Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskolestyret Dato: kl. 9:00 Sted: Blæstad Arkivsak: 14/02000 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Gerd Wikan, Petter Dyndahl, Torstein Storaas, Mette Løhren, Lise Iversen Kulbrandstad, Stine Dahl, Anna-Liisa B. Evensen, Maren Kyllingstad, Sevat Lappegard, Line Margrethe Rustad, Atle Hauge SAKSKART Side Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 14/15 Orientering om strukturmeldingen - Meld. St. 18 ( ) 3 15/15 15/ Virksomhetsrapport per /15 15/ Rektors fullmakt regnskap 1. tertial /15 14/ /15 15/ /15 14/ Organisering av Høgskoleadministrasjonens fellesledd fra Rapport om Blæstad og utviklingen ved institutt for jordbruksfag Fastsettelse av stillingsbetenkninger for stillinger som prorektor /15 14/ Prorektorstillingene Status søkere og innstillingsorgan 21 1

2 21/15 15/ /15 15/ Opprykk til professor i psykisk helsearbeid - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl 13.1 Tilsettingssak - unntak fra normalordning - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl Orienteringssaker Elverum, Lise i. Kulbrandstad rektor Pål E. Dietrichs høgskoledirektør 2

3 14/15 Orientering om strukturmeldingen - Meld. St. 18 ( ) Arkivsak-dok. Saksbehandler Saksgang Møtedato Saknr Rektor gir en orientering om meldingen i styremøtet. 3

4 15/15 Virksomhetsrapport per Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Helene Herland Bakke Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per til orientering. Saksfremstilling Virksomhetsrapport per rapporterer status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene. Høgskolen i Hedmark har totalt et positivt resultat per på kr Den bevilgningsfinansierte virksomhet (BFV) har et positivt resultat på kr 256 og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr Vedlegg til sak VR docx 4

5 Virksomhetsrapport per

6 Virksomhetsrapport pr Økonomi Virksomhetsrapport per rapporterer status for høgskolen som helhet, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene. 1.1 Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling av regnskap og budsjett for Høgskolen i Hedmark som helhet. Tabell 1.1 ØKONOMIRAPPORT Akkumulert per Mars Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik BEVILGNINGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BFV) BIDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA-B) OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA-O) SUM HØGSKOLEN I HEDMARK INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Regnskap og budsjett viser inntekter med negativt fortegn og kostnader med positivt fortegn. Negative avvik vises i rødt med negativt fortegn (avvik vises i absolutte tall). Inntekter inneholder investeringer og avskrivninger. BOA betyr bidrags- og oppdragsaktiviteter og BOA-O innbefatter kun oppdragsaktiviteten med krav til leveranse. Overskuddet disponeres påfølgende år etter styrevedtak. Andre drifts kostnader (ADK) inneholder ordinære drifts- og reisekostnader, finansinntekter og -kostnader, avregninger mot balansen for utsatt virksomhet og interne transaksjoner (f.eks. refusjon av lønnskostnader fra BOA). Generelle kommentarer HH har totalt et positivt resultat per på kr Den bevilgningsfinansierte virksomheten (BFV) har et positivt resultat på kr 256 og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr Det er i mars måned periodisert inn netto kr i kostnader. Det er i hovedsak påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser og fakturaer, og forskuddsfakturert salg. 1

7 Virksomhetsrapport pr Prognose Avdelingene LUNA og FH har i 2015 budsjettert med bruk av virksomhetskapital (note 8 1 ) og avdelingskapital (note 15 2 ), hhv. kr og kr (totalt for HH kr 4 655, jf. styresak 14/ ), for å få budsjett 2015 i balanse. Ved budsjettert bruk av avdelingskapital (note 15) ved avdeling FH hentes ikke avdelingskapitalen inn før ved årets slutt. Avviket kommer på ADK og dermed som negativt resultat gjennom året. Rapportering viser periodens regnskapsresultat uten innhenting av avdelingskapital, dvs. planlagt underskudd vises sammen med eventuelt andre avvik fra budsjett. Årsprognose ved planlagt bruk av avdelingskapital skal vise forventet regnskapsresultat uten innhenting av avdelingskapital. Ved budsjettert bruk av virksomhetskapital (note 8) hentes virksomhetskapital inn gjennom året iht. budsjett/plan og styrevedtak, ettersom virksomhetskapital er balanseførte BOA-O resultat fra tidligere år. Rapportering viser dermed periodens regnskapsresultat etter innhenting av virksomhetskapital. Årsprognose ved budsjettert bruk av virksomhetskapital skal vise forventet regnskapsresultat etter planlagt/budsjettert innhenting av virksomhetskapital. Prognosen innenfor BFV ved årets slutt for HH er negativ på kr i forhold til budsjett. Redusert negativ prognose i forhold til forventet regnskapsresultat skyldes at det planlagte negative resultatet på BFV ved avdeling FH per er redusert fra kr til ca. kr som følge av lønnsmessige innsparinger. Høgskolen har per et overskudd på BOA-O på kr (avsluttede prosjekter). Flere prosjekter vil bli avsluttet inneværende år, og prognosen innenfor BOA-O ved årets slutt er på kr Totalprognosen for BFV og BOA-O ved HH vil dermed være kr Denne prognosen forutsetter at avdeling LUNA henter inn kr fra note 8. 1 Note 8 er opptjent virksomhetskapital for nettobudsjetterte virksomheter, og rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap. 2 Note 15 er avsetninger for fremtidige forpliktelser, og som rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap 2

8 1.2 Balansen Avdelingskapital (note 15) er avsetning til ordinær drift, dvs. andel av bevilgninger og midler fra Kunnskapsdepartementet (KD) som ikke er benyttet ved årsavslutning. Virksomhetsrapport pr Akkumulerte økonomiske resultatet fra oppdragsfinansiert aktivitet (BOA-O) er virksomhetskapital (note 8). Virksomhetskapitalen disponeres av høgskolen ved styrevedtak, og et eventuelt behov for å disponere dette vil bli fremlagt for styret når regnskapet er godkjent av styret og Riksrevisjon. Virksomhetskapitalen kan for eksempel benyttes til drift, investeringer eller strategiske tiltak, og er således viktig for høgskolen siden den gir mulighet til å bygge opp, og anvende kapital til å nå strategiske mål. Tabell 1.2 Kapital (virksomhetskapital note 8 og avdelingskapital note 15, del 1) Note 8* Note 15** SUM KAPITAL Avdeling LUNA ØLR FH AØL HA HH Tall i 1 000,- * Foruten bunden virksomhetskapital (aksjer) ** Foruten prosjektavsetninger Positivt fortegn er positiv kapital/resultat Negativt fortegn er negativ kapital/resultat Tabell 1.3 Forventet kapital (virksomhetskapital note 8 og avdelingskapital note 15, del 1) Prognose Forventet bruk av Prognose SUM FORVENTET SUM KAPITAL resultat note 8 i 2015 resultat BOA-O KAPITAL Avdeling (styrebehandlet) LUNA ØLR FH AØL HA HH Med dagens prognoser forventes det en negativ kapitalutvikling i HH på kr

9 Virksomhetsrapport pr Bevilgningsfinansiertvirksomhet (BFV) per avdeling og HA 1.3 Avdeling LUNA Tabell 1.4 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BFV LUNA BOA-B LUNA BOA-O LUNA SUM AVDELING LUNA Totalt (BFV og BOA) har avdeling LUNA et positivt resultat per på kr 962. Generelle kommentarer Avdeling LUNA har et positivt resultat på BFV per på kr 649. Positivt avvik på lønn skyldes vakante stillinger og refusjon av sykepenger. Avdelingen har fokus på å løse midlertidig fravær uten å sette inn vikarer i tilsvarende stillingsstørrelse. Forsinkelser i stipendiattilsettinger gir også positivt avvik på lønn, men dette avsettes i balansen og blir dermed belastet på ADK og fremkommer som negativt avvik på ADK. Det er i mars måned periodisert inn netto kr i kostnader. Det er i hovedsak påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser og fakturaer, samt forskuddsfakturert salg. Resultatet for BOA-O per ved avdeling LUNA er positivt med kr 313. Positivt avvik på inntekter skyldes høyere aktivitet på BOA enn budsjettert, og dermed også avvik på ADK. Det er avsluttet 13 oppdragsprosjekter og 11 bidragsprosjekter i perioden. Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Prognose Avdelingen har for budsjettår 2015 fått en opsjon på å disponere kr av tidligere opparbeidet BOA-O overskudd til investeringer, jfr. styresak 14/ Investeringene er budsjettert og kostnadene påløper fra april. Avdelingen forventer en prognose for BFV på kr 0 ved årets slutt, etter at kr er hentet fra virksomhetskapitalen, i henhold til budsjett. Per nå er det ingen indikasjoner på vesentlig avvik fra budsjett

