Notat 1 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Handelsanalyse. Gustav Nielsen Tore Kvarud Geir Myklebust Oslo juli 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat 1 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Handelsanalyse. Gustav Nielsen Tore Kvarud Geir Myklebust Oslo juli 2006"

Transkript

1 Notat 1 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Handelsanalyse Gustav Nielsen Tore Kvarud Geir Myklebust Oslo juli 2006

2 Forord 3 Sammendrag Definisjoner og metode Planområdets avgrensning og oppdeling Definisjoner Nærmere om statistikkgrunnlaget Utvikling og status for arealkrevende handel Handelens utvikling i Bergensregionen de siste 20 årene Motorkjøretøytjenester Byggevarer Blomster og hagesentre Møbelbransjen Elektrobransjen Sport, fritidsutstyr, spill og leker Dagligvare Oppsummering av status for arealkrevende handel i Bergen Tunge trender som skaper nye handelskonsepter Ti generelle trender som påvirker detaljhandelens struktur Globalisering Vekst som fokusområde Bransjeglidning Standardisering Egne merker Discount Økt produktivitet og kostnadskutt Butikkonseptenes differensiering Teknologi og IT styrer verdikjeden - RFID revolusjonen E-handel kombinert med butikkhandel Forbrukertrender og aktørenes strategier Flere eldre økt vekt på funksjonalitet, ergonomi og helse Livsstil i det postmoderne samfunn ulike trender...57 Kundebehov Aktørenes strategier og etterspørsel etter arealer for handel Fremtidig etterspørsel etter arealer for detaljhandel i Bergen Hvordan vil trender og forbrukerbehov påvirke detaljhandelen? Mulige aktører som kan påvirke utviklingen Utvikling i befolkningen, forbruket og detaljhandelen Anslag på etterspørsel etter arealer for arealkrevende handel Fremtidig lokalisering av arealkrevende handel i Bergen Befolkningens fordeling på bydeler og mulige storkjøpsområder En modell for lokalisering av arealkrevende handel Mulig handelsutvikling i Åsane og Arna Mulig handelsutvikling i Fana og Ytrebygda Mulig handelsutvikling i Laksevåg og Fyllingsdalen Mulig handelsutvikling i Bergenshus og Årstad Oppsummering av trolige konsekvenser for senterstruktur Styringsutfordringer for kommunen Varehandelens rolle i samfunnet og byutviklingen Skisse til strategi for kommunen Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 2 AV 108

3 Forord Dette notatet inngår i en utredning om lokalisering av arealkrevende varehandel i Bergen. Utredningen er gjennomført av en konsulentgruppe bestående av Kvarud Analyse, Balanza Gruppen AS og Civitas AS, med sistnevnte som prosjektleder. Utredningen er utført etter oppdrag fra Bergen kommune, Plan- og miljøetaten. Kommunens prosjektansvarlige er Gyda Strømmen. Hensikten med utredningen er å skaffe grunnlag for beslutninger om lokalisering av arealkrevende handelsvirksomheter i Bergen kommune, samt for fastsettelse av retningslinjer for slike virksomheter. Det er aktuelt å innarbeide konklusjonene fra utredningen i kommuneplanens arealdel. Oppdraget er for øvrig beskrevet i Bergen kommunes notat av og i konsulentenes tilbud av 7. mars Notatet er utarbeidet av: Tore Kvarud, Kvarud Analyse, som har ansvaret for de statistiske analyser av utviklingstrekk og status for handelen i Bergen. Geir Myklebust, Balanza Gruppen AS, som har skrevet omtalen av generelle utviklingstrekk i handelen og et første innspill til drøfting av kommunens styringsmuligheter i fremtiden. Gustav Nielsen, Civitas AS, som har foretatt en redaksjonell bearbeiding og sammenstilling av materialet og sett det i sammenheng med de konkrete planutfordringer Bergen kommune står overfor. I tillegg til dette notatet har vi utarbeidet notat 2, som inneholder en analyse av de aktuelle områdene for arealkrevende handel som Bergen kommune ønsker å drøfte. En analyse av trafikale konsekvenser av slik utbygging er tema for notat nr 3. Oslo, juli 2006 Gustav Nielsen, prosjektleder Civitas AS Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 3 AV 108

4 Sammendrag Metode Utredningen studerer utviklingen av handelen med plasskrevende varer i Bergen kommune. I omtalen av handelens utvikling presenteres også en del tall for hele landet, samt for Hordaland fylke. Vi ser også på hvor handelen er lokalisert internt i kommunen. Hensikten er å gi kommunen et faktagrunnlag for å bestemme hvordan denne delen av varehandelen skal innpasses i kommuneplanens arealdel for årene fremover. Til den konkrete analysen av utviklingstrekk og status i dag bygger vi på varehandelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå for de siste 20 årene, supplert med opplysninger innsamlet direkte av oss fra bedriftsregister og andre lokale kilder i Bergen. Handelens utvikling i Bergensregionen de siste tyve årene De siste tyve årene har detaljhandelen i Bergensregionen, som i de andre storbyområdene i Norge, gjennomgått en omfattende strukturendring. Utviklingen kjennetegnes av: Økende andel av omsetningen skjer i befolkningstette regioner Økende andel av omsetningen skjer i eksterne kjøpesentre og i bykjernene Butikkenhetene blir stadig større De store handelsforetakene og kjedene tar en økende andel av handelen Bedriftene søker samlokalisering. I Hordaland har detaljhandelen i Bergensregionen styrket sin posisjon i fylket. Men innenfor regionen har utviklingen de siste tyve årene klart gått i disfavør av Bergen kommune. Mens detaljhandelen i Bergen kommune la beslag på 69 prosent av detaljhandelsomsetningen i Hordaland i 1983, var andelen i 2003 sunket til knappe 64 prosent. Det henger delvis sammen med den sterke befolkningsveksten i Bergens nabokommuner, men skyldes også endringer i detaljhandelens struktur og lokalisering. Historien viser at detaljhandelen er en svært dynamisk sektor med stadige endringer, og en kan forvente at denne utviklingen vil fortsette. Helt siden midten av 1960-tallet har utviklingen i Bergensregionen vært preget av kjøpesentrenes fremvekst. Kjøpesentrene i Hordaland har økt sin markedsandel med 10 prosentpoeng til 45 prosent i løpet av de ti siste årene. De seneste fem årene har kjøpesentrene utenfor Bergensregionen hatt størst omsetningsfremgang. Svakest utvikling i denne perioden har kjøpesentrene i Bergen sentrum hatt. Utviklingen viser at butikkene blir stadig større og at nye stormarkedskonsepter vinner frem i alle bransjer. I Bergensområdet er det mange eksempler på at områdene rundt kjøpesentrene har blitt attraktive steder for etablering av handelsvirksomhet i bransjer som krever store arealer eller for butikker med varetilbud hvor kundene er avhengig av å komme nær butikken med bil. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 4 AV 108

