Forord. Mer enn bare papirbok

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forord. Mer enn bare papirbok"

Transkript

1 MED NETTRESSURS

2 Forord Forord Dette er en av to bøker om praktisk automatiseringsteknikk. Denne boken, automatiseringsteknikk 1, tar for seg praktisk industriell måleteknikk. Bok 2, automatiseringsteknikk 2, tar for seg PID-regulering, pådragsorganer, omformere, prosessdata, grunnleggende om sikkerhet, dokumentasjon og grunnleggende vedlikeholdsteknikk. Denne boken dekker målenøyaktighet og kalibrering, måleteknikk for trykk, nivå, gjennomstrømning, temperatur, ph og gassanalyse. Både digitale og analoge måleteknikker behandles. Målgruppen er studenter i teknisk fagskole, men boken er tilrettelagt for VG2 og VG3 automatisering i videregående skole. Det er laget en tilpasset nettressurs for hver studieretning. Både veiledninger, oppgaver, animasjoner, videofilmer og tekniske spesifikasjoner er tilpasset læreplanene for studieretningene. Læreboken passer også svært godt til selvstudium også for etter- og videreutdanning i industrien. Mer enn bare papirbok Til boken er det knyttet store digitale nettressurser. Video- og animasjonsfilmer Elektroniske tester Animasjoner Lenker til nettsteder Tekniske spesifikasjoner Dynamiske simulatorer Oppgaver med løsningsforslag DIGITAL NETTRESSURS PAPIRBASERTE LÆREBØKER Brukeren kan bruke boken og samtidig se konkretiserende animasjoner og videofilmer i nettressursen. Brukerens kunnskaper kan testes gjennom elektroniske tester. I oppgavesamlingen kan brukeren løse oppgaver og kontrollere svarene mot løsningsforslag. Det er viktig at teoriene knyttes til praktisk anvendelse. Derfor har nettressursen tilrettelagte tekniske spesifikasjoner, for måleteknisk utstyr. Dette er pdf-filer som kan lastes ned til brukerens datamaskin. 2 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

3 Forord Nettressursen har også lenker til anbefalte nettsteder som kan være utdypning til læringen. I boken er det symboler som henviser til digitale ressurser på nettsiden. Symbolene vises i tabellen. Symbol Forklaring PowerPoint til lærer/instruktør Symbolet viser at du kan studere animasjon i den digitale ressursen. Symbolet viser at du kan se videofilm i den digitale ressursen. Symbolet viser at du kan lese mer i tekniske spesifikasjoner. Alle tekniske spesifikasjoner kan lastes ned. Symbolet viser at du kan teste kunnskaper i den digitale ressursen. Dette er felles symbol for elektroniske tester og papirbaserte oppgaver. Papirbaserte oppgaver lastes ned som pdf-filer, sammen med løsningsforslag. Symbolet viser til regneark som kan lastes ned for bruk i oppgaver. Symbolet viser til at du kan se dynamiske simulatorer i den digitale ressursen. Det er laget PowerPoint-serier for hvert kapittel i boken. seriene inneholder illustrasjoner fra boken sammen med animasjoner i den digitale nettressursen. Dette er et unikt pedagogisk hjelpemiddel for lærer i PowerPoint- undervisningen. Om forfatter Bjørnar Larsen har undervist automatiseringsfaget i skole og industri i en årrekke. Han har vært medlem i fagprøvenemder i 18 år og har skrevet mer enn 30 lærebøker for skole og industri. Forfatteren har også produsert elektroniske læremidler, elektronisk informasjonsverktøy og videofilmer. Arbeidet er utført for en lang rekke bedrifter og organisasjoner. Vi nevner Noretyl, Hydro Polymers, Herøya Industripark, YARA, NHO, Utdanningsdirektoratet, Industriskolen, Vett og Viten og Gyldendal. Forfatteren deltok i det Europeiske prosjektet CELEBRATE, der han produserte mer enn 60 animasjoner for realfaget. Hele 22 land deltok i CELEBRATE-prosjektet. Animasjonene til forfatteren har siden blitt en pedagogisk veiviser for utvikling av tilsvarende animasjoner, for bruk i elektroniske læremidler i inn og utland. Bjørnar Larsen 1. mars 2013 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 3

4 Innholdsfortegnelse Kapittel 1: Målenøyaktighet og kalibrering Innledning Noen begreper og definisjoner Kalibrering Justering Sporbarhet Fiskale målinger Målenøyaktighet Statisk og dynamisk nøyaktighet Statisk nøyaktighet Oppløsningsevne Repeterbarhet Reproduserbarhet Hysterese Linearitet Aldring Standardsignaler Utgangsomfang Dynamisk nøyaktighet Måleområde og måleomfang Inn- og utgangsomfang Største måleomfang og kalibrert måleomfang Instrumentets Nøyaktighet Dokumentering av kalibrering Testserie Trening i bruk av datablader Samlet målefeil i en målesløyfe Beregning av delfeilene Feil på grunn av endring i omgivelsestemperaturen Feil på grunn av endring av statisk trykk Feil referert i forhold til måleomfanget Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

5 Innholdsfortegnelse Kapittel 2: Metoder for å måle trykk SI-systemet for trykk Masse Treghet Måle masse Massetetthet Hastighet Akselerasjon Gravitasjonskraft Kraft Kraft og motkraft Oppsummering Friksjon Trykkenheter Regneeksempler: Atmosfæretrykk Trykkreferanser Toricellis forsøk Kraft Instrumenter for å måle trykk Mekaniske måleinstrumenter Bourdonrørsmanometer Membranmanometer Kapselmanometer Belgmanometer Instrumenter med analog elektrisk utgang Måleelementer basert på endring i kapasitans Installasjon av trykkmålere Strømsløyfer og spenningstilkobling Tolederkobling Tolederkobling til instrumenter Firelederkobling Måle differansetrykk Trykkmålere med piezoresistive måleelementer Eksempel på bruk av differansetrykkmålere Måle over pumper og filtre Eksempel på bruk i absorpsjonstårn Montasje av differansetrykkmåler En tøyningsgiver (strekklapp) Prinsippet for å måle trykk med strekklapper Instrumenter med diskontinuerlig utgang (av/på-utgang) Pressostater Pressostater for ulike medier...64 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 5

6 Innholdsfortegnelse Datablad for en pressostat Elektronisk trykkbryter «Smarte instrumenter» Dataoverføring i HART-instrumenter Nyere måleelement basert på kapasitivt prinsipp Kommunikasjon med vedlikeholdssystemet Eksempler på montasje Manifold montert på d/p-cellen Eksempel på test av målingen under drift Eksempel på montasje i kasse Kalibrering og justering av trykkmålere Kalibrering Kalibreringseksempel: Justering Oppsett for trykkalibrering Eksempel på kalibrering av manometre Målenøyaktighet for manometre Kalibrering i fem punkter...75 Kapittel 3: Metoder for å måle nivå Innledning Hydrostatiske målemetoder Åpen tank Måle med differansetrykkmåler d/p-cellen er montert under nullpunktet Måle nivå med boblerør Eksempel 1. Måle nivå i lukket tank Eksempel 2. Måle nivå i lukket tank Ligningen til nivåmålingen Fortrengningsmåler basert på endring i oppdrift Oppdrift brukt i måleteknikk Eksempel på utregning av tyngden til et oppdriftslegeme Nivåmåler basert på refleksjon av ultralyd Nivåmåler basert på refleksjon av radarpulser Nivåmåler basert på endring i kapasitans Måling av nivå basert på veiing av tanken Eksempel fra næringsmiddelindustri Måleomformere for nivå med av/på-utgang Pressostat Flottørbryter Nivåvippe Elektroder Grensebryter basert på endring av kapasitans Måle nivå med radioaktive strålingskilder Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