10 Virksomhetsrapport pr Prognosen ved årets slutt for BOA-O er et overskudd på kr Totalprognosen ved avdeling LUNA blir dermed positiv med kr Avdeling ØLR Tabell 1.5 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BFV ØLR BOA-B ØLR BOA-O ØLR SUM AVDELING ØLR Totalt (BFV og BOA) har avdeling ØLR et positivt resultat per på kr Generelle kommentarer Avdeling ØLR har et positivt resultat på BFV per på kr 698. Positivt avvik på lønn skyldes i hovedsak vakante stillinger og refusjon av sykepenger. Avdelingen har fokus på å løse midlertidig fravær uten å sette inn vikarer i tilsvarende stillingsstørrelse. Det er i mars måned periodisert inn netto kr 684 i kostnader. I hovedsak er dette påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser og fakturaer. Resultatet for BOA-O per ved avdeling ØLR er positivt med kr 824. Positivt avvik på inntekter skyldes høyere aktivitet på BOA enn budsjettert, og avvik på ADK skyldes i hovedsak et noe større frikjøp enn budsjettert mellom BFV og BOA. Det er avsluttet 30 oppdragsprosjekter i perioden. I hovedsak er dette oppdragsprosjekter med salg av enkeltstående moduler innen Lederutdanning helse og omsorg til kommuner over hele landet. Bachelor-emner i risikostyring til Forsvaret gjennomført høst -14, er også avsluttet inneværende år. Det er avsluttet 2 bidragsprosjekter i perioden. Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM

11 Virksomhetsrapport pr Prognose Prognosen ved årets slutt for BFV ved avdeling ØLR er kr 0, som er i henhold til budsjett. Prognosen ved årets slutt for BOA-O er et overskudd på kr Totalprognosen ved avdeling ØLR blir dermed positiv med kr Avdeling FH Tabell 1.6 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BFV FH BOA-B FH BOA-O FH SUM AVDELING FH Totalt (BFV og BOA) har avdeling FH et positivt resultat per på kr 445. Generelle kommentarer Avdeling FH har et positivt resultat på BFV per på kr 210. Avdeling FH har i 2015 planlagt med å bruke kr av oppspart avdelingskapital, for å kunne gjennomføre avdelingens planlagte satsning på kompetansebygging (jf. HS2014/72). Det positive resultatet som avdelingen har per skyldes i hovedsak vakante stillinger. Negativt avvik på ADK skyldes i hovedsak at budsjettert/planlagt bruk av avdelingskapital i perioden ikke hentes inn før ved årets slutt, og fremkommer derfor som negativt avvik. Det er i mars måned periodisert inn netto kr 607 i kostnader. I hovedsak er dette påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser og fakturaer, samt forskuddsfakturert salg. Resultatet for BOA-O per ved avdeling FH er positivt med kr 235. Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Det er avsluttet 1 bidragsprosjekt og 8 oppdragsprosjekter i perioden. Det positive resultatet skyldes i hovedsak et samarbeidsprosjekt mellom BOA FH og BOA ØLR. 6

12 Virksomhetsrapport pr Prognose Som følge av de lønnsmessige innsparingene er prognosen på BFV ved avdeling FH per redusert fra kr til ca. kr i underskudd. Prognosen ved årets slutt for BOA-O er et overskudd på kr 500. Totalprognosen ved avdeling FH blir dermed negativ med kr Avdeling AØL Tabell 1.7 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER BFV AØL BOA-B AØL BOA-O AØL SUM AVDELING AØL Totalt (BFV og BOA) har avdeling AØL et negativt resultat per på kr 253. Generelle kommentarer Avdeling AØL har et negativt resultat på BFV per på kr 253, hvorav institutt Blæstad har et negativt resultat på kr 62, og institutt Evenstad har et negativt resultat på kr 191. Det negative resultatet er et etterslep av kostnader som skulle vært tatt i 2014, og et innkjøp av utstyr som ikke var hensyntatt i budsjettet. Det er i mars måned periodisert inn netto kr 30 i kostnader. I hovedsak er dette påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser og fakturaer. Resultatet for BOA-O per ved avdeling AØL er kr 0. Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM INNTEKTER LØNN ADK SUM Det er i perioden ikke avsluttet noen bidrags- eller oppdragsprosjekter. Avdelingen forventer å avslutte to RFFprosjekter i løpet av 2015, tre bidragsprosjekter og ett oppdragsprosjekt. Avdelingen har mesteparten av den eksterne aktiviteten sin som bidragsprosjekter. Her er de store NFR-prosjektene Becodyn (går ut 2015) og IRSAE (forskerskolen) viktige prosjekter. 7

13 Virksomhetsrapport pr Prognose Totalprognosen ved årets slutt for avdeling AØL er kr Høgskoleadministrasjonen Tabell 1.8 ØKONOMIRAPPORT Tall i hele 1 000,- Regnskap Budsjett Avvik INNTEKTER HØGSKOLEADMINISTRASJONEN INKL IT OG BIBLIOTEK Generelle kommentarer HA har et negativt resultat per på kr Akkumulert per Mars LØNN ADK SUM Svekket norsk valuta har gitt negative avvik på utbetalinger til utenlandske leverandører. Det er spesielt avtaler i dollar og euro, og gjelder bibliotek- og IT-seksjonen. Faste kostnader (ADK) knyttet til brukerlisenser innen IT-området har i 2015 økt pga. at høgskolen har kommet inn i en ny institusjonskategori med over 500 årsverk og studenter. HA må som følge av dette nedprioritere noe planlagt aktivitet. Her kan det bl. a. nevnes en ny gjennomgang av AVutstyr med utsettelse av investeringstidspunkt, samt en justering av prosjektutviklingen innenfor IT- området i Det er i mars periodisert inn netto kr i kostnader. I hovedsak er dette fakturaer og påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser. Prognose Høgskoleadministrasjonen har en prognose på kr 0 ved årets slutt. Det forventes at seksjonslederne korrigerer sine planer i henhold til sin tilgjengelige ramme i

