter med virksomhet i Norge innenfor det valgte tema. Det har vært en visjon om at SFI-ordningen også skulle bidra til at internasjonale bedrifter ville legge FoUvirksomhet til Norge. For flere sentre har dette skjedd. Flere av sentrene har hatt aktiv deltagelse fra offentlige partnere, og dette har gitt et verdifullt samarbeid mellom bedrifter og offentlige virksomheter. De aller fleste sentrene har hatt med både universiteter og forskningsinstitutter som partnere. Dette har lagt grunnen for et sterkere samarbeid mellom forskningsgrupper innenfor hver av disse to sektorene. Gjennom åtteårsperioden har sentrene rapportert til Forskningsrådet nesten 900 stipendiatårsverk (doktorgradsstipendiater og postdoktorer) som har vært finansiert av sentrene. I alt har 333 personer vært registeret som stipendiater i sentrene, et gjennomsnitt på nesten 24 personer pr. senter. Disse har vært svært viktige ressurser for sentrene i deres arbeid. Andelen kvinner blant stipendiatene har vært %. Til og med 2014 har Forskningsrådet registrert 87 avlagte doktorgrader som et resultat av arbeidet i de 14 sentrene, fordelt på 29 kvinner og 58 menn. Dette tallet forventes å øke vesentlig når registreringene for 2015 kommer med. Den vitenskapelige rapporteringen fra sentrene har vært betydelig. For flere av sentrene har den vitenskapelige publiseringen vært imponerende høy, på det meste er det rapportert vel 350 vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering for ett senter. Sentrene har oppfylt kravet om å gjennomføre langsiktig forskning med vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Hovedmålet for et SFI når det gjelder innovasjon og verdiskaping er å skape kunnskapsgrunnlag for innovasjon. Måling av resultater i form av patenter, nye foretak osv. er ikke sentrale indikatorer for et SFI, men rapporteringen fra sentrene på disse resultatindikatorene viser at også dette har kommet som et resultat av arbeidet i sentrene. De 14 sentrene har til sammen rapportert om 40 søkte patenter. Nøkkeltall og resultatindikatorer 2014 og 2015 Året 2015 har vært et overgangsår for SFI, se nærmere omtale foran under Økonomi og prosjektomfang. Kun de sju SFI-II har vært i full aktivitet gjennom hele året. Dette fører naturlig nok til at de fleste nøkkeltall og resultatindikatorer viser en nedgang fra 2014 til Det forventes en økning igjen i

5 Nøkkeltall Antall 2014 Antall 2015 Totalt K M Totalt K M Prosjektledere - personer Dr. gradsstipendiater - årsverk 107,7 39,2 68,5 69,9 29,1 40,8 Dr. gradsstipendiater - personer Postdoktorstipendiater - årsverk 30,8 12,6 18,2 21,8 8,4 13,4 Postdoktorstipendiater - personer Avlagte doktorgrader For SFI-I var kun én av 14 senterledere kvinne. For de sju SFI-II var det i utgangspunktet ingen kvinnelige senterledere, men ett av sentrene har skiftet senterleder i løpet av 2015, slik at én av sju senterledere nå er kvinne. For SFI-III er seks av 17 senterledere kvinne (35 %). For de 37 sentrene som hadde aktivitet i 2015 var andelen kvinnelige senterledere 22 %. Figurene 1 og 2 viser utviklingen i antall årsverk stipendiater finansiert av SFI. Alle sentrene har satt egne måltall for antall stipendiater, herunder også andel kvinnelige stipendiater. Disse måltallene varierer naturlig nok etter hvilket fagområde senteret opererer innenfor. Kvinneandelen for stipendiater som er finansiert over sentrenes budsjetter har i hele perioden variert mellom 30 og 45 prosent. Dette vurderes å være tilfredsstillende for et virkemiddel som SFI. Kvinneandelen for postdoktorstipendiater er jevnt over er noe høyere enn for doktorgradsstipendiater. Figur 1: Antall årsverk doktorgrads- og postdoktorstipend finansiert av budsjettet for SFI i perioden Figur 2: Andel kvinnelige stipendiater finansiert av budsjettet for SFI i perioden Kun de sju SFI-II har vært i full aktivitet gjennom hele året, og de aller fleste indikatorer viser en nedgang fra 2014 til Det er en økning i oppslag i massemedia, noe som delvis kan skyldes mediedekning av åpnings- og oppstartsarrangementer for SFI-III. 5

