Årsrapport til Statens forurensningstilsyn

Transkript

1 Årsrapport til Statens forurensningstilsyn 2003 Hydro Heimdal

2 Side 2 Innhold 1 FELTETS STATUS GENERELT EIERANDELER PRODUKSJON AV OLJE/GASS KORT OPPSUMMERING UTSLIPPSSTATUS GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE(R) OVERSKRIDELSER AV UTSLIPPSTILLATELSER / AVVIK KJEMIKALIER SOM OMFATTES AV UTSLIPPSTILLATELSEN KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET MILJØPROSJEKTER/FORSKNING OG UTVIKLING AKTIVITETSOVERSIKT FOR FELTET BORING AKTIVITETER BORING MED VANNBASERTE BOREVÆSKER BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER DISPONERING AV BOREKAKS OG BRUKTE BOREVÆSKER UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKL OLJEHOLDIGE KOMPONENTER OG TUNGMETALLER OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG Utslippsstrømmer og vannbehandling Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann UTSLIPP AV OLJE UTSLIPP AV TUNGMETALLER UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSVANNKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER VANNSPORSTOFFER SAMMENHENG MILJØOVERVÅKING OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER EVALUERING AV KJEMIKALIER OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER PRODUKSJONSKJEMIKALIER INJEKSJONSKJEMIKALIER RØRLEDNINGSKJEMIKALIER GASSBEHANDLINGSKJEMIKALIER HJELPEKJEMIKALIER KJEMIKALIER SOM GÅR MED EKSPORTSTRØMMEN KJEMIKALIER FRA ANDRE PRODUKSJONSSTEDER RESERVOARSTYRING BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER Innhold

3 Side KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER UTSLIPP TIL LUFT FORBRENNNINGSPROSESSER UTSLIPP VED LAGRING OG LASTING AV OLJE DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER AKUTT FORURENSNING AKUTT OLJEFORURENSNING AKUTT FORURENSNING AV BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER AKUTT FORURENSNING TIL LUFT AVFALL FARLIG AVFALL AVFALL VEDLEGG UTSLIPP I FORBINDELSE MED BORING MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR HVER VANNTYPE MASSEBALANSE FOR KJEMIKALIER PR FUNKSJONSGRUPPE UTSLIPP TIL LUFT ANALYSER TABELLER FIGURER Årsrapporten er utarbeidet av Novatech a.s. på oppdrag av HMS & Tilsyn/Ytre miljø, Hydro. Innhold

4 Side 4 1 Feltets status 1.1 Generelt 1 Heimdal er et gassfelt. Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen avsatt som dypmarine turbiditter. Heimdal utvinnes ved naturlig trykkavlasting. Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall for rapporteringsåret. Rapporten omfatter: Heimdal Main Platform (HMP1) Heimdal Riser Platform (HRP) Heimdal Main Platform (HMP1) er en integrert bore-, produksjons- og boliginnretning med stålunderstell plassert på 120 meters havdyp. HRP er en stigerørsinnretning med stålunderstell knyttet til HMP1 med en bro. Heimdal HRP kom i 2001 i tilknytning til utbyggingen av Heimdal Gassenter (HGS). HGS innebar dessuten modifikasjoner og oppgraderinger av HMP1-plattformen. HGS-utbyggingen medfører at Heimdals prosesskapasitet nå kan benyttes til prosessering av gass fra Huldra (oppstart høsten 2001) og andre omkringliggende felt. Gassen som mottas fra Huldra er rikgass som ferdigprosesseres på Heimdal. Heimdal mottar videre brønnstrøm fra Vale (startet opp i 2002). Produksjonen fra Vale måles og prosesseres på Heimdal. Tilsvarende håndtering er planlagt for innfasingen av Skirne og Byggve (forventet oppstart i mars 2004). Siden 2001 har Heimdal også mottatt gass fra Oseberg for videre transport gjennom flere tilgjengelige transportsystemer for gassleveranse. Etter at HGS ble realisert er det bygget en ny gassrørledning (Vesterled) inn på eksisterende gassrørledning fra Frigg til St Fergus. Det er også bygget en gassrørledning fra Heimdal HRP til Grane (oppstart høsten 2003) for gassinjeksjon der (Grane gassimport). Opprinnelig gasstransport fra Heimdal-plattfomen gikk i en rørledning til Statpipe, men gassen kan nå altså fordeles både til Vesterled, Statpipe og Grane. Kondensatet fra Heimdal transporteres i rørledning til Brae på britisk sektor og videre til Skottland. PUD for den opprinnelige Heimdalutbyggingen ble godkjent av Stortinget Produksjonen startet PUD for Heimdal Jura ble godkjent PUD for Heimdal Gassenter (HGS) ble godkjent og kom i drift i Kilder: ODs interaktive faktasider, Faktaheftet 2003 fra OED, underlagsinformasjon fra RNB2004 Status

5 Side 5 Feltet er i avslutningsfasen og planlagt produksjonsavslutning er ved utgangen av Produksjonsanleggene vil imidlertid benyttes videre til prosessering av Huldra, Vale, Byggve/Skirne og eventuelt andre felt i området. Det var ingen boreaktivitet på Heimdal i Eierandeler Tabell 1.1 gir en oversikt over eierandeler i feltet. Tabell 1.1 Eierandeler i Heimdal 2 Operatør/partner Eierandel AS Ugland Rederi 0,17 TotalFinaElf Exploration Norge AS 16,76 Norsk Hydro Produksjon AS 19,27 Statoil ASA 20,00 Petoro AS 20,00 Marathon Petroleum Norge AS 23, Produksjon av olje/gass Tabell 1.2 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Heimdalfeltet. Tabell 1.3 gir status for produksjonen på Heimdal. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Hydro i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Tabell 1.2 Status forbruk (EW Tabell nr 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (liter) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember SUM Tabell 1.3 Status produksjon (EW Tabell nr 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensa t (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Kilde: OEDs Faktahefte 2003 Status

