Våre minnespor danner vår personlighet

Transkript

1 1 Nils Tarberg: Våre minnespor danner vår personlighet I det foregående har vi konstatert at våre minnespor danner instansene: det'et, over-jeg'et, og jeg'et. Illustrasjon av dannelse av innholdet i minnespor Mine minnespor styrer min oppmerksomhet, utvelgelsen, organiseringen og tolkningen av sanseinntrykk. Følgelig danner minnesporene grunnlaget for det som blir kalt min personlighet, dvs. den måte å tilpasse seg omgivelsene på som hos meg er karakteristisk og relativt stabil. Det er her tale om de ulike karakteristiske trekk som omfatter hvordan jeg oppfatter og bearbeider informasjon, hvordan jeg organiserer tankeelementene, og min atferd som følger av dette. Ulik og lik tenkning -tankestil I den foregående omtale av dannelsen, sammensetning, og lagringen av minnesporene har jeg forsøkt å få fram at det enkelte menneskes tenkning og atferd på mange måter må bli ulik andres pga det unike nettverk minnesporene danner. Ulikheten i minnesporene forhindrer likevel ikke at mange tenker og handler likt i mange situasjoner. Vi har alle generelt sett det samme behovsmønster. Mange vokser opp under like materielle forhold, som skaper mange like materielle erfaringer. Derved blir det'et-delen i minnesporene lik andres. De styrende verdier i samfunnskulturen gjør foreldreinstansen, representert ved foreldrene, utdanningssystemet, politi- og rettsvesenet, m.v, lik for mange. Videre er grad av jeg-utviklende barneoppdragelse lik for mange. Mange resultat av jeg'ets tenkning blir følgelig også lik andres. Sett under ett innebærer dette at flere kan ha tilnærmet like personlighetstrekk. Før jeg i det følgende presenterer ulike personlighetstrekk vil jeg understreke at det her er tale om ytterpunkter på en skala. Det er svært sjelden å møte mennesker som viser disse personlighetstrekkene i ren form. Selv om jeg i det følgende sier han om en person, er det som omtales like aktuelt for hokjønn. Noen personlighetstrekk Vi kan se variasjon i minnespor ut fra ulik grad av multipleksitet i jeg'ets tenkning. En person som trekker slutninger om et saksforhold basert på et tynt tankemessig grunnlag, har en tankestil med lav grad av multipleksitet. Stereotype oppfatninger er eksempel på det. En person som derimot baserer sin tenkning på et omfattende tankemessig grunnlag, har en tankestil med høy grad av multipleksitet. Sterkt nyanserte synspunkter på et saksforhold er eksempel på det. Den dogmatiske personlighet Rokeach (1960) har utviklet en teori om "den dogmatiske personlighet". Han tar som utgangspunktet at det ikke bare er hva en person tror på, men også måten han tror på, som er avgjørende om personen skal betegnes som dogmatisk eller ikke.

