Rød skogfrue prioritert art med funksjonsområde. Status basert på handlingsplan arbeidet i årene

Transkript

1 Rød skogfrue prioritert art med funksjonsområde Status basert på handlingsplan arbeidet i årene Norsk Botanisk Forening rapport

2 Hoell, G.S. (red.) Rød skogfrue prioritert art med funksjonsområde. Status basert på handlingsplanarbeidet Norsk Botanisk Forening rapport Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Buskerud. Forsidefoto: Finn B. Michelsen ISSN ISBN (trykt utgave) 2

3 Forord Dette heftet er en oppsummering av arbeidet med rød skogfrue Cephalanthera rubra under handlingsplanen Arbeidet med rød skogfrue som truet art startet systematisk allerede i 2000 av Norsk Botanisk Forening (NBF) ved hjelp av floravokterne. I 2003 startet Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) opp rødlisteprosjektet. Mange floravoktere og andre frivillige fra lokallag i NBF har i årene gjort en stor innsats med å lete opp og følge med på lokaliteter med rød skogfrue. Dette har blant annet resultert i et gjenfunn av en 56 år gammel registrering i Gjerstad og tre nye funn seinest sommeren Jorunn M. Haugen, Anita A. Mechlenborg, Egil Michaelsen, Finn B. Michelsen, Kristin T. Teien, Morten Eken og Bjørn H. Smevold har bidratt med bilder. En spesielt stor takk går til Even Woldstad Hanssen som har skrevet hand lingsplanen og koordinert floravokterne, samt stilt opp på foredrag, seminarer og diverse turer for å lete opp gamle og nye lokaliteter. En stor takk til Harald Bratli og de floravokterne som har bistått ham, for arbeidet med oppmålinger av utvalgte lokaliteter. Takk på alle måter til Åsmund Tysse hos Fylkesmannen i Buskerud, som har gjort samarbeidet mellom frivillige, profesjonelle, grunneiere og statsansatte bedre ved å inkludere alle! Svein T. Båtvik i Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) har vært en god og engasjert mentor gjennom årene. Og til slutt takk til alle medier og andre som har vist interesse for arbeidet med skogfrua og har bistått med informasjon om rød skogfrue spesielt og handlingsplaner generelt. Vennlig hilsen Norsk Botanisk Forening v/gry Støvind Hoell 3

4 Handlingsplaner for truete arter Omtrent tre tusen arter står på Norsk rødliste for arter. Direktoratet for naturforvaltning/miljødirektoratet utarbeider handlingsplaner for å ta vare på enkelte av disse, og målet er at artene skal overleve i norsk natur på lang sikt. Jordas biologiske mangfold er et resultat av flere milliarder år med evolusjon. Evolusjonen har ført til at arter både har blitt dannet og noen arter har dødd ut. I dag finnes bare ti prosent av artene som har levd på jorda. Av de antatt 13 millioner artene som lever på jorda, er bare rundt 1,8 millioner vitenskapelig beskrevet og navngitt. Livsformene dør raskere ut enn vitenskapen klarer å beskrive dem. Ti prosent av artene kan være borte innen 25 år Menneskelig påvirkning fører til at arter forsvinner i et stadig høyere tempo. Sammenliknet med gjennomsnittet de siste hundre millioner årene, er hastigheten i dag mellom hundre og tusen ganger høyere enn i den naturlige evolusjonen. Minst ti prosent av de globale dyre- og planteartene kan forsvinne innen 25 år. Norge har et relativt lite artsmangfold, sammenlignet med for eksempel tropene. Vi antar at det finnes arter i Norge, og mange av disse er fortsatt ikke påvist. Rundt norske arter er vurdert ut fra hvor truete de er, og rundt av disse står i Norsk rødliste. Av disse er vurdert som truet av utryddelse. Mange av artene det utarbeides handlingsplaner for, er allerede fredet. Den artsfredningen vi har i dag, er i stor grad påvirket av Bernkonvensjonen. Norge har forpliktet seg til å gjennomføre artsfredning av de planteartene som er oppført på konvensjonens vedlegg nr. 1 ( Problemet med den gamle artsfredningen er at den kun skjermer arten mot plukking. Artens leveområde er ikke automatisk fredet, og inngrep kan derfor forekomme. I naturmangfoldloven er det derfor kommet en ny paragraf om prioriterte arter, hvor vernet er mye strengere og leveområde kan beskyttes i form av et såkalt økologisk funksjonsområde. Rød skogfrue fikk status som prioritert art med funksjonsområde i

