5. 26 Endre slutten av setninge n
|
|
- Holger Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr Linje Type Endringsforslaget Forslagsstiller Innstilling Vedtak: nr Tillegg Et samfunnssystem der menneskelige behov og Vedtas individenes utfoldelse styrer samfunnsutviklingen, ikke kortsiktig profittjakt stryk Stryke linje Tillegg De velferdsordninger som er blitt kjempet Vedtas igjennom siden krigen har de siste 20 åra blitt angrepet i stadig sterkere grad i en situasjon hvor arbeiderbevegelsen har vært på defensiven. For SV er forsvaret av velferdsstaten en helt avgjørende del av kampen for et annet samfunn endre Opprinnelig tekst: Akershus SV går i mot privatisering og konkurranseutsetting av samfunnsviktige, offentlige tjenester og infrastruktur fordi privatisering og konkurranseutsetting begrenser offentlige myndigheters muligheter til utvikling av offentlig sektor og forringer kvaliteten på tjenestene og helhetlig styring. Vedtas Endre slutten av setninge n Akershus SV går derfor i mot privatisering og konkurranseutsetting av samfunnsviktige, offentlige tjenester og infrastruktur fordi privatisering og konkurranseutsetting gir dyrere og dårligere tjenester og svekker folkemakta og styrker kapitalmakta. Akershus SV går i mot privatisering og konkurranseutsetting av samfunnsviktige, offentlige tjenester og infrastruktur fordi privatisering og konkurranseutsetting begrenser offentlige myndigheters mulighet til utvikling av offentlig sektor og forringer Gudveig Havstad, Nesodden SV
2 ansettelsesvilkår for dem som yter tjenestene, og kan forringe tjenestenes kvalitet endre Linje Opprinnelig tekst: Dårlig offentlig økonomi øker presset på privatisering og konkurranseutsetting, noe som igjen begrenser de lokale myndighetenes muligheter til å sette i verk nødvendig opprustning av offentlige sektor. SV vil vitalisere det lokale folkestyret og bringe beslutningene tilbake til folkevalgte organ. Et levende folkestyre forutsetter og fremmer engasjement og deltakelse. I spenningsfeltet mellom demokratisk valgte representanter og folkelige organisasjoner, skal demokratiet styrkes og utvikles. Fylkestinget må være det politiske organet som forsvarer og utvikler det regionale folkestyret. Forslaget deles i tre av redaksjonsko miteen: Forslag 6A: Regeringens sparepolitikk overfor kommunene fører til økt press for privatisering og konkurranseutsetting i jakten på kortsiktige gevinster. Her må den rødgrønne regjeringen ta skeia i den andre handa. Skatteløftet må brytes, beskatningen må gjøres mer progressiv. Deltakelse i nederlagsdømte militære operasjoner som i Afghanistan må umiddelbart avsluttes. På lengre sikt må millarder av kroner som brukes på reklame vi ikke vil ha, som skaper et konsumpress vi ikke vil ha kanaliseres mot viktige uløste samfunnsoppgaver innafor miljø, skole, helse og omsorg. Forslag 6B: Både i privat og offentlig virksomhet er Dissens 1: Et mindretall i mot en stemme
3 mangelen på arbeidsplass demokrati et hinder for effektivitet og en kilde til byråkratisering. SV vil styrke de ansattes innflytelse på sin arbeidsplass. SV vil at ressurssløsende konkurranse erstattes av samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og det offentlig. komiteen ønsker å ikke vedta forslag 6B Forslag 6C: SV vil vitalisere det lokale folkestyret og bringe beslutningene tilbake til folkevalgte organ. Skal folk engasjere seg i det representative demokratiet så må folkevalgte organ kunne styre samfunnsutviklingen. Fylkestinget må være det politiske organet som forsvarer og utvikler det regionale folkestyret. Vedtas endre Linje Opprinnelig tekst: Menneskene er vår viktigste ressurs. Derfor må vi investere i utdanning. SV vil styrke skolen og gi alle rett til etter- og videreutdanning eller voksenopplæring. SV vil ha et videregående opplæringstilbud som bygger på medbestemmelse, opplevelse av mestring, engasjement, likeverd og lik rett til utdanning. Kunnskap er makt. Historisk sett har overklasen utdannet seg ikke primært for dette eller hint yrke, men for å styre samfunnet. Dette gjelder i enda større grad for det moderne samfunnet med raske teknologiske endringer. Skolens primære oppgave er å gi ungdommen kunnskap slik at den kan styre samfunnet i framtida, med et bedre kunnskapsgrunnlag og større evne til sjølstendig, kritisk stillingtagen enn tidligere generasjoner.