6 Side 6 Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensa t (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) November Desember SUM * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som Total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass ***** Netto olje; Tallene i denne kolonnen skal være Netto kondensat (m3) og ikke netto olje. Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra Heimdalfeltet Sm 3 kondensat Mill Sm 3 gass Sm3 kondensat Mill Sm3 gass Prognose mill Sm3 gass Figur 1.1 Historisk produksjon fra feltet samt prognoser for kommende år Tabellene 1.3 og 1.4, samt figur 1.1 viser produksjonsdata for selve Heimdalfeltet. Fordi hovedmengden av gass og kondensat som ble prosessert på Heimdals innretninger i 2003 ble produsert fra andre felt (Huldra og Vale), må utslippene som har funnet sted på Heimdal ses i forhold til produksjonsmengden som leveres ut fra Heimdals innretninger og ikke til feltets egen produksjon. Manglende produksjonsmengde i skyldes nedstengt plattform (pga ombygginger). Figur 1.1 inneholder ikke prognoser for kondensat da kilden (RNB2004) kun inneholder prosesserte/eksportert mengde olje/kondensat. For Heimdal er dette betydelig mer enn egen produksjon og kan ikke brukes i grafen. 1.4 Kort oppsummering utslippsstatus Tabell 1.4 gir en kort utslippsstatus for Tabell 1.4 Sentrale utslippstall Heimdal Utslippstype 2003 Oljeholdig vann til sjø m 3 Olje i vann til sjø 0,06 tonn CO tonn NO X 483 tonn Akutte utslipp av olje inkl oljebasert slam 0,431 m 3 Farlig avfall 129 tonn Status

7 Side Tonn CO Tonn NO X 500 Prognose CO2, tonn Prognose NOX, tonn Figur 1.2 Prognoser for utslipp av CO 2 og NOx (data fra RNB2004) Installasjon av gassdrevet kompressor i 2005 ifm produksjon fra Skirne/Byggve feltet gir økning i utslipp av CO2/NOx m Prognose produsertvann Prognose produsertvann ut Figur 1.3 Prognoser for utslipp av produsert vann (data fra RNB2004) Produsert vann er i det alt vesentlige kondensert vann fra gassproduksjonen (Huldra/Vale og Skirne/Byggve fra 2004). Formasjonsvanngjennombrudd forventes etter noe produksjonstid fra Skirne/Byggve. 1.5 Gjeldende utslippstillatelse(r) Tabell 1.5 gir en oversikt over gjeldende utslippstillatelse for Heimdal. Tabell 1.5 Følgende utslippstillatelse er gjeldende på Heimdal Utslippstillatelse Dato NH Referanse Boring og produksjon på Heimdal feltet (inkludert også Vale) NH Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Tabell 1.6 oppsummerer eventuelle avvik forhold til myndighetenes miljøkrav og utslippstillatelsenes vilkår. Status

8 Side 8 Tabell 1.6 Overskridelser utslippstillatelser / Avvik Ref. Myndighetskrav Avvik Kommentar Utslippstillatelse Bruk av svarte kjemikalier skal søkes spesielt om for hvert kjemikalie Har brukt 400 liter Havoline XLC-B. Ikke utslipp til sjø Havoline XLC, som er kategorisert som et såkalt svart kjemikalie, er tatt i bruk på Heimdal i 2003 uten at dette er oppført på rammetillatelsen (ref Synergi ) 1.7 Kjemikalier som omfattes av utslippstillatelsen Norsk Hydro har i alle sine årsrapporter for 2003 valgt ikke å rapportere tillatt utslipp for henholdsvis forbruk og utslipp av svarte, røde, gule og grønne stoff for bruksområdene Boreog brønnkjemikalier, Driftskjemikalier og Rørkjemikalier. Bakgrunn for dette valget er at det generelt er gjort endringer i HMS-regelverket og spesielt i krav til rapportering; Kjemikaliebruk og utslipp er nå begrenset til mengde stoff for røde og svarte produkter (inkl. røde stoff i svarte produkt), samt anslag for gule og grønne stoff i produkter av alle fargekategorier Kjemikaliebruk og utslipp er i alle gjeldende utslippstillatelser begrenset til mengde røde stoff i røde produkt og svarte produkter, samt anslag av gule produkter og fri bruk av grønne produkter Videre; Rapportering skal nå skje i henhold til Olje Direktoratets definisjon/inndeling av felt Gjeldende utslippstillatelser (og tidligere årsrapporter levert for Hydros aktiviteter) inkluderer flere felt. Kjemikalier som ble lagt til grunn ved søknad om utslippstillatelser er ikke nødvendigvis i bruk lenger. Dette medfører at vi måtte beregne tillatelsens begrensninger på nytt i henhold til nye/endrede krav, basert på søknader om utslippstillatelse og endret rapportinndeling. Vi mener dette vil være et arbeid der nytten ikke vil stå i forhold til innsatsen. Norsk Hydro mener at en gradvis må gjennomføre en overgang til nytt regime ved Statens Forurensningstilsyns oppdatering av utslippstillatelser og endring av operatørenes interne kontrollrutiner. Norsk Hydros interne kontrollrutiner for kjemikaliebruk og utslipp i henhold til gjeldende regelverk i 2003 viser at det for Heimdal ikke var overskridelser for røde og svarte stoff i 2003, bortsett fra for bruk av svart produkt omtalt i kap Vi har også valgt ikke å oppgi anslag for utslipp av grønne stoff for 2004, da Hydros interne rutiner for prognosering av kjemikaliebruk kun omfatter svarte, røde og gule stoff i henhold til regelverk i Rutiner vil i 2004 bli endret i henhold til endrede krav. Tabell 1.7 gir en oversikt over utslipp av svarte kjemikalier (stoffer) i rapporteringsåret. Tabell 1.7 Utslipp av svarte kjemikalier (stoffer) (EW Tabell nr 1.1a) Bruksområde Tillatt utslipp tonn) Utslipp Bore- og brønnkjemikalier - 0 Driftskjemikalier 3-0 Rørkjemikalier Kategori B-K (unntatt D); se kapittel 4 for klassifisering 4 Ved oppstart av rørledninger, f eks fargestoffer og inhibert vann Status

