Sak 7C/2004 Lm Holtekilen Folkehøgskole

Transkript

1 Sak 7C/2004 Lm Holtekilen Folkehøgskole Utredningskomiteens rapport Se Utredningskomiteens rapport som ligger vedlagt sakspapirene. Utredningskomiteen fremmer der følgende forsalg (konklusjon A): Under forutsetning av at det vil være mulig å gjennomføre en forsvarlig økonomisk drift av Holtekilen Folkehøgskole foreslås utredningskomiteen følgende: Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn må snarest avklare hva som ligger i begrepet "baptistsamfunnets primære målsetting" Styret for Holtekilen Folkehøgskole gis ansvar for at det innen juli 2005 utarbeides en strategisk plan for omstrukturering av folkehøgskolens drift , i tråd med intensjonene i pkt En folkehøgskole for Baptistsamfunnet. Planen skal godkjennes av hovedstyret. Strategisk plan for omstrukturering iverksettes fra skoleåret 2005/2006. I perioden avlegges det årlig rapport om omstruktureringsarbeidet ved skolen til DNBs landsmøte og halvårlig til DNBs hovedstyre. Hovedstyret i DNB får ansvar for at det til landsmøtet 2008 foreligger en vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til DNBs primære målsetting og prioriterte satsningsområder. Et flertallet i Hovedstyret støtter utredningsutvalgets rapport og konklusjon A og foreslår i tillegg for landsmøtet at det arbeiders videre med: Vurdering og utredning av forslag til rasjonelle former for drifts- og eiendomsforhold ved Baptistsenteret. Forslag til organisasjonsstruktur som avklarer ansvar og myndighet mellom Hovedstyret og styret for Holtekilen Folkehøgskole i saker som angår Holtekilen Folkehøgskole. Vurdering av sammensetning og størrelse på styret for Holtekilen Folkehøgskole, for å sikre en best mulig utvikling og virksomhet ved skolen. Utredning av alternative bruksmåter og forvaltning av verdien som baptistsenteret representerer med realitetsbehandling av ulike alternativer på landsmøtet i 2008 Begge disse forslagene er også støttet av styret for Holtekilen Folkehøyskole. Forslag til vedtak i sak 7.c: Landsmøtet slutter seg til de framlagte konklusjoner fra utredningsutvalget og fra Hovedstyret og styret for Holtekilen Folkehøyskole

2 Rapport fra Utredningsutvalget for Holtekilen Folkehøgskole utrede folkehøgskolens framtid mht økonomisk drift og kirkesamfunnets primære målsetning Herved fremlegges utredningsutvalgets rapport og konklusjon. Mandatet for utvalget sier ikke noe om hvordan rapporten skal behandles videre. Utvalget har imidlertid valgt å antyde et par alternativer for videre arbeid i saken. Det viste seg tidlig i arbeidet at "kirkesamfunnets primære målsetning" er ikke klart definert. Dette har vært en utfordring for utvalget. Utvalget konstaterer også at Holtekilen har flere dokumenter som presenterer både verdisyn og formål, men at det heller ikke her er noen entydige formuleringer. Med bakgrunn i dette og for å komme videre i arbeidet -, valgte utvalget følgende innfallsvinkel til arbeidet: Situasjonsanalyse for DNB og Holtekilen. Dette for å få et inntrykk av hvilke utfordringer DNB står overfor, og som Holtekilen Folkehøgskole og andre virkegrener bør medvirke til å løse. Situasjonsanalysen står for utvalgets egen regning, og vil sikkert kunne suppleres og utdypes av andre. Gjennomgang av ulike verdidokumenter både for DNB og Holtekilen Folkehøgskole. Denne gjennomgangen var nødvendig får å få et best mulig bilde av hvilke mål begge parter arbeider for å realisere. I løpet av utvalgets arbeid har det også fremkommet en del organisasjonsmessige forhold og samarbeidsrelasjoner som utvalget