6 Resultatindikatorer Antall 2014 Antall 2015 Vitenskapelig publisering: Publisert artikkel i periodika og serier Publisert artikkel i antologi Publiserte monografier Formidling, samfunnspåvirkning: Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debatt-bøker/ artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc.) Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV mm.) Innovasjonsresultater: Ferdigstilte nye/forbedrete metoder/modeller/prototyper Ferdigstilte nye/forbedrete produkter 13 7 Ferdigstilte nye/forbedrete prosesser 3 4 Ferdigstilte nye/forbedrete tjenester 4 2 Søkte patenter 12 5 Inngåtte lisensieringskontrakter 11 1 Nye foretak som følge av prosjektet 5 0 Nye forretningsområder i eksisterende bedrifter som følge av 2 0 prosjektet Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete metoder/teknologi Bedrifter utenfor prosjektet som har innført nye/forbedrete 6 4 metoder/modeller/ teknologi Bedrifter i prosjektet som har innført nye/forbedrete arbeidsprosesser/ forretningsområder 17 1 Viktigste aktiviteter Forskningsfaglige Avslutning av SFI-I Alle de 14 sentrene som startet opp i 2007 (SFI-I) ble avsluttet i løpet av Sentrene har utarbeidet fyldige sluttrapporter som er lagt ut på programnettsiden for SFI. Forskningsrådet har også utarbeidet en sammenstilling og kort presentasjon av hva sentrene har oppnådd i løpet av de åtte årene de har vært i virksomhet. Denne vil også bli lagt ut på programnettsiden for SFI. En oppsummering er gitt lenger foran i denne årsrapporten under "Overordnet vurdering av måloppnåelse, resultater og utfordringer." Midtveisevaluering av SFI-II De sju sentrene (SFI-II) som startet i 2011, ble evaluert våren Evalueringen skulle danne grunnlag for beslutning om videreføring av det enkelte senter i en samlet åtteårs periode, eller avvikling etter fem år. Sentrene utarbeidet et omfattende egenvurderingsmateriale etter opplegg og maler fastlagt av Forskningsrådet. Både sentrene selv, vertsinstitusjonene og alle samarbeidende partnere utarbeidet sine vurderinger. Dette materialet sammen med prosjektbeskrivelser, årsrapporter fra sentrene og annet skriftlig materiale dannet grunnlag for evalueringen. Sentrene la også fram planer for arbeidet den siste treårsperioden. Hvert senter ble evaluert av et internasjonalt panel med to generalister og to fageksperter. Generalistene deltok i evalueringen av flere sentre og hadde godt kjennskap til organisering og ledelse av denne typen sentre. Fagekspertene hadde solid 6

7 vitenskapelig kompetanse innenfor det enkelte senters tematiske område og hver av disse deltok i evalueringen av kun ett senter. Panelledere var professor David Williams, Univ. of Loughborough (fire sentre) og professor Alison McKay, Univ. of Leeds (tre sentre). I alt deltok tre generalister og 14 fageksperter i arbeidet. Panelene besøkte sentrene i mars 2015 (ukene 11 og 13). På grunnlag av rapporter fra evalueringspanelene behandlet Forskningsrådets Hovedstyre saken i sitt møte 30. september 2015, basert på tilråding fra styret for Divisjon for innovasjon. Alle de sju sentrene ble vedtatt videreført. Fem sentre ble gitt forlenget kontrakt uten forbehold om ytterligere godkjenning, mens to sentre måtte legge fram planer for å følge opp anbefalinger i evalueringen før de kunne inngå kontrakt for den siste treårsperioden. Oppstart av SFI-III For de 17 sentrene som ble vedtatt av Hovedstyret 21. november 2014, har 2015 vært et år preget av forberedende aktiviteter, organisasjonsbygging, avtaleforhandlinger og rekruttering av stipendiater og annet personell. Noen sentre kom godt i gang med forskningsarbeidet allerede før sommeren. For andre sentre, særlig der det er med partnere fra eller med tilknytning til oljenæringen, har forhandlingene vært svært krevende. Men alle sentrene kom i mål med avtalene sine i løpet av 2015, og det er ikke veldig store endringer i konsortiene i forhold til det som var planlagt. Forskningsrådet har vært til stede på mange åpningsarrangementer. SFI CtrlAqua ved Nofima hadde besøk på Sunndalsøra både av fiskeriminister Elisabeth Aspaker og NRK i forbindelse med sin åpning i slutten av mai, og 19. september arrangerte NTNU og SINTEF et felles åpningsarrangement i Trondheim for sine ni nye SFI. Der var både statssekretær Bjørn Haugstad, KD og adm. direktør Arvid Hallén til stede. Ved åpningen av CIRFA i Tromsø 13. november var statssekretær Dilak Ayhan, NFD til stede. SFI-forum SFI-forum 2015 ble arrangert 18. juni hos Forskningsrådet på Lysaker. Denne årlige møteplassen for blant annet senterledere, vertsinstitusjoner og Forskningsrådet samlet i underkant av 70 deltakere til utveksling av nyttige erfaringer og diskusjon rundt spørsmål som vedrører sentrene og ordningen. Årets gjesteforelesere fremhevet hvordan aktiv bruk av studenter og patenter på hver sin måte kan være verktøy for SFI-suksess. Seniorrådgiver Stein Erik Lid, NOKUT presenterte resultatene fra en undersøkelse av hvordan fremragende sentre som SFF, SFI og SFU bidrar til å gjøre utdanningen bedre. Professor Tore Børvik, NTNU orienterte om rekrutteringsstrategien for SFI SIMLab. Avdelingsdirektør Bjørn Lillekjendlie, Patentstyret redegjorde for hvordan patenter kan være et nyttig verktøy både for planlegging og verdiskaping i et SFI og at Patentstyret kan være behjelpelig med å samarbeide om utarbeidelse av relevante analyser innenfor ett eller flere av et SFIs delområder. SFIforum er en viktig arena for erfaringsoverføring mellom sentre, og adm. direktør Lars Holden, Norsk Regnesentral orienterte om hvilke erfaringer de har tatt med seg fra (sfi) 2 til Big Insight. Administrativ leder Ingunn Wergeland, SFI Sea Lice Research Centre, orienterte om hvordan de har lagt opp administrative rutiner i sitt SFI. Avslutningsvis orienterte Forskningsrådet kort om Midtveisevalueringen av SFI-II og om justerte rutiner for årsplaner og regnskapsrapportering som følge av endringer i statsstøtteregelverket. Utvikling av de næringsrettede senterordningene I november 2014 vedtok Taftie (The European Network of Innovation Agencies) å gjennomføre en "Task Force on Competence Centre Programs" (CompAct) om videre utvikling av næringsrettede senterordninger. Arbeidet har vært ledet av FFG i Østerrike (The Austrian Research Promotion Agency). Koordinatorene for de to næringsrettede senterordningene i Forskningsrådet (FME og SFI) har vært med i "core team" for dette arbeidet og det har i 2015 vært arrangert tre to-dagers arbeidsmøter; det første i Wien i februar, det andre i Stockholm i juni og det siste i Oslo i oktober. Det siste møtet ble holdt i Forskningsrådets lokaler på Lysaker. Rapporten for arbeidet er nå under 7