7 Innholdsfortegnelse 3.11 Av/på-giver basert på endring i frekvens...96 Kapittel 4: Metoder for å måle gjennomstrømning Bernullis ligning for strømmende væsker og gasser Tofasestrømning Måleenheter for gjennomstrømninger Normalkubikkmeter Massestrøm Måle gjennomstrømning med strupeskive Kvadratisk måling Kvadratisk skala Elektroniske instrumenter beregner gjennomstrømningen Eksempel målefeil ved lavt måleområde Endring i trykk og temperatur Måle massestrøm (kg/s, kg/h, tonn/h) Montasje Nye måleskivekonstruksjoner Manifold på d/p-cellen Treveis manifold Femveis manifold Eksempel på test av måleomformer under drift Montasje Venturidyse Pitotrør Annubar, en videreutvikling av pitotrør Turbinmåler Endringer i viskositet og massetetthet Strømningsretter Eksempel på turbinmålere Gjennomstrømningsmåler basert på induksjon Hva er elektrisk induksjon? Eksempler på bruk av induksjonsprinsippet Induksjonsprinsippet brukt i gjennomstrømningsmålere Fordeler med elektromagnetiske gjennomstrømningsmålere Ulempe Rotameter Virvelstrømsmåler (vortexmåler) Innledning Gjennomstrømningsmåler basert på virvler (Vortex) Ekspandert vortexmåler To eksempler på installasjon Installasjon i kaldt medium Installasjon i varmt medium Gjennomstrømningsmåler basert på Coriolis kraft Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 7

8 Innholdsfortegnelse Prinsipiell virkemåte To målerør Noen fordeler med coriolismåler Eksempel på en installasjon Gjennomstrømningsmåler basert på dopplereffekt Gjennomstrømningsmåler basert tidsforskjell Virkemåte Eksempel på installasjon Strømningsvakter Kalorimetrisk prinsipp Eksempel på anvendelse Mekanisk strømningsvakt Strømningsvakt basert på måling av trykkfall Strømningsvakter med elektronisk utgang Endring av frekvens Måling av massestrøm med veieteknikk Innledning Doserbåndvekt Beholdervekt Doseringsorganer Kapittel 5: Metoder for å måle temperatur Bimetalltermometre Fylte termometre Bimetallkompensator Termostat Måle temperatur ved å måle endring i resistans Resistansen til metaller øker når temperaturen øker Platinaelementer (RTD) Tabeller for motstandsverdier til Pt-100-element Litt om utforming av Pt-100-elementer Keramisk innkapsling Flatfilm Nøyaktighet Egenoppvarming Kobling av Pt-100-elementer Tolederkobling Trelederkobling Installasjon i eksplosjonsfarlig område Termoelementer Metaller og termospenning Eksempel på termospenning Ikke bruk et tredje metall Eksempel på tabeller for termoelementer Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

9 Innholdsfortegnelse Tabell for Fe-CuNi, type J Tabell for NiCr-Ni, type K Tabell for Cu-CuNi, type T Eksempel på bruk av tabellene Beregningsekesempel Automatisk temperaturkorrigering Kompensasjonskabel Beskyttelse av termoelementer Termografering Elektromagnetisk stråling Infrarød varme Emissivitet (strålingsevne) Eksempler på bruk av termografering Eksempel på termografering i dampsystem Hva bør undersøkes i et dampsystem? Undersøkelse av kulelager til motorer Hva skal sjekkes? Hva skal du se etter? Termografi i elektriske anlegg Hva skal undersøkes? Hva skal du se etter? Analysere bildene på datamaskin Kapittel 6: Metoder for å måle ph og gasskonsentrasjon Måling av luftkvalitet Luftfuktighet Mettet luft Relativ fuktighet Måle luftfuktigheten Diagram for fuktig luft, et såkalt Mollierdiagram Måleinstrumenter for måling av relativ fuktighet Måleelement Måleomformeren Nettverkstilkobling/ethernet Måle ph-verdi Innledning Definisjoner SI-enheten mol Hva er ph? Definisjonen til ph Måleutstyr for å måle ph Elektroder Referanseelektrode Glasselektroden (målelektroden) Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 9

10 Innholdsfortegnelse Gelsjikt (gelbelegg) Målekretsen Målefeil og vedlikehold Pass på prosesstrykket Temperaturavhengighet Målinger i fabrikk og på laboratoriet Rengjøring og kalibrering Den kombinerte ph-elektroden Nye elektroder Måle ph ved å måle ledningsevnen (konduktansen) Spesifikk ledningsevne Cellekonstanten Måleelementet (målecellen) Temperaturkompensering Målecelle med fire elektroder Kalibrering/justering Rengjøring Gassanalyseinstrumenter Innledning Felles for gassanalysatorer Andre enheter enn prosent Hjelpeutstyr og montasje Gassuttak Måleledninger, ventiler mm Filtrering Kjøling Utløp fra analysatoren Eksempel på et analyseanlegg Eksempel på symboler til komponenter i analyseanlegg Eksempel på et analyseanlegg Gassanalysatorer Oksygenanalysator Eksempel fra et prosessanlegg Oksygenanalysator basert på paramagnetisme Oksygenanalysatorens prinsipielle virkemåte Gassanalysatorer basert på Infrarød stråling Edelgasser absorberer ikke infrarødt lys Prinsipiell virkemåte Eksempel på en analysator Gassanalysator basert på varmeledningsevne Innledning Prinsipielle virkemåte Måling av oksygeninnhold i vann Løsbarhet i vann Måling av oppløst oksygen i vann Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

11 Innholdsfortegnelse Elektrokjemisk celle Måling av oppløst oksygen med fluoroscensprobe Måling av slaminnhold i vann Turbiditet Noen bruksområder Kilder Tillegg Stikkordregister Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 11

12 Kapittel 1 Forsterkning = Utgang Inngang = 16mA = 0,16mA / C 100 C Nøyaktighet Nøyaktighet oppgis i prosent av måleomfanget. Måleområdet til et måleinstrument er o C. Måleomfanget er da 100 o C. Si at temperaturen i målepunktet er 50 C, men måleomformerens utgang viser 50,5 C. Måleinstrumentet måler altså 0,5 C for høy temperatur. Nøyaktigheten til målingen, regnet i prosent blir da: 0, 5 C Nøyaktighet = 100% = 0, 5% 100 C Generelt kan dette skrives slik: Nøyaktighet = Avvik Måleomfang 100% 1.7 Dokumentering av kalibrering Når vi skal kalibrere et instrument gjøres det ved å tilføre instrumentet forskjellige kjente måleverdier innenfor måleområdet og avlese tilhørende utgangsverdier. I figur 18 vises eksempel på oppstilling for kalibrering av et måleinstrument som skal måle temperatur. Figur Testserie En testserie over hele måleområdet for stigende og fallende måleverdier kalles for en kalibreringssyklus. Som oftest testes kalibreringen i 0%, 25%, 50%, 75% og 100% av måleområdet. Testen gjøres for stigende og fallende måleverdier. Koordinatene for denne fempunktstesten plottes i et koordinatsystem. Eksempel vises i figur Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