9 Side 9 Tabell 1.8 gir en oversikt over forbruk av svarte kjemikalier (stoffer) som ikke går til utslipp i rapporteringsåret. Tabell 1.8 Forbruk av svarte kjemikalier (stoffer) som ikke går til utslipp (EW Tabell nr 1.1b) Bruksområde Tillatt forbruk Forbruk Bore- og brønnkjemikalier - 0 Driftskjemikalier 3-0,0223 Rørkjemikalier 4-0 Tabell 1.9 gir en oversikt over utslipp av røde stoffer i rapporteringsåret. Tabell 1.9 Totalt utslipp av røde stoffer (EW Tabell nr 1.2a) Bruksområde Tillatt utslipp Utslipp Bore- og brønnkjemikalier - 0 Driftskjemikalier 3-0 Rørkjemikalier 4-0 Tabell 1.10 gir en oversikt over forbruk av røde stoffer som ikke går til utslipp i rapporteringsåret. Tabell 1.10 Forbruk av røde stoffer som ikke går til utslipp (EW Tabell nr 1.2b) Bruksområde Maksimalt tillatt forbruk av stoff i rød kategori pr år Forbruk i rapporteringsåret Bore- og brønnkjemikalier - 9,40 Driftskjemikalier 3-0,02 Rørkjemikalier 4-0 Tabell 1.11 gir en oversikt over utslipp av gule stoffer i rapporteringsåret. Tabell 1.11 Totalt utslipp av gule kjemikalier (stoffer) (EW Tabell nr 1.3a) Bruksområde Anslått mengde utslipp i rapporteringsåret Utslipp i rapporteringsåret Anslått mengde utslipp neste år Bore- og brønnkjemikalier Driftskjemikalier Rørkjemikalier Tabell 1.12 gir en oversikt over utslipp av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR). Tabell 1.12 Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (EW Tabell nr 1.3b) Bruksområde Anslått mengde utslipp i rapporteringsåret Utslipp i rapporteringsåret Anslått mengde utslipp neste år Bore- og brønnkjemikalier Driftsjonskjemikalier Rørkjemikalier Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.13 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.13 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Brønnbehandling Dyno Xylene Q4/2005 Vilkår stilt dato Status substitusjon Nytt kjemikalie (handelsnavn) Status

10 Side Status for nullutslippsarbeidet Heimdal vil fortsette å ha en lav EIF-verdi gjennom hele sin levetid som gassbehandlingsplattform. Målsetningen er derfor å holde samme lave nivå som i dag. Tiltak er kjemikalieutfasing og prosessoptimalisering. Tabell 1.14 gir en status for nullutslippsarbeidet. Statusen gjelder alle Norsk Hydro sine boreaktiviteter. Planen er felles for boreoperasjoner på alle Hydros felt og oversikten er lik i alle årsrapporter. Tabell 1.14 Tiltak tilknyttet Norsk Hydros boreaktiviteter Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse Miljøskadelige kjemikalier Sementering Utfasing av røde Besluttet kjemikalier som i dag går til utslipp Bore- og kompleteringsvæske Brønn-behandling Gjengefett Rigg-operasjoner Utfasing av svarte og røde til utslipp er i praksis gjennomført Oppsamling av retur og utfasing av røde kjemikalier Utfasing av svarte, Redusere forbruk Fase ut rød BOP væske Besluttet Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaring Besluttet Status Har faset inn to kjemikalier som er miljømessig mer gunstig. Flere produkter er under evaluering. Kontinuerlig oppdatering av utfasingsplan mot samtlige leverandører. Nullutslipp 2005: Svarte bore- og kompletteringsvæskeadditiver (Versamod) utfaset. Hydro skal ikke lengre søke om utslipp av P-OBM. Gjenstår: Noen få røde kjemikalier i oljebasert borevæske. Nullutslipp 2005: Brønnbehandling: reinjisering, M-I PC har utviklet bionedbrytbare avleiringshemmere og asfalten oppløsere for scale squeese applikasjoner. Disse vil testes ut i Q Dersom vellykket vil Tros 94-33B (Svart) og Basol 2000(rød) bli utfaset i For trykktesting er trietylen glykol (gul) faset ut, erstattet av monoetylen glykol (grønn). Drillpipe: Alle Pb-holdige er utfaset. Anbefalt produkt Bestolife 3000 (rødt). Casing: Svarte er utfaset mht. standard portefølge. NEW MULTIMAKE WHITE (rød, Mercasol) anbefalt (utfasingsplan oppfylt). Gule/grønne gjengefett finnes ikke. For riggene er utfasing til gule hydraulikkvæsker utført (Pelagic 50). Dette er krav ved rigginntak. Generell reduksjon av utslipp Injisere overskudd av sement når installasjon har dedikert injektor Avslutte utslipp av pseudooljebasert borevæske Bruke tilgjengelig kapasitet for injeksjon av kaks fuktet med vannbasert borevæske Reduksjon i utslipp av røde/gule sementkjemikalier Nullutslipp røde borekjemikalier. Reduksjon i utslipp av gule/grønne kjemikalier Besluttet Besluttet Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Utførers kontinuerlig, bla. OSB og Brage. Ref.: Borevæskestrategi og nullutslipprapporter; POBM ikke lengre aktuelt i bruk. "Gamle tilatelser" blir ikke søkt videre. Ikke igangsatt Alternative Redusere utslipp av Gjennomføre forsøk, Det pågår arbeid med å kvalifisere Status

