Handel og kjøpesenter i Hordaland

Transkript

1 Handel og kjøpesenter i Hordaland Nr AUD-rappor t

2 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) Tittel: Handel og kjøpesenter i Hordaland Publikasjonsserie/nr: AUD-rapport nr: Dato: 6. september 2013 Forfattarar: Lasse Kolbjørn Anke Hansen / Stian Skår Ludvigsen, PhD Tlf: / E-post: lasse.hansen@hfk.no / stian.ludvigsen@hfk.no 2

3 Innhald Innleiing : Omsetting og dekningsgrad i detaljhandelen : Varehandel, fordeling mellom daglegvarebutikkar og kjøpesenter : E-handel (inklusive postordrehandel) : Kjøpesenter i Hordaland Vedlegg Kjelder Tabelliste Tabell 1: Omsetting av varetypar i BA-regionar i Tabell 2: Dekningsgrad i kommunane og BA-regionane... 7 Tabell 3: Handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og BA-regionane (millionar kr.)... 8 Tabell 4: Dekningsgrad i bydelane i Bergen... 9 Tabell 5: Handelsgevinst/-lekkasje i bydelane i Bergen (millionar kr.)... 9 Tabell 6: Detaljhandelomsetting totalt og gjennom kjøpesenter Tabell 7: Detaljhandelsomsetting totalt og gjennom kjøpesenter i kommunane (2012) Tabell 8: Nøkkeltal for kjøpesentera i Hordaland i Tabell 9: Eigarstruktur i kjøpesentera i Hordaland Tabell 10: Noregs 30 største kjøpesenter første halvår i Tabell 11: Gruppering av varegrupper i tabell Tabell 12: Samanlikning av varegrupper ved postordre-/internetthandel og detaljhandel i butikk/kiosk/torg Figurliste Figur 1: Utvikling i handel etter vareslag, nasjonale tal, 2008T1-2013T Figur 2: Utvikling i postordre-/internetthandel sin del av detaljhandelen, nasjonale tal, Figur 3: Samla framskriving av postordre- og internetthandel, nasjonale tal, Figur 4: Framskriving etter varetype, nasjonale tal,

4 Innleiing Analyse, utgreiing og dokumentasjon i Regionalavdelinga i Hordaland fylkeskommune (AUD) har samanfatta denne rapporten på førespurnad frå Planseksjonen i same avdeling. Den er meint som ei samanstilling av data, og inneheld få kommentarar eller analyse. Rapporten inneheld fire kapittel, der første kapittel inneheld data om omsetting, dekningsgrad og handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og bu- og arbeidsmarknadsregionane i fylket, andre kapittel inneheld data om fordeling mellom daglegvarebutikkar og kjøpesenter i Hordaland, tredje kapittel inneheld nasjonale data om elektronisk handel, mens siste kapittel inneheld ein del detaljert statistikk om kjøpesentera i fylket. I AUD opererer vi vanlegvis med dei politiske eller kulturelle samarbeidsregionane i fylket, men i varehandelsamanheng ser vi desse grensene som unaturlege, og har i staden halde oss til NIBR si inndeling i bu- og arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar). Vi ser bu- og arbeidsmarknaden som meir relevant for handelsdataa enn politiske samarbeidsregionar. Fordi vi har nokre kommunar i fylket som deler BA-regionar med kommunar i nabofylka, har vi inkludert data frå Gulen og Haugalandet i rapporten. Vi opererer soleis med eit utvida «fylke». 4