13 Målenøyaktighet og kalibrering Figur 19. Dokumentering av kalibrering. 1.8 Trening i bruk av datablader Dette er en orientering om hvilken informasjon man kan forvente å finne i datablader til instrumenter. Åpne databladet til RosemoDifferential Pressure Gauges. Les om: Nøyaktighet (Accuracy class) Måleområder(Scale ranges) Temperaturer (Operating temperature) Termiske karakteristikker(temperature effect) mm. Åpne databladet til Tecsis trykktransmittere. På første side kan du lese lineariteten (nøyaktigheten) som Tecsis er 0,5%. Man kan få kjøpt den med nøyaktighet 0,25%. Man kan få instrumentet levert med forskjellige typer utgangssignaler, blant annet 4-20mA. Du ser at du kan få levert måleren i områder fra 0...1bar to bar. Se Measuring Range Spesifikasjonen. Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 13

14 Kapittel 2 Start animasjonen DP_celle. Bruk animasjonen når du leser om virkemåten til d/p-cellen i fi gur 30. Med differansetrykk mener vi her trykkdifferansen mellom to trykk der begge trykk kan variere, eller mellom et vilkårlig konstant trykk og et trykk som kan variere. Start animasjonen. Inne i et tett målekammer plasseres en fleksibel membran mellom to faste membraner. Vi får da to kapasitanser inne i kammeret. De to kapasitansene, C 1 og C 2, som dannes av den felles fleksible membranen og de to ikke fleksible membranene. Den fleksible membranen er da felles for begge kapasitansene. Si at prosesstrykkene p H = p L. Da er avstanden til den fleksible membranen l 1 og l 2 like store. Da er kapasitansen til C 1 = kapasitansen til C 2. Det kobles en vekselspenning til C 1 og C 2. Når kapasitansen C 1 = C 2, blir strømmene I 1 lik I 2. Si at prosesstrykket p H øker. Den fleksible membranen tøyes da mot høyre i figuren. Da blir kapasitansen C 1 mindre enn C 2. Mindre kapasitans gir større vekselstrømresistans. Da blir strømmen I 1 mindre enn I 2. Endring i strøm måles av elektronikken i måleomformeren. Forskjellen i strøm blir et mål for differansetrykket p H -p L. Figur 29 og animasjonen viser prinsipiell oppbygningen til et kapasitivt måleelement for måling av differansetrykk. Figur 29 Figur 30 viser en måleomformer som kan måle differansetrykk og tilhørende prinsippskisse. 14 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

15 Metoder for å måle trykk Figur 30 Åpne databladet til Rosemount_3051. Dette er oppslagsverk og ikke stoff som må huskes. Gjennomfør elektronisk test 4. Bruk databladet: Se på side 2.6 til 2.9 om montasjebraketter. Bla gjennom side 2.10 og ut til side Sørg for at du blir litt orientert om hva du kan lese om i spesifikasjonene. På side 2.18 står det om elektrisk kobling. Figur Load Limitation skal du merke deg. Den forteller om maksimal last i strømkretsen ved en gitt forsyningsspenning. Dersom denne lasten overstiges, kan ikke måleomformeren levere 20mA. Se også på Manifold Operation på side 2-26 til Se ekspandert tegning på side A-22 (side 120). Vi skal bruke disse spesifikasjonene i modulen om å måle nivå og i modulen om å måle gjennomstrømning Trykkmålere med piezoresistive måleelementer Dette er målelementer basert på silisiumteknologi. Det er måleelementets resistans som endres når måleelementet blir utsatt for trykk. De piezoresistive måleelementene er montert på en tynn skive laget av silisium. Denne skiven kan betraktes som en membran. Når membranen bøyes på grunn av trykkendring, utsettes de piezoresistive elementene for mekanisk påkjenning. Resistansen endres da i de piezoresitive måle- elementene. Endring i resistans blir et mål for det trykket som skal måles. Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 15

16 Kapittel 2 Figur 31 Måleelementene er svært motstandsdyktige mot slipende medier og mekaniske påvirkninger. De er også motstandsdyktige i forhold til de fleste kjemikalier. I figur 32 vises en skisse av et måleelemet basert på pizoresitivitet. Start animasjonen om dp-celle med Piezoresistivt måleelement. Slå på teksten i animasjonen. Kjør animasjonen og studer virkemåten. Figur Eksempel på bruk av differansetrykkmålere Differansetrykkmåleren kan brukes til måling av undertrykk, overtrykk, absolutt trykk og differansetrykk Måle over pumper og filtre Figur 33 viser to eksempler på bruk av differansetrykk over pumpe og over filtre. Figur Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

17 Metoder for å måle trykk Som vi senere skal se brukes differansetrykkmåleren til måling av væskenivå i tanker og for måling av gjennomstrømning i rør Eksempel på bruk i absorpsjonstårn Start animasjonen Absorpsjon. Bruk animasjonen for å studere virkemåten. Figur 34 Absorpsjonstårnet er fylt med keramiske sylindere for å øke kontaktflaten mellom væske og gass. Under drift legger det seg avleiringer på de keramiske sylindrene. Gjennomstrømningsevnen i tårnet blir da dårligere. Da øker trykkfallet over området med keramiske sylindere. Trykkfallet blir et mål for hvor mye tårnet har tettet til. Vi installerer en d/p-celle for å måle trykkfallet. PT i figuren måler dette trykkfallet. Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 17

18 Kapittel Montasje av differansetrykkmåler Installasjon av måleomformeren omfatter sammenstilling av det nødvendige hjelpeutstyr som impulsrør, montasjebrakett, mekanisk montasje av måleomformer og elektriske tilkoblinger. Figur 35 Gjennomfør elektronisk test 5. Åpne databladet til Tecsis trykktransmittere. Figur 35 viser en d/p-celle montert i montasjeskap ute i et fabrikkområde. Utenpå rørene som fører prosesstrykket til d/p-cellen er det montert varmekabler for å hindre at kondens kan fryse til is vinterstid. Is kan tette impulsrørene og dermed gi målefeil eller hindre måling. Bruk databladet: På første side kan du lese lineariteten (nøyaktigheten) som er 0,5%. Man kan få kjøpt den med nøyaktighet 0,25% Man kan få den levert med forskjellige typer utgangssignaler, blant annet 4-20mA. Du ser at du kan få levert måleren i områder fra bar til bar. Se Measuring Range Spesifikasjonen. Les tabellen med tekniske data (Technical Data). Dette er ikke for å lære noe utenat, men som en orientering om hvilken informasjon man kan forvente å finne i spesifikasjoner (tekniske data) til et instrument En tøyningsgiver ( strekklapp) Resistansen i en leder varierer når tverrsnittet eller lengden til lederen forandres. Det ser vi av formelen for en leders resistans: R = δ l A 18 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