2 2 gj p g g Videre går Rokeach ut ifra at alt en person mener, tror, antar og holder for sant organiseres i vedkommendes minne som et tros-system. Tilsvarende blir det som personen ikke tror på, eller som vedkommende regner som usant, organisert i et ikke-tro-system. Lav grad av multipleksitet i minnesporene. Den dogmatiske personlighet har ifølge Rokeach følgende kjennetegn: Dogmatikeren har vesentlig færre tankeelementer i sitt ikke-tro-systemet i forhold til antallet tankeelementer i trossystemet. Særlig gjelder det tankeelementer som innholdsmessig står lengst fra tankeelementene i trossystemet. Dogmatikeren vet følgelig særlig lite om de saksforhold han er mest imot. Dermed preges dogmatikerens tenkning av sterke sterotypier. Høy grad av lukkethet i tankesystemene. Vektlegger i høg grad ulikheter, og bagatelliserer likhetene. Mange av de tankeelementene som danner trossystemet er motstridende I den grad en person beskytter sitt trossystem er han dogmatisk. Dvs at dogmatikeren i liten grad åpner sin tenkning for ny informasjon som kan virke truende på den oppfatningen han allerede har dannet seg om ulike saksforhold. Følgelig begrenser dogmatikeren sin informasjonssøking til det som bekrefter hans holdninger. Dersom truende informasjon likevel slipper igjennom, skaper det hos dogmatikeren en behovsblokkering, som aktualiserer bruk av psykologiske forsvarsmekanismer. Som regel omtolker og forvrenger dogmatikeren da informasjonen som er en trussel mot hans oppfatning, slik at den passer inn i den allerede etablerte tankegangen. Dogmatikeren legger vekt på informasjon som forsterker og utvider ulikheten mellom trossystemet og ikke-tro-systemet, framfor informasjon som kunne vise like trekk i de to systemene. Et viktig kjennetegn ved dogmatikeren er, ifølge Rokeach, at hans trossystem inneholder tankeelementer, som for andre virker som de mest håpløse selvmotsigelser, men som for dogmatikerne syns å være forenlige. Dogmatikeren kan f.eks. hevde med stor styrke at ytringsfriheten er en menneskerett, samtidig som han med like stor styrke går inn for tiltak som begrenser den for visse grupper. Siden dogmatikeren har et særlig sterkt behov for orden og harmoni i sine tankesystemer, vil konflikten mellom tankeelementene arter seg som en behovsblokkering, og blir møtt med de psykologiske forsvarsmekanismene rasjonalisering og fortrengning. Høy grad av mistenksomhet Høy grad av autoritære trekk Dogmatikeren er ofte mistenksom i den grad at det nærmer seg en paranoid (dvs. føler seg forfulgt) tenkning vedrørende livet og andre mennesker. Autoritær tenkning og atferd henger sammen med dogmatikerens trossystem og ikke-tros-system. I prinsippet er de organisert slik at han mener å kjenne det riktige svar på de fleste av livets gåter og problemer. I sin tur fører dette til en sterkt intoleranse for andres meninger. Hva synes å gjøre en person dogmatisk? Utviklingen av en dogmatiske personlighet synes å bli skapt som svar på, eller fungerer som kompensasjon for, den angst for selvutslettelse som behovsblokkeringer skaper.

3 3 Den autoritære personlighet Særlig i tiden etter 2. verdenskrigen var det stor interesse i å undersøke i hvilken grad fascistiske og autoritære tendenser gjorde seg gjeldende i befolkningen. Hos autoritære personer fant man følgende typiske særtrekk: Konvensjonisme, dvs en tendens til stivt å følge vanlige, godtatte middelklasseverdier og synsmåter. For autoritære personer blir det en viktig del av livets innerste mål og mening å følge konvensjonene. De blir for den autoritære et mål i seg selv. Aksel Sandemoses Jantelov er uttrykk for en konvensjonell tenkning: En sterk tendens til ukritisk å adlyde autoriteter. En fiendtlig tankegang overfor mennesker som på en eller annen måte avviker fra det konvensjonelle mønsteret og de verdiene det representerer. Det uttrykker en autoritær aggresjon som viser behov for å fordømme og å straffe avvikerne. Motstand mot og forakt for det subjektive, fantasifulle og følsomme. Autoritære personer har f.eks. lite til overs for skjønnlitteratur, poesi o.l., som de ofte hevder "ikke har noe med virkeligheten å gjøre". En tendens til tenkning preget overtro og sterotypier. Sterkt opptatt av forholdet mellom sterk og svak. Overvurderer betydningen av kraft og hardhet, og har en tendens til å identifisere seg med maktpersoner. Viser ofte menneskeforakt, kynisme og destruktivitet. Har lett for å projiserer sine egne fiendtlige impulser over på andre, og blir dermed overbevist om at det foregår ville og farlige ting i verden. Har en overdreven interesse for andres seksuelle forhold. Noen andre personlighetstrekk Nyere neurologisk forskning har gitt teorier om at ulike bearbeidelsesprosesser foregår i henholdsvis høyre- og venstre hjernehalvdel. Konvergerende kontra divergerende tankestil Følgende prosesser foregår i venstre hjernehalvdel:

4 4 Verbale - bruk av ord for å definere, beskrive, betegne. Analytiske - skiller ut og vurderer enkelte deler. Symbolske - bruker tegn for å presentere noe, + for å legge sammen, $ for dollar osv. Utdrag - tar ut en liten del som representerer hele. Sekvenser - gjør ting etter hverandre i tid. Rasjonelle - slutter ut fra fornuft og fakta. Digitale - bruker tall og numeriske verdier. Logiske - trekker slutninger ut fra sannsynlige sammenhenger, matematiske teoremer, a priori argumenter. Lineære - tenker i rekker og kjeder, hvor et tankeledd følger på det neste og fører til en sammenfallende konklusjon. Det sies om personer som er tiltrukket av og trives best med slik tenkning at de har en konvergerende tenkestil. Følgende prosesser foregår i høgre hjernehalvdel: Ikke-verbale - våken oppmerksomhet uten ord. Syntetiserende - sammenfattende til helheter. Konkrete - forholder seg til ting som de er her og nå. Analogiske - ser likheter mellom ting, overfører sammenhenger. Tidløse - ikke avhengig av tid. Ikke-rasjonelle - tenker ikke i fornuft eller fakta, avventende. Spatiale - ser hvor ting rommessig befinner seg i forhold til hverandre og i helheten. Intuitive - spontan innsikt, ofte basert på ufullstendige mønstre, gjetninger, følelser eller visuelle (synsmessige) forestillinger. Helhetlige - ser hele mønstre, strukturer og sammenhenger på en gang, som kan føre til avvikende slutninger. Tankestilen til personer som liker å bruke sin høyre hjernehalvdel, kalles divergerende. Personer med konvergerende tenkestil synes å være mer redd for å gjøre feil enn personer med divergerende tenkestil. Følgelig synes vi på ny å stå over for tenkning styrt av tidligere erfaringer med angst ved behovsblokkeringer. Utadvendt - innadvendt En utadvendte person er orientert mot sine omgivelser. Han er mer interessert i å ta aktivt del i omformingen av det ytre miljøet enn i å analysere hvordan de ytre forhold virker inn på hans indre liv. Han er ikke så sårbar og mottakelig for kritikk som den innadvendte, og er i større grad prestasjonsorientert. En utadvendt person synes å trives dårligere enn en innadvendt med oppgaver som har et sterkt rutinemessig preg. En innadvendt person orienterer seg mot sin indre verden og er mer sky og tilbaketrukket. Ofte lever han mer i ideenes verden enn i det praktiske liv. Andreorientert - selvsikker En person som er andreorientert lever sitt liv mer ut fra det han tror andre forventer av han, enn ut fra det han selv egentlig ønsker. Han legger stor vekt på prestisje og popularitet, særlig i sosiale sammenhenger. I ekstreme tilfeller av andreorientering er selvbildet kun det som i øyeblikket blir formidlet til dem.

5 5 En selvsikker person setter sine mål ut fra seg selv. Er ofte styrt av regler, prinsipper og verdier, og holder stø kurs uten å gi etter for gruppepress. Fleksibel - rigid Den fleksible har evne til å tilpasse seg nye forhold og omstendigheter og er åpen for nye erfaringer og kompromisser. Den rigide insisterer gjerne på at tingene skal gjøres på hans egen måte. Rigide personer finner seg ofte godt til rette i sterkt byråkratiske organisasjoner, der det blir lagt stor vekt på å følge reglementer og fast etablerte prosedyrer. Eksternal - internal Den eksternale ser konsekvensene av egne handlinger som resultat av faktorer utenfor seg selv, som han ikke har kontroll over. Det kan være flaks eller uflaks, andre mennesker eller skjebnen. Den internale derimot konsekvensene av egne handlinger mer som et resultat av egne kunnskaper, evner og innsats. Likeglad, sløv, treg - energisk, aktiv Hensynsfull - taktløs Den likeglade, sløve, trege, er ofte slapp og trett, og sein med å få utført ting. Den energiske, aktive, er derimot full av energi og tiltakslyst. Den hensynsfulle er gjerne høflig, og tar hensyn til andres følelser. Den taktløse, uforskammete, tar lite hensyn til andres følelser.