8 ferdigstillelse, og vil bli lagt fram for styret i Taftie i løpet av våren Til sammen har 11 land, representert ved sine innovasjonsorganer, deltatt i arbeidet. Internasjonal erfaringsutveksling av denne typen er viktig for utvikling av de norske senterordningene. Samarbeid innenfor Forskningsrådet SFI-modellen ble valgt da Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) ble etablert i Det har også i 2015 vært lagt vekt på best mulig koordinering og samordning av rutiner og praksis for de to næringsrettede senterordningene i Forskningsrådet. Med midler fra programmet IKTPLUSS ble det i SFI-III muliggjort etablering av to sentre innenfor IKT (Big Data), som nå har startet opp. Både for disse to sentrene og for alle andre sentre skjer den faglige oppfølgingen av SFI-ene i nært samarbeid med de programmer som har ansvar for det tematiske området som senteret tar for seg. 18 ulike faglige rådgivere fra tre divisjoner og åtte avdelinger følger opp de 24 sentrene som nå er i gang. Dette gir en god forankring av SFI-ordningen i alle relevante deler av Forskningsrådet. Internasjonalt samarbeid Sentrene er attraktive samarbeidspartnere både for utenlandske forskningsmiljøer og bedrifter. Flere av partnerbedriftene er del av internasjonale konserner. Et eksempel på dette er det nye SFI CASA (NTNU) som har med seks internasjonale partnere i konsortiet: SSAB (Sverige), Sapa (Sverige), Audi (Tyskland), BMW (Tyskland), Toyota Motor Europe (Belgia) og Honda R&D Americas (USA). Et annet eksempel er SFI Offshore Mechatronics (Universitetet i Agder) som har med tre internasjonale partnere; Aachen universitet, Universitetet i Aalborg og Klüber Lubrication (hovedsete i München). Med den innretning Horisont 2020 har, der samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv er i fokus, vil SFI som ordning få økende betydning. Det å styrke konkurranseevnen gjennom forskningsbasert innovasjon er sentralt, og erfaringene er at de konsortier og etablerte samarbeidskonstellasjoner som har jobbet sammen som SFI har økte forutsetninger og muligheter for å lykkes med sine søknader mot EU. Noen eksempler fra sentrene er: SFI SLRC (lakselussenteret ved Universitetet i Bergen) er partner i Horisont2020 prosjektet ParaFishControl ( med 29 partnere fra 13 land. Prosjektet hadde "kickoff" i mai ParaFishControl dekker all de viktigste fiskeparasitter (og verter) i Europa og der SLRC har ansvaret for lakselus som er den aller mest kostbare fiskeparasitten. Deltakelsen i ParaFishControl gir SFI SLRC tilgang til et stort europeisk nettverk. I 2015 startet SFI Certus det EU-finansierte forskningsprosjektet U-Test, som dreier seg om såkalte cyberfysiske systemer, i samarbeid med flere nye europeiske partnere. I tillegg til Certus forskere består konsortiet blant annet av partnere fra The Technical University of Vienna i Østerrike og Fraunhofer FOCUS i Tyskland. SFI Manufacturing er tiltenkt en sentral rolle som den nasjonale aktiviteten tilknyttet initiativet KIC AVM (Knowledge and Innovation Communities (KIC) for Added Value Manufacturing (AVM)). Senteret er deltager i den koordinerte prosessen med SINTEF og NTNU. Det er industripartnere fra SFI Manufacturing som har signert MoU for dette initiativet og det arbeides for at flere skal delta. Det arbeides videre for at det i KIC AVM etableres et Regionalt Innovation Center (RIC) tilknyttet SFI Manufacturing. Programmet INTPART (Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning) er etablert av Forskningsrådet og Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Første utlysning var våren 2015, og SFI-er er partnere i 11 av de 19 prosjektene som fikk støtte. Flere av dem har også med mer enn ett SFI. Et eksempel på dette er prosjektet "NorTex Data Science Cluster". Her er IRIS kontraktspartner, med SFI DrillWell og SFI Offshore Mechatronics samt teknologiklyngen GCE NODE som deltakere. 8