19 Metoder for å måle nivå 3.3 Fortrengningsmåler basert på endring i oppdrift Arkimedes lov er slik: «Når et legeme senkes i en væske, får det en oppdrift som er lik vekten av den fortrengte væskemengden.» Eller slik: Oppdrift er lik vekten av fortrengt væskemengde. Eksempel: En kloss av aluminium med sider lik 0,1m senkes i vann. Hvor stor oppdrift får denne klossen? Løsning: Vannets massetetthet ρ = 1 000kg/m 3. Klossens volum V = 0,1m 0,1m 0,1m = 0,001m 3. Klossen fortrenger da 0,001 m 3 vann som veier 0,001m kg/m 3 = 1kg. 3.4 Oppdrift brukt i måleteknikk Figur 7 viser den prinsipielle oppbygningen til en nivåmåler basert på en dring i oppdrift. Denne type nivåmåler kalles ofte for oppdriftsmåler. Start animasjonen Nivåmåler_fortrengning. Test måleren og les teksten i animasjonen og teksten under. Figur 7 Start animasjonene: Absorpsjonstårn,, og Strippetårn. Les teksten i animasjon- ene. Studer sessenes provirkemåter. Måleren kobles til tanken med flenser. Oppdriftslegemet er like langt eller litt lengre enn måleomfanget. Væskenivået i målerøret er det samme som væskenivået i tanken. Dersom væskenivået i tanken endrer seg, endres væskenivået like mye i målerøret. Oppdriftlegemet er senket ned i væsken inne i målerøret. Endring i væskenivået forårsaker da at oppdriften til oppdriftslegemet endrer seg. Da endres tyngden til oppdriftslegemet fordi oppdriften endrer seg. Vi kan nå måle væskenivået ved å veie oppdriftslegemet. Oppdriftslegemet er tyngst ved målingens nullpunkt og lettest når væskenivået er 100%. Oppdriftslegemet henger i en torsjonsfjær (fjær for vridning). Endring i væskenivået medfører endring i vridningen til torsjonsfjæren. Dette gir posisjonsendring til armen i enden på torsjonsfjæren. Bevegelsen til denne armen måles elektronisk. Måleomformeren omformer armens bevegelse til 4-20mA utgangssignal. Oppdriftslegemet må tilpasses væskens massetetthet. Massetettheten til væsken må være konstant. Variasjon i massetettheten gir målefeil. Nivåmålingene, merket LT, utføres med oppdriftsmålere. Tenk gjennom hvordan nivåmålingen virker. Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 19

20 Kapittel 3 Trykket over fyllegemene måles med d/p.celle. Tenk nøye gjennom målingenes virkemåte Eksempel på utregning av tyngden til et oppdriftslegeme Eksempel: Oppdriften og tyngden til oppdriftslegemet må beregnes før måleområdet kan justeres. I databladet til en oppdriftsmåler leser vi dette: Oppdriftslegemet veier 1200 gram, inklusiv vekten til kjettingen som oppdriftslegemet henger i. Radiusen til oppdriftslegemet er: r = 0,0242m Lengden til oppdriftslegemet er: l = 0,35m Massetettheten ρ til prosessmediet er 983kg/m 3. Først beregner vi volumet til oppdriftslegemet: V = πr 2 l V = 3,14 0, ,35 = 0, m Oppdriften er lik vekten av fortrengt væskemengde. Da får vi: Oppdrift = O = V ˑ ρ = 0, = 0,62912kg Vekten til oppdriftslegemet når det er helt nedsenket i prosessvæske blir da: 1200gram - 629,12gram = 570,88gram. Vi kan da si at måleområdet omsatt til flottørens vekt er: Ved nullpunkt (0%): 1200gram Ved høyeste nivå (100%): 570,88gram 3.5 Nivåmåler basert på refleksjon av ultralyd Ultralyd er lyd over det hørbare frekvensområdet for mennesker. På tankens topp monteres en enhet som sender og mottar ultralydpulser. Når en utsendt puls treffer overgangen mellom luft og mediet, reflekteres en del av lydenergien tilbake til mottakeren, som et ekko. Start animasjonen Nivåultralyd. Studer virkemåten til måleren. Figur 8 20 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

21 Metoder for å måle nivå Nivåmåler basert på refleksjon av radarpulser Nivåmåler basert på refleksjon av radarpulser arbeider med frekvenser i GHz-området (Ghz er lik 109Hz). Eksempel på anvedt frekvens er 24-26GHz. Eksempel fra hverdagen: Radar som brukes for å lokalisere fly i atmosfæren og antenner som sender ut mikrobølger i mikrobølgeovner arbeider med frekvenser i området GHz (gigahertz, 109Hz). Figur 9 viser eksempel på en nivåmåler som bruker radarprinsippet. Den prinsipielle virkemåten er som for nivåmåler basert på ultralyd. Prinsipielt kan vi si at det er frekvensene som brukes som er forskjellige. Start animasjonen Nivåradar_basseng. studer den prinsipielle virkemåten til nivåmåleren. Figur 9 Nivåmåling med radar er en effektiv og berøringsfri metode for å måle fyllingsnivå til alle typer medier i tanker. Målemetoden brukes til målinger der det er fare for korrosjon og beleggdannelse på andre typer måleelementer eller i anlegg hvor annet måleutstyr krever mye vedlikehold. Radarmåler med høy frekvens kan ha liten strålevinkel, i figur 10. Figur 10 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 21

22 Kapittel 3 Start videofi lmen Radar_flere_typer_kort. Se gjennom fi lmen og bli fortrolig med virkemåten til målerne som vises i fi lmen. Måleren kan derfor monteres nær tankveggen, der det kan være enklere å unngå refleksjon fra forstyrrende elementer i tanken. Eksempel på det er røreverk, andre måleelementer, kjølerør med mer. Refleksjon fra skum, på mediets væskespeil, er sjelden årsak til måleproblem, fordi eventuelle refleksjoner fjernes med filtre i måleren. Eksempel fra hverdagen: En flyradar «ser» flyene også i overskyet vær. Sagt på en annen måte flyene kan ikke skjule seg bak skyer. Åpne databladet til Radar_E_H_Micropilot. Bruk databladene: a) Les informasjon på forsiden og om Function and system design på side 3. Studer skjemaet på side 4, 4 to 20mA output with HART Protocol. Åpne databladet til Rosemount 5400 Series1. b) Product Data Sheet for Rosemount 5400 Serie. Les informasjon på forsiden. Studer bildeeksempler på side 2 til 3. På side 4 ser kan du lese om Rosemount 5402 High Frequency Radar Level Transmitter. Hvilken frekvens arbeider radarmåleren med? 3.6 Nivåmåler basert på endring i kapasitans Kondensatorens prinsipielle virkemåte er nærmere beskrevet i andre moduler. Til venstre i figur 11 vises en prinsippskisse for en nivåmåler basert på endring av kapasitans. Figur 11 Se skissen til venstre i figur 11. Målestaven tilsvarer den ene platen i en platekondensator. Tankens vegger er den andre platen i plate- kondensatoren. Væsken og gassen mellom målestaven og tankens vegger er isolerende fyllmasse, ε. C = ε A l [ F] Start videofi lmen Capacitive probes. Når væskenivået endrer seg, så endres kapasitansen C. Endring i kapasitans blir et mål for væskenivået. Filmen er laget av Endress og Hauser. Filmen viser egentlig en grensebryter, men beskriver prinsippet for å måle nivå ved endring av kapasitans meget bra. Animasjonen for platekondensatoren er også svært god. 22 Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk

23 Metoder for å måle nivå 3.9 Grensebryter basert på endring av kapasitans Start videofi lmen Capacitive probes. Se videofilmen dersom du ikke så den under avsnittet om nivåmåler basert på endring i kapasitans. Databladet viser også nivåmåler med kontinuerlig utgang. Åpne databladet til Kapasitiv_EH_Liquidcap M. Bruk databladet: Studer side 1. Bla fram til side 3, Function and system design. Studer fram til side Måle nivå med radioaktive strålingskilder Den radioaktive strålingskilden stråler ut radioaktive gammastråler. Gammastrålene trenger gjennom tankveggen og treffer mottageren på den andre siden av tanken. Start animasjonen Nivå_radioaktiv. Studer virkemåten til nivåmåleren basert på radioaktiv stråling. Figur 24 Start videofi lmen Radiometric measurement og Radiometric measurement_separator. Når væskenivået i tanken ikke «skygger for» strålingen, og det bare er tankveggen som demper energien i strålingen, så treffes mottageren av maksimal strålingsenergi. Når væskenivået i tanken er så høyt at det «skygger for» strålingen dempes strålenergien, fordi den radioaktive strålingen absorberes av væsken i tanken. Omformeren kan programmeres for å gi alarm, eller starte en motor for eksempel ved høyt nivå Av/på-giver basert på endring i frekvens Måleren i figur 25 monteres ved grensen for høyt eller lavt nivå i en tank. De to benene i måleren settes i mekaniske svingninger med en elektrisk vibrasjonsgenerator. Når de to benene svinger i gass eller luft, er svinge frekvensen 150Hz. Automatiseringsteknikk 1: Industriell måleteknikk 23

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2

Oppgave 1. Komponenter i en målesløyfe: Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Oppgave 1 Komponenter i en målesløyfe: 5 2 4 3 1 Hva er og hva gjør enhetene: 1,2,3,4 og 5? Oppgave 2 Figuren under viser signalet fra en trykktransmitter. Signalet er preget av støy og vi mistenker at

Detaljer

Veiledning til læremidlene for VG3 automasjon

Veiledning til læremidlene for VG3 automasjon 2013 Veiledning til læremidlene for VG3 automasjon Bjørnar Larsen Auyech kompetanse as 5/12/2013 1 Læreverket. Læreverket omfatter produksjonsprosesser, maskiner og anlegg med måleteknikk, reguleringsteknikk,

Detaljer

ph kurs teori og praksis

ph kurs teori og praksis ph kurs teori og praksis 1. Definisjon av ph begrepet. 2. ph måles potentiometrisk. ph elektroden - referanse elektroden - instrument og målemedie som en strømkrets. 3. Oppbygning og virkemåte til elektroden.

Detaljer

Beskrivelse av e-kurset

Beskrivelse av e-kurset 2012 Beskrivelse av e-kurset Bjørnar Larsen Autech Kompetanse as 26.05.2012 1 Stor brukergruppe. E-kurset dekker hele pensum i måle- og reguleringsteknikk for: Automatikerfaget (VG2 og VG3) Kjemiprosessfaget'

Detaljer

Kursbeskrivelse til automatiseringsteknikk

Kursbeskrivelse til automatiseringsteknikk 2013 Kursbeskrivelse til automatiseringsteknikk Bjørnar Larsen www.autech.no 14.01.2013 1 Kursbeskrivelse til e-kurs i Automatiseringsteknikk Kurset automatiseringsteknikk kan brukes mot mange læreplaner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Eksamensdag: Mandag 16. desember Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på: 2 sider Vedlegg:

Detaljer

PROSESS INSTRUMENTERING

PROSESS INSTRUMENTERING FLOW NIVÅ TRYKK ANALYSE SIGNALOMFORMERE PROSESS INSTRUMENTERING ble startet i 1982 av Helge Bjørhall og er et heleid norsk aksjeselskap. Leveringsprogrammet omfatter blant annet instrumenter for måling

Detaljer

Veiledning til e-kurs

Veiledning til e-kurs 2012 Veiledning til e-kurs Bjørnar Larsen Autech Kompetanse as 08.04.2012 Innledning Du bruker e-kurset i reguleringsteknikk og industriell måleteknikk på samme måte. Samme veiledning kan derfor brukes

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

John Arne Lerum ABB 12.02.2009 1

John Arne Lerum ABB 12.02.2009 1 Generelt om måleprinsipper for vannstandsmåling, dagens systemer og historisk utvikling. ABB AS, 2006 John Arne Lerum ABB 1 Måleprinsipper for vannstandsmåling - Historie Første generasjon kommersielt

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Side 1 av 5 sider EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Eksamen i : Fys-1002 Elektromagnetisme Eksamensdato : 29. september, 2011 Tid : 09:00 13:00 Sted : Administrasjonsbygget B154 Tillatte hjelpemidler : K. Rottmann:

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011

FYSIKK-OLYMPIADEN 2010 2011 Andre runde: 3/2 2011 Norsk Fysikklærerforening Norsk Fysisk Selskaps faggruppe for undervisning FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 3/ Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:3 klokketimer Hjelpemidler:Tabell

Detaljer

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen.

59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59 TERMOGENERATOREN (Rev 2.0, 08.04.99) 59.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. 59.2 Oppgaver Legg hånden din på den lille, kvite platen. Hva skjer?

Detaljer

KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling

KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling KROHNE Instrumentation KROHNE Instrumentation Vann mengdemåling KROHNE Instrumentation Teknisk personell Roar Stormoen Avdelingssjef Olje & Gass Frode Endresen Salgssjef Region Vest Kristian Stang Salgs-ingeniør

Detaljer

Måleavvik og sporbarhet

Måleavvik og sporbarhet Måleavvik og sporbarhet Målefeil/nøyaktighet, beregningsfeil, kalibrering, måleverdiomformere Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Måleavvik og sporbarhet Måleinstrumentets

Detaljer

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2

EKSAMEN VÅREN 2007 SENSORTEORI. Klasse OM2 SJØKRIGSSKOLEN Tirsdag 29.05.07 EKSAMEN VÅREN 2007 Klasse OM2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Tabeller i fysikk for den videregående skole Formelsamling i matematikk

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

Vannføringsmåling. Driftsoperatørsamling Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal 2010 Rica Seilet Hotel, Molde.