mener ikke er tilstrekkelig avklart, og som det derfor bør arbeides videre med. Dette punktet er strengt tatt på siden av utvalgets mandat, men utvalget har likevel valgt å peke på disse. For enhver organisasjon er det viktig å ha klare mål, prioriteringer og strategier. Utvalget håper at vedlagte rapport skal bidra til at det kan fattes riktige beslutninger i en viktig sak for DNB Elsebeth Hansen - Magnar Mæland - Niels Fredrik Skarre - Kari-Bente Øye Skråstad - Per Øvergaard Ledelys Igjen talte Jesus til folket og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys:" Joh. 8,12 Utredningsutvalget Holtekilen

3 1.0 Innledning Rapport fra Utredningsutvalget for Holtekilen Folkehøgskole Landsmøtet for DNB (DNB) behandlet under sak 7/2003Lm rapport, regnskap arbeidsplaner og budsjett for Holtekilen Folkehøgskole (Holtekilen). Følgende forslag ble vedtatt: Landsmøtet ber Hovedstyret sammen med folkehøgskolens styre om å sette ned et utvalg som skal utrede folkehøgskolens framtid mht økonomisk drift og kirkesamfunnets primære målsetning. Konklusjoner bør foreligge 1. november Utvalget Utvalget har følgende medlemmer (alfabetisk): Elsebeth Hansen ( rektor Holtekilen), Magnar Mæland (HS), Niels Fredrik Skarre (Holtekilen), Kari-Bente Øye Skråstad (Holtekilen), Per Øvergaard (HS). Utvalget har konstituert seg med Per Øvergaard som leder, og Niels Fredrik Skarre som sekretær. 3.0 Mandatet Som det fremgår av protokollen fra DNB's landsmøte har utvalget følgende mandat:. utrede folkehøgskolens framtid mht økonomisk drift og kirkesamfunnets primære målsetning. 4.0 Utvalgets arbeid 4.1 Møter og arbeidsform Utvalget har hatt 6 møter. For å få et best mulig arbeidsgrunnlag har et av møtene vært et "idèseminar" hvor aktuelle baptistiske brukere og samarbeidspartnere i Oslo-området var invitert. Videre har styreleder for Holtekilen, Jarl Jakobsen, og daglig leder for Informasjonskontoret for Kristne Folkehøgskoler (IKF) Tor Grønvik, deltatt på et møte hver. 4.2 Drøfting av mandatet Det viste seg tidlig i arbeidet at "kirkesamfunnets primære målsetning" er ikke klart definert. Dette har vært en utfordring for utvalget. Utvalget konstaterer også at Holtekilen har flere dokumenter som presenterer både verdisyn og formål, men at det heller ikke her er noen entydige formuleringer. Med bakgrunn i dette har utvalget valgt følgende innfallsvinkel til arbeidet: Situasjonsanalyse for DNB og Holtekilen. Gjennomgang av ulike verdidokumenter både for DNB og Holtekilen Folkehøgskole. Disse fremkommer i kapitlene 5 og 6 nedenunder. 4.3 Tidsramme Utvalget fikk ikke avholdt sitt første møte før 25. september. Dette innebar at det ikke var mulig å gjennomføre et tilfredsstillende arbeid innen landsmøtets tidsfrist den 1.november. Utvalget har derfor tatt sikte på å fremlegge sin rapport på Samarbeidsrådet i 2004, og at den deretter settes opp på sakskartet for landsmøtet 2004 som forutsatt. Utredningsutvalget Holtekilen

4 5.0 DNB situasjon, verdigrunnlag og mål 5.1 Situasjon - DNB: DNB er i dag kjennetegnet av stort mangfold. Det er stor variasjon og frihet i menighetslivet til å arbeide ut fra lokale forhold og ressurser. DNB har 69 menigheter og har de siste ti årene kunnet ønske flere nye menigheter velkommen enn på mange år. Menighetene har imidlertid et synkende antall medlemmer og et synkende antall heltidsansatte. Pastorrollen er i endring, en del menigheter ansetter ungdoms- eller barnepastor fremfor tradisjonell pastor. Av de 69 baptistmenighetene i landet har 27 under 30 medlemmer, mens kun 9 har over 150 medlemmer. Det