11 Side 11 Bruksområde Tiltak Nivå av forpliktelse vektmaterialer tungmetaller. rapportere erfaringer Redusere fotavtrykk ved borelokasjon. Partikkelfri vannbasert borevæske Nye teknikker, ny teknologi Reinjeksjon fra flyterigger OSS J- template Riserless mud Recovery (RMR) Gjenbruk av restkjemikalier i ledesement TFM (Total Fluid Management) Brønntesting uten olje til overflaten Kvalifisere løsninger for håndtering av forurenset vann fra flyterigger Anvende "Kick Risk" modell for dokumentasjon og styring av risiko knyttet til tap Evaluere nye teknikker som kan bidra til reduksjon av tilfeller med utilsiktet søl av miljøskadelige kjemikalier Hindre formasjonsskade i reservoarseksjon. (Redusere fotavtrykk ved borelokasjon.) Økte sikkerhet ifm. Transport, redusert risiko for søl. Kost: Nøytral / positiv Kvalifisere teknologi som muliggjør boreoperasjoner med fysisk nullutslipp Redusere utslipp rest kjemikalier (RURK) i forbindelse med sementering Maksimal gjenbruk av oljebasert borevæske, og konvertering av restavfall til produkter og energi Redusere risiko for oljesøl til sjø, samt utslipp til sjø Dokumentere samsvar med krav, redusere utslipp av oljerester Redusere risiko for brønnspark (kick), med tilhørende risiko for eskalering til tap av brønnkontroll Redusere frekvens av søl, spesielt i forbindelse med håndtering av oljebaserte borevæsker og styring av undervanssystemer. Gjennomføre forsøk, rapportere erfaringer Besluttet Utvikle konsept videre, aktivt søke tilslutning til løsningen blant aktuelle partnere Gjennomføre laboratorieforsøk, felt-test om dette resultatet gir grunnlag for dette Implementere krav om TFM tilnærming i ny borevæskekontrakt Mulighetsstudie, resultat Q Besluttet Besluttet Besluttet Status Hematitt. Rapport foreligger. Gjenstår: uttesting mht. erroderende effekt på overflateutstyr, studie mht. egenskaper ved bruk av nedihull-tools (retningsboring/logging) og felttest. Formeatslam benyttes bla. for å øke produktivitet/levetid. Formeatslam er brukt ved boring av reservoarseksjon Tune og vurderes for Vale, Njord TTRD og Tune fase II. Implementert i prosjektet. Vil også bli benyttet på Vestflanken og Tune fase II: kaksknuser, slurryfisering, injeksjion/ilandføring (L&M utreder). Bygging og uttesting av en fullskala modell. Testes på WVe ~okt Felttest Ikke ennå igangsatt Studie MI: helhetlig tilnærming for valg av borevæsker (bruk, deponering, transport, sikkerhet). Studie utført vår- 03 på DsD/Fram Vest (borevæske, to seksjoner, fokus på prod. avfall land og gjenbruk) med gode resultater, brukes i søknad til ULB-område. Ønsker fullstendig gjenbrukskonsept i nye kontrakter (borevæskelevernadør ansvarlig for gjenbruk): anbud januar, svar i juni, implementering. Prosjektet SILD er i en uttestingstadie. Oppdatert plan er ferdig prøvet i testbrønn, i virkelig brønn innen juli-04. Forurenset slop (> 40 mg olje / liter vann) sendes til land. Slop bør inngå i TFM, implementeres i nye kontrakter. Utvikling delfinansieres av Hydro (Rogalands-forskning). Ferdig Q Etablert Hydro slangespesifikasjon. Slangetromler innført på faste installasjoner. Tabell 1.14 viser status for EIF (Environmental Impact Factor). Tabell 1.15 EIF informasjon Status

12 Side 12 EIF 0, Heimdal har reinjeksjon av produsert vann. EIF-beregninger er i henhold til EIF Guidelines (OLF 2003) gjort på grunnlag av årsgjennomsnitt av produsert vann, samt komponenter og kjemikalier i utslippsvannet. I perioder med nedetid på reinjeksjonsanlegget vil EIFen ha en forhøyet verdi i forhold til verdien gitt i tabell Høy regularitet på reinjeksjonsanlegget tilstrebes Miljøprosjekter/Forskning og utvikling Prosjektene innen forskning og utvikling (FoU) har i 2003 i stor grad vært knyttet opp til nullutslippsarbeidet. Det har bl.a. vært jobbet med prosjekter knyttet til utvikling og testing av renseteknologi og vanninjeksjon, utvikling av grønne kjemikalier, samt studier for å øke kunnskapene om effekter av ulike utslippskomponenter. En oversikt over de enkelte prosjektene er gitt nedenfor: Videre utvikling av ERMS (Environmental Risk Management System) Utvikling av analytisk kjemisk målemetode for polare forbindelser i produsert vann Økt kunnskap om skadelige komponenter i produsert vann Kvantifisering og økotoksikologisk vurdering av Karbazol forbindelser i produsert vann Toksisitet av glutaraldehyd i akvatisk miljø grunnlag for EIF-beregninger Fordeling av overflateaktive komponenter i olje og vann Effektive grønne korrosjonsinhibitorer Renseteknologi for produsert vann fra gass/kondensatfelt Oppstrøms tiltak for å redusere øke separasjon olje/vann i vannrenseanlegget Gjennomgang av aktuelle rensemetode for produsert vann for felt i drift Online olje i vann måler Reinjeksjon; Bakteriell vekst og korrosjon Kraftgenerering Kraftsituasjon Heimdal blir evaluert. Flere løsninger vurderes, deriblant elektrifisering fra andre plattformer Aktivitetsoversikt for feltet Tabell 1.16 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 1.16 Brønnstatus 2003 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vanninjektor Gassinjektor VAG 5 -injektor Heimdal Det er ikke boret brønner på feltet i løpet av 2003 (ref. Tabell 2.1). Tabell 1.17 gir en oversikt over brønnbehandlings-/intervensjonsoperasjoner, inkludert tracerinjeksjon. Tabell 1.17 Oversikt over brønnoperasjoner Innretning Brønn Til Dato Operasjon Kommentar 5 Vann, Alternerende Gass Status