Vannføringsmåling. Driftsoperatørsamling Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal 2010 Rica Seilet Hotel, Molde. KROHNE Instrumentation Vannføringsmåling. Driftsoperatørsamling Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal 2010 Rica Seilet Hotel, Molde. Av: Johnny Østvang. Hvem er vi Ditt kompetansesenter for rasjonelle

Detaljer

Materialvalg for in-line instrumenter. Forfatter: Roar Stormoen / KROHNE Norway AS

Materialvalg for in-line instrumenter. Forfatter: Roar Stormoen / KROHNE Norway AS Materialvalg for in-line instrumenter Forfatter: Roar Stormoen / KROHNE Norway AS 1 Ditt måletekniske kompetansesenter 2 Hvem er vi? Leverandør til det norske markedet i mer enn 30 år Hovedkontoret i Moss

Detaljer

Classification: Statoil internal. Krav til måleutstyr i forbindelse med E-drift. v/ Bjørn Ullebust, Statoil ASA

Classification: Statoil internal. Krav til måleutstyr i forbindelse med E-drift. v/ Bjørn Ullebust, Statoil ASA Classification: Statoil internal Status: Draft Krav til måleutstyr i forbindelse med E-drift v/ Bjørn Ullebust, Statoil ASA 2 Hva er kravet til utstyr? Skal tilfredsstille Standarder og forskrifter Skal

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A)

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag. Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Fysikk for tretermin (FO911A) Målform: Bokmål Dato: 26/11-2014 Tid: 5 timer Antall sider (inkl. forside): 5 Antall oppgaver: 5 Tillatte

Detaljer

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE

TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG ADELING FOR TEKNOLOGI HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG TENTAMEN I FYSIKK FORKURS FOR INGENIØRHØGSKOLE Dato: Onsdag 07.05.08 arighet: 09.00-14.00 Klasser: 1FA 1FB 1FC 1FD Faglærere: Guri

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger

KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger KJ1042 Øving 12: Elektrolyttløsninger Ove Øyås Sist endret: 14. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva sier Gibbs faseregel? Gibbs faseregel kan skrives som f = c p + 2 der f er antall frihetsgrader, c antall

Detaljer

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund.

Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As. Rune Heggelund. Instrumentering for vannverk. Prosess Styring As Rune Heggelund. Litt om oss: Prosess-styring As ble startet i 1982 Har kontorer i Drammen Er 6 ansatte Leverer måleutstyr for vann, avløp og prosess/næringsmiddel

Detaljer

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2

UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 SENSORTEORI. Klasse OM2 og KJK2 SJØKRIGSSKOLEN Lørdag 16.09.06 UTSETT EKSAMEN VÅREN 2006 Klasse OM2 og KJK2 Tillatt tid: 5 timer Hjelpemidler: Formelsamling Sensorteori KJK2 og OM2 Teknisk formelsamling Tabeller i fysikk for den videregående

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

KJEMIPROSESSFAGET. Måleteknikk

KJEMIPROSESSFAGET. Måleteknikk KJEMIPROSESSFAGET Måleteknikk Sist revidert: 29.07.2013 MODUL MÅLETEKNIKK Modulen har følgene innhold: Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver (inkludert i nettleksjonen) Skriftlig øvingsoppgave

Detaljer

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 KYBERNETIKKLABORATORIET FAG: Industriell IT DATO: 08.14 OPPG.NR.: LV4. LabVIEW LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120 Lampe/sensor-system u y I denne oppgaven skal vi teste et lampe/sensor-system som vist

Detaljer

Start Group Maulburg Fields of Competence Measurement Principles Products and Industries Production Quality Assurance Training Trykkmåling

Start Group Maulburg Fields of Competence Measurement Principles Products and Industries Production Quality Assurance Training Trykkmåling Trykkmåling Gauge-, Absolutt- og Differansetrykk Absolutt trykk CERABAR (S) Diff.trykk Gauge trykk CERABAR (S) DELTABAR S 0 bar vakum 0 bar atmosfærisk trykk Trykk Trykk og differansetrykkmålinger Trykkmåling

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

AUTOMATISERINGSFAGET. Måleteknikk

AUTOMATISERINGSFAGET. Måleteknikk AUTOMATISERINGSFAGET Måleteknikk Sist revidert: 14.03.2014 MÅLETEKNIKK Kursmodulen har følgende innhold: Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver Innleveringsoppgaver LÆRINGSMÅL Etter å ha

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv.

METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER. Aluminimumindustriens Miljøsekretariat. Prosjekt nr. 1005 Siv. AMS/MS Nr. 112-12 14. juni 2012 Prosjekt nr. 1005 Siv.ing Håkon Skistad METODE FOR MÅLING AV UTSLIPP TIL LUFT FRA ELEKTROLYSEHALLER Aluminimumindustriens Miljøsekretariat Oktober 2011 RAPPORT Siv.ing.

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Jon Walter Lundberg 06.02.2015 6.02 En rett sylinder av magnesium har disse målene: diameter 2, 471cm og høyde 5, 5cm. Sylindern veier(har massen) 46, 133g.

Detaljer

r+r TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag

r+r TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag TFY4104 Fysikk Eksamenstrening: Løsningsforslag 1) I oljebransjen tilsvarer 1 fat ca 0.159 m 3. I går var prisen for WTI Crude Oil 97.44 US dollar pr fat. Hva er dette i norske kroner pr liter, når 1 NOK

Detaljer

Instrumentering for ph turbiditet klorrest. Prosess Styring As Rune Heggelund

Instrumentering for ph turbiditet klorrest. Prosess Styring As Rune Heggelund Instrumentering for ph turbiditet klorrest Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC200 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale. Kan

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING ESAMENSOPPGAVE Emne: Gruppe(r): Eksamensoppgav en består av: ybernetikk I 2E Antall sider (inkl. forsiden): 5 Emnekode: SO 38E Dato: 5. juni 2004 Antall oppgaver: 6 Faglig

Detaljer

Usikkerhet til aktivitetsdata og karbonfaktor for brenngass- og fakkelgassmålesystemer Del I

Usikkerhet til aktivitetsdata og karbonfaktor for brenngass- og fakkelgassmålesystemer Del I Usikkerhet til aktivitetsdata og karbonfaktor for brenngass- og fakkelgassmålesystemer Del I NFOGM Temadag 27.03.2008 Forfatter: Reidar Sakariassen, MetroPartner AS Dette er historien om et forenklet prosessmålesystem

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag

Vg1. Frank Fosbæk. Automatisering. Vg1 elektrofag Vg1 Frank Fosbæk Automatisering Vg1 elektrofag Illustrasjoner til Automatisering Vg1 elektrofag Kapittel 19 Illustrasjonene kan brukes fritt i undervisningen Elforlaget 2009 Prosessledning Tank A Produksjonsutstyr

Detaljer

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold Introduksjon til Vindkraft En vindturbin omformer den kinetiske energien fra luft i bevegelse til mekanisk energi gjennom vingene og derifra til elektrisk energi via turbinaksling,

Detaljer

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil FDV Luft og smussutskillere 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil Dimensjoner og mål Dimensjoner (mm) Type A B C D E F G Testtrykk SS CVAD-50 50 430 300 170 25 380 680 21

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Guided wave. Utfordringer fra drift og vedlikehold. Classification: Internal 2012-02-22