5 Handlingsplaner Fylkesmannen har ansvaret for de fleste handlingsplanene. I tillegg til eksisterende planer er en hel rekke faggrunnlag under arbeid. Handlingsplanene vil også kunne gagne andre arter i samme leveområde. Handlings planer omfatter også truete naturtyper. Oversikt over alle arter som har en handlingsplan/faggrunnlag finner du på nettsidene til Miljødirektoratet. 5

6 6

7 Handlingsplan for rød skogfrue Det daværende Direktoratet for Naturforvaltning utarbeidet en nasjonal handlingsplan for rød skogfrue basert på et forslag utarbeidet av Even Woldstad Hanssen, koordinator for rødlisteprosjektet til SABIMA. Fylkesmannen i Buskerud ved Åsmund Tysse har hatt ansvaret for arbeidet med handlingsplanen. Handlingsplanen legger særlig vekt på: kartlegging og overvåking artens krav til voksestedet og eventuelt behov for skjøtsel spredning av informasjon og kunnskap om arten Rød skogfrue fra Modum. Foto: Morten Eken. 7

8 Hvorfor ble rød skogfrue valgt som første karplante med handlingsplan? Rød skogfrue er en fredet art i Norge. Tanken var at en nasjonal handlingsplan kunne gi bedre vern av denne sjeldne orkidéen. Rød skogfrue er en art der vi hadde ganske god oversikt over utbredelsen før arbeidet med handlingsplanen startet. Det ga oss muligheter til å få god oversikt over status i løpet av en 5-årsperiode, og dermed øke muligheten for at første handlingsplan ble et vellykket prosjekt. Rød skogfrue står på dagens rødliste med kategorien EN sterkt truet. Da den ble valgt ut til hand lingsplansart, var den plassert i kategorien «sårbar» (V). Denne statusen var basert på gamle funn og antagelser om at enkelte eldre lokaliteter fremdeles var intakte. I Norsk rødliste 2006 fikk arten kategorien CR kritisk truet. Arbeidet har vist at kunnskapen var mangelfull, noe som er forklaringen på at status er endret to ganger siden Rød skogfrue er ikke funnet på arealer det knytter seg store konflikter til, noe som er positivt for et arbeid som skal gå i bresjen og sette en standard. Rød skogfrue er vakker og iøynefallende. Dette burde jo ikke være et kriterium, men det er faktisk viktig for å få en positiv oppstart i arbeidet med handlingsplanene. Rød skogfrue Rød skogfrue hører til det som vanligvis omtales som den mest artsrike plantefamilien i verden, orkidéfamilien. Det er en vakker, opptil 60 cm høy orkidé med rødrosa klokkelignende blomster. Arten har som regel vegetativ formering, noe som betyr at dersom vi finner flere skudd innenfor et lite område, kan vi anta at alle skuddene tilhører samme genetiske individ. Skuddene kommer stort sett opp på samme sted år etter år. I Norge kjenner vi per 2011 til 241 skudd, hvor 74 av skuddene kun er sett sterile. Skuddene antas å representere 50 ulike individer. Dette er ikke et spesielt 8

9 høyt tall, særlig siden plantene er avhengig av langdistansespredning fra populasjoner med høyere genetisk variasjon for å være levedyktige. For å få en vellykket frøproduksjon må rød skogfrue pollineres av «blåklokkebier» eller «blomstersovebier» (Chelostoma). De støvlette frøene spres så med vinden. Frøene har ingen opplagsnæring og er avhengig av gode forhold og rask kontakt med en sopp-partner som kan skaffe nødvendige næringsstoffer for å spire. Det er mange tilfeldigheter som skal klaffe for å få dette til derfor er det viktig at vi bevarer de få røde skogfruene vi har. Rød skogfrue vurderes ikke som globalt truet, men har allikevel stor oppmerksomhet i de fleste landene i sitt utbredelsesområde. Norske populasjoner av rød skogfrue utgjør sammen med de finske forekomstene, den nordligste utbredelsen av arten. Rød skogfrue ble valgt ut til å være den første karplanten til å få sin egen handlingsplan i Norge. Arbeidet med handlingsplanen begynte i 2005, og planen ble godkjent og offentliggjort i Hovedmålet med forvaltningen av rød skogfrue på lang sikt, er å sikre artens overlevelse med levedyktige bestander på flest mulig av de gjenværende lokalitetene i Norge. Videre at populasjonene får en mulighet til å utvide seg, bl.a. ved at nye bestander etableres. Rød skogfrue flotteste frua i furuskogen Hun har sin egen handlingsplan og lever i et trekantforhold. Hun trives bare i helt spesielle skogtyper, og hun lar seg definitivt ikke bestøve av hvem som helst. Orkidéen rød skogfrue har ikke gjort det lett for seg selv. Denne staselige orkidéen finner vi i kalkrike og halvåpne skogstyper. Men da skal vi riktignok ha flaks, for særlig mange eksemplarer er det ikke snakk om, selv om vi ser landet under ett. I Norge er den bare funnet i østnorsk kalkfuruskog og såkalt lågurtskog med eik. Arten er på Norsk rødliste for arter 2010 klassifisert som sterkt truet (EN) her i landet, noe som vil si at den har en bestandssituasjon med en svært begrenset populasjon og et lavt individtall. Dette er likevel et steg i riktig retning for skogfrua, som i 2006 var klassifisert som kritisk truet (CR). Den forbedrede statusen skyldes i hovedsak at orkidéen har fått sin egen handlingsplan. Gjennom arbeidet med denne, er det oppdaget flere nye planter, og voksestedene er sikret på ulike vis. 9