14 Virksomhetsrapport pr Personal Virksomhetsrapport per rapporterer på antall årsverk, kompetansesammensetning og sykefravær i høgskolen. 2.1 Årsverk og kompetanse Diagram 1.1 Totalt antall årsverk HH og per avdeling Antall årsverk var pr årsverk mindre enn det som er budsjettert for samme periode. Tabell 1.9 Antall årsverk professorer (ekskl. professor II) Avd/år Avdeling LUNA 5,1 7,5 9,4 11,4 14,0 13,0 13,0 13,0 13,0 13,0 Avdeling ØLR 1,4 1,5 1,5 2,0 3,5 5,5 5,5 5,5 6,1 6,1 Avdeling FH 2,4 2,8 1,8 3,0 7,2 8,2 8,2 8,6 8,6 8,6 Avdeling AØL 4,2 5,2 5,2 5,8 5,0 6,2 6,2 6,2 6,2 6,4 HH 14,1 18,0 18,9 23,2 30,7 33,9 33,8 34,2 34,8 35,1 Antall professorårsverk fortsetter å øke, og ved utgangen av mars 2015 har Høgskolen i Hedmark økt med ytterligere 1,2 årsverk siden det offisielle telletidspunktet for DBH-rapporteringen Tabell 1.10 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forskerstillinger Avd/år Avdeling LUNA 46,0 % 55,0 % 50,0 % 52,0 % 52,0 % 57,5 % 58,9 % 60,2 % 60,1 % 59,4 % Avdeling ØLR 51,0 % 53,0 % 52,4 % 52,0 % 51,2 % 61,2 % 61,9 % 63,1 % 64,2 % 64,4 % Avdeling FH 23,0 % 25,0 % 21,5 % 24,0 % 26,8 % 30,6 % 30,9 % 31,7 % 31,4 % 31,0 % Avdeling AØL 69,0 % 59,0 % 60,5 % 60,0 % 66,0 % 76,1 % 75,1 % 73,5 % 75,2 % 75,4 % HH 42,0 % 46,0 % 43,1 % 45,0 % 45,2 % 51,3 % 52,0 % 53,0 % 53,1 % 52,7 % Stipendiater inngår ikke i beregningen av «totalt antall undervisnings- og forskerstillinger» (ref. definisjon DBH) Andelen ansatte med førstestilling har økt noe siden innrapporteringen per I den nylige presenterte strukturmeldingen ser man at Høgskolen i Hedmark dermed er over snittet på andel førstestillinger på 45,8 % i

15 Virksomhetsrapport pr I strukturmeldingen vises det til at høy kompetanse i fagpersonalet er en forutsetning for at institusjonene skal kunne tilby utdanning av god kvalitet, og at høy andel ansatte med førstestillingskompetanse er en indikasjon på høy kompetanse i fagmiljøet. Som tabellen viser er det fortsatt betydelige avdelingsvise forskjeller som innebærer at den enkelte avdeling må finne tilpassede strategier for både vedlikehold av og økning i kompetansenivået. 2.2 Sykefravær Diagram 1.2 Sykefravær høgskolen samlet og per avdeling 10

16 Virksomhetsrapport pr Forskning Fristen til å levere tall fra høgskolens forskning til DBH var Resultatene HH oppnår på dette området er de beste noensinne med 145,1 publiseringspoeng. 150 av høgskolens ansatte har bidratt til disse poengene. Også dette er en ny rekord. På internasjonalt publiseringssamarbeid er høgskolens resultater fortsatt gode, 48 % av høgskolens tidsskriftpublikasjoner har internasjonale medforfattere. Tabell 1.11 Antall publikasjoner Publiseringspoeng Publikasjoner per UFFårsverk Poeng per UFFårsverk Høgskolen i Hedmark ,15 0,75 0,46 AØL 71 29,26 1,81 0,75 FH 56 21,65 0,57 0,22 LUNA 81 75,52 0,59 0,56 ØLR 30 17,71 0,74 0,44 HA 1 1,00 Diagram 1.3 Publiseringspoeng per avdeling Publiseringspoeng per avdeling LUNA FH ØLR AØL HH samlet ,8 3 1,7 6, ,1 3,6 4,7 5,5 34, ,81 10,36 12,81 9,12 64, ,17 9,125 3,515 6,71 90, ,04 15,06 11,23 6,15 75, ,1 21,9 12,3 7,6 92, ,8 18,6 17,2 11,4 90, , ,3 13,9 124, ,86 13,56 12,63 19,44 97, ,52 21,65 17,71 29,26 145,10 11

17 Virksomhetsrapport pr Tabellen under viser utviklingen av antall ansatte som bidrar til publiseringspoeng. Tabell 1.12 Antall bidragsytere antall Forfattere

18 16/15 Rektors fullmakt regnskap 1. tertial 2015 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Hanne Trovåg Jonassen Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Rektor gis fullmakt til å godkjenne regnskap for 1. tertial Saksfremstilling Regnskap for 1. tertial 2015 skal sendes til Kunnskapsdepartementet ferdig styrebehandlet senest 1. juni Siden Høgskolestyret har møte den 4. juni 2015 trenger rektor fullmakt til å godkjenne regnskapet. 5

19 17/15 Organisering av Høgskoleadministrasjonens fellesledd fra Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Finn Ragnvald Huseby Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Styret fastsetter organiseringen i Høgskoleadministrasjonens fellesledd fra slik den framgår av vedlagte organisasjonskart/stillingsplan (vedlegg 1). Saksfremstilling Bakgrunn Høgskolestyret vedtok i november 2014 ny styrings- og ledelsesmodell for Høgskolen i Hedmark for styreperioden , med åremålsansatt rektor som øverste faglige og administrative leder. I styrets møte vedtok styret en ledelsesstruktur under rektor, bestående av en høgskoledirektørstilling og to prorektorer for hhv forskning og utdanning. På bakgrunn av de diskusjonene som var i styret i desember, har administrasjonen lagt til grunn at den videre detaljerte avklaringen av hvordan ansvars- og arbeidsfordeling mellom disse stillingene skal utformes, burde skje når ny rektor var tilsatt, slik at denne kunne delta i avklaringene. Når nå Anna Ottosen er tilsatt som rektor, har derfor Ottosen, høgskoledirektør og personaldirektør arbeidet med forslaget til den videre organisering av fellesleddet. Prosess Forslaget har vært drøftet i HSL, og avdelingene har fått anledning til å kommentere det skriftlig. Det er kommet tilbakemeldinger fra hhv Avdeling for økonomi- og ledelsesfag (ØLR), Avdeling for folkehelsefag (FH) og Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. Fra alle avdelinger er det gitt tilslutning til det framlagte forslaget til organisering av fellesleddet. Samtidig er det fra ØLR (med tilslutning fra LUNA) gitt uttrykk for at spørsmålet om hva innføring av to prorektorer innebærer for ledelses- og kommunikasjonslinjer mellom fellesledd og avdeling, og eventuelt også for organisering på avdelingsnivå, må følges opp i et videre avklaringsarbeid i nær dialog med avdelingene. Fra FH er det foreslått noen justeringer i organisasjonsskissen. Av disse er enkelte innarbeidet i det organisasjonskartet som vedlegges saken, mens øvrige elementer fra FHs skisse kan vurderes når det senere skal tegnes mer rendyrkede organisasjonskart. I denne omgang har administrasjonen valgt å prioritere et organisasjonskart som i tillegg til å vise en organisering av Høgskoleadministrasjonens fellesledd - får fram stillingsplanen for fellesleddet fra Bakgrunnen for at dette er prioritert er at også stillingsplanen etter høgskolens omstillingsavtale er gjenstand for forhandling med tjenestemannsorganisasjonene. FH har i tillegg sterkt understreket behovene for å styrke det studieadministrative området. Avdelingen påpeker de nasjonale kravene til kvalitet i utdanningen, og viser til hvor viktig det er at den studieadministrative matriseorganiseringen kan sikre større enhetlig utvikling på tvers av avdelingene. Avdelingen støtter opprettelsen av en studiesjefstilling, men påpeker at de mener en slik stilling burde komme i tillegg til det bemanningsomfanget som nå finnes innenfor studiekontoret. Avdelingen viser til at det i langtidsbudsjettarbeidet fra 2016 er innarbeidet en ny stilling på det studieadministrative området. Administrasjonen slutter seg til det FH har påpekt på dette området, og understreker at dette vil bli iverksatt i budsjett for 2016 og oppfølging av dette. Forslaget til denne styresaken er justert på bakgrunn av avdelingenes innspill, som ligger som vedlegg 3 i saken. 6