5 1: Omsetting og dekningsgrad i detaljhandelen Dette kapitlet gir data på omsetting, dekningsgrad og handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og buog arbeidsmarknadregionane i Hordaland, og i bydelane i Bergen. Omsettingsdata er levert i direkteleveranse frå SSB, dekningsgrad for kommunane og BA-regionane er rekna ut på bakgrunn av SSB Statistikkbanken, tabell 04776: Omsetting per innbygger i detaljhandel, mens dekningsgrad for bydelane i Bergen er rekna ut på bakgrunn av «Varehandelsrapporten 2013» frå SpareBank1 SR-Bank (som har fått sine data utlevert frå SSB). 1.1 Definisjonar Bu- og arbeidsmarknadsregionar (BA-regionar) er definert av Gundersen og Juvkam (2013). 1 I denne inndelinga inngår Etne og Sveio i BA-region 45 Haugesund, og Gulen i BA-region 59 Masfjorden /Gulen. Vi har derfor inkludert dei kommunane utanfor Hordaland som inngår i desse regionane i vår utrekning av dekningsgrad. Når vi nedanfor skriv «fylket», inkluderer vi derfor Haugesund, Bokn, Tysvær, Karmøy, Vindafjord og Gulen, saman med Hordaland. Bydelane i Bergen: Kjelda for handelsdata i bydelane i Bergen har berre oppgitt data for handelssentera i bydelane. For å rekne ut dekningsgrad må vi definere eit tilhøyrande handelsomland: bydelane i Bergen følgjer den inndelinga av grunnkrinsar i bydelar i Bergen som er publisert på med følgjande unntak: Laksevåg er definert som strekninga frå Gyldenpris til Lyngbø, inkludert Melkeplassen og Nipedalen (grunnkrinsane og til -2014). Loddefjord er definert som alt vest for Lyderhorn, samt Bjørndalsskogen (grunnkrinsane til -1925) Nesttun er definert som området frå Storetveit, Nedre Nattland og Sædalen i nord, Brattland og Totland i aust, Kaland og Samdal i sør-aust, Øvstun i sør, Skjold i sør-vest, og Hop i vest (grunnkrinsane til -0421, til -1314, og -1319, og til -1404). Fana/Rådal er definert som resten av Fana samt Ytrebygda. Dekningsgrad er definert som omsetting per innbyggjar i kommune eller BA-region delt på omsetting per innbyggjar i heile fylket [Bergen ved dekningsgrad i bydelane], multiplisert med 100. Fylket får dermed alltid ein dekningsgrad på 100 [Bergen får ein dekningsgrad på 100 når vi ser på dekningsgraden i bydelane]. Innbyggjartalet som er brukt er middelfolkemengde, som er (folketalet ved inngangen av året pluss folketalet ved utgangen av året) dividert på 2. Handelsgevinst/-lekkasje er definert som (total handel i kommune eller BA-region) minus (innbyggjartal i kommune eller region multiplisert med omsetting per innbyggjar i heile fylket [Bergen ved dekningsgrad i bydelane]). Fylket [Bergen] får dermed alltid null handelsgevinst/-lekkasje. Vi får da tal for kommunane og BA-regionane [bydelane] som blir sett i relasjon til totalomsettinga i fylket [Bergen], og i sum går opp i null. Sjølvsagt skjer det handel på tvers av fylkesgrensene [bygrensene], men dette er utanfor vårt område, og derfor ikkje rekna inn. Varegrupper er samanstilt i vedlegg 1, og basert på SSB sin Standard for næringsinndeling På grunn av at det er mange små kommunar i Hordaland med få utsal av fleire av varegruppene, har vi fått levert dataa for BA-regionane. Mange av desse er heller ikkje store nok til at det er fleire utsal, så 1 «Inndelinger i senterstruktur, senteralitet og BA-regioner», NIBR-rapport 2013:1, 5

6 Noreg Haugesund Bergen Stord Jondal/Kvam Kvinnherad Odda Voss Austevoll Modalen Fedje Masfjorden/Gulen SSB har undertrykt omsettingstalet for varegrupper der det berre er eitt eller to føretak. Breitt vareutval dominerer handelen i alle BA-regionane. Det er også stor omsetting i føretak med anna spesialisert vareutval. Elles er det berre regionane Bergen, Voss og Haugesund som har omsetting innanfor alle varetypar. I dei minste regionane, Austevoll, Modalen, Fedje og Masfjorden/Gulen, er det manglande tilbod innanfor dei fleste varetypar. Samstundes kan det hende at desse har tilgang til dei manglande varetypane gjennom butikkar med breitt vareutval. 1.2 Tabellar Kapitlet har fem tabellar: først oversikt over omsetting av varetypar i BA-regionar, deretter dekningsgrad i kommunane og BA-regionane, så utrekna handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og BAregionane, og til sist to tabellar med dekningsgrad og handelsgevinst/-lekkasje for bydelane i Bergen. Tabell 1: Omsetting av varetypar i BA-regionar i 2012 ( = millionar kroner; = milliardar kroner) Breitt vareutval 162 3,4 13 1, : : 138 Klede, utstyrsvarar, m.m , : Belysningsutstyr, kjøkken, m.m , : : El. hushaldsapparat, TV, m.m ,4 114 : : Bøker, papir, aviser, m.m : : : 10 IKT-utstyr : Apotek, medisin, helsekost, m.m ,6 132 : : : 73 Byggjevarer , : Anna spesialisert vareutval 54 1,0 4, ,5 Tabellen viser samla omsetting for ulike grupper av varetypar i BA-regionane i Hordaland. Varetypane er gruppert etter føretakas næringskode. Sjå vedlegg 1 for oversyn over innhaldet i kategoriane. Dersom det er berre to eller eit føretak innanfor ein varetype i ein region blir omsettingstalet understrykt av SSB av anonymiseringsomsyn (uttrykt med kolon ( : ) i tabell). Tal med ein apostrof bak er i millionar kroner, tal med to apostrofar er i milliardar kroner. Kjelde: SSB. 6

7 Tabell 2: Dekningsgrad i kommunane og BA-regionane Hordaland, Haugesund og Gulen Haugesund Haugesund Bokn Tysvær Karmøy Vindafjord Etne Sveio Bergen Bergen Fusa Samnanger Os (Hord.) Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Stord Bømlo Stord Fitjar Tysnes Jondal/Kvam Jondal Kvam Kvinnherad Kvinnherad Odda Odda Ullensvang Eidfjord Voss Ulvik Granvin Voss Austevoll Austevoll Modalen Modalen Fedje Fedje Masfjorden/Gulen Masfjorden Gulen Tabellen viser dekningsgrad (omsetting per innbyggjar delt på omsetting per innbyggjar i heile Hordaland inklusive Gulen og Haugalandet, multiplisert med 100), for kommunane og bu- og arbeidsmarknadsregionane der fylkets kommunar inngår. Kjelde: eigne berekningar av SSB Statistikkbanken, tabell