som særpreger baptistene fremheves sjelden. Mange mangler en forankring til baptismen. Dette, sammen med en opplevelse av manglende åndelig liv og omsorg, gjør overgangen lettere til andre trossamfunn. Dette er noe av det som tapper oss for medlemmer. Mange baptister er opptatt av menigheten lokalt, og har lite engasjement og forpliktelse for vårt fellesarbeid. Som baptister har vi hatt tilbakegang i landets største byer. Vi strever med å skape meningsfulle menighetsfellesskap og å kommunisere evangeliet til omverdenen. I DNB er det en økende bevissthet omkring vårt sosiale ansvar. Til eksempel kan nevnes at Ålgård baptistmenighet driver Grubeli rehabiliteringssenter og Oslo 3. baptistmenighet driver Storbyteamet. DNB har to skoler, Baptistenes Teologiske Seminar (BTS) og Holtekilen Folkehøgskole (Holtekilen). BTS har to avdelinger, SALT Oslo og Bibelskolen Innovation. BTS engasjerer baptistene mer enn Holtekilen. Dette kan si noe om hvordan folk ser på viktigheten av skolene, men synes også å være en konsekvens av de endringer som er gjort på BTS de seneste årene. Folkehøgskolen synes å ha en mer perifer plass i menighetens arbeid. DNB s landsmøte er generelt lite opptatt av skolene våre. Baptistsamfunnet har ingen helhetlige målsetninger eller langsiktige planer for DNB s nasjonale og internasjonale misjon. DNB er preget av lite tilfredsstillende kommunikasjon og informasjon mellom ulike ledd sentralt og lokalt. I de senere år har vi sett et økende engasjement for forandring, menighetsutvikling, misjon, evangelisering og menighetsplanting. 5.2 Mål DNB (fra Strategidokumentet "En ny framtid" vedtatt på Landsmøtet 1994) Vårt fellesarbeid skal legge forholdene til rette slik at vi sammen i Den Hellige Ånds ledelse kan: formidle evangeliet til frelse hjelpe hverandre til nærhet til Kristus og våre medmennesker engasjere og dyktiggjøre til tjeneste for Kristus og vår neste Utredningsutvalget Holtekilen

5 5.3 Verdigrunnlag DNB (Utdrag fra Å være kristen i dag. Baptistisk kristendomstolkning, 1995) 1. Vi er en del av den hele, verdensomfattende kristne kirke, og vi bekjenner troen på én Gud som Fader, Sønn og Hellig Ånd. 2. Vi understreker at det er nødvendig å ha en personlig tro på Jesus Kristus og å leve i hans etterfølgelse. 3. Vår endegyldige autoritet for tro og gjerning er Jesus Kristus, slik han er åpenbart i skriftene og nærværende blant sitt folk ved Den Hellige Ånd. 4. Vi anerkjenner skriftene i Det gamle og nye testamentet som den grunnleggende autoritet til forståelsen av Guds åpenbaring i Kristus. 5. Vi forstår menigheten som fellesskapet av troende, som deler Herrens bord. 6. Vi praktiserer dåp, bare for troende, til Kristi legeme. 7. Vi understreker at hver lokale menighet har frihet til og ansvar for å oppdage Kristi mening for sitt liv og sin virksomhet. 8. Vi understreker det alminnelige prestedømme", at alle menighetens medlemmer er kalt til tjeneste. Noen er kalt til å utøve åndelig lederskap, som alltid må forstås som tjeneste. 9. Vi tror at den gjensidige forpliktelse som uttrykkes i dåp og medlemsskap i en lokal menighet leder til et videre fellesskap mellom menigheter, der dette er mulig. 10. Vi tror at enhver Kristi disippel er kalt til å vitne om Jesus Kristus som Herre, og at menigheten som en del av Guds rike skal delta i hele Guds misjon i verden 11. Vi bekrefter at det er nødvendig å bevare samvittighetsfriheten, og følgelig aksepterer vi de forskjeller som finnes blant oss. 12. Vi står for skille mellom kirke og stat, grunnet i troen på Kristus som den eneste Herre, og for å ivareta religionsfriheten. 13. Som troende kristne lever vi i håpet om at Kristus endegyldig skal åpenbares i herlighet og at hele skaperverket skal forvandles. 5.4 Visjon - DNB (Vedtatt på DNB's landsmøte ) DNBs visjon er: Et fellesskap av levende menigheter, grepet av Kristus, midt i verden med evangeliet. Utredningsutvalget Holtekilen