20 Saken er lagt fram i to omganger for de hovedtillitsvalgte, først 7.4., der informasjonsarbeidet i forbindelse med forslaget ble avtalt. Det ble der lagt en plan for informasjon av de berørte spesielt, og av de ansatte for øvrig, og en av de hovedtillitsvalgte ble utpekt til å følge omstillingsarbeidet særskilt på vegne av organisasjonene. Etter høringsprosessen ble saken så lagt fram for de hovedtillitsvalgte den i justert versjon, som grunnlag for en forhandling av organisasjonsendringene og av ny stillingsplan. Etter UH-loven fastsetter styret selv «virksomhetens interne organisering på alle nivåer», jf UH-loven 9-2 (4). Samtidig er interne organisasjonsendringer etter Hovedavtalen i staten gjenstand for forhandling med de tillitsvalgte (jf HA 13 nr 2 a), og KMD har fastsatt at interne organisasjonsendringer i UH-sektoren derfor først skal forhandles med organisasjonene, og deretter endelig fastsettes av styret. I organisasjonssaker som innebærer omstilling for ansatte er det etter høgskolens omstillingsavtale også slik at stillingsplanen knyttet til den nye organiseringen er forhandlingsgjenstand. Det legges følgelig fram protokoll fra forhandlingsmøte med de hovedtillitsvalgte som vedlegg 2 i saken, der det framgår at det er enighet om både selve organiseringen og stillingsplanen i tilknytning til den. Forslag til organisering og arbeidsdeling/plassering av stillinger Generelt. Vi ser i strukturmeldingen at høgskolens valg av modell for styring og ledelse, med åremålsansatt rektor som øverste faglige og administrative leder i samarbeid med en ekstern styreleder, sammenfaller med den modell regjeringen nå anbefaler som normalmodell i sektoren. Vi vurderer det også slik at innføringen av to prorektorer for hhv utdanning og forskning er et godt grep ut fra strukturmeldingens understrekning av behovet for styrket faglig ledelse, der ledelsen bl.a. pålegges å «sørge for at undervisning og forskningsaktivitet verdsettes på lik linje», og der både ledelse og alle ansatte utfordres til å ta ansvar for å skape en kultur for kontinuerlig faglig kvalitetsforbedring. Når høgskolen innfører to prorektorstillinger med både faglig og administrativt ansvar, blir et rent organisatorisk hovedspørsmål hvordan den nåværende studie- og forskningsseksjonen skal deles mellom de to prorektorstillingene. På flere av områdene vil de administrative oppgavene knytte seg både til forskning og utdanning (og i blant også til andre felter i høgskolen), og vi understreker at arbeidsdelingen samtidig vil kreve teamarbeid og samspill på tvers av «boksene». I tillegg er det samtidig naturlig å se på om det også kan være andre organisatoriske grep som bør tas samtidig, for å utnytte de muligheter som den nye ledelsesmodellen gir for å se på arbeidsdeling og sammenhenger på nytt. Noen slike grep for utvikling vil bli foreslått i denne saken, enkelte av dem vil være av en slik karakter at de krever oppfølging med mer formelle omstillingsprosesser. Vi gir i det følgende en nærmere beskrivelse av de forslag som framgår av organisasjonskartet. Ledelsesansvar for stillingen som prorektor utdanning. a)rådgiver 1. Fram til nå har det under prorektor utdanning ligget en rådgivende studieadministrativ funksjon med arbeidsoppgaver bl.a. knyttet til høgskolens kvalitetssystem/kvalitetsrapport, høgskolepedagogisk utviklingsarbeid, koordineringsarbeid for Råd for Samarbeid med Arbeidslivet (RSA) og høgskolens årlige arbeid med årsrapport og planverk, samt oppgaver knyttet til digitale verktøy som Time Edit og deltakelse i utvikling av digitale verktøy som digital eksamen. Stillingsinnehaveren har personlig innplassering i stilling som høgskolelektor. Denne stillingen foreslås videreført på samme nivå, som en rådgivende administrativ stilling med de samme studieadministrative hovedoppgaver, og med rapportering direkte til prorektor utdanning. b) Rådgiver 2. Fram til nå har det de senere år under prorektor utdanning ligget en stilling knyttet til utdanningskvalitet, høgskolepedagogikk og e-læring, med vekt på utvikling i høgskolens bruk av og 7

21 kompetanse innen digitale læringsverktøy. Stillingsinnehaveren har personlig innplassering i stilling somprosjektleder. Denne stillingen foreslås videreført på samme nivå, som en rådgivende administrativ stilling med de samme studieadministrative hovedoppgaver, og med rapportering direkte til prorektor utdanning. c) Studiesjef. Fram til nå har det under prorektor utdanning ligget to kontorer: opptakskontoret, ledet av opptaksleder og med 3,1 årsverk i tillegg, og studiekontoret, ledet av Leder for studiekontoret, med 3 årsverk i tillegg. Opptakskontoret utfører høgskolens felles arbeid knyttet til opptaksarbeid, mens studiekontoret utfører høgskolens felles arbeid med registrering i og rapportering fra studiesystemet FS (felles studiesystem). Ved studiekontoret er en av de ansatte gitt rollen som FS-koordinator, og koordinerer det daglige arbeidet ved kontoret. Det er over tid blitt økt bevissthet om behovet for å se samlet på disse områdene, og det foreslås derfor en endret organisering for disse feltene. Det foreslås at de to lederstillingene for hhv opptakskontor og studiekontor legges ned, og at det opprettes en studiesjefstilling som gis overordnet ledelse med budsjett- og personalansvar for begge kontorer. Opptakslederstillingen har i dag budsjett- og personalansvar for de ansatte på opptakskontoret, i tillegg til å ivareta den formelle rollen som «Opptaksleder» (som er en nasjonalt definert stilling med ansvar inn mot «Samordna opptak»). Det foreslås at det for opptakskontoret også framover opprettholdes en stilling som ivaretar den nasjonale rollen som «Opptaksleder», og i tillegg ivaretar oppgaven med daglig koordinering av arbeidet på opptakskontoret, men fritas for budsjett- og personalansvaret. Det foreslås også tilsvarende at det på studiekontoret videreføres en koordinatorrolle med ansvar for daglig koordinering av oppgavene. I arbeidet med langtidsbudsjett er det også lagt inn en styrking av det studieadministrative området med en stilling fra 2016, som foreløpig ikke framkommer i stillingsoversikten per Endringene knyttet til innføring av studiesjefstilling vil høgskolen følge opp med formelle samtaler, prosesser og stillingsinnplassering etter omstillingsavtalens regler, når grunnlaget for det er klart etter at styret har vedtatt organisasjonsstrukturen. Ledelsesansvar for stillingen som prorektor forskning. a) Rådgiver 1. Fram til nå har det i fellesleddet kun vært én rådgiverstilling som har vært dedikert arbeidsoppgaver som forskningsrådgiver. Stillingsinnehaveren er innplassert som seniorrådgiver. Denne stillingen foreslås videreført på samme nivå, som en rådgivende administrativ stilling med forskningsadministrative hovedoppgaver, som rapporterer direkte til prorektor forskning. b) Rådgiver 2. Fram til nå har det gjennom flere år i fellesleddet vært definert én fast stilling knyttet til høgskolens arbeid for internasjonalisering. I perioder i høgskolens historie har det vært flere stillingsressurser i fellesleddet knyttet til dette området, og arbeidsfeltet har ofte vært omtalt som «Internasjonalt kontor». For øyeblikket er det på dette området også en midlertidig stillingsressurs. Internasjonaliseringsarbeidet kan fort bli et felt som lever sitt eget liv litt på siden av høgskolens ordinære liv. Høgskoleledelsen har derfor ønsket at en ikke lenger benytter betegnelsen «Internasjonalt kontor», og har hatt som målsetting å styrke høgskolens evne tii internasjonal kontakt knyttet særlig til forsknings- og utdanningsvirksomhet, men også til ordinær administrativ virksomhet. Det foreslås nå at internasjonaliseringsområdet legges som et av ansvarsområdene for prorektor for forskning. I forbindelse med at den faste stillingen på dette området er ledig, er det kunngjort og under tilsetting en rådgiverstilling for internasjonalisering. Denne (og den midlertidige stillingsressursen på feltet) foreslås som en rådgivende administrativ stilling med virksomhet innenfor internasjonalisering som hovedoppgaver, og som (med bakgrunn i den sterke vektleggingen 8