5 Lokalisering av kjøpesentre i Bergen. Åsane Senter Arken Senter Gullgruven Øyrane Torg Galleriet Bergen Storsenter Kløverhuset Sundt Xhibition Laksevåg Senter Vestkanten Oasen Bydelssenter Sletten Senter Nesttun Senter Fanatorget Kilden Senter Lagunen Storsenter kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm kvm Kjøpesenterlokaliseringer i Bergen FAKTA 17 kjøpesentre kvm bruksareal 10,6 milliarder kroner i nettoomsetning i 2005 Utbygginger : Sletten Senter: kvm ( ) Fanatorget kvm Vestkanten: kvm Arken: kvm ( ) Typiske etableringer i slike områder er store dagligvarebutikker, stormarkeder, møbelvarehus, elektrovarehus, kontor- og databutikker, hagesentre, sport- og fritidssentre, bilforhandlere og bilrekvisitaforretninger, samt meget store butikker innen tradisjonell butikkhandel. Vi ser også klare tendenser til etablering av handelsparker og også bransjesentre der 3 5 større butikkonsepter etablerer seg i samme område. Nye konsepter og driftsformer endrer arealbehovet og dermed også handelsmønsteret. For 30 år siden foregikk handelen stort sett på tre arenaer; i nærbutikken, i bydelssenteret med et noe mer utvidet butikktilbud og i bysentrum der man fant alle spesialbutikkene. I dag er bildet mye mer nyansert. Kampen om kundene foregår på flere nye arenaer. Skjematisk bilde av endringene i handels- og senterstrukturen. Den tradisjonelle, hierarkiske sentremodellen gjenspeiler ikke lenger virkeligheten. Fra tradisjonell til nyere senterstruktur Bysentrum Bransjesenter Bysentrum Multisenter Bydelsenter Stormarked Bydelssenter Regionalt kjøpesenter Nærbutikk Nærbutikk Handelspark Hypermarked Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 5 AV 108

6 Dagens situasjon for arealkrevende handel i Bergen Når en ikke bare ser på kjøpesentrene, men også det som skjer i den arealkrevende handelen, ser vi enda tydeligere at den klassiske senterstrukturen har gått i oppløsning i forhold til varehandelens lokalisering. Vi har analysert omsetningen i detaljhandelen med plasskrevende varer. Status for disse bransjene i hele landet, Hordaland og Bergen kommune er omtalt. Vi har dessuten beskrevet hvor disse virksomhetene finnes i de ulike bydeler innenfor Bergens grenser. Følgende bransjer og handelskonsepter er omtalt med hensyn til dagens situasjon og utvikling: Arealkrevende handel, bransjegruppe I: Salg, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer Byggevarer og trelast Blomster, planter og hagesentre Arealkrevende handel, bransjegruppe II: Møbler Elektrobransjen Arealkrevende handel, bransjegruppe III: Sport, leker og fritidsutstyr Dagligvare Til sammen stod disse bransjene for nærmere 72 prosent av den samlede detaljhandelsomsetningen (inkl. motorkjøretøytjenester) i Bergen i Ser vi bort fra Arealkrevende handel III som består av sport, leker og fritidsutstyr samt dagligvare gjennom storkjøpskonsepter, har de arealkrevende bransjene en markedsandel på 39 prosent. Arealkrevende handelsbransjer. Andel av total detaljhandelsomsetning i Omfatter NACE , 50.2, , og 52. Kilde: Statistisk sentralbyrå og egne anslag. Bydel Total detaljhandel Omsetning, millioner kroner i 2004 Arealkrevende bransjer I+II Arealkrevende bransjer III Sum arealkrevende bransjer Andel av total omsetning Arealkrevende bransjer I+II Arealkrevende bransjer III Arna ,7 % 80,8 % Bergenshus ,1 % 46,5 % Fana ,9 % 71,1 % Fyllingsdalen ,8 % 76,7 % Laksevåg ,8 % 73,9 % Ytrebygda ,0 % 84,5 % Årstad ,3 % 90,3 % Åsane ,8 % 80,1 % Bergen ellers ,0 % 64,2 % Bergen totalt ,1 % 71,9 % Høyest omsetningsandel har de plasskrevende bransjene som faller inn under gruppe I og II i bydelene Årstad, Åsane og Ytrebygda, der disse bransjene står for mer enn halvparten av detaljhandelsomsetningen. I Arna står de plasskrevende bransjene for snaue 50 prosent av omsetnin- Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 6 AV 108

7 gen. I de øvrige bydelene, med unntak av Bergenshus, står de arealkrevende bransjene for om lag en tredjedel av detaljhandelsomsetningen i bydelen. Inkluderer vi også de plasskrevende bransjene i gruppe III er omsetningsandelen høyest i Årstad, Arna og Åsane. Den mer detaljerte beskrivelsen av hvor de ulike bransjene er lokalisert gir et konkret grunnlag for å vurdere konsekvenser av ny utbygging i de aktuelle områdene som Bergen kommune vurderer å få utviklet for arealkrevende handel. Lokalisering av utvalgte bedrifter innen arealkrevende handel i Bergen. Byggmakker Åsane, Byggeriet Åsane, Coop Bygg Mix, Nyborg Ikea, Bohus Nordås Nyborg, Skeidar Bergen, Sovesofa Spesialisten Åsane Hagesenter, Plantasjen Åsane Elkjøp Giganten, Bonus Åsane, Elprice Åsane Auto, Bergheim Auto, Bobilsenteret, Sande Auto, Hope Auto, Frydenbø Bilsenter, Algaard, Toyota BilsenterTores Autoservice, Solberg Dekk (Mjølkeråen) Kjøpesentrene Åsane Senter, Arken Senter og Gullgruven Europris, SparKjøp, Binders Byggmakker Drotningsvik Bohus Nordås Godvik Johs.Oldervoll Bilforretning, Møller Vest Kjøpesenteret Vestkanten Bønes Hagesenter, Fyllingsdalen Hagesenter Tores Autoservice, Bilhuset Kråkenes, Auto 23 Kjøpesenteret Oasen Bydelssenter Europris Byggmakker Nordås Bohus Nordås Elkjøp, Bonus Kjøpesenteret Kilden Teppeland, Europris Kjøpesenteret Fanatorget Fana Bilforretning, Bilsalg Kokstad, Scanauto, Bilhandel, Mathisen Autoservice Plantasjen Birkeland SparKjøp, Biltema Byggeriet Laksevåg, Byggkjøp Florvaag Bruk, Laksevåg Plantasjen Gravdal Kjøpesenteret Laksevåg Senter Bergen Caravan Byggevarehuset Adolf Jahnsen Re Bil Nesttun Hagesenter Arealkrevende handel i Bergen Byggeriet Bruvik Byggsenter Garnes Hagesenter Oddvar Bjelde, Algaard Kjøpesenteret Øyrane Torg Byggkjøp Florvaag Bruk, Minde, Minde Trelast, Geitanger Bygg Møbelringen P.Larsen Fantoft Hagesenter Frydenbø Bilsenter, Algaard, Jæger Automobile,Kverneland Bil Kjøpesenteret Sletten Senter Binders Valle Bil, Sandven, Johs. Oldervoll Bilforretning, Møller Nesttun, Bilsenteret (Paradis) Kjøpesenteret Nesttun Senter Europris, Jysk Coop Obs Bygg Lagunen Living Lefdal, Elgiganten Fana Toys R US Kjøpesenteret Lagunen Tunge trender som skaper nye handelskonsepter Utviklingen i Bergensområdet gjenspeiler den alminnelige utviklingen i varehandelen i Norge og resten av verden. Vi har identifisert ti ulike trender som påvirker detaljhandelens utbredelse, utvikling og utforming. På ulike måter finner vi igjen de samme tendensene i de fleste bransjer: 1. Globalisering 2. Vekstfokus 3. Bransjeglidning 4. Standardisering 5. Egne merker 6. Discount 7. Produktivitet og kostnadskutt 8. Butikkenes differensiering 9. Teknologien styrer Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 7 AV 108