6 6.0 Holtekilen situasjon, verdigrunnlag og mål 6.1 Situasjon Holtekilen: Holtekilen har et gjennomsnittlig elevtall på 55, dyktig og entusiastisk personale og vilje og evne til nytenkning og omstilling. Holtekilen har i dag seks ulike linjer samt halvårskurs og en rekke kortkurs. Holtekilen representerer en unik mulighet for utadrettet arbeid som DNB ikke har maken til i dag, da skolen hovedsakelig benyttes av ungdom som ikke har sin bakgrunn fra våre menigheter. Eierne, representert ved landsmøtet og hovedstyret, gir sjelden styringssignaler for hvilken del av DNBs fellesarbeid det er Holtekilens oppgave å ivareta. Dette kan blant annet skyldes at mange menigheter har et uklart bilde av Holtekilens målsetning, tilbud og arbeid, samtidig som det må sees i sammenheng med den generelle mangelen på primære målsetninger i DNB. Skolen har for tiden en trang økonomi, men statlige tilskuddsordninger og god økonomistyring vil normalt være tilstrekkelig for forsvarlig drift. 6.2 Skolens formål (Fra Holtekilens personalhåndbok) Holtekilen bygger sin virksomhet på kristen grunn. Skolen har som mål å gi undervisning på ulike aldersog utdanningsnivå, og skal hjelpe elevene til vekst og utvikling, til å vise respekt og toleranse og til ansvar og interesse for fellesskapet, lokalt, nasjonalt så vel som internasjonalt. Skolevirksomheten har også som mål å vekke og å nære et personlig kristenliv. 6.3 Verdigrunnlag (Fra Holtekilens verdidokument) Holtekilen står i to ulike tradisjoner samtidig: Den eies og drives av Det Norske Baptistsamfunn og den er en folkehøgskole med en pedagogisk tradisjon som har rot i N.F.S Grundtvigs skoleideer. Menneskesyn Mennesket er både "støv og ånd". Dette kommer tydelig frem både i det baptistiske og grundtvigske menneskesyn og understreker at mennesket er en del av naturen og samtidig et åndsvesen skapt i Guds bilde. Å betrakte mennesket som skapt i Guds bilde innebærer en tro på at mennesket har store muligheter og stort potensiale, blant annet til å motta ordets ånd og mening. Vi tror mennesket er menings- og sannhetssøkende og har ansvar for å kjempe i det godes tjeneste. Kunnskapssyn Kunnskap skal være en del av den folkeopplysning som "gir tro på egne muligheder og styrker den enkeltes selvagtelse gjennom oplevelse af at være betydningsfuld i et ligeverdigt fellesskab." Folkeopplysningens mål er et levende samfunn basert på personlig myndiggjorte mennesker i et folkelige fellesskap. Folkelig opplysning er frigjørende, den gir livsmot og åpner for innsikt i livets muligheter og den fører til emosjonelt og etisk engasjement. Folkeopplysning i betydningen allmenndanning har det allsidige og reflekterte menneske med verdimessig forankring som mål. I denne prosessen står dialog, refleksjon og tilegnelse av nødvendige ferdigheter sentralt. Trosformidling I overensstemmelse både med baptismen og gruntvigianismen ønsker vi å gi elevene anledning til åndelig avklaring og vekst. Holtekilen vil bidra til åndelig bevisstgjøring hos de som tilbringer et år på skolen. "Tvang til tro er dårers tale" i følge Grundtvig, derfor er respekt for andres tro og overbevisning grunnleggende. Enkeltmenneskets samvittighetsfrihet skal respekteres, samtidig som vi mener at toleranse forutsetter tydelig identitet og overbevisning om eget ståsted. Utredningsutvalget Holtekilen