10 Et pikant trekantforhold Det er ikke alle arter forunt å ha en egen handlingsplan. Men det kan skogfrua saktens trenge, for hun har mange odds mot seg. Rød skogfrue har små, kortlivede frø uten opplagsnæring. Den regnes som svak for konkurranse, det vil si at arten lett bukker under i konkurranse med andre plantearter. I tillegg har skogfrua en særdeles komplisert bestøvningsbiologi. Hun lar seg bare bestøve av en spesiell gruppe frittlevende bier. Disse biene danner ikke egne bisamfunn, og det finnes svært få arter av dem, trolig bare én eller to. Rød skogfrue er også, i likhet med mange andre orkidéer, avhengig av visse sopparter. Disse soppene, sammen med bartrær, forsyner henne med næring gjennom røttene i et slags trekantforhold. Hun har i tillegg «valgt» å trives i kalkfuruskog, en relativt sjelden skogtype i Norge. Hun trives best i halvskygge, og følgelig er både gjengroing og skogbruk potensielle trusler for arten. Ja, selv dens vakre utseende kan være en trussel, fordi planten blir utsatt for plukking og oppgraving. Omtalt av Carl von Linné og Madame Cappelen Det er noe staselig og litt opphøyet over den røde skogfrua, ikke minst når vi ser kulturhistorisk på henne. Hun er omtalt av Carl von Linné som «blomsten i knapphullet på svensk naturvitenskap». I Norge ble rød skogfrue først registrert rundt 1810, og planten omtales av Christiane Marie Cappelen i «Eidsfos Flora Vildvoksende Planter på Eidsfos og omegn» i Og her i Nedre Buskerud lever den røde skogfrua sitt kompliserte halvskyggeliv ennå, nesten 200 år senere. Noe som i sin tur har ført til at Nedre Eiker kommune fikk et spesielt ansvar for arten i 2008 (se postkort lenger bak). Christiane Marie Cappelen f. Klein ( ). Portrettet er sannsynligvis malt av Drammensmaleren Peter Petersen i Kilde: Nord-Jarlsberg museum. 10

11 Herbariebelegg med rød skogfrue fra Christiane M. Cappelens hånd, den første dokumentasjon av arten i Norge. Kilde: Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. 28. juni 2010 var Miljøverndepartementet med daværende miljøvernminister Erik Solheim og statssekretær Heidi Sørensen i spissen på befaring på Bjørkedokk i Nedre Eiker. Heidi Sørensen lot seg begeistre av denne skjønne skogfrua som har fått sitt eget navn Dronninga. Foto: Kristin Thorsrud Teien. 11