13 Side 13 Heimdal 25/4-A Syrevask Heimdal 25/4-A Intervensjon På Heimdal ble det gjennomført en revisjonsstans i perioden 26. juni til 10. juli I løpet av høsten har det vært flere stans grunnet avsetninger i prosessanlegget. Det ble benyttet kjemikalier til fjerning av avsetningene. Status

14 Side 14 2 Boring 2.1 Aktiviteter Det er ikke boret brønner på feltet i løpet av Boreaktiviteter som er gjennomført på feltet er vist i Tabell 2.1. Denne gir en oversikt over de enkelte brønner samt hvilke borevæsker som er benyttet i de enkelte seksjoner. Som følge av endrede rapporteringskrav, vil seksjoner fra brønner som ikke ble ferdigstilt i 2003 bli rapportert i denne rapporten for Seksjoner boret i 2002 på brønner som ikke ble ferdigstilt i 2002, vil som vanlig bli tatt med i årets rapportering. Tabell 2.1 Boreaktiviteter Innretning Brønnbane Type Vannbasert Oljebasert Syntetisk NA 2.2 Boring med vannbaserte borevæsker Tabell 2.2 gir en oversikt over boring med vannbaserte borevæsker. Tabell 2.2 Boring med vannbaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.1) Innretning Brønnbane Utboret masse NA Forbruk borevæske (m 3 ) Utslipp av borevæske Volum (m 3 ) Masse m 3 /m hull 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker Tabell 2.3 gir en oversikt over boring med oljebaserte borevæsker. Tabell 2.3 Boring med oljebaserte borevæsker (EW Tabell nr 2.2) Innretning Brønnbane Teoretisk hullvolum (m 3 ) NA Forbruk av borevæske (m 3 ) Generert borevæske 2.4 Boring med syntetiske borevæsker Tabell 2.4 gir en oversikt over boring med syntetiske borevæsker. Tabell 2.4 Boring med syntetiske borevæsker (EW Tabell nr 2.3) Innretning Brønnbane Teoretisk hullvolum (m 3 ) NA Forbruk av borevæske (m 3 ) Generert borevæske Generert kaksmengde Generert kaksmengde Total mengde generert kaks/borevæske Total mengde generert kaks/borevæske Boring

15 Side Disponering av borekaks og brukte borevæsker Tabell 2.5 gir en oversikt over hvordan brukt borekaks og borevæsker (oljebaserte og syntetiske) er disponert. Tabell 2.6 gir utslipp og injeksjon av borevæsker som vedheng på kaks. Tabell 2.5 Disponering av borekaks og brukte borevæsker (EW Tabell nr 2.4) Borevæsketype Oljebasert Syntetisk Totalt Inngående masse til deponering Generert Importert Total slamslam og fra annet /kaksmengde kaksmengde felt til disponering NA NA NA Utgående masse Utslipp Eksportert til til annet sjø felt Masse injisert Tabell 2.6 Utslipp og injeksjon av borevæsker som vedheng på kaks (EW Tabell nr 2.5) Borevæsketype Total mengde brukt NA Antall brønner Utslipp av kaks Vedheng olje i Total oljemengde kaks (g/kg) Sendt til land Antall brønner Kommentar Injeksjon av kaks Total mengde kaks(tonn) Boring

16 Side 16 3 Utslipp av oljeholdig vann inkl oljeholdige komponenter og tungmetaller Utslipp i form av akutte utslipp er rapportert i kapittel 8 og disse er ikke inntatt i kapittel Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra produksjonsplattformene kommer fra følgende hovedkilder: Produsert vann Drenert vann Produsertvann på Heimdal er i stor grad vann som kondenseres ut av gassen fra Huldra og Vale Utslippsstrømmer og vannbehandling Vannbehandlingsanlegget er ikke i kontinuerlig bruk til behandling av produsert vann, da alt produsert vann i utgangspunktet skal reinjeseres. Ved dreneringsoperasjoner vil drenasjevann, kondensat etc bli drenert ned i vannbehandlingsanlegget. Fra vannbehandlingsanlegget kan væske slippes til sjø gjennom sump-caissongen. Dersom dette gjøres tas det olje-i-vann prøve Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Generell beskrivelse/krav, Hydro; Måleprogram for produsert vann - olje I vann analyser; Kontroll av hydrokarbonholdig avløpsvann gjennomføres daglig og analyse av vannprøver utføres i hht standard GC-analyse, NS-EN ISO Andre målemetoder kan benyttes dersom det dokumenteres at alternative metodikk gir verdier som korrelerer mot ISO metoden over tid og ved ulike driftsbetingelser. Denne dokumentasjonen skal være feltspesifikk. Hydros konsernforskningssenter kan vurdere, evaluere, og teste alternativ metodikk, og foreslå tilpasning til offshorebruk før implementering offshore. Det skal tas prøve av hver avløpsstrøm separat. Prøvetakingspunktene skal plasseres slik at prøver er representative for det reelle utslippet. Total mengde produsert vann sluppet ut skal bestemmes ved kontinuerlige målinger, og registreres hvert døgn. Døgnblandprøver bestående av 4 representative prøver analyseres. Dersom analysen viser høyere enn 40 mg/l tas ytterligere kontroll prøver for umiddelbar analyse. Det beregnes et månedsgjennomsnitt for hydrokarboninnhold i produsert vann. Månedsgjennomsnittet skal være vektet, det vil si at hydrokarbonkonsentrasjonen beregnes på grunnlag av totalt utslipp av hydrokarboner og totalt utslipp av produsert vann over en kalendermåned. Det vektede månedsgjennomsnittet av hydrokarbonkonsentrasjonen skal kontrolleres opp mot utslippskravet, 40 mg/l, for olje i vann. Ved reinjeksjon av produsert vann skal oljeinnholdet rapporteres ved å måle, estimere eller beregne oljeinnholdet i det injisert vannet. Måleprogram for drenasjevann; Den enkelte installasjon skal etablere og vedlikeholde egne rutiner for kontroll av drenasjevann fra områder der det kan forekomme olje Både vannmengde og oljekonsentrasjon Utslipp av oljeholdig vann