7 7.0 Folkehøgskolens fremtid 7.1 Økonomi Etter utvalgets mening er det primært Holtekilens ledelse og styre som har som ansvar og oppgave å løse de økonomiske utfordringene som Holtekilen står overfor. Utvalget er informert om tiltak som gjennomføres for å bringe økonomien under kontroll. Holtekilens inntekt består av: Statstilskudd (elevbasert tilskudd og husleietilskudd), kostpenger, vandrerhjemsdrift og utleie av hybler, boliger og parkeringsplasser. Gaveinntekter fra DNB s menigheter og medlemmer utgjør en liten del av skolens budsjett. På tross av statsstøtten har skolen de siste årene hatt trang økonomi. Skolens styre og ledelse ser at antall ansatte ikke står i forhold til statsstøtte. Skolen synes også overbemannet i forhold til folkehøgskoler det er naturlig å sammenligne med. Inntektene fra vandrerhjemsdriften har dessuten gått ned de siste årene. Styret har iverksatt både inntektsøkende og kostnadsreduserende tiltak, det er blant annet gjennomført bemanningsreduksjon fra og med den Videre har styret jobbet med gjeldssanering, kortkurs, energiøkonomisering og vedlikeholdsplaner. Skolen er i en vedlikeholdskrevende alder. Det arbeides også med utviklingsmuligheter og alternativ bruk av eiendommen i lavsesongen for skoledrift. Utredningsutvalget har tillit til at folkehøgskolens styre og rektor håndterer de økonomiske utfordringene på en tilfredsstillende måte, noe som vil gi folkehøgskolen en økonomisk plattform for videre drift. Informasjon fra Informasjonskontoret for Kristne Folkehøgskoler (IKF) tilsier at det er mulig å gjennomføre en forsvarlig økonomisk drift for en folkehøgskole tilsvarende Holtekilen innenfor de rammer som gis ved statlige tilskudd og elevpenger. Det er i dag bred politisk støtte for folkehøgskolen og gjeldende tilskuddsordninger muliggjør akseptabel drift. Det er i tillegg en sterk økning i ungdomskullene. De siste årene har en stabil gruppe på ca.10% av ungdomskullet i Norge søkt seg til ulike folkehøgskoler i landet. Det er snarere en tendens til økning enn til at dette skal avta. Erfaring innad i IKF er at tilskuddet fra staten gjør folkehøgskolen mindre avhengig av tilskudd fra eierorganisasjonen. Med bakgrunn i dette er det utvalgets mening at skolens drift kan gjennomføres uten budsjetterte tilskudd fra eierorganisasjonen. Dette forutsetter god økonomistyring. 7.2 Folkehøgskolen i fremtiden En folkehøgskole for Det Norske Baptistsamfunn For DNB er det etter utvalgets mening avgjørende å ha en folkehøgskole som: tydeliggjør sitt kristne og baptistiske verdigrunnlag har fokus på trosformidling og menneskerettigheter har en spiss og tydelig profil Etter utvalgets mening må Holtekilen styrke sin kristne profil. Denne må komme klarere til uttrykk i skolens totale virksomhet. Samtidig som trosformidlingen styrkes må også menneskerettigheter og individets sosiale ansvar fokuseres i større grad enn nå. Dette er emner som bør inngå i skolens profil, som må være så tydelig at det ikke hersker tvil om hva Holtekilen er opptatt av og står for som skole. Skolens ledelse og personale må sørge for dette gjennom handlingsplaner, undervisningens innhold og eventuelt administrative endringer. Utredningsutvalget Holtekilen