9 Kommunikasjons- og formidlingstiltak Programnettsidene for SFI er brukt aktivt i hele 2015 og det er lagt inn nyheter om SFI-ordningen og om rapportering og rutiner. Nettsiden inneholder også faktaopplysninger om sentrene med lenker til sentrenes egne nettsider. Sentrene oppfordres til å bruke nettsidene sine aktivt, og de fleste er flinke til det. Noen sentre kan fortsatt bli bedre til dette. SFI har også i 2015 benyttet seg av Forskningsrådets avtale med kommunikasjonsselskapet Nucleus som har hatt ansvar for nyhetsovervåkning av sentrenes nettsider og produksjon av nyhetssaker. Det er i løpet av året produsert 46 saker som i all hovedsak er lagt ut på programnettsidene for SFI og evt. på andre relevante programnettsider. Mange av sakene er referansesaker med lenker til sentrenes nettsider eller saker i media. Men det er også produsert en del større nyhetssaker om sentrene, noen av disse i samarbeid med andre aktiviteter i Forskningsrådet. Eksempler på slike større saker er: Første samling for 17 nye SFI-er (om oppstartmøtet for de nye sentrene) SFI TTL skaper verdier for helsesektoren (om avslutningskonferansen for SFI TTL) Torsk i fotoboksen (om SFI CRISP i samarbeid med Nærings-ph.d.) Ny ultralydmaskin gir bedre hjertediagnose (om SFI CCI i samarbeid med BIA) Skal sette fart på omstillingen i helse-norge (om SFI C3 Senter for fremtidens helse) Mange av sentrene har gjennom året vært omtalt i media, både nasjonalt og internasjonalt, noen eksempler på dette er: DrillWell-funn kan gi tryggere oljeboring (om SFI DrillWell i Teknisk Ukeblad) SFI i Research Europe (om SFI-ordningen og SAMCoT i magasinet Research Europe) SFI-forskningsleder besøkte Her og Nå (om SFI Klima 2050 i NRK P1 28. september) Hjerteforskning i Dagsrevyen (om SFI CCI, BIA og GE Vingmed i Dagsrevyen 25. august) Nye medisiner fra havdypet (om bl.a. SFI MabCent i Aftenposten) Flere av sentrene har i 2015 arrangert eller deltatt på større internasjonale konferanser, og de siste av sentrene i SFI-I har hatt avslutningskonferanser og -arrangementer. SFI TTL (Tromsø Telemedicine Laboratory) hadde sitt avslutningsseminar i Forskningsrådets lokaler 7. januar og flere spennende innovasjoner ble presentert (se lenke til nyhetssak ovenfor). NTNU og SFI SAMCoT arrangerte i juni konferansen Port and Ocean Engineering under Arctic Conditions (POAC'15) i Trondheim. Konferansen hadde 194 deltakere fra 18 forskjellige land og er regnet som en svært sentral konferanse innenfor arktisk marin teknologi. Under konferansen TEKMAR 2015 i desember var SFI EXPOSED en sentral deltaker. Styreleder Arne Rinnan fra Kongsberg Seatex presenterte muligheter for kompetanseoverføring mellom de maritime næringene. Konferansen ble åpnet av fiskeriminister Elisabeth Aspaker. SFI IO-senteret arrangerte også i 2015 sin årlige internasjonale IO-konferanse. Denne konferansen om integrerte operasjoner i oljeindustrien ble da arrangert for ellevte gang. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner Ved utlysningen av SFI-III ble alle søkere oppfordret til å se etter kvalifiserte kvinner som senterledere og ledende forskere. Videre ble det i utlysningen sagt at Forskningsrådet, under ellers like vilkår, ville prioritere søknader med kvinnelige senterledere og sentre med sterk kvinnerepresentasjon i ledende posisjoner. Dette resulterte i en vesentlig høyere andel kvinnelige senterledere enn ved tidligere søknadsrunder. De nye sentrene ble videre bedt om ha fokus på likestilling når de satte sammen sine styrer og startet rekrutteringen av personell. Alle sentre følges generelt opp med hensyn på likestilling og rekruttering av kvinner både gjennom den årlige rapporteringen og ved "site visit" og annen dialog med sentrene. 9