17 Side 17 kan estimeres på basis av regelmessig prøvetaking og analyser. Prøvetaking og analyse skal skje i henhold til lab.håndbok. Prøvetaking skal skje nedstrøms renseenhet. Utslippskravene er 40 mg olje pr. liter vann. Årlig karakterisering av produsert vann Årlig gjennomføres en full karakterisering av produsert vann i henhold til OLFs veiledning. Dette gjelder aromatiske hydrokarboner, alkylfenoler, organiske syrer, samt metaller. Disse analysene koordineres fra HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø slik at alle feltene benytter samme laboratorium. Analyseresultatene fra denne årlige karakteriseringen blir lagt inn i Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) som grunnlag for beregning av utslipp av komponenter i produsert vann. Analyseprosedyre for jetteoperasjoner; Ved første gangs sandrensing eller jetspyling skal det, i samråd med HMS og Tilsyn v/ Ytre Miljø, utarbeides program for prøvetaking av vann/sand i perioden arbeidsoperasjonen pågår. Ved senere jetteoperasjoner skal program for prøvtaking baseres på erfaring fra tidligere operasjoner og gjennomføres slik at de beskriver utslippsforholdene så representativt som mulig. Prøvetaking og analyser skal foretas i henhold til lab.håndbok. Vannvolum og mengde sand sluppet til sjø skal måles (eventuelt estimeres dersom måling ikke er mulig). Analyseresultatene skal innrapporteres til Miljøregnskapsdatabasen (TEAMS) i etterkant av hver jetteoperasjon. Kontroll av analysemetode; Kontroll vil forgå i tre trinn: 1. Ferdig n-pentan ekstrakt med kjent innhold av oljekomponenter (C10 - C40) sendes ut til plattformene for analyse. Dette vil gi kontroll med opprensingstrinnet for å fjerne polare forbindelser og med selve analyseinstrumentet. Frekvensen vil være 1gang pr. måned. Dette vil over tid gi et statistisk grunnlag for å kontrollere variasjoner i metoden. 2. Vannprøve med kjent tilsetning av olje (C10 - C40) skal ekstraheres og analyseres offshore. Dette vil gi kontroll med rutinene for hele metoden bortsett fra prøvetakingstrinnet. Frekvensen vil være 1gang pr. måned. Dette vil gi et statistisk grunnlag for å kontrollere metoden. Resultatene fra det enkelte laboratorium vil bli sammenstilt med "sann" verdi på kontrollprøvene, og tiltak vil bli satt i verk for å korrigere for eventuelle avvik fra "sann" verdi. Kontrollprøvene (1&2) sendes fra Hydros konsern Forskningssenter. 3. Kvaliteteskontrollbesøk på plattformene Det vil bli et årlig besøk på plattformene for å kontrollere instrument, rutiner og prosedyrer. Dise tre aktivitetene vil bli utført av Hydros konsern Forskningssenter. Spesielt for Heimdal: Spotprøve tas daglig mellom kl Dersom verdi er utenfor konsesjonsgrensen, iverksettes nødvendige tiltak, deriblant uttak av ny prøve for kontroll. Laborant tar prøven og analyserer prøven samme kveld. Utslipp av oljeholdig vann

18 Side Utslipp av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1 Utslipp av oljeholdig vann (EW Tabell nr 3.1) Vanntype Total vannmeng-de (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Vann i olje eksportert (m3) Sum produsert ,0 0, ,0 0, vann Sum fortrengnin 0,0 0,0000 0,0 0, gsvann Sum drenasjevann ,3 0, ,3 0, Sum jetting Sum ,0646 0, Total vannmengde i produsert vann gitt i tabell 3.1 er gitt i Hydros produksjonsregnskap (databasen PROFF). Total produsert vannmengde inkluderer vann i oljeeksporten. Denne vannmengden skulle vært gitt i kolonne 11, men er gitt i kolonne 9 for å oppnå riktig vannbalanse fra EW. Norsk Hydro gikk over til GC (NS-EN ISO ) som standard metodikk for olje i vann analyser. I forkant av denne overgangen ble det utført et kvalifiseringsarbeid i regi av OLF for å kontrollere at den nye standard metoden stemte overens med den gamle IRmetoden (NS-9803). Etter at den nye metoden er implementer er det ikke gjort nye sammenlikningsstudier av metodene. Trenden i de faktiske målingene viser at oljeinnholdet er redusert i 2003 i forhold til 2002 for de fleste felt. Dette skyldes sannsynligvis en kombinasjon av overgangen til ny metodikk, samt tiltak som er iverksatt for å redusere konsentrasjonen av olje i produsert vann. Det er derfor vanskelig å benytte utslippsdata for 2002 og 2003 til å etablere en korrelasjonsfaktor mellom metodene. Vi har derfor valgt å benytte datagrunnlaget som foreligger i OLF-rapporten som grunnlag for de feltspesifikk korrelasjonsfaktorene. For Heimdal er en faktor lik 1 benyttet da Heimdal ikke inngitt i OLFs kvalifiseringsarbeid. Heimdal har tilnærmet 0 utslipp av produsert vann. Figur 3.1 gir en historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø. Utslipp av oljeholdig vann