8 Videre vil det være viktig å ha en folkehøgskole som: er et tilbud til ungdom med ulik bakgrunn har aktuelle linjetilbud har et diakonalt og internasjonalt fokus danner plattform for DNBs menigheter i forhold til å møte og nå ut til ungdom tar initiativ til samarbeid og kommunikasjon med menigheter, virkegrener mv. tar initiativ til langsiktig og forpliktende samarbeid med BTS kan være en mulig praksisplass for andre DNB-skoler er et kompetansesenter (fredssenter el.l.) tilbyr aktuelle kortkurs (f. eks. sang og musikk, kreative ferdigheter, diakoni/sosialt ansvar) At Holtekilen er et tilbud til ungdom med ulik bakgrunn ser utvalget som en styrke det er viktig å holde fast på. Den varierte sammensetningen av elevkullene danner et godt grunnlag for skolens virksomhet og måloppnåelse. For at tilbudet skal være attraktivt må skolen sørge for å ha aktuelle linjetilbud. At skolen bør ha et diakonalt og internasjonalt fokus er i overensstemmelse med DNBs mål (5.2) og verdigrunnlag (5.3). Dette må også sees i sammenheng med skolen kan utvikle seg til å bli et kompetansesenter for fred, diakoni eller lignende. Utvalget mener Holtekilen i større grad enn i dag kan danne et grunnlag for DNBs muligheter til kontakt med ungdom. Konkret kan dette være å formidle kontakt mellom lokale menigheter og elever som flytter etter et år på Holtekilen, eller mer generelt, - som å være til hjelp med å forstå, undersøke og nærme seg ungdommer og ungdomskultur. I dette ligger det også samarbeid og kommunikasjon med menighetene og virkegrenene. Skolen må informere om hva den kan bidra med og menighetene eller aktuelle virkegrener må kunne rette ønsker, spørsmål og kommentarer til skolen. I denne sammenhengen vil det blant annet være aktuelt å anvende skolens kortkurs. Tilsvarende samarbeid bør det også være mulig å etablere mellom Holtekilen og BTS, der vekselbruk av skolenes ansatte og bredere utnyttelse av deres kunnskap og ferdigheter vil være sentralt. Generelt er folkehøgskolen et alternativ til mer eksamensrettede skole- og studietilbud. Det kan være nyttig for et kirkesamfunn som ser det som sitt sosiale ansvar å representere alternativ tenkning og alternative tilbud med tanke på de nasjonale og globale utfordringer vi står overfor som enkeltindivider og samfunn Ressursforvaltning Utnyttelsen av DNBs eiendomsmasse på Stabekk er for lite fleksibel. Etablering av et eiendomsselskap for "Baptistsenteret" kan bedre dette. Et eiendomsselskap som ivaretar økonomi, drift og vedlikehold vil kunne gi en bedre faglig eiendomsforvaltning enn hva som er tilfelle i dag. Også personalressursene på Baptistsenteret bør kunne disponeres mer helhetlig og målrettet enn i dag. Dette forutsetter en helhetlig og forpliktende personalhåndtering mellom de ulike aktører på Baptistsenteret (se forøvrig avsnitt 7.2.1). Det vil også i fremtiden være aktuelt å ha ulik inntektsbringende virksomhet. Slike kan være vandrerhjem, cateringvirksomhet og ulik utleie. På dette feltet kan det også være muligheter for samarbeid mellom de ulike institusjonene på "Baptistsenteret". Utredningsutvalget Holtekilen

9 7.3 En fremtid uten folkehøgskole En nedleggelse av Holtekilen vil åpne for annen utnyttelse av eiendommen i regi av DNB, eller salg. Imidlertid er det flere forhold som må avklares nærmere dersom DNB vurderer at folkehøgskoledrift ikke er forenlig med fremtidige mål og arbeid for kirkesamfunnet. Utvalget vil peke på følgende alternativer: Utleie Utvalget mener det ikke er en noe som tilsier at man skal leie ut eiendommen med mindre de økonomiske forhold taler sterkt for. Salg Ved eventuelt salg av eiendommene må en nøye vurdere hvilke konsekvensene dette vil få for den øvrige virksomheten på Baptistsenteret. Dette må også innebære en vurdering av om det vil være økonomisk gunstig å selge alle