4 En annen viktig oppgave er å bidra til å utjamne de kunnskapsmessige og kulturelle forskjellene i samfunnet. Derfor er en offentlig enhetsskole av helt sentral betydning. Læreformer, pensum og struktur må utformes slik at de favoriserer de som ikke kommer fra boklige hjem, slik at sjansen øker for at ungdommen i økende grad selv skaper sitt boklige hjem. SVs utgangspunkt er at alle har forutsetninger for å klare å tilegne seg teoretiske kunnskaper på et høyt nivå. Det er samfunnets signaler til ungdommen og skolens læreformer og arbeidsnormer som er problemet. Teorien kan bli for teoretisk selv for de teoristerke. Et første viktig skritt er en kritisk gjennomgang hvordan dagens skole fungerer. Som et første skritt må en renske ut øvelser som har mistet sin opprinnelige mening, som for eksempel skriftlig sidemål. En må også kritisk vurdere læreformer som gruppe- og prosjektarbeid. En må legge opp til eksamensformer som fremmer en sjølstendig, hjelpemiddelfri beherskelse av det en skal lære. SV med dette utgangspunktet styrke skolen og gi alle rett til etter- og videreutdanning eller voksenopplæring. SV vil ha et videregående opplæringstilbud som bygger på medbestemmelse, opplevelse av mestring, engasjement, likeverd og lik rett til utdanning ny Den viktigste enkeltreformen i skolen er å få ned elevtallet. Bare det kan gi rom for mer tilrettelagt undervisning med utgangspunkt i den enkeltes og klassens forutsetninger. Vedtas stryk Stryke linje 43-45
5 Tillegg SV vil fjerne formell vurdering med karakterer i grunnskolen og gjennomføre en individuell vurdering av den positive fremgangen hver enkelt elev har tillegg Tillegg linje 49, etter første setning: Det primære er at man går på skoler i nærheten hvis ikke valg av fag krever at man Tillegg, etter første setning velger en annen skole. For å minske dette, vil SV gi tilbud om praktiske og estetiske valgfag på ungdomstrinnet endre Opprinnelig tekst: Elever som sliter med teorifagene, må tilbys alternative veier til fagbrev. Akershus SV vil legge vekt på universell utforming også i eksisterende bygg, ikke bare i nybygg. Trygve Wasa Avvises Trygve Wasa Avvises Elever som sliter med teorifagene, må få ekstra ressursinnsats for å få fagbrev. Det å senke kravene er ikke aktuelt. Det er ikke elevene det er noe feil med det er skolen og klassesamfunnet endre Opprinnelig tekst: Elever som sliter med teorifagene, må tilbys alternative veier til fagbrev. Akershus SV vil legge vekt på universell utforming også i eksisterende bygg, ikke bare i nybygg. Programkomit een Avvises til fordel for Red1 avvist Elever som sliter med teorifagene, må tilbys alternative veier til fagbrev. Det å senke kravene er ikke aktuelt. Det er ikke elevene det
6 er noe feil med det er skolen og klassesamfunnet. Akershus SV vil legge vekt på universell utforming også i eksisterende bygg, ikke bare i nybygg. Re d endre Elever som sliter med teorifagene, må tilbys alternative veier til fagbrev. Det å senke kravene er ikke aktuelt. Det er ikke elevene det er noe feil med. Akershus SV vil legge vekt på universell utforming også i eksisterende bygg, ikke bare i nybygg. Redaksjonsko miteen Vedtas Avvist, ikke vedtatt Stryk Stryke linje tillegg Linje 98. Ønske om tillegg på: Her må det skrives en setning eller to om hva Peder Morset modellen er Tillegg SV vil gjøre alle lønnsforhandlinger for ledere og lærere i grunnskolen til sentrale forhandlinger Nytt punkt Nytt punkt Nytt punkt linje 113: At en foretar en kritisk gjennomgang av læringsformer som har favoriserer elever fra ressursterke boklige hjem, som for utstrakt bruk av gruppe- og prosjektarbeid Nytt punkt linjen 114: At en foretar en kritisk gjennomgang av pensum mhp. å fjerne eller oppdatere og kunnskapsmål som ikke lenger er relevante. Det er grunn til å vurdere om skriftlig sidemål, sløyd, husstell fungerer etter intensjonene. Vedtas Bortfaller jf forslag 43 Trygve Wasa Avvises
7 endre Opprinnelig tekst: SVs mål med miljøpolitikken er å skape et samfunn hvor utviklingen ikke går på bekostning av framtidige generasjoner og balansen i jordens økosystem. Programkomit een deler forslaget i to: endre Forslag 20 A: Kapitalismens profittjakt fører til rovdrift både på mennesker og natur. SVs mål er et samfunn hvor utviklingen ikke går på bekostning av framtidige generasjoner og balansen i jordens økosystem. Forslag 20B: SVs mål er et samfunn hvor fossil energi ikke forbrukes i et tempo som truer klimaet og framtidige generasjoners rett til energi i former som er svært vanskelig å erstatte for en god del formål. Når det fossile brenslet er brukt opp, noe som vil skje før eller siden, må samfunnet basere seg på solenergi i ulike former. Ved å redusere bruken av fossil energi kraftig nå forhindrer vi katastrofale klimaendringer og vi gjør overgangen til fornybar samfunnet mer gradvis. Opprinnelig tekst: SV vil ha et samfunn som ikke er avhengig av å forbruke ikke-fornybare ressurser, og som ikke belaster luft, vann, jord og biologi ut over tålegrensene Vedtas Vedtas SV vil derfor ha et samfunn som er basert på bruk av fornybare ressurser, og som ikke belaster luft, vann, jord og biologi ut over tålegrensene.