8 Tabell 3: Handelsgevinst/-lekkasje i kommunane og BA-regionane (millionar kr.) Hordaland, Haugesund og Gulen Haugesund Haugesund Bokn Tysvær Karmøy Vindafjord Etne Sveio Bergen Bergen Fusa Samnanger Os (Hord.) Sund Fjell Askøy Vaksdal Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Stord Bømlo Stord Fitjar Tysnes Jondal/Kvam Jondal Kvam Kvinnherad Kvinnherad Odda Odda Ullensvang Eidfjord Voss Ulvik Granvin Voss Austevoll Austevoll Modalen Modalen Fedje Fedje Masfjorden/Gulen Masfjorden Gulen Tabellen viser handelsgevinst/-lekkasje ((total handel i kommune eller BA-region) minus (innbyggjartal i kommune eller region multiplisert med omsetting per innbyggjar i heile Hordaland inklusive Gulen og Haugalandet)). Dette er tal for kommunane og BA-regionane som blir sett i relasjon til totalomsettinga i fylket, og i sum går opp i null. Kjelde: eigne berekningar av SSB Statistikkbanken, tabell

9 Tabell 4: Dekningsgrad i bydelane i Bergen Bergen Bergen sentrum (Bergenhus) Bergen syd (Årstad) Åsane Arna Fyllingsdalen Loddefjord Laksevåg Nesttun Fana/Rådal (Fana og Ytrebygda u/nesttun) Uoppgjeve 0 0 Tabellen viser dekningsgrad (omsetting per innbyggjar delt på omsetting per innbyggjar i heile Bergen, multiplisert med 100), for bydelane i Bergen. Kjelde: eigne berekningar av «Varehandelsrapporten 2013» frå SpareBank1 SR-Bank. Tabell 5: Handelsgevinst/-lekkasje i bydelane i Bergen (millionar kr.) Bergen 0 0 Bergen sentrum (Bergenhus) Bergen syd (Årstad) Åsane Arna Fyllingsdalen Loddefjord Laksevåg Nesttun Fana/Rådal (Fana og Ytrebygda u/nesttun) Uoppgjeve Tabellen viser handelsgevinst/-lekkasje ((total handel i bydel) minus (innbyggjartal i bydel multiplisert med omsetting per innbyggjar i heile Bergen)). Kjelde: eigne berekningar av «Varehandelsrapporten 2013» frå SpareBank1 SR-Bank. 9

10 2: Varehandel, fordeling mellom daglegvarebutikkar og kjøpesenter Detaljhandelsomsetting gjennom kjøpesenter i Hordaland, % av total Det er estimert at kjøpesentera i Hordaland hadde ei detaljhandelsomsetting på 14,9 milliardar kroner eksklusiv meirverdiavgift i Den samla detaljhandelsomsettinga i Hordaland var same år på 37,3 milliardar eks. mva. 3 Dermed sto detaljhandelsforretningane kjøpesentera i Hordaland for tett på 40 prosent av den samla detaljhandelomsettinga i Hordaland i Om vi ser på Hordaland pluss dei tilstøytande kommunane som inngår i BA-regionar som inkluderer kommunar i Hordland, var den samla detaljhandelomsettinga gjennom kjøpesenter på 17,39 milliardar kroner eksklusiv meirverdiavgift i Den totale detaljhandelsomsettinga i same område var på 45,5 milliardar kroner eksklusiv meirverdiavgift. For heile området var altså kjøpesentera sin del av detaljhandelsomsettinga på 38,2 prosent Detaljhandelsomsetting gjennom kjøpesenter i bu- og arbeidsmarknadsregionane og kommunane i Hordaland, % av total Fem av BA-regionane i Hordaland har kjøpesenter: Bergen, Haugesund, Stord, Kvinnherad og Voss. Tabellen under viser detaljhandelsomsettinga i kjøpesentera i desse regionane, den totale detaljhandelsomsettinga i regionane, samt kjøpesentera sin del av den totale detaljhandelsomsettinga. Alle tal er eksklusiv meirverdiavgift. Tabell 6: Detaljhandelomsetting totalt og gjennom kjøpesenter BA-region Total detaljhandelsomsetting Kjøpesenteromsetting Del gjennom kjøpesente- (mill. kr.) (mill. kr.) ra (prosent) Bergen , ,0 42,8 Haugesund 8 124, ,0 31,6 Stord 2 405,7 947,0 39,4 Voss 1 307,3 178,0 13,6 Kvinnherad 799,4 424,0 53,0 Odda 722,6 0 0,0 Jondal/Kvam 644,5 0 0,0 Austevoll 287,9 0 0,0 Masfjorden/Gulen 149,3 0 0,0 Fedje 16,1 0 0,0 Modalen 13,6 0 0,0 Hordaland og tilstøytande BA-regionar Kjelder: SSB og Kvarud Analyse , ,0 38,2 2 Detaljhandel eksklusiv sal av motorvogner, drivstoffsal, samt eksklusiv detaljhandel utanom fast stad for utsal (postordre- og internetthandel, homeparties, etc.). For meir om berekninga av detaljhandelsomsettinga på kjøpesenter, sjå punkt I desse tala er også detaljhandel utanom fast stad for utsal inkludert. Slik handel skjer i liten eller ingen grad gjennom kjøpesenter, så denne skilnaden mellom definisjonane av omsetting har lite å seie for utrekninga av kjøpesenters del av detaljhandelsomsettinga. 10