eiendommene på området og ikke bare en av eiendommene. Ved et eventuelt salg anbefaler utvalget at DNB legger klare, langsiktige planer for forvaltning av inntektene. For eksempel: pengene settes av i et menighetsfond for styrking av baptistenes arbeid i Norge pengene settes av i et skole- /utdanningsfond for å sikre videre skoledrift og utdanningsmuligheter for norske baptister pengene settes av til misjon konstruktiv kombinasjon av disse alternativene Annen egen bruk av lokalene DNB må vurdere om eiendommen kan brukes på andre måter i tråd med helhetlig målsetting. Utredningsutvalget Holtekilen

10 8.0 Nødvendige avklaringer Utvalget har gjennom sitt arbeid funnet at det er flere forhold som bør avklares nærmere dersom en velger å opprettholde driften ved Holtekilen Folkehøgskole. Her nevnes: 8.1 Styringsstruktur Det er utvalgets formening at det er folkehøgskolens styre som representerer eierne og ivaretar eiernes interesser overfor folkehøgskolens ledelse. Det er imidlertid uklart i vedtektene hvorvidt folkehøgskolens styre mellom landsmøtene skal rapportere til hovedstyret, som landsmøtets utøvende myndighet. Dette er det viktig å få avklart og vedtektsfestet. 8.2 Styret Det er svært viktig at Holtekilen har et styre med god og variert kompetanse, samt bedre geografisk representasjon. Etter utvalgets mening bør det i styret både være pedagogisk og økonomisk kompetanse. Styret bør også klarere i dag har representasjon fra ulike brukergrupper og ulike regioner. For å sikre en god sammensetning av styret bør det i vedtektene for styresammensetningen tydeliggjøres både ønskelig kompetanse og representasjon. 8.3 Samarbeid mellom Holtekilen og BTS Etter utvalgets mening bør det være i skolenes og eiernes interesse å initiere til et bedre og mer forpliktende samarbeid mellom de to skolene. Som det fremgår under punktene og tviler utvalget på om samarbeidet mellom Holtekilen og BTS i dag sikrer en god og effektiv utnyttelse av de samlede ressurser på "Baptistsenteret". Utvalget mener det er potensiale for bedre kompetanseutnyttelse av personalet på de to skolene. Til en viss grad har man utnyttet hverandres ressurser ved at enkelte i personalet på en av skolene også har arbeidet for den andre skolen, men utvalget mener at potensialet ikke er utnyttet fullt ut. Et bredere samarbeid vil kunne styrke studiemiljøet på "Baptistsenteret". Det vil bli et større og mer variert miljø der elever på begge skoler vil kunne få og bidra med nye og nyttige impulser til hverandre. Utvalget tror også muligheter for en bedre administrativ samordning mellom skolene. Dette kan muligens også være økonomisk lønnsomt. I tillegg vil det kunne medføre en sterkere og mer effektiv markedsføring av skolene og "Baptistsenteret" i ulike miljøer. Utredningsutvalget Holtekilen

11 9.0 Konklusjon Etter utvalgets mening er det ingenting som tilsier at framtidig virksomhet ved Holtekilen Folkehøgskole ikke skal kunne være i tråd med Baptistsamfunnets primære målsetting. Det er imidlertid et problem både for Baptistsamfunnet som eier og folkehøgskolen som forvalter, at Baptistsamfunnet ikke har avklart hva som skal være den primære målsetting. Baptistsamfunnet har derved heller ikke gitt tydelige styringssignaler verken til folkehøgskolens styre eller dets ledelse. Det er utvalgets mening at dersom en velger å satse videre på Holtekilen Folkehøgskole som en av virkegrenene i Det Norske Baptistsamfunn, må det være tettere bånd mellom skolen og eierne. 9.1 Økonomi Det er utvalgets mening at Holtekilens drift kan gjennomføres uten budsjetterte tilskudd fra eierorganisasjonen (se pkt.7.1). Dette forutsetter god økonomistyring. 