8 Endre Opprinnelig tekst: Dette innebærer at elektrisitet i mindre grad skal brukes til oppvarming. Elektrisitet må erstattes av andre fornybare energikilder, noe som vil innebære en sterk satsing på bioenergi og ulike typer varmegjenvinning endre Dette innebærer en fornuftig bruk av høyverdig elektrisitet til oppvarming. Elektrisitet kan i en del tilfeller erstattes av andre fornybare energikilder, noe som vil innebære en sterk satsing på bioenergi og ulike typer varmegjenvinning. Opprinnelig tekst: Arealpolitikken i Akershus må ta vare på dyrka og dyrkbar jord, samtidig som den må legge til rette for fortetting rundt trafikknutepunktene. Næringsliv og boligområder skal utvikles, samtidig som man tar hensyn til landbruksarealer, verdifulle kulturminner og natur- og friluftsområder. Det må være en avveining mellom det å ta vare på matjorda og det å få til en bærekraftig utvikling gjennom å legge til rette for fortetting rundt knutepunktene og på den måten redusere transportbehovet gjennom at færre blir avhengige av privatbil. Arealpolitikken i Akershus være restriktiv. Det er på høy tid å slå klart fast at innbyggertallet i Akershus og Oslo regionen ikke må økes. Store nye boligfelt må overhodet ikke igangsettes. En
9 må sørge for en planmessig forgrønning av regionen. Det bør vedtas en indre markagrense, dvs. en fredning av dagens grøntareal. En må planmessig stimulerer for at arbeidsplasser kan flyttes til andre deler av landet. Strømmen må snus gjennom en kombinasjon av streng arealpolitikk og utbygging av kollektiv høyhastighetskommunikasjon til andre deler av landet. Bare ved å stanse befolkningsveksten kan en ta vare på dyrka og dyrkbar jord. Et fornuftig krav til økt areal per innbygger for enkelte grupper (ungdom, enslige) må tas ved fortetting rundt kollektivknutepunktene. Næringsliv og boligområder skal utvikles ikke for å øke innbyggertallet i regionen som helhet, men for åpne grønne korridorer fra befolkningssentra og ut i naturen, for å tilby flere muligheten for å bo bynært og landlig. Bare på denne måten kan en bevar landbruksarealer, verdifulle kulturminner og natur- og friluftsområder. Hvis veksten fortsetter vil offentlig og sosial infrastruktur uunngåelig måtte bygges på bekostning av de grønne lungene. En fortsatt vekst vil gjøre det umulig å gjøre regionen grønnere Nytt punkt Linje 167: Nytt kulepunkt: Bremse befolkningsvekst gjennom Innstilles avvist til fordel
10 RED2 Endri ngsfo rslag 24 Endring sforslag til endring sforslag Nytt punkt restriktiv arealpolitikk Føre en restriktiv arealpolitikk for å sikre gode offentlige tjenester til alle innbyggere. Linje 167: Nytt kulepunkt: Utarbeide en plan for en indre markagrense endre Opprinnelig tekst: utvikle de sentrale trafikknutepunktene utvikle de sentrale trafikknutepunktene for å gi anledning til økt boligareal for enkelte grupper. Redaksjonsko miteen for Red2 Vedtas Vedtas endre Linje Opprinnelig tekst: Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen, ikke bare fordi den representerer et stort miljøproblem, men også for menneskene. I vinterhalvåret blir luften så dårlig i sentrumsområdene i Akershus og Oslo at unge og syke mennesker kan være i livsfare. Hovedsakelig må vi legge om samferdselsmønsteret fra bil til buss, tog og bane. Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen. Den er både et globalt og et lokalt miljøproblem. Biltrafikken medfører med dagens fossile biler et betydelig C02-utslipp,
11 støyproblemer og dårlig luftkvalitet. Erfaringene fra London og Stockholm viser helt klart at det er først når det legges opp kraftig skattlegging av bilbruken at det blir fart i satsingen på kollektiv trafikken. Derfor må en innføre veiprisingsystemer som gjør det klart dyrere å bruke fossil-biler enn offentlig transport. Tommelfingerregelen må være at veiprisingsnivået bør tilsvare to til tre ganger en tilsvarende reise med kollektivtransport. Både fra et miljø, transport- og helsemessig synspunkt vil sykkelen ha en sentral plass i storbyregionens transport system. SV vil derfor at forslaget om at det på sikt bygges et system av velostradaer inn mot Oslo blir utredet og lagt fram for politisk vurdering i perioden. Bare et velostrada system kan få fortgang i utbygging av et fungerende sykkelveinett i Akershus og Oslo. I og med at velostradaen bygges over eksisterende vei og banetraseer unngår en de praktisk talt uløselige arealkonfliktene en kraftig utbygging av gangog sykkelveinettet ville medføre. Forholdene for helårssykling blir også radikalt forbedret endre Linje Opprinnelig tekst: Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen, ikke bare fordi den representerer et stort miljøproblem, men også for menneskene. I vinterhalvåret blir luften så dårlig i Programkomit een Avvist til fordel for Red3
12 sentrumsområdene i Akershus og Oslo at unge og syke mennesker kan være i livsfare. Hovedsakelig må vi legge om samferdselsmønsteret fra bil til buss, tog og bane. Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen. Den er både et globalt og et lokalt miljøproblem. Biltrafikken medfører med dagens fossile biler et betydelig C02-utslipp, støyproblemer og dårlig luftkvalitet. I vinterhalvåret blir luften så dårlig i sentrumsområdene i Akershus og Oslo at unge og syke mennesker kan være i livsfare. Hovedsakelig må vi legge om samferdselsmønsteret fra bil til buss, tog og bane. Red endre Biltrafikken er et problem for Oslo-regionen. Den er både et globalt og et lokalt miljøproblem. Biltrafikken medfører et betydelig C02-utslipp, støyproblemer og dårlig luftkvalitet. I vinterhalvåret blir luften så dårlig i sentrumsområdene i Akershus og Oslo at unge og syke mennesker kan være i livsfare. Hovedsakelig må vi legge om samferdselsmønsteret fra bil til buss, tog og bane. Redaksjonsko miteen Vedtas Tillegg Hovedsaklig må vi legge om Gudveig Vedtas
13 samferdselsmønsteret fra bil til buss, båt, tog og bane. Havstad, Nesodden SV stryk Stryke linje endre Det er viktig at ulike transportmidler Gudveig korresponderer bedre, slik at mindre tid går Havstad, tapt for alle som må bytte mange ganger i Nesodden SV løpet av sine arbeidsreiser tillegg Tilleggssetning, linje 233: I tillegg bør en utnytte de tekniske mulighetene som i dag finnes for å gjøre bompengesatsene avhengig av billeiers inntekt og formue Nytt punkt Kreve utredning av velostradaer inn mot Oslo sentrum for radikalt å bedre forholdene for de som velger sykkel, rulleski, rulleskøyter og lignende som framkomstmiddel endre Opprinnelig tekst: opprettholde bomringen som et trafikkregulerende tiltak Innføre veiprising for å redusere bilbruken og få fortgang i utbyggingen av kollektivtrafikken og velostradaer endre Opprinnelig tekst: etablere flere nattbusslinjer mellom Oslo og Akershus Vedtas Vedtas At det blir nattavganger på T-banen fram til kl og at det etableres flere nattbusslinjer mellom Oslo og Akershus natt til lørdag og natt til søndag.