8 Trender som påvirker arealkrevende handel. 10. E-handel og butikkhandel Alt tyder på at disse trendene vil bidra til ytterligere endringer og omstruktureringer i handelen og handlemønsteret, i et tempo som minst tilsvarer det vi har sett de seneste tiårene. 1. Globalisering 2. Vekst-fokus 3. Bransjeglidning 4. Standardisering 5. Egne merker 6. Discount 7. Produktivitet og kostnadskutt 8. Butikkenes differensiering 9. Teknologi styrer 10. E-handel og butikkhandel Internasjonale eiere Nye stormarkeder Global vareforsyning Økt konkurranse Krav til effektivitet Butikk-differensiering Stormarkedsvekst Differensierte kundebehov Teknologi styrer verdikjeden E-handel supplerer butikkh. Forbrukertrender og handleatferd Endringene i befolkningens aldersammensetning, med stadig flere eldre, kan forventes å få følger for fremtidens forbruk og handel. Dette vil ikke bare påvirke vareutvalget, varenes utforming og profilering, men også kundenes krav til butikkenes tilgjengelighet, komfort og service. Dette understøttes av de politiske myndighetenes målsettinger om universell tilgjengelighet og virkemidler i form av offentlige lovbestemmelser med krav til bygninger, atkomstveier, kollektive transportløsninger, etc. Endringer i livsstil og forbrukernes verdier vil også påvirke handelens utvikling. Vi vil spesielt peke på den betydningen kundenes innkjøpssituasjon vil ha for valg av innkjøp og handlevaner, og dermed konkurransen mellom ulike handelskonsepter og lokaliseringer. Generelt kan fire ulike situasjoner identifiseres: 1. Kvikt handleærend: Noe mangler eller har gått i stykker, det haster og en må raskt skaffe seg en erstatning. 2. Påfyll: Produktene er brukt opp, en må fylle på med nye varer. 3. Bunkring: En storhandler for å fylle på lagrene for at alt skal være komplett og på plass. Dette krever gjerne litt planlegging på forhånd. 4. Shopping: Deler av innkjøpsaktiviteten er blitt en del av vårt liv på linje med arbeid, fritidsaktiviteter osv.. Noen går til det med stor glede, mens andre gjør det av ren nødvendighet. Det kan avhenge av både livssituasjon og livsstil. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 8 AV 108

9 Dette gir oss en generell modell for analyse av kundebehov og handleatferd, som en støtte for å utvikle en praktisk politikk overfor handelens utviklingsbehov og etableringsønsker. Kundebehov og handleatferd. Demografi Materialist Moderne Tradisjonell Idealist Differensierte kundebehov Innkjøpssituasjoner Kvikt handleærend Påfyll Bunkring/ Sjeldenkjøp Valg av handlealternativ Livsstil Shopping Handleadferd Erobring gjennom nye store enheter Detaljhandelsutviklingen i Europa viser at aktørene gjerne bruker stormarkeder eller hypermarkeder som våpen når de skal erobre nye markeder eller gå over landegrensene. Da tilfredstilles bunkrings- og sjeldenkjøpsbehovene til kundene, tildels også shoppingbehov. Penetrasjon ved differensiering av konseptene Når en aktør skal feste grepet i et gitt markedsområde eller land benyttes mer fininnstilte verktøy. Da er butikkonseptene i langt større grad rettet inn mot å tilfredsstille kundenes påfylls- eller kvikt handleærends behov der kunden ferdes eller bor. En slik penetrasjon av alle deler av markedet krever en differensiert butikkportefølje. På denne måten utvikler aktørene butikkonsepter som passer for ulike typer lokaliseringer, sentra og bymiljøer med varierende kundegrunnlag. Prognoser peker mot stor vekst i arealkrevende handel i Bergen de neste tyve årene Basert på historisk statistikk over utviklingen de siste tyve år, og forventet vekst frem mot 2009, har vi beskrevet omsetningen i arealkrevende bransjer frem mot 2025 etter tre alternative vekstbaner: Lav vekst der omsetningen i volum øker med 2,5 prosent pr år, middels vekst der årlig vekst er 3,5 prosent og høy vekst der volumveksten er 4,5 prosent pr år. Det fremgår at selv en relativt lav vekstrate vil representere en betydelig økning i omsetningen i de arealkrevende bransjene, og dermed stort behov for vekst og omstilling i næringen. Den forventede befolkningsveksten i Bergen kommune på over flere innbyggere i løpet av de neste 20 årene vil alene tilsi en betydelig ekspansjon i handelen i byen. Denne veksten er av samme størrelsesorden som for eksempel Ålesund by. I tillegg kommer en forventet vekst i Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 9 AV 108

10 inntekter og forbruk, som kanskje vil overgå det en har sett de foregående 20 årene i denne regionen. Framskrivning av omsetningen i arealkrevende handel i Bergen frem mot 2025, sammenliknet med faktisk omsetning i Omsetning i millioner kroner pr år. Bransje 2004 Lav vekst 2,5 % p.a Middels vekst 3,5 % p.a. Høy vekst 4,5 % p.a. Arealkrevende I Motorkjøretøyer Byggevarer Blomster og planter Arealkrevende II Møbel Elektro Arealkrevende III Sport/fritid Dagligvare Sum arealkrevende Mulig etterspørsel etter nye arealer for arealkrevende handel Det er naturligvis usikkert hvordan etterspørselen etter arealer til ulike typer handel vil utvikle seg i årene fremover. Men trendene peker klart i retning av stor ekspansjon og fortsatt betydelige omstillinger i handelen i Bergensområdet, som i andre voksende byregioner i de rike landene. Ut fra de tre vekstalternativene for detaljhandelsomsetning har vi laget anslag over fremtidige arealbehov. Beregningen er basert på nøkkeltall for arealbehov pr omsatt millioner kroner innenfor de ulike bransjer, samt på erfaringer og kvalifisert skjønn. Etter vår oppfatning vil middels være det mest sannsynlige alternativet for nytt arealbehov de neste 20 år. I beregningen er det tatt hensyn til at eksisterende butikkarealer vil kunne ta 25 prosent av veksten, mens 75 prosent vil komme på nye arealer. Vi anser disse forutsetninger å være nøkterne. I noen tilfeller kan nok eksisterende arealer ta mer enn 25 prosent av veksten, men dette vil bli oppveiet av at deler av nåværende butikkflate vil bli ansett som lite egnet for arealkrevende handel. Anslått etterpørsel etter 700 dekar tomteareal Med forbehold for alle usikre faktorer, har vi anslått et samlet arealbehov på 700 dekar til nye tomter for vekst i arealkrevende handel i Bergen de neste tyve årene. Etter vårt syn er dette estimatet nøkternt. Det er mer sannsynlig at etterspørselen etter tomteareal blir større enn at den blir mindre. Med basis i observasjoner av hva som har skjedd med postordre og med nyere former for internettbasert handel, er det også vår oppfatning at den anslåtte etterspørselen etter mer plass for arealkrevende handel ikke vil bli mye påvirket av utviklingen i elektronisk handel. Anslaget for samlet arealbehov bygger på vurderinger av de enkelte bransjene: Bransjegruppe I omfatter bilbransjen, byggevarebransjen og hagesentre. Den antas å ville etterspørre 370 dekar nye utbyggingsarealer. 200 dekar av dette er anslått for handel med motorkjøretøyer. På grunn av nye EU- Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 10 AV 108