22 av behovet for å styrke den internasjonale forskningsmobiliteten og nettverkene, som regjeringen har tydeliggjort i sine føringer for sektoren) nå foreslås å rapportere til prorektor forskning. Dette er samtidig et område som også må ivareta internasjonaliseringsarbeidet knyttet til utdanning, og der det vil måtte utvikles teamarbeid på tvers av «boksene» i ledelsesstrukturen, for å ivareta det helhetlige ansvaret internasjonaliseringsoppgavene. Rådgiverstillingene vil utgjøre en ressurs som ved behov vil kunne benyttes til bredere oppgaver enn hovedansvarsområdene. c) Leder for Høgskolebiblioteket. Fram til nå har Høgskolebiblioteket ligget i den administrative linjen under høgskoledirektøren. Med den styrkingen av sammenhengen mellom fag og administrasjon som den nye ledelsesstrukturen legger opp til, vurderes det nå som riktig å legge høgskolebiblioteket under en av prorektorene. Også dette feltet krever teamarbeid på tvers, men det foreslås at stillingen som leder for høgskolebiblioteket (og under denne den samlede bibliotekorganisasjonen) skal rapportere til prorektor forskning. At dette er en naturlig innplassering underbygges av at biblioteket stadig styrker sin rolle som støttevirksomhet for høgskolens forskningsarbeid, og også er ansvarlig for rapporteringen når det gjelder forskningsvirksomheten. Leder for høgskolebiblioteket har skrevet følgende om dette spørsmålet: Biblioteket er verken fullt en administrativ funksjon eller faglig, men våre oppgaver faglig støttefunksjon kobler oss nærmere faglig aktivitet enn det administrative. Når vi nå får prorektorer som er helhetlige ledere for sine områder, er det naturlig at biblioteket får en organisatorisk plassering under en av prorektorene. Biblioteket støtter både forskning og studier/undervisning. Begge rollene er like viktige for oss, og på mange måter er det like naturlig å være en del av studie-, som forskningsseksjon. Jeg ønsker allikevel at biblioteket får en plass under prorektor for forskning, gjerne sammen med internasjonalisering og forskningsadministrasjonen. I det daglige støtter biblioteket utdanning like mye som forskning. Men når man ser på biblioteket som lederstøtte for rektoratet, har biblioteket betydelig sterkere rolle knyttet til rektor/prorektor for forskning (gjennom arbeidet med Cristin) enn den har til prorektor for utdanning. På samme måte som prorektor for utdanning får sentrale tall og data fra FSkontoret, bidrar biblioteket med tall og analyser fra Cristin. Biblioteket er en betydelig bidragsyter til høgskolens MRSrapport på sektormål som omhandler forskning og formidling, og tilgang til vår forskning. Argumentet mitt mot å ha biblioteket under prorektor for utdanning som allikevel er mer relevant enn å ha biblioteket under adm.dir. er at studieseksjon da blir en svært stor seksjon, biblioteket alene er ca 20 stillinger. Min frykt er at biblioteket da igjen havner i periferien av det leder, prorektor for utdanning har sin hovedinteresse i. Ledelsesansvar for stillingen som høgskoledirektør. Styret definerte i sitt desembermøte stillingen som høgskoledirektør som nestlederstilling, med et særlig ansvar for å ivareta koordinering av den samlede administrative virksomheten og oppfølging av høgskolens matriseorganisasjon. Bortsett fra Leder for høgskolebiblioteket, foreslås det at lederne for de øvrige administrative fagområdene fortsatt rapporterer til høgskoledirektør, dvs a) Personal- og organisasjonsdirektør b) Økonomidirektør c) Leder for eiendom og innkjøp d) Kommunikasjonssjef e) IT-leder f) Arkivleder Analysestilling/Støttestilling for rektor. Det foreslås også etablert en stilling med et særlig ansvar for sentral koordinering av analyse- og utredningsarbeid. Stillingen foreslås lagt direkte under rektor, og forutsettes å få ansvar for å samle og drifte sentrale analyseteam som skal styrke HHs evne til videre utviklingsarbeid. Det foreslås ikke etablert en analyse-enhet (som enkelte andre institusjoner i sektoren har), men ikke minst på bakgrunn av de utfordringer som strukturmeldingen påpeker at sektoren står overfor, foreslås det en støttestilling for rektor som gis et særskilt ansvar for å initiere og koordinere det brede 9

23 analysearbeidet som vil trenges framover som grunnlag for beslutninger om prioriteringer og høgskolens videre utvikling. Stillingen vil i tillegg utføre andre støtteoppgaver for rektor, og vil få oppgaver knyttet til utredninger og tekstskriving i forbindelse med planverk og sentrale dokumenter. Videre utvikling. Administrasjonen vil gjøre oppmerksom på at det, også ut over det som framkommer i denne saken, på enkelte områder drøftes ytterligere justeringer i den organisatoriske innplasseringen av oppgaver i fellesleddet, som foreløpig ikke er ført fram til endelige konklusjoner. Organisasjonskart Vedlagt ligger som vedlegg 1 et organisasjonskart der organiseringsforslaget er inntegnet i «bokser». Vi gjør igjen oppmerksom på at kartet er utformet slik det er for å kunne fungere også som stillingsplan i omstillingsavtalens forstand, i forhandlingsmøtet med tjenestemannsorganisasjonene. Vedlegg: 1) Organisasjonskart/stillingsplan 2) Protokoll fra forhandling ) Uttalelser fra avdelingene Vedlegg til sak Høringssvar organisering HA-F fra 10

24 Høgskolen i Hedmark Høgskolestyret Rektor Forslag til organisering/stillingsplan for høgskoleadministrasjonens fellesledd fra Høgskoledirektør Prorektor for utdanning Prorektor for forskning Studiesjef Leder for høgskolebiblioteket Personal- og organisasjonsdirektør Økonomidirektør Leder for Eiendom og innkjøp IT-leder Kommunikasjonssjef Arkivleder Biblioteksavdelingsleder Lønningssjef Regnskapssjef Leder for driftskontoret Leder for brukerservice Opptaksleder FS-koordinator Saksbehandlere opptakskontor (3,1) Saksbehandlere studiekontor (2) Rådgivere utd. kvalitet (2) Bibliotekarer/ Saksbehandlere (15, 8) Rådgivere FoU internasjonalis. (2 + 1 midl.) Rådgiver analyse/støtte (1) Rådgivere/ Saksbehandlere (3) Rådgivere/ Saksbehandlere (4) Rådgivere/ Saksbehandlere (4) Controllere (6) Driftsledere/ Driftsoperatører (8) Innkjøpsrådgivere (2) Resepsjon/ servicesenter (3) Ingeniører Teknikere Rådgivere (7) (IT-drift) Ingeniører/ Teknikere (8) Rådgivere/ Saksbehandlere (4) Arkivarer (2) Lærlinger (6) Avdelingene

25

26 Peer Jacob Svenkerud Deres ref Vår ref Dato 10/10/15 Høringssvar fra avdeling for økonomi og ledelse vedrørende omorganisering av Høgskoleadministrasjonens fellesledd Avdeling for økonomi og ledelse har drøftet forslagene til ny organisasjonsmodell for Høgskolen i med ansettelse av prorektor FOU og prorektor utdanning. Avdelingens ledergruppe slutter seg til denne endringen av organisasjonen, men har likevel behov for å gi utrykk for noen bekymringer med hensyn til videre prosess. For at slike organisasjonsendringer skal lykkes, er det viktig at avdelingene tas med på råd mht hva som er en optimal organisering. Det har ikke skjedd i dette tilfellet. Høgskolens strategiske ledergruppe skulle etter vårt syn i større grad ha hatt anledning til å diskutere konsekvensene av en slik ordning, og avdelingenes synspunkt burde blitt innhentet tidligere i prosessen. At behandlingen av denne saken i det alt vesentlige har foregått mellom høgskolens administrasjon og høgskolens styre finner vi uheldig, da en innføring av en ny styringsstruktur på sentralt nivå kan få store konsekvenser for avdelingene. Vi ser det derfor som viktig at en videre utdyping av rollene og oppgavene til de to prodekanene skjer i samspill med dekanene og strategisk ledergruppe. Avhengig av hvordan stillingene defineres kan ansvarsforholdene for styring av de ulike enhetene i høgskolen endres. Skal de lokale prodekanene eksempelvis ha rapporteringsplikt, herunder personal -og fagansvar primært til dekan eller prorektor? Hva gjør en slik modell med dekanens og stabslederrollen og den styring som disse i dag har, og videre med avdelingens styrings- og resultatansvar? For å få en slik styringsmodell til å fungere godt, er samspillet mellom administrasjonen og avdelingene av spesielt stor betydning. Mangel på samhandling rundt utviklingen av den nye organisasjonsmodellen frem til nå skaper unødvendig uro i organisasjonen. Vi ber derfor administrasjonen om å ta hensyn til bekymringene i vår avdeling og legge til rette for en videre prosess som i større grad inkluderer de verdiskapene leddene, altså avdelingene. Med vennlig hilsen, Peer J. Svenkerud Dekan, Avdeling for økonomi og ledelse Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Besøksadresse: Telthusveien 12, Rena Telefon Telefaks E-post postmottak@hihm.no Org. nr