14 endre Opprinnelig tekst: I løpet av de neste 20 årene vil Akershus få nye innbyggere, noe som vil øke presset på tettstedsutvikling en rekke steder i fylket. Tettstedsutvikling innebærer også et større behov for kultur, enten i form av møteplasser, kompetanse- og opplevelsessentre eller opplæringsvirksomheter. Det er derfor viktig å støtte eksisterende kulturvirksomhet i fylket, som biblioteker, museer, og formidlere av kulturkunnskap slik at de kan utvikle seg i takt med befolkningsveksten og etterspørselen. I et velferdssamfunn hvor de fleste basale behov er tilfredsstilt for det store flertall, øker behovet for kultur i vid forstand. Det være seg i form av møteplasser, kompetanse- og opplevelsessentre eller opplæringsvirksomheter og naturopplevelser. Det er derfor viktig å støtte eksisterende kulturvirksomhet i fylket, som biblioteker, museer, og formidlere av kulturkunnskap slik at de kan utvikle seg i takt med befolkningsveksten og etterspørselen Stryk Linje 307 stryk eller midlertidige arbeidskontrakter Begrunnelse: Midlertidige arbeidskontrakter brukes altfor ofte, det er rett, men kan nok ikke avskaffes. F.eks. er vikariater midlertidige arbeidskontrakter. Å drive videregående skole uten midlertidige tilsettinger vil f.eks. være Tom Chr. Axelsen
15 umulig i alle fall inntil det er nok lærere med godkjent pedagogisk utdanning. Og hvis vi som parti skal leve som vi lærer må det bli slutt på å engasjere f.eks. valgkampsekretærer. En intensjon om å redusere midlertidige arbeidskontrakter støttes selvsagt, men umulig å avskaffe! endre Linje 328 endre til redusere bruken av midlertidige arbeidskontrakter i fylkeskommunen Begrunnelse: Se strykningsforslag linje Nytt kapitel Nytt kapitel 7: Strukturelle endringer i regionen Forslag 39A Tom Chr Axelsen Avvises Mye har skjedd siden Akershus hovelen ble opprettet på 1500-tallet og omfattet foruten dagens Akershus også det nåværende Hedmark, Oppland, Buskerud og Oslo, foruten Askim, Eidsberg og Trøgstad i Østfold. I 1662 ble Akershus stiftamt opprettet, og 1685 ble Buskerud skilt ut som eget amt. I 1768 ble også Hedmark og Oppland skilt ut til Oplandenes amt, og i 1842 ble Christiania (Oslo) utskilt fra Akershus. Dette har ført til en situasjon hvor Akershus er delt i to deler en øst- og en vestregion. Akershus er det eneste fylke i landet som har sin administrasjon (midt) i et annet fylke. Integrasjonen med Oslo er sterk på alle områder, men denne gjensidige avhengigheten er ikke gjenspeilet på det politiske og
16 administrative nivå. Forslag 39B: Avvises Dagens løsning er ikke rasjonell med hensyn på å løse regionens utfordringer. Det har tatt altfor lang tid å integrere Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk og den fragmenterte beslutningsstrukturen er ikke effektiv. Det oppstår en lang rekke paradokser ved skolevalg, sykehusvalg osv. Hvis det er gevinster å hente ved kommunesammenslåinger, så kan dette i minst like stor grad gjelde for en så integrert region. Det er nå klart at fylkeskommunen består. I denne situasjonen mener Akershus SV at en bør utrede den politiske og administrative strukturen i Oslo-Akershus med henblikk på en struktur på fylkes og kommunenivå system som gjenspeiler den sterke integrasjonen i regionen og som samtidig styrker lokaldemokratiet både i Akershus og Oslo. 40 Linje Linje Stryking Linje strykes Harald Sævareid Endring sforslag Akershus SV ønsker å endre rammetildelingen til de videregående skolene slik at pengene ikke følger en elev fra skole til skole gjennom hele året. Elevtallet per 1.10 bør avgjøre tilskuddet Lene Haanshus Avvises til fordel for Red5 Innstilt avvist til fordel for Red5 Oppretthold, vedtatt avvist mot 8 stemmer opprettholdt
17 for hele skoleåret. RED5 Linje Endring Akershus SV ønsker å endre Redaksjonsko Vedtas sforslag rammetildelingen til de videregående skolene slik at en lavere andel følger elevene. 50 prosent av ressursene skal følge elevene og 50 prosent gis som rammetilskudd. Videre skal ikke pengene følge en elev fra skole til skole gjennom hele året; elevtallet per 1.10 skal avgjøre tilskuddet for hele skoleåret. miteen 42 Linje Tilleggsf... følges opp med nødvendig utstyr, Inger Johanne Vedtas 66 orslag læremidler som er universelt utformet og læreressurser. Norberg Endrin Opprettholde linje 71-3, med Britt Avvises Forslaget 73 gsforsl følgende tillegg:, eller kompetanse Fossumstue vedtas (red kom innstilling ag på lavere nivå. Opplæringen må n avvises) tilpasses den enkeltes elevs behov. 44 Linje Tilleggsf... legge vekt på universell utforming av Inger Johanne Avvises 72 orslag læremidler, eksisterende bygg, Norberg 45 Linje Endring Siste setning i avsnittet erstattes av: Inger Johanne Vedtas sforslag Akershus SV vil arbeide for opprettelsen av en folkehøgskole i Akershus som inkluderer ungdom med funksjonshemming. Folkehøgskole skal bygges på samme prinsipper som Peder morset Folkehøgskole i Sør-Trøndelag hvor omvendt integrering presenterer samfunnet for elevene fra et nytt synspunkt: Å være annerledes enn normalt, og menneskelighet teller mest. Norberg 46 Linje Endring Styrke (...) og sikre yrkesveiledning eller Hurdal SV Innstilles