11 Tabell 7: Detaljhandelsomsetting totalt og gjennom kjøpesenter i kommunane (2012) Kommune Total detaljhandelsomsetting Kjøpesenter- Del gjennom kjøpesentera (mill. kr.) omsetting (mill. kr.) (prosent) Askøy 1 331, ,0 79,8 Fjell 2 049, ,0 70,5 Tysvær 345,7 188,0 54,4 Kvinnherad 799,4 424,0 53,0 Etne 242,1 113,0 46,7 Stord 1 503,0 684,0 45,5 Lindås 1 252,8 555,0 44,3 Bømlo 611,9 263,0 43,0 Fusa 134,6 55,0 40,9 Bergen , ,0 40,5 Sund 158,5 63,0 39,7 Øygarden 134,8 52,0 38,6 Os 1 173,2 384,0 32,7 Osterøy 272,3 89,0 32,7 Haugesund 4 569, ,0 32,1 Karmøy 2 409,2 690,0 28,6 Vindafjord 431,5 107,0 24,8 Voss 1 246,2 178,0 14,3 Bokn 17,9 0,0 0,0 Sveio 109,0 0,0 0,0 Fitjar 141,7 0,0 0,0 Tysnes 149,2 0,0 0,0 Jondal 79,5 0,0 0,0 Odda 553,7 0,0 0,0 Ullensvang 110,5 0,0 0,0 Eidfjord 58,4 0,0 0,0 Ulvik 35,7 0,0 0,0 Granvin 25,3 0,0 0,0 Kvam 565,0 0,0 0,0 Samnanger 89,4 0,0 0,0 Austevoll 287,9 0,0 0,0 Vaksdal 125,1 0,0 0,0 Modalen 13,6 0,0 0,0 Meland 348,4 0,0 0,0 Radøy 170,7 0,0 0,0 Austrheim 148,6 0,0 0,0 Fedje 16,1 0,0 0,0 Masfjorden 53,2 0,0 0,0 Gulen 96,1 0,0 0,0 Hordaland og tilstøytande BA-regioner Kjelde: SSB og Kvarud Analyse , ,0 38,2 11

12 Kvinnherad hadde den største delen av detaljhandelsomsettinga gjennom kjøpesenter. Kommunens eine kjøpesenter sto for over halvparten av den totale detaljhandelsomsettinga i I BA-region Bergen sto dei 18 kjøpesentera for nær 43 prosent av den totale detaljhandelsomsettinga i regionen, mens i BA-region Haugesund sto kjøpesentera for nesten ein tredjedel av detaljhandelsomsettinga. Berre 4,4 prosent av kjøpesenteromsettinga i BA-region Haugesund fann sted i Hordland (Etne senter). Senteret sto for 1,4 prosent av den totale detaljhandelsomsettinga i BA-region Haugesund. Ser vi på delen omsetting gjennom kjøpesenter for alle kommunane i Hordaland og tilstøytande BAregionar er det Askøy som ligg klart øvst med 79,8 prosent av detaljhandelsomsettinga gjennom kjøpesentera i kommunen. Nest etter dei kjem Fjell med 70,5 prosent, medan det er eit sprang ned til Tysvær på tredjeplass med 54,4 prosent. 12