11 regler innenfor handel med motorkjøretøyer er det her vi er mest i tvil om hvilken vei utviklingen vil ta. For byggevarer kan det bli snakk om 150 dekar tomteareal, som vil gi plass til 5 10 nye byggevarehus. Hagesenterbransjen kan tenkes å etterspørre nye arealer til 2 3 hagesentre, som til sammen tilsvarer ca 20 dekar tomteareal. Bransjegruppe II omfatter handel med møbler og elektrovarer, som antas å ville etterspørre omlag 75 dekar i planperioden. For møbelbransjen antar vi at halvparten av en forventet vekst i omsetning blir fanget opp av eksisterende møbelvarehus, men at det i tillegg vil bli etterspurt nye tomtearealer av størrelsesorden 3 5 møbelvarehus på til sammen 35 dekar. For elektrobransjen kan en se for seg en vekst i omsetningen som tilsvarer et nytt gjennomsnittlig elektrovarehus hvert eneste år. Et forsiktig anslag kan tilsi at elektrobransjen vil etterspørre ca 40 dekar tomteareal i planperioden. Bransjegruppe III omfatter sport/fritidsbransjen, samt storkonsepter innen dagligvare. Bransjegruppe III anslås å ville etterspørre om lag 255 dekar tomteareal i planperioden. De fleste butikkonseptene innen sport/ fritid er av en størrelse som godt kan innpasses i eksisterende sentra. Men det vokser frem supermarkedskonsepter som vanskelig lar seg innpasse i eksisterende senterstruktur. Et grovt anslag på den arealkrevende delen av bransjen kan tilsi en etterspørsel på 75 dekar tomteareal i planperioden. Også innen dagligvare øker utbredelsen av stormarkeder i størrelsesorden kvadratmeter eller hypermarkeder i størrelsesorden opp mot kvm, som kombinerer dagligvarer med salg av non-food - varer. I følge middels vekstprognose gir dette et behov for 180 nye dekar for dagligvare/hypermarkedsformål i Bergen de neste tyve årene. Den samlede etterspørsel etter nye tomtearealer på 700 dekar tomteareal kommer i tillegg til en betydelig andel av veksten som vil bli fanget opp av eksisterende handelsområder, kjøpesentra og frittstående butikker. Anslag på etterspørsel etter nye tomtearealer til arealkrevende handel i Bergen kommune i perioden Dekar ubebygget tomteareal som forventes etterspurt ved ulike alternativer for vekst i omsetningen i arealkrevende detaljhandel i Bergen. Alternativ fremskrivning Bransje Arealkrevende I Handel med motorkjøretøyer, byggevarer, blomster og planter Arealkrevende II Handel med møbler og elektrovarer Arealkrevende III Handel med sport-, fritids- og dagligvarer i storkjøpsbutikker Lav vekst 2,5 % p.a. Vekst i omsetning Middels vekst 3,5 % p.a. Høy vekst 4,5 % p.a Sum arealkrevende bransjer Forslag til strategi: Satsing på storkjøpsområder i ulike deler av kommunen For å kunne oppnå sine mål, må den offentlige styringen av handelens lokalisering tilpasses den nye virkeligheten i detaljhandelsmarkedene. En kan ikke lenger basere seg på en tradisjonell, hierarkiske sentermodell Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 11 AV 108

12 som den eneste rette modell for bystrukturen. Kartleggingen av dagens handelsmønster og lokaliseringene av de ulike typer handel i Bergen, viser dette klart. Videre er det meget vanskelig å styre handelen med basis i bransjeinndelinger som er i full oppløsning, slik vi har vist. Samtidig synes Bergen kommune å tape handel innenfor de arealkrevende bransjer. Det er knapphet på arealer til stormarkedshandel og den vekst vi ellers kunne ha forventet i Bergen lekker ut til nabokommunene. Derfor foreslår vi en utviklingsmodell som fanger opp den faktiske situasjonen og utviklingstrekkene i varehandelen, slik at kommunen bedre kan bidra til en utvikling av handelen og bystrukturen som kombinerer hensynet til en effektiv detaljhandel med hensynet til en bærekraftig byutvikling. Modellen tar utgangspunkt i den eksisterende og forventede fordelingen av befolkningen mellom de ulike deler av kommunen, og en satsing på noen få, nye storkjøpsområder der det finnes tilstrekkelig med arealer egnet for dette formålet. Samtidig utnytter den at den differensierte konseptutviklingen som aktørene gjennomfører kan tilpasses den differensierte senterstrukturen i kommunen, fra sentrum til bydelssentre og eksterne storkjøpsområder. Det foreslås en fordeling av arealvekst i to eller tre storkjøpsområder henholdsvis i nord, syd og eventuelt vest i kommunen. Det vil bidra til balanse mellom boligbygging, folkevekst og økning i detaljhandelstilbudet og legge et grunnlag for å få til en mer bærekraftig utvikling. I disse områdene vil vi tilrå at det åpnes for utbygging av alle typer arealkrevende handel, både stormarkeder, hypermarkeder og lavpris uavhengig av bransje. Tankemodell for lokalisering av handelen i Bergen: Innkjøpssituasjoner og geografisk fordeling av befolkningsveksten. Kvikt handleærend Storkjøpsområde Nord I) 150 II) 30 III) 100 Fordeling av arealkrevende handelsvekst på 3 storkjøpsområder Påfyll Bunkring/ Sjeldenkjøp I) 75 II) 15 III) 50 Storkjøpsområde Vest I) 150 II) 30 III) % 20% 40% 700 Dekar Shopping Storkjøpsområde Syd Innkjøpssituasjoner Handelsvekst Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 12 AV 108

13 Klare fordeler med samlokalisering i storkjøpsområder På denne måten kan etterspørselen i markedet kanaliseres til de best egnede områdene i byen og regionen. Både kunder og detaljister ser fordeler i at butikker er samlokaliserte. Detaljistene vurderer samlokalisering positivt fordi det er flere tilbud som tiltrekker seg flere kunder. Kundene får fordelene av at de kan utføre flere typer innkjøp på samme sted og kombinere handleturene. Dette vil legge til rette for mer planlagte innkjøp og redusert bruk av bil. Dessuten vil det bli lettere å tilrettelegge for betjening av storkjøpsområdene med kollektivtrafikk. Effektiv trafikkbetjening er lettere å få til når handelen samles i forhold til alternativet, som vil være en mer klattvis og spredt utbygging. Små negative konsekvenser for eksisterende senterstruktur I første omgang vil det være snakk om å fornye og relokalisere det som allerede finnes av stormarkeder eller arealkrevende handel. Konsekvensene vil bli størst for den delen av handelen som allerede er samlet i store enheter. Her vil det bli økt konkurranse, lavere priser, bedre tilbud, mer spennende vareutvalg. Alt i alt en utvikling som vil tjene kommunens forbrukere. En må regne med at med flere aktører og flere nye stormarkedskonsepter vil gi vekst i disse segmenter av markedet. En kan ikke utelukke at eksisterende butikker vil bli påvirket av en slik utvikling. Men i forhold til de eksisterende sentrenes levedyktighet forventer vi at slike virkninger bare vil være av mer kortsiktig karakter. Kjedene viser god vilje og evne til å utvikle butikkonsepter for alle typer senterstruktur. Konkurransen mellom aktørene, og deres evne til å penetrere alle deler av markedet, vil motvirke uønskede effekter på senterstrukturen. Over tid vil dette føre til at eventuelle huller i strukturen vil bli fylt. Dessuten vil forventet befolkningsvekst, kombinert med fortsatt økning i vareforbruket, virke skånende for eksisterende senterstruktur. Den pågående differensieringen i butikktilbudet vil fortsette ved at det legges opp til at storhandel/sjeldenkjøpshandel kan utføres i tilrettelagte storkjøpsområder, mens nærhandelen, påfyll og de kvikke ærender uten hindringer kan utføres i eksisterende bydelssentra. Det er hva slags type innkjøpstur kundene vil gjøre, som avgjør om de velger det nærmeste bydelssenteret eller storkjøpssenteret, ikke hvilken bransje varene måtte tilhøre. De mulige konsekvenser for eksisterende sentrestruktur er drøftet relativt detaljert for hver av de fire områdene Bergen kommune kan deles opp i: I Bergen nord vil det etter vårt syn være naturlig å utvikle Åsane sentrum (Ulset) og Nyborg til et mest mulig sammenhengende storkjøpsområde. Eventuelt kan Eidsvåg settes av som et reserveområde for arealkrevende handel. Vi kan ikke se at en slik utvikling av både Ulset og Nyborg vil være en hindring for å bygge ut Åsane sentrum med flere servicefunksjoner, slik at det fremstår som bydelens naturlige sentrum. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 13 AV 108