18 Red9 108 sforslag til endring sforslag 14 Linje 108 Endring sforslag til endring sforslag Tillegg sforsla g Endrin gsforsl ag 49 Linje Linje 126 Endring sforslag Tilleggsf orslag veivalgsrådgiver (...) (til både ungdoms- og videregående skole). (dette skal normalt inngå i rådgivningstjenesten, men mange elever mangler et slikt tilbud) Styrke (...) og sikre yrkesveiledning. Rådgivningstjenesten må bestå av kvalifiserte fagpersoner fra arbeidslivet og fagbevegelsen. Styrke rådgivningstjenesten ved skolene, ( ). [... framtid med miljøvennlig energiforbruk.+ Dette innebærer at elektrisitet må brukes mye mer energieffektivt enn i dag, og at solenergi, ressursmessig forsvarlige former for bioenergi, varmegjenvinning og lavtemperatur energi må dekke det vesentlige av varmebehovet. *Dessuten skal...] Begrunnelse: formuleringen som står kan tolkes som at varmepumper ikke bør brukes, og dessuten er det ikke helt bra å rope hurra for enhver form for bioenergi. SV vil ivareta fylkeskommunens ansvar for pådriver- og samordningsfunksjonen for det sektorovergripende folkehelsearbeidet Redaksjonsko miteen Brit Fredriksen Britt Fossumstue n Trond Arild Ydersbond Ørn Terje Foss avvist til fordel for Red9 Vedtas Avvises Avvises Vedtas Innstilt avvist til fordel for Red6
19 RED6 Linje 164 Tilleggsf orslag Tillegg sforsla g Tillegg sforsla regionalt og lokalt med vekt på å understøtte folkehelsearbeidet i kommunene. I tråd med dette må fylkeskommunen bidra til at samhandlingsreformen kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og slik at ikke bare ansvaret for sykehus- og spesialisthelsetjenesten blir endret, men at forebyggende og helsefremmende tiltak, tannhelsetjenestetilbud og aktiv innarbeiding av folkehelsetiltak også blir ivaretatt i kommunale og interkommunale vedtak ved gjennomføring av samhandlingsreformen. SV vil ivareta fylkeskommunens ansvar som pådriver for det sektorovergripende folkehelsearbeidet. SV mener også at fylkeskommunen må støtte kommunenes arbeid på området. I tråd med dette må fylkeskommunen bidra til at samhandlingsreformen kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Reformen må ikke begrenses til bare å endre ansvaret for sykehus- og spesialisthelsetjenesten. Like viktig er det å sørge for at forebyggende og helsefremmende tiltak blir ivaretatt i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen. Bioenergi må ikke produseres på bekostning av matproduksjonen. Nytt kulepunkt: Si nei til anlegning av ny motorcrossbane ved markagrensa Redaksjonsko miteen Brit Fredriksen Oppegård SV Vedtas Anses ivaretatt Avvises Opprettholdt, innstillingen
20 Linje 226 RED7 Linje 226 g i Sørmarka. vedtatt mot 13 stemmer Oppret Endringsforslag 31 opprettholdes. Brit Avvises tholdel Fredriksen se av endrin gsforsl ag Tilleggsf orslag Tilleggsf orslag Tillegg sforsla g 56 Endri ng av endri ngsfo rslag Endri ng av endri ngsfo rslag 8. Linje 42 Endring sforslag Endring sforslag Utbyggingen må skje på en slik måte at syklister og gående får hvert sitt område på gang- og sykkelveien, slik at konflikter ikke oppstår mellom disse to gruppene. Utbyggingen må skje på en slik måte at syklister og gående får hvert sitt område på gang- og sykkelveien. Fornebubanen skal være miljøvennlig og gi redusert reisetid, både fra øst og sør i fylket. Som anders Ekelands forslag nr 39, 3. og 4. avsnitt, uten setningen Hvis det er gevinster å hente ved kommunesammenslåinger (...) en så integrert region. Og ordene...på fylkesog kommunenivå. Den viktigste endringsreformen i skolen er å få færre elever per lærer. Jan Sjølli Redaksjonsko miteen Brit Fredriksen Christian Hinze Holm Anne Braathen Innstilt avvist til fordel for Red7 Vedtas Avvises Avvises Vedtas 58? Nytt Jeg foreslår at SV skal ha en spesiell komite Karim Innstilles
21 punkt 59? Nytt punkt 60 Sak 9.2. Tilleg g linje 159 Tilleggsf orslag for valgkampen. Det skal være en valgkampgruppe samt den spesielle, og begge gruppene jobber med valget. På fylkesplan jobber også en representant for hver kommune før valget. Fylkeskommunens lovpålagte ansvar for å fremme folkehelse innebærer også å fremme regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. SV vil arbeide for et lavterskeltilbud som imøtekommer innbyggernes behov for informasjon, helsehjelp og opplæring. Dette omfatter primærforebygging, kroniske lidelser og arbeid for psykisk helse. Tilbudene må være tverrfaglige og kan knyttes til lokale helse- og rehabiliteringsentra. Fylkeskommunen skal ha en koordinerende funksjon i dette arbeidet. Allahweysi Karim Allahweysi Mari Ann Berg videresendt til FS Innstilles videresendt til FS Avvises til fordel for RED666 RED66 6 Sak 9.2. Tilleg g linje 159 Tilleggsf orslag I følge loven har fylkeskommunen plikt til å fremme regional utvikling, planlegging, forvaltning og tjenesteyting. SV jobber for at lokalbefolkningen skal få nok informasjon, helsehjelp og opplæring. Dette omfatter primærforebygging, kroniske lidelser og arbeid for psykisk Redaksjonsko miteen Vedtas
22 helse. Tilbudene må være tverrfaglige og kan knyttes til lokale helse- og rehabiliteringsentra. Fylkeskommunen skal ha en koordinerende funksjon i dette arbeidet.