13 3: E-handel (inklusive postordrehandel) 3.1 Definisjon av e-handel SSB definerer internett- og postordrehandel som følgjer: Ved detaljhandel i denne næringsgruppen gjør kjøperen valget sitt på grunnlag av annonser, kataloger, informasjon på Internett, modeller eller andre former for reklame. Kunden bestiller via brev, telefon eller Internett (normalt via Websider). Varene hentes enten direkte på Internett eller leveres fysisk til kunden. Omfatter detaljhandel med alle varetyper via postordre eller via Internett. Omfatter også direkte salg via TV, radio og telefon og auksjonshandel på Internett. Ekskluderer detaljhandel med motorvogner, reservedeler og utstyr til motorvogner via Internett grupperes under hhv.: 45.1 Handel med motorvogner, unntatt motorsykler og: 45.3 Handel med deler og utstyr til motorvogner, unntatt motorsykler. Detaljhandel med motorsykler, reservedeler og utstyr til motorsykler via Internett grupperes under: Detaljhandel med motorsykler, deler og utstyr. 4 E-handelstala frå SSB finns berre på nasjonalt nivå, og berre om norsk e-handel. Tala er likevel relevante: Hordaland er på mange vis eit gjennomsnittsfylke i Noreg, og viss vi venter oss at Hordaland ikkje skil seg nemneverdig frå resten av landet, vil den nasjonale utviklinga i e-handel òg vere relevant for Hordaland. Vi viser fire figurar: først for utvikling i all handel etter varegrupper, deretter utviklinga i internett- og postordrehandel sin del av all handel (etter varegrupper), så utvikling og prognose i samla internett- og postordrehandel, og til sist utvikling og prognose i internett- og postordrehandel etter varegrupper. Den første figuren er meint for å gje eit overordna bilete: kva varer aukar i omsetting, og kva varer går ned? Dette er viktige tal for ein del av internetthandelsvarene: omsetting av bøker og helsekost går ned, men har store deler av sitt volum i internetthandel. Den neste figuren viser dette. Helsekost, der omsettinga over internett eller postordre året fram til og med første termin 2013 utgjorde 40 % av all omsetting, har søkkande omsetting og relativt låg verdi (1,9 mrd. siste år), mens breitt vareutval har hatt kraftig auke, og vart omsett for 164 mrd. siste år, men hadde berre 0,7 av omsettinga sin over internett eller postordre. I sum er likevel omsetting av breitt vareutval større enn helsekost over internett eller postordre: 0,7 % av 164 mrd. er 1,2 milliardar, mens 40 % av 1,9 milliardar er 770 millionar. Figurane må derfor tolkast i samanheng. Prognosane må lesast med varsemd. Dei er ikkje meint som ei reell forventning til kva som vil skje i framtida, men er mest med for å ved å strekkje dei historiske trendane framover få tydelegare fram trendane i dataa. Til dømes er den negative trenden for bøker, aviser, papir og blader så sterk, at den framskrivne trendlinja går i null for termin 4 og 5 i Dette er sjølvsagt ikkje realistisk, men ein peikepinn på kva retning utviklinga går i. Det er laga separate prognosar for kvar termintype for kvar varegruppe. Dette er gjort på grunn av den sterke sesongvariasjonen. For å kunne gruppere internett- og postordrehandel saman med vanleg handel, treng vi ei sortering av varegruppene. Vi har gruppert handelen med utgangspunkt i SSB sin Standard for næringsinndeling Dette er vist i vedlegg

14 2008T1 2008T3 2008T5 2009T1 2009T3 2009T5 2010T1 2010T3 2010T5 2011T1 2011T3 2011T5 2012T1 2012T3 2012T5 2013T1 2008T6 2009T2 2009T4 2009T6 2010T2 2010T4 2010T6 2011T2 2011T4 2011T6 2012T2 2012T4 2012T6 3.2 Handel fordelt på vareslag Belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møblar og innredningsartiklar (24,8 mrd.) Breitt vareutval (163,8 mrd.) Anna spesialisert vareutval (103,6 mrd.) IKT-utstyr (4,2 mrd.) Tekstilar, utstyrsvarer, klede, skotøy, reiseeffektar og lêrvarer (41,7 mrd.) Elektriske hushaldningsapparat, radio, fjernsyn, musikkinstrument, innspelt film/musikk (20,2 mrd.) Helsekost (1,9 mrd.) Bøker, papir, aviser og blader (5,3 mrd.) Figur 1: Utvikling i handel etter vareslag, nasjonale tal, 2008T1-2013T1 Figuren viser indeks av seksterminars glidande gjennomsnitt i nasjonal omsetting av vareslag, med gjennomsnittet av 2008T1-2008T6 som basis (100). Tala i parentes etter vareslaga viser total omsetting i milliardar kroner siste seks terminar (2012T2-2013T1). Både butikk- og internetthandel er inkludert. Kjelde: eiga samanstilling av data frå SSB Statistikkbanken, tabell Helsekost (40,1 %) Bøker, papir, aviser og blader (17,5 %) IKT-utstyr (12,5 %) Elektriske hushaldningsapparat, radio, fjernsyn, musikkinstrument, innspelt film/musikk (13,3 %) Tekstilar, utstyrsvarer, klede, skotøy, reiseeffektar og lêrvarer (5,1 %) Anna spesialisert vareutval (2,3 %) Belysningsutstyr, kjøkkenutstyr, møblar og innredningsartiklar (0,9 %) Breitt vareutval (0,7 %) Figur 2: Utvikling i postordre-/internetthandel sin del av detaljhandelen, nasjonale tal, 2008T1-2013T1 Figuren viser kor stor del av omsettinga innan ulike varegrupper i detaljhandelen som har skjedd over postordre og internett. Tala i parentes etter vareslaga viser postordre-/internetthandelen sin del av handelen innan varegruppene siste seks terminar. Kjelde: eiga samanstilling av data frå SSB Statistikkbanken, tabell