10 Forskningseksempler smakebiter Arktisk HMS-samarbeid SFI SAMCoT og UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) samarbeider om å utvikle og forbedre kunnskapen man trenger for å beskytte Arktis, og finne måter å gjøre HMS på i isødet. Feltarbeid står sentralt i arbeidet. Senterets fordel er kunnskapen det får om operasjoner på is ved å gjøre feltarbeid på isen og isbreer på avsidesliggende steder. Omsatt til teori, retningslinjer og beste praksis vil denne kunnskapen utgjøre en viktig del av industriens kunnskapsbase og bidra til verdiskaping. Olje- og gassindustrien har også gjort forsknings- og feltarbeid, men jeg tror SAMCoTs erfaringer kan hjelpe industrien til endra bedre HMS-standarder, sier styreleder for SAMCoT, Arne Gürtner (Statoil). Les mer og se film fra fjorårets sommerekspedisjon i arktiske farvann her. Foto: Maria Azucena Gonzalez Gutierrez/NTNU, SAMCoT Uthvilt torsk gir best kvalitet Mer skånsom behandling av fisk, tilstrekkelig hvile og riktig slaktemetode er viktig for å sikre god kvalitet, sier doktorgradsstipendiat Ragnhild Svalheim ved Nofima og SFI CRISP. Svalheim har gjort forsøk med bruk av en spesialbygd svømmetunnel på Havbruksstasjonen i Tromsø. I en artikkel på Nofimas nettsider forteller hun om arbeidet med doktorgraden, som har arbeidstittel "Restitusjon etter fangst av villfanga fisk: Aspekt med relevans for muskelkvalitet". Resultatene er relevante i sammenheng med forsøk SFI CRISP har gjort om bord på trålere, der man har testet pumping av levende fisk fra trålposen, med påfølgende hviletid i vannfylte kar. Å skrive doktorgraden på Nofima, i forbindelse med CRISP, er veldig spennende, sier Svalheim. Les mer her og hos Nofima her. Foto: Lidunn Mosaker Boge/Nofima Ny ultralydmaskin gir bedre hjertediagnose Med revolusjonerende bildekvalitet og innovative analyseverktøy kan den nye hjerte-ultralydmaskinen Vivid E95 fra GE Vingmed Ultrasound bidra til å redde mange liv. Flere programmer i Forskningsrådet har gitt avgjørende bidrag til nyvinningen som ble presentert på Rikshospitalet 3. september. Hvert år dør 4500 nordmenn av plutselig hjertestans. Ultralyd er den viktigste bildemetoden for å kunne sette diagnose ved flere hjerterelaterte sykdommer. Med Vivid E95 tar teknologien et stort sprang fremover. Maskinen, som har vært under uttesting et halvt års tid på flere sykehus i Norge og Europa, gir uovertruffent bedre bilder av hjertet, både i 2D og 3D. Dette er neste generasjons ultralydsystem. Her på Rikshospitalet gir vi avansert behandling til hjertepasienter hvert år. Bildediagnostikk er helt vesentlig i dette arbeidet, og kommer til å bli enda viktigere for behandling og diagnostikk i årene som kommer, sier fastslår professor og senterleder for SFI CCI Thor Edvardsen, Oslo Universitetssykehus. Les mer her. Foto: GE Vingmed Ultrasound 10

11 Ny teknologi er implementert hos Toll- og Avgiftsdirektoratet Depict (Discovering Patterns and Interactions in Databases) er en teknologi designet ved SFI Certus for å vurdere kvaliteten til testingen av dataintensive systemer. Teknologien ble i 2015 vellykket implementert hos Toll- og Avgiftsdirektoratet. Direktoratet har tatt Depict aktivt i bruk for en konkret overvåkingsoppgave av testmiljøer i testfaser. Modellen som brukes gir informasjon om nivået av inndata for batchjobber som arkiverer data. Resultatet fra Depict brukes til å evaluere hvilken batch-jobb som må kjøres slik at mengden av data i hoveddatabasene til enhver tid holdes på et optimalt nivå og så lavt som mulig. Bruk av modeller og Depict i flere av Toll- og Avgiftsdirektoratets IT-prosjekter vil kunne redusere kostnad og ressursbehov for testing med opp mot 20 %. Les mer om SFI Certus her. Redusering av borekostnadene i milliardklassen SFI DrillWell: En programvare som beregner transport av borekaks ut av brønnen er tatt i bruk i samarbeid med industrien. Det er helt avgjørende for en boreoperasjon å ha kontroll på kakstransporten. Dette er nødvendig for å unngå problemer som at borestrengen setter seg fast i borehullet, eller trykkøkning i brønnen som kan gi oppsprekking av formasjonen og potensielt farlige situasjoner. Gjennom det siste året har en fått erfaring med å bruke modellen på 11 boreoperasjoner, som inkluderer både konvensjonell og trykkstyrt boring. Bruksområdet er sanntids oppfølging, planlegging og etter-analyse av boreoperasjoner. Resultatene har gitt svært god overensstemmelse mellom modell og observasjoner. Indikasjoner så langt tyder på at 25 % av tiden brukt til sirkulering av brønnen, kan spares. I dag blir det sirkulert for mange milliarder kroner bare på norsk sokkel, slik at potensialet for å redusere borekostnadene er i milliardklassen. Modellen for transport av borekaks blir tatt i bruk ut over SFI DrillWell sine partnere og brukere, da den også er kommersielt tilgjengelig gjennom selskapet Sekal AS. Den perfekte kollisjon Gemini.no skriver om "den perfekte kollisjon", der bilens materialer bidrar til å beskytte livet til dem som sitter i bilen. Arbeidet som har vært gjort i SFI SIMLab og skal videreføres i SFI CASA, står sentralt. SFI SIMLab har jobbet med å designe beskyttende og kollisjonssikre konstruksjoner av aluminium, stål og plast. Vi kan egentlig ingenting om bil her, men vi kan mye om aluminium. Derfor har vi samarbeidet med store bilprodusenter som Audi, Toyota, BMW, Honda og Renault, sier professor og senterleder Magnus Langseth. Les hele artikkelen her. Foto: Ole Morten Melgård God effekt av å forhåndsannonsere nye innovasjoner SFI CSI forsker på hva som skjer når nye innovasjoner annonseres. Det viser seg at forbrukere både lar seg friste av de nye produktene som er på vei, og blir mer positivt innstilt til selskapets eksisterende produkter. VG skrev i mai 2015 om denne studien, som viser at flere forbrukere fristes av kommende produkter, enn av identiske varer som allerede er å få kjøpt. Videre forskning viser også at slike forhåndsannonseringer i tillegg gjør forbrukerne mer positive til produktene og tjenestene selskapet allerede har. Les mer om dette her. 11

Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen

Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen Midtveisevaluering av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-II) SFI Forum 18. juni 2015 Liv Jorunn Jenssen Bakgrunn De sju SFI-II startet sin virksomhet i løpet av 2011. SFI-ordningen forutsetter

Detaljer

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover

Beskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt

Detaljer

Aktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen

Aktuelle SFI-saker. SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Aktuelle SFI-saker SFI-forum 28. april 2016 v/ Liv Jorunn Jenssen Hva skjer for tiden. Årsrapporter 2015 «Site visit» Oppsummering SFI-I SFI og statsstøtteregelverket Kommunikasjon SFI-IV? Vi leser Årsrapporter

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder

Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI. Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Oppsummering og råd om søknadsprosessen for SFI Siren M. Neset, Forskningsrådet Regionansvarlig i Agder Hva kjennetegner et SFI Forskningsmiljøer i nært samarbeid med forskningsaktive bedrifter og offentlige

Detaljer

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008 Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum - 1. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd Opplegget for midtveisevaluering av SFI høsten

Detaljer

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA)

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA) Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA) Tore Børvik SIMLab / Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU SFI-Forum, Norges forskningsråd, torsdag 18. juni 2015 1 Structural IMpact Laboratory SFI

Detaljer

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )

Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( ) Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.

Detaljer

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum 27. mai 2010

Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum 27. mai 2010 Midtveisevalueringen av SFIene Opplegg og egenrapportering SFI-forum 27. mai 2010 Liv Jorunn Jenssen og Dag Kavlie Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd Opplegget for midtveisevaluering av SFI høsten

Detaljer

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

Årsrapport 2015 IKTPLUSS Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Programrapport 2018 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sammendrag Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal styrke innovasjonsevnen i næringslivet gjennom satsing på langsiktig forskning

Detaljer

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid Nettverkssamling for alumner, Gjøvik 27.04.16 Johan Einar Hustad, prorektor nyskaping NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk,

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i 2013 Status på Stratos, 10. oktober 2013 Forskningssentre for miljøvennlig energi BIGCCS, International CCS Research Centre NOWITECH, Research

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

FME-kontaktmøte Midtveisevalueringen Rapportering og indikatorer. Tone Ibenholt Oslo 16. oktober 2012

FME-kontaktmøte Midtveisevalueringen Rapportering og indikatorer. Tone Ibenholt Oslo 16. oktober 2012 FME-kontaktmøte Midtveisevalueringen Rapportering og indikatorer Tone Ibenholt Oslo 16. oktober 2012 Midtveisevalueringen FME Prosess - overordnet Workshop med FME-ene om indikatorer og innretting av selvevaluerings

Detaljer

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )

Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( ) Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen

Detaljer

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( ) Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.

Detaljer

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør

Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten april Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Havet og kystens avslutningskonferanse Hurtigruten 7.-9. april 2015 Christina I.M. Abildgaard Dr.scient, avdelingsdirektør Roma-deklarasjonen Melding fra Europas marine forskere Delivering impact, global

Detaljer

Programrapport 2018 FORSKSKOLE

Programrapport 2018 FORSKSKOLE Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til

Detaljer

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( ) Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi FME-informasjon fra Forskningsrådet Kontaktmøte september 2017

Forskningssentre for miljøvennlig energi FME-informasjon fra Forskningsrådet Kontaktmøte september 2017 Forskningssentre for miljøvennlig energi FME-informasjon fra Forskningsrådet Kontaktmøte 2017 28. september 2017 Informasjonspunkter - FME Egenevaluering etter to år FME Samfunn ny utlysning Bruk av «overskuddsfinansiering»

Detaljer

Orientering om ny utlysningsrunde for SFI (SFI-III) Informasjonsmøte ved UiO, 18. juni 2013 Spesialrådgiver Liv Jorunn Jenssen, Norges forskningsråd