14 I Bergen syd vil det være mest naturlig å finne fram til et lignende utbyggingsscenario som i nord. I dag er Lagunen/Rådal det dominerende storkjøpsområdet i syd. Om det ikke er mulig å ta noen nye grep som gir større utbyggingsmuligheter i tilknytning til dette eksisterende området, synes det mest naturlig å tenke seg en utvidelsesakse mot Kokstad. En mer klattvis og spredt utbygging i syd vil kunne føre til at presset på Bergen nord øker eller at handelen over tid spres ytterligere både videre sydover mot nabokommunen Os og vestover. Dette vil gi en mindre balansert utvikling mellom befolkningsvekst og handelstilbud i Bergen syd. Dessuten anser vi at utbyggingsaksen Lagunen Kokstad vil få mindre konsekvenser for det eksisterende Nesttun sentrum. For Bergen vest er vi usikre på hva som vil være den beste løsningen for handelen og forbrukerne. Forventet befolkningsutvikling er mindre sterk i Bergen vest. Det synes derfor naturlig å betrakte et økt handelstilbud i denne delen av kommunen i sammenheng med utviklingen i nabokommunene Fjell og Askøy. Sartor i Fjell kommune ligger svært nær de vestlige bydeler i Bergen kommune. Å videreutvikle Sartor i Fjell kommune som et storkjøpsområde vil kunne la seg gjøre uten at ubalansen i Bergen vest blir for stor. Men det synes naturlig å tenke seg Fagerdalen, som har en trafikkmessig god beliggenhet, kan bli et avlastningsområde for Fjell/Sartor i vest. For Bergen sentrum og resten av Bergenshus og Årstad bydeler vil det bli små konsekvenser. Arealkrevende handel er i stor grad allerede utflyttet fra kommunens mest sentrale deler. Dessuten er det kun veksten i denne handelen som vi tenker oss fordelt på de ytre bydeler i forhold til folketallet. Videre vil de ulike aktørene og bransjene fortsette å utvikle butikkonsepter som passer også for sentrum og indre by. Liten tilrettelegging for utviklingen av arealkrevende detaljhandel vil stimulere byspredning og øke presset mot eksisterende bebyggelse Et alternativ til den foreslåtte strategien kan være å forsøke å stoppe markedets utvikling av en mer segmentert detaljhandel ved å la være å planmessig legge til rette velegnede arealer for arealkrevende handel. Men det kan lett få større negative konsekvenser. Det vil hindre eller utsette utskifting av de svakere eller utdaterte butikkkonseptene, samtidig som det vil hemme konkurransen. Distribusjonskostnadene blir høye, og forbrukerne vil bli rammet i form av dårligere tilbud og høyere priser. Dette har Konkurransetilsynet stilt seg kritisk til, blant annet i en utredning om dagligvarehandelen. Videre vil en eventuell mangelfull kommunal regulering og annen tilrettelegging av arealer i forhold til etterspørselen lett føre til ineffektive og lite attraktive løsninger, med en spredning av handelen på mange små og mer tilfeldig lokaliserte og utformede områder, ofte med økt biltrafikk på lokalveier. Slik vekst i allerede utbygde områder kan også bli en trussel mot viktige kulturverdier og bebyggelsens karakter og skala i eldre bygningsmiljøer. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 14 AV 108

15 En slik politikk vil også legge til rette for en mye sterkere satsing på arealkrevende handel i Bergens nabokommuner. Det vil etter alt å dømme gi større og mer spredt trafikk med bil, økte miljøulemper, og en handelsstruktur som er mindre hensiktsmessig sett fra publikums side. Vi ser allerede i dag en god del negative konsekvenser av en slik arealsituasjon. Med den sterke etterspørselen etter lokaler og arealer som en kan forvente i Bergensregionen i årene fremover, vil disse ulempene øke dersom en ikke får til en hensiktsmessig kommunal tilrettelegging for handelsnæringen. Videre utvikling av den kommunale styringen Følgende strategi for den kommunale styringen av detaljhandelens lokalisering kan skisseres: 1. Klargjør kommunens målsettinger i forhold til handelens utvikling i Bergen. I den forbindelse bør en være seg bevisst varehandelens betydning økonomisk og sysselsettingsmessig, og det faktum at dette er en av de mest dynamiske og vekstkraftige arealbruksfunksjonene i bysamfunnet. 2. Pek ut beliggenhet for egnede storkjøpsområder som er trafikkmessig gunstige og reguler disse for detaljhandel innenfor tilstrekkelig romslige rammer for utnyttelsesgrad. 3. Still krav til internt trafikkmønster og omfang av parkering i de områder som pekes ut. 4. Legg inn krav om tiltak for tilgjengelighet også med kollektive transportmidler og kvaliteter for syklister og gående. Ikeabussene til/fra Oslo sentrum er eksempel på et slikt, frivillig tiltak. I et storkjøpsområde kan flere aktører samarbeide om slik kollektivbetjening. Enda bedre vil det være om det ordinære kollektivtilbudet ka tilpasses for å gi bedre betjening av handelen. 5. Still krav til utforming av fasader, utomhusarealer, skilting og reklame som løfter den estetiske standard i storkjøpsområdene. 6. Ta en proaktiv rolle i forhold til detaljhandelen og klarlegg kommunens mål og hensikter med byplanleggingen gjennom ulike former for dialog. Seminarer og møter hvor ekspertise fra begge sider utveksler synspunkter vil være nyttig. 7. Sett inn positive virkemidler i eksisterende senterstruktur hvor det oppstår bekymring for midlertidig svekkelse av tilbudet, for eksempel i henhold til følgende punkter: Kartlegg problemer og utfordringer som en står overfor, og identifiser hvilke lokale parter som er involvert eller bør involveres. Dette kan legges opp som et forprosjekt/forstudie som kommunen initierer. Samle representanter for gårdeiere, detaljhandel, servicebransjen, finans- og eiendomsmegling, personlig service, offentlig service, skole og kultur, samt huseierforeninger, velforeninger og borettslag. Skap felles forståelse av situasjonen og pek ut løsningsmuligheter. Dette kan være del av et gjennomføringsprosjekt. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 15 AV 108

16 Opprett lokale organisasjoner som kan være handlekraftige og være i stand til å sette inn løsningstiltak. Slike organer kan bygges opp etter samme modell som i et kjøpesenter. Finn frem til permanente lokale organisasjoner som tar på seg drift og vedlikehold. Kommunens rolle i denne sammenheng kan være å koordinere ulike typer interesser samt å være initiativtaker. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 16 AV 108