15 2008T1 2008T3 2008T5 2009T1 2009T3 2009T5 2010T1 2010T3 2010T5 2011T1 2011T3 2011T5 2012T1 2012T3 2012T5 2013T1 P2013T3 P2013T5 P2014T1 P2014T3 P2014T5 P2015T1 P2015T3 P2015T5 P2016T1 P2016T3 P2016T5 2008T1 2008T3 2008T5 2009T1 2009T3 2009T5 2010T1 2010T3 2010T5 2011T1 2011T3 2011T5 2012T1 2012T3 2012T5 2013T1 P2013T3 P2013T5 P2014T1 P2014T3 P2014T5 P2015T1 P2015T3 P2015T5 P2016T1 P2016T3 P2016T5 3.3 Prognose for framtidig utvikling Ikkje-lineær framskriving Historisk utvikling Figur 3: Samla framskriving av postordre- og internetthandel, nasjonale tal, 2013T2-2016T6 Figuren viser kor stor omsettinga over postordre og internett er venta å vere, per termin. Framskrivinga er gjort med føresetnad om at den historiske utviklinga følgjer ei gradvis aukande kurve framover. Framskrivingane er reint matematiske, og er ikkje grunna i anna kjennskap til dataa. Kjelde: eiga framskriving av data frå SSB Statistikkbanken, tabell Elektriske hushaldningsapparat, radio, fjernsyn, musikkinstrument, innspelt film/musikk Anna spesialisert vareutval Tekstilar, utstyrsvarer, klede, skotøy, reiseeffektar og lêrvarer Breitt vareutval Bøker, papir, aviser og blader Helsekost IKT-utstyr Figur 4: Ikkje-lineær framskriving etter varetype, nasjonale tal, 2013T2-2016T6 Figuren viser kor stor omsettinga er venta å vere over postordre og internett per varegruppe, per termin, om utviklinga følgjer eit gradvis aukande mønster (utrekna som terminnr x terminnr). Kjelde: eiga framskriving av SSB Statistikkbanken, tabell

16 4: Kjøpesenter i Hordaland Dette kapitlet er skrive av Kvarud Analyse, og redigert og omsett av AUD. 4.1 Definisjon av kjøpesenter Eit kjøpesenter består av eit bygg eller ei samling bygg som er planlagt, utvikla, eigd og drive som ei eining. Dei einskilde funksjonane/føretaka er samla i ein bygning eller gruppert omkring eit torg, gågate eller open plass. Salsarealet skal vere større enn kvadratmeter og senteret skal innehalde minst fem ulike detaljhandelseiningar. Senteret har gjerne ein eigen funksjon for sal og marknadsføring av tenestene til senteret. 4.2 Kjøpesentera i Hordaland Tabell 8 viser alle kjøpesentra i Hordaland gitt definisjonen i punkt 4.1. Det finst i dag 37 kjøpesenter i Hordaland. 30 av desse er lokalisert i region Bergen, og av desse ligg 18 i Bergen kommune. I Sunnhordaland er det 6 kjøpesenter og i region Voss eit kjøpesenter. I region Odda er det ingen kjøpesenter. 4.3 Omsetting i kjøpesentera Tabell 8 viser mellom anna detaljhandelsomsetjinga i kjøpesentra i Hordland. Detaljhandelsføretaka i kjøpesentera i Hordaland omsette brutto for om lag 18,2 milliardar kroner i Dette utgjer om lag 92 prosent av den totale omsettinga til kjøpesentera og kallast butikkomsetting. I denne omsettinga inngår ikkje omsettinga til serveringsstadane eller omsettinga til service- og tenesteytande verksemder (flikkbarar, låsesmedar, reisebyrå, vaskeri/renserier, frisørar, solstudio, treningssenter, og så vidare). I dei kjøpesentera vi ikkje kjenner bransjefordelinga har vi anteke at butikkomsettinga (altså detaljhandelsomsettinga) utgjer 92 prosent av den totale om-setnaden til kjøpesentret. For ein del av dei mindre sentera er omsettinga basert på opplysningar for 2011 frå Institutt for Bransjeanalyser. Butikkomsettinga i kjøpesentera i Hordaland er anteke å vere snaue 15 milliardar kroner eksklusiv meirverdiavgift. Den samla butikkomsettinga i Hordaland var ifølgje Statistisk senteralbyrå i fjor på vel 36,7 milliardar kroner Salsareal i kjøpesentera Tabell 8 viser mellom anna salsarealet i kjøpesentra i Hordaland. Dei har eit samla salsareal på ca kvadratmeter. Salsarealet består av sjølve salsarealet, altså det arealet som kundane har tilgjenge til (inkludert prøverom og areal kor varer er utstilt) og tilhøyrande bakrom (lage, kontor, spiserom og andre rom som leigetakar har eksklusiv tilgjenge til). Dette inkluderer areal til butikkar, servering og tenester. 4.5 Omsetting per kvadratmeter (arealeffektivitet) Tabell 8 viser mellom anna bruttoomsettinga per kvadratmeter salsareal i kjøpesentera i Hordaland. I omsettinga her inngår den totale omsettinga til senteret unntatt omsetting knytte til anna verksemd, det vil seie at bank og post, meklarverksemd, kino, bowling, bingo, tannlege, lege, fysioterapeutar og liknande, og dessutan kommunale verksemder. Omsettingstala omfattar med andre ord omsetting til detaljhandelsføretak, serveringsstader og service og tenesteytande verksemder. 6 Salsarealet er definert i pkt. 4.4 og omfattar arealet til alle verksemder som inngår i senteret si totalomsetting (ekskl. anna verksemd), altså detaljhandelsføretak, serveringsstader og service- og tenesteytande verksemder. 5 Butikkhandel definerast i denne samanhengen som detaljhandel eksklusiv sal av motorvogner og sal på bensinstasjonar, og dessutan eksklusiv detaljhandel utanom fast utsalssted (postordre- og internetthandel, homeparties, og så vidare). 6 Omsettingstala under punkt inkluderer ikkje serveringsstader og service og tenesteytande verksemder, så tala som brukast for å berekne omsetting per kvadratmeter er difor annleis. Kvarud Analyse forklarar det slik: «Når det gjeld omsetting per kvadratmeter inngår også omsettinga til serveringsstader og service- og tenesteyting i omsettingstala. Dette er nytta fordi dei salstal som finst gjeld totalt areal for dei verksemdene som inngår i totalomsettinga til kjøpesentera, ekskl. anna verksemd. Skulle eg regna ut arealeffektiviteten ved å nytte butikkomsetting og delt dette på totalt salsareal ville omsettinga per kvm blitt for lav, då arealtala også omfattar anna enn butikkareal (blant anna areal til serveringsstader og service og tenesteyting).» 16