19 Side 19 0, Tonn olje 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0, m3 produsert vann Oljemengde m3 oljeholdig vann 0, Figur 3.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og vann til sjø Null produsert vann/oljemengde i vann skyldes nedstengt plattform. 3.3 Utslipp av tungmetaller For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i Tabell For Heimdal er det ikke gjort analyser for tungmetall i produsert vann, da matrixeffekter/interferens (for eksempel lav salinitet i vannet) gjør standard analysemetodikk uegnet. Hydro vil i løpet av 2004 se nærmere på analysemetodikk for denne type prøver. Tabell 3.2 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. Det er benyttet feltspesifikke omregningsfaktorer basert på analyse av produsert vann i Tabell 3.2 Utslipp av tungmetaller (EW Tabell nr ) Tungmetaller Utslipp [kg] Barium 0 Arsen 0 Bly 0 Kadmium 0 Krom 0 Jern 0 Kobber 0 Kvikksølv 0 Nikkel 0 Zink 0 Sum 0 Figur 3.2 gir en historisk oversikt over utslipp av tungmetaller. Utslipp av oljeholdig vann

20 Side 20 0,18 kg 0,16 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink 0, Figur 3.2 Utslipp av tungmetaller (historisk) 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell Ved sammenlikning av analyseresultater fra karakterisering av produsert vann fra alle våre felt, ser vi at det er noe variasjon i sammensetningen for hvert felt fra år til år. Ved å sammenstille resultatene fra de tre siste årene, hvor vi har benyttet samme analyselaboratorium, ser vi at disse variasjonene ikke er systematiske, dvs. det er lite sannsynlig at variasjonene skyldes prøvetaking/opparbeiding eller analysemetodikk. Det betyr at variasjonene sannsynligvis er reelle, og vi har i den forbindelse igangsatt en studie i 2004 for å se på samvariasjon mellom de ulike komponentene, og spesielt samvariasjon i forhold til konsentrasjonen av dispergert olje i produsert vann. Dette håper vi vil gjøre oss bedre i stand til å dokumentere en feltspesifikk sammensetning av produsert vann som er representativ for hele året. Tabell 3.3 gir en oversikt over utslipp av aromater og alkylfenoler fra feltet i rapporteringsåret. Det er benyttet feltspesifikke omregningsfaktorer basert på analyse av produsert vann i Tabell 3.3 Utslipp av løste komponenter i produsert vann (EW Tabell nr EW Tabell nr ) Forbindelser Utslipp [kg] BTEX Benzen 8,09 Toluen 8,81 Etylbenzen 0,75 Xylen 2,68 Sum BTEX 20,30 PAH Naftalen* 0, C1-naftalen 0, C2-naftalen 0, C3-naftalen 0, Utslipp av oljeholdig vann

21 Side 21 Forbindelser Utslipp [kg] Fenantren* 0, Antrasen* 0, C1-Fenantren 0, C2-Fenantren 0, C3-Fenantren 0, Dibenzotiofen 0, C1-dibenzotiofen 0, C2-dibenzotiofen 0, C3-dibenzotiofen 0, Sum NPD 0,353 Acenaftylen* 0, Acenaften* 0, Fluoren* 0, Fluoranten* 0, Pyren* 0, Krysen* 0, Benzo(a)antrasen* 0, Benzo(a)pyren* 0, Benzo(g,h,i)perylen* 0, Benzo(b)fluoranten* 0, Benzo(k)fluoranten* 0, Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0, Dibenz(a,h)antrasen* 0, Sum 16 EPA-PAH 0,0846 (med stjerne) Sum PAH 0,357 Fenoler Fenol 0, C1-Alkylfenoler 0, C2-Alkylfenoler 0, C3-Alkylfenoler 0, C4-Alkylfenoler 0, C5-Alkylfenoler 0, C6-Alkylfenoler 0, C7-Alkylfenoler 0, C8-Alkylfenoler 0, C9-Alkylfenoler 0, Sum fenoler 0, Organiske syrer Maursyre 0,31 Sum Organiske syrer Eddiksyre 9,08 Propionsyre 5,79 Butansyre 1,09 Pentansyre 0,31 Naftensyrer (når relevant) 16,60 Det er så lite produsert vann fra Heimdal at det ikke er laget noen historisk oversikt over aromater og alkylfenoler. Utslipp av oljeholdig vann

22 Side Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktor. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Analysene ble foretatt høsten Konsentrasjonsfaktor for radioaktivt utslipp er gitt i tabell Tabell 3.4gir en oversikt over utslipp av radioaktive komponenter i produsertvannet. Det er benyttet feltspesifikke omregningsfaktorer basert på analyse av produsert vann i Tabell 3.4 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann (EW Tabell nr ) Gruppe Forbindele Radioaktivt utslipp [bq] Radioaktivitet 226Ra 0 Utslipp av oljeholdig vann

23 Side 23 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i D & U Norges miljøregnskap. Data herfra sammen med opplysninger fra HOCNF 6 beskrivelsene, er benyttet til å estimere utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt, sluppet ut og injisert i Tabellen inkluderer kjemikalieforbruk fra Vale feltet. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 4.1) Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen H K Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring SUM Figur 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp de siste årene Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Økning i bruk av produksjonskjemikalier skyldes primært hydrathemmer (metanol) på Vale. Vale ble satt i drift i juni Det alt vesentlige av metanolen reinjeseres i brønn. 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4.2 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt, sluppet ut og injisert i Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av av bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.1) ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert 11 ph regulerende kjemikalier Voksinhibitor SUM Harmonised Offshore Chemical Notification Format Bruk og utslipp av kjemikalier

24 Side Produksjonskjemikalier Tabell 4.3 gir en oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.2 gir en historisk oversikt. Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.2) ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert 2 Korrosjonshemmer 3,87 0,0564 0,36 7 Hydrathemmer ph regulerende kjemikalier 0,05 0,0159 0,03 13 Voksinhibitor 13,70 0,0009 0, ,00 124, , Tonn Forbruk Utslipp Reinjeksjon Figur 4.2 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Økning i bruk av produksjonskjemikalier skyldes primært hydrathemmer (metanol) på Vale. Vale ble satt i drift i juni Det alt vesentlige av metanolen reinjeseres i brønn. 4.4 Injeksjonsvannkjemikalier Ikke aktuell for Heimdal. Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonsvannkjemikalier (EW Tabell nr 4.2.3) ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert NA NA NA NA NA SUM NA NA NA 4.5 Rørledningskjemikalier Tabell 4.5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier i rapporteringsåret og gjelder kun forberedende operasjoner ifm oppstart av rørledninger. Tabell 4.5 Forbruk og utslipp av rørledningskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.4) ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert 5 Oksygenfjerner Frostvæske Forbruk (124 tonn) av frostvæske er sluppet ut på Grane og er tatt med i utslippsrapporten til Grane. Utslipp av frostvæske (147 tonn) er tilsatt rørledningen på Huldra, mens utslippet har vært på Heimdal. Bruk og utslipp av kjemikalier