27 Høringssvar fra avdeling for folkehelsefag vedrørende omorganisering av høgskolens fellesledd Avdeling for folkehelsefag har drøftet forslagene til ny organisasjonsmodell med utgangspunkt i de beslutninger Høgskolestyret har tatt, diskusjonen i høgskolens strategiske ledergruppe og avdelingens erfaringer og forventninger. Avdelingens ledergruppe slutter seg til de foreslåtte endringer av organisasjonen. Vi har enkelte synspunkter og justeringsforslag vi mener kan være viktige for å sikre god helhetlig utvikling og kvalitative prosesser i samspill med avdelingsnivået. Med utgangspunkt i illustrerende skisse og medfølgende beskrivelser av nye stillinger tillater vi oss å foreslå en forbedret skisse (Vedlagt). Følgende forhold er forsøkt illustrert bedre: Bruk av farger for å illustrere at prorektorstillingene har både faglig og administrativt ansvar. Flytte rådgiver analyse/støtte direkte under rektor fremfor å la det ligge på linje med øvrig rådgiver/saksbehandlernivå. Dette tydeliggjør kobling og funksjon riktigere. Lagt inn Høgskolens 4 avdelinger for å tydeliggjøre styringslinjen Forholdet til LTB (2016-videre) og presenterte stillinger i fellesleddet Nye stillingers utgangspunkt i eksisterende organisasjon forklares greit. Disse er: - Prorektor forskning Helt ny - Rådgiver analyse/støtte Stillingshjemmel fra tidligere studiedirektør - Studiesjef Stillingshjemmel fra leder studiekontor Dersom en av stillingene som seniorrådgiver tilknyttet fellesleddet blir ledig fra 2016 kan alle de nye stillingene introduseres i fellesleddet uten økte årsverk. Dette bildet stemmer ikke med de økonomiske anslag LTB diskusjon gav inntrykk av hvor vi oppfattet at det var planlagt å styrke studieadministrasjonen med ytterligere ett årsverk. Prorektor utdanning m/fagstab Med bakgrunn i de nasjonale kravene til kvalitet i utdanning og det økende fokus på hvordan vi som høgskole lykkes med å nå kravene, er det viktig at det arbeides med utvikling av både administrasjon og faglig virksomhet i gjennomføring av studier. Det er derfor avgjørende at oppmerksomheten rettes mot ivaretakelsen av dette i en omorganisering av høgskoleadministrasjonens fellesledd. Det er særlig viktig at det studieadministrative arbeidet følges opp og utvikles på tvers av avdelingene, og at det blir en mer enhetlig praksis i utøvelsen av studieadministrative oppgaver. FH er opptatt av at det helhetlige utviklingsansvaret knyttet til avdelingenes studieadministrasjon følges opp. I det foreliggende forslaget til organisering av høgskoleadministrasjonens fellesledd kan det synes som om det mangler tilstrekkelig støttefunksjoner for prorektor utdanning som kan bidra til å ivareta det administrative matriseansvaret på dette store og viktige fagområdet på en god nok måte. Vi opplever også i dag at det ikke gjøres nok for å utvikle studieadministrasjonen i takt med de kvalitetsmessige endringer vi ser på andre felt i høgskolen. Studienes kvalitet og studentenes opplevde tilfredshet med studiene er avgjørende for høgskolens omdømme og videre utvikling, og i den justering som nå skal gjennomføres i høgskoleadministrasjonens fellesledd er det muligheter til å styrke oppfølgingen og utviklingen av det viktige fagområdet studieadministrasjon på avdeling. Rent konkret hadde vi forventet at stillingen som studiesjef innebar en reell økning av kapasiteten fremfor at den henter sin stillingshjemmel fra en eksisterende stilling. Ved mener det er riktig å tillegge studiesjefstillingen et lederansvar for utviklingsprosesser overfor avdelingene i høgskolens studieadministrative matrise. For at dette skal fungere godt bør det skje uten at det blir færre årsverk ved opptaks- og studiekontoret. Prorektor Forskning m/fagstab Side 2 av 4

28 De foreslåtte endringer opplever avdelingen som nytenkende og spennende. Vi har tro på at dette er en utvikling i riktig retning innen et administrativt fagområde som høgskolen med stor sannsynlighet må styrke ytterligere i årene som kommer. Høgskoledirektør m/øvrige direktører Vi ser positivt på det som her beskrives. Det eneste som må endres er at resepsjon/servicesenter (ringet rundt i vår fremsendte skisse) ikke kan plasseres organisasjonsmessig under innkjøpsrådgivere. Dette må fremstå på en annen måte. Sven Inge Sunde Dekan FH Svar fra LUNA Hei Viser til mailen fra Finn som jeg oppfattet at jeg ikke kunne distribuere og drøfte med andre før etter 13. april. Siden jeg var bortreist mandag og tirsdag har vi derfor ikke hatt brede drøftinger i avdelingen. Etter en runde i dekanatet har vi imidlertid konkludert med følgende: 1. Lunas vurdering av ny organisasjonsmodell for Høgskolens fellesledd er gjort under forutsetning av a) de føringer som ligger i Høgskolestyrets vedtak og b)at de organisatoriske valg man nå gjør i fellesleddet ikke legger direkte føringer for organiseringen på avdelingsnivå. Med disse forutsetninger slutter avdelingen seg til de foreslåtte endringene. Vi synes det er gjort en hensiktsmessig fordeling av oppgavene i den nåværende studie- og forskningsseksjonen på de to prorektorene. 2. For øvrig deler vi noen av de bekymringer som fremkommer fra ØLR med hensyn til avdelingenes rolle i Høgskolens beslutningsprosesser. 3. Vi slutter oss også til FHs forslag til justeringer av organisasjonskartet. Mvh MortenØ Side 3 av 4

29 Side 4 av 4

30 18/15 Rapport om Blæstad og utviklingen ved institutt for jordbruksfag Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Hans Petter Nyberg Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskolestyret /15 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar saken til etterretning og ber administrasjonen komme tilbake med ny sak i styremøtet i juni i år. Der må det fremlegges foreløpige kalkyler på hva det vil koste å gjennomføre de mest kritisk viktige tiltakene, beskrevet i saksfremlegget. Det må videre fremlegges en vurdering og anbefaling av om disse tiltakene bør gjennomføres. Når det gjelder det øvrige investeringsbehovet som rapporten beskriver, for å opprettholde en moderne landbruksutdanning på høgskolen, ber styret administrasjonen om å komme tilbake med en ny sak på dette. En fremdriftsplan for det videre arbeidet legges frem i løpet av høsten Saksfremstilling Avdeling AØL har nådd alle de faglige- og undervisningsmessige målsettingene som ble satt i 2009/2010 for campus Blæstad. Utover de målsettingene som ble satt den gangen har avdelingen i tillegg gjennomført etableringen av et masterstudium, etableringen av stipendiatstillinger og etableringen av felles emner mellom Evenstad og Blæstad. Etter en periode, fra 2010 til 2014, med overgangsfinansiering fra felleskostnadene, tar avdeling AØL, fra 2015, selv risikoen for Blæstads økonomi. Den økte studiepoengproduksjonen gjennom de siste årene gir en forventning om en økonomi i nær balanse i Etableringen av masterutdanningen i bærekraftig landbruk gir fulle klassetrinn fra høsten Dette vil gi full finansiering av denne utdanningen i 2018, hvilket gir forventning om en fullt balansert driftsøkonomi fra og med 2018 (gitt dagens finansieringsmodell). Den faglige driften på Blæstad er derved, på 3-4 års sikt, bærekraftig innenfor avdelingens bevilgning, men det er behov for større investeringer i infrastrukturen for å opprettholde en moderne landbruksutdanning på høgskolen. 11