17 Tabell 8: Nøkkeltal for kjøpesentera i Hordaland i 2012 Senternamn Detaljhandelsomsetting (mill. kr. inkl. mva) Salsareal (m 2 ) Omsetting inkl. mva per m 2 Tal detaljhandels-føretak Tal parkerings-plasser Tal arbeidsplasser GALLERIET BERGEN SUNDT MOTEHUS SLETTEN SENTER OASEN KJØPESENTER LAGUNEN STORSENTER OG LAGUNEPARKEN VESTKANTEN STORSENTER BERGEN STORSENTER KLØVERHUSET GULLGRUVEN SENTER ØYRANE TORG KILDEN SENTER FANATORGET NESTTUN SENTER LAKSEVÅG SENTER XHIBITION ÅSANE STORSENTER BLOMSTERDALEN SENTER DROTNINGSVIK SENTER ETNE SENTER BØMLO STORSENTER 1) AMFI STORD BYTUNET HEIANE STORSENTER HUSNES STORSENTER AMFI VOSS FJORD'N SENTER AMFI OS SUND SENTER SARTOR STORSENTER KLEPPESTØ SENTER STRUSSHAMN SENTER ASKØY SENTER RAVNANGER SENTER OSTERØY SENTER RONG SENTER KNARVIK SENTER LINDÅS SENTER KJØPESENTERA I HORDALAND ) Består av Sams Senter, Østensen bygget og Sekstanten Senter. Kjelde: Kvarud Analyse 17

18 Kjøpesentera i Hordaland omsette i fjor for kroner inkl. mva per kvadratmeter salsareal. Arealeffektiviteten varierer betydeleg frå senter til senter, avhengig av storleik, om dei er i ein ombyggingsfase og ikkje minst butikkmiks. Vi gjer oppmerksam på at det knyter seg ein del usikkerheit rundt arealtala og at arealeffektivitetstala difor bør brukast med varsemd. 4.6 Tal på butikkar Tabell 8 viser mellom anna tal på detaljhandelsføretak i kjøpesentra i Hordaland. I 2012 var det totalt detaljhandelsføretak i de 37 kjøpesentera i Hordaland. I tillegg er det om lag 300 serveringsstader og service- og tenesteytande verksemder. På toppen av det kjem eit ukjent tal kontor og offentlege og private tenestefunksjoner. Anslagsvis er kvar tredje detaljhandelsføretak (butikk) i fylket lokalisert i eit kjøpesenter. 4.7 Parkeringsplassar i kjøpesentera I tabell 8 kan ein sjå kor mange parkeringsplassar som er knytt til kjøpesentra i Hordaland. Samla har dei om lag parkeringsplassar. Dette talet inkluderer kommunale parkeringsplassar i Bergen Storsenter. Det finst ikkje oversyn over kor mange av desse som er gratis parkeringsplassar og kor mange som er betalande. I fleire senter er parkeringsplassen gratis dei to første timane, deretter må ein betale avgift. 4.8 Arbeidsplassar Tabell 8 viser mellom anna talet på arbeidsplassar ved kjøpesentra i Hordaland. Totalt vert det anteke at kjøpesentera i Hordaland gjev arbeid til personar (inkl. deltid). Kjøpesentera er difor ein svært viktig arbeidsplass i Hordaland. Truleg arbeider nær halvparten av dei som arbeider i ein butikk i Hordaland i ein butikk lokalisert i eit kjøpesenter. Kjøpesentera gjev arbeid til om lag 5 prosent av alle som arbeider i Hordaland. 4.9 Eigarstruktur I tabell 9 blir det vist kven som eig kjøpesentera i Hordaland (for ein del senter manglar det opplysningar). Når det gjeld drift eller forvalting av kjøpesentera, blei seks senter forvalta av AMFI Drift, fire av Olav Thon Gruppa og to av Sektor EiendomsUtvikling 4.10 Nokre av Noregs største kjøpesenter Tabell 10 viser dei 30 største kjøpesentera i Norge første halvår i 2013, målt i bruttoomsetting eksklusiv anna verksemd (sjå punkt 4.5 for definisjon). I tillegg har vi inkludert dei tre kjøpesentera i Hordaland som låg mellom nummer 30 og 60. Alle kjøpesentera i Hordaland på lista ligg i Bergen, og fire av dei 30 største i landet låg her. Lagunen Storsenter hadde nest høgast bruttoomsetting eksklusiv anna verksemd første halvår i 2013 etter å ha lege på topp same periode året før. 18