12 Even Woldstad Hanssen forteller om sitt forhold til rød skogfrue: Det er jo et privilegium å vokse opp i et område med så rik flora som på Eiker. Fra jeg var bitteliten var jeg med foreldrene mine i skogen, og ble vist alt mulig rart. Lite visste jeg da om orkideer, men mange pene blomster var det. En mer systematisk interesse for planter ble vekket under årene på gymnasiet i Hokksund. Vi hadde naturfaglinje og biologi var et viktig fag. Mer og mer systematisk begynte jeg å se på floraen i mitt område. Gjennom orienteringssporten som jeg drev med opp igjennom hele ungdomstiden, kom jeg i kontakt med mange mennesker. En av dem var Bjarne Mathiesen, sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, meget naturkyndig og planteinteressert. Han fortalte en gang om mariskoen han fant under et o-løp. Det ble bråstopp for orienteringa den dagen! Etterhvert begynte jeg å utforske områdene hvor rød skogfrue skulle vokse i Øvre Eiker og jammen fant jeg den ikke selv en dag i 1981, på det samme sted som madame Cappelen fant den 170 år tidligere. Vakker og slank var den og et yndet objekt for mitt nye speilrefleks-kamera. Nå hadde det seg slik at Mathiesen arbeidet med en lokalflora for Øvre Eiker (som utkom i 1988) og i ledige stunder hjalp jeg ham med den. Samtidig begynte min gamle norsklærer fra gymnasiet Kjell Værnes å utvikle en sterk interesse for flora og blomsterfotografering. Kjell gikk på flere skogfruer med sin intense granskning av skogbunnen, han fant nye lokaliteter både ved Hamrefjell nær den klassiske, og ved Blåfjell på nordsida av Drammenselva. Det var derfor mye å se på og stadig nye skogfruer å hilse på. Etterhvert lærte jeg også nabokommunen å kjenne. Da Nedre Eikers orkidéprest Jan-Otto Eek fikk i gang et florakartleggingsprosjekt i 1987, ble jeg engasjert av kommunen til faglig ledelse. Med kommunal lønn kunne jeg derfor beskue skogfruer både på Bjørkedokk, Solbergfjell og Bremseåsen. Mange flotte møter ble det, og ei stor gruppe interesserte lokalfloraentusiaster hadde givende turer i felleskap. Sammen med Jan Ole Westerhus redigerte jeg i 1998 boka «Blant orkideer og furutrær - opplevelser i Nedre Eikers flora». Her har orkideene en fremtredende plass og dermed også den røde skogfrua! Boka var en oppsummering av over ti års arbeid med kartlegging av floraen i Nedre Eiker. 12

13 Erkjennelsen kom etterhvert om at Eiker var kjerneområdet for den røde skogfrua i Norge. Ikke bare ble den oppdaget først i dette området, men den hadde også sine fleste og største forekomster her. Det var en ære å hjelpe Knut Fægri med opplysninger til det norske flora-atlasets tredje bind om sør-østlige plantearter i Norge. Samtidig så jeg behovet for å publisere en oppdatert status for artens utbredelse og status i Norge, så en slik kom i Blyttia i Samtidig begynte folk å finne flere skogfruer i Telemark. Ikke bare på gamle lokaliteter, men også nye. Spennende. Virkelig spennende ble det i 2004 da Svein T. Båtvik spurte om jeg ville lage forslaget til handlingsplan for rød skogfrue i Norge. Tenk, endelig skulle en blomst få en nasjonal handlingsplan, sammen med ulver og bjørner, laks og fjellrev! Selvfølgelig ville jeg det, da jeg følte at vi satt på fantastisk mye informasjon om skogfrua som myndighetene ville benytte seg av. Sånn gikk det til at handlingsplanen så dagens lys i 2005, og arbeidet har gitt fantastisk mye kunnskap og innblikk i en sjelden orkides liv og levnet. Even Woldstad Hanssen viser fram rød skogfrue i Modum. Foto: Gry Støvind Hoell. 13

14 Rød skogfrue dens fruktsetting og frøspredning Som nevnt ovenfor bestøves rød skogfrue av frittlevende bier. Biene lokkes til skogfruene med rent lureri. De lever egentlig på blåklokker, men lures av skogfruas evne til å etterligne en blåklokkeblomst. Ikke bare det at blomstene ligner, men skogfrua blomstrer litt før blåklokkene på stedet og dermed øker sjansene for et feilbesøk. Feilbesøk kan føre til pollinering av skogfrueblomstene. Vi ser at det kan være rikelig med blomster på enkelte skudd av rød skogfrue, faktisk både ti og tjue vakre rødrosa klokker. Men de fleste aborterer og faller av, tydelig uten å ha vært bestøvet. Bare sjelden og unntaksvis ser vi blomster som sitter på lenge og som får svulmende fruktknuter. Det aner oss at det ikke er så mange besøkene av bestøvende insekter. Dette henger nok sammen med at den bie-arten som regnes som den beste bestøveren, den er aldri påvist i Norge. I England har man på samme måte observert liten grad av bestøvning og der har mennesker bestemt seg for å hjelpe til. Man har der fått polliniene (pakkene med pollen) til å feste seg på en liten pinne, så tar man dette og fører på en annen blomst på et annet skudd. Polliniene fester seg til arret og man har sex på gang! På noen av de norske lokalitetene har vi sett modne frøkapsler fulle av støvlette orkidefrø. Dette er særlig i kjerneområdet for arten i Eikerkommunene i Buskerud. På figuren nedenfor ser man slike struttende frøkapsler. Når frøene er modne og kapslene tørket, så sprekker kapslene opp på langs og dermed har de mange tusen støvlette frøene fri adgang til spredning i naturen. Med vind og luftstrømmer kan de teoretisk spres flere mil av gårde. Naturligvis er ikke spredningen bare avhengig av frøene i seg selv, men også at de havner i god jord. Det vil si at de må havne på egna voksested med riktig sopp-partner i jorda. Man kan forklare etablering av skogfruer i nærheten av tidligere godt kjente forekomster med lokal frøspredning. Det kan heller ikke utelukkes langdistansespredning fra f.eks. forekomster i Sverige. 14