SVs valgprogram til fylkestingsvalget i Akershus 2011
SVs valgprogram til fylkestingsvalget i Akershus 2011 Kapittel 1. Innledning SV er et sosialistisk og feministisk parti, og alt partiet gjør er basert i disse grunnholdningene. Vi vil ha et samfunn der
DetaljerTa kampen for et varmt samfunn
Ta kampen for et varmt samfunn 1 Kommunevalgprogram 2015 2019 Klimakrisen er her nå et grønt Vestby Den største utfordringen verden står overfor er klima- og miljøspørsmålet. Vi ser mange steder tydelig
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerSAK 8/15 OPPGAVEFORDELING MELLOM FORVALTNINGSNIVÅENE
SK 8/15 OPPGEFORDELING MELLOM FORLTNINGSNIÅENE NR Forslagsstiller Linje Type endring Endringsforslag Innstilling Merknad 1 Oslo 88-89 Flytte setning til R linje 86 «( ) Dette er senere gjennomført. Senterpartiet
DetaljerViken fylkeskommune fra 2020
Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerKILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)
KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid
DetaljerKommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
DetaljerSak 2 Hovedresolusjoner
Sak 2 Hovedresolusjoner Redaksjonskomiteens innstilling del 1 av 2: - SVs plan for å redusere ulikhet i Norge - SVs plan for klimakutt: En grønn politikk for de mange ikke en grå for de få Dato: 30.3.2019
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg
Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027
Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv
DetaljerValgprogram. for kommunestyreperioden 2016 2019. Sosialistisk Venstreparti i Nedre Eiker
Valgprogram for kommunestyreperioden 2016 2019 Sosialistisk Venstreparti i Nedre Eiker Overordna målsetting Nedre Eiker SV ønsker å føre en sosialistisk kommunepolitikk der rettferdig fordeling og et godt
DetaljerSenterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
DetaljerVestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef
Vestfolds muligheter og utfordringer Linda Lomeland, plansjef Høringsmøte 25. mai 2016 Regional planstrategi for 2016 2020 - høringsforslaget Strategisk retning på samfunnsutviklingen i Vestfold I strategiperioden
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerForslag: siste del av tredje setning «og være hjemmehørende i skolekretsene Høvik eller Gullaug» strykes.
Forslag om endring i 5 i husfondets vedtekter: Paragrafen lyder som følger: Fondets styre skal bestå av 3 tre medlemmer. Ett av medlemmene skal være den til enhver tid valgte leder av Lier Arbeiderparti.
DetaljerVIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
DetaljerNes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.
Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel. Nes Venstre synes at samfunnsdelen er et godt gjennomarbeidet dokument, men generelt er verdiene Nærhet, Engasjement og Synlighet lite synlig
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerKommunevalgprogram Lunner Senterparti
LUNNER - ET GODT OG LEVENDE BYGDESAMFUNN Kommunevalgprogram 2019-2023 Lunner Senterparti Senterpartiet arbeider for livskraftige lokalsamfunn, et godt nærmiljø og samhold mellom innbyggerne. Kommunen skal
DetaljerBERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor
BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Saknr 7-13 Emnekode 5120 Arkivsak 201203247 Til Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Forslag til kommunal planstrategi 2012-2015 Bergen bystyre behandlet saken
DetaljerHefte 3 innkomne forslag
Hefte 3 innkomne forslag 3-1 Forslag til årsmøte saken «VALG» Fra Marthe Hammer og Marianne Sæhle : Styret i Bergen SV bes om at det velges en kvinnepolitisk leder for Bergen SV. Styret i Bergen SV velger
DetaljerPROGRAM 2015 2019. Grønne Lier med innhold!
PROGRAM 2015 2019 Grønne Lier med innhold! Lier vil bli en bedre kommune å bo i med et sterkere Senterparti. Innbyggerne og det lokale næringsliv står i sentrum for partiets aktiviteter. Lier Senterparti
DetaljerValgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015
Valgprogram/ prinsipprogram for Vest- Agder Senterparti 2011-2015 Innledning Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi vil ha nærmiljø som er laget av og for enkeltmennesker og der rettferdighet,
DetaljerValgprogram Aremark Høyre
k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerStatlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging
Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging Seniorrådgiver Terje Kaldager Lillestrøm, 03.12.2013 Hvorfor Samordnet Bolig-, Miljø-, Areal- og TransportPlanlegging Byene vokser Kravene
DetaljerSak 2 Hovedkrav. Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag. Dato: sv.no/landsmote #svlm
Sak 2 Hovedkrav Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag Dato: 19.03.2017 /landsmote #svlm /landsmote #svlm 1 2 RED1: Ny retning, ny regjering 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17
DetaljerKommunereformen. Drammen kommune
Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:
DetaljerKOLUMBUS STRATEGI
STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021
Detaljer2. Planprogrammet med følgende tillegg skal legges til grunn for utarbeidelse av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel:
Planprogram for ny kommuneplan 2015-2030 Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 061114 sak 265-14 og avga følgende innstilling: 1. Bergen bystyre vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
Detaljer5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016
5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende
DetaljerRV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007
RV/Rødt Østfold - Rød Valgallianses program for fylkestingsvalget 2007 Dette er et program for hva RV/Rødt ønsker å gjøre på fylkestinget i perioden 2007 2011. Vi har basert oss på det arbeidet RV/Rødt
DetaljerProgramutkast perioden 2011-2015. Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!