Orientering om ny utlysningsrunde for SFI (SFI-III) Informasjonsmøte ved UiO, 18. juni 2013 Spesialrådgiver Liv Jorunn Jenssen, Norges forskningsråd Orientering om ny utlysningsrunde for SFI (SFI-III) Informasjonsmøte ved UiO, 18. juni 2013 Spesialrådgiver Liv Jorunn Jenssen, Norges forskningsråd Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Del 1.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Krav og retningslinjer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Krav og retningslinjer Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Krav og retningslinjer Norges forskningsråd Juni 2013 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for

Detaljer

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)

Detaljer

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD

Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Erfaringer fra innovasjonssentre

Erfaringer fra innovasjonssentre Erfaringer fra innovasjonssentre Seminar om forskningsdrevet innovasjon, Bergen 8. desember 2009 Dag Kavlie, Norges forskningsråd Hva kjennetegner et kompetansesenter? Forskningsmiljøer i nært samarbeid

Detaljer

Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-IV). Juni Endelig søknadsrunde.

Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-IV). Juni Endelig søknadsrunde. Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI-IV). Juni 2019. Endelig søknadsrunde. Dette dokumentet skal sammen med selve utlysningen og dokumentet "Sentre for forskningsdrevet

Detaljer

NTNU. Kunnskap for en bedre verden

NTNU. Kunnskap for en bedre verden NTNU NTNUs visjon: Legge premisser for kunnskapsutviklingen Skape verdier: økonomisk, kulturelt og sosialt Utnytte teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, faglig bredde og tverrfaglig kompetanse til å

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( )

Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum ( ) Årsrapport 2013 PETROSENTER Forskningssentre for petroleum (2013-2021) Året 2013 Betydning av forskningssentre Initiering av PETROSENTER i 2013 innebærer en nasjonal satsing på økt oljeutvinning og petroleumsforskning

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2017 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016

Panorama - virkemidler. Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 Panorama - virkemidler Forskningsrådet og SIU Stavanger 10. mars 2016 To virkemidler møter ulike behov INTPART bidra til å bygge verdensledende fagmiljøer UTFORSK kvalitet i utdanningen gjennom engasjement

Detaljer

FME Samfunn - beskrivelse av ordningen

FME Samfunn - beskrivelse av ordningen Forskningssentre for miljøvennlig energi samfunnsvitenskap (FME Samfunn) FME Samfunn - beskrivelse av ordningen Dagens FME-ordning skal bidra til kompetanseutvikling og innovasjon gjennom satsing på langsiktig

Detaljer

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )

Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK ( ) Årsrapport 2014 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2014 TRANSIKK bevilget til sammen 16 mill. kroner til fire nye prosjekter i 2014. Programmet har nå gjennomført sin siste ordinære utlysning.

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Norges forskningsråd 7. juni 2005 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Beskrivelse av SFI-ordningen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) SFI-ordningen skal styrke innovasjon gjennom satsing

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018

Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2018 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

Forskningsrådets oppfølging av SFF, suksesskriterier for SFF forrige midtveisevaluering. Liv Furuberg

Forskningsrådets oppfølging av SFF, suksesskriterier for SFF forrige midtveisevaluering. Liv Furuberg Forskningsrådets oppfølging av SFF, suksesskriterier for SFF forrige midtveisevaluering Liv Furuberg Mål for SFF Hva gjør SFFene? Hva gjør Forskningsrådet? - Vi må ha høyere ambisjoner om å bidra til fremragende

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Informasjons- og dialogmøte for SFI-III. 13. januar 2015 Liv Jorunn Jenssen

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Informasjons- og dialogmøte for SFI-III. 13. januar 2015 Liv Jorunn Jenssen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Informasjons- og dialogmøte for SFI-III 13. januar 2015 Liv Jorunn Jenssen Hovedpunkter Arbeid fram mot etablering og oppstart av de nye sentrene Rutiner og

Detaljer

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR

Erfaringer fra en vertsinstitusjon. FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR Erfaringer fra en vertsinstitusjon FME Avlsutningkonferanse, 22. mai, 2017 Kristin Guldbrandsen Frøysa/Arvid Nøttvedt, CMR FME ordningen Forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er en konsentrert

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )

Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( ) Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I

Detaljer

INNOVASJON OG NYSKAPING

INNOVASJON OG NYSKAPING INNOVASJON OG NYSKAPING HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON OG NYSKAPING 2018 2022 // DET MATEMATISK-NATURVITENSKAPELIGE

Detaljer

Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( )

Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL ( ) Årsrapport 2015 Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester / HELSEVEL (2015-2024) Med etableringen av et Stort program for forskning og innovasjon som skal bidra med kunnskap, for kvalitetsutvikling

Detaljer

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( )

Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA ( ) Årsrapport 2014 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2014 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER

SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER 08.06.2005 SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen sentre for forskningsdrevet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Informasjons- og dialogmøte for nye SFI - 1. februar 2011 Liv Jorunn Jenssen

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Informasjons- og dialogmøte for nye SFI - 1. februar 2011 Liv Jorunn Jenssen Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Informasjons- og dialogmøte for nye SFI - 1. februar 2011 Liv Jorunn Jenssen Hovedpunkter Arbeid fram mot etablering og oppstart av de nye sentrene Rutiner