17 1 Definisjoner og metode 1.1 Planområdets avgrensning og oppdeling Utredningen gjelder lokaliseringer innenfor Bergen kommunes grenser. I omtalen av handelens utvikling presenteres også en del tall for hele landet, samt for Hordaland fylke. I utviklingen av en politikk for handelen i Bergen er Bergens rolle i fylket og landsdelen et relevant tema. Vi ser også på hvor handelen er lokalisert internt i kommunen, med hovedvekt på bydelsnivået. Det gir grunnlag for vurdering av konsekvenser av mulige nye etableringer i de konkrete områdene som kommunen ønsker å vurdere. Områdevurderingene er tema for notat nr Definisjoner I utredningen skilles det mellom flere grupper av handelsbransjer og konsepter som faller inn under begrepet arealkrevende detaljhandel. Inndelingen er laget for å passe med de ulike scenarier for lokalisering av denne typen virksomhet som kommunen ønsker å få vurdert konsekvensene av, som er definert slik i kommunens grunnlagsnotat: I. Handel med sjeldenkjøpsvarer av arealkrevende type, dvs. trelast/byggevare, motorkjøretøyer og hagesentre. II. Handel med møbler og elektrovarer (brune- og hvitevarer). III. Detaljvarehandel, som vi har tolket til å inkludere sport- og fritidsvarer, samt ulike stormarkedskonsepter med hovedvekt på dagligvarer. Arealkrevende detaljhandel gruppe I Denne første gruppen omfatter forretninger med salg av biler og motorkjøretøyer, trelast og andre større byggevarer samt planteskoler/ hagesentre. I SSBs varehandelstatistikk og standard for næringsgruppering (NACE) omfatter dette følgende næringsgrupper: Handel, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer: NACE Detaljhandel med motorkjøretøyer og NACE 50.2 Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer. Disse næringsundergruppene bør ses under ett da flere bedrifter både driver verksted og selger biler. Byggevarer: NACE Butikkhandel med bredt utvalg av jernvarer, fargevarer og byggevarer (hovedsakelig byggevarehus), NACE Butikkhandel med trelast, NACE Engroshandel med trelast, og NACE Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted. Hagesentre: Inngår i NACE Butikkhandel med blomster og planter. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 17 AV 108

18 Arealkrevende detaljhandel gruppe II Den andre gruppen omfatter møbelvarehus og elektrobransjen med utsalg av brune- og hvitevarer. I SSBs varehandelstatistikk og standard for næringsgruppering omfatter dette følgende næringsgrupper: Møbelbransjen: NACE Butikkhandel med møbler. Elektrobransjen: NACE Butikkhandel med elektriske husholdningsapparater, radio og fjernsyn. Arealkrevende detaljhandel gruppe III Utviklingen i handelen de senere år viser at det vokser frem stormarkedskonsepter innen de fleste bransjer der kravene til økt areal blir mer og mer fremtredende. Også disse konseptene vil vi se nærmere på i notatet. Eksempler på dette kan være: Stormarkeder og hypermarkeder, f.eks. Coop OBS! Supermarkeder, f.eks. Ultra Store sports- fritidsforretninger, f.eks. Super-G og XXL Andre storhandelskonsepter, f.eks. Smart-Club I SSBs varehandelstatistikk og standard for næringsgruppering omfatter dette: Sport/fritidsutstyr: NACE Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers, og NACE Butikkhandel med fritidsutstyr, spill og leker. Arealkrevende dagligvarekonsepter: NACE Butikkhandel med bredt vareutvalg, med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler. Noen nøkkelbegreper Følgende begreper fra varehandelsbransjen blir benyttet i dette notatet og kan trenge en kort forklaring. De ulike typer handel er nærmere omtalt senere i dokumentet. Supermarked betegner en middels stor dagligvarebutikk på m2 med et bredt varesortiment, inklusive ferskvarer. Stort supermarked er større, med m2 og større sortiment, inklusive ferskvarer, delikatesser og produksjon i butikken. Stormarked er enda et nummer større, m2, der det er et betydelig innslag av bestselgere og sesongrelaterte faghandelsvarer. Hovedvekt på enkel og rasjonell storhandel av basisvarer. Hypermarked er den største enheten i dagligvaresektoren, med m 2, en årlig omsetning på minst 200 millioner kroner og et bredt og dypt vareutvalg, som inkluderer både butikkproduksjon av matvarer og faghandlesvarer fra minst tre ulike bransjer. Bransjen opererer ellers med enkelte nordamerikanske/engelske uttrykk som det er nyttig å kjenne til: A Better Class of Shopping anvendes i denne sammenheng om butikkonsepter hvor kundene forsynes med varer som design- og motemessig er av høyeste klasse, mens priser og gjerne også teknisk kvalitet er på lavere nivå. Butikkens utforming kombinert med varenes Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 18 AV 108

19 eksponering bidrar i stor grad til å gi disse produktene verdi. Det tenkes på butikkonsepter som H&M, Zara, IKEA osv.. Denne type butikker skiller seg fra rene luksusvarer og luksusbutikker hvor både pris og kvalitet ligger på høyt nivå. Category killer anvendes her på butikkonsepter som har spesialisert seg på et begrenset antall varekategorier og fører et bredt og dypt utvalg av disse. Av denne grunn har de også blitt benevnt kategorispesialist. Butikkflaten er stor og disse stormarkedene gir inntrykk av å ha alt på sitt begrensede område. Eksempler er Elkjøp/Elgiganten på elektriske varer, Toys R'Us på leker. At de på engelsk kalles killer antyder at de er meget konkurransedyktige på pris og slår ut tradisjonelle faghandelsbutikker. Utvalget har ofte preg av å være teknisk kompliserte varer. Discount betegner smale handelskonsepter med begrenset vareutvalg og primitivt utformede butikker, som satser på å vinne markedsandeler kun fordi de har en prisfordel. Hard-discount og soft-discount betegner butikkonsepter hvor harddiscount har svært snevert vareutvalg ( dagligvarer) og merkbart lavere priser. Kjedens egne merker dominerer. Eksempler er Lidl og Aldi. Soft-discount har litt større bredde i utvalget ( dagligvarer) og har en miks av kjedens egne merker og industriens kjente merkevarer, men har til gjengjeld noe høyere priser. I gjennomsnitt 5prosent over hard-discount. Prisnivået er imidlertid gunstig i forhold til supermarkeder som ligger 10-12prosent over det laveste nivået. DiY = Do it Yourself, dvs gjør det selv. Begrepet brukes innen detaljhandel med byggevarer. Det er gjerne de store enhetene i stormarkeds eller hypermarkedsklassen som har fått betegnelsen DiY. Disse utsalgene henvender seg først og fremst til detaljistkunder til forskjell fra den type byggevarehandel som først og fremst selger til håndverkere og proffmarkedet. Drugstore er gjerne små butikker som fører en blanding av personlig pleie produkter samt teknisk/kjemiske produkter til husholdningen. Det finnes ingen slike rendyrkede butikkonsepter i Norge. I resten av Europa finner vi butikkonsepter som Boots (i England) og Schlecker i Tyskland. General merchandise er en moderne form for landhandel som vi her hjemme finner i hypermarkedene dersom en trekker fra matvarene. Dette er en blanding av produkter fra en rekke bransjer som regnes for lette å omsette. Dette er varer som ofte kjøpes på impuls. De skiller seg fra mer teknisk kompliserte produkter som ofte har en mer omfattende kjøpeprosess. I Norge er Coop Obs! og ICA Maxi kjent for å føre et slikt vareutvalg. Det kan dreie seg om alt fra klær til kjøkkenutstyr, musikk, video osv. Shop in Shop brukes gjerne på å betegne større butikkers avdelinger som har fått en slik utforming at de fremstår som en egen butikk i butikken. For eksempel opptrer kosmetikkavdelingene på denne måte i flere av de kjente klesbutikkene her i landet. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 19 AV 108