Programutkast perioden 2011-2015 Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe! Tysvær Høyre sitt mål: Vi vil bygge samfunnet nedenfra og opp og være en pådriver for et godt, sterkt og levende lokalsamfunn.
DetaljerFYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI
FYLKESTINGPROGRAMMET 2015-2019 VESTFOLD ARBEIDERPARTI Vestfold Arbeiderparti - Fylkestingsprogram 2015-2019 Vestfold Arbeiderparti vil gå i spissen for å skape et nytt Vestfold med egen, bærekraftig vekst
DetaljerRegionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid
Regionale planer Status og videre prosess Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai 2017 Hva er viktigst for langsiktig og bærekraftig utvikling fram mot 2050? Klima og miljø Teknologi Befolkningsvekst Inkludering
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerKOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD
KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne
DetaljerDette er viktige saker for SP - og deg!
HURDAL SENTERPARTI - VALGPROGRAM 2019-23 JA TIL LOKALT FOLKESTYRE - NEI TIL SENTRALISERING! Dette er viktige saker for SP - og deg! Vi vil jobbe for at Hurdals innbyggere og folkevalgte fortsatt skal kunne
DetaljerMed hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre
Med hjerte for Iveland Program 2015 2019 for Iveland Høyre MULIGHETER FOR ALLE Høyres prinsipper. «Høyre vil føre en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og
DetaljerNEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018. SAMFUNNSDEL Mål
NEDRE EIKER KOMMUNE Kommunestyrets vedtak av 28.03.07 (PS 24/07) Kommuneplan 2007 2018 SAMFUNNSDEL Mål Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anette Bastnes Direkte tlf.: 32 23 26 23 Dato: 26.01.2007 L.nr. 2074/2007
DetaljerDialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd
Dialogmøter regionene samferdsel 2014 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd Nasjonale signaler om samferdselens betydning for regional utvikling Attraktivitet, vekst og infrastruktur Fylkeskommunens mål og
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerGRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE
GRUNNLAGSDOKUMENT FOR 6K KOMMUNE Utkast, versjon 0.1 Grunnlagsdokumentet er utarbeidet av de seks kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg og Trøgstad. Dokumentet danner grunnlag for en ny storkommunene
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerRuters miljøstrategi
Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo
DetaljerKommunereform Rådmannens orientering. Tvedestrand kommune 2014
Kommunereform Rådmannens orientering Tvedestrand kommune 2014 Disposisjon 1. Fremdriftsplan 2. Om demokratiet 3. Kommunens oppgaver 4. Argumenter for og mot reform 5. Vedtak: Østre Agder 1. Fremdriftsplan
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret
DetaljerArbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger
Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep
DetaljerPrinsipprogram Rødt Hammerfest
Prinsipprogram Rødt Hammerfest Perioden 2019-2023 Fordi fellesskap fungerer. Rødt jobber for å utjevne forskjeller i samfunnet, og for å gi alle like muligheter. Vi ser ikke på miljø og folkehelse som
DetaljerFet Venstres program
Fet Venstres program 2011-2015 For en liberal, nyskapende og grønn framtid www.fet.venstre.no 35021_Brosjyremal 2011 A6 8s.indd 1 27.07.11 13.45 Venstres historie Venstre ble stiftet i 1884 og er dermed
DetaljerBuskerudbyen Areal-, transport- og klimasamarbeid i byområdet fra Lier til Kongsberg
Buskerudbyen Areal-, transport- og klimasamarbeid i byområdet fra Lier til Kongsberg - Seminar for folkevalgte 12.10.09 v/ Nils-Fredrik Wisløff, leder av styringsgruppen Buskerudbyen i større sammenheng
DetaljerOppvekstmanifest. Trondheim SV
Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for
DetaljerCC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre
CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og
DetaljerKOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune
DetaljerSamfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv. «Nøkkelen er langsiktig engasjement»
Samfunnsutvikling i et samfunnsperspektiv Ski, 10.02.15 Jørgen Stavrum «Nøkkelen er langsiktig engasjement» Ski Øst AS Ski Øst AS er et eiendomsselskap som står for en samlet, langsiktig utvikling av områdene
DetaljerMennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.
Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat
DetaljerKommuneplan for Moss 2030
Kommuneplan for Moss 2030 Samfunnsdelen Mangfoldige Moss skapende, varmere, grønnere Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan som skal definere utfordringer, mål og strategier for Mossesamfunnet
DetaljerEidsvoll KrF 2015-2019 INFORMASJON. KANDIDATENE VÅRE: John Granly, Einar Ordahl, Ingelin Berby og Tore Ulsund er klare for fire år for bygda.