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( ) Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Krav og retningslinjer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Krav og retningslinjer Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 1 Formålet med dokumentet Krav og retningslinjer 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen Sentre for forskningsdrevet

Detaljer

SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER

SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER Endelig utkast datert 22.04.05 SENTRE FOR FORSKNINGSDREVET INNOVASJON KRAV OG RETNINGSLINJER 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for

Detaljer

31.05.05. 1 Formålet med dokumentet

31.05.05. 1 Formålet med dokumentet 31.05.05 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen sentre for fremragende forskning, i det etterfølgende også omtalt som SFF, SFFordningen,

Detaljer

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer 1 Formålet med dokumentet 1.1. Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen Forskningssentre

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Introduksjon. Mai 2013

Introduksjon. Mai 2013 1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,

Detaljer

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å

Detaljer

Programrapport 2018 PROFESJON

Programrapport 2018 PROFESJON Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner

Detaljer

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT)

Programrapport Transport 2025 (TRANSPORT) Programrapport 2016 Transport 2025 (TRANSPORT) Programmets overordnede mål og formål Transport 2025 skal bidra med kunnskap og løsninger for utviklingen av et helhetlig og fremtidsrettet transportsystem

Detaljer

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2012 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008-2012) Året 2012 Programmet skal fra 2013 videreføres i en ny femårsperiode, og 2012 har vært preget av forberedelser til dette. En programplankomité

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Handlingsplan for

Handlingsplan for Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid

Detaljer

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)

Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø,

Forskningsrådet og Forskningsløft. Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, Forskningsrådet og Forskningsløft Elise Husum, avd. dir. Regional avdeling Tromsø, 06.10.15 Forskningsløft - prosjektene i siste periode 2014-17 Utfordret prosjektene på: Virkninger etter programslutt

Detaljer

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019 Toril Nagelhus Hernes, prorektor nyskaping Siv ing fysikk, Professor medisinsk teknologi CHALLENGE INNOVATION..from

Detaljer

Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff

Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff Programrapport 2018 Maritim virksomhet og offshore operasjoner/maroff Sammendrag Programplanen til MAROFF ble revidert i 2017 basert på ny Maritim21-strategi fra 2016, som er en helhetlig strategi for

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi. Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi. Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Ny utlysning Ny FME utlysning foreløpig tidsplan Høsten 2014: Årsskiftet 2014/15: Første halvår 2015: Annet halvår 2015: Første halvår 2016: Mai 2016: Utlysningstekst

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Krav og retningslinjer 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen Forskningssentre

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

SENTRE FOR FREMRAGENDE FORSKNING KRAV OG RETNINGSLINJER 1

SENTRE FOR FREMRAGENDE FORSKNING KRAV OG RETNINGSLINJER 1 Norges forskningsråd 28. februar 2011 SENTRE FOR FREMRAGENDE FORSKNING KRAV OG RETNINGSLINJER 1 1 Formålet med dokumentet 1.1 Dette dokumentet angir de krav og retningslinjer som ligger til grunn for ordningen

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

SFF-forum 5. september 2005

SFF-forum 5. september 2005 SFF-forum 5. september 2005 Divisjon for vitenskap - Ansvarsområde Viktigste brukergruppe: FoU-sektoren Hovedansvar: Grunnforskning og FoU-infrastruktur, herunder samfunnsvitenskapelige institutter, Sentra

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 STRATEGI 2016 2022 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET 3 STRATEGI 2016 2022 VISJON: KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET Vi

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET HANDLINGSPLAN // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET // UNIVERSITETET I BERGEN 2 3 SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET Universitetet

Detaljer

Strategiplan for CREE i perioden

Strategiplan for CREE i perioden S.K. 17.02.12 Strategiplan for CREE i perioden 2011-2014 Denne strategiplanen er ment som et langsiktig styringsdokument for CREE i de tre første årene av senterets virksom het, dvs. fram til sommeren

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning, forskning og innovasjon Programbeskrivelse - gjeldende for søknadsåret 2019 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formålet med

Detaljer

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR FORSKNINGS INFRASTRUKTUR HANDLINGSPLAN 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN HANDLINGSPLAN FOR FORSKNINGSINFRASTRUKTUR 2018 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN 2 FORSKNINGS- INFRASTRUKTUR Universitetet i Bergens

Detaljer

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Norges forskningsråd Juni 2013 Informasjon til søkerne ved utlysning av Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) 1 Innledning SFI-ordningen ble første gang utlyst i juni 2005, 14 SFI ble valgt ut i

Detaljer

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn Dette er SINTEF Mai 2014 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekraftig utvikling Utvikle og drifte forskningslaboratorier Sette premisser

Detaljer

Den dårlige oppslutningen fra bedriftene til å bli vertsinstitusjon kan også skyldes uklare retningslinjer underveis.

Den dårlige oppslutningen fra bedriftene til å bli vertsinstitusjon kan også skyldes uklare retningslinjer underveis. Mandag Morgen februar 2006 Forskningsinstitusjonene erobrer SFI Bedriftene er lite lystne på å være vertskap for de nye sentrene for forskningsdrevet innovasjon/ Forskningsmiljøene står bak nesten alle

Detaljer