31 Avdeling AØL har utviklet seg til å bli en stor nasjonal aktør med over 50 % av primærsøkerne til landbruksutdanninger i landet. Hedmark er Norges største og viktigste jordog skogbruksfylke. Nærheten med samfunns- og arbeidsliv er godt synlig på avdelingens campus, blant annet gjennom utviklingen av en faglig klynge sammen med andre landbruksfaglige virksomheter på Blæstad (Innlandets kompetanse- og næringssenter for landbruk, IKNL). Avdelingen jobber også sammen med Fylkeskommunene og Fylkesmennene i Hedmark og Oppland, samt Tine for å få etablert et nasjonalt senter for etter- og videreutdanning i landbruket på Blæstad. Faglig sett mener HH-ledelsen at studietilbudene på campus Blæstad svarer på nasjonale og regionale behov. Vår satsing på landbruksfag harmonerer godt med vår Strategiske plan ( ) og med regjeringens signaler om at alle UH-institusjonene må bygge egne, tydelige og robuste profiler. HH har naturlige, nasjonale fortrinn for å innta en ledende rolle innenfor de fagområdene som tilbys på campus Blæstad. Den faglige delen av driften (undervisning og forskning) på Campus Blæstad skjer nå, fra 2015, fullt og helt etter de resultatincentivene som ligger i høgskolens finansieringsmodell. Selve campusen har derimot en annen modell for drift og husleie enn det våre øvrige campuser driftes etter. Styret er kjent med at det for hoveddelen av Campus Blæstad ligger til grunn en vederlagsfri leieavtale frem til 2025 for hele jordveien og for de bygninger vi benytter. Unntaket er for en del av landbrukssenteret hvor vi betaler ordinær husleie. Den vederlagsfrie leieavtalen setter som forutsetning at høgskolen vedlikeholder bygningsmassen på det nivå den var da avtalen ble inngått. Hvert år gjøres det derfor vedlikeholdstiltak for å ivareta denne forpliktelsen, men kostnadsmessig er dette en mindre belastning for oss enn det vi ville hatt i et ordinært leieforhold. Ut over rene tiltak for å bevare bygningsmassen er det også gjennomført mindre endringer og oppussinger for å imøtekomme behov i forbindelse med undervisning. I påvente av nærmere avklaringer om den videre fremtiden for landbruksutdanningene våre, er disse tiltakene holdt på et minimum. Som beskrevet i rapporten fra avdelingen kan en forsvarlig drift på Blæstad ikke skje innenfor dagens infrastruktur rammer. Det må, på kort sikt, iverksettes tiltak for å gjøre noe med de mest kritiske manglene. 12

32 Med bakgrunn i rapporten fra avdelingen har administrasjonen satt i gang en utredning av hvilke kostnader de beskrevne tiltakene vil medføre. Nærmere bestemt vil vi se på tiltak for å forbedre inneklimaet i undervisningsrom og etablering av fornuftige dusj- og garderobefasiliteter. Kostnadene ved å drenere jordbruksarealene vil også gjennomgås på nytt. Dette er de tiltakene som vi antar vil kunne gi den beste effekten for en lavest mulig kostnad, og som kan gi Blæstad en infrastrukturmessig levetid frem til leietiden utløper i Alle disse tiltakene vil ligge utenfor det avdelingen selv kan bære, og må eventuelt finansieres fra fellesleddet i form av særskilte satsninger. Avdelingen vil på sin side, som beskrevet i rapporten, ta det økonomiske ansvaret for oppgradering av f.eks. utstyr i verkstedene. Høgskoleledelsen har i sine vurderinger lagt til grunn en tidshorisont frem til I dette ligger det at vi vil se på hvilke tiltak som må iverksettes for å kunne gjennomføre undervisning i forsvarlige former frem til høgskolen ikke lengre har forpliktelser etter dagens leieavtale. Rapporten fra avdelingen viser at det er en rekke, svært kostnadskrevende svakheter ved bygningsstrukturen ved Campus Blæstad. Det vil antagelig ikke være økonomisk forsvarlig å legge til grunn at videre drift etter 2025 skal gjennomføres fullt ut i henhold til de listede forventingene. Administrasjonen vil komme tilbake til styret med økonomiske kalkyler knyttet til de mest prekære og kritiske behovene på kort sikt og de videre vurderingene av muligheten for fortsatt drift av campus Blæstad i et lengre tidsperspektiv. Vedlegg: Rapport med vedlegg Vedlegg til sak 13

33 14

34 UTVIKLINGEN AV INSTITUTT FOR JORDBRUKSFAG, BLÆSTAD , OG PERSPEKTIVER FOR Sluttrapport for sammenslåingen av campusene Evenstad og Blæstad til Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag Fred H. Johnsen og Harry P. Andreassen Vedlegg 1. Johnsen, F.H. og Andreassen, H.P Behov for oppgradering av infrastruktur Campus Blæstad. Vedlegg2. Frisk HMS Inneklimamålinger Høgskolen i Hedmark, Institutt for landbruksfag, Blæstad Vedlegg 3. Landbruksrådgivningens estimering av dreneringskostnader Hedmarken landbrukskontor Hydroteknisk tiltak på Blæstad gnr. 67 bnr. 1 i Hamar. 1

35 Sammendrag Det finnes i Norge i dag bare 5 bachelorgradsprogrammer innenfor jordbruksfag og 2 av disse tilbys på Blæstad. Det var derfor av stor betydning for jordbruksutdanningen nasjonalt og regionalt at Styret ved Høgskolen i Hedmark vedtok å satse på videreutvikling av jordbruksutdanningene på Blæstad. Denne videreutviklingen ble initiert i form av et Institutt for jordbruksfag, Blæstad, underlagt Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag med avdelingsledelse på Evenstad. Tiltakene som ble skissert i 2009, og vedtatt av høgskolestyret i 2010 er gjennomførte, og målsettingene med antall studenter og studiepoengproduksjon nådd. En økonomisk balanse på Blæstad forventes de nærmeste årene. I tillegg har instituttet i 2014 to doktorgradsstudenter og sitt eget mastergradsprogram, noe som viser en faglig utvikling ut over det som var forutsett i Instituttet har ambisjoner om å utvikle en internasjonal campus på Blæstad med anvendt forskning i samarbeid med næringslivet, samt nye aktiviteter som et etter- og videreutdanningssenter og et senter for testing av landbruksutstyr. Imidlertid står Campus Blæstad overfor to store utfordringer: økonomien er fortsatt anstrengt, og den fysiske infrastrukturen er gammeldags og nedslitt. Utfordringer med økonomi og utvikling av robust fagmiljø på Campus Blæstad er et ansvar avdelingen ønsker å ta framover. Den gode studentrekrutteringen og økt forskningsvirksomhet gjør at prognosene er rimelig trygge i årene framover og i løpet av 3-4 år forventes det at økonomien vil tillate noe oppdatering og nyanskaffelser av jordbruksredskaper og laboratorieog verkstedutstyr. De store utfordringene med infrastruktur klarer avdelingen, imidlertid ikke å bære. Fram til i dag har avdelingsledelsen vært kritisk til å gjennomføre større investeringer på campus Blæstad. Når vi nå ser at vi klarer å drifte Campus Blæstad faglig og økonomisk med svært fornøyde studenter, oppfordrer vi Høgskoledirektøren om å ta initiativ for å prosjektere en Ny Campus Blæstad hvor vi finner løsninger for infrastrukturen på campus, med en fremdriftsplan når det gjelder: Inneklima i undervisningsrom, drenering av jordbruksarealer og dusj og garderobefasiliteter Renovering og/eller fornying av innendørs øvingsarealer slik som traktorveksted, sveise og dreieverksted, innendørmekanisering, klimaregulert vekstrom og vanlig veksthus Utvidet kapasitet i kantine, grupperom, dametoaletter Av behovene som er nevnt ovenfor, oppleves de som står i første kulepunkt som prekære. 2