15 Skogfrueskudd med struttende kapselfrukter fra Bjørkedokk i Nedre Eiker, Buskerud. Foto: Finn B. Michelsen. De norske forekomstene er utposter som en eller annen gang er etablert på denne måten etter siste istid. En vellykket frøproduksjon og -spredning er uansett nøkkelen til overlevelsen av rød skogfrue i Norge på sikt. Kanskje er de norske populasjonene robuste nok til å klare seg selv, kanskje er de avhengige av de store forekomstene så langt borte som på Gotland i Sverige? 15

16 Egil blomst 1/2 <foto midtsideoppslag>

17 Egil blomst 2/2 <foto midtsideoppslag>

18 Hva er en floravokter? En floravokter påtar seg ansvaret med å følge opp en eller flere steder der det vokser en sjelden eller truet plante. Det er ikke noe krav om at floravokteren må ha en formell utdanning, bare en interesse for å bevare den planten de skal ha oppsyn med. Floravokteren kan enten selv komme med forslag om en lokalitet de ønsker å passe på, eller de kan få hjelp av floravokterkoordinatoren i Norsk Botanisk Forening til å finne en eller flere lokaliteter de kan ha lyst til å følge opp. I løpet av få år vil floravokterne bli nettbasert på artsobservasjoner.no, noe som vil gjøre floravokterne lettere tilgjengelige. Det blir også mer spennende for floravokterne. Dersom du er interessert i å vite mer om floravokterne, se på Floravoktere for rød skogfrue Floravokterne har en stor del av æren for at handlingsplanen for rød skogfrue og arbeidet med oppfølging av den har blitt vellykket! I alt 24 personer er involvert som floravoktere for rød skogfrue per i dag. Noen for en lokalitet, andre for flere. Floravokterne har samvittighetsfullt besøkt sine lokaliteter hvert år, og har lett nøye i områdene rundt for å se om de kunne opp dage noen flere skudd. I tillegg til floravokterne har også flere frivillige fra lokallag av Norsk Botanisk Forening vært med på diverse søk etter rød skogfrue i løpet av disse årene. Agder botaniske forening med Trond Baugen i spissen gjorde en formidabel jobb med å lete opp den «forvunnede skatten i Gjerstad» (se side 27), Østfold Botaniske Forening har fulgt sin forekomst i Aremark tett, Buskerud Botaniske Forening har organisert floravokteri på flere lokaliteter i Eiker, Modum, Drammen og Hole og Telemark Botaniske Forening har full oversikt over sine forekomster i Kragerø, Bamble og Porsgrunn. Floravokterne har i 2012 fått sin egen logo - og da falt valget på rød skogfrue som floravokternes kjennemerke! 18

19 «Jorunn Haugen er floravokter. Hun passer på på at ingen skader eller stjeler orkideen som heter rød skogfrue». «Floravokteren bor i Krokstadelva, og da passer det godt at hun er tildelt jobben å passe på de 17 plantene som fins av rød skogfrue på Bjørkedokk som har samme postnummer. Rød skogfrue er utryddings truet. Derfor lager Direktoratet for naturforvaltning (DN) en verneplan for denne sjeldne orkidearten. Det er nytt i Norge med slike verneplaner. Inntil videre er det en godt bevart hemmelighet hvor i Møllenhof Skog de 17 røde skogfruene skjuler seg». «LYSER OPP. Ordfører Rolf Bergersen stråler når han får se den røde skogfruen i Møllenhof skog. Her sammen med botaniker Even W. Hanssen og floravokter Jorunn Haugen. Neste sommer blir det «avduket» hvor denne røde skogfruen står i Bjørkedokk. Jorunn Haugen passer godt på de sjeldne orkideene og flertallet av dem skal forbli på steder som ikke skiltes». Fra oppslag i Drammens Tidende 23. juni 2006 TORE SHETELIG tore.shetelig@dt.no Jorunn Haugen forteller om lokaliteten på Bjørkedokk. Foto: Åsmund Tysse. 19