25 Side 25 Gassinjeksjonsrørledning: Gassinjeksjonsrørledningen mellom Heimdal og Grane ble lagt i Etter leggingen ble ledningen plugget og fylt med sjøvann tilsatt oksygenfjerner og fargestoff. Kjemikalien ble tilsatt på Grane. For å sikre at pluggen var kommet gjennom rørledningen, ble noe av rørledningsvolumet (ca 10%) sluppet ut på Heimdal. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.6 gir en oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier i rapporteringsåret. Tabell 4.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 4.2.5) ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 9,79 8,80 0 9,79 8, Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 gir en oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i rapporteringsåret. Figur 4.3 gir en historisk oversikt. Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 4.2.6) ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert 1 Biosid 0,01 0, Korrosjonshemmer 0,29 0, Frostvæske 0,45 0, Vaske- og rensemidler 1,11 0, ,85 0, Tonn Forbruk Utslipp Figur 4.3 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Ikke aktuell for Heimdal. Tabell 4.8 Forbruk og utslipp av kjemikalier som går med eksportstrømmen (EW Tabell nr 4.2.7) ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert NA NA NA NA NA Bruk og utslipp av kjemikalier

26 Side 26 ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert SUM NA NA NA 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuell for Heimdal. Tabell 4.9 Forbruk og utslipp av kjemikalier fra andre produksjonsteder (EW Tabell nr 4.2.8) ID nr Funksjonsgruppe Forbruk Utslipp Injisert NA NA NA NA NA SUM NA NA NA 4.10 Vannsporstoffer Tabell 4.10 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer Tabell 4.10 Forbruk, utslipp og injeksjon av vannsporstoffer (EW Tabell nr 4.3) Stoff-/Handelsnavn Forbruk (kg) Utslipp (kg) Injeksjon (kg) Ingen brukt Sammenheng miljøovervåking og utslipp av kjemikalier Regionale undersøkelser ble gjennomført i 2003 i hht krav i Aktivitetsforskriften. Foreløpige resultater viser at tilstanden er bedre rundt Heimdal i 2003 i forhold til 2000 og Det skulle derfor ikke være noen grunn til å anta effekter av utslipp. Bruk og utslipp av kjemikalier

27 Side 27 5 Evaluering av kjemikalier Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre" kjemikalier) Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann I Chems 7 databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriftens vedlegg). 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en samlet oversikt over miljøevalueringen av kjemikalier fordelt på de ulike kategoriene. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering fordelt på utfasingskriterier (EW Tabell nr 5.1) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut VANN 200 Grønn 12,80 0,82 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1 692,00 271,00 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart 0,02 0,0 Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l 9,42 0,0 Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Andre kjemikalier 100 Gul 24,70 8,97 Sum 1 739,00 281,0 Figur 5.1 gir en oversikt fordelingen av utfasingskategorier. Figur 5.1 gir en oversikt fra mht utviklingen i mengder fordelt på utfasingskategoriene svart, rød, gul, grønn. 7 Oljeindustriens nasjonale database med økotoksikologisk informasjon om kjemikalier/stoffer (KPD-senteret). 8 Første år hvor tilsvarende inndeling av kjemikalienes egenskaper ble brukt. Evaluering av kjemikalier

28 Side 28 Forbruk 1,4 % 0,54 % 0,0012 % Utslipp 3,2 % 0 % 0 % 98 % Grønne Gule Røde Svarte 97 % Grønne Gule Røde Svarte Figur 5.1 Utslipp fordelt på utfasingsgrupper Grønne stoff [Tonn] Gule stoff [Tonn] 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 0,20 0,10 0, Røde stoff [Tonn] 1 0,8 0,6 0,4 0, Svarte stoff [Tonn] Figur 5.2 Historisk utvikling (siden 2001) av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over miljøevalueringen av bore- og brønnkjemikalier fordelt på de ulike kategoriene. Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.2) SFT klasse beskrivelse Evaluering av kjemikalier SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut VANN 200 Grønn 7,87 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart

29 Side 29 SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød 9,40 0 logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Andre kjemikalier 100 Gul 0,13 0 Sum 17, Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 gir en miljøevaluering av produktenes stoffer fordelt på de ulike utfasingsgruppene. Tabell 5.3 Miljøevaluering av produksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.3) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt sluppet ut VANN 200 Grønn 3 0,042 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn ,000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 4 Svart <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, 6 Rød logpow >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød Andre kjemikalier 100 Gul 15 0,009 Sum , Injeksjonskjemikalier Ikke aktuell for Heimdal. Tabell 5.4 Miljøevaluering av injeksjonskjemikalier fordelt på utfasingsgrupper (EW Tabell nr 5.4) SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT fargeklasse brukt VANN 200 Grønn NA NA Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn NA NA Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart NA NA Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld. nr. 25 ( ) 2 Svart NA NA Bionedbrytbarhet< 20% og log Pow>=5 3 Svart NA NA Bionedbrytbarhet <20% og giftighet EC 50 eller LC 50 <= 4 Svart NA NA 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs tainting liste 5 Rød NA NA To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <60%, logpow 6 Rød NA NA >= 3, EC 50 eller LC 50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC 50 eller LC 50<= 1 mg/l 7 Rød NA NA Bionedbrytbarhet <20% 8 Rød NA NA Andre kjemikalier 100 Gul NA NA Sum NA NA sluppet ut Evaluering av kjemikalier