INFORMASJON Eidsvoll KrF 2015-2019 KANDIDATENE VÅRE: John Granly, Einar Ordahl, Ingelin Berby og Tore Ulsund er klare for fire år for bygda. Eidsvoll krf facebook / www.krf.no / www.krf.no/akershus Pensjonert
DetaljerEØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no
EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs
DetaljerHurdal Arbeiderpartis program
Hurdal Arbeiderpartis program 2015-2019 Flere av de etterfølgende programpunktene er sentrale i forhold til den vedtatte bærekraftsatsingen i Hurdal. Satsingen er basert på bygdas naturlige fortrinn, og
DetaljerKommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015
Kommunevalgprogram for Ås Senterparti 2011-2015 Alle har et medansvar for å skape gode lokalsamfunn gjennom arbeidsliv, kultur, organisasjonsliv og det sosiale fellesskapet. Senterpartiets ideologi bygger
DetaljerLørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019
Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerBakgrunnen. «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak. blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V
Bakgrunnen «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere
DetaljerSamhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?
Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerReisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009
Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen
DetaljerRedaksjonskomitéen for arbeidsprogram og uttalelser sin innstilling
Redaksjonskomitéen for arbeidsprogram og uttalelser sin innstilling Sak 5 Uttalelser Endringsforslag til alle innstillinger Ingen uttalelser skal vedtas uten at vedtaket sier hvem uttalelsen er rettet
DetaljerREFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015
I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder
DetaljerHva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning
Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet
DetaljerKOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand
KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand Fylkeskommunens roller og oppgaver Utviklingsaktør Demokratisk
DetaljerKristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas
TEKNISK Avdeling Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas 23.05.2018 Klimamål Kristiansand skal redusere klimagassutslippene med 40 % innen 2030 og 80 90 % innen 2050». Omstilling
DetaljerFroland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019
Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som
DetaljerArealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050
Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni
DetaljerNY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER:
NY KOMMUNE I FOLLO? VEDTATT PROGRAM, UTFORDRINGER OG PLANER: Vedtatt program Oppegård Arbeiderparti: " Grunnleggende verdier.. Solidaritet innebærer evne og vilje til å ta ansvar for hverandre og omgivelsene.
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerTotalt 35 delegater fra 16 lokallag. Representantskapet var med det vedtaksdyktig.
Akershus SVs representantskap Mandag 10. mars kl. 1800 Fylkestingssalen, Galleri Oslo Delegater til stede: Rannveig Kvifte Andresen, Brit Østby Fredriksen, Eskild Gausemel Berge, Marianne Moltke-Hansen,
DetaljerFolkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
DetaljerKonsekvensutredninger overordnede planer
Konsekvensutredninger for overordnede planer Plan- og miljøleder, Dag Bastholm 11. Mai 2012 23.05.2012 1 Det store bildet Forvaltningslovens 17 tilstrekkelig opplyst Naturmangfoldsloven kap II Miljøutredningsinstruksen
DetaljerFREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE
FREMTIDSCAMP 2015, TRONDHEIM LEDER FOR INNOVASJON NORGE RAPPORTEN ER UTFORMET AV NOEN AV FREMTIDENS LEDERE Lars Dahlgren 47852930 larsdahlgr1@gmail.com Sylvia Helene Lind 93220805 shl_hjerte@hotmail.com
Detaljeri Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på
i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel
DetaljerFylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker
Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette
DetaljerPrinsipprogram Sak: GF 07/11
Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta
DetaljerStrategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen
Strategiske valg for gods og logistikk i Osloregionen Gardermoen, 21. oktober 2014 Geir Berg Utviklingstrekk som påvirker bransjen Økende knapphet på attraktive arealer for transportintensiv virksomhet
DetaljerAgenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
DetaljerHovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen
Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan
DetaljerHøring på fylkesplanen. Regionrådsmøte IØ 2. mars 2018
Høring på fylkesplanen Regionrådsmøte IØ 2. mars 2018 Saksframlegg og saksgang Fylkesting vedtok høring 15. februar Saksframlegg bygger på dialogmøter Utarbeidet av gruppe av planlegger Kommunene behandler
DetaljerVERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER
PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,
DetaljerØstfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling
Østfolds nye fylkesplan - et verktøy for bærekraftig utvikling Fremtidens byer Kristiansand des. 2010 Forvaltningsreformen og ny Plan- og bygningslov gir fylkeskommunen en tydeligere rolle som planmyndighet
DetaljerVenstre gjør Gjesdal grønnere.
Gjesdal Venstre Venstre gjør Gjesdal grønnere. Om 30 år kan hun være en av verdens fremste klimaforskere......om hun får noen av verdens beste lærere Politikk handler om å prioritere, og Venstre prioriterer
DetaljerNoen hypoteser fra tidligere arbeider
Målkonflikter, uenighet om virkemidler og forskjellige virkelighetsoppfatninger blant aktørene som forklaring på hvorfor det vedtas planer som gir vekst i biltrafikken Aud Tennøy, sivilingeniør fra NTH,
DetaljerUng i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune UTKAST
Ung i Oppland Ungdomsstrategi for Oppland fylkeskommune 2018-2021 UTKAST Innhold 1. Innledning 2. Status ungdomssatsing 3. Visjon og mål 3.1. Visjon 3.2. Formålet med ungdomsstrategien 3.3. Hovedmål 4.
DetaljerFylkestingets behandling:
Fylkestingets behandling: Saksordfører: Ingen Debatten i saken ble foretatt under fellesmøtet med Ungdommens fylkesråd. Representanten Leif W. Eriksen (FrP) framsatte følgende endringsforslag: Fylkestinget
DetaljerFremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN
Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN v/ Kjersti Granum, PBE 21. august 2008 Følgende arealpolitikk anbefales i NTPs byanalyse for Oslo og Akershus: En konsentrert arealutvikling
DetaljerFolketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen
Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall
DetaljerPå lag med. framtida. Karmøy
På lag med framtida. Karmøy Venstre er miljøpartiet. Vi kjemper for flere grønne lunger, renere luft, og ta grep for å senke klimautslippene. Det skal alltid være enklest og billigst å ta miljøvennlige
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
Detaljer