20 Oppslagstavle på Bjørkedokk Den 21. juni 2007 ble det satt opp en informasjonstavle (bildet over) om rød skogfrue på Bjørkedokk i Nedre Eiker kommune, Buskerud. Det er dette området som har den mest tallrike populasjonen av rød skogfrue i Norge. Tavlen ble plassert på parkeringen ved Bjørkedokk slik at de som ferdes i området blir oppmerksomme på at det er en sjelden art i området og at blomstene må få stå i fred. Det er ingen skilt som viser nøyaktig hvor plantene vokser. Postkortaksjonen Våren 2008 sendte daværende miljøvernminister Erik Solheim ut 430 ulike postkort, ett til hver av landets ordførere. Kortene viste et bilde av en art han ønsket kommunen skulle ta spesielt godt vare på. Bakgrunnen for postkortaksjonen er at plante- og dyrearter dør ut i raskt tempo i hele verden. Naturmangfoldet (ofte omtalt som biologisk mangfold) blir fattigere for hvert år som går. Norge har hatt som mål å stanse 20

21 tapet av landets naturmangfold innen Det er et mål som gjelder for alle land i Europa. Postkortaksjonen var forberedt av Direktoratet for naturforvaltning. Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) har, i samarbeid med direktoratet, gjort det meste av grunnarbeidet med å velge ut artene som skulle være en representant for naturmangfoldet i de enkelte kommunene, skrevet tekster og skaffet bildematerialet. Ideen til tiltaket stammer fra Danmark, der Miljøvernministeren sendte ut kort til hver kommune for et par år siden. Skov- og Naturstyrelsen forberedte aksjonen. Erik Solheim henvendte seg direkte til alle ordførerne fordi kommunene er sentrale når det gjelder å ta vare på naturmangfoldet. Kommunene forvalter lovverk og tilskuddsordninger som kan bidra til å ta vare på artenes leveområder. 21

22 Forskning på rød skogfrue Harald Bratli fra Norsk Institutt for Skog og Landskap/NINA ble involvert i arbeidet med oppfølging av handlingsplanen i Hans jobb er å gjøre detaljert overvåkning på utvalgte lokaliteter av rød skogfrue. I handlingsplanen for rød skogfrue er det skissert flere forskningsoppgaver, som f. eks. skjøtselsbehov og FoU-oppgaver i tilknytning til skjøtsel. Følgende studier av skjøtselseffekter er foreslått: Krattrydding, beite, spesialtilpasset skogsdrift og fjerning av einstape. Også beskrivelse av voksestedet er en prioritert oppgave. Med dette som bakgrunn startet uttesting av et detaljert overvåkingsopplegg for rød skogfrue i Opplegget innebærer overvåking av enkeltskudd på utvalgte populasjoner, der skuddene merkes og følges over flere år. Mange orkidéer varierer mye mellom år med hensyn til både dannelse av overjords-skudd og blomstring. Dette har betydning for populasjonenes utvikling over tid og kan henge sammen med faktorer som utskygging, konkurranse om ressurser fra andre planter. Andre faktorer som endrer de økologiske forholdene på voksestedet, er klimavariasjon mellom år og kostnader ved blomstring tidligere år. Hensikten med den detaljerte overvåkingen er å skaffe kunnskap om utviklingen av populasjonene over tid, som grunnlag for å iverksette tiltak dersom populasjonene viser en negativ tendens. Metodikken for opplegget har vært følgende: Lokaliteter ble valgt fra kjerneområdene for arten. De største lokalitetene i henholdsvis Buskerud og Telemark ble prioritert for å få et tilstrekkelig antall planter. Hamrefjellområdet i Buskerud og de to lokalitetene Bjørneknuten og Kammerfossåsen i Telemark ble inkludert for å fange opp større variasjon geografisk og økologisk. I tillegg ble lokaliteten St. Hansberget som ligger nær Bjørkedokk, inkludert. Lokaliteten Solbergfjell ble utelatt i første omgang, men ble innlemmet i arbeidet fra På hver lokalitet har alle skudd blitt ettersøkt og lokalisert med hjelp fra lokalkjente floravoktere. Alle skudd ble posisjonert ved bruk av håndholdt GPS, nummerert og merket permanent med små impregnerte, gule trepinner. For hvert skudd ble flere egenskaper målt. 22