Guided wave. Utfordringer fra drift og vedlikehold. Classification: Internal 2012-02-22 Guided wave Utfordringer fra drift og vedlikehold Guided wave, vår historie Statoil Mongstad installerte de første guided wave målerne mellom 2000-2005 Vi har Magnetrol, Rosemount og Vega Første sikkerhetsapplikasjon

Detaljer

FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON

FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON FREMTIDSRETTET EL-INSTALLASJON MOT ELEKTROMAGNETISKE FELT Når man skal bygge nytt, eller rehabilitere, i det 1. århundre bør man så definitivt ta hensyn til MILJØ OG HELSE Gjennom å isolere, spare energi

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Emnekode: sa 318E. Pensumlitteratur ( se liste nedenfor), fysiske tabeller, skrivesaker og kalkulator

Emnekode: sa 318E. Pensumlitteratur ( se liste nedenfor), fysiske tabeller, skrivesaker og kalkulator I I ~ høgskolen i oslo Emne: Gruppe(r): Eksamensoppgav en består av: Kybernetikk 2EY Antall sider (inkl. forsiden): 5 Emnekode: sa 318E Dato: 15. iuni 2004 Antall OPfgaver: Faglig veileder: Vesle møy Tyssø

Detaljer

Hva kan on-line målinger bidra med? Styre/kontrollere tilsettinger Øke/forbedre driftskontroll Industriell overvåkningsindikator Utslippskontroll

Hva kan on-line målinger bidra med? Styre/kontrollere tilsettinger Øke/forbedre driftskontroll Industriell overvåkningsindikator Utslippskontroll 2004 _ph Online Measurement_ EU Sales Support PAGE 1 Hva kan on-line målinger bidra med? Styre/kontrollere tilsettinger Øke/forbedre driftskontroll Industriell overvåkningsindikator Utslippskontroll ph

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE

AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING ESAMENSOPPGAVE Emne: Gruppe(r): Eksamensoppgaven består av: ybernetikk I 2E Antall sider (inkl. forsiden): Emnekode: SO 318E Dato: Antall oppgaver: 6 Faglig veileder: Veslemøy

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer

Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Oslo/Sandvika Tel: 67 52 21 21 Bergen Tel: 55 95 06 00 Moss Tel: 69 20 54 90 www.sgp.no Rørstyringer og krav til fastpunkter i rørledninger med kompensatorer Rørstyringer For montering av aksialkompensatorer

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

Brukerhåndbok. AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem

Brukerhåndbok. AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem Brukerhåndbok AirQlean High takmontert luftfiltreringssystem .. Copyright 2014 QleanAir Scandinavia 2 DEL 1 Sikkerhetsinformasjon 1.1. Innledning Dette kapitlet inneholder sikkerhetsinformasjon. AirQlean

Detaljer

Turbiditetsmåling Prosess Styring As. Rune Heggelund

Turbiditetsmåling Prosess Styring As. Rune Heggelund Turbiditetsmåling Prosess Styring As Rune Heggelund Litt om oss: Prosess-Styring As ble startet i 1982 Vi har kontorer i Drammen Vi er 7 ansatte Leverer måleutstyr for vann og avløp, både online og til

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Magnus Borstad Lilledahl Telefon: 73591873 (kontor) 92851014 (mobil) KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund

Online instrumentering for ph klorrest turbiditet. Rune Heggelund Online instrumentering for ph klorrest turbiditet Prosess Styring As Rune Heggelund Universaltransmitter SC100 Kan tilkobles et antall forskjellige sensorer. Har 1 eller 2 innganger, analoge eller digitale.

Detaljer

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE

TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

HØYFREKVENS STRÅLING

HØYFREKVENS STRÅLING Elektromagnetisk stråling Egenskaper Puls-systemer Frekvenser Måling HØYFREKVENS STRÅLING Jostein Ravndal Ravnco Resources AS www.ravnco.com Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk stråling: Strålingen

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

KJEMIPRSOESSFAGET. Pådragsorganer

KJEMIPRSOESSFAGET. Pådragsorganer KJEMIPRSOESSFAGET Pådragsorganer Sist revidert: 01.08.2013 MODUL PÅDRAGSORGANER Modulen har følgene innhold: Kompendium (dette dokumentet) Nettleksjon Nettoppgaver (inkludert i nettleksjonen) Skriftlig

Detaljer

NIVÅ. Nivåbrytere mekaniske...106. Nivåtransmitter...109. Kapasitive nivåbrytere...107. Nivåmålingssystem...110. Nivåbryter for alle væsker...

NIVÅ. Nivåbrytere mekaniske...106. Nivåtransmitter...109. Kapasitive nivåbrytere...107. Nivåmålingssystem...110. Nivåbryter for alle væsker... NIVÅ Nivåbrytere mekaniske...106 Kapasitive nivåbrytere...107 Nivåtransmitter...109 Nivåmålingssystem...110 Nivåbryter for alle væsker...108 105 Tlf.: 67 17 6 00, Fax: 67 17 6 01 NIVÅBRYTERE Mekaniske

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper ENERGIEFFEKTIVE SIRKULASJONSPUMPER I ENKEL OG TVILLINGUTFØRELSE, I STØPEJERN ELLER BRONSE FOR VARME- OG KJØLEANLEGG I STØRRE BYGNINGER ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper Nøyaktig den sirkulasjonspumpen

Detaljer

DIMENSJONERING. av kabler og vern

DIMENSJONERING. av kabler og vern DIMENSJONERING av kabler og vern KABEL-ISOLASJON Når en kabel blir overbelastet, er det isolasjonen som er det svake punktet. Isolasjonen rundt en elektrisk kabel skal vare i 30 til 50 år. For at en kabel

Detaljer

Kunsten å forstå Retningskoblere.

Kunsten å forstå Retningskoblere. Kunsten å forstå Retningskoblere. V2.1 Retningskoblere (Directional Coupler) er innrettninger som måler en del a signalet som går i en retning. Disse kalles også for standbølge meter (SWR meter) i HF/VHF

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014

Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014 Førebuing/ Forberedelse 02.12.2014 AUT4002 Vg3 Automatikarfaget/automatikerfaget Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Vedlegg Hjelpemiddel Bruk av kjelder Andre opplysningar

Detaljer

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi

KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi KJ1042 Øving 5: Entalpi og entropi Ove Øyås Sist endret: 17. mai 2011 Repetisjonsspørsmål 1. Hva er varmekapasitet og hva er forskjellen på C P og C? armekapasiteten til et stoff er en målbar fysisk størrelse

Detaljer

BRUKER MANUAL NORSK VERSJON

BRUKER MANUAL NORSK VERSJON BRUKER MANUAL NORSK VERSJON VEGG MONTERT SPLIT VEGG MONTERT MULTISPLIT KASSETT SPLIT KANAL SPLIT R410A SHR SHF DHR SPF SHI DHI THI KSR GSR FORBEREDENDE INSTRUKSJON Vennligst les HELE bruksanvisningen før