36 1 INNLEDNING 1.1 Høyere jordbruksutdanning i norge Begrepet jordbruk begrenser vi til å omfatte dyrking av kulturvekster til bruk som mat, dyrefôr og fiber samt husdyrhold, begrenset til produksjonsdyr. Det bredere begrepet landbruk omfatter også skogbruk, utmarksnæringer og gårdsbaserte tilleggsnæringer. I mer enn 100 år var Norges landbrukshøgskole selvskreven som den ledende utdanningsinstitusjonen i Norge, både innenfor det smalere begrepet jordbruk og det bredere begrepet landbruk. Men samtidig som institusjonen skiftet navn, først til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og videre til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), foregikk det også et skifte i institusjonens fokus, slik at jordbruk i dag representerer en forholdsvis beskjeden del av NMBUs portefølje og studentmasse. Samtidig har jordbruksrettede utdanninger ved høgskolene blitt lagt ned. For eksempel var det på det meste tre institusjoner som ga høyere utdanning i landbruksøkonomi; Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Telemark. I dag finnes det ikke lenger noen høyere utdanningsinstitusjon i Norge med et studieprogram spesifikt på landbruksøkonomi. For en ungdom som i dag ønsker en bachelorgrad innenfor jordbruk, finnes det kun fem tilbud i Norge: Plantevitenskap ved NMBU Husdyrvitenskap ved NMBU Husdyrvelferd og husdyrproduksjon ved Høgskolen i Nord-Trøndelag Landbruksteknikk ved Høgskolen i Hedmark Agronomi ved Høgskolen i Hedmark Alle studieprogrammene innenfor jordbruk har i større eller mindre grad slitt med å rekruttere nok studenter. Imidlertid har jordbruksutdanningene opplevd et beskjedent, men ikke desto mindre gledelig oppsving i perioden , som også er tidsperioden for det nylig avsluttede prosjektet Framtidens Landbruksutdanning. 1.2 Etableringen av Institutt for jordbruksfag, Blæstad Med bakgrunn i sviktende studentrekrutteringen til Blæstad, samt kostnader som oversteg inntektene fra studiepoengproduksjonen, ba rektor og høgskoledirektør i 2009 om en evaluering av studiene på Blæstad. Denne evalueringen ble gjennomført av ledelsen ved den gangen Avdeling for skog- og utmarksfag, Harry P. Andreassen og Kristin E. Gangås (Andreassen og Gangås 2009). De foreslo at høgskolen burde slå sammen fagområdene på Blæstad og Evenstad i en felles avdeling, og at Blæstad burde ha en målsetting om å rekruttere minimum 120 studenter (heltidsekvivalenter) som produserer minimum 110 studentårsverk (60-studiepoengsekvivalenter) i året for å gi Blæstad den nødvendige 3

37 økonomiske basis. I tillegg til sammenslåingen av fagmiljøene på Blæstad og Evenstad ble følgende tiltak foreslått for å nå dette målet: Strategisk utvikling 1. Primært satse på å videreutvikle grunnutdanningene 2. Videreutvikling av klyngebyggingen på Blæstad 3. Ansettelse av en enhetlig leder med høy formell kompetanse innen landbruk Studieprogramutvikling 4. Utvikling av en studieportefølje i landbruksteknikk og agronomi 5. Utvikling av en faglig profil hvor teori og praksis samkjøres, og realfagsemner inkluderes på en anvendelig måte i landbruksfagsemnene 6. Hele studiet tilbys på Blæstad av ansatte på Blæstad 7. Studieåret organiseres i 4 blokker på 15 studiepoeng hver Campusutvikling 8. Etablere Campus Blæstad 9. Ta i bruk hovedbygningen slik at Høgskolens aktiviteter blir synlige på Blæstad 10. Synliggjøre Blæstad på Høgskolens hjemmesider 11. Gjenåpne kantinevirksomheten på Blæstad 12. Biblioteket på Blæstad må bli mer synlig 13. Skape en kultur for tilstedeværelse av ansatte og studenter Styret sluttet seg til konklusjonene fra rapporten og etablerte Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag (AØL) organisert med to institutter: Institutt for jordbruksfag på Blæstad og Institutt for skog- og utmarksfag på Evenstad. Samtidig ble det vedtatt å yte en særskilt støtte til Institutt for jordbruksfag fra Høgskolens felles midler slik at instituttet kunne driftes til og med 2014 når man forventet at driften ville være selvbærende gjennom ordinær tildeling basert på måltall og studiepoengproduksjon. 1.3 Sluttrapport Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag ser på denne rapporten som en sluttrapport for «prosjekt Blæstad» som har vart i perioden Her viser vi til at vi har gjennomført tiltakene og nådd målene som ble presentert i Vi viser også til annen videreutvikling på Blæstad i disse årene. Vi konkluderer med at den faglige driften på Blæstad nå er levedyktig innenfor avdelingens bevilgning, men at det er behov for store investeringer på infrastrukturen for å opprettholde en moderne landbruksutdanning på høgskolen. Infrastrukturbehovene blir hovedsakelig diskutert i vedleggene 1, 2 og 3. 2 Fagprofil Hedmark er Norges største og viktigste jord- og skogbruksfylke. Høgskolen bidrar til å utvikle kompetansen på jordbruk, skogbruk og utmarksnæringer regionalt, nasjonalt (se over) 4

38 og internasjonalt. AØL med campus Evenstad og Blæstad profilerer seg med en utdanning og forskning som vil skape innovative studenter med en entreprenørskapsånd som vil bli bedre forvaltere av naturen - både når det gjelder vern av biologisk mangfold og en kommersialisering av biologiske ressurser som skog, husdyr, kulturplanter, vilt og fisk. Avdelingen har en studieprofil som de kaller Bærekraftig bruk av jordbruks-, skogbruks- og utmarksarealer og dekker med det hele bredden av landbruket beskrevet i Figur 1. Forskningsprofilen på avdelingen kalles Anvendt økologi definert som bruken av økologisk kompetanse for å utvikle en bærekraftig bruk av biologiske ressurser. Bruken skal være økonomisk og økologisk bærekraftig. For Blæstad sin del er profilen enda mer spesifisert inn mot å frambringe og formidle kunnskap om trygg, bærekraftig og effektiv matproduksjon. Figur 1. Avdelingens studieportefølje. På bachelornivå undervises de rødlige til venstre på Campus Evenstad og de grønnlige til høyre på Campus Blæstad. Avdelingen er en internasjonal nettverksbygger innen sine fagområder og leder en nasjonal forskerskole i anvendt økologi finansiert av Norges forskningsråd (i 8 år) som heter Internasjonal Research School in Applied Ecology ( og et nettverk mellom nordiske og baltiske høyere utdanningsinstitusjoner innenfor landbruk ( finansiert av Nordplus. Vi har jobbet konkret med høgskolens visjon om Kunnskapsutvikling for og med arbeids og samfunnsliv på vei mot universitetet og har blant annet etablert Evenstad vilt- og næringssenter som samarbeider med næringen om utviklings- og forskningsprosjekter. Vi har etablert næringsutvikling og økonomi som et valgfag i 2. klasse på alle våre bachelorprogrammer knyttet opp til en tilsvarende bacheloroppgave (for eksempel 5