20 1.3 Nærmere om statistikkgrunnlaget Data fra Statistisk sentralbyrå Bergen kommunes detaljhandelsanalyse av bygget i hovedsak på SSBs detaljhandelsstatistikk på kommunenivå/postnummernivå, med de begrensninger som ligger i denne statistikken med hensyn til konfidensialitet etc. I denne utredningen ønsker en å se på etablering av sjeldenkjøpsvarer av arealkrevende type (f. eks. trelast/byggevare, motorkjøretøyer, hagesentre, møbler og elektro samt store konsepter innen sport og fritid samt dagligvare). Da gir detaljhandelsstatistikken fra SSB ikke tilstrekkelig informasjon i den form den foreligger. Det skyldes både at de bransjer vi ønsker å undersøke ikke er entydige i statistikken og at noen av bransjene faller inn under så vel detaljhandel som agentur- og engroshandel. Byggevarehandel og handel med motorkjøretøyer er typiske i denne henseende. Butikkhandel med blomster og planter omfatter både vanlige blomsterforretninger og hagesentre. For landbruksvarer (omtales ikke i rapporten) finnes det ikke tall på kommunenivå per dags dato. For de fleste bransjene vil det trolig heller ikke finnes data på postnummernivå da det i dag trolig er færre enn tre aktører innen de aktuelle byområder. Omsetningen er i denne rapporten hele tiden beregnet uten merverdiavgift og målt i løpende kroneverdi. Hvis en ønsker å se på veksten i samlet volum, kan en korrigere veksttallene for endringene i SSBs konsumprisindeks, som var 104,7 prosent fra 1983 til indeksen lå 2,0 prosent over 2003 (i følge historisk tabell på Supplerende informasjon Som supplement/korreksjon til detaljhandelsstatistikken har det derfor vært nødvendig å hente inn informasjon fra kjeder og storforetak innenfor de aktuelle bransjene oppdragsgiver ønsker belyst. Det er også foretatt spesialutkjøringer fra SSB for å kunne belyse bransjenes utvikling på bydelsnivå. I tillegg er det hentet inn opplysninger på bedriftsnivå fra Brønnøysundregisteret. Videre bygger notatet på egen markedskunnskap og supplerende informasjon innhentet direkte gjennom samtaler med aktører i markedet. 1 Vår gjennomgang av statistikken gir noe annerledes tall for omsetningen i de enkelte bransjer og bydeler enn det som fremkommer i detaljhandelsanalysen. Det inngår ikke i vårt oppdrag å oppklare hva årsaken til dette kan være. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 1 SIDE 20 AV 108

Innholdsfortegnelse. 3 av 23

Innholdsfortegnelse. 3 av 23 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. Innledning med definisjoner... 4 1.1.Sentrale begrep... 4 1.2.Innsamling av data... 5 1.3.Justering av dekningsgrad... 5 1.4.Civitas handelsanalyse... 6

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune

Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune Vurdering av konsekvensene ved handelsetablering 18.11.2008 Henning Lervåg Byplankontoret i Trondheim kommune Historisk: Normativ tilnærming Tilbud = f(befolkningsunderlag) FUNKSJON: Bysenter Bydelssenter

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

Oppdrag: Handelsanalyse for Minde Almenning. Dato: 2010-03-10

Oppdrag: Handelsanalyse for Minde Almenning. Dato: 2010-03-10 Oppdrag: Handelsanalyse for Minde Almenning. Dato: 2010-03-10 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 3 1.1 Sentrale begrep... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.2 Innsamling av data...

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak Seniorrådgiver Terje Kaldager Miljøverndepartementet Stavanger 11.-12.mai 2011 1 Sterkere statlige krav til samordning og helhet Samordning

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2013

ANALYSE HORDALAND 2013 ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7

Detaljer

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL

HANDELSANALYSE: HAVNEGATA 20, STJØRDAL Oppdragsgiver: Oppdrag: 610338-01 Havnegata 20 Trafikk- og handelsanalyse Dato: 19.01.2017 Skrevet av: Mehdi Khakpour / Faste Lynum Kvalitetskontroll: Diana van der Meer / Birgitte Nilsson HANDELSANALYSE:

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring

Overordnet senterstruktur og varehandel. Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Overordnet senterstruktur og varehandel Regional plan for attraktive byer og tettsteder Lokalisering av arbeidsplasser, handel og næring Otta 17.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS

Regionale markeder. Pål Mar(n Fosdal, dagligleder i NCM Development AS Regionale markeder Det er store forskjeller i regionale markeder, og noen områder gir bedre resultater enn andre. Demografi, geografi, kultur og handlevaner er faktorer som i betydelig grad bestemmer om

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal /

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal / Møbel og interiørbransjene 2016 Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Bakgrunn Datagrunnlaget på omsetning til bransjene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Omsetningen for de 10 første månedene i 2016 er

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser

Attraktive butikker skaper levende sentre. Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Attraktive butikker skaper levende sentre Forskningsleder Per Gunnar Rasmussen Institutt for bransjeanalyser Hva vil jeg snakke om? Den «nye» kunde krav og forventninger Hva bestemmer kundens valg av handelssted

Detaljer

Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen

Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen Varehandel hva er det? Dagligvarer Sport og spill Internett Annen utvalgshandel Møbler og elektro Byggevarer Klær og sko Dette

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Konsekvenser for handelen i Sentrum Vurdering av 8 Scenarier For Utbygging utenfor Sentrum

Konsekvenser for handelen i Sentrum Vurdering av 8 Scenarier For Utbygging utenfor Sentrum Konsekvenser for handelen i Sentrum Vurdering av 8 Scenarier For Utbygging utenfor Sentrum 1 Sentrum har et solid utgangspunkt Omsetning 700 Mill NOK 106 butikker 2 Folketallet i dag Ytre sone Indre sone

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Oppdrag: Handelsanalyse for Mindeporten. Saksnr , Conrad Mohrsvei 11 m. fl. Dato:

Oppdrag: Handelsanalyse for Mindeporten. Saksnr , Conrad Mohrsvei 11 m. fl. Dato: Oppdrag: Handelsanalyse for Mindeporten. Saksnr. 200721118, Conrad Mohrsvei 11 m. fl. Dato: 2009-06-15 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 3 1.1 Sentrale begrep... 3 1.2 Innsamling

Detaljer

HANDELSANALYSE. Områdeplan for Nyborg. Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014

HANDELSANALYSE. Områdeplan for Nyborg. Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014 HANDELSANALYSE Områdeplan for Nyborg Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014 Ideas2evidence rapport 13/2014 Forord Sweco, i samarbeid med Cubus og Ideas2Evidense, har på vegne av Bergen kommune v/ Plan

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2017 Lars E Haartveit Det lange bildet: Langvarig fall målt i løpende priser Har holdt seg klart bedre oppe i volum (faste priser) 2 Noen flere kroner brukes på varer Forholdet mellom

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato:

Kruse Smith Entreprenør AS, Stavanger. Handelsanalyse Sørbø Hove. Utgave: 3 Dato: Stavanger Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave: 3 Dato: 2012-05-11 Handelsanalyse Sørbø Hove 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Stavanger Rapportnavn: Handelsanalyse Sørbø Hove Utgave/dato: 3 / 2012-05-11

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Konjunkturseminar september Lars E Haartveit

Konjunkturseminar september Lars E Haartveit Konjunkturseminar september 2016 Lars E Haartveit Nokså jevn omsetningsvekst over lang tid Figuren har tall tom april 2016 Bakgrunn Vi tror som så mange andre at vi er på eller nær konjunkturbunnen Oljeinvesteringene

Detaljer

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011

Omsetningsutvikling for Merkur-butikker 2011 Omsetningsutvikling for 2011 Oktober 2012 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS INNHOLD Omsetningsutvikling for 2011... 3 MERKUR-programmet... 3 Distriktsbutikkregisteret... 3 Analysen... 4 Hovedresultater...

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer

Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer Kjøpesentre: Myndighetenes utfordringer Lokalisering, størrelse, innhold, transport, miljø, mm Jan Usterud Hanssen MD i Thon Hotell Arena 8. september 2009 10.09.2009 Side 1 Viktige diskusjoner behov for

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

Konjunkturseminar februar Lars E Haartveit

Konjunkturseminar februar Lars E Haartveit Konjunkturseminar februar 2017 Lars E Haartveit Forbrukertilliten holder seg Forbrukertilliten holder seg oppe Også når vi ser på tallene for egen økonomi Merknad: Juli 2007 2010 er her satt til gjennomsnittet

Detaljer

Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren

Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren Oppsummering av funn i planarbeidet så langt Situasjonsbeskrivelse av handelsutvikling på Jæren Jærplanens målsetning om å styrke sentra i planområdet blir ikke oppnådd. Forus Lura har hatt vesentlig sterkere

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer?