23 Harald Bratli teller skogfrueklokker på Bjørkedokk, Nedre Eiker, Buskerud. Foto: Jorunn Haugen. 23

24 Egenskapene omfatter livsstadium (fertil, vegetativ, avbeitet), høyde på skuddet, lengde på blomsterstand, antall blomster, antall blad og lengde og bredde på lengste blad. Alle skudd ble også fotografert. Metodikk for oppmålinger Alle disse lokalitetene ble undersøkt i juni 2011 og samtlige oppmerkede skudd fra 2008, 2009 og 2010 ble registrert etter samme metodikk som i Metoden som er benyttet er beskrevet i årsrapporten for arbeidet med rød skogfrue i 2008 av Even W. Hanssen og Harald Bratli (2009). Til sammen følges nå samtlige skudd på seks lokaliteter. I tabellen under er hovedresultatet, antall skudd i hver lokalitet, oppsummert og fordelt på livsstadier (blomstrende/fertile, vegetative, beitet og underjordsskudd). Underjordsskudd kan bety at plantene/skuddene har et hvileår der de verken setter blomstrende eller vegetative skudd over bakken, men det kan også bety at de er døde. Tilsvarende kan nye skudd i 2009 enten bety gamle planter som hadde et underjords hvileår i 2008 og 2009, eller ikke ble observert i disse årene. Skuddet kan også være nyetablering av en plante fra frø. Til sammen 186 overjordsskudd ble observert i Trekkes de 53 skuddene som ble merket i Solbergfjell fra, blir det 20 flere overjordskudd enn i Det ble merket 13 nye skudd i Bjørkedokk, åtte nye skudd i St.Hansberget, to nye i Hamrefjell og to nye i Bjørneknuten. Det ble i løpet av feltarbeidet 2010 merket og målt totalt 213 skudd (inkludert underjordsskudd), hvorav 96 i Bjørkedokk, som er den tallrikeste av de undersøkte lokalitetene (tabellen under), 53 i Solbergfjell, 26 i Hamrefjell, 22 i Bjørneknuten, 12 i St.Hansberget og tre i Kammerfossåsen. De åtte nye skuddene i St.Hansberget ble funnet litt bortenfor de øvrige i østlig Lokalitet Fertile Vegetative Underjords- Beitet Totalt skudd Bjørkedokk Bjørneknuten Hamrefjell Kammerfossåsen Solbergfjell St.Hansberget Totalt

25 retning, på et sted som ikke ble besøkt i 2008 og De er derfor etter all sannsynlighet ikke nyetableringer. Med unntak av de tre skuddene i Bjørkedokk, som heller ikke ble funnet i 2008, har det vært mulig å gjenfinne samtlige merkede skudd, dog med en del leting på enkelte plasser. I 2010 var det totalt 27 skudd som enten var underjordsskudd eller var døde planter. Samlet for alle seks lokaliteter var andelen fertile skudd 45,1 % i 2010 (se figur under). Det er en nedgang sammenlignet med 2008, men omtrent som i 2009, dersom Solbergfjell-plantene holdes utenfor. Andelen vegetative planter er tilnærmet stabil, rundt 30 %. Andelen av underjordsskudd ligger på rundt 16 % for 2009 og Solbergfjell-lokaliteten er da holdt utenfor. Andelen beitete planter er i størrelsesorden 3-4 %. Omfanget av beiting varierer mellom lokaliteter og mellom år. I 2010 var hele 18 % av plantene i Bjørneknuten beitet. Flertallet av disse kan godt ha vært fertile planter, og dette kan forklare den lave andelen fertile planter på denne lokaliteten i 2010, kun 13,6 %. Andelen skudd i ulike livsstadier i årene * er andeler når Solbergfjell inkluderes. Andel rød skogfrue-skudd i de ulike kategoriene på noen utvalgte lokaliteter i