19 Tabell 9: Eigarstruktur i kjøpesentera i Hordaland Senternamn Eigar GALLERIET BERGEN SUNDT MOTEHUS SLETTEN SENTER OASEN SENTER LAGUNEN STORSENTER OG LAGUNEPARKEN VESTKANTEN STORSENTER BERGEN STORSENTER KLØVERHUSET GULLGRUVEN SENTER ØYRANE TORG KILDEN SENTER FANATORGET NESTTUN SENTER LAKSEVÅG SENTER XHIBITION ÅSANE STORSENTER BLOMSTERDALEN SENTER DROTNINGSVIK SENTER ETNE SENTER BØMLO STORSENTER 1) AMFI STORD BYTUNET HEIANE STORSENTER DNB Næringseiendom DNB Næringseiendom Slettebaksveien 104 AS Sektor EiendomsUtvikling Olav Thon Gruppen (42%), Nordås Industrier (42%) og Kronås Eiendom (16%) Olav Thon Gruppen Olav Thon Gruppen Kløver Eiendom Scala Retail Property Nistadgruppen AS Aberdeen Property Investors Rema Eiendom Zuhaar & Rubb AS Scala Retail Property Kløver Eiendom Nordea Liv/Steen & Strøm Blomsterdalen Senter AS West Coast Invest AS Bømlo Storsenter AS Amfi Eiendom Sektor EiendomsUtvikling HUSNES STORSENTER Storebrand Eiendom (75%) og Mosvold Gruppen (25 %) AMFI VOSS FJORD'N SENTER AMFI OS SUND SENTER SARTOR STORSENTER KLEPPESTØ SENTER STRUSSHAMN SENTER ASKØY SENTER RAVNANGER SENTER OSTERØY SENTER RONG SENTER KNARVIK SENTER LINDÅS SENTER Amfi Eiendom Sambygg AS Amfi Eiendom/ Forretningsbygg AS Sartor Holding AS/ Olav Thon Gruppen Kleppestø Torg Eiendomsselskap AS, Askøy Møbler Eiendomsavdeling AS og Askøy Kommune Storetræet AS Zuhaar & Rubb AS Maxi Eiendom AS Fleire eigarar 1) Består av Sams Senter, Østensen bygget og Sekstanten Senter. Kjelde: Kvarud Analyse Rema Eiendom, TH Eiendom, Lindås Tomteselskap, Skruen Lindås og Lindås Blomster 19

20 Tabell 10: Noregs 30 største kjøpesenter første halvår i 2013 Rangering 1. halvår Senter Stad Bruttoomsetting ekskl. anna verksemd (mill. kr.) halvår halvår 2012 Endring i % 1 2 Sandvika Storsenter Sandvika ,4 2 1 Lagunen Storsenter Bergen ,3 3 3 AMFI Moa 1) Ålesund , Strømmen Storsenter 2) Strømmen ,5 5 4 Kvadrat Sandnes ,8 6 7 CC Vest Oslo ,7 7 8 Storo Storsenter Oslo ,3 8 6 Ski Storsenter Ski ,1 9 5 City Syd Trondheim , ALNA Senter Oslo , Åsane Storsenter Bergen Oslo City Oslo , Sartor Storsenter 3) Bergen , Sørlandssenteret 4) Kristiandsand Jessheim Storsenter Jessheim , Vestkanten 5) Bergen , Jekta Storsenter 6) Tromsø , City Lade 7) Trondheim , CC Gjøvik Gjøvik , Gulskogen Senter Drammen , Amanda Storsenter Haugesund , AMFI Steinkjer Steinkjer , City Nord Bodø Herkules Kjøpesenter Skien , Farmandstredet Tønsberg , AMFI Madla Hafrsfjord , Strandtorget Handelspark 8) Lillehammer , Vinterbro Senter 9) Vinterbro , Buskerud Handelspark 10) Drammen , Aker Brygge 11) Oslo , Bergen Storsenter Bergen , Galleriet Bergen , Oasen Kjøpesenter 12) Bergen ,2 Kjelde: Kvarud Analyse 1) Utvidelse ble ferdigstilt i 4. kvartal 2012., 2) Senteret har vært under utbygging siden midten av Nyåpner 25. oktober ) Pga utbygging er handelsarealet redusert med kvm. Senteret har 15 færre butikker per enn per ) Senteret delåpnet i oktober Endelig ferdigstillelse er 17. november ) Senteret bygget ut i Nyåpner 22. november. Har 16 flere virksomheter per enn per ) Senteret er under utbygging. Senteret delåpnet 15.november Har 127 virksomheter per mot 53 per Senteret ferdigstilles september ) Senteret er under om- og utbygging. 8. august åpnes byggetrinn 1 og 1. oktober 2014 vil senteret være ferdigstilt med i alt 100 butikker. 8) Omsettinga til eksterne butikker utgjør ca. 20 prosent av totalomsettinga. 9) Senteret har vært under omfattende ombygging siden Nyåpnet i midten av juni ) Meny avviklet ) Senteret er under ombygging. 21 færre virksomheter per enn per ) Senteret er under ombygging. 20