Handelsutvikling i Norge. - Hva skjer? OK Handelsutvikling i Norge - Hva skjer? Er det sentrumsbaserte kjøpesentra som skal redde sentrumshandelen? Eller er løsningen overbygde gater? Storkaia Brygge, Kristiansund Sentrum Løkkemyra

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer

Andel av butikkomsetningen i 2012

Andel av butikkomsetningen i 2012 BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke

Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger på næringsområdet Sekkelsten/Eiebakke Askim kommune Postboks C 1801 ASKIM Miljøvernavdelingen Deres ref.: 9500/13 Vår ref.: 2013/4735 421.0 CHJ Vår dato: 14.11.2013 Behandling av søknad om samtykke til etablering av to nye bilforretninger

Detaljer

kjøpesenterindeks NOVEMBER

kjøpesenterindeks NOVEMBER kjøpesenterindeks NOVEMBER - 2016 Snø og kulde i første del av november, Black Friday og en ekstra handledag ga 7 prosent vekst i november. Omsetningen Black Friday var 2,5 ganger høyere enn gjennomsnittlig

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL

Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2015/323-20 15/5805-3 02.06.2016 Klage på vedtak om samtykke til etablering av outlet-senter i Sørlandsparken Øst i Lillesand

Detaljer

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Bakgrunn Årdal utvikling har bedt Balanza Gruppen AS utrede konsekvensene av Europris sin planlagte etablering i Hydroparken. Det skal etableres

Detaljer

INNSPILLSKONFERANSE KPA

INNSPILLSKONFERANSE KPA 27. APRIL 2016 Lokalisering av næringsareal og arbeidsplasser har stor innvirkning på trafikkmengden God lokalisering kan bidra til å begrense biltrafikken God fremkommelighet er sentralt for næringslivet

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Omsetningen opp 5 prosent i desember!

Omsetningen opp 5 prosent i desember! Omsetningen opp 5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til nesten 53 mrd. kroner. - Det blir i så fall 5 prosent mer enn i fjor. Utvikling desemberomsetning 1984 2014 - Mrd. kroner inkl.

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Netthandel en trussel eller mulighet?

Netthandel en trussel eller mulighet? Netthandel en trussel eller mulighet? Knut Erik Rekdal / ker@virke.no Innhold Utvikling netthandel Hvordan påvirker internett handelen Oppsummering 2 1 Nordmenn handlet varer for 500 mrd i 2015 500 Kanalglidning

Detaljer

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold Oppdragsgiver: Indre Østfold Regionråd Presentasjon 18.03.16 Bakgrunn Prosjekteier Indre Østfold Regionråd Styringsgruppe:Thor Hals, Kjersti

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Europris -butikken vil trekke flere kunder til Kokstad

Europris -butikken vil trekke flere kunder til Kokstad Europris -butikken vil trekke flere kunder til Kokstad Åpner torsdag med kaffe, kaker, rød løper, musikkorps og masse gode tilbud Europris er en butikkjede i sterk vekst med 244 lavprisvarehus over hele

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

Handelen i Oslo 2010

Handelen i Oslo 2010 En analyse av omsetning, omsetningsutvikling og konkurransekraft for forbrukerrettet handel og service. Juni 2011 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS F o r o r d Rapporten Handelen i Oslo 2010

Detaljer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan

Detaljer

Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel

Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse for lokalisering av kjøpesentre og handel Miljøverndepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Kopi: Kommunal- og regionaldepartementet Deres ref: Oslo, 24.10.2013 Vår ref: Morten Sandberg/ 13-25511 Høringssvar fra Virke om ny statlig planbestemmelse

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Markedsinformasjon 2. tertial 2016 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 2. tertial 2016 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 2. tertial 2016 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling Kampen om byggevaremarkedet (Oslo, 30. september) Nordmenns boliginteresse har gitt gode år for byggevarehandelen,

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Notat 2 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Områdeanalyse. Gustav Nielsen Oslo 24. juli 2006

Notat 2 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Områdeanalyse. Gustav Nielsen Oslo 24. juli 2006 Notat 2 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Områdeanalyse Gustav Nielsen Oslo 24. juli 2006 Innhold Forord 3 Sammendrag... 4 1 Vurderingsgrunnlaget... 5 1.1 Etterspørsel etter arealer

Detaljer

Årsstatistikk 2016 Virke byggevarehandel. Virke Analyse

Årsstatistikk 2016 Virke byggevarehandel. Virke Analyse Årsstatistikk 2016 Virke byggevarehandel Virke Analyse Innhold: Omsetningstall for aktørene i MI-gruppen Salgsinformasjon for aktørene Totalmarkedet for byggevarer Vedlegg: Makroøkonomi 2 Omsetningstall

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder

Varehandel og personlig tjenesteyting. Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Varehandel og personlig tjenesteyting Et fremtidsperspektiv basert på utvikling våren 2008 Hordaland, Rogaland, Aust-Agder og Vest-Agder Detaljhandelsrapporten 2008 Detaljhandel data Utvikling Sammenligningsgrunnlag:

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør

Julehandelen Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Julehandelen 2013 Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktør Norge mindre annerledes i det siste Forbrukerne er avventende: Husholdningenes sparerate økte i 2. kvartal Svak detaljomsetning i 3.kvartal

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel Virke analyse og bransjeutvikling KOMMENTARER // første tertial Et sterkt første tertial Byggevarehandelen fortsetter med en positiv utvikling anført

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Utgave: 2 Dato: 2014-11-28 Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse for

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Handelen i Oslo 2011. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS

Handelen i Oslo 2011. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS Handelen i Oslo 2011 En analyse av omsetning og omsetningsutvikling for forbrukerrettet handel og service. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS F o r o r d Rapporten Handelen i

Detaljer

Strategisk temakart BERGEN 2030

Strategisk temakart BERGEN 2030 Strategisk temakart BERGEN 2030 7 punkter for byutvikling de neste 14 år Innspillkonferanse om næring i KPA, 27.4.2016 Fagsjef Kjell Åge Matre KPS 2030 KPA 2010 Generell byggesone ikke skilt på bolig og

Detaljer

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2017 Lars E Haartveit Det lange bildet: Langvarig fall målt i løpende priser Har holdt seg klart bedre oppe i volum (faste priser) 2 Noen flere kroner brukes på varer Forholdet mellom

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2006

HANDELEN I OSLO 2006 HANDELEN I OSLO 2006 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2007 HANDELEN I OSLO 2006 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2006

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Stortings- og sametingsvalget Faste forhåndsstemmelokaler og forhåndsstemmeperioden

Stortings- og sametingsvalget Faste forhåndsstemmelokaler og forhåndsstemmeperioden VALG /12 Valgstyret Stortings- og sametingsvalget 2013. Faste forhåndsstemmelokaler og forhåndsstemmeperioden RAZA BYST-0211-201219558-7 Hva saken gjelder: I henhold til valglovens 8-3 (2) b skal forhåndsstemmegivingen

Detaljer

Det bør legges opp til at man har minst ett fast forhåndsstemmelokale i hver bydel.

Det bør legges opp til at man har minst ett fast forhåndsstemmelokale i hver bydel. Dato:1. februar 2011 VALG /10 Valgstyret Faste forhåndsstemmelokaler og forhåndsstemmeperioden RHKR BYST-0212-201007468-1 Hva saken gjelder: Ved stortings- og sametingsvalget 2009 ble det innført en ordning

Detaljer

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr. 17-09 Desember 2009 Kjøpesenterstatistikk I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering

Detaljer