26 De sikre forekomstene av rød skogfrue i Norge i

27 Status for rød skogfrue Rød skogfrue lever slik at den ikke nødvendigvis blomstrer hvert år selv om den finnes på en plass. Det vil si at om den ikke er å finne det ene året, så er den ikke nødvendigvis borte. Kanskje er det et skudd med bare blader der (sterilt skudd). Disse kan være vanskelige å oppdage, og kan lett forveksles med rødflangre, som ofte vokser på samme sted. Skogfrua kan «være helt under jorda» i noen år før den plutselig dukker opp igjen. Siden den har et slikt flyktig overjordisk liv, kan det komme til å dukke opp nye individer. De nye funnene av rød skogfrue i 2011 er klare bevis på nettopp det. Allikevel er det et svært lite antall planter vi kjenner til av denne arten i Norge derfor er det viktig at vi passer på dem vi har. Grunnen til at rød skogfrue trives nettopp der den gjør, er at det er kalkrikt, middels lysåpent, gjerne sandholdig og gjerne furuskog. Kanskje lever det mange arter nettopp her som er sjeldne? Sopper og insekter? Vi vet ikke nok om dette. Det er viktig at rød skogfrue ble en prioritert art i Det betyr at det ikke lenger bare er blomstene som er fredet, men også at leveområdene deres sikres. Denne sikringen kan redde rød skogfrue, og kanskje redder den også flere arter? Sjelden orkidé funnet igjen etter 56 år Rød skogfrue er gjenfunnet i Gjerstad i Aust-Agder, 56 år etter at den sist ble observert der. Det var i 1951 at arten for første gang ble funnet i Aust- Agder. Siden har ingen sett den før den ble gjenfunnet i 2007! Det startet med at Trond Baugen hadde kontakt med Even Woldstad Hanssen om rød skogfrue rundt Ingen hadde da sett rød skogfrue i Gjerstad siden Finn Wischmann og Jon Kaasa fant den på to lokaliteter i Even snakket med den da 89 årige Finn Wischmann som tegnet opp på et kart der han mente å huske at rød skogfrue vokste. De tre neste årene brukte Trond på å kartlegge en del av området. Kartet med Tronds GPS-plott gir et bilde av hvor mye jobb som er lagt ned - det er ikke få timer det er snakk om! 27

28 GPS-plott som viser det omfattende feltarbeidet som ligger bak gjenfunnet i Gjerstad. Skogfrua fra Gjerstad. Foto: Bjørn H. Smevold. 28

29 Den 24. juni 2007 hadde Agder botaniske forening en ekskursjon til Gjerstad. Dette var midt i blomstringen, og Tronds nøye kartlegging hadde pekt ut noen steder der det var verdt å lete ekstra nøye. Værmeldinga var strålende, men de fikk flere timer med skybrudd og tordenvær. Etter fem timers leting ga de opp. Da skulle Jon Tellef Klepsland bare se litt til, og da han jublet fra krattet nedenfor, skjønte de at han hadde funnet noe spennende. Den ene av de to lokalitetene med rød skogfrue i Gjerstad var gjenfunnet! Arbeidet med å finne den andre lokaliteten er i full gang Agder botaniske forening med Trond Baugen i spissen. Hva skulle vi gjort uten slike entusiaster? Primus motor Trond Baugen fotograferer skjønnheten. Foto: Anita A. Mechlenborg. 29

30 Brosjyren over er utarbeidet av Norsk Botanisk Forening og Fylkesmannen i Buskerud med bakgrunn i Handlingsplanen for rød skogfrue og statusrapportene. 30

31 Rød skogfrue en prioritert skjønnhet Etter naturmangfoldloven ble rød skogfrue utvalgt som prioritert art 20. mai Dette betyr at den får lovens strengeste beskyttelse gjennom en egen forskrift. Det er ikke lenger bare selve plantene som er beskyttet, men også dens leveområder såkalt «økologisk funksjonsområde». I det økologiske funksjonsområdet er tradisjonell bruk som tar hensyn til artens leveområder tillatt. Inngrep som utbygging, vegbygging, kalkbrudd, flatehogst, skogplanting, sprøyting og gjødsling er ikke lov. Det kan utover dette inngås særskilt avtale med grunneier om hvilke tiltak som skal være tillatt i det økologiske funksjonsområdet. Annen bruk utover dette vil ikke være tillatt. Selve forskriften kan man lese her: md/xd html. Det er Fylkesmannen som forvalter forskriften. Forskriften åpner for dispensasjon etter søknad. Bilde skogfruelogoen Foto: Finn B. Michelsen. Baksidebilde: Gry Støvind Hoell. Dette heftet er utarbeidet av: Norsk Botanisk Forening og Fylkesmannen i Buskerud Forfatter av heftet er Gry Støvind Hoell Redigering og layout ved Jan Wesenberg Trykk: Erik Tanche Nilssen AS, Skien 31

32