Detaljer

Distanse gjennom vedkubben

Distanse gjennom vedkubben ,QQOHGQLQJ (NVHPSHOSURVMHNW+\GUDXOLVNYHGNO\YHU,QQOHGQLQJ Dette dokumentet beskriver en anvendelse av hydraulikk som er mye i bruk - en vedklyver. Prinsippet for en vedklyver er som regel en automatisering

Detaljer

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02

Platevarmevekslere Type AM/AH. Installasjon. Montering SCHLØSSER MØLLER KULDE AS SMK05.01.02 Oppdatert: 15. mars 2002 Platevarmevekslere Type AM/AH Installasjon Platevarmeveksleren monteres slik at mediumet flyter motstrøms. Primærsiden er markert med et grønt punkt. Primærsidens kanaler er omgitt

Detaljer

FUKTIGHET. Hygrostater...112. Fuktighet- og temperaturtransmitter...113. Tlf.: 67 17 64 00, Fax: 67 17 64 01

FUKTIGHET. Hygrostater...112. Fuktighet- og temperaturtransmitter...113. Tlf.: 67 17 64 00, Fax: 67 17 64 01 FUKTIGHET Hygrostater... Fuktighet- og temperaturtransmitter... Tlf.: 67 7 6 00, Fax: 67 7 6 0 HYGROSTATER Med hårelement Hygrostatene leveres i eller trinn med vekselkontakt. De er utmerket for å regulere

Detaljer

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003

Termografering av lav- og høyspenningsanlegg. NCS P-301 2. utgave 2003 Termografering av lav- og høyspenningsanlegg NCS P-301 2. utgave 2003 TERMOGRAFERING AV LAV- OG HØYSPENNINGSANLEGG FORORD Brann og driftsavbrudd i elektriske anlegg kan skyldes overbelastning eller feil

Detaljer

Mars Robotene (5. 7. trinn)

Mars Robotene (5. 7. trinn) Mars Robotene (5. 7. trinn) Lærerveiledning Informasjon om skoleprogrammet Gjennom dette skoleprogrammet skal elevene oppleve og trene seg på et teknologi og design prosjekt, samt få erfaring med datainnsamling.

Detaljer

unngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer

unngår å bruke meget avanserte og kostbare forsterkere og komponeriter. Dermed slipper man fra bl.a. problemer J NORGE (i?) [NO] [B] 02, UTLEGNINGSSKRIFT a» J& 163040 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (5i) mt. ci.' G 01 R 19/00, G 01 T 1/29 (83) (21) Patentsøknad nr. 880461 (86) Int. inngivelsesdag og Int.

Detaljer

2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter

2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Anritsu brukertips : 2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter Opsjon 21: Dette brukertips dokumentet beskriver bruk av opsjon 21, med navn Transmission Measurement

Detaljer

Justering og oppsett av RM-V4000VE

Justering og oppsett av RM-V4000VE Justering og oppsett av RM-V4000VE Oversikt over emner 1. Beskrivelse av funksjoner og minne...2 2. Utstyr som trengs for justering...3 3. Oppsett av Cubene...4 4. Oppkobling...4 5. Forberedelser før justering...5

Detaljer

Cim 3790. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i GGG40 støpejern. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -20 120 C

Cim 3790. Den garanteres i 5 år. Den er produsert i GGG40 støpejern. Nominelt trykk: PN16 Arbeidstemperatur: -20 120 C Cim 3790 Denne artikkelen er produsert i overensstemmelse med kvalitetssikringskravene i ISO 9001:2008 standard. Alle artikler er testet i henhold til EN12266-1:2003 standard. Den kan brukes på et stort

Detaljer

Bruker- og vedlikeholdsveiledning

Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker Bruker- og vedlikeholdsveiledning Vekkerklokke Time Flash, analog Vekkerklokke Time Flash med Lisa mottaker HMS art. nr.: 135472 Best. nr.: 1104875 INNHOLD Vekkerklokke

Detaljer

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II

Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Prinsipper for termografiske målinger Appendix til Oslo Termografi, fase I og II Område ved Ullevål sykehus Oslo: Postboks 54, 1454 Fagerstrand, 66 91 69 49, oslo@termografi.no Side 2 av 8 Oppdragsgiver

Detaljer

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL

VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12L BRUKERMANUAL VERA GASSVANNVARMER 12 LITER BRUKSANVISNING INNHOLDSFORTEGNELSE Sikkerhetsadvarsel før varmeren installeres.... s. 03 Tekniske data.... s. 04 Dimensjoner og spesifikasjoner....

Detaljer

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig.

Solcellen har to ledninger, koblet til og + - pol på baksiden. Cellen produserer likestrøm, dersom solinnstrålingen er tilstrekkelig. Instruksjon Målinger med solcelle For å utføre aktiviteten trengs en solcelle, eller flere sammenkoblete. Videre et multimeter, en eller flere strømbrukere, og tre ledninger. Vi har brukt en lavspenningsmotor

Detaljer

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk Side 1 av 10 NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf. 93413 BOKMÅL EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Detaljer

MJK Automation A/S. MJK fremstiller instrumenter for:

MJK Automation A/S. MJK fremstiller instrumenter for: MJK Automation A/S MJK fremstiller instrumenter for: Nivåmåling med ultralyd nivåsensorer og nedsenkbare trykktransmittere Pumpestyring Flowmåling for lukkede rørsystemer og åpne kanaler ph- redox og temperatur

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL500-2405 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Classification: Internal (Restricted Distribution) 2011-01-25. BRAGE Ny Ultralyd Oljemålestasjon, Operasjonserfaringer

Classification: Internal (Restricted Distribution) 2011-01-25. BRAGE Ny Ultralyd Oljemålestasjon, Operasjonserfaringer BRAGE Ny Ultralyd Oljemålestasjon, Operasjonserfaringer Brage, ny olje målestatsjon Gammel målestasjonen : Tradisjonell, turbinmeter, 2 måleløp og rørnormal. Ny: 2 måleløp. 2 Ultralydmålere i serie. Ingen

Detaljer

3 1 Strømmålinger dag 1

3 1 Strømmålinger dag 1 3 Strømmålinger dag a) Mål hvor stor spenning (V) og hvor mye strøm (A) som produseres med: - solcellepanelet til LEGO settet, 2- solcellepanelet til hydrogenbilen 3- solcellepanelet til brenselcellesette.

Detaljer

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring.

NB: Enheten fungerer etter prinsippene for sanntids fasesammenligning takket være radio overføring. Bruksanvisning TAG 5000 og TAG 5000S - Trådløs FASEINDIKATOR EL NR 88 801 46 / 47 ADVARSEL: Les disse merknadene nøye før bruk. 1. Mål TAG 5000 er utformet for å: Undersøke elektriske nettkonfigurasjoner

Detaljer

B r u k e r m a n u a l

B r u k e r m a n u a l Eminent CSE Split aircondition E-CSE rev.1 Himlingsmontasje AS-44-67 AS-18-25-30 CSE Arbeidsprinsipp Airconditioneren er designet for å gi et idealt klima i rommet som den er montert i. Den kan helt automatisk

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata:

Strømforsyningen har følgende nøkkeldata: Generelt: EL800-4813 er en driftssikker strømforsyning basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Strømforsyningen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 48V batteri

Detaljer