9.2 En folkehøgskole for Baptistsamfunnet Baptistsamfunnet har vedtatt at det ikke skal avholdes landsmøte i Ut fra utredningsutvalgets vurdering ville et landsmøte i 2005 gitt den beste mulighet for en god behandling av folkehøgskolesaken. Utvalget velger å antyde to mulige behandlingsprosedyrer for denne saken. Konklusjon a) forholder seg til vedtaket om gjennomføring av landsmøter i 2004 og 2006, mens konklusjon b) har som forutsetning at det blir et landsmøte også i Konklusjon a) Under forutsetning av at det vil være mulig å gjennomføre en forsvarlig økonomisk drift av Holtekilen Folkehøgskole foreslås følgende: Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn må snarest avklare hva som ligger i begrepet "baptistsamfunnets primære målsetting" Styret for Holtekilen Folkehøgskole gis ansvar for at det innen juli 2005 utarbeides en strategisk plan for omstrukturering av folkehøgskolens drift , i tråd med intensjonene i pkt En folkehøgskole for Baptistsamfunnet. Planen skal godkjennes av hovedstyret. Strategisk plan for omstrukturering iverksettes fra skoleåret 2005/2006. I perioden avlegges det årlig rapport om omstruktureringsarbeidet ved skolen til DNBs landsmøte og halvårlig til DNBs hovedstyre. Hovedstyret i DNB får ansvar for at det til landsmøtet 2008 foreligger en vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til DNBs primære målsetting og prioriterte satsningsområder. Konklusjon b) Under forutsetning av at det vil være mulig å gjennomføre en forsvarlig økonomisk drift av Holtekilen Folkehøgskole foreslås følgende: Hovedstyret i Det Norske Baptistsamfunn må snarest avklare hva som ligger i begrepet "baptistsamfunnets primære målsetting" Utredningsutvalget Holtekilen

12 Styret for Holtekilen Folkehøgskole gis ansvar for at det innen landsmøtet 2005 utarbeides en strategisk plan for omstrukturering av folkehøgskolens drift , i tråd med intensjonene i pkt En folkehøgskole for Baptistsamfunnet. Planen skal vedtas av Landsmøtet Strategisk plan for omstrukturering iverksettes fra skoleåret 2005/2006. I perioden avlegges det årlig rapport om omstruktureringsarbeidet ved skolen til DNBs landsmøte og halvårlig til DNBs hovedstyre. Hovedstyret i DNB får ansvar for at det til landsmøtet 2008 foreligger en vurdering av Holtekilen Folkehøgskole relatert til DNBs primære målsetting og prioriterte satsningsområder Andre forhold Det er utredningsutvalgets mening at dersom DNB opprettholder videre drift av Holtekilen bør følgende forhold ivaretas: Forholdet mellom landsmøtet, hovedstyret for DNB og styret for Holtekilen Folkehøgskole må avklares nærmere for å sikre en tjenlig organisasjonsstruktur som ivaretar folkehøgskolens drift på en best mulig måte. Sammensetning og størrelse på styret for Holtekilen Folkehøgskole må endres, for å sikre en best mulig utvikling og virksomhet ved skolen. Det bør snarest igangsettes en prosess som sikrer et forpliktende samarbeid mellom Holtekilen og Baptistenes Teologiske seminar, med målsetting å få til optimal ressursutnyttelse til beste for begge skolene. 10. Litteratur Personalhåndboka ved Holtekilen Folkehøgskole Verdidokument for Holtekilen Folkehøgskole MITT ÅR folkehøgskole gir muligheter. Alle folkehøgskolene, alle tilbudene, skoleåret 2004/2005. Katalog utgitt av Informasjonskontoret for folkehøgskolen og Informasjonskontor for kristen folkehøgskole. En ny framtid Strategiutvalget DNB, 1994 Å være kristen Baptistisk Kristendomstolkning, 1995 Utredningsutvalget Holtekilen